Markedsrapport Pris- og markedsvurderinger av sentrale norske landbruksråvarer og RÅK-varer RAPPORT NR. 3 /

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Markedsrapport 2015. Pris- og markedsvurderinger av sentrale norske landbruksråvarer og RÅK-varer RAPPORT NR. 3 / 2016 12.2.2016"

Transkript

1 Markedsrapport 2015 Pris- og markedsvurderinger av sentrale norske landbruksråvarer og RÅK-varer RAPPORT NR. 3 /

2

3 Rapport: Markedsrapport 2015 Pris- og markedsvurderinger av sentrale norske landbruksvarer Avdeling: Avdeling handel og industri Dato: 12. februar 2016 Ansvarlig: Bidragsytere: Runa Himle Avdeling handel og industri Rapport-nr.: 3/2016 Forsidefoto: Landbruksdirektoratet Markedsrapport

4 Forord I Markedsrapport 2015 gir Landbruksdirektoratet en oversikt over hvordan tilgangen på viktige norske landbruksvarer var i året som gikk. Vi presenterer tall over norsk produksjon, import og eksport, og vurderer markedssituasjonen for kornvarer, melke- og meieriprodukter, kjøtt og egg, sentrale varer i grøntsektoren, samt bearbeidede landbruksvarer (RÅK-varer). Vi beskriver også utviklingen i norsk dagligvarehandel og forbruk. Rapporten har innledningvis et sammendrag, samt hovedtrekk først i hvert kapittel. En kort introduksjon til priser og prissystemer i norsk jordbruk, samt til import- og tollordninger for jordbruksvarene, er gitt bakerst i rapporten. Prissystemene i norsk jordbruk er for øvrig beskrevet mer detaljert i Markedsrapport Markedsrapporten er utarbeidet som en del av Landbruksdirektoratets årlige innspill til Landbruks- og matdepartementet i forkant av jordbruksforhandlingene. Rapporten gir også en oversikt over utviklingen i de norske markedene for landbruksvarer for andre interesserte. Som supplement til denne rapporten utgir vi "Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2015" (rapport nr. 2/2016). Omverdenrapporten beskriver også handelsavtaler som danner rammeverk for norsk landbruk og matindustri, og gir en bredere oversikt over Norges import av landbruksvarer. Denne rapporten gir ikke et utfyllende bilde av alle forhold som er av betydning for verdikjedene i norsk landbruk. Andre publikasjoner fra Landbruksdirektoratet, Norsk Institutt for bioøkonomi (NIBIO), Statistisk sentralbyrå (SSB) m.fl. omtaler utviklingen i norsk landbruk og næringsmiddelindustri nærmere. Vi viser for øvrig til vår nettside for statistikk og informasjon om norsk jordbruk, pris- og markedsutvikling på landbruksvarer nasjonalt og internasjonalt, samt handel. Oslo, 12. februar Markedsrapport 2015

5 Innhold Forord...2 Innhold...3 Sammendrag Kronekursens innvirkning på norsk import Korn, mel og kraftfôr Stor produksjon av hvete og rug i Lite behov for import av fôrkorn i Høyere målpriser i , unntatt for matrug Fortsatt mye mathvete med lite protein Svak økning i matkornforbruket, og stadig mer havre Uendret kraftfôrsalg, nedgang i fjørfefôr Redusert prisvekst på kraftfôr Melk og meieriprodukter Svak økning i norsk produksjon av melk Økt import av meieriprodukter Målpris og pris til produsent økte Kjøtt og egg Forutsetninger for statistikken om kjøtt og egg Balanse i markedet for svinekjøtt Historisk lav andel norsk storfekjøtt i markedet Stor produksjon og overskudd i lammekjøttmarkedet Salgssvikt bidro til overkapasitet i markedet for kyllingkjøtt Tilførslene av egg øker, etterspørselen står stille Poteter, grønnsaker, frukt og bær...33 Markedsrapport

6 5.1 Omsetningsvekst for norske poteter Fortsatt vekst for norske agurker Sen sesongstart for grønnsaker Stor avlingssvikt for sesongens frukt Ferdigvarer RÅK-varer RÅK-ordningen skal jevne ut forskjeller i råvarepris Importen av RÅK-varer fortsetter å øke Mer RÅK-varer eksportert i Tilskudd for større mengde ferdigvarer i Dagligvarehandel og forbruk Økende matvarepriser i Norge Dagligvaremarkedet i Norge er dominert av tre store aktører Omsetning av matvarer i dagligvarehandelen veksten fortsetter Prissystemer og tollvernet for jordbruket Prissystemer og priser i norsk jordbruk Import av landbruksvarer Administrative tollnedsettelser Utenlands bearbeiding...62 Vedlegg: Prisuttak ved utgangen av 2015 for målprisvarene, samt storfe, lam, egg og kylling Oversikt over kategorier for RÅK-import og RÅK-eksport. 4 Markedsrapport 2015

7 Sammendrag 2015 var et år med mye norsk korn og overskudd av flere norske landbruksråvarer, som melk, lammekjøtt, kylling og egg. Samtidig sank norsk markedsandel for storfe, og avlingssvikt ga lite frukt og bær. Det ble utbetalt RÅK-tilskudd for mer en større mengde norske landbruksråvarer i 2015 enn året før. Svakere norsk krone i 2014 og 2015 Fra høsten 2014 og gjennom 2015 ble den norske kronen kraftig svekket mot flere valutaer, spesielt mot euro og dollar som er viktige valutaer i de markedene Norge importerer varer fra. En svak krone fører til at varer som Norge handler i utlandet blir dyrere. For importen av flere sentrale landbruksvarer, blir det gjennom tollfastsettingen tatt hensyn til merkostnaden som en lav kronekurs medfører. Mye norsk korn i , mer i En tidlig våronn og varm sommer i 2014 førte til at avlingen i ble den største siden God kvalitet på mye av kornet ga et lavere importbehov for både fôrkorn og matkorn enn i de to foregående kornårene. Kornproduksjonen i forventes å bli enda høyere enn i Lavt proteinnivå i en stor andel av kornet gir mye norsk fôrkorn, mens det blir større behov for å importere matkorn. Stabilt kraftfôrsalg Det samlede salget av kraftfôr var uendret i 2015 sammenlignet med Salget av svine- og drøvtyggerfôr gikk opp, mens salget av fjørfefôr gikk ned. Prisene på kraftfôr økte med 2 3 prosent i 2015, noe som er en lavere prisvekst enn i de to foregående årene. Økt norsk melkeproduksjon, mer meierivarer på reguleringslager Melkeleveransene økte med 28,7 mill. liter til 1 556,2 mill. liter i Produksjonsøkningen var større enn veksten i etterspørselen, og reguleringslagrene av både smør, ost og tørrmelk økte. Mengden anvendt melk som ble rapportert til prisutjevningsordningen økte med 41,3 mill. liter. Økningen i anvendelsen av melk til modnet ost til dagligvaremarkedet var størst. Anvendelsen av melk til ost for eksportmarkedet ble redusert med 12,3 prosent. Importen av meieriprodukter økte med ca tonn, til nesten tonn i Ost og yoghurt er de største importvarene. Mindre norsk kjøtt i 2015, overskudd av kylling og lam Den samlede norske produksjonen av gris, storfe, lam og kylling gikk ned med tonn, tilsvarende 1,8 prosent, i Samtidig gikk det samlede engrossalget av de fire kjøttslagene ned med ca tonn, eller 0,6 prosent. Det er fortsatt stor overkapasitet i eggsektoren etter omstillingen i Balanse i markedet for svinekjøtt Markedet for svinekjøtt kom i balanse i Et begrenset lager av svinekjøtt og en salgsvekst på 3 prosent muliggjorde en produksjonsøkning på ca. 4 prosent og la grunnlaget for å ta ut høyere priser. Storfeproduksjonen økte, likevel rekordstor import I 2015 økte den norske produksjonen av storfekjøtt med om lag 1 prosent. En salgsvekst på nærmere 10 prosent la imidlertid grunnlaget for rekordstor import. Markedsrapport

8 Produksjonsøkning og overskudd for lam Flere dyr og høye slaktevekter førte til at produksjonen av sau/lam økte med nær 6 prosent. Sammen med en nedgang i engrossalget, førte produksjonsøkningen til overskudd i markedet for lam. Salgssvikt bidro til overkapasitet i markedet for kyllingkjøtt Salget av kyllingkjøtt gikk betydelig ned fra 2014 til 2015, og produksjonen ble redusert med 14 prosent. Dette bidro til overkapasitet i markedet, og en nedgang i noteringsprisen. Overskudd av egg Produksjonen av egg ble redusert med om lag tonn i 2015 gjennom førtidsslakting av verpehøns. Tilførslene av egg var likevel 250 tonn større enn salget. Sen sesongstart, men god kvalitet for de fleste grønnsakskulturer En kjølig vår ga sen sesongstart for frilandsgrønnsakene og det var knapphet på en del varer tidlig i sesongen. Været sommeren 2015 ga et dårligere salatsalg enn det som er vanlig på denne årstiden, og lave priser førte til at målprisen på isbergsalat ikke ble oppnådd. Samtidig var det stor etterspørsel etter rotgrønnsaker som kålrot og gulrot. Økt omsetning av norske poteter Stabil omsetning og moderate avlinger bidro til gode produsentpriser for poteter. Potetene holdt godt kvalitet, og omsetningen av norske matpoteter i konsummarkedet økte med tonn sammenlignet med Målprisen ser ut til å oppnås for flere kulturer Moderate avlinger kombinert med stigende importpriser har bedret prisbildet for grønnsaker. Så langt ser det ut til at flere kulturer vil nå målpris for inneværende periode, og avviket mellom målprisene og prisuttaket i markedet ser ut til å bli langt mindre enn i foregående periode. Totalt for poteter, grønnsaker og frukt var prisuttaket i første halvår av avtaleperioden 13,1 mill. kroner lavere enn hva målprisene skulle tilsi, noe som er en stor forbedring fra året før. Frukt- og bærsesongen var preget av avlingssvikt for epler, pærer, plommer og moreller, mens det for jordbær var en god avling. Økt import av ferdigvarer (RÅK-varer), men også tilskudd til mer norske landbruksvarer Norsk RÅK-industri møter i økende grad internasjonal konkurranse. I 2014 og 2015 var imidlertid importøkningen mindre enn i de foregående årene. I 2015 ble det importert ca tonn RÅKvarer til en verdi av ca. 11 mrd. kroner. Innenfor de fleste varegruppene er minst halvparten av all import gjort av fem eller færre importører. De fleste varene kommer fra EU. Økt eksport i 2015 Eksporten av RÅK-varer økte i 2015, og var totalt på ca tonn. Verdien av eksporten var uendret sammenlignet med I all hovedsak foregår denne eksporten til EU-land. RÅK-tilskudd for mer norske landbruksråvarer i 2015 Den norske RÅK-industrien er en vesentlig avtager av norskproduserte jordbruksråvarer. I 2015 gikk kvantumet av råvarer som mottok tilskudd opp med 4 prosent sammenlignet med Høyere matvarepriser i 2015 Mat og alkoholfrie varer er den tredje største forbruksposten til norske husholdninger. I første halvår 2015 økte konsumprisindeksen for denne varegruppen sterkt, for så å falle igjen mellom august og desember. I desember 2015 lå indeksen for matvarer 2,5 prosent over nivået i desember Markedsrapport 2015

9 Etter salget av ICA Norge til Coop Norge høsten 2014, er det norske dagligvaremarkedet nå dominert av tre store aktører eller såkalte paraplykjeder NorgesGruppen, Coop Norge og Rema 1000 som til sammen har en markedsandel på over 90 prosent. Omsetningen i norske dagligvarebutikker var i 2014 på 160,1 mrd. kroner ekskl. mva, en økning på 4,4 prosent fra Drikkevarer, langtidsholdbar mat, ferskvarer og meierivarer er blant de største varegruppene. Markedsrapport

10 1 Kronekursens innvirkning på norsk import Hovedtrekk Fra høsten 2014 og gjennom 2015 ble den norske kronen kraftig svekket mot flere valutaer, spesielt mot euro og dollar, som er viktige valutaer i de markedene Norge importerer varer fra. En svak krone vil føre til at varer som handles i utlandet blir dyrere. For importen av sentrale landbruksvarer som korn og kjøtt, blir det gjennom tollfastsettingen tatt hensyn til merkostnaden som en lav kronekurs medfører. Høsten 2014 ble den norske kronen kraftig svekket mot flere valutaer, spesielt mot euro og dollar som er viktige valutaer i de markedene Norge importerer varer fra. Gjennom 2015 fortsatte denne utviklingen. Som gjennomsnitt for 2015 var den norske kronen på sitt svakeste siden 2001 mot amerikanske dollar, mens den mot euro var på sitt svakeste siden euroen ble innført i Les mer om valutautviklingen i Omverdenrapport En svak krone vil føre til at varer som handles i utlandet blir dyrere. For de store, viktige landbruksvarene korn og kjøtt blir mye av kostnadene for valutaendringer hensyntatt ved fastsettelsen av tollsatsene. Innenfor kornkvotene blir tollsatsene fastsatt for tre måneder om gangen. Tollsatsen skal dekke forskjellen mellom internasjonal og norsk pris. Når kronekursen faller og importen blir dyrere, blir dette kompensert ved at tollsatsen blir satt ned. Så lenge den norske prisen er høyere enn den internasjonale, skal ikke endringer i kronekursen gi høyere kostnader for importvarene. Når valutaendringer skjer raskt, vil det selvsagt alltid være en viss forsinkelse som kan gi et misforhold mellom importpris og tollsats, men det vil det være både når kronen svekker og styrker seg. Mye av importen av kjøtt skjer gjennom generelle tollnedsettelser. Da fastsettes tollsatsen som differansen mellom norsk og internasjonal pris omregnet til norske kroner, slik at det blir tatt hensyn til den gjeldende valutakursen. Det samme prinsippet gjelder for andre varer hvor tollen fastsettes administrativt. For varer der det ikke blir gitt tollnedsettelser vil imidlertid en svak kronekurs umiddelbart føre til at innkjøpskostnadene for importvarer øker. Dette vil gjelde alle varer med fast tollsats, også de varene som har nulltoll. 1 Omverdenrapport Omverdenen til norsk landbruk og matindustri (Landbruksdirektoratet, 2016) 8 Markedsrapport 2015

11 2 Korn, mel og kraftfôr Hovedtrekk I kornåret ble det levert inn 1,18 mill. tonn korn, og produksjonen var dermed den høyeste siden Kvaliteten på mye av kornet var godt, og importbehovet for både fôrkorn og matkorn var lavere enn i de to foregående kornårene. Kornproduksjonen i er forventet å bli enda høyere enn i Proteinnivået på mye av kornet er lavt, noe som bidrar til store mengder fôrkorn. Importbehovet for fôrkorn er dermed lavt, mens importen av matkorn antakelig vil øke. Produksjonen av rug og hvete ser ut til å havne høyere i enn året før, blant annet grunnet den varme høsten 2014 som la til rette for såing av høstkorn. Målprisen på rug ble holdt uendret i for å redusere produksjon av denne varen, ettersom etterspørselen etter matrug er begrenset. Høyere kraftfôrpriser, stabilt salg Salget av kraftfôr i 2015 var uendret fra året før. Mens salget av drøvtyggerfôr og svinefôr økte, gikk salget av fjørfefôr ned. Prisene på kraftfôr økte med 2 3 prosent i 2015, noe som er en lavere prisvekst enn de to foregående årene. Prisveksten var lavest for fôr til svin. 2.1 Stor produksjon av hvete og rug i Kornåret var godt, med en tidlig våronn og varm sommer som la til rette for store avlinger. Det ble levert 1,18 mill. tonn korn i Dette er 13 prosent mer enn gjennomsnittet for de foregående fem årene, og produksjonen var dermed den høyeste siden Mye av kornet var av god kvalitet, med et høyt proteinnivå. Tabell 1: Norsk produksjon av korn, erter og oljefrø, de tre siste årene og fem-års gjennomsnitt. Tonn * 5-års gjennomsnitt Hvete, mat Hvete, fôr Rug, mat Rug, fôr Bygg Havre Rughvete Korn totalt Erter Oljefrø Protein totalt Sum alt *Prognose fra Norske Felleskjøp per november 2015 Markedsrapport

12 1000 tonn Landbruksdirektoratet Den varme høsten 2014 la også til rette for såing av store mengder høstkorn for sesongen Våren og sommeren 2015 var imidlertid våt og kald over store deler av landet, noe som skapte bekymring for kornavlingene. Høstingen kom sent i gang, men avlingen per dekar viste seg å være spesielt god og bidro til at mengdene levert korn var store. Markedsregulator Norske Felleskjøp prognoserte per november 2015 med at produksjonen av korn i vil havne 18 prosent over gjennomsnittet for de foregående fem årene. Økt areal til høstkorn 2 bidro til at produksjonen av hvete og rug høsten 2015 gikk opp, mens produksjonen av bygg og havre gikk noe ned. Ifølge Norske Felleskjøps prognose vil produksjonen av hvete øke med rundt 30 prosent, mens rugproduksjonen forventes å øke med 38 prosent sammenliknet med All økningen i hveteproduksjonen består av fôrhvete, mens mengden mathvete ligger lavere enn i F.o.m. juli 2014 hevet bransjen den nedre proteingrensa for mathvete fra 10 til 11,5 prosent. På grunn av det generelt lave proteinnivået i 2015-avlinga, bidro dette til at mengden fôrhvete ble ekstra stor. 2.2 Lite behov for import av fôrkorn i For å supplere den norske kornproduksjonen, auksjonerer Landbruksdirektoratet ut kvoter for import av korn til nedsatt tollsats. Disse auksjoneres vanligvis ut tre ganger per kornår (august, november og mai), og størrelsen på kvotene fastsettes av Landbruksdirektoratet etter råd fra markedsregulator Norske Felleskjøp. Sesongens første kvoter for import av karbohydratråvarer til kraftfôr var store fordi man forventet en lav norsk avling i Ifølge den siste prognosen fra Norske Felleskjøp blir imidlertid mengden korn av fôrkvalitet høyere enn først antatt, og årets første kvote ser dermed ut til å være tilstrekkelig i forhold til hva som blir totalbehovet for kornåret. Dermed ble det ikke gitt kvote for import av karbohydratråvarer i november Fôrkorn norsk Fôrkorn import (karbo) Matkorn norsk Matkorn import Figur 1: Tilgang til matkorn og fôrkorn/karbohydratråvarer fra kornåret til , norsk og import *Prognose fra Norske Felleskjøp per november Hovedsakelig høsthvete og rug. 10 Markedsrapport 2015

13 Importbehovet i var lavere enn i de to foregående årene, både for fôrkorn og matkorn. Andelen norsk av den totale tilgangen på matkorn var oppe i 67 prosent, mens gjennomsnittet for kornårene til var på 41 prosent. I forventes norskandelen for tilgjengelig matkorn å havne rundt 50 prosent, mens norskandelen for fôrkorn ser ut til å havne rundt 80 prosent. Den tilgjengelige mengden norsk fôrkorn har ikke vært så høy siden kornåret Høyere målpriser i , unntatt for matrug I jordbruksavtalen for ble alle målprisene på korn og oljefrø økt, unntatt på matrug. Den sterkeste økningen var på mathvete, som ble hevet med 10 øre per kg, til kr 3,08 per kg. Målpris på fôrkornene bygg og havre ble økt med henholdsvis 8 og 6 øre, til kr 2,63 og kr 2,39 per kg. Prisuttaket på oljefrø var i ett øre over målpris, og varen har derfor en styringspris, som erstatter målpris, på kr 5,55 per kg i Det er Landbruksdirektoratet som setter styringspris, som skal ligge like mye under målpris som prisuttaket lå over målpris i det foregående året. 350 Målpriser matkorn 300 Målpriser fôrkorn øre/kg Mathvete Matrug øre/kg Bygg Havre Fôrkorn Figur 2: Utvikling i målpriser på mat- og fôrkorn, siste ti år. Øre per kg. T.o.m var det én samlet målpris på fôrkorn. Årsaken til at målprisen på matrug ble stående fast på kr 2,82 per kg, var et ønske om å redusere produksjon av denne varen. Etter endringen i proteingrense for mathvete som nevnt i kapittel 2.1, har mange bønder ansett det som lettere å oppnå matkvalitet, og dermed høyere pris, for rug enn for hvete. Dette har i sin tid bidratt til et overskudd av matrug i markedet, ettersom etterspørselen etter matrug er lav. Ved utgangen av januar 2016 forventet markedsregulator Norske Felleskjøp å ta ut målpris på alle noteringsvarene i Markedsrapport

14 1000 tonn Landbruksdirektoratet 2.4 Fortsatt mye mathvete med lite protein Selv om norsk produksjon av mathvete totalt sett ikke er stor nok til å dekke møllenes behov, har det over flere år vært overskudd av visse kvaliteter av mathvete. Figur 3 illustrerer fordelingen mellom hveteklasser i den norske mathveteproduksjonen år for år, og viser tydelig overvekten av klasse 3 de senere årene. Samtidig er det knapt noe produksjon av hvete i klasse 1. Det er mange faktorer som påvirker hvilke klasser bonden produserer, inkludert pris, sortstilgang og værforhold. Kvalitetsklasser i mathvete Mathvete sorteres inn i klassene 1 5, avhengig av sort. Hver klasse har bestemte protein- og bakekvaliteter. Selv om proteinnivået stort sett er høyest i klassene 1 og 2, kan proteinprosenten variere mye innenfor hver klasse. For å lage mel med god og stabil bakekvalitet, trenger møllene en riktig sammensetning av både kvalitetsklasse og proteinnivå i kornet. De mest etterspurte klassene er 1 og 2, I produserte norske bønder i underkant av og disse sås om våren. Møllene trenger tonn mathvete, men tonn av dette ble også noe hvete i klassene 3 og 4, mens omdisponert til fôr. Årsaken var en ugunstig fordeling klasse 5 kun ønskes i små mengder. De mellom kvalitetsklassene, som gjorde at matmelmøllene tre siste klassene sås om høsten, og gir ikke klarte å ta i bruk alt det norske kornet. Selv om ofte en høyere avling per dekar enn mengden mathvete i er langt lavere enn året før, vårhvete. skrev markedsregulator Norske Felleskjøp også høsten 2015 ned prisen på tonn mathvete av klasse 4 til fôr. Det kan bli aktuelt å omdisponere eller overlagre enda mer mathvete mot slutten av sesongen Figur 3: Utviklingen i norsk produksjon av mathvete fordelt på hveteklasser *Levert per januar Svak økning i matkornforbruket, og stadig mer havre Møllenes forbruk av matkorn gikk opp med knappe to prosent fra 2014 til 2015, fra tonn til tonn. Hveteforbruket økte med nesten tonn, og sto dermed for mesteparten av 12 Markedsrapport 2015

15 økningen. Målt i prosent var det havreforbruket som økte mest, med fire prosent til over tonn. Forbruket av matrug falt fra 2014 til 2015, til rundt tonn, mens byggforbruket fortsatt var svært lavt. Rundt 83 prosent av matkornforbruket i 2015 var hvete, mens rundt 9 prosent var havre. Mens melsalget totalt har gått jevnt nedover de siste ti årene, har både salget av havregryn og havreforbruket økt og tatt en større andel av det totale matkornforbruket. Dette henger sammen med en forbruksutvikling i retning av mer grovt mel og grove kornprodukter, og de senere årene har også grøt fått en renessanse. Per januar 2016 hadde vi ikke tall for salg av mel og havregryn i Som det fremgår av avsnitt 7.3, økte omsetningen av gryn i dagligvarehandelen sterkt i Grøt har de siste årene fått en økt popularitet. Stadig flere ferdiggrøtprodukter er på markedet, og tilgangen på oppskrifter, blant annet på frokostgrøt, er enorm. Her er Landbruksdirektoratets klassiske havrefavoritt: 1 dl havregryn 1 dl melk 1 ½ dl vann ½ ts salt Ha ingrediensene i en liten kjele, og kok opp under omrøring. La småkoke i ca 5 min, eller til grøten er passe tykk. Server med rørte bær, frisk frukt, kanel, nøtter e.l % Matkornforbruk og salg, i tonn Matkornforbruk Salg av matmel og havregryn Norskandel i produksjonen 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Andel norsk korn 0 0 % Figur 4: Salg av matmel og havregryn, forbruk av matkorn og andel norsk i matmelproduksjonen, Økningen i norske møllers forbruk av matmel i 2015 bryter med de siste årenes nedadgående trend. Denne trenden må ses i sammenheng med en nedgang i kornforbruket per innbygger, kombinert med en vekst i importen av ferdige brød- og bakervarer og kornprodukter. Som avsnitt viser, økte importen av disse bearbeidede kornvarene også i 2015, til tross for at fallet i kronekursen sannsynligvis har styrket konkurransekraften til norsk mel- og bakerbransje mot import. Økningen i både norskproduserte og importerte kornvarer kan tyde på at totalmarkedet for denne varegruppen fikk en liten oppsving i Markedsrapport

16 2.6 Uendret kraftfôrsalg, nedgang i fjørfefôr Salget av kraftfôr på landsbasis var uendret i 2015, sammenliknet med Forbruket av drøvtyggerfôr passerte 1 mill. tonn og økte med 2 prosent. Dette kan forklares med en oppgang i melkeproduksjon på nær 2 prosent, et noe høyere antall storfe og en betydelig økning i slaktevekter. Grovfôrkvaliteten var god i begge grovfôrsesongene som lå til grunn for produksjonen i Det bidro mest sannsynlig til at omsetningen av drøvtyggerfôr ikke gikk ytterligere opp. Etter en svak oppgang i 2014 økte salget av svinefôr med over 4 prosent i 2015, sammenliknet med året før. Flere dyr og høyere slaktevekter støtter denne utviklingen. Omsetningen av fôr til fjørfe gikk ned med nærmere 8 prosent, etter at de siste årenes vekst i fôrsalget flatet ut i Samtidig avtok produksjonen av slaktekylling gjennom året, mens den relativt beskjedne kalkunproduksjonen forble uendret. Bestanden av verpehøns økte noe, og kompenserte litt for nedgangen i fôrforbruk til slaktekyllinger i løpet av tonn Drøvtygger Svin Fjørfe Annet fôr Figur 5: Salg av kraftfôr per dyreslag Forbruket av kraftfôr for kornåret er ventet å vise en liten økning fra forrige sesong. Det er estimert en økning i bruken av fôr til drøvtyggere, og en mindre oppgang i salget av fôr til svin og fjørfe sammenliknet med Prognose fra Norske Felleskjøp, november Markedsrapport 2015

17 Kr/kg Landbruksdirektoratet 2.7 Redusert prisvekst på kraftfôr Alle kraftfôrprisene som Landbruksdirektoratet følger økte med rundt 2 3 prosent fra 2014 til Prisøkningen var lavest for svinefôr, som økte med 1,7 prosent, mens økningen var høyest for fôr til verpehøns, som gikk opp med 3 prosent. Prisveksten var lavere enn året før, da alle prisene økte med nærmere 5 prosent. Prisen på kraftfôr drives av råvarepriser både i Norge og internasjonalt. I økte målprisen på bygg, som er den viktigste norske råvaren i kraftfôr, med 18 øre. Samtidig økte prisnedskrivingstilskuddet for norsk korn med kun 8 øre. Dette bidro til økte kostnader i industrien. Kostnadene for norsk korn var derimot lavere i og i , da målprisøkningene lå på nivå med økningen i prisnedskrivingstilskuddet. Internasjonale priser på kraftfôrråvarer lå generelt lavt i 2015, ettersom varetilgangen var stor. En svak norsk krone bidro imidlertid til at importprisen ikke gikk ned like mye (se Omverdenrapport for flere detaljer om internasjonale råvarepriser), samtidig som tollsatsene utjevner forskjellen mellom norske og internasjonale priser. Som Figur 6 viser, faller kraftfôrprisene vanligvis rundt oktober, når den norske kornavlingen høstes. Denne svingningen reflekteres i mindre grad i mer importavhengige fôrslag som for eksempel fôr til slaktekylling. I både 2014 og 2015 var avlingene av fôrkorn i Norge store, noe som reduserte behovet for å importere karbohydratråvarer. Proteinnivået i norske kornavlinger i 2015 var imidlertid lavt. Dette vil øke kraftfôrindustriens behov for å importere proteinråvarer i ,70 4,40 4,10 3,80 3,50 3,20 2,90 2,60 2,30 Drøv energi Drøv moderat Svin moderat Fjørfe verpefôr Fjørfe slaktekyllingfôr Figur 6: Prisutvikling på kraftfôr til drøvtyggere, slaktesvin, slaktekyllinger og verpehøns Vektede månedspriser justert for rabatter og fraktkostnader. 4 Omverdenrapport Omverden til norsk landbruk og matindustri (Landbruksdirektoratet, 2016) Markedsrapport

18 3 Melk og meieriprodukter Hovedtrekk Melkeleveransene økte med 28,7 mill. liter til 1 556,2 mill. liter i Økningen var større enn etterspørselen i markedet, noe som medførte økt reguleringsbehov. Reguleringslagrene av både smør, ost og tørrmelk økte derfor i 2015, og det ble foretatt reguleringseksport av smør. Mengden anvendt melk som ble rapportert til prisutjevningsordningen økte med 41,3 mill. liter. Størst økning var det i anvendt melk til modnet ost til dagligvaremarkedet, men også anvendelsen til tørrmelk økte sterkt. Økt produksjon av ost skyldes økt etterspørsel i dagligvaremarkedet og lageroppbygging. Anvendelsen av melk til ost for eksportmarkedet ble redusert med 12,3 prosent. Tine SA er den største meieriaktøren i det norske markedet med 80,5 prosent av den anvendte melka. Importen av meieriprodukter gikk opp ca tonn til nesten tonn i Det er ost og yoghurt som er de største importvarene. Prisen på norsk melk øker. Veid noteringspris for kalenderåret 2015 var 13 øre høyere per liter enn for Målpris ble oppnådd i avtaleåret Veid gjennomsnittlig noteringspris for andre halvår 2015 var kr 5,29 per liter. Målprisen er kr 5,28 per liter for avtaleåret Svak økning i norsk produksjon av melk Norsk melkeproduksjon økte noe i 2015 sammenlignet med Økningen var større enn det som ble prognosert ved inngangen til året. I 2015 ble det levert mill. liter kumelk og 20,2 mill. liter geitemelk til meieri. Økningen i leveransene av kumelk var på 27 mill. liter, og økningen i leveransene av geitemelk var på 1,7 mill. liter. Mengden lokalt foredlet kumelk var 1,8 mill. liter i 2015, noe som utgjorde 1,2 promille av produsert kumelk. For geitemelk var denne andelen større. Mengden lokalt foredlet geitemelk var 0,9 mill. liter, som tilsvarte 4,6 prosent av all produsert geitemelk. I 2015 var det mer tilgjengelig melkefett i produsert melk enn det som ble etterspurt. Dette skyldes at det ble produsert mer melk enn prognosert, samt at melka som ble produsert hadde en høyere fettprosent (4,24 prosent) enn prognosert. Reguleringslageret 5 økte og det ble foretatt noe reguleringseksport av smør i Produksjonen av geitemelk var høyere enn etterspørselen etter geitemelkprodukter. Reguleringslageret av ekte brun geitost økte i Reguleringslager er lager utover forretningsmessig lager. 16 Markedsrapport 2015

19 Omtrent 93 prosent av den norskproduserte melken ble anvendt i det norske markedet, mens resten ble eksportert. Anvendelsen av melk til produksjon av ost for eksportmarkedet ble redusert med 12,3 prosent i 2015 sammenlignet med Det har ikke vært noen reguleringseksport av ost siden Reguleringslagrene av hvitost og skummetmelkpulver økte i Økt anvendelse av norsk melk I 2015 ble det rapportert en anvendelse 6 på 1 569,5 mill. liter ku- og geitemelk til prisutjevningsordningen for melk. Dette er en oppgang på 41,3 mill. liter, tilsvarende 2,7 prosent, sammenlignet med Hovedårsaken til økningen er høyere leveranser av kumelk fra produsent til meieri i 2015 enn i Størst økning i kvantum var det i anvendelsen av melk til modna ost til dagligvaremarkedet, med en oppgang på 29,1 mill. liter. Anvendelsen av melk til tørrmelk økte også sterkt. Her var økningen på 21,5 mill. liter. Det største nedgangen var for melk brukt til ost som merkevareeksport, en reduksjon på 14,8 mill. liter. Tabell 2: Anvendelse av norsk melk , fordelt på produktgruppe og marked. Mill. liter Nr. Prisgrupper * Endring (mengde) 1 Sure smaksatte, dagligvare** 2 Ikke smaksatte, dagligvare** Endring (prosent) 57,6 56,4 56,9 0,5 0,9 467,7 466,8 462,2-4,6-1,0 3 Søte smaksatte, dagligvare 29,0 30,8 30,5-0,3-1,0 4 Ferske oster, dagligvare 42,2 46,1 48,9 2,8 6,1 5 Modnede oster, dagligvare 535,0 552,1 581,2 29,1 5,3 6 Geitemelksprod., dagligvare 13,3 13,0 15,9 2,9 22,3 7 Tørrmelk 130,8 97,6 119,1 21,5 22,0 8 Flytende produkter, industri 31,7 33,3 31,2-2,1-6,3 9 Ferske oster, industri 0,1 0,1 0,1 0,0 0,0 10 Modnede oster, industri 99,4 108,6 114,7 6,1 5,6 11 Geitemelksprod., industri 2,3 2,8 2,8 0,0 0,0 12 Oster, geitemelk 136,7 120,6 105,8-14,8-12,3 merkevareeksp. Sum 1 545, , ,5 41,3 2,7 *Foreløpige tall for 2015 **Alle tallene for prisgruppe 1 og 2 i tabellen over er justert for flyttingen av naturell yoghurt og matyoghurt. Flyttingen av produktene fra prisgruppe 2 til prisgruppe 1 ble foretatt Tine SA er den største aktøren i det norske meierimarkedet. Tines andel av anvendt melk utgjorde 80,5 prosent av totalt anvendt melk i Med anvendelse av melk mener vi melken som inngår i produksjonen av meieriprodukter. Anvendelsen beregnes vha. salgstall, lagerkorreksjoner og omregningsfaktorer. Markedsrapport

20 Det er tre mellomstore aktører i det norske markedet, Synnøve Finden, Q-meieriene og Normilk. Synnøve Finden produserer hovedsakelig ost, Q-meieriene produserer hovedsakelig drikkemelk og fersk ost, mens Normilk produserer melkepulver. Rørosmeieriet, Mondelez, Lillehammer Ysteri og Cheese Co er mindre aktører i det norske markedet, som også deltar i prisutjevningsordningen for melk. Sterk økning i produksjonen av modnet ost og tørrmelk Anvendelsen av melk til produksjon av konsummelk 7 i Norge sank med 0,8 prosent fra 2014 til Bruken av melk til sure smaksatte produkter i dagligvaremarkedet, hvor blant annet yoghurt inngår, økte med 0,9 prosent. Anvendelsen av melk til produksjonen av den søte smaksatte melken sank med 1,0 prosent. Samlet sett økte anvendelsen av melk til produksjon av modnet ost og ferske oster med 2,8 prosent fra 2014 til Etterspørselen etter ost økte også i denne perioden. Produksjonen av fersk ost økte isolert sett med 6,1 prosent, mens produksjonen av modnet ost økte med 2,6 prosent. Reguleringslageret av ost økte med tonn i perioden. Anvendelsen av melk til produksjon av modnet ost til dagligvaremarkedet økte med 5,3 prosent fra 2014 til Bruken av melk til produksjon av modnet ost til industrimarkedet økte med 5,6 prosent, mens bruken av melk til produksjonen av ost til merkevareeksport sank med 12,3 prosent. I 2015 gikk anvendelsen av melk til produksjon av tørrmelkprodukter opp med 22 prosent sammenlignet med Produksjonen av tørrmelkprodukter var tonn i 2015 mot tonn i Økningen i tørrmelkproduksjonen skyldes primært økt melketilgang. Økt produksjon av smør og andre fløteprodukter ga også større produksjon av skummetmelkpulver. Reguleringslageret av skummetmelkpulver økte med 460 tonn til tonn ved utgangen av året. 3.2 Økt import av meieriprodukter Importen av meieriprodukter har over mange år vært økende. Den gikk videre opp fra 2014 til Totalt økte den med nesten tonn, mens verdien økte med 100 mill. kroner. Totalt ble det importert nesten tonn i 2015, hvorav ost sto for tonn og yoghurt for tonn. Importen av pulver og konsentrert melk har også økt de siste årene, men denne er ikke like betydningsfull som yoghurt og ost, hverken i verdi eller mengde. Osteimporten er størst både i mengde og verdi. Økningen i mengde var på 770 tonn fra 2014 til 2015, mens verdien av importen økte med vel 70 mill. kroner. Det er tollfrie kvoter på ost som utgjør tonn, og disse ble nesten fullt utnyttet i Import av ost til ordinær toll utgjorde omlag tonn. Det ble importert mest fersk ost med en importmengde på ca tonn. Fetaost var nest størst med en importmengde på ca tonn. Brie og harde oster (tollvarenr ) utgjorde ca tonn hver. I tillegg til ordinær import av ost og import på kvotene, var det import av ost på ordningen med utenlands bearbeiding (UB). Dette er ost som er produsert i utlandet på norsk melk. I 2015 utgjorde denne importen ca tonn. UB utgjorde ca tonn av importen i I kategorien konsummelk inngår drikkemelk, yoghurt, smakstilsatt melk og rømme (prisgruppe 1 3). 18 Markedsrapport 2015

21 Yoghurt og syrnet melk hadde en importvekst på 660 tonn og vel 20 mill. kroner fra 2014 til Fruktyoghurt utgjorde nesten tonn av importen, yoghurt med annen smakstilsetning utgjorde tonn. Disse to varene er RÅK-varer. Det ble også importert nesten tonn naturell yoghurt. I 2015 var ca. 6 tonn yoghurt importert på ordningen for utenlands bearbeiding (UB) mot 80 tonn året før. Importen av andre varer under kategorien yoghurt og syrnet melk var liten. Tabell 3: Import av meieriprodukter på tolltariffens kapittel 4 (import under UB-ordningen er ikke inkludert i tallene) Mengde (tonn) Verdi (mill. kr) Endring Tollposisjon Mengde Verdi Flytende melk ,1 0,5 0,3-59 % -46 % Pulver og konsentrert melk % 25 % Yoghurt og syrnet melk % 16 % Myse % -12 % Smør % -9 % Ost % 11 % Totalt meierivarer kap % 11 % Kilde: SSBs handelsstatistikk 3.3 Målpris og pris til produsent økte Pris til produsent har gått opp de siste årene. Tines produsenter fikk i 2014 betalt kr 5,28 per liter melk de leverte. Dette er opp 37 øre per liter eller 7,5 prosent fra Økningen skyldes økt noteringspris og økt etterbetaling fra Tines industridel. Veid noteringspris for 2015 er kr 5,25 per liter melk solgt som råvare fra Tine råvare. Dette er 13 øre per liter, eller 2,5 prosent, høyere enn i Veid noteringspris for avtaleåret var kr 5,20 per liter, som var likt med målprisen. Markedsrapport

22 Tabell 4: Utbetaling til Tines produsenter 2005, Kr/liter Målpris/styringspris 1. halvår 3,79/ 3,77 4,73/ - 4,82/ - 5,05/ - 5,20/ - 2. halvår 3,82/ - 4,82/ - 5,05/ - 5,20/ - 5,28/ - Noteringspris 1. halvår 3,72 4,73 4,82 5,06 4 5, halvår 3,82 4,82 5,05 4 5,19 5 5,29 6 Veid gj.sn. noteringspris 3,77 4,77 4,92 5,12 5,25 6 Tine råvare, kostnader per liter 1 0,23 0,24 0,28 0,28 Utbetalt fra Tine råvare 2 3,54 4,53 4,65 4,85 Utbetalt fra Tines industridel 3 0,10 0,26 0,26 0,43 Totalt utbetalt 3,64 4,79 4,91 5,28 1 Kilde: SLF/Landbruksdirektoratets beregning ut fra regnskap for Tine råvare 2 Kilde: Tine råvares regnskap og årsrapporter 3 Kilde: Tines årsrapporter 4 Vektet gjennomsnitt av noteringspris i 2. halvår 2013 og 1. halvår 2014 er lik målpris for avtaleåret på kr 5,05 per liter. 5 Vektet gjennomsnitt av noteringspris i andre halvår 2014 og første halvår 2015 er lik målpris for avtaleåret på kr 5,20 per liter. 6 Prisnoteringen for uke er ikke inkludert i denne prisen. I 2015 sto Tines produsenter for leveranser av mill. liter kumelk og 20,2 mill. liter geitemelk. Q- meieriene mottok 81,9 mill. liter kumelk fra egne produsenter. Q-meierienes produsenter økte dermed sin andel av melkeproduksjonen fra 5,2 prosent til 5,3 prosent fra 2014 til Markedsrapport 2015

23 4 Kjøtt og egg Hovedtrekk Den samlede norske produksjonen av gris, storfe, lam og kylling gikk ned med tonn, tilsvarende 1,8 prosent, fra 2014 til Samtidig gikk det samlede engrossalget av de fire kjøttslagene ned med ca tonn, eller 0,6 prosent. Dermed ble markedsbalansen noe svekket sammenlignet med året før. Sterk nedgang i produksjonen og salget av kylling trakk ned den samlede produksjons- og salgsmengden. Det er fortsatt stor overkapasitet i eggsektoren etter omstillingen i Markedsbalanse for svinekjøtt i 2015 Markedet for svinekjøtt kom i balanse i Et begrenset lager av svinekjøtt og en salgsvekst på 3 prosent muliggjorde en produksjonsøkning på ca. 4 prosent. Målprisen for målprisåret ble oppnådd, og markedsregulator forventer at prisen tas ut også inneværende periode. Lav andel norsk storfe, rekordhøy import I 2015 økte den norske produksjonen av storfekjøtt med om lag 1 prosent. En salgsvekst på nærmere 10 prosent bidro imidlertid til at markedsdekningen med norsk storfe ble svekket, og det var stort behov for import. Produksjonsøkning og overskudd for lam Økende bestand av sau/lam og rekordhøye slaktevekter førte til at produksjonen av sau/lam økte med nesten 6 prosent i I kombinasjon med en nedgang i engrossalget, førte produksjonsøkningen til en overskuddssituasjon og lageroppbygging i markedet for lammekjøtt. Salgssvikt bidro til overkapasitet i markedet for kyllingkjøtt Salget av kyllingkjøtt gikk ned betydelig fra 2014 til 2015, og produksjonen ble redusert med 14 prosent. Dette bidro til overkapasitet i markedet, og en nedgang i noteringsprisen. Økende overskudd av egg I 2015 ble produksjonen av egg redusert med om lag tonn gjennom førttidsslakting av verpehøns. Bruken av dette produksjonsregulerende tiltaket økte dermed i 2015 sammenlignet med de to foregående årene, men tilførslene av egg var likevel 250 tonn større enn salget. 4.1 Forutsetninger for statistikken om kjøtt og egg Tall for kjøtt er produksjonstall hentet fra Landbruksdirektoratets leveransestatistikk for slakt. For egg er tallene tilførsler av egg til eggpakkerier, innrapportert til Landbruksdirektoratet. Import- og eksporttall er fra SSBs handelsstatistikk. For egg og eggprodukter refererer tallene til handel med hele egg, egg uten skall og deler av egg på tolltariffens posisjon og 04.08, samt eggalbumin på posisjon Med mindre annet er oppgitt, referer handelstallene for kjøtt til handel under tolltariffens kapittel 2, som omfatter råvarer og reine kjøttvarer som er saltet, tørket eller røkt. Tallene inkluderer ikke lever og stort sett ikke slakteavfall. Det blir også importert bearbeidet kjøtt og kjøttvarer under tolltariffens posisjon og I beregningen av norskprodusert andel av tilførslene for hvert kjøttslag, er norsk produksjon justert for eksport, og mengden er satt i forhold til de totale tilførslene. Markedsrapport

24 Tall for engrossalg av egg og kjøtt fra de firbeinte dyreslagene er hentet fra markedsregulator Norturas prognoser, med foreløpige registrerte tall for 2015 og prognose for En liten andel av slaktet som er registrert som norsk produksjon av gris, lam og storfe, blir returnert til produsentene for privat konsum eller videreforedling og salg gjennom gårdsbutikk og andre alternative salgskanaler. Dette salget er ikke fanget opp i tallene for engrossalg som er gjengitt. Det finnes også noe direktesalg av egg. Omsetning og forbruk av egg og kjøtt kan dermed være noe større enn det som kommer til uttrykk gjennom tallene for engrossalg. 4.2 Balanse i markedet for svinekjøtt Vekst i produksjon og salg, målprisen oppnådd Etter flere år med overskudd og lave priser i svinesektoren, kom markedet for svinekjøtt i balanse mot slutten av Dette ga rom for å heve prisene i 2015, og målprisen på kr 31,64 per kg i avtaleåret ble oppnådd. Svinekjøtt på reguleringslager i Sum av hele/halve slakt og stykningsdeler. Tonn I jordbruksforhandlingene 2015 ble målprisen for svinekjøtt løftet for første gang siden jordbruksavtalen Uke Uke 1 Mengde 196 Målprisen ble fastsatt til kr 32,34 per kg for avtaleåret 2015 Uke Markedsregulator Nortura forventer å ta ut målprisen Uke 31 0 for inneværende periode. Les mer om målprissystemet under kapittel 8.1 samt i Målprisrapport Uke 41 Uke Ved inngangen til 2015 lå kun en begrenset mengde Kilde: Totalmarked kjøtt og egg, Nortura svinekjøtt på reguleringslager, jf. tabellen til høyre. Til tross for at det store grillværet uteble, økte engrossalget av svinekjøtt med om lag 3 prosent, noe som bidro til balanse i markedet. For året var summen av norskprodusert svinekjøtt, kvoteimport og import av sideflesk med bein til nedsatt toll ca. 350 tonn større enn forbruket. 9 Ettersom markedet var i ferd med å gå i balanse mot slutten av 2014, ble omsetningsavgiften satt ned fra kr 1,50 per kg til 70 øre per kg ved inngangen til I slutten av juni ble avgiften redusert ytterligere, til 40 øre per kg. Høyere priser og lavere omsetningsavgift har gitt bedre lønnsomhet for svineprodusentene. De siste årene har kampanjevirksomhet og stor etterspørsel etter ribbe fra dagligvarehandelen ført til et underskudd av ribbe fram mot jul, til tross for at det har vært overskudd av svinekjøtt for øvrig. I 2015 så det lenge ut til at norsk produksjon ville være tilstrekkelig til å dekke etterspørselen, men i desember ble det likevel nødvendig å sette ned tollen på sideflesk med bein for å supplere markedet. Tollen ble satt ned for tre uker, og det ble importert ca. 390 tonn, mot ca tonn i Målprisrapport (Landbruksdirektoratet, 2015) 9 Totalmarked kjøtt og egg (2016): Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar Markedsrapport 2015

25 Den norske produksjonen av svinekjøtt økte med ca. 4 prosent i 2015, jf. Tabell 5. Den viktigste årsaken til produksjonsøkningen var at slaktevektene gikk opp sammenlignet med 2014, ettersom det i 2015 ikke var nødvendig å slakte gris på lettere vekter for å redusere produksjonen. Sammenlignet med 2014 økte antallet slaktet gris med ca. 1 prosent i Det skjer også en effektivitetsutvikling i svinesektoren, gjennom at antallet levendefødte og avvendte grisunger per kull øker. Tabell 5: Produksjon og handel av svinekjøtt 2006 og Tonn Endring siste år Norsk produksjon % + Import % - Eksport % = Totalt tilført % Norskprodusert andel 94 % 98 % 97 % 98 % -2 % Faktiske tall for eksport/import per 31. desember 2015, jf. SSBs handelsstatistikk. Tall for norsk produksjon er hentet fra leveransestatistikken jf. innmeldt slakt til Landbruksdirektoratet. Produksjonstall for 2015 er estimat. Ytterligere nedgang i eksporten av svinekjøtt I 2015 ble det eksportert om lag tonn svinekjøtt, en nedgang på 40 prosent fra 2014, jf. Tabell 5. Snaut 50 prosent av eksporten var ordinært ubearbeidet svinekjøtt, jf. tolltariffens posisjon 02.03, hvorav 165 tonn ble eksportert som en del av markedsreguleringen. Til sammenligning var reguleringseksporten av svinekjøtt på om lag tonn i 2014 og tonn i Landbruksdirektoratet anslår at om lag tonn ubearbeidet svinekjøtt ble eksportert for utenlands bearbeiding (UB) i Kjøttet som blir eksportert gjennom UB-ordningen, blir gjeninnført til Norge som saltet/speket kjøtt under tolltariffens posisjon 02.10, eller som pølser og andre kjøttprodukter under posisjon Det ble også importert ca tonn svinekjøtt i 2015, en nedgang på tonn fra Den viktigste årsaken til nedgangen var at importen av sideflesk med bein gikk ned med ca tonn sammenlignet med året før, jf. omtale under avsnitt Ordinært ubearbeidet svinekjøtt under tolltariffens posisjon utgjorde nær halvparten av den samlede importen. Av dette kvantumet ble 592 tonn importert innenfor den tollfrie EU-kvoten på 600 tonn, mens 51 tonn kom innenfor WTOkvoten på tonn. Videre omfattet denne importen 400 tonn sideflesk med bein importert til nedsatt toll, samt i overkant av 60 tonn svinekjøtt importert til ordinær toll. Den andre halvparten av importen var saltet og speket kjøtt under tolltariffens posisjon Dette kvantumet omfatter blant annet 399 tonn skinke innenfor EU-kvoten på 400 tonn, samt vel 330 tonn saltet/speket kjøtt importert til ordinær toll. Landbruksdirektoratet anslår at opp mot 600 tonn var svinekjøtt gjeninnført under UB-ordningen. Resten av kjøttet som ble eksportert til UB, ble importert under posisjon Skjør markedsbalanse for gris i 2016 Norturas prognose fra januar 2016 viser at produksjonen av svinekjøtt vil øke med 1 prosent i år, primært gjennom økt effektivitet, som gir flere griser til slakt. Nortura venter at engrossalget vil være på nivå med i Dersom produksjonen og salget utvikler seg slik Nortura forventer, kan det gå mot et overskudd av gris på tonn i Markedsrapport

26 4.3 Historisk lav andel norsk storfekjøtt i markedet Svak norsk produksjonsøkning, økende underskudd Planlagt gjennomsnittlig engrospris på storfe var kr 57,00 per kg i 1. halvår 2015, og ble økt til kr 57,50 per kg i 2. halvår I 1. halvår endte akkumulert noteringspris for storfe over planlagt gjennomsnittlig engrospris for perioden 10, mens prisen i 2. halvår endte tett oppunder planlagt gjennomsnittlig engrospris. Les om planlagt gjennomsnittlig engrospris i avsnitt 8.2. Storfekjøtt på reguleringslager i Sum av hele/halve slakt og stykningsdeler. Tonn Etter en reduksjon på 6 prosent i 2014, gikk norsk storfeproduksjon svakt opp i 2015, jf. Tabell 6. Økningen skyldes høyere slaktevekter for alle kategorier storfe. Sterkest var vektøkningen for okse og kvige. Antallet slaktede storfe gikk ned sammenlignet med året før. 11 God grovfôrtilgang, utsatt kuslakting, en høyere andel kjøttfe i storfebestanden og kvalitetstilskuddet som ble innført fra 1. januar 2014 (se faktaboks) er faktorer som bidro til at slaktevektene gikk opp. Uke Mengde Uke 1 0 Uke 15 0 Uke 31 0 Uke Uke 53 3 Kilde: Totalmarked kjøtt og egg, Nortura Til tross for at produksjonen av storfekjøtt gikk opp, økte underskuddet av norskprodusert storfekjøtt i Årsaken var at engrossalget av storfekjøtt steg med hele 10 prosent. 11 Underskuddet etter import innenfor kvoter og tollfri import fra Namibia, Botswana og Swaziland 12, var på om lag tonn målt i hele/halve slakt. Dette underskuddet ble dekket gjennom import til nedsatt toll. Som det fremgår av Tabell 6, utgjorde importert storfekjøtt 22 prosent av de totale tilførslene av storfe i Kvalitetstilskudd på storfe I jordbruksavtalen for ble det bestemt at det skulle etableres et kvalitetstilskudd for storfe. Formålet med tilskuddet er å stimulere til økt produksjon gjennom flere dyr og økte slaktevekter per dyr. Tilskuddet kan gis til produsent på all storfeslakt med kvalitet O eller bedre, med unntak av slaktekategorien ku. Kvalitetstilskuddet beregnes utfra antall kg slakt som omsettes multiplisert med en sats fastsatt i medhold til jordbruksavtalen. Satsen ble fastsatt til kr 3,70 per kg for 2015 og økt til kr 4,00 per kg for Tollen på hele/halve slakt av storfe var satt ned ved inngangen til året, og den generelle tollnedsettelsen ble videreført fram til slutten av september. I midten av november ble det på nytt nødvendig å sette ned tollen på hele/halve slakt av storfe, og denne tollnedsettelsen fortsatte inn i For å dekke etterspørselen etter biff og filet ble tollen i slutten av mars også satt ned for pistoler. Imidlertid ble tollnedsettelsen på pistol avsluttet allerede i første halvdel av juni, da norsk produksjon og kvoteimport kunne dekke etterspørselen etter biff og filet. 10 Les om prisutviklingen for storfe i 1. halvår 2015 i Målprisrapport (Landbruksdirektoratet, 2015). 11 Totalmarked kjøtt og egg (2016): Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar Les om importkvoter og storfeimport fra Namibia, Botswana og Swaziland i avsnitt Markedsrapport 2015

Markedsrapport 2014. Pris- og markedsvurderinger av sentrale norske landbruksråvarer og RÅK-varer RAPPORT NR. 6 / 2015 13.02.2015

Markedsrapport 2014. Pris- og markedsvurderinger av sentrale norske landbruksråvarer og RÅK-varer RAPPORT NR. 6 / 2015 13.02.2015 Markedsrapport 2014 Pris- og markedsvurderinger av sentrale norske landbruksråvarer og RÅK-varer RAPPORT NR. 6 / 2015 13.02.2015 Rapport: Markedsrapport 2014 Pris- og markedsvurderinger for sentrale norske

Detaljer

LANDBRUKSMARKEDENE HJEMME OG UTE I 2015 18.2.2016

LANDBRUKSMARKEDENE HJEMME OG UTE I 2015 18.2.2016 LANDBRUKSMARKEDENE HJEMME OG UTE I 2015 18.2.2016 PROGRAM 09:00 Introduksjon ved Marit Jerven Mye av det meste. Norske landbruksmarkeder i 2015, Runa Himle Kyllingens vekst og fall, Julie Kilde Mjelva

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2011 2012 2013 2014 2015 2016 1 INNHOLD ENDRINGER FRA

Detaljer

Målprisrapport 2013 2014

Målprisrapport 2013 2014 Landbruksdirektoratet Rapport-nr.: 20/2014 01.09.2014 Norwegian Agriculture Agency Målprisrapport 2013 2014 Foto: colourbox.com Oppnådde priser sammenlignet med målpris, samt markeds- og prisutvikling

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri. Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri. Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012 Program Introduksjon ved Sigurd-Lars Aspesletten Presentasjon av rapport: Omverdenen til norsk landbruk

Detaljer

Landbruksmarkedene ute og hjemme i februar 2013

Landbruksmarkedene ute og hjemme i februar 2013 Landbruksmarkedene ute og hjemme i 2012 25. februar 2013 Program 13:00 Første del Velkommen, Marit Jerven Utviklingen i verdens matproduksjon, Elin Røsnes Korn avlingssvikt og høye priser, Mona N. Østby

Detaljer

Noteringspris i forhold til målpris per 31.03.2009, samt prisutvikling for fjørfekjøtt, matmel og kraftfôr

Noteringspris i forhold til målpris per 31.03.2009, samt prisutvikling for fjørfekjøtt, matmel og kraftfôr Unntatt offentlighet Rapport Noteringspris i forhold til målpris per 31.03.2009, samt prisutvikling for fjørfekjøtt, matmel og kraftfôr Rapport-nr.: 12/2009 24.04.2009 Rapport: Avdeling: Noteringspris

Detaljer

Prognose 2019 juni 19

Prognose 2019 juni 19 Prognose 2019 juni 19 Prognose 2019 juni 2019 Salgsproduksjon Importkvoter Engrossalg Balanse Reg.lager tonn 19/18 tonn 19/18 2019 1.1.19 *) Storfe/kalv 87 400 98 9 170 1) 99 600 101-3 000 2 758 Sau/lam

Detaljer

Prognose 2018 mai 18

Prognose 2018 mai 18 Prognose 2018 mai 18 Prognose 2018 mai 2018 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn 18/17 18/17 Balanse Storfe/kalv 85 700 101 7 570 1) 100 800 99-7 600 Sau/lam 25 200 94 906 2) 24 000 87 2 100

Detaljer

Prognose 2019 november 18

Prognose 2019 november 18 Prognose 2019 november 18 Prognose 2018 november 2018 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn 18/17 18/17 Balanse Storfe/kalv 88 000 104 7 970 1) 99 100 97-3 150 Sau/lam 26 100 98 656 2) 25 500

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2015 RAPPORT NR. 12 / 2016 15.3.2016 Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport Handel og for industri

Detaljer

Prognose 2018 juni 18

Prognose 2018 juni 18 Prognose 2018 juni 18 Prognose 2018 juni 2018 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn 18/17 18/17 Balanse Storfe/kalv 85 800 101 7 570 1) 100 900 99-7 500 Sau/lam 25 100 94 906 2) 24 100 87 1

Detaljer

Prognose 2014 november 13

Prognose 2014 november 13 Prognose 2014 november 13 Prognose 2013 november 2013 Balanse Adm. og annen import Produksjon Engrossalg Importkvoter Tonn Tonn % % Markedsdekning inkl. adm.import Storfe/kalv 82 000 106 6 400 1) 94 800

Detaljer

Prognose 2019 september 18

Prognose 2019 september 18 Prognose 2019 september 18 Prognose 2018 september 2018 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn 18/17 18/17 Balanse Storfe/kalv 88 000 104 7 970 1) 99 300 97-3 300 Sau/lam 25 100 94 906 2) 24

Detaljer

Prognose 2019 mai 19

Prognose 2019 mai 19 Prognose 2019 mai 19 Prognose 2019 mai 2019 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn 19/18 19/18 Balanse Storfe/kalv 86 600 97 9 170 1) 98 900 100-3 200 Sau/lam 24 700 94 906 2) 26 300 98-700

Detaljer

Prognose 2018 november 17

Prognose 2018 november 17 Prognose 2018 november 17 Prognose 2017 november 2017 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 83 800 103 7 570 1) 102 300 98-10 900 Sau/lam 26 800 106 400 2) 27 500 112-300

Detaljer

Prognose 2019 mars 19

Prognose 2019 mars 19 Prognose 2019 mars 19 Prognose 2019 mars 2019 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn 19/18 19/18 Balanse Storfe/kalv 86 000 97 9 170 1) 98 100 99-3 000 Sau/lam 24 700 94 906 2) 26 200 98-600

Detaljer

Prognose 2019 januar 19

Prognose 2019 januar 19 Prognose 2019 januar 19 Prognose 2019 januar 2019 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn 19/18 19/18 Balanse Storfe/kalv 85 500 96 9 170 1) 98 100 99-3 500 Sau/lam 24 600 94 906 2) 26 200 98-600

Detaljer

Prognose 2017 januar 17

Prognose 2017 januar 17 Prognose 2017 januar 17 Prognose 2017 januar 2017 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 83 300 102 7 570 1) 103 300 99-12 400 Sau/lam 26 000 102 1 006 2) 25 700 105

Detaljer

Prognose 2017 juni 17

Prognose 2017 juni 17 Prognose 2017 juni 17 Prognose 2017 juni 2017 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 83 400 102 7 570 1) 101 400 97-10 500 Sau/lam 26 100 103 1 006 2) 26 800 109 300

Detaljer

Prognose 2017 mai 17

Prognose 2017 mai 17 Prognose 2017 mai 17 Prognose 2017 mai 2017 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 83 400 103 7 570 1) 102 300 98-11 400 Sau/lam 26 100 103 1 006 2) 25 900 105 1 200

Detaljer

Prognose 2017 november 16

Prognose 2017 november 16 Prognose 2017 november 16 Prognose 2016 november 2016 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 81 900 103 7 570 1) 103 400 100-13 900 Sau/lam 25 250 101 1 006 2) 24 450

Detaljer

Prognose 2008 juli 08

Prognose 2008 juli 08 Prognose 2008 juli 08 Prognose 2008 juli 2008 Balanse Adm. import pr. mai Produksjon Engrossalg Importkvoter Tonn Tonn % % Markedsdekning inkl. adm. import pr. mai Storfe/kalv 84 700 101 5 300 1) 100 300

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport-nr.: 8/2014 17.03.2013 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Copyright: Statens landbruksforvaltning Rapport for 2013 Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Detaljer

Prognose 2014 juni 14

Prognose 2014 juni 14 Prognose 2014 juni 14 Prognose 2014 juni 2014 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 500 95 7 570 1) 94 800 98-7 700 Sau/lam 22 900 100 1 336 2) 26 200 100-2 000 Gris 129

Detaljer

Prognose 2017 september 16

Prognose 2017 september 16 Prognose 2017 september 16 Prognose 2016 september 2016 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 81 900 103 7 570 1) 103 000 100-13 500 Sau/lam 25 600 102 1 006 2) 25 200

Detaljer

Prognose 2017 oktober 16

Prognose 2017 oktober 16 Prognose 2017 oktober 16 Prognose 2016 oktober 2016 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 82 000 103 7 570 1) 103 100 100-13 500 Sau/lam 25 100 101 1 006 2) 24 800 97

Detaljer

Prognose 2009 mars 09

Prognose 2009 mars 09 Prognose 2009 mars 09 Prognose 2009 mars 2009 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 83 500 97 6 000 1) 94 100 97-4 600 Sau/lam 23 000 97 1 200 2) 25 700 92-1 500 Gris 122

Detaljer

Prognose 2017 mars 17

Prognose 2017 mars 17 Prognose 2017 mars 17 Prognose 2017 mars 2017 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 83 500 103 7 570 1) 102 400 98-11 300 Sau/lam 26 100 103 1 006 2) 25 900 105 1 200

Detaljer

Prognose 2018 mars 18

Prognose 2018 mars 18 Prognose 2018 mars 18 Prognose 2018 mars 2018 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn 18/17 18/17 Balanse Storfe/kalv 85 400 101 7 570 1) 101 000 99-8 000 Sau/lam 25 200 94 1 006 2) 25 600 93

Detaljer

Prognose 2010 juni 10

Prognose 2010 juni 10 Prognose 2010 juni 10 Prognose 2010 juni 2010 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 81 700 97 5 850 1) 89 900 98-2 350 Sau/lam 24 100 103 1 200 2) 24 700 101 600 Gris 128

Detaljer

Prognose 2015 september 14

Prognose 2015 september 14 Prognose 2015 september 14 Prognose 2014 september 2014 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 400 95 7 570 1) 93 800 97-6 800 Sau/lam 22 900 100 1 336 2) 25 450 97-1 200

Detaljer

Prognose 2013 november 12

Prognose 2013 november 12 Prognose 2013 november 12 Prognose 2012 nov 2012 Balanse Adm. import tom. september Produksjon Engrossalg Importkvoter Tonn Tonn % % Markedsdekning inkl. adm.import Storfe/kalv 78 400 96 6 550 1) 96 350

Detaljer

Prognose 2012 mars 12

Prognose 2012 mars 12 Prognose 2012 mars 12 Prognose 2012 mars 2012 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 78 650 97 6 900 1) 94 800 101-9 200 Sau/lam 23 850 104 1 350 2) 25 400 104-200 Gris 133

Detaljer

Prognose 2012 jan 12

Prognose 2012 jan 12 Prognose 2012 jan 12 Prognose 2012 januar 2012 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 400 98 6 900 1) 94 600 101-8 300 Sau/lam 23 850 104 1 350 2) 25 400 104-200 Gris 132

Detaljer

Prognose 2018 september 17

Prognose 2018 september 17 Prognose 2018 september 17 Prognose 2017 september 2017 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 83 800 103 7 570 1) 102 300 98-10 900 Sau/lam 26 000 102 1 006 2) 27 000

Detaljer

Prognose 2014 januar 14

Prognose 2014 januar 14 Prognose 2014 januar 14 Prognose 2014 januar 2014 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 800 96 7 570 1) 95 700 99-8 300 Sau/lam 22 600 98 1 336 2) 26 650 101-2 750 Gris

Detaljer

Prognose 2014 september 13

Prognose 2014 september 13 Prognose 2014 september 13 Prognose 2013 september 2013 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 400 102 7 570 1) 98 200 101-11 200 Sau/lam 23 400 105 1 336 2) 25 700 103-950

Detaljer

Til Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Oslo, 23.02.2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2015

Til Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Oslo, 23.02.2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2015 Til Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Oslo, 23.02.2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2015 Det pågår en dramatisk endring i markedet for norske meieriprodukt. Vi ser en sterk og ukontrollert

Detaljer

Prognose 2016 juni 16

Prognose 2016 juni 16 Prognose 2016 juni 16 Prognose 2016 juni 2016 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 81 300 102 7 570 1) 103 350 100-14 500 Sau/lam 25 400 102 1 006 2) 24 700 97 1 700

Detaljer

Prognose 2015 november 14

Prognose 2015 november 14 Prognose 2015 november 14 Prognose 2014 november 2014 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 100 95 7 570 1) 94 250 97-7 600 Sau/lam 23 500 103 950 2) 25 800 99-1 350 Gris

Detaljer

Prognose 2014 mai 14

Prognose 2014 mai 14 Prognose 2014 mai 14 Prognose 2014 mai 2014 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 500 95 7 570 1) 94 700 98-7 600 Sau/lam 22 850 100 1 336 2) 26 200 100-2 000 Gris 129

Detaljer

Prognose 2012 juni 12

Prognose 2012 juni 12 Prognose 2012 juni 12 Prognose 2012 juni 2012 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 77 600 95 6 900 1) 94 950 101-10 450 Sau/lam 23 200 101 1 350 2) 25 450 104-900 Gris 132

Detaljer

Prognose 2010 mai 10

Prognose 2010 mai 10 Prognose 2010 mai 10 Prognose 2010 mai 2010 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 81 500 96 5 850 1) 89 100 98-1 800 Sau/lam 24 100 103 1 200 2) 24 500 101 800 Gris 128 600

Detaljer

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Fagmøte Svin 16.03.2011 SLF \v Jørn Rolfsen Illustrasjonsbilder blant annet fra Colourbox.com Statens landbruksforvaltning SLF skal ivareta direktoratsoppgaver

Detaljer

Prognose 2016 mars 16

Prognose 2016 mars 16 Prognose 2016 mars 16 Prognose 2016 mars 2016 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 81 000 102 7 570 1) 103 300 100-14 800 Sau/lam 25 400 101 1 006 2) 25 000 98 1 400

Detaljer

I forskrift 10. oktober 2008 nr. 1132 om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer gjøres følgende endringer:

I forskrift 10. oktober 2008 nr. 1132 om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer gjøres følgende endringer: Forskrift om endring av forskrift om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 3. oktober 2013 med hjemmel i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel

Detaljer

Prognose 2013 mars 13

Prognose 2013 mars 13 Prognose 2013 mars 13 Prognose 2013 mars 2013 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 80 400 103 7 600 1) 98 500 101-10 600 Sau/lam 23 400 105 1 350 2) 25 600 102-850 Gris

Detaljer

Prognose 2014 mars 14

Prognose 2014 mars 14 Prognose 2014 mars 14 Prognose 2014 mars 2014 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 900 96 7 570 1) 94 700 98-7 300 Sau/lam 22 900 100 1 336 2) 26 200 100-2 000 Gris 128

Detaljer

Prognose 2011 jan 11

Prognose 2011 jan 11 Prognose 2011 jan 11 Prognose 2011 januar 2011 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 81 750 99 6 450 1) 91 700 101-3 500 Sau/lam 24 000 101 1 350 2) 25 900 100-550 Gris 128

Detaljer

Prognose 2012 nov 11

Prognose 2012 nov 11 Prognose 2012 nov 11 Prognose 2011 nov 2011 Balanse Adm. import Produksjon Engrossalg Importkvoter Tonn Tonn % % Markedsdekning inkl. adm.import Storfe/kalv 81 800 98 6 000 1) 93 600 103-5 700 5 200-500

Detaljer

JORDBRUKSÅRET 2016 STOR PRODUKSJON I NORGE OG INTERNASJONALT. 17. februar 2017

JORDBRUKSÅRET 2016 STOR PRODUKSJON I NORGE OG INTERNASJONALT. 17. februar 2017 JORDBRUKSÅRET 2016 STOR PRODUKSJON I NORGE OG INTERNASJONALT 17. februar 2017 PROGRAM Velkommen. Marit Jerven Omverdenen til norsk landbruk og matindustri. Mona Nedberg Østby Norsk import og eksport av

Detaljer

Målprisrapport

Målprisrapport Målprisrapport 2016 2017 Markeds- og prisutvikling for målprisvarene og andre sentrale norske jordbruksvarer i avtaleåret 2016 2017 RAPPORT NR. 25 / 2017 1.9.2017 Rapport: Målprisrapport 2016 2017 Avdeling:

Detaljer

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015. Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015. Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015 Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn Kornproduksjonen i Norge Arealbruken Viktige utviklingstrekk Import Kraftfôrpolitikken

Detaljer

Prognose 2009 jan 09

Prognose 2009 jan 09 Prognose 2009 jan 09 Prognose 2009 januar 2009 Produksjon Importkvoter Engrossalg Tonn % Tonn % Balanse Storfe/kalv 82 700 96 5 300 1) 96 400 99-8 400 Sau/lam 23 400 101 1 200 2) 26 600 97-2 000 Gris 123

Detaljer

Prognose 2011 mars 11

Prognose 2011 mars 11 Prognose 2011 mars 11 Prognose 2011 mars 2011 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 81 900 99 6 450 1) 92 150 101-3 800 Sau/lam 23 800 100 1 350 2) 26 100 100-1 000 Gris

Detaljer

PRESENTASJON TRØNDELAG

PRESENTASJON TRØNDELAG PRESENTASJON TRØNDELAG 14. NOVEMBER 2018 PRESENTASJONEN Landbruksdirektoratet kort om Steinkjer 2018 et uvanlig år i Landbruket krevende markedsituasjon i jordbruket også inn i 2019. Avslutning og spørsmål

Detaljer

Prognose 2016 januar 16

Prognose 2016 januar 16 Prognose 2016 januar 16 Prognose 2016 januar 2016 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 81 300 103 7 570 1) 103 100 100-14 200 Sau/lam 24 800 99 1 006 2) 25 250 99 600

Detaljer

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Detaljer

Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør.

Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør. LØNNSOMHET OG FORNYING Sammendrag Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør. Konkurransen i meierisektoren er

Detaljer

Prognose 2013 januar 13

Prognose 2013 januar 13 Prognose 2013 januar 13 Prognose 2013 jan 2013 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 80 700 104 7 600 1) 98 500 101-10 200 Sau/lam 23 400 105 1 350 2) 25 600 102-850 Gris

Detaljer

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 02.11.2016 2 Hvorfor gripe inn med virkemiddel i markedet for jordbruksvarer? Korrigere for markedssvikt Redusere negative

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08

Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08 Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08 Disposisjon Hva har skjedd Hva skjer og hvorfor Blaff -- eller Cheap no more? (The Economist) 2 Det kongelige

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juli 2008

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juli 2008 Markedsprognose kjøtt og egg pr. juli 2008 135 000 Engrossalg tonn 125 000 115 000 SVINEKJØTT STORFE 105 000 95 000 85 000 2005 2006 2007 2008 70 000 60 000 Engrossalg tonn 50 000 40 000 SAU/LAM KYLLING

Detaljer

Import av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no

Import av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no Import av matvarer til Norge i 215 Knut Erik Rekdal ker@virke.no Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 2 Oppsummering Importen

Detaljer

Internasjonal handelspolitikk - konsekvenser og mulighetsrom

Internasjonal handelspolitikk - konsekvenser og mulighetsrom Internasjonal handelspolitikk - konsekvenser og mulighetsrom Kurs i landbrukspolitikk NL medlemsmøte 19. februar 2019 Arne Ivar Sletnes, Norsk Landbrukssamvirke Størrelsen på verdenshandelen med mat 10-15

Detaljer

Prognose 2011 sept 10

Prognose 2011 sept 10 Prognose 2011 sept 10 Prognose 2010 sept 2010 Balanse Storfe/kalv 82 000 97 6 000 1) 90 100 99-2 100 400-1 700 Sau/lam 24 100 103 1 200 2) 25 100 103 200 Adm. import Produksjon Engrossalg Importkvoter

Detaljer

Målprisrapport

Målprisrapport Rapport-nr.: 17/2013 2.9.2013 Målprisrapport 2012-2013 Oppnådde priser i forhold til målpris, samt markeds- og prisutvikling for utvalgte landbruksråvarer i avtaleåret 2012-2013 Statens landbruksforvaltning

Detaljer

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Matvareimporten 2013 Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Millioner kroner Matvareimport for 35,3 milliarder kroner Status import 2013: I følge SSB importerte vi matvarer og levende dyr for 35,3

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2011/2012

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2011/2012 Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2011/2012 pr. 21. november 2011 Tilgangsprognose Prognosen byggjer på kvantum avrekna korn for landet til og med veke 46. Det er også gjort undersøkingar

Detaljer

Prognose 2015 juni 15

Prognose 2015 juni 15 Prognose 2015 juni 15 Prognose 2015 juni 2015 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 79 100 101 7 570 1) 97 600 104-10 900 Sau/lam 23 900 101 1 050 2) 25 350 99-400 Gris

Detaljer

Grunnlagsdokument storfe 1. halvår 2012

Grunnlagsdokument storfe 1. halvår 2012 1 1. GRUNNLAGSDOKUMENTET INNHOLD OG BAKGRUNN... 2 2. HOVEDTREKK I DOKUMENTASJON OG VURDERINGER... 4 2.1 MARKEDSORDNINGEN FOR STORFEKJØTT RAMMER OG REGELVERK... 4 2.2 MAKROØKONOMI, FORBRUKERTRENDER OG RAMMEVILKÅR...

Detaljer

Rapport-nr.: 7/ Markedsrapport Pris- og markedsvurderinger av sentrale norske landbruksvarer

Rapport-nr.: 7/ Markedsrapport Pris- og markedsvurderinger av sentrale norske landbruksvarer Rapport-nr.: 7/2013 15.02.2013 Markedsrapport 2012 Pris- og markedsvurderinger av sentrale norske landbruksvarer Rapport: Markedsrapport 2012 Pris- og markedsvurderinger av sentrale norske landbruksvarer

Detaljer

Prognose 2015 mars 15

Prognose 2015 mars 15 Prognose 2015 mars 15 Prognose 2015 mars 2015 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 500 101 7 570 1) 95 600 102-8 500 Sau/lam 23 500 100 1 336 2) 25 750 100-900 Gris 131

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2015/2016

Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2015/2016 Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2015/2016 13. august 2015 Tilgangsprognose Norske Felleskjøp gir følgjande prognose for tilgang av norsk korn til matmjøl- og kraftfôrindustrien for sesongen

Detaljer

Kjøtt- og eggmarkedet

Kjøtt- og eggmarkedet Kjøtt- og eggmarkedet i tall 2016 INNHOLDSFORTEGNELSE Tabell/figurnummer 1 Tilførsler gris, småfe, storfe i antall og kg 2 Tilførsler egg og fjørfekjøtt i antall og kg 3 Gjennomsnittsvekter for gris, småfe,

Detaljer

Prognose 2012 sept 11

Prognose 2012 sept 11 Prognose 2012 sept 11 Prognose 2011 sept 2011 Balanse Adm. import tom. aug Produksjon Engrossalg Importkvoter Tonn Tonn % % Markedsdekning inkl. adm.import Storfe/kalv 81 600 98 6 000 1) 92 300 102-4 700

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Jordbruksavtalen 2012

Jordbruksavtalen 2012 Norturas arbeid frem mot jordbruksforhandlingene 2012 Jordbruksavtalen 2012 Arbeidet med årets innspill Arbeidet med Norturas innspill til Jordbruksavtalen 2012 har startet for lengst. Styret skal ha saken

Detaljer

Prognose 2016 september 15

Prognose 2016 september 15 Prognose 2016 september 15 Prognose 2015 september 2015 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 78 700 100 7 570 1) 99 700 106-13 400 Sau/lam 23 900 101 1 006 2) 25 100

Detaljer

Prognose 2015 mai 15

Prognose 2015 mai 15 Prognose 2015 mai 15 Prognose 2015 mai 2015 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 79 100 101 7 570 1) 96 400 103-9 700 Sau/lam 23 900 101 1 050 2) 25 850 100-900 Gris

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 1. halvår 2006 Avdeling handel og industri

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 1. halvår 2006 Avdeling handel og industri Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 1. halvår 2006 Avdeling handel og industri Dato: 19.09.06 Ansvarlig: Bidragsytere: Seksjon markeds- og prisutvikling

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Forskrift om endringer i diverse forskrifter om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer

Forskrift om endringer i diverse forskrifter om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer Forskrift om endringer i diverse forskrifter om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 1. april 2016 med hjemmel i lov 21. desember 2007 nr. 119 om

Detaljer

Import av matvarer til Norge Knut Erik Rekdal /

Import av matvarer til Norge Knut Erik Rekdal / Import av matvarer til Norge 21-16 Knut Erik Rekdal / ker@virke.no Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 2 Oppsummering Importen

Detaljer

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge Status for 2009 Økologisk produksjon og omsetning i Norge Program Introduksjon ved adm. direktør Ola Chr. Rygh Offentlige tiltak for å stimulere økologisk produksjon og omsetning. Seniorrådgiver Emil Mohr

Detaljer

Mottakere i henhold til liste

Mottakere i henhold til liste Mottakere i henhold til liste Vår dato: 20.06.2016 Vår referanse: 16/267-12 Deres dato: Deres referanse: Endring i forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte

Detaljer

Kjøtt- og eggmarkedet

Kjøtt- og eggmarkedet Kjøtt- og eggmarkedet i tall 2017 INNHOLDSFORTEGNELSE Tabell/figurnummer 1 Tilførsler gris, småfe, storfe i antall og kg 2 Tilførsler egg og fjørfekjøtt i antall og kg 3 Gjennomsnittsvekter for gris, småfe,

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2017 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2017 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2017 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2012 2013 2014 2015 2016 2017 1 INNHOLD ENDRINGER FRA

Detaljer

Kjøtt- og eggmarkedet

Kjøtt- og eggmarkedet Kjøtt- og eggmarkedet 2014 INNHOLDSFORTEGNELSE Tabell/figurnummer 1 Tilførsler gris, småfe, storfe i antall og kg 2 Tilførsler egg og fjørfekjøtt i antall og kg 3 Gjennomsnittsvekter for gris, småfe, storfe

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2015

Jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksforhandlingene 2015 Innspill til: Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNHOLD 1 Hovedtrekkene i Norturas innspill 2 1.1 Jordbruksforhandlingene 2015 - overordna forhold 2 1.2 Jordbrukets

Detaljer

I forskrift 10. oktober 2008 nr 1132 om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer gjøres følgende endringer:

I forskrift 10. oktober 2008 nr 1132 om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer gjøres følgende endringer: Forskrift om endring av forskrift om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet XX.XX 2013 med hjemmel i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven)

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2016 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2016 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2016 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2011 2012 2013 2014 2015 2016 1 INNHOLD ENDRINGER FRA

Detaljer

Høringsuttalelse - forenkling av prisutjevningsordningen for melk

Høringsuttalelse - forenkling av prisutjevningsordningen for melk Mottaker Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Norge Deres ref.: Vår ref.: 2016/0039-2 Saksbehandler: Saksansvarlig: Erlend Smedsdal Magnus Gabrielsen Dato: 11.03.2016 Høringsuttalelse

Detaljer

Kjøtt- og eggmarkedet

Kjøtt- og eggmarkedet Kjøtt- og eggmarkedet 2015 INNHOLDSFORTEGNELSE Tabell/figurnummer 1 Tilførsler gris, småfe, storfe i antall og kg 2 Tilførsler egg og fjørfekjøtt i antall og kg 3 Gjennomsnittsvekter for gris, småfe, storfe

Detaljer

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri Omverdenen til norsk landbruk og matindustri Seminar hos Statens landbruksforvaltning 17.02.2010 2010 Illustrasjonsbilder blant annet fra Colourbox.com Program Introduksjon ved Ola Chr. Rygh Rapporten

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2015 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2015 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2015 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2010 2011 2012 2013 2014 2015 1 INNHOLD ENDRINGER FRA

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. september 2019

Markedsprognose kjøtt og egg pr. september 2019 Markedsprognose kjøtt og egg pr. september 2019 150 000 Engrossalg i tonn 130 000 110 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 90 000 70 000 50 000 30 000 10000 2015 2016 2017 2018 2019 2020 1 INNHOLD AVVIK

Detaljer