Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Transkript

1 Rapport-nr.: 18/ Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2013

2

3 Rapport: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2013 Avdeling: ***Undertittel*** Handel og industri Dato: Ansvarlig: Bidragsytere: Trine Thanh Ha Seksjon markeds- og prisutvikling, seksjon miljø og klima Rapport-nr.: 18/2013 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for

4 Forord Statens landbruksforvaltning (SLF) utarbeider på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) hvert rapporter om produksjons- og markedssituasjonen for økologiske landbruksvarer i Norge. Helårsrapporten er mest omfattende, og presenterer produksjonsgrunnlag (jordbruksarealer og antall husdyr), produksjon og videreomsetning per sektor, og omsetning i ulike forbrukermarkeder. Geografiske/fylkesvise variasjoner i produksjon presenteres der det er tilgjengelig informasjon. Helårsrapporten viser også status innen sentrale mål som andel økologisk av total produksjon, hvor mye av den økologiske produksjonen som videreselges som økologiske produkter, og hvor mye økologiske varer utgjør av totalsalget i sluttmarkedet. Halvårsrapporten følger samme struktur og gir en kortfattet oppdatert situasjonsbeskrivelse av ulike sektorer mht. produksjons- og salgsutvikling, men presenterer ikke oppdaterte produksjonstall per sektor. Produksjonsgrunnlaget presenteres kort, med oppdaterte tall for totalt husdyrantall og andel økologisk. Kapitlet om korn, mel og kraftfôr er mer omfattende enn omtalen av de andre sektorene, da det først ved srapporten kan presenteres endelige tall for avsluttet kornår. Rapporten presenterer videre utviklingen innen forbrukermarkedene for økologiske varer, med detaljert omsetningsstatistikk fra dagligvarehandelen til og med Soria Moria II (regjeringserklæringen fra 7. oktober 2009) har som mål at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i I handlingsplanen Økonomisk, agronomisk - økologisk!, som tar utgangspunkt i den tidligere målsettingen om 15 prosent økologisk produksjon og forbruk i 2015 fra Soria Moria I, beskrives tiltak for å nå målet samt hva som innbefattes i prosentmålet. 15 prosent av det samlede norske jordbruksarealet og 15 prosent av det samlede husdyrholdet skal være økologisk. For forbruk heter det at: Både norske og importerte matvarer inngår i målsettingen om 15 prosent forbruk av økologiske matvarer. Det skal legges vekt på at økt forbruk skal skje på basis av norske varer for de produkter det er forutsetninger for å produsere i Norge. 15 prosent av matforbruket måles i forhold til mat og drikkevarer som finnes både som konvensjonelle og økologiske og i forhold til omsetning i kroneverdi. Rapporten, og annen informasjon om økologisk produksjon og forbruk, er tilgjengelig på 2 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2013

5 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Sammendrag Produksjonsgrunnlaget Stagnasjon i veksten i økologiske arealer Økt bestand av økologiske husdyr Korn, mel og kraftfôr Svak forbedring i økologisk kornproduksjon Prisen på økologisk hvete fortsatte å falle Andelen økologisk korn på 1,1 prosent prosent av økologisk korn produseres i Trøndelag Stor import av økologisk fôrhvete Mer økologisk i handelsmøllene Dyrere økologisk kraftfôr i Stabil prisforskjell mellom økologisk og konvensjonelt kraftfôr Fortsatt stor omsetningsøkning av økologisk kraftfôr Melk Høyere produksjon av økologisk melk Salgsvekst for økologisk melk Kjøtt Kjøtt fra firbeinte Økt produksjon av økologisk storfe og gris Salgsvekst for økologisk kjøtt Fjørfe Ingen sterk vekst i den økologiske fjørfeproduksjonen Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for

6 4.2 Stabil markedssituasjon for økologisk fjørfe Egg Behov for økt produksjon Den positive salgsutviklingen fortsetter Poteter, grønnsaker, frukt og bær Omsetningsvekst gir behov for økt norsk produksjon Fortsatt omsetningsvekst av økologiske poteter, grønnsaker og frukt Potensial for økt norsk økologisk produksjon Omsetning av økologiske landbruksprodukter Vekst i omsetning av økologiske varer fortsetter Omsetning av økologiske meierivarer er ikke lenger størst Prisnedgang på syrnet melk Lavere omsetning av økologisk brød Salg av økologiske pølser øker Godt salg av økologiske gulrøtter Godt salg av økologiske bananer i Salgskanaler utenom dagligvare Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2013

7 Sammendrag Stagnasjon i veksten i økologiske arealer De økologiske arealene var tilnærmet uendret fra 2011 til 201 I 2012 var det dekar økologiske arealer i drift. Dette utgjorde 5,1 prosent av totalt jordbruksareal. Arealer i karens 1 fortsatte å synke, men ikke like mye som fra 2010 til 201 Summen av arealer i karens og økologiske arealer i drift utgjorde 5,6 prosent av totalt jordbruksareal. Bestanden av økologiske husdyr økte for alle dyreslag utenom sau/lam. Økningen var størst i antall økologiske verpehøns, og storfebestanden hadde også god vekst. Bestanden av økologisk sau/lam er fremdeles størst målt i antall dyr, mens bestanden av økologisk svin er lav sammenlignet med konvensjonell bestand. Økning i produksjon av økologisk korn Kornåret var noe bedre enn det dårlige kornåret Det ble levert tonn norsk økologisk korn til kornmottakene, en økning på 870 tonn. Andelen økologisk korn av total kornproduksjon i Norge ligger fremdeles på 1,1 prosent. Andelen økologisk mathvete var lav i , hvilket resulterte i høy import av økologisk mathvete. Da var andelen nesten 30 prosent, mens den var oppe i 46 prosent i Dette bidro til at importen av økologisk mathvete var mye mindre i , enn året før. 40 prosent av økologiske korn, erter og oljefrø som produseres i Norge produseres i Trøndelag. 65 prosent av dette kornet er bygg, og 33 prosent er havre. Svak oppgang i melsalget Det ble omsatt total tonn økologisk mel i 2012, en økning fra 2011 på 440 tonn. Til tross for økt salg utgjør økologisk mel kun 0,6 prosent av totalt salg av mel fra møller i Norge. 17 prosent av dette omsettes gjennom bygdemøller, og resten omsettes gjennom handelsmøller. Økt omsetning av økologisk drøvtygger- og fjørfefôr Omsetningen av økologisk kraftfôr var i på totalt tonn. Dette var en økning på 13 prosent sammenlignet med forrige kornår. Veksten i omsetningen av økologisk kraftfôr var større enn for konvensjonelt kraftfôr. Det var vekst i omsetningen av økologisk drøvtyggerfôr og fjørfefôr, mens salg av økologisk svinefôr gikk ned. Økt produksjon og salgsvekst for økologisk melk. Produksjonen av økologisk melk økte i 2013 sammenlignet med 201 Samtidig har også andelen økologisk av total produksjon økt, og anvendelsesgraden av den innveide økologiske melka. I 2013 mottok Tine Råvare 28,1 mill. liter økologisk melk. Dette var en økning fra 2012 på 1,4 mill. liter. Både Tine og Rørosmeieriet har hatt et godt salg i Tine 1 Jordbruksareal under omlegging til økologisk drift. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for

8 er fremdeles største foredleren av økologiske meieriprodukter, men Rørosmeieriet har hatt en solid økning i volumet av anvendt melk. Salgsvekst for økologisk kjøtt I 2013 ble det slaktet mer storfe enn i samme periode året før. Dette kom delvis av at flere dyr sto lenger enn normalt i 2012 som følge av økte melkekvoter. Det var også en økning i slakt av økologisk svin etter en nedgang i 2011 og 201 Produksjon av økologisk sau og lam har også hatt nedgang de siste årene, men har i motsetning til storfe og svin ikke hatt produksjonsvekst i Salget av økologisk storfe og svin har også vært godt i 2013, og aktørene opplever økt etterspørsel etter sine produkter. Salg av økologisk lam er normalt lavt i siden det meste av salget skjer rundt fårikål- og pinnekjøttsesongen. Produksjonen av økologisk fjørfekjøtt er fremdeles liten sammenlignet med konvensjonell produksjon, og det har vært lite vekst i Etterspørselen etter fjørfekjøtt varierer fra aktør til aktør, fra stabilt marked til sterk vekst. Eggsalget øker etter noen år med lav salgsvekst Etter en nedgang i etterspørselen etter økologiske egg, opplevde aktørene i 2012 igjen en økning. Etterspørselsveksten fortsatte inn i Som følge av lav vekst i salget har produksjonen vært dempet de siste årene, men på grunn av økningen i etterspørselen er det ny optimisme og nye planer om å øke produksjonen. Frukt og grønt fortsetter å øke Flere grossister melder om fortsatt økt salg av økologiske grønnsaker, poteter og frukt i av 2013, både i volum og verdi. Etterspørselen har økt, og økningen må i stor grad dekkes med importerte varer dersom den norske produksjonen ikke øker. Med økt etterspørsel og begrenset tilgang på importert vare av god kvalitet, er det potensial for å øke den norske produksjonen. Størst salg av økologiske grønnsaker i dagligvarehandelen Omsetningen av økologiske varer gjennom dagligvarehandelen fortsetter å øke. I 2013 ble det solgt matvarer for 657,2 mill. kroner, en økning fra 2012 på 14,5 prosent. Tidligere har det vært salg av økologiske meieriprodukter som har hatt størst omsetning i verdi, men i år var det økologiske grønnsaker det ble solgt mest av. Blant økologiske grønnsaker har det vært stor vekst i salg av agurker og gulrøtter. En av grunnene til at det ikke har vært like stor vekst i omsetning av økologiske meieriprodukter som tidligere, er lavt salg av økologisk rømme, og at økologisk yoghurt ikke lenger tilbys i dagligvarehandelen. Positiv utvikling for salgskanaler utenom dagligvarehandel Etter de opplysningene SLF har hentet inn er det en positiv utvikling for salgskanaler utenom dagligvarehandelen. Det er særlig storhusholdning og abonnement som ser ut til å ha sterkest vekst. Samlet kan det se ut til at salgskanaler utenom dagligvarehandelen følger utviklingen i dagligvaremarkedet med salgsvekst fra første 2012 til første Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2013

9 1 Produksjonsgrunnlaget I dette kapitlet presenteres utvikling og status for økologiske areal og husdyr. Tallmaterialet er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB), SLF og Debio. Det foreligger ikke nye arealtall siden årsrapporten for 201 SLF har likevel tatt med tabellen for å gi en total oversikt over produksjonsgrunnlaget. I 2012 var det en svak økning i økologiske arealer, mens arealer i karens minket. Samlet ble det derfor en nedgang i totalt økologisk areal og karensareal. Det var en økning i bestanden av alle grupper økologiske husdyr, utenom den økologiske bestanden av sau. 1 Stagnasjon i veksten i økologiske arealer Arealer i økologisk drift utgjorde 5,1 prosent av totalt jordbruksareal i 201 Tar man med arealer i karens, blir andelen 5,6 prosent, jf. Tabell Andelen areal i økologisk drift har økt siden 2000, men det siste året har veksten stagnert. Til tross for at det har vært lite økning i økologisk areal i drift har andelen av totalt jordbruksareal økt. Dette skyldes at det samtidig har vært en nedgang i størrelsen på totalt jordbruksareal. Karensarealet har minket med i overkant av dekar, hvilket har bidratt til at andelen økologisk areal og karensareal av totalt jordbruksareal er uforandret fra 2011, selv om andelen økologisk areal i drift har økt. Tabell 1: Økologisk areal, , dekar og prosent av totalt jordbruksareal i drift Endring siste år, prosent Totalt jordbruksareal ,7 Økologisk areal ,1 Karensareal ,9 Totalt økologisk- og karensareal ,5 Prosent økologisk av totalt jordbruksareal 1,7 % 4,7 % 5,0 % 5,1 % Prosent økologisk og karens av totalt jordbruksareal 2,0 % 5,7 % 5,6 % 5,6 % Tallene presentert i tabellen er jordbruksareal i drift. De økologiske arealene inneholder også arealer til juletrær, selv om dette ikke er inkludert i de totale jordbruksarealene. Kilde: Debio, tall for 2012 per , hentet ut av databasen Eventuelle endringer i Debios database for tidligere år er ikke justert i tabellen. Dataene er bearbeidet av SSB. Totale jordbruksarealer i drift fra SSB (Foreløpige tall for 2012). 2 Økt bestand av økologiske husdyr Økologiske husdyr utgjør fortsatt en liten andel av totalt antall husdyr i Norge. Oppdaterte tall for økologisk produksjon og total husdyrproduksjon for 2012 viser at det fra 2011 var en økning i antallet av alle økologiske husdyr utenom sau. De viktigste produksjonene går fram av Tabell Økologiske verpehøns var den gruppen som i 2012 hadde størst økning i antall dyr. Det var også god økning i antall storfe. Denne gruppen har hatt en jevn økning i antall dyr siden år Den største Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for

10 andelen økologiske dyr av totalt antall dyr i Norge er ammekyr, hvor andelen økologisk av totalt antall dyr lå på 5,4 prosent i 201 Det var en liten nedgang i antall økologiske sau i 2012, men denne gruppen er fremdeles den nest største gruppen av økologiske dyr målt i antall. Det var en liten økning i antall økologiske svin, men andelen er fremdeles svært liten og utgjør kun 0,3 prosent av total produksjon av svin i Norge. Tabell 2: Antall økologiske dyr (Ø) og andelen økologiske dyr av totalt antall dyr i Husdyrslag Antall Ø dyr Totalt antall dyr Antall Ø dyr 1 Totalt antall dyr 2 Andel Ø av totalt antall dyr, prosent 2 Endring antall Ø dyr siste år 1 Melkekyr ,8 280 Ammekyr ,4 64 Øvrig storfe ,1 726 Sum storfe , Vinterfôra og andre sauer/lam , Avlssvin ,3 42 Slaktegris ,3 72 Verpehøns over 20 uker , Kilde: Utskriftsdato 23. januar 2013 for tall per Kilde: SLF. Basert på produsenter som søkte tilskudd for produksjon i 201 Telledato 13. Foreløpige tall. Tilleggsenheter fra Statistisk sentralbyrå. Beregnet for 2011 og korrigert for enheter som er med i tilskuddsmaterialet per Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2013

11 2 Korn, mel og kraftfôr I dette kapitlet beskriver SLF utviklingen i norsk produksjon av økologisk korn, mel og kraftfôr i 2012 og Vi ser på utviklingen både for pris og omsatt mengde. For korn presenteres tall per kornår, som går fra juli til juni. Tallene for norsk produksjon og norske priser er basert på rapporteringer fra kornkjøperne til SLF. Mengder og priser for importert korn er SLFs analyser av data fra Tollvesenet. For mel og kraftfôr er tallene basert på innrapporteringer til SLF fra norske mel- og kraftfôrprodusenter. Oppsummert var kornåret et bedre kornår enn det dårlige kornåret Det ble levert tonn økologisk korn, hvilket utgjorde 1,1 prosent av totalt levert korn i Norge. Omsetning av økologisk mel økte med omtrent 450 tonn fra 2011 til 2012, men utgjør fremdeles en liten andel av det totale salget av mel i Norge. Omsetning av økologisk kraftfôr økte også i kornåret Økningen var på 13 prosent sammenlignet med året før, og skyldtes økt salg av drøvtyggerfôr og fjørfefôr. Ved inngangen til var det registrert 672 produsenter av økologisk korn, erter og oljefrø i Debios database. Tallet omfatter produsenter både med økologiske arealer og arealer i karens. Dette var 29 færre enn ett år tidligere. 1 Svak forbedring i økologisk kornproduksjon 1 Prisen på økologisk hvete fortsatte å falle Gjennomsnittlig differanse på produsentpris mellom norsk økologisk og konvensjonell mathvete har de siste to årene sunket, og var i nede i kr 1,16 per kg. I var differansen på 3,01 kroner. Siden da har prisen på det økologiske kornet sunket med kr 1,60 per kg, mens konvensjonelt korn har hatt en jevn prisøkning. Differansen mellom økologisk og konvensjonell fôrhvete, matrug, bygg, havre og erter har økt noe det siste kornåret, mens prisene på økologiske og konvensjonelle oljefrø i gjennomsnitt var omtrent like. 2 Kilde: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for

12 Tabell 3: Vektet gjennomsnittspris til produsent for økologisk og konvensjonelt korn, og prisdifferanse mellom økologisk og konvensjonelt. Priser i kr per kg, for og ) Pristillegg for økologisk vare hos FKA Økologisk Konvensjonelt Differanse Økologisk Konvensjonelt Differanse Mathvete 2 4,77 2,63 2,13 3,87 2,71 1,16 0,80 Fôrhvete 3,24 2,34 0,90 3,66 2,41 1,25 0,80 Matrug 3,48 2,47 1,00 3,83 2,57 1,26 0,80 Fôrrug 2,97 2,08 0,89 2,99 2,19 0,80 0,80 Bygg 3,15 2,21 0,94 3,23 2,28 0,95 0,95 Havre 2,82 2,00 0,82 2,91 2,06 0,84 0,80 Rughvete 3,04 2,17 0,87-2,31-0,80 Erter 3,73 2,95 0,78 3,88 3,05 0,83 0,80 Oljefrø 5,38 4,82 0,57 4,97 4,90 0,06 0,80 ¹Konvensjonelt korn omfatter alt levert korn, inkludert økologisk. På grunn av små mengder økologisk påvirkes imidlertid prisen i liten grad. ²Tom juni 2013 ³Tallene for mathvete omfatter også spelthvete, som vanligvis har et høyere pristillegg enn annen hvete. Kilde: SLF og Felleskjøpet Agris Kornguide for Økologisk korn og økologiske kraftfôrvarer er som regel dyrere enn konvensjonelle råvarer, både for norskprodusert og import. Dyrere råvarer er en av hovedårsakene til at også økologisk mel og kraftfôr ligger over konvensjonelle varer i pris. Som det framgår av Tabell 3, varierer prisdifferansen mellom økologisk og konvensjonelt dyrket korn både mellom kornslag og år. Beregningene er basert på levert korn til alle landets kornmottak. I tabellen vises også Felleskjøpet Agris faste tilleggssatser for økologisk korn. 2 Andelen økologisk korn på 1,1 prosent Etter at mengden levert økologisk korn falt til tonn i , økte mengden i med 870 tonn til tonn. Det var også en svak økning i andelen økologisk korn av totalt levert korn. Økologisk mathvete, fôrrug og havre utgjorde en større andel av total mengde levert korn enn året før, mens det var en nedgang i andel økologisk fôrhvete, erter og oljefrø. I var det ingen innmeldt produksjon av økologisk rughvete. Økologisk korn til fôr utgjorde i overkant av tonn i Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2013

13 Tabell 4: Innkjøpte mengder norsk økologisk korn og andel økologisk av totalt innveide mengder, , og Kvantum (tonn) Andel økologisk (%) Kvantum (tonn) Andel økologisk (%) Kvantum (tonn) Andel økologisk (%) Hvete, mat 666 0, , ,4 Hvete, fôr 977 0, , ,3 Hvete totalt , , ,4 Rug, mat 27 0,2 39 0,8 22 0,8 Rug, fôr 92 0, ,0 28 1,6 Rug totalt 118 0, ,9 50 1,1 Bygg , , ,9 Havre , , ,5 Rughvete , ,7-0,0 Erter , , ,1 Oljefrø 199 2, , ,9 Totalt , , ,1 1 Erter til fôr Kilde: SLF Produksjonen av økologisk korn i Norge utgjør en lav andel av total kornproduksjon i Norge. Det er imidlertid sannsynlig at andelen er større enn vist i Tabell 4, fordi en del økologisk korn ikke blir omsatt via kornhandlerne, men går direkte til fôr på den enkelte gård. En viktig forklaring er at det i økologisk produksjon er en målsetning om størst mulig selvforsyningsgrad, mens en for korn forøvrig stimulerer til omsetning av korn gjennom utbetaling av prisnedskrivingstilskudd. Slike tilskudd gis ikke til hjemmemalt korn. Det er sannsynlig at selvforsyningsmålet gjør at en mindre andel av det økologiske kornet leveres til kornmottak, sammenlignet med konvensjonelt produsert korn. Andelen økologisk korn av totalt levert korn har utover 2000-tallet steget jevnt selv med varierende avlingsstørrelse, men holdt seg stabilt på 1,1 prosent de tre siste kornårene. Utviklingen i mengde økologisk korn, erter og oljefrø og andelen økologisk av totalt levert korn er framstilt i Figur Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for

14 Tonn Andel økologisk Statens landbruksforvaltning ,2 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % 0,2 % 0,0 % Innveid mengde økologisk korn, erter og oljefrø Økologisk andel Figur 1: Levert mengde økologisk korn, erter og oljefrø, og andel økologisk av totalt innveid mengde. Per kornår Kilde: SLF Av den økologiske hveteproduksjonen utgjorde mathvete 46 prosent i Til sammenligning var andelen mathvete av total hveteproduksjon i Norge 67 prosent. Andelen mathvete var i høyere enn i , da andelen mathvete var unormalt lav. Tilsvarende andeler var da på 28,6 prosent for økologisk hvete og 15 prosent for all hvete prosent av økologisk korn produseres i Trøndelag I var Nord-Trøndelag det fylket hvor det ble produsert mest økologisk korn, erter og oljefrø. Der ble det produsert i underkant av tonn, 25 prosent av total økologisk produksjon i Norge. Trøndelagsfylkene produserer til sammen i underkant av 40 prosent av økologiske korn, erter og oljefrø i Norge. Andelen økologisk av total produksjon i disse fylkene lå siste kornår på rundt 2,7 prosent. Resterende økologisk produksjon skjer nesten utelukkende på Østlandet. Møre og Romsdal produserte noe økologisk havre, i underkant av 50 tonn. 12 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2013

15 Tonn Andel økologisk Statens landbruksforvaltning ,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % Økologisk korn, erter og oljefrø Andel økologisk Figur 2: Leverte mengder økologisk korn, erter og oljefrø, og andel av totalt innveid mengde per fylke, Kilde: SLF 65 prosent av det økologiske kornet som produseres i Trøndelag er bygg, mens 33 prosent er havre. I Trøndelag produseres mest økologisk bygg, mens det produseres mest havre i Akershus. I overkant av 70 prosent av den økologiske havreproduksjonen kommer herfra. Den største hveteproduksjonen finner man i Buskerud, hvor det i ble produsert i underkant av 400 tonn hvete, 32 prosent av total økologisk kornproduksjon i fylket. 4 Stor import av økologisk fôrhvete I var det stor import av økologisk fôrhvete. Denne importen utgjorde 66 prosent av total import av økologisk korn. Året før var det stor import av økologisk mathvete, noe som hang sammen med den dårlige norske kornsesongen med lav andel matkorn. Fjoråret var slik sett et annerledesår, mens importen i var omtrent på nivå med de siste årene før I løpet av kvoteåret ble det importert tonn økologisk korn 4 til norsk matmel- og kraftfôrindustri. Korn til både mat og kraftfôr importeres innenfor kvoter fastsatt av SLF, og her skilles det ikke mellom økologisk og konvensjonell vare. Av importen i var tonn økologisk matkorn importert innenfor de tildelte matkornkvotene, en halvering fra Dette tilsvarte 2,4 prosent av all matkornimporten. Videre ble det importert tonn innenfor kvotene for karbohydratråvarer til kraftfôr, en økning på tonn fra året før. Dette utgjorde 3,2 prosent av total import av karbohydratråvarer til kraftfôr. Av den totale tilgangen på økologisk korn til mel- og kraftfôr i , var importandelen 58 prosent. 3 Mens det norske kornåret regnes fra juli til 30. juni, går kvoteåret fra september til 30. august. Oppgitt importkvantum er per 6. august Ved import av korn skilles det ikke mellom økologisk og konvensjonell vare, og SLF har benyttet data fra Tollvesenet for å beregne mengder økologisk korn importert innenfor kornkvotene. Utplukket er basert på importpris, og det er mulig at varer med høy pris, som spesialkorn, derfor registreres som økologisk. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for

16 Tonn Kr/kg Statens landbruksforvaltning Fôrhvete Spelthvete Mais Mathvete Havre Rug Bygg 5,00 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Importerte mengder CIF-pris Figur 3: Importerte mengder økologisk korn til mat og fôr, og gjennomsnittlig CIF-importpris 4 i Per 6. august 2013 Kilde: SLF, basert på data fra Tollvesenet Figur 3 viser at av importen av økologisk korn i , var det størst import av økologisk fôrhvete. Det ble importert nesten tonn fôrhvete, en økning på over 60 prosent fra året før. Gjennomsnittlig CIF importpris 5 økte samtidig fra 2,40 kr/kg til 2,63 kr/kg. I utgjorde import av økologiske mathvete den største andelen av import av økologisk korn. I var dette den fjerde største importen, med en import på i underkant av 900 tonn. 2 Mer økologisk i handelsmøllene Markedet for økologisk mel er svært lite i Norge, og knappe 0,6 prosent av alt omsatt mel i 2012 var økologisk. Etter flere år med nedgang økte likevel mengden omsatt økologisk mel med nesten 450 tonn fra 2011 til 201 Tabell 5 viser at både salget av økologisk mel og andelen økologisk av totalt melsalg har vært nedadgående fram til 201 Salget av konvensjonelt mel fra norske møller har på sin side falt med mellom 1 og 4 prosent årlig, og gikk ned med over tonn fra 2011 til 201 Dette skyldes både at vi i Norge forbruker mindre brød- og bakervarer enn tidligere, og at konkurransen fra importerte halvfabrikata har økt. Veksten i det økologiske melmarkedet kombinert med fortsatt nedgang i salget av konvensjonelt mel førte til at andelen økologisk av alt omsatt mel gikk opp i 201 Det er for tidlig å si om denne økningen innebærer at trenden med synkende salg av økologisk mel har snudd, eller om oppsvingen i markedet er kortsiktig. 5 Cost insurance freight (CIF). Pris ved ankomst til norsk havn. 14 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2013

17 Tabell 5: Salg av økologisk mel fra norske møller og andel økologisk av totalt melsalg, År Omsatt mengde økologisk mel (tonn) Andel økologisk av total (prosent) , , , ,6 Kilde: SLF Den norske matmelproduksjonen er strukturert med to store handelsmøller, Norgesmøllene og Lantmännen Cerealia, samt en rekke mindre bygdemøller. Tradisjonelt har bygdemøllene produsert en større andel av det økologiske melet enn det konvensjonelle, og i 2011 kom over halvparten av det økologiske melet fra bygdemøllene. Til sammenligning sto de to store handelsmøllene for hele 97 prosent av det totale melsalget samme året I 2012 falt imidlertid bygdemøllenes andel av det økologiske melmarkedet til 17 prosent. Salget av økologisk mel fra bygdemøllene har falt hvert år siden Når det totale salget av økologisk mel likevel gikk opp i 2012, skyldtes det at handelsmøllene økte sin omsetning. Selv om omsetningen av økologisk mel utgjør en svært liten del av de store handelsmøllenes samlede melsalg, gir små økninger i deres økologiske produksjon store utslag i totalmarkedet for økologisk mel. Økologisk mel fra norske handels- og bygdemøller er produsert på både norsk og importert økologisk korn. Matmelmøllenes tilgang på økologisk råvare sikres gjennom de samme importkvotene som for konvensjonelt korn (se nærmere omtale i SLFs Målprisrapport ). Siktet hvetemel har tidligere vært det største melproduktet i både konvensjonelt og økologisk mel, men salget av økologisk siktet hvetemel falt også i 201 I stedet har andre meltyper blitt viktigere, inkludert melblandinger, spesialmel og annet. I kapitlene 2 og 4 er henholdsvis norsk produksjon og import av økologisk korn omtalt. I likhet med for konvensjonelt mel vil andelen norsk råvare i produksjonen variere med mengden og kvaliteten på norsk avling. Ettersom en ikke skiller mellom økologisk og konvensjonelt korn og mel ved import (se kapittel 4), er det dessuten vanskelig å si sikkert hvor mye økologisk råvare som er tilgjengelig. Manglende etterspørsel etter økologisk mel gjør at noe økologisk korn går inn i konvensjonell produksjon, i tillegg til at møllene har en del på lager. 3 Dyrere økologisk kraftfôr i Prisene på økologisk kraftfôr til alle husdyrslag økte i Prisutviklingen fulgte i stor grad mønsteret som for konvensjonelt kraftfôr, med sterkere prisvekst for fôr til fjørfe og svin enn for drøvtygger. Snittprisen på fjørfefôr var over 5 prosent høyere i enn i , mens den for drøvtyggerfôr (både energi og moderat) kun var 1 prosent høyere. Årsprisen på svinefôr økte med 2,7 prosent fra til Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for

18 Kr/kg Statens landbruksforvaltning 5,40 5,20 5,00 4,80 4,60 4,40 4,20 4,00 Drøv energirik Drøv moderat Fjørfe Svin Figur 4: Priser på økologisk kraftfôr per fôrslag, juli 2011 juni Vektede gjennomsnittspriser fra de største kraftfôraktørene. Kilde: SLF Mens prisene på økologisk kraftfôr svingte mye i løpet av , økte de jevnere gjennom siste kornår. Figur 4 viser den månedlige prisutviklingen de siste to kornårene. Med unntak av for fjørfefôr falt prisene på alle fôrslagene høsten 2012, før de igjen økte. Dette mønsteret for prisutviklingen er vanlig, og henger sammen med tidspunktet når ny norsk kornavling går inn i kraftfôrproduksjonen. Fôr til svin og drøvtygger inneholder en høy andel norsk korn, og med ny avling faller kornprisene og dermed kraftfôrindustriens råvarekostnader. Kraftfôr til fjørfe er på sin side basert på en høyere andel importerte protein- og kornvarer, slik at norsk prisnivå gjennom året har mindre betydning enn for de øvrige fôrslagene. De siste årene har antallet kraftfôranlegg som produserer økologisk fôr gått ned, og det var i september 2013 kun produksjon på Østlandet og i Trøndelag. Den geografiske konsentrasjonen i kraftfôrproduksjonen fører til at økologiske husdyrprodusenter må få transportert kraftfôr over lengre avstander enn tidligere. Økte fraktkostnader, i tillegg til mindre konkurranse, kan over tid føre til at økologisk kraftfôr øker mer i pris enn råvarekostnadene skulle tilsi. 3.1 Stabil prisforskjell mellom økologisk og konvensjonelt kraftfôr Med unntak av for svinefôr økte prisdifferansen mellom økologisk og konvensjonelt kraftfôr i sammenlignet med året før. Figur 5 viser utviklingen i prisforskjell i de siste årene for ulike kraftfôrtyper og norsk bygg. Selv om prisdifferansen i øre per kg var større i enn året før, ble ikke økologisk kraftfôr dyrere enn konvensjonelt målt i prosent. Dette skyldes den generelle prisstigningen på både konvensjonelt og økologisk kraftfôr i samme periode. 16 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2013

19 Øre/kg Statens landbruksforvaltning Prisdifferanse Drøv Moderat Fjørfe Svin Moderat Bygg Figur 5: Utvikling i prisdifferanse mellom økologisk og konvensjonelt kraftfôr, og norsk bygg fratrukket prisnedskrivingstilskudd, januar 2010 juni 2013 Kilde: SLF Dyrere råvarer er den viktigste forklaringen til at økologisk kraftfôr ligger høyere i pris enn konvensjonelt kraftfôr, men prisnedskrivingstilskudd som SLF utbetaler for norskprodusert korn bidrar til å redusere prisforskjellene noe. Tilskuddet er vesentlig høyere for økologisk korn enn for konvensjonelt, og gir direkte utslag i lavere prisdifferanse på norsk bygg som er en viktig råvare i kraftfôrproduksjonen. Det gis imidlertid ikke prisnedskrivingstilskudd til importerte råvarer. Tabell 6 viser prisene på økologiske importerte karbohydratråvarer de siste tre kvoteårene 6, samt prisdifferansen mellom økologisk og konvensjonell vare. Det var en liten økning i verdensmarkedsprisene på konvensjonelle karbohydratråvarer fra til , med unntak av prisene på lucernepellets. Fordi prisøkningen var sterkere for konvensjonelle enn for økologiske råvarer, ble prisdifferansen mellom konvensjonelle og økologiske varer mindre. Blant økologiske varer gikk prisen på bygg og mais ned samtidig som den økte for konvensjonell vare, hvilket bidro til at prisdifferansen på disse varene var mindre i enn i Importen av økologiske råvarer til kraftfôrproduksjon utgjør en liten andel av den totale importen, som omtalt i kapittel 4. I tillegg til at økologisk korn er dyrere enn konvensjonelt på verdensmarkedet, bidrar små kvantum og håndteringskostnader til å øke enhetskostnadene på økologiske kraftfôrråvarer ytterligere. 6 Kvoteåret går fra september til 3 august, og avviker dermed fra kornåret. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for

20 Tabell 6: Vektede gjennomsnittspriser for importerte økologiske og konvensjonelle karbohydratråvarer, , , , kr per kg Pris økologisk Differanse fra konvensjonell Pris økologisk Differanse fra konvensjonell Pris økologisk Differanse fra konvensjonell Bygg 2,64 0,97 3,13 1,47 3,08 1,24 Fôrhvete 2,57 0,85 2,41 0,69 2,63 0,60 Durra 2,30 1,07 2,76-2 Mais 2,36 0,55 3,22 1,42 2,82 0,85 Lucernepellets 4,09 1,95 3,22 0,91 4,06 1,96 Rørmelasse 3,08 2,10 2,44 1,40 2,53 1,42 1 Kvoteutnyttelse per 6. august Ingen import av konvensjonell vare Kilde: SLF, basert på data fra Tollvesenet. CIF-priser tillagt toll på økologiske og konvensjonelle råvarer, importert innenfor kvotene for karbohydratråvarer til kraftfôr. Korn regnes i kraftfôrproduksjonen som karbohydratråvare, som normalt utgjør mellom 72 og 75 prosent av det samlede råvareforbruket. Norsk produksjon av økologisk korn til fôr var i i overkant av tonn, jf. kapittel 2, mens importen av økologiske karbohydratråvarer til kraftfôr var på nærmere tonn, eller rundt 56 prosent av det totale karbohydratforbruket. Til sammenligning var kun 44 prosent av karbohydratforbruket til konvensjonelt kraftfôr i samme periode importert 7. Det er derfor sannsynlig at verdensmarkedsprisene har større innvirkning på råvarekostnadene til økologisk enn til konvensjonelt kraftfôr. Dette vil igjen innvirke på prisdifferansen mellom økologisk og konvensjonelt ferdig kraftfôr. 3.2 Fortsatt stor omsetningsøkning av økologisk kraftfôr SLF innhenter årlig opplysninger om kraftfôrsalget fra produsenter og omsettere av økologisk kraftfôr. I kornåret var omsetningen av økologisk kraftfôr i Norge på tonn, en økning på 13 prosent sammenliknet med kornåret før. Omsetningsveksten for økologisk kraftfôr var med det sterkere enn for konvensjonelt fôr i samme periode. Salget av økologisk drøvtyggerfôr fortsatte å vokse og økte med 14 prosent. Økningen kan ses i sammenheng med høyere storfebestand og oppgang i melkeproduksjonen, men også med sent beiteslipp for ku og sau og begrenset tilgang på grovfôr enkelte steder i landet våren Salget av fjørfefôr gikk opp med 15 prosent, etter en nedgang i Det har kommet signaler om behov for økt produksjon av økologiske egg, men det er vanskelig å si om kraftfôrforbruket allerede er blitt påvirket av dette. Kalkunproduksjon og en liten økning i antall slaktekyllinger kan ha bidratt til veksten. Fallet i omsetning av økologisk svinefôr fortsatte, men nedgangen var mer moderat enn i Den samme utviklingen ble registrert for konvensjonelt fôr til svin, og kan ha sammenheng med generelt lavere etterspørsel etter svinekjøtt. 7 Markedet for konvensjonelt kraftfôr er nærmere omtalt i SLFs Målprisrapport Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2013

21 Tonn Statens landbruksforvaltning Tabell 7: Salg av økologisk kraftfôr i Norge per fôrslag i tonn, samt andel økologisk av total kraftfôromsetning Kraftfôrslag/År Drøvtygger Svin Fjørfe Totalt Økologisk andel av totalomsetning 1,6 % 1,7 % 1,6 % 1,8 % Kilde: SLF Andelen økologisk av total kraftfôromsetning har steget de siste kornårene, med unntak av i , jf. Tabell 7. Oppgangen i skyldes at veksten i salget av økologisk kraftfôr var større enn for alt omsatt kraftfôr. Både økologisk drøvtyggerfôr og fjørfefôr utgjorde mer av total omsetning enn tidligere, som vist i Figur 6. Andelen økologisk svinefôr har vært stabilt lav de siste kornårene ,0 % 2,2 % 2,3 % 2,5 % ,0 % 2,0 % 1,8 % 1,7 %* ,4 % 0,4 % 0,3 %* 0,3 % 0 Drøvtyggere Fjørfe Svin Figur 6: Omsetning av økologisk kraftfôr per fôrslag i tonn, og andel økologisk av total kraftfôromsetning Kilde: SLF * Reviderte tall Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for

22 Tonn Økologisk andel Statens landbruksforvaltning ,5 % 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % Omsetning av økologisk kraftfôr Andel økologisk av total omsetning Figur 7: Fylkesvis omsetning av økologisk kraftfôr i , samt andel økologisk av total kraftfôromsetning Kilde: SLF Figur 7 viser økologisk kraftfôromsetning i fordelt på fylker, samt andelen økologisk fôr av fylkets totale fôromsetning. På landsbasis toppet Østfold omsetningen av økologisk kraftfôr, og passerte dermed Nord-Trøndelag. I Østfold var godt over halvparten av fôret til fjørfe, som utgjorde 40 prosent av landets omsetning av økologisk fjørfefôr. Fôr til drøvtyggere utgjorde resten av salget i dette fylket. For øvrig var omsetningen av økologisk drøvtyggerfôr høyest i Trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal, og til sammen svarte disse fylkene for nær halvparten av landets omsetning av denne fôrtypen. Det var størst omsetning av økologisk svinefôr i Hedmark og Vestfold. Den høyeste andelen økologisk fôr av totalomsetningen hadde Østfold, nær etterfulgt av Vestfold og Telemark, der alle fôrslag var godt representert. 20 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2013

23 3 Melk Dette kapitlet presenterer produksjon og omsetning av økologisk melk basert på informasjon fra Tine SA. Alt mottak av økologisk melk, med unntak av gårdsproduksjon, går gjennom dette meieriselskapet. I 2013 ble det produsert mer økologisk kumelk enn året før. Samtidig har andelen av produksjonen som blir brukt som økologisk melk, gått opp. Foredlingsaktørene melder om godt salg i 2013, og en av årsakene til dette kan være priskutt på økologiske varer i enkelte dagligvarekjeder. 3.1 Høyere produksjon av økologisk melk Produksjonen av økologisk melk økte 2013 sammenlignet med samme periode året før. Tine Råvare mottok 28,1 mill. liter økologisk melk i Dette er opp 1,4 mill. liter sammenlignet med 201 I flere år har Tine Råvare hatt en utvikling der produksjonen (mottaket) av økologisk melk øker mens videresalget av melken som økologisk vare har falt. Dette snudde 2012, og har fortsatt i I 2013 ble 42 prosent av den økologisk produserte melken videresolgt som økologisk, dette er en økning med fire prosentpoeng sammenlignet med 201 Tabell 8: Innveide og anvendte mengder økologisk melk per (mengde tall i mill. liter) Innveid økologisk kumelk Andel økologisk av total kumelk produksjon Anvendt økologisk melk Anvendelsesgrad ,1 3,49 % 11,9 42 % ,7 3,37 % 10,2 38 % ,7 3,31 % 9,2 36 % 3.2 Salgsvekst for økologisk melk Tine er den største foredleren av økologisk melk i det norske markedet. Tine informerer om at de har hatt en økning i innveid mengde økologisk melk, og at markedsutviklingen har vært så positiv at man har opplevd enda større økning i mengde anvendt økologisk melk. Tine mener at to av de viktigste årsakene til den positive utviklingen ligger i en verdidreining i idealistisk retning hos norske forbrukere og fokus på prisreduksjon på økologiske produkter hos dagligvarekjedene Tine har følgende produkter i sitt økologiske sortiment: Lett, ekstra lett og skummet melk Kefir Cultura naturell Lettrømme Norvegia Brie Dovreost Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for

24 Tine ekte smør økologisk Tine opplyser at de ikke opplever store forskjeller mellom konvensjonelle og økologiske produkter med hensyn til hvilke produktvarianter forbrukerne etterspør. Det som er viktig for etterspørselen er hvor tilgjengelige produktene er for forbrukeren. For eksempel er økologisk skummet melk lite tilgjengelig i butikkene, og produktet har ikke hatt det etterspørselsløftet som økologisk lettmelk hadde i første del av Etterspørselen etter økologiske meieriprodukter er først og fremst drevet av hvor prisen er satt, sammenlignet med et konvensjonelt alternativ. Fremgangen for økologiske produkter har vært størst i de kjedene som har kuttet prisen på økologiske produkter i Det er imidlertid mulig at markedsføringen av priskuttene og selve priskuttene representerer kostnader som er for store til at dagligvarekjedene vil videreføre priskuttene i Lønnsomheten ved salg av de økologiske varene hos hver enkelt kjøpmann vil kunne være så svak at bestillingene går ned. Tine vil framover fokusere på tiltak som kan kompensere for dette. Rørosmeieriet er Norges nest største produsent av økologiske meierivarer. Meieriet hadde en solid økning i anvendt melk i 2013, sammenlignet med 201 Volumet gikk opp fra 1,3 til 1,7 mill. liter melk. Omsetningen har også økt med dette. Salget av skjørost i juli 2013 økte med 24 prosent sammenlignet med juli Salget av tjukkmjølk økte med 13 prosent. En trend med økt fokus på tradisjonsmat er en av årsakene bak det økte salget. Rørosmeieriets egne produkter er: Hel, lett, ekstra lett og skummet melk Skjørost Tjukkmjølk Tjukkmjølk med smak Smør Rømme Cottage cheese Rørosmeieriet tapper også økologisk melk for Coop under merkevaren Änglamark. Rørosmeieriet kjøper melk fra Tine Råvare som henter den fra økologiske gårdsbruk i fjellregionen rundt Røros. Omsetningen av økologiske meieriprodukter i dagligvarehandelen blir presentert i avsnitt 7. Statistikken viser en økning i omsetningen av økologiske meierivarer i dagligvarehandelen på bare 2 prosent fra 2012 til Omsetning av økologisk melk har økt, men samtidig har det vært en nedgang i salget av økologisk rømme, og økologisk yoghurt tilbys ikke lenger i dagligvarehandelen Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2013

25 4 Kjøtt Dette kapitlet presenterer utviklingen i økologisk produksjon av to- og firbeinte dyr i 2013, samt salgsutviklingen for økologisk kjøtt i denne perioden. Avsnitt 4.1 omhandler utviklingen for storfe, gris og småfe, mens utviklingen for fjørfe omtales i avsnitt 4. I 2013 har det vært vekst i produksjon av storfe og svin, og foredlingsaktørene melder om god etterspørsel etter sine varer. Økologisk fjørfeproduksjon er fremdeles svært lav sammenlignet med konvensjonell produksjon, og etterspørselen etter produktene varierer fra aktør til aktør, fra stabilt marked til sterk vekst. 4.1 Kjøtt fra firbeinte Beskrivelsene og vurderingene av produksjons- og salgsutviklingen for økologisk kjøtt i 2013 er basert på opplysninger fra Nortura SA og Grøstadgris AS. Tall for produksjonsutviklingen er hentet fra SLFs slaktestatistikk. Det er ikke innhentet tall for produksjon og salg fra markedsaktørene til srapporten, slik som i den mer omfattende helårsrapporten. Nortura SA er den største enkeltaktøren som driver slakt og videreforedling av økologiske dyr. Grøstadgris AS samarbeider med flere produsenter av økologisk gris i Vestfold, og er en sentral aktør innenfor foredling og salg av økologisk gris. Ettersom Nortura og Grøstadgris er blant de største og viktigste aktørene innen slakt og omsetning av økologisk kjøtt, gir opplysningene om produksjon og salg i 2013 et relativt representativt bilde av utviklingen i denne perioden. 4.1 Økt produksjon av økologisk storfe og gris Målt i kvantum er storfe den største produksjonen blant de økologiske dyrene. I perioden økte produksjonen av økologisk storfe hvert år, men etter en nedgang i 2010 har den flatet litt ut. Produksjonen av økologisk storfe er sterkt knyttet til den økologiske melkeproduksjonen. SLFs slaktestatistikk viser at det ble produsert (slaktet) mer økologisk storfe i 2013 enn i 201 I samme periode økte også den totale norske storfeproduksjonen. Bakgrunnen for at den totale storfeproduksjonen øker i 2013 er at det blir slaktet flere dyr som normalt ville blitt slaktet året før. I 2012 førte økte melkekvoter til at en del storfe ble holdt i melkeproduksjon lenger enn normalt før de ble slaktet. Dette gjaldt også økologiske melkekyr. Ved inngangen til 2013 var bestanden av både økologiske og konvensjonelle melkekyr høyere enn ett år tidligere 9. Det er derfor ikke usannsynlig at produksjonsutviklingen for økologisk storfe i 2013 skyldes de samme forholdene som utviklingen i den totale storfeproduksjonen. Den økologiske produksjonen av lam er betydelig mindre enn produksjonen av storfekjøtt, målt i kvantum. Imidlertid er andelen økologisk av total produksjon høyere for lam enn for de andre kjøttslagene, jf. avsnitt Feil! Fant ikke referansekilden.. Etter å ha økt årlig fra 2006, sank den 9 Tall fra Debio per , hentet , samt SLFs foreløpige tall fra søknader om produksjonstilskudd per 2013 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for

26 kologiske produksjonen av lam i 2011 og 201 Den har dermed fulgt samme utvikling som den totale norske produksjonen av lam de to siste årene. Produksjonen av lam er sesongavhengig. Kun om lag 15 prosent av den årlige produksjonen skjer innenfor årets seks første måneder, mens beiteforholdene gjennom sommeren i stor grad påvirker den totale årlige produksjonen. Det er dermed vanskelig å slå fast i hvilken retning produksjonen beveger seg basert på slaktetall for. Informasjon fra aktørene tyder på at det hittil i 2013 ikke er noen store endringer i antallet produsenter av økologisk sau/lam. Samtidig var bestanden av økologiske sau/lam lavere ved utgangen av 2012 enn ett år tidligere 10, og produksjonen av økologisk sau/lam mindre i 2013 enn i tilsvarende periode året før. Den totale norske bestanden av sau/lam var også lavere ved inngangen til 2013 enn året før 11, men den prosentvise nedgangen i bestanden av økologiske sau/lam var større. En økning i antall lam per søye og dermed flere lam ved beiteslipp i år enn i fjor, kan, sammen med gode beiteforhold i sommer, utjevne denne nedgangen både for den totale og den økologiske produksjonen. Den økologiske produksjonen av gris er mindre enn produksjonen av storfe og lam, både målt i kvantum og som andel av total produksjon. Etter å ha økt sterkt i 2008, sank produksjonen i 2011 og 201 I 2013 økte imidlertid den økologiske produksjonen av gris sammenlignet med samme periode i 201 Denne produksjonsveksten for økologisk gris skjedde parallelt med at den totale norske produksjonen av gris gikk ned. Opplysninger fra aktørene tyder på at antallet produsenter av økologisk gris i 2013 er omtrent på samme nivå som i 201 En av de to aktørene knytter til seg en ny produsent i Den andre reduserer med en produsent, men vil produsere samme kvantum som i 201 Produksjonen av økologisk gris ser dermed ut til å være stabilt til økende i Salgsvekst for økologisk kjøtt Markedet for økologisk kjøtt fra firbeinte dyr har i flere år vært preget av at salget er mindre enn tilførslene. De ulike aktørene innenfor slakting og videreforedling av økologisk husdyr har ofte ulik oppfatning av etterspørselen og utfordringene i markedet. I 2013 så salget av økologisk kjøtt ut til å øke sammenlignet med samme periode i fjor. Salget av lam er normalt lavt i, så utviklingen er tydeligst for økologisk storfe og gris. I avsnitt 7.3 presenteres omsetningen av kjøtt og Nortura med ny markedsføring av økologiske produkter I løpet av 2012 besluttet Nortura å endre sin markedsføring av økologiske produkter. Nortura står bak merkevarene Gilde og Prior, og har økologisk produksjon av kjøtt og egg som hittil er blitt solgt gjennom merkevaren Økologiske Nordgården. Endringene innebærer at Nortura vil fase ut Nordgården, som ble etablert i Målet med den nye markedsføringen er å øke omsetningen av økologisk kjøtt og egg ved å selge de økologiske produktene gjennom de etablerte merkevarene Gilde og Prior. Varene vil være merket økologisk med Debio-merket. I september 2012 ble utfasingen gjennomført for økologiske egg, som nå selges som Prior økologisk. Fra høsten 2013 vil de økologiske kjøttproduktene fra Nortura selges under varemerket Gilde. Kilde: Ny økologisk strategi i Nortura, Tall fra Debio per , hentet SLFs foreløpige tall for søknad om produksjonstilskudd per Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2013

27 kjøttprodukter gjennom dagligvarehandelen. Statistikken viser en nedgang i salg av reint svinekjøtt, men viser samtidig god vekst i salg av karbonader, kjøttboller og pølser, hvor mye økologisk storfe og svin benyttes. En av aktørene har hatt en betydelig økning i omsetningen av sine produkter, og oppfatter at etterspørselen etter økologiske kjøttprodukter øker. Denne aktøren har hatt litt for lite råvare til å dekke etterspørselen i, men regner med å ha bedre tilgang til råvarer i. Den andre aktøren opplever også økt salg i i år, men påpeker at de på tilsvarende tidspunkt i fjor ikke hadde startet markedsaktivitetene som nå er i gang. Både Nortura og Grøstadgris har økt markedsføringen av sine økologiske produkter den siste tiden. Grøstadgris har siden tidlig høst 2012 satset på demonstrasjoner i butikk i samarbeid med Oikos, mens Nortura har økt markedsaktiviteten i dagligvarebransjen i forbindelse med sin nye markedsstrategi, jf. faktaboks. Nortura lanserer økologiske kjøttprodukter merket Gilde økologisk i september 2013, og har innrettet sine markedsaktiviteter etter dette. 4.2 Fjørfe Dette avsnittet er basert på opplysninger fra Nortura SA, Holte gård og Økodrift Homlagarden AS, som er de viktigste aktørene innen slakt og foredling av økologisk kalkun og slaktekylling. Opplysningene om produksjon, marked og omsetning gir dermed et godt bilde av utviklingen for økologisk fjørfe i Ingen sterk vekst i den økologiske fjørfeproduksjonen Produksjonen av økologisk kylling og kalkun er svært liten. Mens andelen økologisk kalkun utgjorde 0,86 prosent av den totale norske kalkunproduksjonen i 2012, var andelen økologisk kylling av total kyllingproduksjon kun 0,1 prosent. I 2013 fantes det et lite antall produsenter av økologisk kylling og én produsent av økologisk kalkun. En av kyllingprodusentene er tilknyttet Nortura, mens Holte gård selv produserer og slakter økologisk kylling. Homlagarden er alene om å produsere økologisk kalkun. Den økologiske produksjonen av kylling sank betydelig i 2012, etter å ha økt i 201 Opplysninger fra de to aktørene tyder på at det ikke er noen vesentlige endringer i produksjonen i Den økologiske produksjonen av kalkun økte i 2012, men ser i likhet med den økologiske kyllingproduksjonen ut til å være relativt stabil i Stabil markedssituasjon for økologisk fjørfe Omsetningen av økologisk fjørfe er svært begrenset sammenlignet med det samlede forbruket av fjørfe. I 2013 var det ingen store endringer i markedssituasjonen for økologisk fjørfe, men aktørene mener det er positive signaler i markedet. En av aktørene selger hele produksjonen til en industriaktør, og har stabil avsetning dit. De andre aktørene opplever at etterspørselen etter stykningsdeler og foredlede produkter av økologisk fjørfe øker. Imidlertid har disse aktørene i ulik grad mulighet til å øke produksjonen, og det samlede salget følger dermed ikke veksten i etterspørselen. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for

28 Dagligvaremarkedet og spesialforretninger er de viktigste salgskanalene for økologisk fjøreprodukter, men aktørene omsetter også varer til restauranter og storkjøkken. I avsnitt 7.3 presenteres statistikk over salg av hvitt kjøtt gjennom dagligvarehandelen. Statistikken viser en marginal nedgang i salget fra 2012 til Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2013

29 5 Egg Dette kapitlet omhandler utviklingen i produksjon og omsetning av økologiske egg 2013 basert på innhentede opplysninger fra eggpakkeriene. Produksjon av økologiske egg hadde sterk vekst fram til 2010, men sank årene som fulgte som følge av lav salgsvekst. Nå er det ny optimisme og planer om å øke produksjonen. Omstruktureringen i eggsektoren, initiert av forbud mot hold av høns i uinnredede bur fra 2012, førte til økning i eggproduksjon i miljøinnredede bur og frittgående driftssystemer, herunder også økologisk produksjon. Nortura SA er den største aktøren innen mottak og omsetning av egg (eggpakkeri) med en markedsandel på 69 prosent i 201 Norturas markedsandel på økologiske egg er mindre, men de er den største aktøren også innen økologiske egg. Det har de siste fem årene blitt flere eggpakkerier som mottar og omsetter økologiske egg i tillegg til samvirket. Disse er Cardinal Foods Ski AS (tidligere Arne Magnussen), Jonas H. Meling A/S og Toten Eggpakkeri. Det var 17 eggprodusenter med maksimal kapasitet 12 med godkjent økologisk drift i 2012, samt en rekke mindre produsenter. De større produsentene leverer til eggpakkeriene, mens de mindre produsentene produserer for hjemmeforbruk/direkte salg. 5.1 Behov for økt produksjon Den totale leveransen av økologiske egg til eggpakkerier økte sterkt i årene Fra har produksjonen gått ned, som et resultat av at flere av aktørene opplevde sviktende marked/lav salgsvekst. Alle eggpakkeriene fikk etter hvert langt høyere mottak enn salg av økologiske egg, og flere valgte å dempe produksjonen for å komme mer på nivå med salget. Dette ble blant annet gjort ved utsatt innsett, og ved at noen produsenter gikk over til konvensjonell drift (frittgående) permanent eller i perioder. Samlet for eggpakkeriene gikk derfor produksjonen ned i årene Nå er det ny optimisme og planer om å øke produksjonen. Da den ene av de store eggpakkeriene igjen opplevde god salgsvekst i 2012, etter nedgang i 2010 og lav vekst i 2011, har noen av produsentene til konkurrenten valgt å bytte til dette pakkeriet. Denne aktøren har tatt over til sammen tre produsenter med økologisk produksjon målt mot 2012, etter hvert som de har inngått avtaler om leveranser i dagligvaremarkedet. Aktøren satser videre på å styrke sin posisjon i markedet mht. økologiske egg. For den andre av de store eggpakkeriene har situasjonen med tungt marked vart lenger, men situasjonen snudde i 201 I 2013 har aktøren opplevd sterkere etterspørsel enn de kan dekke med egne tilførsler, og har supplert med økologiske egg fra andre aktører. Aktøren planlegger å øke egen produksjon av økologiske egg mot slutten av Underdekningen har gitt prispress i tilførselsleddet, og eggpakkeriet har valgt å gi en liten økning i produsentprisen på økologiske egg fra , mens prisen for egg fra høns i andre produksjonsformer er uendret. 12 Konsesjonsfri grense er7 500 høns. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for

30 Et av de mindre eggpakkeriene har siden de startet med økologiske egg for fire år siden, hatt en sterk økning i produksjonen, men salget av egg som økologisk har til og med 2012 vært langt lavere. Nå har salget økt og aktøren planlegger derfor å sikre leveransedyktighet framover gjennom å få leveranser fra en produsent til. 5.2 Den positive salgsutviklingen fortsetter Det var sterk vekst i samlet salg av økologiske egg fra eggpakkeriene i Salgsveksten flatet ut i 2010, og det var nedgang i salget i 201 I 2012 snudde trenden igjen, og det var en vekst i salget på 22 prosent. Alle aktørene opplevde positiv salgsutvikling. Dette har fortsatt i Noen av aktørene merket også større interesse fra storhusholdnings-/restaurantmarkedet for leveranser av økologiske egg, samt eggmasse av økologiske egg. Det har vært store endringer i konkurransesituasjonen i denne perioden. I 2007 var det ett eggpakkeri som leverte økologiske egg til hele sluttmarkedet, mens det i dag er fire. Grunnet sviktende marked og overdekning av økologiske egg, har det vært en tøff konkurranse om avtaler med dagligvarekjedene. Nå gir økt salgsvekst rom for vekst i produksjonen og i salget, uten at det nødvendigvis betyr at det blir endringer i markedsandelene. En av aktørene trekker fram den aggressive prisingen på økologiske egg i de dagligvarekjedene som de har avtale med, som en viktig forklaring til salgsveksten i 2012 og Aktøren mener at forbrukerne ønsker økologiske egg, men ikke til en hver pris. Aktørene har tro på videre salgsvekst, og flere satser nå på å øke kapasiteten videre i år for å sikre tilstrekkelige forsyninger. 28 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2013

31 6 Poteter, grønnsaker, frukt og bær Dette kapitlet presenterer markedet for norskproduserte og importerte økologiske poteter, grønnsaker, frukt og bær på engros- og produsentnivå. Hovedkonklusjonen for er at den positive utviklingen i omsetning fortsetter. Med økt etterspørsel og begrenset tilgang på importert vare av god kvalitet, er det potensial for å øke den norske produksjonen. God produsentøkonomi er et viktig insitament til økt produksjon. Det kan bli nødvendig å utnytte større deler av avlingen for enkelte kulturer enn det som er tilfellet i dag. 6.1 Omsetningsvekst gir behov for økt norsk produksjon Statens landbruksforvaltning startet våren 2012 med registrering av priser til produsent og mengder omsatt fra grossist. SLF jobber videre med å forbedre innrapporteringen, slik at vi i årene framover skal få en bedre oversikt over priser på og omsetning av norske økologiske poteter, grønnsaker, frukt og bær. Ukentlige prisnoteringer ligger tilgjengelig på våre nettsider. Sesongmessig er det for tidlig å presentere resultatene, da de fleste økologiske varene kommer på markedet i. Tallene vil derfor bli omtalt i rapporten for Inntil ny sesong begynner for norske økologiske grønnsaker, må behovet dekkes med importert vare til full toll, så lenge det finnes konvensjonelt dyrkede grønnsaker i markedet. Sesongen for de norske lagringsgrønnsakene ble avsluttet relativt tidlig i Det var tomt for rødløk allerede i februar, gulrot og rødbeter i mars, poteter i april og kålrot og kepaløk i mai. Hodekål derimot var tilgjengelig til oppstart av ny norsk sesong. I tillegg lot ny norsk sesong vente på seg som følge av en kald vår. For enkelte kulturer var den inntil flere uker forsinket sammenlignet med normal sesongstart, som normalt er senere enn for tilsvarende konvensjonelle varer. Konsekvensen av dette ble lange perioder uten norske varer, økt import og kortere sesong for mange frilandskulturer. Det var kun isbergsalat av ny vare som ble levert i av Poteter De siste norske økologiske lagringspotetene var sluttsolgt i begynnelsen av april, men flere aktører var tomme før dette. Det burde ha vært mulig å selge mer poteter til langt utover våren, dersom de værmessige forholdene og dermed avlingene hadde vært bedre i 201 Ny norsk sesong hadde ikke startet i Veksthusgrønnsaker Det er potensial for å øke produksjonen av økologisk dyrkede tomater og agurker. Gjennom store deler av vårsesongen var det større etterspørsel etter norske agurker enn hva man klarte å produsere. Økologiske cherrytomater er populære og utgjorde ved årsskiftet over 4 prosent av den totale omsetningen av norske cherrytomater fra store grossister. Ny norsk sesong for økologiske cherrytomater startet i april Helårsproduksjonen av rapidsalat var i overveiende grad økologisk og forsynte både det økologiske og det konvensjonelle markedet. Lagringsgrønnsaker Sen sesongstart og tidlig avslutning for økologiske lagringsgrønnsaker var fortsatt en stor utfordring for grossistene og for verdikjeden, fordi stabile leveranser av et produkt er av stor betydning for å opprettholde salget. I sesongen var det lange perioder med underskudd på økologiske Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for

32 varer, og det var vanskelig å oppdrive gode, importerte økologiske produkter. Det er økende etterspørsel etter økologiske grønnsaker, og det er derfor potensial for å øke den norske produksjonen. 6.2 Fortsatt omsetningsvekst av økologiske poteter, grønnsaker og frukt Hoveddistribusjonen av økologiske grønnsaksprodukter går gjennom fire grossister, Bama Gruppen AS, Coop Norge SA, ICA Norge AS og Øko-kompaniet AS. I tillegg til salg i dagligvarehandelen omsettes økologiske poteter, grønnsaker, frukt og bær gjennom salgskanaler som gårdssalg, markeder, abonnementer, restauranter, storhusholdning, arrangementer og lignende. Grossistene meldte om fortsatt økt salg av økologiske grønnsaker, poteter og frukt i av 2013, både i volum og verdi. Flere store varegrupper viste fortsatt framgang, hvorav agurk hadde en kraftig økning. En stor økning viste også løk og gulrot, som stadig er den største økologiske grønnsakskulturen i volum. Kulturer som tomater og salater har også hatt en positiv utvikling. Av frukt økte både epler, banan og appelsin betydelig. Flere aktører melder om et godt salg av krydderurter, hvorav en stor andel er norskprodusert gjennom hele året. Kjedene opplever økt etterspørsel etter økologiske frukt- og grønnsaker, som tilbys av de fleste butikkjedene. 6.3 Potensial for økt norsk økologisk produksjon Det er et potensial for å øke den norske produksjonen ytterligere. Etterspørselen har økt, og økningen må i stor grad dekkes med importerte varer dersom den norske produksjonen ikke øker. Viktige forutsetninger for å opprettholde omsetningen er stabil varetilgang og kvalitet, samt stabile priser. En annen forutsetning er at omløpshastigheten er stor nok til at varene holder høy kvalitet ut i butikk. Et volumprodukt er lettere å selge enn et lite produkt, da omsetningshastigheten på de små produktene ofte blir lav og svinnet stort. 30 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2013

33 Mill. kroner Statens landbruksforvaltning 7 Omsetning av økologiske landbruksprodukter 7.1 Vekst i omsetning av økologiske varer fortsetter Litt om statistikkgrunnlaget Dette kapitlet presenterer utviklingen i salget av økologiske produkter i dagligvarehandelen til og med Statistikkgrunnlaget er fra analysebyrået Nielsen, og viser faktiske registrerte kjøp i dagligvarehandelen. I 2011 kom det et nytt, kvalitetssjekket datagrunnlag som strekker seg tilbake til Det nye datasettet fra Nielsen ble først brukt i rapporten for 2011, mens tidligere rapporter ble basert på et annet datagrunnlag. For å vise salgsutviklingen over tid, har SLF valgt å bruke det tidligere datasettet for årene før Dette datasettet er skilt ut i figurene, da det ikke er offisielle tall fra Nielsen. SLF har også gjort noen endringer i produktkategoriseringen, men det er i hovedsak Nielsen sine produkt- og underproduktklasser som ligger til grunn. Det kan forekomme avvik mellom tallene som legges fram i denne rapporten og tidligere publikasjoner. Siste publikasjon regnes til enhver tid som den riktigste. Med økologiske varer menes varer produsert med økologiske produksjonsmetoder og med godkjent merking. Salgsstatistikken fra Nielsen omfatter alle varer som er eksplisitt registrert som økologisk i dagligvarehandelens systemer for koding av produkter. Det vil kunne forekomme at mindre leverandører selger sine produkter i dagligvarehandelen uten at produktene er markert fullstendig i disse databasene. Dermed er det en viss underrapportering i omsetningsstatistikken for dagligvarehandelen. Videre viser omsetningsstatikken for dagligvarehandelen samlet salg av norske og importerte varer. Dette skyldes svakheter i strekkodesystemet som gjør at slike opplysninger i mange tilfeller ikke blir korrekte, og derfor ikke blir presentert Eldre datasett Offisielle tall for dagligvarehandelen Figur 8: Omsetning av økologiske matvarer i dagligvarehandelen per , i verdi. Mill. kroner Kilde: Nielsen Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for

34 Som framstilt i Figur 8 viser statistikken for 2013 at omsetning av økologiske matvarer i dagligvarehandelen fortsetter å vokse. Omsetningen var i i år på 657,2 mill. kroner. Dette var en økning fra 2012 på 14,5 prosent. Etter en liten nedgang i 2010 har det vært en stigende trend i omsetning av økologiske matvarer i dagligvarehandelen. Fra slutten av 2011 har flere av de norske butikkjedene hatt fokus på omsetning av økologiske matvarer gjennom prisavslag. Dette kan ha hatt innvirkning på økningen i salget. Denne statistikken er basert på omsetning i verdi, mens omsetning i volum kan ha vært større. Det kommer av at veksten vi ser i denne statistikken kan ha blitt dempet av prisreduksjoner på økologiske varer. Meieriprodukter var fram til i år den varegruppen hvor omsetning av økologiske produkter har vært størst målt i verdi. Som vist i Tabell 9 ble det i 2013 omsatt mer økologiske grønnsaker enn økologiske meieriprodukter målt i verdi. Varegruppene med størst omsetning i var grønnsaker, meieriprodukter, barnemat, kornprodukter og bakervarer, egg og frukt, bær og nøtter. Disse gruppene utgjorde over 80 prosent av salget av økologiske matvarer gjennom dagligvarehandelen. Tabell 9: Omsetning av økologiske varer i dagligvareforretninger , rangert etter verdi. Mill. kroner Endring Totalt Totalt siste år (%) Grønnsaker 102,2 187,4 108,2 211,3 135,9 25,6 Meieriprodukter 120,3 253,4 127,2 257,3 129,8 2,0 Barnemat 49,8 106,7 66,0 140,4 95,1 44,2 Kornprodukter og bakervarer 56,4 112,6 60,0 117,5 64,2 7,0 Egg 42,1 88,2 53,3 102,6 54,3 1,9 Frukt, bær og nøtter 24,3 44,4 31,4 63,1 46,1 46,7 Kjøtt 1 12,5 25,9 19,9 45,6 24,6 23,7 Krydder og tilbehør 16,1 34,5 21,1 46,2 21,8 3,6 Kaffe og te 18,2 36,8 19,5 39,3 19,4-0,3 Soya- og rismelk 25,8 48,8 23,2 47,0 14,0-39,5 Søte pålegg 6,4 12,9 9,1 20,6 13,9 52,8 Matfett og oljer 7,6 15,3 8,8 17,6 9,9 12,4 Drikkevarer 9,1 20,0 10,6 22,7 9,4-11,7 Middager 3,0 5,5 5,9 12,6 8,4 41,8 Snacks, godteri og desserter 5,0 10,7 6,5 14,4 6,7 2,0 Sjømat 2,6 5,4 3,1 5,7 3,7 17,9 Sum økologiske matvarer 501,4 821,3 573, ,8 657,2 14,5 Hygiene 0,5 1,5 1,2 2,5 2,0 68,2 Annet ikke-mat 0,3 0,7 0,1-57,0 Totalt økologiske varer 502,0 1010,2 575, ,1 659,4 14,6 Kilde: Nielsen 1 Tall for 2012 er revidert etter nye opplysninger fra Nielsen Omsetning av soya- og rismelkprodukter fortsetter å synke fra 2012 til Samme utvikling så man fra 2011 til 201 Det var i år også en nedgang i omsetning av økologiske drikkevarer på i overkant av 1 mill. kroner. Resterende matvaregrupper har hatt en omsetningsvekst fra 2012 til Omsetning av økologisk barnemat fortsetter å ha god vekst. I i år var omsetningen større enn i hele 2010, og nær ved å være like stor som omsetningen i hele Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2013

35 Omsetning av økologiske egg har hatt en god andel av totalt salg av egg i dagligvarehandelen de siste årene. I år ser det derimot ut til at veksten begynner å avta. Veksten fra 2012 til 2013 var på 1 mill. kroner eller 1,9 prosent. 37 % 20 % 21 % Meieriprodukter Grønnsaker Egg Kjøtt Kornprodukter og bakevarer Andre økologiske matvarer 10 % 4 % 8 % Figur 9: Kategorienes verdimessige andel av totalomsetningen av økologiske matvarer i dagligvarehandelen i 2013 Kilde: Nielsen Figur 9 viser salgsfordelingen mellom de viktigste økologiske varegruppene. I de følgende avsnittene presenteres detaljer for varegrupper som har en betydelig omsetningsstørrelse og/eller er viktige for norsk landbruk. 7.1 Omsetning av økologiske meierivarer er ikke lenger størst Økologiske meierivarer har lenge vært den gruppen av økologiske matvarer med størst omsetning i dagligvarehandelen, men i 2013 ble grønnsaker den største gruppen. Omsetning av økologiske meierivarer hadde fremdeles vekst, men ikke like stor som den tidligere har vært. Omsetningen økte med 2,6 mill. kroner, en vekst på 2 prosent. Den lave veksten skyldtes i stor grad nedgang i salg av økologisk rømme og økologisk yoghurt. Som nevnt i rapporten Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2012 kan denne nedgangen være knyttet til økt konkurranse fra konvensjonelle produkter som følge av fokus på produktutvikling i 201 Salget av økologisk yoghurt av kumelk har gradvis avtatt mot slutten av 2012 som følge av at produsentene har sluttet å selge økologisk yoghurt i dagligvarehandelen. Volumet som ble solgt i 2013 har vært utsalg av gjenværende varebeholdning i butikker. Salg av økologisk yoghurt av soyamelk ble i 2013 imidlertid omsatt for 5,6 mill. kroner, en vekst fra 2012 på 30 prosent. Salg av økologisk søtmelk og syrnet melk var på 80,4 mill. kroner. Dette utgjorde over 60 prosent av salget av økologiske meieriprodukter i dagligvarehandelen. Som vist i Tabell 10 økte salget av økologisk melk med 8,3 prosent fra 2012 til Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for