Rapport. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 1. halvår 2009

Transkript

1 Rapport Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 1. halvår 2009 Rapport-nr.: 14/ september 2009

2 Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 1. halvår 2009 Handel og industri Dato: Ansvarlig: Bidragsytere: Gry Blom Marstrander og Elin Røsnes i Seksjon marked og prisutvikling Seksjon marked og prisutvikling Rapport-nr.: 14/2009 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår

3 Forord Statens landbruksforvaltning (SLF) utarbeider på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) hvert halvår rapporter med opplysninger om markedssituasjonen for økologiske landbruksvarer i Norge. Ut fra oppdraget etterstrebes det å gi et så komplett bilde som mulig i helårsrapporten av markedsforholdene for økologiske landbruksvarer gjennom hele verdikjeden - med fokus på produksjon og omsetning. Oppdraget om overvåking av det økologiske markedet er blant annet gitt i Tildelingsbrevet for 2001, hvor oppdraget er formulert på følgende måte: Det ble i jordbruksoppgjøret 1997 bestemt at det skulle utarbeides et system for markedskartlegging og -overvåkning av økologiske landbruksprodukter. Målsettingen er at systemet skal fremskaffe priser på produktene, og registrere andelen av norsk økologisk produksjon som omsettes som økologiske produkter. En skal også forsøke å utarbeide prognoser for hvor mye som vil bli tilbudt markedet samt oversikter over mengde importerte økologiske produkter, samt prisnivået på disse. Rapporten skal i hovedsak summere opp markedsaktiviteten når det gjelder økologiske landbruksvarer, jamfør ovennevnte målsetting for systemet. Det er senere også framkommet ønske om å innhente merpris på varer i de ulike leddene utover i verdikjeden, samt å forsterke arbeidet med å fremskaffe informasjon om import av økologiske varer. I regjeringserklæringen fra 13. oktober 2005, Soria Moria-erklæringen, slår regjeringen fast at det skal være et mål at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i I januar 2009 ble handlingsplanen Økonomisk, agronomisk - økologisk! lansert, en handlingsplan som beskriver tiltakene for å nå målet om 15 prosent økologisk produksjon og forbruk i Rapporten for 1. halvår 2009 er kortere en tidligere års halvårsrapporter over produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapporten vil ta for seg områder som ikke blir dekket opp fullstendig i helårsrapporten, grunnet at enkelte områders rapporteringssystemer ikke har endelige oversikter for året ved tidspunktet helårsrapporten ferdigstilles. Halvårsrapporten vil videre dekke større endringer innen produksjonsområder. Rapporten viser den økologiske omsetningen i Norge innen dagligvarehandelen og helsekostforretninger det siste halvår. Rapporten, og annen informasjon om økologisk produksjon og forbruk, er tilgjengelig på 2 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår 2009

4 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Innholdsfortegnelse... 3 Sammendrag Produksjonsgrunnlag Økologiske arealer Økologisk husdyrproduksjon Utvikling i antall Debio-godkjente enheter Korn og mel Korn Produsentpris på økologisk korn Avregnet mengde økologisk korn Fordeling mellom matkorn og fôrkorn Videresalg og import av økologisk korn Mel Animalsk produksjon Kjøtt Nortura innfører avtaler for storfe og småfe Melk Import av ost Omsetning i dagligvare- og faghandel Økologisk omsetning på landsbasis Utvikling i omsetning av økologiske varer Økologisk andel av totalt salget i dagligvarehandelen fordelt på varegrupper Økologisk omsetning av meieriprodukter Økologisk andel av totalomsetningen innen hver av kjedegrupperingene Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår

5 Sammendrag I løpet av første halvår 2009 har antall økologisk storfe økt, mens antall økologisk sau, samt gris, har falt. Tilgangen på økologisk kjøtt har økt i løpet av første halvår 2009, mens omsetningen har gått ned. Sesongen ga gode resultater for økologisk korn; i overkant av tonn økologisk korn ble avregnet denne sesongen, en økning på 2000 tonn. I likhet med resten av kornavlingen dette året, ble en stor andel av dette kornet av fôr kvalitet. 73 prosent av alt økologisk korn til industrien i Norge ble i forrige sesong importert. Det var en stor økning i salg av økologisk korn fra møllene i Produksjonen av økologisk melk har i perioden januar til august vært ca 26 millioner liter. Dette er opp med 4 millioner liter fra samme periode i Fra 1. juli har basisprisen på all melk gått opp med 10 øre per liter, mens tillegget for økologisk melk har gått ned med 10 øre. Det er dermed uendret pris til produsent på økologiske produkter. Importen av økologiske oster fordoblet seg nesten fra 2007 til Salget av økologiske varer i dagligvare- og faghandelen var i første halvår av 2009 på 461 mill. kroner. Den økologiske omsetningen i dagligvare- og faghandel har dermed falt i løpet av de siste 12 månedene. Meieriprodukter fortsetter å være den største varegruppen innenfor det økologiske salget. Denne gruppen utgjorde mer enn 30 prosent av den totale økologiske omsetningen siste halvår. NorgesGruppen er den kjeden med størst omsetning av økologiske dagligvarer i Norge. 4 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår 2009

6 1 Produksjonsgrunnlag I dette kapitlet presenteres utvikling og status for økologiske arealer og husdyr. Tallmaterialet er hentet fra SLF, Debio og SSB. Det foreligger ikke nye arealtall siden årsrapporten for SLF har likevel tatt med tabellen for å gi en oversikt over produksjonsgrunnlaget. Husdyrtallene for 2009 er foreløpige. 1.1 Økologiske arealer De økologiske arealene utgjorde 3,9 prosent av totalt jordbruksareal i Tar man med arealer i karens, blir andelen 5,1 prosent, jamfør tabellen nedenfor. Andelen økologisk areal har økt jevnt siden det ble et satsningsområde, men det er fortsatt et langt stykke igjen til 15-prosent-målet for Tabell 1: Økologiske og karensarealer i dekar og prosent av totalt jordbruksareal i drift i 2000 og perioden Endring siste år, prosent Totale jordbruksareal i drift ,8 Totalt økologisk areal i drift ,5 Totalt karensareal i drift ,6 Totalt økologisk og karensareal i drift ,8 Prosent øko. av totale jordbruksareal i drift 1,74 3,52 3,74 3,88 3,93 - Prosent øko. og karens av totale jordbruksareal i drift 1,97 4,15 4,30 4,73 5,09-1 Statistikken er forandret fra tidligere års publikasjoner. Tallene presentert i tabellen er jordbruksareal i drift, i motsetning til tidligere års publikasjoner der en lignende tabell presenterte tall for jordbruksareal både i og ute av drift. De økologiske arealene inneholder også arealer til juletrær, selv om dette ikke er inkludert i de totale jordbruksarealene. 2 Før 2005 ble areal ute av drift registrert som konvensjonelt i Debiostatistikken, og tallet for ute av drift finnes derfor ikke før denne tid. Kilde: Statistikk 2008, Debio. Totale jordbruksarealer i drift fra SSB 1.2 Økologisk husdyrproduksjon De økologiske husdyrene utgjør foreløpig en liten andel av totalt antall husdyr i Norge. Tabell 2 1 viser at økologiske ammekyr har høyest andel dyr, 4,9 prosent, sett i forhold til totalt antall dyr per 1. januar For storfe samlet er andelen 2,4 prosent økologisk av totalt antall storfe i Norge. Andelen økologiske vinterfôra og andre sauer/lam er på 3,9 prosent. 1 Tallene er foreløpige Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår

7 Tabell 2: Dyr under omlegging (karens) og økologiske dyr (Ø) i forhold til totalt antall dyr i 2009 Antall dyr i karens 1 Antall Ø dyr 1 Andel Ø av totalt antall dyr 2 Endring antall Ø dyr siste år l Husdyrslag Melkekyr ,8 % +56 Ammekyr ,9 % +36 Øvrig storfe ,0 % +23 SUM storfe ,4 % +115 Vinterfôra og andre sauer/lam ,9 % -27 Avlspurker ,4 % - Slaktegris ,2 % -842 Verpehøns over 20 uker ,1 % - 1 Kilde: Debio. Telledato Kilde: SLF PT 900 per , for produsenter som søker tilskudd. I tillegg er det lagt til faktiske tilleggsenheter fra SSB for alle dyr, unntatt lam/sau under 1 år, der prosentvis påslag er tillagt. Disse er basert på 2008 tall. 1.3 Utvikling i antall Debio-godkjente enheter Dette avsnittet viser antall bruk i Debios kontrollordning fordelt på fylker, med utvikling siden Tabellen under viser at det totalt er bruk i Debios kontrollordning per juli 2009, en økning på 193 bruk fra På to år er økningen i antall bruk på 10 prosent eller 284 bruk. Dette er en meget positiv trend sammenliknet med perioden 2004 til 2006 da det ikke var netto tilvekst. Vi finner store variasjoner mellom fylker og ca. en tredjedel av nettotilveksten av antall bruk i Debioordningen er knyttet til de to trøndelagsfylkene, hvor Nord-Trøndelag hadde den desidert sterkeste tilveksten med 67 netto tilknytninger på to år. Verdt å merke seg er at Trøndelagsfylkene også har hatt høyest utmelding fra ordningen sammen med Hedmark og Oppland. Men i motsetning til Hedmark og Oppland hadde altså Trøndelagsfylkene en vesentlig høyere inn- enn utmelding. Andre fylker som skiller seg positivt ut i 2009 er Sogn og Fjordane, Buskerud og Østfold. At Buskerud og Østfold har hatt høy innmelding er ventet blant annet som en følge av Kornkampanjen (se omtale i helårsrapporten for mens det er mer usikkert hva som slår positivt ut i Sogn og Fjordane. 6 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår 2009

8 Tabell 3: Inn- og utmeldinger av bruk fra Debios kontrollordning i 2008 og per juli 2009 Fylke (per juli) Sum 2008 og (per juli) Inn Ut Netto innm. Inn Ut Netto innm. Netto innm. Totalt i ordning Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Sum Kilde: Debio Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår

9 2 Korn og mel Dette kapitlet presenterer en oppdatert situasjonsbeskrivelse av den norske produksjonen av økologisk korn, erter og oljefrø, samt opplysninger om importert økologisk korn til bruk i mel og kraftfôr. Datagrunnlaget er bygget på rapporteringer fra kornkjøperne til SLFs database, samt data fra Tollvesenets TVINN-system. Det er flere aktører som tar i mot økologisk korn fra kornbøndene, men flere av disse aktørene samler leveransene av økologisk korn på noen kornmottak for å oppnå mest mulig rasjonell kornstrøm. For at ikke kornprodusenten skal måtte betale kostnadene ved dette, yter staten frakttilskudd til transport av økologisk korn til nærmeste mottaksanlegg som kan motta økologisk korn. I overkant av 70 prosent av alt økologisk korn importeres. Bakeriene bruker i stor grad importerte råvarer for å kunne fylle butikkhyllene med økologiske brødvarer. 2.1 Korn Produsentpris på økologisk korn Økologisk kraftfôr og matmel koster mer enn tilsvarende konvensjonelle varer, og en årsak til dette er råvarepris. Prisen på økologisk korn og øvrige økologiske kraftfôrråvarer er generelt høyere både for norske og importerte råvarer. Tabell 4 viser pris til produsent for økologisk korn i avtaleåret , samt foregående kornår. Prisen er en gjennomsnittspris basert på alt økologisk korn som er levert. I tillegg viser tabellen tilsvarende pris for konvensjonelt korn. Siste kolonne viser til sammenligning pristillegget for avtaleåret for økologisk korn hos den største kornkjøperen Felleskjøpet Agri (FKA), som betales i tillegg til gjeldende basispris for konvensjonelt korn og øvrige betingelser. Årsaken til differansen mellom dette tillegget og det faktiske tillegget er andre kornhandleres pristillegg som ikke kommer fram av tabellen. Tabell 4: Gjennomsnittlig pris til kornprodusent for leveranser av økologisk korn siste to kornår, sammenlignet med konvensjonelt korn. Kr per kg. Pristillegget for økologisk korn hos Felleskjøpet Agri er vist i siste kolonne Økologisk korn Konvensjonelt 1 korn Pristillegg for økologisk vare hos FKA Mathvete 2 4,39 4,56 2,13 2,29 0,70 Spelthvete (mat) 4,50 Fôrhvete 2,45 2,87 1,91 2,06 0,70 Matrug 2,51 2,69 1,96 2,13 0,70 Fôrrug 2,21 2,56 1,68 1,87 0,70 Bygg 2,35 2,86 1,78 1,97 0,85 Havre 2,09 2,62 1,63 1,82 0,70 Rughvete 2,31 2,71 1,76 2,15 0,70 Erter 2,94 3,39 2,44 2,65 0,70 Oljefrø 4,82 5,33 4,36 4,55 0,70 1) Konvensjonelt korn omfatter alt levert korn, m.a.o. også økologisk korn. Andelen økologisk er imidlertid så lav at den ikke påvirker gjennomsnittsprisen i særlig grad. 2) Avregningspris for mathvete består av både mathvete og spelthvete, mens pristillegget til FKA er differensiert for mathvete og spelthvete. Kilde: SLF og Kornguiden til Felleskjøpet Agri 8 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår 2009

10 2.1.2 Avregnet mengde økologisk korn I kornåret har kornkjøperne kjøpt i overkant av tonn økologisk korn, erter og oljefrø. Dette er drøyt tonn mer enn det som ble avregnet i kornåret Mengdene, samt prosentandelen økologisk av total mengde innkjøpt korn, er fremstilt i Tabell 5. Det ble levert mest økologisk havre og bygg i avtaleåret Mengden proteinvekster er redusert sammenlignet med foregående kornår. Det er særlig mengden erter som er årsaken til nedgangen. Tabell 5: Innkjøpt mengde økologisk korn fordelt på kornart. Tonn Kornår Prosentvis Tonn % øko Tonn % øko Tonn % øko Tonn % øko endring i tonn Hvete , , , ,4 20 Rug 190 0, , , ,0 73 Bygg , , , ,8 32 Havre , , , ,5 16 Rughvete 18 0, , , , Erter , , , ,6-41 Oljefrø 125 1,1 67 0,7 63 0,7 61 0,6-3 Totalt , , , , Ertene går kun til fôr. Kilde: SLF Tabell 5 viser også at produksjonen av økologisk korn og oljefrø fremdeles utgjør en svært liten del av kornet som produseres i Norge. Andelen økologisk lå i kornåret på 0,9 prosent. Hvete har lavest økologisk andel (0,4 %), mens rughvete, som benyttes til dyrefôr, har høyest andel (63,8 %). Totalmengden rughvete er imidlertid meget liten sammenlignet med øvrige kornslag. Andelen økologisk korn er i realiteten trolig høyere enn det som fremgår av tabellen over. Disse tallene er regnet ut på bakgrunn av hvor mye korn som er levert til kornmottakene. Imidlertid eksisterer det et motsetningsforhold mellom intensjonen i økologisk drift og kanaliseringspolitikken for korn. Mens målsetningen innenfor økologisk husdyrproduksjon er at gården i størst mulig grad skal være selvforsynt med økologisk fôr, er det innenfor kanaliseringspolitikken for korn en målsetning at norskprodusert korn skal i omsetning for å bidra til mest mulig lik kraftfôrpris over hele landet. Det gis prisnedskrivingstilskudd kun til korn som omsettes gjennom kornmottakene. Det er grunn til å anta at det meste av alt konvensjonelt korn leveres kornmottak, mens en lavere andel av det økologiske leveres for å tilfredsstille selvforsyningskravet. Korn som går til hjemmemaling av eget korn til kraftfôr mottar ikke prisnedskrivingstilskudd, og vil ikke være inkludert i mengdetallene i tabellen over Fordeling mellom matkorn og fôrkorn Det meste av det økologiske kornet avregnes som fôrkorn. Av totalt innkjøpt økologisk korn i kornåret var 90 prosent fôrkorn. Tilsvarende for var 86 prosent. Det var generelt lite norsk mathvete i foregående kornår. Utviklingen i mengden mat- og fôrkorn over tid er vist i figuren nedenfor for alt økologisk korn. Det er variasjoner mellom de ulike årene ettersom hvor gunstige værforholdene har vært for kornproduksjon. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår

11 Tonn Økologisk matkorn totalt Økologisk fôrkorn totalt Figur 1: Utvikling i produserte mengder økologisk matkorn og fôrkorn. Tonn Kilde: SLF Videresalg og import av økologisk korn Alt norskprodusert økologisk korn benyttes til produksjon av henholdsvis matmel eller kraftfôr. Imidlertid er norsk produksjon av økologisk korn for liten til å dekke behovet for råvarer til denne industrien, og det må derfor suppleres med import av økologisk korn. Det importeres økologisk korn innenfor kornkvotene til henholdsvis mat og karbohydratråvarer til kraftfôr. SLF har, ved hjelp av utplukk av data fra TVINN fra import innenfor kornkvotene, beregnet at det ble importert ca tonn økologisk korn i avtaleåret Tonn Fôrhvete Bygg Fôrhavre Durumhvete Mathvete Spelthvete Rug Mathavre Importerte mengder Figur 2: Importerte mengder økologisk matkorn og fôrkorn i avtaleåret Tonn Kilde: SLF basert på analyser av data fra TVINN Med en norsk økologisk kornavling på i overkant av tonn i foregående avtaleår, og import av tilsvarende kornvarer på om lag tonn i samme periode, gir dette en importandel på ca 73 prosent. Dette medfører at prisen på økologisk matmel i stor grad styres av prisen på importert vare. 10 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår 2009

12 2.2 Mel Salget av økologisk mel fra norske handels- og bygdemøller var på totalt 3182 tonn i Dette er en økning på 1557 tonn, eller hele 95 prosent fra 2007, da salget var 1625 tonn. Tabell 6: Salg av økologisk mel fra norske handels- og bygdemøller, , tonn År Omsatt mengde økologisk mel Totalt salg av mel og havregryn fra norske møller i 2008 var tonn. Andelen av økologisk mel er følgelig svært liten (ca 1 prosent). Av økologisk mel ble det i 2008 solgt mest siktet hvetemel. I alt ble det omsatt tonn, noe som er en økning på 37 prosent fra Det selges også en god del økologisk sammalt hvetemel (498 tonn). Dette er en økning på 288 tonn fra foregående år, en økning på hele 137 prosent. Videre ble det i 2008 omsatt 381 tonn havregryn, 312 tonn sammalt rugmel, og 281 tonn speltmel. Lantmännen Cerealia og Norgesmøllene solgte mest økologisk mel i I tillegg solgte Helios (Hurum mølle), Kvelde Mølle, Møllehuset, Volda Elektriske Mylne, Alternativ mat, Norganic og Trygve Nesje økologisk mel i Det er økende etterspørsel etter økologiske melprodukter, og salget av både økologisk mel og bakervarer øker. Små kvanta økologisk matkorn og spredt produksjon medfører kostbar logistikk og omsetning, noe som igjen betyr økte råvarekostnader for økologisk mel. Det er fortsatt en utfordring å få tilstrekkelig tilgang på økologisk matkorn i ulike kvalitetsklasser for at møllene skal få en optimal og stabil sammensetning på melet over tid. Siden bakeprosessene blir stadig mer automatiserte, er det viktig med stabil melkvalitet. Det er små kvanta norsk økologisk mathvete, og derfor blir ulike kvaliteter ofte blandet sammen av logistikkhensyn, fremfor å sorteres i kvalitetsklasser. Dette er medvirkende til at det er vanskelig å utnytte ulike matkvaliteter maksimalt, og følgelig vanskelig å anvende hele produksjonen av mathvete til mat. I tillegg er utmalingsgraden for økologisk korn ofte lavere enn for konvensjonelt korn. Dette medfører at en er avhengig av import for å dekke forbrukernes behov. Det ble i 2008 benyttet tonn importert økologisk mathvete til produksjon av matmel. I samme periode ble 413 tonn norsk økologisk mathvete benyttet til produksjon av mel. En ser dermed at norsk produsert økologisk hvetemel gjennomsnittlig består av i overkant av 80 prosent importert korn. Imidlertid er det stor forskjell mellom de ulike aktørene med hensyn til norskandel i melet. Enkelte aktører bruker en høyere andel norsk korn i melet. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår

13 3 Animalsk produksjon 3.1 Kjøtt Totalt har Nortura hatt en vekst i første halvår 2009 i tilgang på økologisk slakt fra storfe, småfe og svin med 60 prosent sammenlignet med første halvår Tilgangen på svin er tredoblet første halvår mens tilgangen på småfe har hatt en marginal økning. Omsetningen gjennom Nortura har samlet for disse dyreslagene falt med seks prosent første halvår. Storfe har hatt det største fallet med ca. 30 prosent, mens salget av svin er mer enn fordoblet. Salget av svin er i hovedsak retursalg til produsenter av Grøstadgris Nortura innfører avtaler for storfe og småfe Det økende spriket mellom tilgang og salg har gjort at anvendelsesgraden samlet har falt fra ca. 72 prosent første halvår 2008 til 42 prosent første halvår For å få til bedre lønnsomhet og høyere anvendelsesgrad vil Nortura kjøre tunge salgskampanjer utover høsten og vinteren, og satse videre på flere produkter i den økologiske merkevareserien Norgården. På produsentsida vil Nortura innføre avtaleordninger for leveranser av økologiske sau- og storfe, hvor målet er å styre både volum og merpris i tråd med det faktiske salget og prisuttaket i markedet (Medlemsportalen Nortura ). Nortura kommer ikke til å redusere merprisen på økologisk lam eller storfekjøtt, men for å sikre jevn tilgang på storfekjøtt vil det etableres kontrakter med lang innmeldingsfrist. Det blir et først til mølla - prinsipp der de som melder inn først vil ha størst sannsynlighet på å få utløst merpris ( ). Tiltaket er gjort for å få til en bedre fordeling av den relativt beskjedne økologiske kjøttmengden som kommer inn, slik at det blir lettere å få til en jevnere distribusjon både i tid og geografi. Grøstadgris, som hovedsakelig selger til kjeder i Norgesgruppen og noe til ICA, rapporterer også om noe tregere salg første halvår 2009, en reduksjon på ca 15 prosent. Årsaker til sviktende salg blir blant annet forklart med dagligvarebransjens generelle fokus på lave priser det siste året. Kjøttdeig selges for eksempel for kr 19,90 per pakke, og da faller salget for økologisk kjøttdeig som koster over kr 50 per pakke. 3.2 Melk Produksjonen av økologisk melk øker. I perioden januar til august 2009 er det innveid 25,7 mill. liter økologisk melk hos TINE. I tilsvarende periode i fjor var det innveid 21,7 mill. liter melk. Dette er en økning i innveid melk på 4 mill. liter, tilsvarende ca 18 prosent. TINE har fra 1. juli 2009 økt basisprisen med 10 øre per liter for å kompensere for økte kraftfôr- og gjødselpriser. Dette som følge av kompensasjonsforhandlingene den 9. januar i år. Tillegget tilfaller ikke de økologiske produsentene, og i praksis reduserer dette prisforskjellen mellom økologisk og konvensjonell melk med 10 øre per liter, fra 85 til 75 øre per liter. Melkeprisen til produsenter av økologisk melk blir uendret, mens produsenter av konvensjonell melk får en økning i prisen på 10 øre per liter. 12 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår 2009

14 TINE klarer ikke å selge all den innveide økologiske melken videre som økologiske ferdige produkter. En anvendelsesgrad på ca 80 prosent er det TINE anser som maksimalt. Men nå ligger man godt under dette. TINE Råvare tilbyr også økologisk melk til andre aktører i markedsordningen for melk. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår

15 4 Import av ost Dette kapitlet gir en oversikt over import av økologiske oster i 2008, og forutgående år. Tollsatsene for import av ost til Norge er gitt ved Norges bindingsliste i WTO, og ligger på kroner per kilo. Gjennom importkvote i henhold til handelsavtalen med EU og EFTA kan det årlig tas inn tonn tollfritt fra EU, samt 90 tonn etter avtale med EFTA (Sveits). De gjensidige avtalene bidrar til å supplere det norske markedet med ost som ikke produseres i Norge, herunder også økologisk ost. Det er importører som tar inn både konvensjonelle og økologiske oster, uten at SLF har fått spesifikke rapporter om dette. Det er ca. tre foretak som har fått tildelt kvoteandeler som kun handler med økologiske produkter. I tabellen under gjengis importerte mengder økologisk ost i årene 2004 til Denne oversikten er ikke fullstendig da det kan være importert økologisk ost uten at SLF har fått spesifikk rapportering om dette. På bakgrunn av nye opplysninger og korrigeringer av tallmaterialet, er mengde import av noen oster oppdatert i denne rapporten. Nye tall viser at det har vært importert mer økologisk ost i denne femårsperioden enn tidligere rapporter viser. Tabell 7: Importert mengde økologisk ost fra EU og EFTA i , i kg. Sortert etter størst import i Ostens navn Endring siste år Blåmuggost, annen 7 449, , , , , ,0 Annen ost, upasteurisert 0,0 404,5 334, , , ,0 Annen ost , , , , , ,0 Brie 3 715, , , , ,5 Gorgonzola 0,0 0,0 0, , , ,0 Camembert 250,0 363,0 276,0 229, , ,0 Fersk ost 455, , , , , ,0 Fetaost 1 114,0 670,2 788,0 723,0 193,0-530,0 Revet ost/ostepulver 0,0 7,0 26,0 5,0 0,0-5,0 Smeltost 113,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Annen hvitmuggost 0,0 186,0 130,0 0,0 0,0 0,0 Sum import økologisk ost , , , , , ,5 Kilde: SLF 14 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår 2009

16 Figur 3: Importutvikling økologisk ost, Kilde: SLFs fagsystem Mengde økologisk ost som ble importert gjennom kvoteordningen er vist i Figur 3. Tallene for 2006 viser at importen gikk tilbake på nivå med Dette skyldtes antageligvis at en aktør innen det økologiske segmentet ikke hadde kvote for Både i 2007 og 2008 har importen økt kraftig sammenlignet med året før, og er nå oppe i 105 tonn. Totalt sett økte importen av økologisk ost med 50 tonn fra 2007 til I følge Statistisk sentralbyrå ble det totalt importert tonn ost til Norge i Andelen av importert økologisk ost utgjør dermed 1,2 prosent av den totale osteimporten. Det ble produsert ca. 150 tonn norsk økologisk ost i Produksjon av økologisk ost fra mindre meierier og gårdsmeierier er ikke tatt med. I følge SLFs tall var samlet mengde av økologisk ost på minst 205 tonn i 2008, opp 35 tonn fra Tabell 7 viser at det ble importert mest økologisk blåmuggost i 2008 også, nesten 29 tonn, deretter kommer annen ost, upasteurisert med nesten 26 tonn og annen ost med nesten 20 tonn. Det ble ikke importert økologisk smelteost, annen hvitmuggost og revet ost/ostepulver i Størst endringer i importen av økologisk ost fra 2007 til 2008 ser man for kategorien annen ost og annen ost upasteurisert. Importen av upasteurisert ost har økt med ca 15 tonn mens annen ost har blitt redusert med ca 17 tonn. Importen av blåmuggost, brie og camembert har økt relativt mye fra 2007 til Figur 4 viser at det blir importert mest økologisk blåmuggost, og at det har vært en økende import fra 2004 til Det samme gjelder for annen upasteurisert ost og brie, som har økt jevnt og trutt i femårsperioden. Importen av annen ost var på topp i 2005 og har gått ned i 2006 og 2007, men har steget vesentlig igjen i Importen av fersk ost, revet ost/ostepulver, smeltost og annen hvitmuggost har vært minimal de siste fem årene og er ikke med i figuren under. 2 SLF-rapport nr. 6/2009, Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - Rapport for 2008 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår

17 Tonn Blåmuggost, annen Annen ost, upasteurisert Annen ost Brie Gorgonzola Figur 4: Importutvikling for de fem mest importerte økologiske ostekategoriene i perioden Kilde: SLFs fagsystem 16 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår 2009

18 5 Omsetning i dagligvare- og faghandel Dette kapitlet presenterer omsetningstall av økologiske produkter i dagligvare- og faghandelen. Kilden til tallene fra dagligvarehandelen er The Nielsen Company, som måler omsetning i butikker fra de fire store hovedgrupperingene innen dagligvarehandelen. Kilden til omsetningstallene fra faghandelen er grossisten Alternativ Mat AS. Helios Engros AS fusjonerte med Alternativ mat ved begynnelsen av Varemerket Helios blir videreført i Alternativ Mat AS og er nå ett av deres viktigste varemerker. På grunn av datatekniske årsaker innbefatter ikke rapporteringen av omsetning av økologiske varer fra Alternativ Mat AS Helios omsetning fra før fusjonen i 2009, dvs. januar og februar mangler. Til sammen dekker disse datakildene hovedtyngden av omsetningen av økologiske varer gjennom de store distribusjonskanalene. Kapitlet gir i tillegg til totalomsetning for Norge, også en rangering av de fire store kjedegrupperingenes omsetning av økologiske varer. 5.1 Økologisk omsetning på landsbasis Utvikling i omsetning av økologiske varer Satsningen på økologiske produkter har pågått gjennom flere år. I løpet av få år har samtlige dagligvaregrupperinger nå fått et visst sortiment økologiske produkter. Antallet økologiske produkter økte årlig fram til siste halvår av 2008, men man ser for første gang, siden satsningen begynte, en nedgang i omsetningen av økologiske varer i dagligvare- og faghandel i første halvår av Dette har trolig sammenheng med finanskrisen, som medvirker til at man kjøper billigere fremfor dyrere varer. Som figuren nedenfor viser var det en sterk vekst i totalomsetningen av økologiske varer fra 2005 til Veksten fortsatte i 2007 og 2008, men falt i første halvår av Omsetningen i første halvår 2009 utgjorde totalt nesten 462 mill. kroner, en nedgang på fem prosent fra foregående halvår. 3 3 På grunn av fusjonen mellom Helios og Alternativ mat i februar 2009 er salgstallene for Helios i perioden januar-februar 2009 ikke med i tallmaterialet som vil bli presentert i dette kapitelet. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår

19 Mill. kroner halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår Figur 5: Utvikling i samlet omsetning av økologiske varer i dagligvare- og faghandel, per halvår Kilde: The Nielsen Company Norge og Alternativ Mat Tabellen under viser omsetningen innen ulike kategorier. Den største varegruppen er meieriprodukter, med en omsetning på 114,1 mill. kroner. Denne gruppen utgjorde mer enn 30 prosent av den totale økologiske omsetningen siste halvår. Meieriprodukter vil bli nærmere presentert i avsnitt Videre er samlegruppen grønnsaker en stor varegruppe innen økologiske varer, med en omsetning på 82,1 mill. kroner. Det utgjorde 18 prosent av total økologisk omsetning første halvår Denne gruppen har samlet sett hatt en sterk vekst i perioden første halvår 2007 til første halvår 2009, men har hatt en nedgang i løpet av de siste 12 månedene. 18 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår 2009

20 Tabell 8: Omsetning av økologiske varer i dagligvare- og faghandel, per halvår. Sortert etter størst omsetning første halvår Verdi i mill. kroner %vis endring 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår siste 12 mnd. Meieriprodukter 102,2 113,2 133,4 144,1 114,1-14,5 Grønnsaker 57,6 75,0 86,4 77,6 82,1-4,9 Kornprodukter og bakevarer 68,8 75,9 79,2 85,2 80,9 +2,2 Egg 20,4 26,6 30,2 34,0 35,2 +16,6 Frukt, bær og nøtter 27,0 24,8 27,1 26,2 30,1 +11,1 Barnemat 22,4 24,0 30,2 29,6 27,0-10,4 Drikkevarer 17,8 21,6 28,5 26,9 23,3-18,5 Kaffe og te 11,3 12,8 15,1 16,2 19,6 +29,4 Krydder og tilbehør 9,7 12,3 13,5 14,4 14,3 +6,3 Kjøtt 6,5 10,1 11,5 14,0 12,5 +8,8 Matfett og oljer 5,2 5,4 6,3 7,0 8,3 +33,4 Middager 1,5 2,2 3,1 4,0 5,8 +85,1 Snacks, godteri og desserter 4,0 4,3 4,1 4,6 4,9 +21,5 Søte pålegg 1,6 1,7 2,1 2,4 2,9 +37,9 Fisk 0,1 0,1 0,1 0,4 0,5 +494,3 Totalt 356,1 410,1 470,8 486,5 461,7-1,9 Kilde: The Nielsen Company, Alternativ Mat Som tabellen viser har omsetningen innen gruppene søte pålegg, snacks, godteri og desserter, matfett og oljer samt kaffe og te gått opp de siste 12 månedene. Økningen i omsetningen av fisk ser stor ut, men med en lav omsetning, utgjør en økning på nesten 500 prosent bare kroner i økt omsetning de siste 12 månedene. Meieriprodukter, grønnsaker, barnemat og drikkevarer har bidratt til at den økologiske omsetningen totalt i Norge har gått ned de siste 12 månedene. Fallet er mer dramatisk hvis man sammenligner tallene med tallene fra andre halvår Da har omsetningen av meieriprodukter falt med i overkant av 20 prosent det siste halve året. Tilsvarende tall for kjøtt er nedgang på 10 prosent, og kornprodukter ned 5 prosent. Sammenligning mellom ulike halvår kan være vanskelig på grunn av ulike varestrømmer. Fallet vi ser i omsetningen ser derimot ikke ut til å være sesongbasert. 5.2 Økologisk andel av totalt salget i dagligvarehandelen fordelt på varegrupper Salget av økologiske produkter innen dagligvarehandelen i Norge var på 445,1 mill. kroner 1. halvår Dette utgjorde 1,1 prosent av total omsetning i kroner innen varegrupper med økologiske produkter. Målt i mengde (kg/liter/stk.) var salget av økologiske varer på 8,3 mill. kilo/liter/stk., og utgjorde 0,86 prosent av totalt salg, utenom varegruppene frukt og grønt. Barnemat er en varegruppe som skiller seg ut med å ha høy andel økologisk, 12,7 prosent av salget i verdi og 12,2 prosent av salget i mengde. At økologisk omsetning regnet i prosent av total omsetning innen en varegruppe varierer når man regner salget i kroner og i mengde kan skyldes sammensetningen av økologiske og konvensjonelle produkter innen en varegruppe. Det kan være et helt annet spekter av varer innen økologiske produkter enn innen varegruppen for øvrig. Det kan for eksempel være at de økologiske varene veier mye, men har relativt lav pris (for eksempel stort salg av økologiske poteter og økologiske gulrøtter innen grønt- Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår

21 varegruppen), eller motsatt at de veier lite, men har en høy pris, sammenlignet med varegruppen for øvrig. Innen de fleste varegruppene er den økologiske andelen av salget høyere når man ser på omsetningen i kroner enn i mengde, jamfør Tabell 9, Figur 6 og Figur 7. Den største forskjellen kan sees for egg, der andelen økologisk omsetningen er langt høyere målt i verdi enn i mengde. Meieriprodukter har tilnærmet lik andel økologisk salg i både menger og verdi. Denne varegruppen blir presentert nærmere i avsnitt 5.2. Tabell 9: Økologisk omsetning i dagligvarehandelen i Norge 1. halvår 2009, i kroner og mengde (kilo/liter/stk.) inndelt i varegrupper, og prosentandel økologisk av total omsetning i kroner og mengde innen hver varegruppe Øko salg i kroner % øko av tot salg, kroner Øko salg i mengde % øko av tot salg, mengde Meieriprodukter , ,82 Grønnsaker ,00 Kornprodukter og bakevarer , ,40 Egg , ,88 Frukt, bær og nøtter ,84 Barnemat , ,21 Kaffe og te , ,98 Krydder og tilbehør , ,66 Kjøtt , ,18 Drikkevarer , ,08 Matfett og oljer , ,29 Snacks, godteri og desserter , ,09 Middager , ,26 Søte pålegg , ,24 Fisk , ,05 Total , ,86 Kilde: The Nielsen Company 4 Meieriprodukter omfatter i denne tabellen også melkeerstatninger. Verdien av meieriprodukter er derfor høyere i denne tabellen enn i tabell Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår 2009

22 Millioner kroner Figur 6: Omsetning av økologiske produkter i dagligvarehandelen målt i kroner, 1. halvår 2009 Kilde: The Nielsen Company Kg/liter/stk Figur 7: Omsetning av økologiske produkter i dagligvarehandelen målt i kilo/liter/stk., 1. halvår 2009 Kilde: The Nielsen Company Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår

23 5.2.1 Økologisk omsetning av meieriprodukter Meieriprodukter er den største gruppen når det gjelder økologisk omsetning både i verdi og volum. Men relativt sett utgjør de økologiske meieriproduktene kun 1,8 prosent av omsetningen. Økologisk andel av verdi og volum er like på tross av at prisen på økologiske produkter ligger prosent over konvensjonelle produkter 5. Dette skyldes at fordelingen mellom lavt og høyt prisede produkter er annerledes blant de økologiske produktene enn blant de konvensjonelle produktene. Lavt prisede produkter som søt melk og syrnet melk har høyere andeler av den økologiske omsetningen enn av den totale omsetningen. Ost som er høyt priset, har lavere andel av den økologiske omsetningen enn av den totale omsetningen. Til sammen gjør dette at for meieriprodukter sett under ett, så er den økologiske andelen i volum og i verdi lik selv om prisforskjellene kan være betydelige. Tabell 10: Omsetning av meieriprodukt i dagligvarehandelen i Norge 1. halvår 2009, i kroner og mengde (kilo/liter). Omsetning Produktandel av total omsetning (i prosent) Gjennomsnittlig enhetspris kr/kg Produkt mill. kr tonn i verdi i volum Ost ,61 Søtmelk ,23 Fløte/rømme ,33 Yoghurt ,33 Syrnet melk ,31 Brunoster ,21 Smør ,50 Andre melkeprodukt ,54 Totalt ,47 Tabell 11: Omsetning av økologiske meieriprodukt i dagligvarehandelen i Norge 1. halvår 2009, i kroner og mengde (kilo/liter). Produktandel av total økologisk omsetning (i prosent) Gjennomsnittlig økologisk Økologisk andel av total omsetning (i prosent) Økologisk omsetning enhetspris Produkt mill. kr tonn i verdi i volum kr/kg i verdi i volum Ost ,01 0,72 0,42 Søtmelk ,26 1,21 0,98 Fløte/rømme ,44 3,87 3,11 Yoghurt ,93 1,16 1,02 Syrnet melk ,98 8,22 9,59 Brunoster ,41 0,02 0,01 Smør ,97 1,13 0,54 Andre melkeprodukt ,53 13,45 31,18 Økologisk totalt ,50 1,83 1,82 5 SLF-rapport nr. 6/2009, Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - Rapport for Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår 2009

24 Økologiske meieriprodukter har en betydelig merpris i forhold til konvensjonelle meieriprodukter. Som nevnt skriver SLF i rapporten for 2008 at det er en merpris på mellom 22 og 38 prosent for økologiske meiriprodukter. Basert på omsetningstallene fra The Nielsen Company for første halvår 2009 kan man se at prispåslagene er betydelig større for enkelte produktgrupper. Tallene i rapporten er tall for enkeltprodukter, mens tallene her er basert på gjennomsnittlige enhetsverdier beregnet fra summer av omsatt verdi og mengde. Det er for ost og smør at man ser at prisforskjellene er store. Svakheten ved denne beregningen er at det ikke er identiske produkter eller produktsammensetninger innenfor gruppene som man sammenligner. Blant annet er det for syrnet melk stort sett TINEs økologiske kefir på den ene siden som sammenlignes med Cultura, Biola og andre varianter syrnet melk. Tabell 12: Merpris for økologiske meieriprodukt og gjennomsnittlige enhetspriser beregnet ut fra omsetning av økologiske og konvensjonelle meieriprodukt i dagligvarehandelen i Norge 1. halvår 2009 Produkt Enhetspris konvensjonelt kr/kg Enhetspris økologisk kr/kg Økologisk merpris i prosent Ost 98,61 169,01 71,4 Søtmelk 13,23 16,26 22,9 Fløte/rømme 53,33 66,44 24,6 Yoghurt 34,33 38,93 13,4 Syrnet melk 23,31 19,98-14,3 Brunoster 83,21 104,41 25,5 Smør 54,50 113,97 109,1 Andre melkeprodukt 54,54 23,53-56,9 Totalt 27,47 27,50 0,1 TINE er den klart største leverandøren av økologiske varer, og har med sin økologiske kefir, lettmelk og lettrømme 20 prosent av omsetningen i det økologiske dagligvaremarkedet. TINE sier at vekstraten i det økologiske markedet er fallende, og at det kun er yoghurt og rømme som kan vise til vekst blant økologiske meieriprodukter det siste året. Videre sier TINE at det er lite som tyder på at trenden med fallende vekstrate skal snu i løpet av andre halvår En hovedårsak antas å være økende prisbevissthet blant forbrukere på grunn av finanskrisen. En studie fra The Nielsen Company bekrefter dette, men sier også i positiv retning at 21 prosent er villige til å bruke mer penger på kjøp av økologiske varer. 5.3 Økologisk andel av totalomsetningen innen hver av kjedegrupperingene Den samlede andelen av økologiske varer omsatt i dagligvarehandelen, på et aggregert nivå, er vist i Tabell 9. NorgesGruppen er den kjedegrupperingen som har høyest økologisk totalsalg målt i både kroner og kvantum. Sett i forhold til egen totalomsetning er det derimot andre kjeder som har høyere prosentvis økologisk salg. Ut fra omsetningen i kroner er det Coop Norge som har høyest prosentvis økologisk omsetning, etterfulgt av NorgesGruppen. Rema 1000 har lavest prosentvis økologisk omsetning. Det er ICA Norge som har høyest andel økologisk omsetning i kvantum, etterfulgt av Coop Norge. Rema 1000 ligger lavest i salg av økologiske produkter på mengdebasis. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår

25 Postadresse: Postboks 8140 Dep, NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Telefon: Telefaks: E-post: Web: