Rapport for 1. halvår Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Transkript

1 Rapport for 1. halvår 2008 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport-nr.: 19/ september 2008

2 Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 1. halvår 2008 Handel og industri Dato: Ansvarlig: Seksjon markeds- og prisutvikling Saksbehandler: Hege T. Sørensen Bidragsytere: Seksjon markeds- og prisutvikling, Seksjon planteproduksjon og økologisk landbruk Rapport-nr.: 19/2008 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - 1. halvår

3 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Myndighetenes målsetting og prioriteringer for økologisk landbruk Produksjonsgrunnlaget Næringsmiddelbedrifter og produkter Økologiske næringsmiddelbedrifter Produkter med Debios merker Korn Priser på økologisk korn Produserte mengder økologisk korn Regionale variasjoner Fordeling mellom matkorn og fôrkorn Markedsutvikling for økologisk kraftfôr Melk Innveid og anvendt økologisk melk Regionale variasjoner Produsentpris Markedsutvikling Kjøtt Merpris og leveransevilkår for økologisk slakt Produksjon av økologisk slakt Økologisk andel av total slakt Omsetning og anvendelse av det økologiske slaktet Markedsutvikling Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - 1. halvår 2008

4 7 Egg og fjørfe Økologiske egg Økologisk fjørfe Frukt, poteter og grønnsaker Importtillatelser Importtillatelser Ost Omsetning av økologiske varer Omsetning i dagligvare- og faghandel Omsetning i storhusholdning og småskalaomsetning Internasjonal utvikling Arealer og produksjoner Omsetning Tilskudd til økologisk landbruk Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - 1. halvår

5 Sammendrag Samlet sett var det en økning i økologisk produksjon på alle områder, bortsett fra for økologisk kjøtt, fra 1. halvår 2007 til 1. halvår Omsetningen av økologiske varer i dagligvare- og faghandelen var i 1. halvår 2008 på 428 mill. kroner. Tabell 1: Oversiktstabell over økologisk produksjon 1. halvår 2007 og 2008, engros Økologiske landbruksarealer og ulike produksjoner Total økologisk produksjon 1. halvår halvår halvår 2007 Prosentandel økologisk av total produksjon/ omsetning 1. halvår 2008 Prosentandel økologisk produksjon anvendt som økologisk produkt 1. halvår halvår 2008 Økologiske arealer dekar - 3,9 - Korn tonn tonn 0,8 0,8 (mangler informasjon) Melk 13,8 mill. liter 16,5 mill. liter 1,7 2, Kjøtt 549 tonn 538 tonn 0,5 0, Egg 383 tonn 582 tonn 1,6 2,4 82,3 86,0 Fersk frukt og bær 25,5 mill. kroner 27,7 mill. kroner 0,8* 0,9* Ferske grønnsaker 33,5 mill. kroner 50,7 mill. kroner 1,1* 1,6* (mangler informasjon) 1 Økologiske arealer er per Kornåret 2006/2007 og 2007/2008 * Estimat Tabell 2: Gjennomsnittspriser/pristillegg til primærprodusent for ulike konvensjonelle og økologiske produksjoner, kr per enhet, per juni 2008 Konvensjonell Økologisk Mathvete 2,13 kr per kg + 0,50 kr per kg Bygg 1,78 kr per kg + 0,65 kr per kg Havre 1,63 kr per kg + 0,40 kr per kg Melk 3,91 kr per liter + 0,60 kr per liter Storfe og småfe Varierer mye innen hvert husdyrslag ifht. slaktevekt + 3,00 kr per kg 1 og klassifisering. Gris til slakt 19,00 kr per kg + 15,00 kr per kg Egg 12,14 kr per kg + 10,50 kr per kg Frukt og grønt Pris og merpris varierer gjennom året avhengig av tilførsel, marked osv. 1 Det er også innmeldingstillegg og et eget oksetillegg for leveranser til Nortura 4 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - 1. halvår 2008

6 Tabell 3: Økologisk omsetning i 1. halvår 2007 og 2008, mill. kroner og prosentandel Total omsetning Prosentandel økologisk av total omsetning 1. halvår halvår halvår halvår 2008 Dagligvare- og faghandel 297,3 428,3 1,00 1,19 Arealer og husdyrproduksjon Ved utgangen av juni 2008 var det godkjente økologiske driftsenheter, en økning på 78 fra desember I følge Debio ser det ut til at flere produsenter melder seg inn enn ut i år. De økologiske arealene utgjorde 3,9 prosent av totale jordbruksarealer (4,8 prosent medregnet karensarealene). Sør-Trøndelag, Buskerud og Telemark hadde de høyeste andelene økologiske arealer i 2007, og er nesten halvveis til regjeringens 15-prosent målsetting. I 2007 var andelen økologiske husdyr av totalt antall husdyr fortsatt relativt liten, og lå på mellom 0,3 og 5 prosent avhengig av dyreslag. Næringsmiddelbedrifter og produkter med Ø-merket Antall næringsmiddelbedrifter med økologisk godkjenning har økt med nesten 270 de siste tolv månedene, og det var 745 Debio-godkjente virksomheter ved utgangen av juni Det er nesten en firedobling i antall hoteller/serveringssteder fra 1. halvår 2007 til 1. halvår 2008, og bransjene gårdsforedling og grossist øker også mye. Antall produkter med Ø-merket økte med over i samme periode, og det er nå mulig å få tak i produkter med Debios merke. Korn Det produseres fremdeles lite økologisk korn i Norge. Andelen som er økologisk dyrket er under en prosent. Det er produsert mer økologisk hvete, rug og havre i kornåret enn i foregående kornår, men en stor nedgang i mengden bygg førte til at det totalt sett bare ble produsert 250 tonn mer økologisk korn enn i Tilgangen på økologisk korn er fremdeles en flaskehals innen utviklingen av økologisk landbruk. Forholdet er hovedsakelig knyttet til utfordringer med å skaffe tilstrekkelig norsk korn til kraftfôr, men det er også for lite matkorn tilgjengelig for produksjon av matmel til bakerindustrien. Det har vært årlige økninger i pristillegget til produsent fra avtaleåret Nå er det fokus på økologisk korndyrking, og det er ønske om større mengder norskprodusert økologisk korn. Som et signal til produsentene har derfor pristilleggene økt. Økningen de siste årene er delvis finansiert gjennom økt prisnedskrivingstilskudd til økologisk korn. Økologisk kraftfôr til storfe og sau omsettes i større volum enn fôr til svin og fjørfe og omsetningen øker. Salget av økologisk fjørfefôr økte også betydelig i første halvdel av Omsetningsøkningen er i tråd med økningen i produksjonen av melk, egg og fjørfe. Svinefôr har derimot hatt en kraftig reduksjon. Det er en betydelig merkostnad ved å kjøpe økologisk kraftfôr til alle de fire dyreslagene. Prisen på økologisk kraftfôr til drøvtyggere ser ut til å fortsette å stige mer enn prisen på tilsvarende konvensjonelle varer i samme periode. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - 1. halvår

7 Melk Av norsk kumelkproduksjon på 791 mill. liter i 1. halvår 2008 var 16,5 mill. liter økologisk produsert. Dette er 2,1 prosent av totalen, opp fra 1,7 prosent i tilsvarende periode i fjor, og tilsvarende en produksjonsøkning på 2,7 mill. liter. Tine mottar i praksis all økologisk melk. Av det innveide kvantumet på 16,5 mill. liter solgte Tine Råvare 10,5 mill. liter økologisk melk til videre bearbeiding. Basert på salg omregnet til forbrukt melk som råvare, ble 62 prosent av innveid melk anvendt til økologiske ferdigprodukter. Salget av økologiske meieriprodukter i 1. halvår 2008 er relativt stabilt sammenlignet med 1. halvår Tine har 1. halvår 2008 betalt 60 øre per liter i tillegg for økologisk melk. Pris til bonde per liter konvensjonell melk i 2007 var 3,91 kr per liter. Prisen til bonde vil nok øke noe i 1. halvår 2008 i forhold til Prispåslaget for økologisk melk vil da utgjøre litt mindre enn 15 prosent. Fra 1. juli 2008 betaler Tine 85 øre ekstra per liter økologisk melk. Tine betaler også dette tillegget for produsenter som er i karensperioden. Kjøtt Det er en jevn økning i produksjonen av økologisk kjøtt i Norge. Det utgjør en liten, men stadig større andel av den totale produksjonen. I 1. halvår 2008 utgjorde økologisk kjøtt 0,5 prosent av samlet kjøttproduksjon i Norge. Fra 1. halvår 2007 til 1. halvår 2008 er det imidlertid relativt lite endring totalt sett. Det er produsert mindre svinekjøtt og noe mer storfe- og sau-/lammekjøtt. Anvendelsen har derimot en klar positiv utvikling. I 1. halvår 2008 omsettes rundt 60 prosent av alt økologisk kjøtt som økologisk vare. Dette er en kraftig utvikling på 30 og 38 prosent fra sammenlignbare perioder tidligere år. Egg og fjørfe I 1. halvår 2008 har det vært en stor økning i mengden innveide økologiske egg sett i forhold til samme periode i 2007, bl.a. fordi en ny aktør har kommet på markedet. Totalt for 1. halvår 2008 ble det veid inn 582 tonn økologiske egg, en økning på nesten 199 tonn fra 1. halvår Økologiske egg utgjorde 2,4 prosent av totalt innveide egg 1. halvår 2008, en økning på 0,8 prosentpoeng fra samme periode i Det ble solgt litt over 500 tonn økologiske egg 1. halvår 2008, noe som gir en anvendelsesgrad på 86 prosent. Det er generelt en langt høyere andel av det som veies inn av økologiske egg som blir videresolgt som økologiske vare enn hva som er tilfelle for de øvrige landbruksvarene. Det er en liten produksjon av økologisk fjørfe (kylling og kalkun). Det ble produsert ca. 52 tonn økologiske kylling 1. halvår Av dette ble nesten 24 tonn omsatt som økologisk. Økologisk kylling utgjør 0,2 prosent av totalt innveid kylling i perioden. Det ble omsatt ca. 55 tonn økologisk kalkunkjøtt direkte fra produsent i Fersk frukt og ferske grønnsaker Omsetningen av fersk økologisk frukt og ferske økologiske grønnsaker og poteter øker. Totalverdien av omsetningen 1. halvår 2008 var på 78 mill. kroner (engrosverdi). Målt mot 1. halvår 2007 har omsetningen økt med 33 prosent. Det er kategorien grønnsaker og poteter som øker mest, med en vekst på 52 prosent, eller mer enn 17 mill. kroner. Sortimentet av økologisk frukt og grønt øker stadig, men det er stort salg av enkeltprodukter som er det viktigste bidraget til den økte omsetningen. 6 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - 1. halvår 2008

8 Import av tollnedsatte økologiske varer Den totale importen av økologiske frukt, bær og grønnsaker, og konserves av disse, var på drøye 81 tonn i 1. halvår 2008, noe som er en nedgang med over 10 tonn sammenlignet med samme periode i Andelen import av disse varene utgjør ca. 0,5 prosent av den totale importen av samme varer. Importen av økologisk barnemat fortsetter å øke, og har økt med litt over 4 tonn i 1. halvår Importen er nå på drøye 52 tonn, ca. 6 prosent av barnematimporten. I 2007 har importen av økologisk ost økt kraftig sammenlignet med året før, og er nå oppe i nesten 55 tonn. Importen av økologisk ost økte med 29,6 tonn fra 2006 til Andelen av importert økologisk ost utgjør 0,7 prosent av osteimporten. Det ble importert mest økologisk blåmuggost i Omsetning av økologiske varer Økologiske varer er en liten, men voksende kategori innen dagligvare- og faghandel. Det har skjedd mye med hensyn til både produktspekter og omsetning de siste 3-4 årene. Det var en sterk vekst i totalomsetningen på økologiske varer fra 2005 til Veksten fortsatte i 2007, om enn ikke i samme takt. Det ble omsatt for 641 mill. kroner i Omsetningen i 1. halvår 2008 viser videre vekst, og utgjorde totalt 428 mill. kroner, en vekst på 44 prosent fra samme periode i fjor. Den største varegruppen av økologiske produkter er meieriprodukter, som omsatte for nesten 130 mill. kroner og utgjorde mer enn 30 prosent av den totale økologiske omsetningen 1. halvår Videre har varegruppen kornprodukter og bakevarer mer enn 72 mill. kroner i omsetning. Denne varegruppen utgjorde 17 prosent av total økologisk omsetning siste halvår. Varegruppene grønnsaker, poteter og frukt, bær og nøtter har vært satsningsområder for flere kjedekonsepter, og utgjør nå en betydelig del av total omsetning av økologiske varer, med en samlet omsetningen på 92 mill. kroner (grossisttall). Barnemat øker stadig i produktspekter, og har hatt en jevn økning i omsetning de siste årene. Denne varegruppen omsatte for nærmere 31 mill. kroner 1. halvår Økologisk omsetning (målt i kroner) utgjorde 1,19 prosent av total omsetning innen sammenlignbare varegrupper i dagligvare- og faghandel i 1. halvår Prosentandelen økologisk omsetning har de siste årene økt gradvis, men denne relative målingen av økologisk andel påvirkes av at hele sammenligningsgrunnlaget stadig øker. Innenfor de ulike varegruppene varierer den økologiske andelen mellom 0-4,5 prosent, med unntak av barnemat som skiller seg markant ut med en langt høyere prosentandel på drøye 15 prosent 1. halvår Internasjonal utvikling International Federation of Organic Agriculture Movements (IFOAM) anslår at økologisk areal i Europa er på ca. 8 mill. hektar i 2007, en økning på 0,5 mill. hektar fra På verdensbasis var det 30,4 mill. hektar økologisk areal ved utgangen av Organic Monitor regner med at den globale omsetningen av økologiske produkter vil overstige $ 40 mrd. i I Europa er omsetning ca. 16 mrd. i Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - 1. halvår

9 1 Innledning Statens landbruksforvaltning (SLF) utarbeider på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) hvert halvår rapporter med opplysninger om markedssituasjonen for økologiske landbruksvarer i Norge. Ut fra oppdraget etterstrebes det å gi et mest mulig komplett bilde av markedsforholdene for økologiske landbruksvarer gjennom hele verdikjeden - med fokus på produksjon og omsetning. Denne rapporten presenterer utviklingstrekk for 1. halvår 2008 med hensyn til gårdsbruk med økologisk drift, økologiske produksjonsarealer og husdyr, og produserte mengder av økologiske landbruksvarer på landsbasis. Rapporten viser også hvor mye melk, kjøtt og egg som brukes til økologisk merkede landbruksvarer, og import av økologisk ost. Det gis i tillegg informasjon om omsetningen av økologiske varer gjennom de store dagligvareaktørene. Videre omtales antall næringsmiddelbedrifter som har økologisk godkjenning, og nytt i denne rapporten er både en oversikt over antall produkter med Ø-merket og hvilke produkter som produseres i de største bransjene. Rapporten, og annen informasjon om økologisk produksjon og forbruk, er tilgjengelig på Myndighetenes målsetting og prioriteringer for økologisk landbruk I regjeringserklæringen fra 13. oktober 2005, Soria Moria-erklæringen, slår regjeringen fast at det skal være et mål at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i I LMDs strategi for næringsutvikling , Ta landet i bruk!, er det for gjennomføringen av strategien innen området økologisk landbruk etablert Møtearena for økologisk matproduksjon og - forbruk. Denne fungerer som referansefora med innspill til virkemiddelforvaltningen. Arenaen har representasjon fra myndigheter, virkemiddelapparat, næringsorganisasjoner og sentrale verdikjedeaktører og har blant annet utarbeidet forslag til Handlingsplan for økologisk produksjon og forbruk, På grunnlag av denne rapporten vil LMD i løpet av høsten 2008 legge fram sin egen handlingsplan for området. Regjeringen har i løpet av høsten 2006 og vinteren 2007 vurdert ulike strategier og tiltak for å nå målsettingen på området, jf. St.prp. nr. 1 ( ). Regjeringen mener at områdene under er særlige viktige for utviklingen fremover: Øke i primærproduksjonen, med vekt på en balansert utvikling mellom produksjon og marked. Forbrukerrettet informasjon om økologisk mat, og organisering av slikt arbeid. Utdanning og forskning. Øke i det offentlige forbruket av økologisk mat. Et virkemiddel for å øke produksjonen er økte satser for areal- og husdyrtilskudd og det er fra årets jordbruksoppgjør avsatt 56,0 mill. kroner mer til økologisk landbruk enn ved fjorårets jordbruksoppgjør, inkludert 30,0 mill. kroner til en kampanje for økt produksjon av økologisk korn. Behovet for økt kornproduksjon er beskrevet i jordbruksavtalen for 2008 (St.prp.nr.69, ( ). Produksjonen av økologisk korn til fôr og matmel er begrenset og importbehovet ligger på i overkant av 50 prosent. Import av økologisk korn har i 2007 vært vanskelig tilgjengelig og med en betydelig 8 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - 1. halvår 2008

10 merkostnad sammenlignet med konvensjonelt dyrket korn. Fra 2008 skal det kun brukes økologisk fôr til drøvtyggere, mens det i kraftfôrkrevende produksjoner tillates bruk av inntil 10 prosent konvensjonelt fôr. Tilgangen og prisen på økologisk kraftfôr er følgelig en utfordring for videre utvikling av den økologiske sektoren. (St.prp.nr.69, ( ) s. 28). Som følge av dette er arealtilskudd til grønngjødsling og prisnedskrivingstilskudd til økologisk korn økt, og krossing av økologisk korn gir tilskudd på linje med økologisk korn til modning. I tillegg er det lansert en egen kornkampanje, som er nærmere beskrevet i kapitel 12, hvor også utviklingen i andre tilskuddssatser er beskrevet. Om forskning heter det i årets jordbruksavtale at det er et stort behov for forskningsaktivitet innenfor problemstillinger som er relevante for økologisk produksjon og forbruk. Et sentralt prosjekt for å øke offentlig konsum av økologisk mat er Økoløft i kommuner. Kommunal- og regionaldepartementet og Landbruks- og matdepartementet har til sammen bevilget 20 mill. kroner til denne satsingen i 2008 og Alle landets kommuner ble høsten 2007 invitert til å sende inn søknad om å bli foregangskommuner for produksjon og forbruk av økologiske matvarer. I juni 2008 ble det gjort vedtak om tilskudd til 31 økoløft -prosjekter med i alt 52 involverte kommuner. Prosjektet er beskrevet i kapittel 3 i denne rapporten. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - 1. halvår

11 2 Produksjonsgrunnlaget Dette kapitlet er i hovedsak en kortere versjon av kapittel 2 i rapporten Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - Rapport for 2007, fordi det ikke foreligger nye data for 1. halvår Rapporten fra 2007 har en mer detaljert fremstilling av produksjonsgrunnlaget med antall produsenter, produksjonsarealer og antall husdyr. Her presenteres utvikling og status for økologisk primærproduksjon, arealer og husdyr. Tallmaterialet er hentet fra SLF og Debio. Det er ikke helt sammenfall i statistikken over husdyr og arealer fra disse to kildene, da Debio baserer seg på produsenter som søker økologisk godkjenning av Debio, mens SLF baserer seg på tall fra de som søker om produksjonstilskudd Økologiske driftsenheter og arealer I følge Debio er det en netto tilvekst 78 gårdsbruk de første seks månedene i I følge Debio ser det ut til at flere melder seg inn enn ut i år. Debio startet med godkjenning av økologiske driftsenheter i 1986, og i juni 2008 var det godkjent gårdsbruk. Antallet driftsenheter har økt hvert år, men veksttakten har variert en del. De siste årene har den årlige veksten i antallet økologiske driftsenheter flatet ut, men vi ser en økning igjen i De økologiske arealene utgjorde 3,9 prosent av totalt jordbruksareal i Tar man med arealer i karens, blir andelen 4,8 prosent, jamfør tabellen nedenfor. Andelen økologisk jordbruk har økt jevnt siden det ble et satsningsområde, men det er fortsatt et langt stykke igjen til 15-prosent målet for Tabell 4: Økologiske og karensarealer i dekar og prosent av totalt jordbruksareal i 2000 og perioden Endring siste år, prosent Totale jordbruksareal % Totalareal økologisk ,6 % Totalareal karens ,3 % Totalt økologisk og karensareal ,9 % Prosent øko. av totale jordbruksareal 1,74 % 3,39 % 3,54 % 3,77 % 3,90 % - Prosent øko. og karens av totale jordbruksareal 1,98 % 3,98 % 4,17 % 4,33 % 4,75 % - 1 Totale jordbruksareal og økologiske arealer er summen av arealer i drift og ute av drift. De økologiske arealene inneholder også arealer til juletrær, selv om dette ikke er inkludert i de totale jordbruksarealene. Kilde: Økologiske arealer fra Debio (Statistikk 2007). Totale jordbruksarealer fra SLF, PT-900 Produksjonstilskudd i jordbruket, liste over produksjoner per og PT-910 Jordbruksareal i drift og antall søkere per Som illustrert i figuren på neste side har de økologiske arealene økt jevnt de siste ti årene, og passerte for første gang dekar i Karensarealet gikk litt ned i 2000, steg i 2001 og flatet så ut mellom 2001 og Karensarealet har økt med 52 prosent fra 2006 til 2007, og areal som er lagt om til økologisk drift (økologisk og karens) økte med nesten 10 prosent fra 2006 til Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - 1. halvår 2008

12 Antall dekar Karens (under omlegging) Økologisk Figur 1: Utvikling i økologiske og karensarealer i perioden Kilde: Statistikk 2007, Debio I 2007 utgjorde eng-, beite- og fôrarealer 82 prosent av økologiske arealer, mens korn- og oljevekster utgjør nest mest med 15 prosent. Eng-, beite- og fôrarealer økte med 4,4 prosent fra 2006 til 2007, mens engfrø og annet frø hadde en nedgang på 12 prosent. Arealene for potet, grønnsaker, frukt og bær vokser sakte, men sikkert, og utgjør henholdsvis 0,5, 0,5 og 0,3 prosent av det totale økologiske arealet i Arealet for disse tre gruppene har økt relativt mye det siste året Antall dekar Poteter Grønnsaker inkl. veksthus Frukt og bær Figur 2: Utviklingen i økologiske potet, frukt, bær og grønnsaksarealer fra Kilde: Statistikk 2007, Debio Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - 1. halvår

13 Sør-Trøndelag, Buskerud og Telemark hadde de høyeste andelene økologiske landbruksarealer i 2007, henholdsvis 7,0, 6,9 og 6,6 prosent, og disse tre er nesten halvveis til regjeringens 15 prosentmål. For å nå regjeringens målsetting om 15 prosent økologisk areal i Norge må det legges om 1,1 mill. dekar til i tillegg til de drøye dekar som er lagt om ved utgangen av Antall økologiske husdyrprodusenter og husdyr I 2007 økte antall husdyrprodusenter med 52 stk., eller fem prosent, til stk. De økologiske husdyrene utgjør foreløpig en liten andel av totalt antall husdyr i Norge. Tabellen nedenfor viser at økologiske ammekyr har høyest andel dyr, fem prosent, sett i forhold til totalt antall dyr. Det er også ammekyr som øker mest siste året, med 0,6 prosentpoeng. For storfe samlet er andelen 2,3 prosent økologisk av totalt antall husdyr i Norge. Andelen økologiske sau og lam lå på 3,5 prosent og har økt med 0,4 prosentpoeng siste året (merk at telledato for sau, både økologisk/karens og totalt er endret til 1. januar i denne rapporten). Andelen slaktegris lå på 0,3 prosent, og økte med 0,1 prosentpoeng fra 2006, mens andelen verpehøns økte 0,5 prosentpoeng til 2,5 prosent i Tabell 5: Økologiske (Ø) og karensdyr (KAR), antall og i prosent av totalt antall dyr i 2007 Husdyrslag Ø 1 KAR Totalt Ø og KAR Totalt antall dyr i Norge 2 Andel Ø av totalt antall dyr Andel Ø og KAR av totalt antall dyr Endring (Ø+KAR) siste år, prosent Melkekyr ,3 % 2,4 % +0,2 % Ammekyr ,0 % 5,5 % +0,6 % Øvrig storfe ,0 % 2,1 % +0,2 % SUM storfe ,3 % 2,4 % +0,1 % Sauer og lam ,5 % 3,5 % +0,4 % Avlspurker ,1 % 0,1 % 0,0 % Slaktegris ,3 % 0,3 % +0,1 % Verpehøns over 20 uker ,5 % 2,5 % +0,5 % 1 Kilde: Debios database per Telledato er Kilde: SLF, PT-900, Produksjonstilskudd i jordbruket, liste over produksjoner per Det har vært en stor økning i antall økologiske verpehøns de siste årene, med en vekst på 27 prosent fra 2006 til Antallet økologiske slaktegris har økt de siste årene, men antall gris er ikke på mer enn ca stk. per 1. januar I SLFs produksjonstilskudd i jordbruket registreres alle økologiske dyr og dyr under omlegging (i karens) samlet. I følge SLFs registreringer ble det søkt om økologisk tilskudd til griser, slaktet eller solgt som livdyr, i Dette er gris mer enn det Debios statistikk for 2007 viser. Det ble søkt om økologisk tilskudd til 602 avlsgriser til sammen i 2007, tilsvarende tall fra Debio er 81 stk. avlsgriser. Forskjell i tallene skyldes at SLF registrerer antall dyr som er slaktet eller solgt som livdyr for ett år, mens Debio samler inn tall på antall dyr ved årsskifte. 1 Kilde: Kilde: SLF, PT-900, Produksjonstilskudd i jordbruket, liste over produksjoner per Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - 1. halvår 2008

14 Antallet bikuber er mer enn doblet seg de siste årene. I følge Debio er det 14 produsenter som tilsammen har 648 økologiske bikuber (tilsvarer ca. 18 tonn honning) og det er 429 kuber i karens i Så vidt SLF kjenner til, blir mesteparten av den økologiske honningen omsatt direkte fra gården. I følge Honningcentralen er det økt etterspørsel etter norsk, økologisk honning i markedet, og både de og Norges Birøkterlag jobber for å dekke behovet. Figur 3 viser at antallet økologiske storfe, sau og geit har holdt seg forholdsvis stabilt de siste årene, og øker litt for hvert år. Toppen i 2002 for sau, med påfølgende nedgang skyldes endringer i telletidspunkt Antall dyr Storfe Gris Sau Geit Figur 3: Utviklingen i antallet økologiske storfe, gris, sau, og geit fra Kilde: Debio. Tall for 2007 fra Debios database per Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - 1. halvår

15 3 Næringsmiddelbedrifter og produkter I dette kapitlet gis en oversikt over utviklingen og status for antall virksomheter/ næringsmiddelbedrifter med Debio-godkjenning, antall produkter med Ø-merket og hvilke produkter som produseres i de største bransjene. Tallene baserer seg på statistikk fra Debio. 3.1 Økologiske næringsmiddelbedrifter Det var 745 Debio-godkjente virksomheter innen foredling, import og omsetning per juni Dette er en økning på 144 virksomheter siden nyttår og hele 268 stk. siden 1. halvår Bransjene servering, gårdsfordeling og grossist er de største bransjene målt i antall virksomheter, jf. Tabell 6. I januar ble 66 hoteller i Choice-kjeden godkjent for servering av økologiske frokoster. I tillegg til Choice-kjeden er både butikker, serveringssteder og lagringsvirksomheter med på listen over nye Debio-godkjente bedrifter i Blant disse er IKEA, med godkjenninger for salg av økologiske matretter i to nye varehus. Tabell 6: Utvikling i antall økologisk godkjente virksomheter i perioden 1. og 2. halvår , per bransje. Sortert etter størst bransje 1. halvår 2008 Endring siste 12 mnd., Bransje/År antall Antall 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår Servering Gårdsforedling Grossist Foredling, annet Bakeri Mølle Utenlandsk Slakteri Dagligvareforretning Pakkeri Meieri Importør Annet Helsekostforretning Urtemottak Sum Kilde: Debios database per Figur 4 viser utviklingen for de fem største bransjen i perioden 1. og 2. halvår Servering er størst målt i antall virksomheter med 112 stk., og øker også mest med 83 virksomheter fra 1. halvår 2007 til samme periode i Kategorien gårdsforedling er nest størst med 102 virksomheter, men kan bli størst på årsbasis, fordi det er mange gårdsinspeksjoner som gjøres etter 30. juni. 14 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - 1. halvår 2008

16 Antall bedrifter halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår Servering Gårdsforedling Grossist Foredling, annet Bakeri Figur 4: Utvikling for de fem største bransjene med økologisk godkjente virksomheter i perioden 1. og 2. halvår Kilde: Debios database per Gruppen grossist er tredje størst med 101 godkjente virksomheter, og økte med 69 virksomheter de siste tolv måneder. Dette speiler den positive markedsutviklingen for økologiske produkter generelt i Norge. I det følgende beskrives utviklingen for bransjene servering, gårdsforedling og foredling annet. Det er sett nærmere på hvilke økologiske produkter som bransjene omfatter, og hvordan utviklingen har vært over tid Bransjen servering Tabell 7 viser utvikling i antall serveringsbedrifter med Debio-godkjenning i perioden 2006 til 1. halvår Fra et beskjedent antall 1. halvår 2006 med ti bedrifter, har dette økt til 112 stk. 1. halvår Tabell 7: Utvikling i antall virksomheter med økologisk godkjenning for servering i perioden 2006 til 1.halvår Endring siste 12 mnd., antall Type virksomhet 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår Hotell Off. kantine Kafé/restaurant/catering Kantine Sum Kilde: Debios database per Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - 1. halvår

17 Hoteller som tilbyr økologiske retter har sterkest vekst fra 1. halvår 2007 til 1. halvår 2008, med 70 stk., men det er også en fin utvikling for kantiner, både offentlige og private. Det er bare åtte Debiogodkjente kaféer og restauranter i hele landet per juni Tallet på kaféer og restauranter som tilbyr økologiske retter er sannsynligvis høyere. En del spisesteder benytter økologiske råvarer fordi de setter pris på kvaliteten, men lar være å søke godkjenning. Dette har flere årsaker, for eksempel ujevn tilgang på økologiske råvarer, lang leveringstid og noen opplever det som relativt krevende å få en rett eller et kjøkken godkjent 2. Bakerikjeden Godt Brød har for eksempel 11 utsalg med kafé hvor mye av det som tilbys er økologisk. For øvrig viser en undersøkelse i regi av prosjektet Ny nordisk mat at nordiske kokker foretrekker naturlige, økologiske og lokale råvarer Bransjen gårdsforedling Lokal foredling av landbruksvarer og småskalaproduksjoner er blitt mer og mer vanlig de senere årene og er en viktig strategi for utvikling av levende bygder. Tabell 8 viser utviklingen i antall produsenter som driver økologisk foredling på gården, og hvilke hovedkategorier av produkter som er mest vanlig å foredle. I første halvdel av 2006 var det 78 gårdsbruk som hadde merkegodkjenning for foredling, og dette har økt til 102 stk. per juni Det er en jevn økning på i overkant av ti prosent nye produsenter som søker merkegodkjenning per år. Det som preger utviklingen er stor grad av stabilitet, dvs. at få avvikler produksjonen og produsentene foredler stort sett det samme år for år, i følge statistikk fra Debio. Det kan se ut til å ha kommet et lite taktskifte i 1. halvår 2008 med en økning på 25 prosent av antall produsenter som tilbyr foredlede kjøttprodukter og melkeprodukter. Flere av produsentene med Debio-godkjenning har for øvrig godkjenning for en eller flere produkter, slik at én gård kan være registrert i flere kategorier, jf. tabellen under. Tabell 8: Utvikling i antall bruk med gårdsforedling i perioden halvårsperiodene og utvikling innen de største produktkategorier 1.halvår Produktkategori Endring siste 12 mnd., antall 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår Antall gårder med foredling totalt Krydder, te, urter Kjøttprodukter Meieriprodukter Saft, juice Brød og mel Kilde: Debios database per Nesten en tredjedel av produsentene innen bransjen gårdsforedling videreforedler krydder, te og urter. Denne kategorien er største og det var 27 produsenter i 1. halvår Mange kombinerer urteproduksjon og småskalasalg med produkter som oljer, lefser, knekkebrød o.l., som kan egne seg på markeder og messer. 2 Kilde: Øko-gaiden 2008, utgitt av Ren Mat/Oikos Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - 1. halvår 2008

18 Det har vært nesten en dobling av antall produsenter som foredler kjøtt, fra 15 stk. i 1. halvår 2006 til 24 stk. 1. halvår De vanligste produktene er spekede produkter, pølser og pålegg. De fleste foredler produkter av sau og storfe, men også geit, svin og fjørfe er representert. Dagligvarehandelen.com meldte at ni storfeprodusenter og to foredlingsbedrifter på Innherred etablerte kooperativet «Naturkjøtt BA» for produksjon, markedsføring og salg av medlemmenes økologiske kjøtt. Målet med etablering er å beholde mer av verdiskapingen hos produsentene og foredlingsbedriftene lokalt. Produktene skal omsettes i ulike butikker i Trondheimsområdet fra september Kategorien meieriprodukter har hatt en tilsvarende økning og utvikling som kjøttprodukter, fra 13 produsenter i 1. halvår 2006 til 23 stk. 1. halvår Den sterkeste utviklingen har vært for hvitost, syrna produkter og smør, men også iskrem og fløte er representert i utvalget av meieriprodukter som foredles på gården Bransjen foredling annet Det var 97 virksomheter registrert under bransjen foredling annet per 1. halvår Det er en økning på 28 stk. siden 1. halvår Det som karakteriserer bransjen foredling annet er svært ulike bedrifter og produkter, alt fra bedrifter som produserer bolognaisesaus til øl, kaffe, honning, fisk og kjøtt. Tabell 9: Utvikling i antall virksomheter i bransjen Foredling annet, fordelt på ulike varegrupper, fra 2006 til 1. halvår 2008 Varegruppe/År Endring siste 12 mnd., antall Antall virksomheter 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår Kjøtt Kaffe Fisk Saft/juice/syltetøy Urter og lignende Innsatsmidler Fryste/hermetiske grønnsaker Øl/Vin Müsli og lignende Brus Grønt, spirer Annet Sum Kilde: Debios database per ) Debio startet med godkjenning av økologisk fiskeproduksjon og fiskeprodukter høsten ; Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - 1. halvår

19 Det er flest bedrifter som foredler kjøtt med 35 stk. 1. halvår 2008, en kategori hvor økningen har vært på 11 bedrifter de siste tolv måneder. Nest største kategori er kaffe med ni bedrifter, med en oppgang på to bedrifter siste halvår. Kategorien fisk har økt med to bedrifter og er tredje største kategori med åtte bedrifter. Det foredles økologisk fisk av både ørret, laks og torsk, men laks er vanligst. Etter kategorien fisk, følger kategoriene saft/juice/syltetøy og urter med syv bedrifter hver. 3.2 Produkter med Debios merker Det har vært en stor økning i antall Debio-godkjente produkter de siste tolv månedene. 1. halvår 2007 var det godkjente produkter, og det har økt med over stk. til produkter per juni 2008, jf. Tabell 10 og Figur 5. Antall produkter med Ø merke halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår Figur 5: Utvikling i antall produkter med Ø-merket, 1. og 2. halvår Kilde: Debios database per Som Tabell 10 viser er det produktgruppen Mel, gryn, bakervarer m.m. som er størst med Ø-merkede produkter. Denne gruppen økte også mest fra 1. halvår 2007, med en oppgang på over produkter. Går man på detaljnivå utgjør brød og gjærbakst 70 prosent av denne produktgruppen og korn og mel svarer for 12 prosent. Antallet bakerier med en Debio-godkjenning har for øvrig økt med 44 virksomheter de siste 12 månedene, men en av bakerikjedene melder om dårlig salg av deres produkter. Omsetningen av økologiske bakervarer omtales nærmere i kapittel 10. Poteter, grønnsaker, frukt og bær har vært største produktgruppe de siste årene, men per juni 2008 er de rykket ned til andreplass med produkter. Det var en oppgang i antall produkter på 49 stk. fra 1. halvår 2007 til 1. halvår Produktgruppen Drikkevarer er tredje størst med 561 Ø-merkede produkter, og går man på detaljnivå utgjør kaffe og te 56 prosent av produktgruppen, mens juice, saft og mineralvann står for nesten 35 prosent. Det har vært en stor økning for posten Andre næringsmidler, som innbefatter for eksempel diverse matretter (her kommer bl.a. IKEA og hotellkjedene inn i bildet), tørkede matretter og smakstilsetninger. Fisk og fiskeprodukter og egg og eggprodukter er de minste produktgruppene, med henholdsvis 5 og 2 Debio-merkede produkter under egen varebetegnelse 1. halvår Produksjon, omsetning og anvendelsesgrad av egg er likevel høy, jf. kapittel Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - 1. halvår 2008

20 Tabell 10: Antall Debio-merkede produkter under egen varebetegnelse, fordelt på kategori, Sortert etter størst produktgruppe 1. halvår 2008 Endring siste 12 Produktgruppe/År mnd., antall 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår Mel, gryn, bakervarer m.m Poteter, grønnsaker, frukt og bær Drikkevarer Kjøtt og kjøttvarer Melk og melkeprodukter Andre næringsmidler Sukker, honning, kakao m.m Barnemat Matfett, matoljer, smør m.m Fisk og fiskeprodukter Egg og eggprodukter Sum Kilde: Debios database per Økologisk barnemat er den gruppen med størst andel økologisk omsetning (15 prosent) av totalomsetningen i 1. halvår 2008, men kommer langt ned på listen over antall godkjente produkter, med 90 stk. per juni Antall produkter med Ø merket halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår Mel, gryn, bakervarer m.m. Drikkevarer Melk og melkeprodukter Poteter, grønnsaker, frukt og bær Kjøtt og kjøttvarer Figur 6: Utvikling for de fem største produktgrupper med Ø-merkede varer i perioden 1. og 2. halvår Kilde: Debios database per Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - 1. halvår

21 Som figuren på forrige side viser har alle de fem største produktgruppene, bortsett fra Mel, gryn og bakervarer, hatt en forholdsvis jevn stigning i antall produkter med Ø-merket de siste to og et halvt årene. Mel, gryn og bakervarer har økt mest, fra 656 produkter 1. halvår 2006 til stk. 1. halvår av 2008, og med en kraftig økning siste halvår. Servering i offentlige virksomheter - prosjektet Økoløft i kommuner i 2008 og 2009 I Soria Moria-erklæringen 2005 heter det bl.a. at det offentlige må gå foran som ansvarlig forbruker og etterspørre miljøvennlige varer og varer som er tilvirket med høye etiske og sosiale standarder. Derfor har Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet i samarbeid lansert satsingen Økoløft i kommuner, hvor målet er å øke forbruket av økologisk mat i offentlige virksomheter. I juni 2008 ble 31 Økoløft-prosjekter i 52 kommuner innvilget prosjektstøtte. Hvert av departementene bidrar med 10 mill. kroner hver, dvs. at til sammen 20 mill. kroner skal brukes til formålet i 2008 og SLF har sekretariatsansvar for prosjektet, og høsten 2007 ble alle landets kommuner invitert til å sende inn søknad. De tiltakene kommunene har planlagt i sine prosjekter spenner over et stort område. Felles for alle er at de vil ha fokus på å øke forbruket av økologiske matvarer i en eller flere av kommunens egne virksomheter, dvs. kantiner, omsorgsinstitusjoner, skoler eller barnehager. Svært mange av prosjektene vil også arbeide for at flere av kommunens bønder skal legge om til økologisk drift og mange vil drive informasjons- og holdningsskapende arbeid som retter seg mot kommunens innbyggere. Mange av kommunene har bedrifter som arbeider med videreforedling og omsetning av økologisk mat og som på ulike måter vil bli koplet inn i prosjektene. Se for øvrig SLFs nettsider for mer informasjon, 20 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - 1. halvår 2008

22 4 Korn Dette kapitlet presenterer norsk produksjon av økologisk korn og kraftfôr, samt opplysninger om importerte økologiske råvarer. Datagrunnlaget er bygget på rapporteringer fra kornkjøperne, Felleskjøpet Agri og andre kraftfôrprodusenter, samt data fra Tollvesenets TVINN-system. Det er underdekning av økologisk korn i Norge, og halvparten av det økologiske fôrkornet blir importert. Selv om omleggingstakten og den økologiske produksjonen har økt, er det ikke tilstrekkelig til å dekke økningen i etterspørselen. Nå er det fokus på økologisk korndyrking og utviklingsmulighetene knyttet til dette, jf. kapittel 1 og 12. Kornåret regnes fra 1. juli frem til 30. juni påfølgende år. Det er produsert mer økologisk hvete, rug og havre i enn i foregående kornår, men en stor nedgang i mengden bygg førte til at det totalt sett bare ble produsert 250 tonn mer korn enn i Tilgangen på økologisk korn er fremdeles en flaskehals innen utviklingen av økologisk landbruk. Forholdet er hovedsakelig knyttet til utfordringer med å skaffe tilstrekkelig norsk korn til kraftfôr, men det er også for lite matkorn tilgjengelig for produksjon av matmel til bakerindustrien. Importen av økologisk korn har i hele 2007 og 1. halvår 2008 vært vanskelig tilgjengelig, og med en betydelig merkostnad sammenlignet med konvensjonelt dyrket korn. Økologiske råvarer er stort sett mangelvare, og importen av økologiske råvarer skjer til dels til meget høye priser. For både norsk og importert økologisk vare betyr små kvanta relativt høye logistikkostnader per enhet. 4.1 Priser på økologisk korn Økologisk kraftfôr og matmel koster mer enn tilsvarende konvensjonelle varer, og en av årsakene til dette er råvarepris. Råvareprisene på økologiske varer er generelt høyere både for norske og importerte råvarer. Tabell 11 viser pristillegg til kornprodusent for produksjon av økologisk korn i Norge 5 siste fem kornår. Dette pristillegget kommer i tillegg til gjeldende basispris og øvrige betingelser. Tabell 11: Pristillegg til kornprodusent for leveranser av økologisk korn per kornår, kr per kg Mathvete 1,20 0,30 0,40 0,50 0,70 Matrug 1,20-0,40 0,40 0,70 Fôrhvete 1,20-0,40 0,40 0,70 Fôrrug 0,85-0,40 0,40 0,70 Bygg 1,15 0,50 0,60 0,65 0,85 Havre 0,95 0,20 0,40 0,40 0,70 Rughvete - - 0,40 0,50 0,70 Erter 0,85 0,50 0,50 0,50 0,70 Åkerbønner - 0,50 0,50 0,50 0,70 Oljefrø - 0,50 0,50 0,50 0,70 Spelthvete (mat) 5,50 4,50 3,80 3,80 4,50 Kilde: Felleskjøpet Agri 5 Pristilleggene er innhentet fra Felleskjøpet Agri (FKA). SLF antar at de øvrige aktørene har om lag samme prisstruktur som FKA. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - 1. halvår

23 Tabell 11 viser årlige økninger i pristilleggene til produsent fra avtaleåret og fram til Nå er det fokus på økologisk korndyrking, og det er ønske om større mengder norskprodusert økologisk korn. Som et signal ut til produsentene har derfor pristilleggene økt. Økningen de siste årene er delvis finansiert gjennom økt prisnedskrivingstilskudd til økologisk korn. I Jordbruksavtalen for ble det vedtatt å heve prisnedskrivingstilskuddet på norskprodusert økologisk korn med 28,2 øre til 60,0 øre per kg for å øke konkurransekraften til norskprodusert økologisk korn mot importert vare (St.prp. nr ). På denne tiden var importen rimeligere enn norsk vare. For å stimulere til produksjon av større mengder norske økologiske kornvarer, gikk deler av den økte satsen med til å finansiere økte pristillegg til kornprodusent fra og med sesongen Resten av økningen i tilskuddet ble kanalisert til nedskriving av kornet som råvare til matmel og kraftfôr for å øke konkurransekraften videre i verdikjeden. I Jordbruksavtalen for er dette virkemidlet på nytt styrket til fordel for økologisk produsert korn. Prisnedskrivingstilskuddet ble i årets jordbruksoppgjør økt fra 60,0 øre til 80,0 øre per kg. Det er mangel på proteinvarer som erter og oljefrø til norsk kraftfôrproduksjon, og for disse varene har det ikke tidligere vært en egen prisnedskrivingssats for økologisk vare. I årets jordbruksoppgjør ble partene enige om å øke satsen fra 0,73 til 1,10 kr per kg for økologiske erter, og fra 1,65 til 2,50 kr per kg for økologiske oljefrø og åkerbønner. De nye satsene fikk virkning fra 1. juli Prisnedskriving som virkemiddel ble styrket også denne gang for å bidra til rimeligere råvarer videre i verdikjeden enn en ellers ville hatt, samt stimulere til å få opp produksjonen av norske varer. Økt norsk produksjon vil bety lavere råvarekostnader videre i verdikjeden, ettersom logistikkostnadene vil reduseres ved håndtering av større mengder, samt at norsk vare vil kunne erstatte det som i har vært dyr import. Ettersom produsentprisen økes gjennom økte pristillegg hovedsakelig finansiert gjennom prisnedskriving, vil ikke vareverdien på kornet øke tilsvarende videre til kraftfôrprodusent og matmelmølle. Bygg er regnet for å være det viktigste kornslaget til produksjon av økologisk kraftfôr, og tabell 11 viser at det gis større pristillegg for bygg enn for de andre kornslagene. Høyt pristillegg har også sammenheng med at produksjon av økologisk bygg generelt ikke gir de største avlingene. Manglende volum kompenseres derfor gjennom økt pris på varen. Størst pristillegg gis for urhveten spelt, som er en høsthvetesort. Avlingene av spelt er ofte under halvparten av det en normalt produserer med vanlig høsthvete. Økonomien blir dermed dårlig om ikke de små avlingene kompenseres gjennom høyt pristillegg. Gjennomsnittlig pris på importert økologisk spelt har vært 6,13 kroner per kg i kvoteåret Norsk pris på spelt var til sammenligning om lag 6,65 kr per kg 7, men etter det SLF kjenner til er ikke all norsk spelt økologisk produsert. Prisene for norsk økologisk korn, vist i tabell 12, er basert på relativt små kvanta, og det er derfor heftet betydelig grad av usikkerhet ved dem. Imidlertid gir de en indikasjon på prisnivået på norske økologiske varer, og på importerte økologiske råvarer. I Tolltariffen skilles det ikke mellom økologisk og konvensjonell vare. Både økologisk og konvensjonell vare importeres derfor på samme varenummer i tolltariffen. Tallmaterialet som importprisene bygger på er hentet fra Tollvesenets TVINN-system, hvor hvert enkelt parti er vurdert som enten økologisk eller konvensjonelt, avhengig av prisen på råvaren. Det tas derfor forbehold om feil i dette utplukket. 6 Kvoteåret går fra til , mens avtaleåret og kornåret går fra til Målpris på hvete kr 2,15+ økologisk tillegg kr 4,50 =6,65 kr 22 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - 1. halvår 2008

24 Tabell 12: Avregningspris for økologisk korn og proteinvekster, samt konvensjonell vare i avtaleåret Pris på importerte økologiske varer i kvoteåret er cif 8 -import priser. Vareslag Pris norsk økologisk korn (kr/kg) Pris alt levert norsk korn (kr/kg) Pris importert økologisk vare (kr/kg) Hvete - mat 4,39 2,13 4,01 Hvete - fôr 2,45 1,91 3,55 Rug - mat 2,51 1,96 4,25 Rug fôr 2,21 1,68 - Bygg 2,35 1,78 3,44 Havre 2,09 1,63 3,47 Erter 2,94 2,44 - Oljefrø 4,82 4,36 - Kilde: SLF, basert på opplysninger fra kornkjøperne og data fra TVINN. Internasjonalt har vært et spesielt år med historisk høye priser på korn og råvarer til produksjon av kraftfôr. Dette har sammenheng med flere faktorer. Høye oljepriser virker prisdrivende på markedet for biodrivstoff. Effekten av dette godt betalende markedet er at store mengder mais, sukker og oljefrø benyttes til produksjon av drivstoff fremfor kraftfôr, med råvareprisøkning som resultat. I tillegg begynte spekulanter i USA å investere i råvarer som hvete høsten 2007, og disse hedgefondene bidro til forsterking av prisveksten. Verdens lagre av hvete var også på et meget lavt nivå i , ettersom produksjonen av hvete fant avsetning gjennom et stadig økende forbruk. Høye priser på konvensjonelle råvarer gir høye priser også på økologiske råvarer som gjerne importeres til Norge i små partier i egne containere, adskilt fra øvrig import. Prisen på de importerte råvarene i tabell 12 er eksklusiv toll og avgifter, og råvarekostnaden inn i melog kraftfôrproduksjon er derfor noe høyere enn det som er angitt som pris per kg, selv om importen av korn var tollfri fra september 2007 og ut avtaleåret. Prisen på de økologiske råvarene steg, i likhet med konvensjonelle råvarer, kraftig i siste halvdel av 2007 og i starten av Tallmaterialet tyder på at cif importpris for økologisk vare siste kornår i gjennomsnitt var nær dobbelt så høy som konvensjonell vare, med unntak av mathvete. Store deler av denne merprisen kan tilskrives frakt- og logistikkostnader, og er ikke direkte knyttet til pristillegget for økologisk vare. De ekstremt høye internasjonale prisene på hvete er trolig årsaken til at betalingsviljen for norsk økologisk mathvete har vært meget høy i kornåret Den gjennomsnittlige utbetalte prisen til produsent ligger betydelig høyere enn vanlig basispris tillagt økologisk pristillegg for mathvete. Og i enkelte måneder har prisen til produsent for økologisk mathvete passert både fem og seks kroner per kg. 4.2 Produserte mengder økologisk korn I kornåret mottok kornmottakene tonn økologisk korn, erter og oljefrø. Mengdene er fremstilt i tabell 13. Det ble levert mest økologisk havre, tonn, som er en betydelig økning fra foregående kornår. Det ble imidlertid bare levert tonn bygg. Dette er en nedgang på nær tonn fra året før. Selv om pristillegget for økologisk bygg ble økt, gikk altså produksjonen ned. For hvete, rug og erter har det vært en fin økning i produserte mengder sammenlignet med foregående år. 8 Pris på varen levert til havn (cost, insurance and freight) Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - 1. halvår