Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Transkript

1 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2016 RAPPORT NR. 15 /

2

3 Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport Handel og for industri 2013 Dato: 15. mars 2017 Ansvarlig: Seksjon markeds- og prisutvikling Bidragsytere: Avdeling handel og industri, Avdeling ressurs og areal, Avdeling landbruksproduksjon Rapport-nr.: 15/2017 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

4 Forord I denne rapporten presenteres status for produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2016 i Norge, og i korte trekk utviklingen internasjonalt i Innholdet er ordnet etter gangen i verdikjeden. Først presenteres utviklingen i areal og husdyrtall, som er grunnlaget for produksjonen. Deretter kommer flere detaljer om produksjonen innen hver sektor, etterfulgt av omsetning av økologiske landbruksvarer. I tillegg inneholder rapporten et kapittel om utviklingen i produksjon og omsetning internasjonalt, og et om tilskudd som utbetales for å fremme økologisk produksjon og omsetning i Norge. Rapporten utarbeides av Landbruksdirektoratet på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet (LMD). Innledningsvis vil du finne en ordliste med oversikt over fagbegrep og forkortelser som kan være til hjelp når du leser rapporten. Vi viser for øvrig til vår nettside for tidligere utgitte rapporter og annen informasjon om økologisk landbruk. Oslo, 15. mars Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2016

5 Innholdsfortegnelse Forord...2 Innholdsfortegnelse...3 Sammendrag...5 Ordliste Økologisk produksjon i Norge Liten økning i økologisk areal i Stigende antall verpehøns Areal og husdyrtall i 2025 framskrivinger Korn og kraftfôr Godt kornår gir mer økologisk i Importen falt i Fortsatt prisøkning for økologisk kraftfôr, men store sesongmessige svingninger Stor økning i kraftfôr til svin, fortsatt vekst for fjørfe Melk Økning i pris til produsent for økologisk melk på 13 øre per liter ,2 mill. liter lavere produksjon av økologisk melk Anvendt volum økologisk melk øker Økologiske produkter og produsenter Kjøtt Storfe, småfe og svin Fjørfe Egg Lavere vekst i Økende etterspørsel etter økologiske egg...49 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

6 6 Poteter, grønnsaker og frukt Omsetningsvekst for økologiske poteter, grønnsaker og frukt Norskproduserte økologiske poteter, grønnsaker og frukt Økt satsing på økologisk produksjon Pris til produsent for økologiske produkter Forskjellig prispraksis i forskjellige sektorer Omsetning i forbrukermarkeder Omsetningen av økologiske matvarer gjennom dagligvarehandelen fortsetter å øke Salgskanaler utenom dagligvare Internasjonal utvikling Betydelig økning i økologisk landbruksareal i Australia Mer enn 90 prosent av verdens økologiske mat omsettes i Europa og USA Tilskudd til økologisk jordbruk Vel 6 mill. kroner mindre utbetalt i produksjonstilskudd for økologisk landbruk Utviklingstiltak innen økologisk landbruk Bakgrunnsinformasjon Hva er økologisk landbruk? idébakgrunn og lovregulering Forvaltning av økologisk landbruk Import av økologiske landbruksvarer Nytt EU regelverk for økologisk produksjon Om omsetningsdata fra Nielsen Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2016

7 Sammendrag Salget av økologiske varer gjennom dagligvarehandelen økte med mer enn 24 prosent i 2016, til 2,5 mrd. kroner i Samtidig økte det økologiske arealet, etter flere års nedgang. Karensarealet gikk imidlertid kraftig ned fra Husdyrproduksjonen økte i 2016, og veksten var sterkest for verpehøner. Produksjon av økologiske landbruksvarer Areal og husdyr Etter flere års nedgang, økte det økologiske arealet i Økningen veide imidlertid ikke opp for en nedgang i karensarealet på 11,5 prosent. Sett under ett gikk det økologiske arealet og karensarealet marginalt ned i Disse utgjorde til sammen 4,8 prosent av den norske totale jordbruksarealet i Tallet på økologiske husdyr økte i Bestanden av verpehøns har økt jevnt siden 2011, og økte med 19 prosent i Også antallet sau, gris og storfe økte betydelig i Tabell 1: Oversikt over økologisk produksjon 2015 og 2016, og økologisk andel av total produksjon Total økologisk produksjon Endring siste år Andel økologisk av total produksjon Økologiske areal (dekar) ,8 % 4,5 % 4,5 % Karensareal (dekar) ,5 % Korn (tonn) ,0 % 0,9 % 1,1 % Melk (mill. liter) ,4 % 3,4 % 3,4 % Kjøtt (storfe, sau/lam, gris, geit) (tonn) ,4 % 1,0 % 1,0 % Fjørfe (kylling og kalkun) (tonn) ,2 % 0,2 % 0,2 % Egg (tonn) ,2 % 4,7 % 5,2 % 1 Korn, erter og oljefrø. For kornåret er tallene innlevert korn per Endring siste år er sammenlignet med innlevert mengde på samme tidspunkt året før. Tabell 2: Andelen økologiske råvarer videresolgt fra mottaks/foredlingsledd som økologisk merket vare, 2015 og Melk 1 54 % 57 % Kjøtt (storfe, sau/lam og svin) 2 49 % 52 % Fjørfe (kylling og kalkun) % 90 % Egg 81 % 90 % 1 Videresalg fra Tine Råvare til videre bearbeiding. 2 Videresalg fra de tre største slakteri- og markedsaktørene. 3 Omsatte mengder i 2015 lå noe høyere enn den innveide mengden, fordi det ble solgt en del lager fra tidligere år. Korn og kraftfôr Foreløpige tall for tyder på en økning i produksjonen av økologisk korn. Dersom Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

8 leveringsmønsteret følger normalen, kan kornavlingene oppnå samme mengde som i rekordåret Andelen økologisk av totalt innlevert korn så langt er på 1,1 prosent. Omsetningen av økologisk kraftfôr økte med 4 prosent, til tonn i Det var spesielt stor økning i forbruket av økologisk svinefôr, som gikk opp med hele 16 prosent. Andelen økologisk av totalt omsatt kraftfôr lå på 1,8 prosent i 2016, tilnærmet uendret fra året før. Melk Produksjonen av økologisk melk gikk litt ned, og var 0,4 prosent mindre enn året før. Samtidig økte mengden anvendt økologisk melk med 5,4 prosent. En større andel av den produserte melken ble da solgt som økologiske varer. Kjøtt Den samlede økologiske produksjonen av storfe, småfe og svin økte med 5,5 prosent i Produksjonen av økologisk svinekjøtt gikk marginalt ned, mens økningen kom i produksjonen av storfe og sau/lam. Etter sterk nedgang året før, økte produksjonen av økologisk fjørfekjøtt med vel 38 prosent. Egg Produksjonen av økologiske egg økte med 4,2 prosent i Andelen økologisk av total produksjon økte fra 5,2 prosent til 5,4 prosent. Poteter, grønnsaker og frukt 2016 viste nok en gang en stor vekst i omsetningen av økologiske poteter, grønnsaker og frukt. Andelen økologisk av total norsk produksjon er fortsatt liten for mange produkter, men noen produkter klarer å ta stadig større andeler av det totale norske markedet. Manglende markedsdekning av norske økologiske varer i sesongen for norsk produksjon, gir også utfordringer knyttet til økte kostnader som følge av høye tollsatser. Omsetning i forbrukermarkedet Dagligvarehandelen Omsetningen av økologiske mat- og drikkevarer gjennom dagligvarehandel økte med mer enn 24 prosent i 2016, til nesten 2,5 mrd. kroner. Dette utgjorde 1,8 prosent av den totale omsetningen i dagligvarehandelen. De mest omsatte økologiske varene i verdi er søtmelk, syrnet melk og gulrøtter. Andre salgskanaler Omsetning av økologiske varer gjennom andre kanaler enn dagligvarehandelen økte med rundt 10 prosent i 2016, ifølge Landbruksdirektoratet sine beregninger. Dette inkluderer ikke omsetning i helsekostbutikker eller omsetning gjennom Vinmonopolet. 6 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2016

9 Tabell 3: Omsetning av økologiske matvarer i dagligvarehandelen og andre salgskanalen i 2015 og 2016, mill. kroner Total omsetning Endring Andel økologisk av total omsetning siste år Meieriprodukter ,8 % 1,8 % 1,9 % Kornprodukter og bakervarer ,8 % 1,1 % 1,5 % Kjøtt (alle slag) ,2 % 0,3 % 0,3 % Egg ,1 % 8,0 % 8,1 % Frukt, bær og nøtter ,8 % 1,9 % 1,9 % Grønnsaker og poteter ,5 % 3,8 % 4,3 % Totalt matvarer i dagligvarehandelen ,4 % 1,6 % 1,8 % Andre salgskanaler ,1 % Registrert omsetning alle salgskanaler ,8 % 1 Kilder: Nielsen 2 Omsetning rapportert til Landbruksdirektoratet fra storhusholdning samt direktesalg som Bondens marked, abonnementsalg, bakeri utenom dagligvare- og faghandel og spesialforretninger. Dette tallet er ikke inkl. helsekostbutikker eller Vinmonopolet. Internasjonal utvikling Verdens økologiske jordbruksareal økte med 14,7 prosent, til 50,9 mill. hektar i Latin-Amerika var den eneste verdensdelen hvor arealet gikk noe ned. 45 prosent av verdens landbruksareal ligger i Oseania, mens 25 prosent ligger i Europa. Sverige er størst i Norden både når det gjelder produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer, og omsetningen i Sverige økte med 20 prosent i Tilskudd til økologisk jordbruk I 2016 ble det utbetalt 99,5 mill. kroner i direkte tilskudd til økologisk primærproduksjon. Dette var omtrent 9,4 mill. kroner mer enn i mill. kroner ble avsatt til utviklingstiltak for å fremme økologisk produksjon og omsetning. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

10 Ordliste Anvendelsesgrad: Hvor stor andel av total produksjon av en økologisk vare som blir videresolgt som økologisk. Avtaleår: Jordbruksavtalen gjelder for ett år av gangen, vanligvis fra 1. juli til 30. juni påfølgende år. Foregangsfylke: Et foregangsfylke har et særskilt ansvar for utviklingen innen sitt innsatsområde, og å formidle kunnskap og erfaringer til andre. Innsatsområdene er jord, frukt og bær, grønnsaker, korn, melk og forbruk i storhusholdning. På et overordnet nivå skal dette arbeidet bidra til at 15 prosent av matproduksjon og forbruk skal være økologisk innen Karensareal: Jordbruksareal påbegynt omlagt, men ennå ikke godkjent som økologisk drevet jordbruksareal. I omleggingstiden kalles arealet ofte for karensareal. Karenstiden varer i to år. Kvoteår: Kvoteåret for import av matkorn og karbohydratråvarer til kraftfôr går fra 1. september til 31. august påfølgende år. Kvotene administreres av Landbruksdirektoratet. Økologisk areal: Areal med godkjent økologisk produksjon. Økologiske produkter: Produkter som har blitt produsert ved økologisk godkjent produksjon og som har godkjent økologisk merking. Mer informasjon om økologisk produksjon finner du under kapittel Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2016

11 1 Økologisk produksjon i Norge Etter tre år med nedgang økte det økologiske arealet i Norge i Økningen var på 0,8 prosent, tilsvarende litt i overkant av dekar, og endte på dekar. Samtidig falt karensarealet med dekar. Totalt utgjorde det økologiske arealet og karensarealet 4,8 prosent av det totale norske jordbruksarealet, tilnærmet uendret fra året før. Tallet på økologiske husdyr økte videre i Bestanden av verpehøns har økt jevnt siden 2011, i 2016 var økningen på 19 prosent, tilsvarende høner. Også antallet gris og slaktekyllinger økte prosentvis mye i 2016, men fra et lavt utgangspunkt. Dette kapitlet gir en oversikt over den økologiske primærproduksjonen i Norge. Med bakgrunn i tallmateriale fra Landbruksdirektoratet, Debio og SSB, presenteres status og utvikling i areal, dyretall og driftsenheter. Deretter presenteres kort de politiske målsettingene for økologiske produksjon i Norge, samt det nye EU-regelverket for økologisk produksjon som innføres i Liten økning i økologisk areal i 2016 I 2016 økte det økologiske arealet i Norge for første gang siden Arealet i drift økte med om lag dekar fra 2015, en oppgang på 0,8 prosent. Samtidig gikk karensarealet ned med 11,5 prosent, tilsvarende dekar. Samlet lå dermed andelen økologisk areal og karensareal på rundt 4,8 prosent av Norges totale jordbruksareal, tilnærmet uendret fra Sett bort fra karensareal lå andelen økologisk areal på rundt 4,55 prosent, en marginal økning fra 4,49 prosent i Tabell 4: Økologisk areal, dekar og prosent av totalt jordbruksareal i drift, 2000 og Endring siste år Totalt jordbruksareal ,4 % Økologisk areal ,8 % Karensareal ,5 % Totalt økologisk og karensareal ,0 % Prosent økologisk av totalt jordbruksareal 1,7 % 4,7 % 4,5 % 4,5 % Prosent økologisk og karens av totalt jordbruksareal 2,0 % 5,0 % 4,8 % 4,8 % Tallene presentert i tabellen er jordbruksareal i drift. Kilde: Debio, tall for 2016 per Totale jordbruksareal i drift fra SSB (Foreløpige tall for 2016) Som vist i Figur 1 steg det økologiske arealet frem til 2012, for deretter å gå nedover frem til og med Tilsvarende utvikling var det også for karensarealene som lå på sitt høyeste i 2009, for deretter å gå nedover. Nedgangen i karensarealene fortsatte også inn i 2016, samtidig som de økologiske arealene da økte, som en følge av at noen karensarealer har gått over til økologiske. Imidlertid er det ikke kommet inn tilsvarende nye karensarealer. Dersom ikke denne trenden snur, vil det bli en negativ utvikling i det totale økologiske arealet. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

12 Antall driftsenheter Antall dekar Antall driftsenheter Landbruksdirektoratet Antallet gårder (driftsenheter) som driver økologisk sertifisert husdyr- og/eller planteproduksjon har også gått jevnt nedover de siste årene etter en topp i I dag er det rundt 780 færre økologisk sertifiserte driftsenheter enn i Økologisk areal Karensareal Antall driftsenheter Figur 1: Utvikling i økologisk og karensareal samt økologiske driftsenheter, Kilde: Debio, tall for 2016 per Figur 2 viser antallet økologiske sertifiserte driftsenheter per fylke i 2005 (skravert) og de tre siste årene. Antallet enheter gikk ned fra i 2015 til i Figur 2: Utviklingen i antall driftsenheter per fylke, 2005 og Kilde: Debio, tall for 2016 per Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2016

13 Dekar Landbruksdirektoratet Fra 2015 til 2016 var antall enheter enten uendret eller økt i mer enn halvparten av fylkene. Samtidig gikk antallet ned i flere av de fylkene som har høyest antall driftsenheter. Størst nedgang var i Trøndelagsfylkene og Nordland, med til sammen 43 færre registrerte økologisk sertifiserte enheter i En fjerdedel av Norges økologiske areal ligger i Trøndelag Samlet gikk de økologiske arealene opp med 0,8 prosent fra 2015 til 2016, med store fylkesvise variasjoner. Størst økning var på Østlandet, her ligger mer enn halvparten av landets økologiske arealer. Samlet for Oslo, Akershus, Østfold og Hedmark økte de økologiske arealene med nesten 9000 dekar. I Oppland og i Vestfold gikk de økologiske arealene ned med til sammen dekar fra Størst prosentvis vekst var i Finnmark. Her økte det økologiske jordbruksarealet med 23,4 prosent. Med landets minste økologiske areal tilsvarte økningen kun rundt 170 dekar. Størst nedgang i økologisk jordbruksareal var i Nordland. Her gikk arealet til økologisk produksjon ned med nesten dekar, tilsvarende en nedgang på 8,4 prosent Figur 3: Fylkesvis utvikling i økologisk areal, 2000 og Kilde: Debio, tall for 2016 per Omkring en fjerdedel av Norges økologiske arealer er i Trøndelagsfylkene. Både antall driftsenheter og det økologiske arealet gikk betydelig ned i disse fylkene i Rundt færre dekar ble brukt til økologisk jordbruksproduksjon her sammenlignet med Dette er også de to fylkene med størst andel økologisk, med mer enn 7 prosent av jordbruksarealet sertifisert som økologisk. I Østfold, som er det fylket med tredje størst økologisk areal, ligger andelen på 6,6 prosent. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

14 Tabell 5: Økologiske areal i drift per fylke 2015 og 2016, dekar og prosent av totalt jordbruksareal Antall dekar Andel økologisk av Fylke Endring siste år totalt jordbruksareal i fylket Nord-Trøndelag ,1 % 7,5 % Sør-Trøndelag ,8 % 7,0 % Østfold ,5 % 6,6 % Hedmark ,2 % 4,4 % Buskerud ,1 % 7,4 % Oslo og Akershus ,4 % 4,8 % Nordland ,8 % 2,7 % Oppland ,4 % 4,7 % Vestfold ,1 % 6,0 % Møre og Romsdal ,9 % 3,5 % Sogn og Fjordane ,8 % 3,9 % Telemark ,2 % 6,5 % Hordaland ,4 % 2,2 % Troms ,0 % 3,0 % Rogaland ,1 % 0,6 % Vest-Agder ,8 % 3,3 % Aust-Agder ,1 % 4,6 % Finnmark ,4 % 1,0 % Kilde: Debio, tall for 2016 per Totale jordbruksareal i drift fra SSB (foreløpige tall for 2016) 12 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2016

15 1.1.2 Mindre fulldyrket eng, mer innmarksbeite Samlet økologisk areal gikk opp med 0,8 prosent i 2016 og utgjorde 4,5 prosent av samlet norsk landbruksareal. Det var imidlertid store variasjoner mellom de ulike produksjonene. Arealfordelingen mellom enkeltkulturene fremgår i tabellen under og er illustrert i Figur 4. Tabell 6: Økologiske areal fordelt på enkeltkulturer i 2015 og 2016, dekar og prosent av totalt landbruksareal i drift Kultur Endring siste år Fulldyrket eng ,6 % Innmarksbeite ,7 % Grønngjødsling ,5 % Erter til fôr ,0 % Annen eng og grovfôrvekster ,9 % Andel økologisk av totalt areal Sum eng-, beite- og fôr ,2 % 5,6 % Hvete ,8 % Bygg ,4 % Havre ,9 % Annet korn og oljevekster ,1 % Sum korn og oljevekster ,4 % 2,3 % Engfrø og annet frø ,1 % 4,8 % Poteter ,4 % 1,0 % Gulrot ,9 % Kålrot ,2 % Andre frilandsgrønnsaker ,1 % Diverse veksthuskulturer ,8 % Sum grønnsaker ,0 % 3,8 % Epler ,3 % Annen frukt ,2 % Jordbær ,8 % Andre bær ,1 % Sum frukt og bær ,0 % 5,5 % Andre planter og areal * ,7 % 10,5 % Totalt areal i drift ,8 % 4,5 % Karensareal ,5 % 0,3 % Økologisk areal ute av drift ,9 % Kilde: Debio, tall for 2016 per Totalt jordbruksareal i drift fra SSB (foreløpige tall for 2016) * I "Andre planter og areal" inngår erter og bønner til konserves, brakk, annet frø til modning, planteskole og blomster på friland. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

16 1000 dekar Landbruksdirektoratet Eng og beite Over 80 prosent av Norges økologiske areal nyttes til eng, beite og fôr. Arealet av denne produksjonen har imidlertid gått ned noe hvert år siden I 2016 var nedgangen marginal, på kun 0,2 prosent. Mens areal brukt til fulldyrket eng og grønngjødsling gikk ned, økte arealet til innmarksbeiter og erter til fôr. Samtidig har antall drøvtyggere gått noe opp både i 2015 og i (Se mer om utviklingen i antall husdyr i avsnitt 1.2) Eng, beite og fôr, samt frø Poteter, grønnsaker, frukt og annet areal Korn og oljevekster Karensareal Figur 4: Utvikling i økologisk areal for planteproduksjon og karens, Kilde: Debio, tall for 2016 per Korn Etter en nedgang i 2015 økte det økologiske arealet til korn og oljevekster med 6,4 prosent i Spesielt økte arealene av bygg og havre, som gikk opp med henholdsvis 5,4 og 16,9 prosent. Etter en betydelig nedgang i 2015 er nå arealene til havre tilbake på samme nivå som i Samtidig falt arealet brukt til andre korn- og oljevekster med 17,1 prosent. Poteter Det økologiske potetarealet økte med i overkant av 100 dekar, tilsvarende 10,4 prosent, fra 2015 til Arealet var imidlertid fortsatt lavere enn det var i perioden Det økologiske potetarealet var størst i 2009, med dekar. Det økologiske potetarealet utgjorde i 2016 om lag 1 prosent av samlet norsk areal til potetproduksjon. Grønnsaker, frukt og bær Arealet til økologisk grønnsaksproduksjon økte med 8 prosent i Mens gulrotarealene ble noe redusert, økte arealene til kålrotproduksjon og andre frilandsgrønnsaker. Spesielt var veksten stor for andre frilandsgrønnsaker som gikk opp med 14,1 prosent, eller 216 dekar. Med økte arealer har andelen økologisk grønnsaksareal av totalt grønnsaksareal økt fra 3,6 prosent i 2015 til 3,8 prosent i Arealer til frukt og bær har holdt seg stabil det siste året. 14 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2016

17 Antall dyr (utenom verpehøns) Antall dyr, verpehøns Landbruksdirektoratet 1.2 Stigende antall verpehøns Figur 5 viser utviklingen i antallet av de forskjellige økologiske dyreslagene ved årsskiftet fra 2000 til Antall økologiske dyr har økt for samtlige grupper. Produksjonen av gris hadde størst prosentvis vekst i 2016, med en økning på 33 prosent. Dette tilsvarer 512 dyr. Bestanden gikk også ned fra 2014 til 2015, da med mer enn 1000 dyr. Samtidig ligger både gris og geit fortsatt på et relativt lavt nivå sammenlignet med de andre dyreslagene. Bestanden av økologiske verpehøner har økt jevnt fra 2011, i takt med jevn vekst i omsetningen av økologiske egg. I 2016 var bestanden av økologiske verpehøns på mer enn , en økning på 19 prosent fra Storfe Gris Sau Geit Verpehøns - Figur 5: Utvikling i antall økologisk storfe, gris, sau, geit og verpehøns Kilde: Debio, tall for 2016 per , telledato Telledatoen er 1. januar hvert år. I 2002 var telledatoen derimot Dette slår tydelig ut for sau, som vist i figuren. Bestanden av økologisk storfe økte med litt over 800 dyr i 2016, en oppgang på nærmere 3 prosent. Spesielt økte bestanden av ammekyr og andre storfe. Andelen økologiske dyr av total storfebestand i Norge var på om lag 3,5 prosent i 2016, opp fra 3,3 prosent året før (korrigert fra fjorårets rapport). Etter en nedgang i perioden har bestanden av økologiske sau og lam økt de siste to årene. Bestanden lå per 1. januar 2016 på rundt dyr, tilsvarende omtrent 4,6 prosent av samlet norsk bestand. Antallet økologiske griser hadde som nevnt en sterk prosentvis vekst i 2016, men den samlede andelen økologisk av total bestand er fortsatt liten, på rundt 0,3 prosent. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

18 Tabell 7: Antall økologiske husdyr per husdyrslag i 2015 og 2016, og prosent økologiske dyr av totalt antall dyr Husdyrslag Endring siste år, antall Andel økologisk av totalen Ammekyr ,3 % Kyr, godkjent for kjøtt og/eller melk ,7 % Andre storfe ,1 % Sum storfe ,5 % Avlssvin ,3 % Slaktegriser ,3 % Smågriser under 8 uker/ 20 kg ,2 % Sum gris ,3 % Vinterfôra og andre sauer/lam Utegangersauer/-lam Sum sau ,6 % Geit ,6 % Verpehøns over 20 uker ,5 % Livkyllinger ,1 % Slaktekyllinger ,1 % Sum høns ,5 % Ender, gjess og kalkuner inkl. avlsdyr ,7 % Bier (ant. kuber) ,0 % Hest ,1 % Kilde: Debio, tall for 2016 per , telledato Totalt antall konvensjonelle fra SSB (foreløpige tall for 2016) Flest sau og lam i Sogn og Fjordane Tabellen under viser bestanden av storfe, sau og verpehøns fordelt på fylker i Trass i en nedgang på 100 dyr, var fortsatt Nord-Trøndelag fylket med flest melkekyr i 2016, etterfulgt av Hedmark og Sør-Trøndelag. Mer enn halvparten av den norske bestanden av økologiske melkekyr var i disse tre fylkene. Selv om Trøndelagsfylkene også hadde en betydelig andel ammekyr er denne bestanden mer spredt ut over landet. Buskerud var med 657 ammekyr det fylket med flest dyr i Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2016

19 Tabell 8: Antall økologiske husdyr per fylke i 2016, og endring i antall dyr siste år Melkekyr Ammekyr Sau/lam Verpehøns Endring Endring Endring Endring Fylke Antall siste år Antall siste år Antall siste år Antall siste år Østfold Akershus/Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Sum Kilde: Debio, tall for 2016 per , telledato Sogn og Fjordane hadde flest økologiske sau og lam i Bestanden var på dyr, en økning på 430 dyr fra Også Trøndelagsfylkene hadde en stor bestand av økologisk sau og lam, med 23 prosent av den totale økologiske bestanden i Norge. Når det gjelder verpehøns er det Østlandet som preget bildet, og Østfold er fortsatt det fylket med klart størst bestand. Antallet verpehøns i Østfold har økt de siste årene, bare i 2016 økte antallet med mer enn dyr. Det var også en stor økning av økologiske verpehøns i Oppland, Buskerud og Vestfold, til sammen økte bestanden i disse fylkene med over dyr. Det var kun i Aust-Agder at bestanden av verpehøns gikk ned, fra til 151 dyr i Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

20 1000 dekar Landbruksdirektoratet 1.3 Areal og husdyrtall i 2025 framskrivinger I dette avsnittet har vi gjort enkle beregninger for å anslå hvor stort det økologiske arealet vil være i 2025, og hvor mange økologiske husdyr 1 det vil være i Beregningene for arealutvikling er gjort med utgangspunkt i hvor stor den gjennomsnittlige veksten var fra For dette formålet utelates dermed den betydelige veksten i årene Dette fordi vi ikke tror det er sannsynlig at det vil skje en like stor prosentvis vekst som for denne perioden i årene fremover, noe som blant annet relateres til den svake utviklingen i karensarealet : 4,8 % 2020: 5,3% 2025: 5,8 % Økologisk areal og karens Trend ( ) Estimert utvikling Figur 6: Utvikling i økologiske areal (omlagte og i karens) , samt anslag for Kilde: Debio og Landbruksdirektoratet I 2016 var det økologiske arealet og karensarealet i drift i Norge på totalt dekar, dette utgjorde 4,8 prosent av totalt jordbruksareal i Norge. Gitt samme trendvekst som i perioden vil samlet økologisk areal og karensareal i 2025 bli rett under dekar. Med samme tilnærming for den totale landbruksproduksjonen vil andelen økologisk være på rundt 5,8 prosent i I fjorårets rapport ble andelen økologisk jordbruksareal anslått til 7,2 prosent i Anslaget ble da utarbeidet med bakgrunn i gjennomsnittlig vekst fra 2000 til 2015, noe som dermed inkluderte den betydelige veksten i årene Dette gir da en forventet svært høy oppgang i de kommende årene. Dersom samme tilnærming benyttes gitt oppdaterte arealtall for 2016, vil andelen økologisk av totalt jordbruksareal være om lag 6,8 prosent i Årsaken til nedgangen fra forrige rapport er et lavere stigningstall for trendkurven. Dette skyldes at det økologiske arealet og karensarealet i 2016 ble lavere enn hva trendveksten i fjorårets rapport tilsa. Figur 7 viser usikkerhetsspennet i utviklingen i det økologiske jordbruksarealet. Denne tar utgangspunkt i to ulike scenarier for utviklingen frem mot Den mest positive legger til grunn lik 1 I dette avsnittet er det kun økologisk storfe, gris, sau/lam og geit som regnes som totalt antall husdyr. 18 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2016

21 1000 dekar Landbruksdirektoratet vekst som vi har sett de siste 16 årene, noe som gir en forventet økologisk andel på rundt 7,7 prosent av samlet landbruksproduksjon i Det mest pessimistiske anslaget tar utgangspunkt i toppåret 2010 og antar tilsvarende dempet vekst fremover som i årene etter Dette vil gi en økologisk andel av jordbruksarealet på 3,2 prosent. Trolig vil utviklingen ligge et sted mellom disse alternativene : 7,7 % ,8 % 2025: 3,2 % Figur 7: Utvikling i økologiske areal (omlagte og i karens) , samt alternative anslag for Kilde: Debio og Landbruksdirektoratet I Figur 8 presenteres utviklingen i samlet antall husdyr av storfe, gris, sau og geit fra Av disse dyreslagene var det i 2016 totalt rundt økologiske dyr. Dette utgjorde 3 prosent av totalt antall av disse dyrene i Norge. Med en antakelse om at veksten fremover vil tilsvare veksten i årene , vil antallet i 2025 være på dyr, og utgjøre 4,3 prosent av totalt antall. I 2020 er økologisk bestand anslått til 3,7 prosent. Dette er uendret fra fjorårets rapport. En slik vekst i antall husdyr vil imidlertid forutsette at arealet øker mer enn hva anslagene i figur 7 viser, forutsatt samme fordeling på grovfôrbaserte og kraftfôrbaserte produksjoner. Dersom økningen i dyretallet skjer ved at det produseres mer gris, som er kraftfôrbasert, vil en ikke være like avhengig av økt areal, men da må fôret importeres. 2 Årene til og med 2002 er ikke med i beregningen på grunn av annen telledato i Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

22 1000 dyr Landbruksdirektoratet ,3 % ,9 % 2020: 3,7 % Figur 8: Utvikling i antall økologiske husdyr , samt anslag for Antall husdyr er summen av storfe, gris, sau og geit Kilde: Debio og Landbruksdirektoratet 20 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2016

23 Tonn Andel økologisk Landbruksdirektoratet 2 Korn og kraftfôr Produksjonen av økologisk korn, erter og oljefrø gikk ned i , til tonn. Samtidig falt andelen økologisk av total kornproduksjon til 0,9 prosent, først og fremst på grunn av den store konvensjonelle kornavlinga. Foreløpige tall for tilsier at både mengden og andelen økologisk korn ligger an til å øke. Mens det var spesielt lite økologisk mathvete i , var det allerede per 20. februar 2017 levert inn mer av denne varen enn på ni år. Importen av økologisk korn innenfor kvotene til matkorn og karbohydratråvarer til kraftfôr gikk litt ned i Andelen økologisk av total import økte til nesten 7 prosent. 2.1 Godt kornår gir mer økologisk i I ble det produsert totalt tonn økologisk korn, erter og oljefrø, som var 12 prosent mindre enn året før. Utsiktene er langt bedre for , og per 20. februar 2017 var det levert inn tonn økologisk korn, erter og oljefrø til kornmottakene. Normalt er rundt 90 prosent av det økologiske kornet levert inn ved utgangen av februar. Dersom leveringsmønsteret følger normalen, kan samlet økologisk kornavling komme opp mot rekorden fra , som var på over tonn. Som Figur 9 viser, har mengden økologisk korn økt de siste 15 årene, men med store variasjoner fra år til år. Andelen økologisk av total kornavling holdt seg stabilt på mellom 1,1 og 1,2 prosent i perioden fra til Samtidig som mengden økologisk korn falt i , falt også andelen økologisk til knappe 0,9 prosent. Det skyldes at den totale kornavlinga var spesielt stor det året, mens det altså var mindre økologisk korn enn året før. Så langt i er andelen økologisk av totalt levert korn tilbake på 1,1 prosent ,4 % 1,2 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % 0,2 % 0,0 % Hvete Rug Bygg Havre Rughvete, erter og oljefrø Andel økologisk Figur 9: Levert mengde økologisk korn, erter og oljefrø per art, og andel økologisk, siste femten år * : Innlevert per 20. februar 2017 Kilde: Landbruksdirektoratet, basert på innrapportering fra kornmottakene. Inkluderer kun salgskorn. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

24 Havre er den viktigste kornarten innen økologisk produksjon, og har normalt utgjort ca. 45 prosent av den samlede økologiske kornproduksjonen. Bygg er nest størst, med rundt 37 prosent. I var andelen havre nede i 39 prosent, tilsvarende tonn. Bygg utgjorde knappe 23 prosent, eller tonn, av den samlede kornproduksjonen. Produksjonen av hvete økte på sin side, både i mengde og som andel av totalavlingene. Så langt i ser fordelingen mellom kornartene ut til å være likere de tidligere årene, med 46 prosent havre, 32 prosent bygg og 14 prosent hvete. De tonnene med økologisk havre tilsvarer 1,8 prosent av all innlevert havre per 20. februar. Den totale havreavlingen i 2016 ligger an til å bli den høyeste noensinne 3. Det er levert inn tonn økologisk bygg, som er knappe 0,7 prosent av alt levert bygg så langt i sesongen. Leveransene av økologisk bygg er allerede høyere enn i hele , men produksjonen ser ut til å bli lavere enn gjennomsnittet for de fem foregående årene Mye mathvete I ble det levert inn tonn økologisk hvete, og av dette holdt kun 15 prosent matkvalitet. Hittil i er det levert inn tonn hvete, men hele 39 prosent, eller 694 tonn, av dette er mathvete. Mengden økologisk mathvete er den største siden , og kan ventes å øke litt før sesongen avsluttes 30. juni. Mathvete som andel av den totale hveteavlingen er likevel lavere enn gjennomsnittet for de siste årene. Av det økologiske ruget levert per 20. februar 2017, er 67 prosent matrug. Dette tilsvarer 167 tonn. Produksjonen av rug, både økologisk og konvensjonell, var spesielt stor i både og , men ser ut til å bli langt mindre i inneværende sesong. 2.2 Importen falt i Produsentene av økologisk matmel og kraftfôr er avhengige av å supplere det norske økologiske kornet med import. Økologisk korn til både mat og fôr til kraftfôr importeres innenfor de samme kvotene for henholdsvis matkorn og karbohydratråvarer til kraftfôr som konvensjonelle råvarer 4. I ble det importert tonn økologisk matkorn og tonn økologiske karbohydratråvarer til kraftfôr 5. Dette var 16 prosent mindre enn den foregående sesongen, da importen var rekordhøy, jf. Figur 10. Matkornimporten stod for det meste av nedgangen det siste året, men var likevel nesten tre ganger så stor som i Som beskrevet over var det lite norsk økologisk mathvete i , men dette ser ikke ut til å ha påvirket importen av økologisk matkorn nevneverdig. Norskandelen av det økologiske matkornet er generelt langt lavere enn i den konvensjonelle produksjonen, og har de siste fem årene vært på i gjennomsnitt 7 prosent, mot 47 prosent av den konvensjonelle. Per 18. januar 2017 var det importert kun tonn økologisk matkorn. Importen øker ofte i siste halvdel av kvoteåret, men den relativt store mengden norsk økologisk mathvete kan begrense importbehovet i Importen av økologiske karbohydratråvarer har holdt seg mer stabil enn matkornimporten, og falt med 4 prosent i til tonn. Fôrhvete utgjorde over tonn av dette. Så langt i Produksjonen av konvensjonelt korn er nærmere beskrevet i Landbruksdirektoratets Markedsrapport Kvoteåret går fra 1. september til 31. august. 5 Beregnede mengder basert på data fra Toll- og avgiftsdirektoratet. Det skilles ikke på økologisk og konvensjonelt ved import. 22 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2016

25 Tonn Andel økologisk Landbruksdirektoratet 2017 er det importert tonn økologiske karbohydratråvarer til kraftfôr. Tilgangen på norsk økologisk korn ser altså ut til å være bedre enn fjoråret, men kraftfôrbransjen vil fortsatt ha behov for å importere mye varer. Salget av økologisk kraftfôr omtales i kapittel ,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Import økologisk matkorn Import økologisk karbo Andel økologisk av total import Figur 10: Import av økologisk matkorn og karbohydratråvarer til kraftfôr (tonn), og andel økologisk av total import, siste åtte år. Kvoteåret går fra 1. september til 31. august. For er importtallene per 18. januar 2017 Kilde: Landbruksdirektoratet, basert på data fra Toll- og avgiftsdirektoratet Til tross for at importen i av økologisk matkorn og karbohydratråvarer til kraftfôr gikk ned i mengde, økte den som andel av total import til totalt 6,9 prosent. Dette skyldes at den gode norske kornavlinga i 2015 reduserte importbehovet mer for konvensjonelt korn enn for økologisk. Av det importerte matkornet i var 7,4 prosent økologisk, noe som var mindre enn i , men langt høyere enn de foregående sesongene. 6,4 prosent av karbohydratimporten var økologisk, det høyeste siden Av den foreløpige importen innenfor kvotene i , er 4,6 prosent økologisk. Spelthvete og mathvete utgjorde 86 prosent av importen av økologisk matkorn i Innenfor kvotene for karbohydratråvarer til kraftfôr var fôrhvete den klart største varen med over tonn, etterfulgt av havre. Begge disse er kornarter som også dyrkes i Norge, og størrelsen på den norske produksjonen kan dermed ha betydning for importbehovet fra sesong til sesong. 2.3 Fortsatt prisøkning for økologisk kraftfôr, men store sesongmessige svingninger Som Figur 11 viser, har prisene på økologisk kraftfôr økt hvert år siden 2013, men med sesongmessige svingninger innenfor årene. Prisene går vanligvis ned på høsten som en følge av nye norske kornavlinger, mens de stiger utover vinteren og frem mot sommeren igjen, blant annet som en følge av lagringskostnader. I 2016 har prisene fortsatt å stige, men de sesongmessige svingningene var store. For alle de fire fôrslagene som Landbruksdirektoratet fulgte, gikk prisen kraftig opp i første halvår, for så å gå ned på høsten. Prisen på økologisk fôr til drøvtyggere med moderat energiinnhold (Drøv moderat) økte med 7,5 prosent fra 2015 til 2016, mot 4,2 prosent året før. Energirikt fôr til drøvtygger (Drøv energi) økte med 4,7 prosent mot 5,4 prosent året før. Vi ser at det er Drøv moderat som har hatt den sterkeste Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

26 Kr/kg Landbruksdirektoratet prisveksten av disse to fôrtypene, og at dette særlig skyldes en sterk prisoppgang i første halvdel av Prisen på økologisk kraftfôr til svin økte med 6,3 prosent fra 2015 til Dette er en sterkere økning enn det har vært de siste par årene, da prisen har økt med mellom 2 og 4 prosent per år. 5,80 5,30 4,80 4,30 3,80 Drøv energirik Drøv moderat Fjørfe verpehøne Svin moderat* Figur 11: Priser på økologisk kraftfôr per fôrslag, desember 2012 desember Vektede gjennomsnittspriser fra de største kraftfôraktørene, justert for rabatter og fraktkostnader. Kilde: Landbruksdirektoratet *justerte priser sammenliknet med tidligere publikasjoner Bygg og havre er de viktigste norskproduserte råvarene i kraftfôr. Det er fôr til drøvtyggere og svin som inneholder mest av dette. Det er derfor disse produksjonene som påvirkes mest av prisene på norsk korn gjennom en sesong. For kornsesongen ble det faste pristillegget for økologisk korn økt kraftig. Det vil si at kornkjøperne økte det tillegget som bonden får for å produsere økologisk korn. Dermed ble råvarene til kraftfôret dyrere, noe som igjen kan ha påvirket kraftfôrprisene. I tillegg til høyere pris på økologisk korn i Norge, gikk også den norske produksjonen av bygg og havre ned i Dette førte til at kraftfôrprodusentene ble mer avhengige av importerte økologiske råvarer, som ofte er dyrere. Ved inngangen til 2016 var det lite norsk økologisk korn igjen, og aktørene måtte øke andelen importerte råvarer i fôret. For fjørfefôr har prisøkningen fra 2015 til 2016 vært på 5,5 prosent, mot 3,9 prosent fra 2014 til Vi ser av kurven i Figur 12 at prisen for alle fôrslagene hadde en kraftig oppgang første halvdel av 2016, men at prisen på fjørfefôr ikke gikk like mye ned på høsten som de andre fôrslagene. Kraftfôr til fjørfe inneholder mer hvete og mais, og prisen påvirkes derfor ikke like mye som de andre fôrslagene av tilgangen på norsk vare om høsten Økende prisforskjell mellom økologisk og konvensjonelt kraftfôr Figur 12 viser utviklingen i prisdifferansen mellom økologisk og konvensjonelt kraftfôr de siste årene. Prisøkningen i 2016 var sterkere for økologisk fôr enn for konvensjonelt, noe som gjorde at differansen økte. Vi sammenlikner prisforskjellen mellom konvensjonelt og økologisk bygg, fordi 24 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2016

27 Prisdifferanse i kr/kg Landbruksdirektoratet bygg er en viktige råvare i kraftfôr. Prisforskjellen mellom økologisk og konvensjonelt er større for de ulike kraftfôrslagene enn det er for bygg, og slik har det vært de siste årene. Det er derfor ikke den norske byggprisen som driver prisforskjellen mellom økologisk og konvensjonelt kraftfôr opp. 2,20 2,00 1,80 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Drøv moderat* Fjørfe verpehøne Svin moderat* Bygg Figur 12: Utvikling i prisdifferanse mellom økologisk og konvensjonelt kraftfôr, samt norsk bygg Kilde: Landbruksdirektoratet, basert på priser fra aktører som selger kraftfôr. Pris på bygg er basert på innrapportering fra kornmottakene. *Justerte priser sammenliknet med tidligere publikasjoner Vi ser at prisdifferansen på drøvtyggerfôr hadde en kraftig økning i første halvår 2016, for så å minke noe mot slutten av året. Årsaken til den kraftige økningen i differansen i første halvår kan skyldes den sterke prisøkningen på økologisk drøvtyggerfôr (Drøv moderat). Denne økte med 7,5 prosent fra 2015 til Konvensjonelt Drøv moderat hadde derimot en prisøkning på nesten 2 prosent fra 2015 til 2016, og bidro til den økte prisforskjellen. For Drøv moderat økte den gjennomsnittlige differansen mellom konvensjonelt og økologisk fôr med 22 prosent fra året før. Prisdifferansene for fjørfefôr og svinefôr hadde en jevnere økning, men også med en liten nedgang mot slutten av året. Svin moderat hadde den samme gjennomsnittlige økningen i differansen som Drøv moderat 22 prosent. Differansen for fjørfefôr hadde en økning på 13 prosent fra året før. Prisene på økologiske kraftfôr påvirkes i større grad av internasjonale prissvingninger og endringer i valutakurs enn prisene på konvensjonelt fôr. Det brukes generelt mindre norsk korn i økologisk kraftfôr enn i konvensjonelt, og man er derfor mer avhengig av import. Importen av økologiske råvarer til kraftfôr er omtalt i kapittel 2.2. Det er også slik at tollsatsene på råvarene til økologisk kraftfôr settes ut i fra prisen på konvensjonelle råvarer, selv om prisen på disse råvarene kan ha en annerledes utviklingen enn prisen på økologisk korn. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

28 Tonn Andel av total omsetning Landbruksdirektoratet 2.4 Stor økning i kraftfôr til svin, fortsatt vekst for fjørfe Kraftfôret som brukes til økologisk produksjon av melk, kjøtt og egg økte med 4 prosent, til tonn i Omsetningen av de ulike fôrtypene utviklet seg ulikt og delvis forskjellig fra året før. Veksten i salget av fôr til fjørfe fortsatte i 2016, opp 9 prosent fra Tilførslene av egg økte ikke like mye, men det har vært signaler om større produksjon i En opptrapping kan ha startet, og bidratt til en oppgang i fôrforbruket mot slutten av Selv om fôr til slaktekyllinger og kalkuner utgjør en liten del av fjørfefôret er det mulig at andelen har økt og at man vil se en vekst i produksjonen av økologisk fjørfeslakt. Slaktetallene er imidlertid ikke tilgjengelige foreløpig. Omsetningen av økologisk kraftfôr til drøvtyggere stabiliserte seg, og viste en liten vekst etter to år med nedgang. Utviklingen støttes av stabile melkeleveranser i 2016 og små endringer i antall økologiske storfe (melkekyr, ammekyr og andre storfe) ved inngangen til året. Tallet på registrerte storfe økte midt i 2016, men påvirket trolig i liten grad kraftfôrforbruket i løpet av beitesesongen. Senere ble flere dyr slaktet enn året før, og dette ga seg utslag i en reduksjon i fôrforbruk på slutten av året sammenliknet med Det var flere sauer i økologisk produksjon i 2016 enn i 2015, noe som bidro til å trekke fôrforbruket litt opp Drøvtyggere Fjørfe Svin Andel økologisk av total 2,0 % 1,8 % 1,6 % 1,4 % 1,2 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % 0,2 % 0,0 % Figur 13: Omsetning av økologisk kraftfôr per fôrslag, og andel økologisk av total kraftfôromsetning, Tonn Kilde: Landbruksdirektoratet Forbruket av økologisk svinefôr gikk opp med hele 16 prosent til nær tonn, etter en betydelig nedgang året før. På årsbasis var det imidlertid en marginal nedgang i den økologiske svineproduksjonen i 2016 mot året før. Økningen i salget av økologisk fôr til svin skjedde i 3. og 4. kvartal 2016, og medfører at vi kan vente en økt produksjon av svinekjøtt i starten av Likevel utgjør svinefôret kun 6 prosent av det totale forbruket av økologisk fôr til husdyr. 26 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2016

29 Andelen økologisk kraftfôr av totalt omsatt kraftfôr i Norge viste liten endring i 2016 sammenliknet med de to foregående årene, og ligger nå på 1,8 prosent. De enkelte fôrtypene viste en liten oppgang i andel økologisk av totalt salg av tilsvarende fôrslag. For fôr til drøvtyggere og til svin var årsaken at det totale fôrforbruket gikk ned parallelt med at bruken av økologisk fôr gikk litt opp. Økologisk fjørfefôr økte sin andel av totalt salg til 2,7 prosent, fordi omsetningen av økologisk fôr gikk opp mer enn konvensjonelt fôr. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

30 3 Melk Produksjonen av økologisk melk fortsatte trenden fra 2015 og gikk litt ned også i Nedgangen var på 0,4 prosent. Mengden anvendt økologisk melk økte med 5,4 prosent til 29,5 mill. liter, det vil si at en større andel av den produserte melken ble solgt som økologisk. I dette kapitlet presenterer vi innmålte og omsatte mengder økologisk melk gjennom Tine råvare 6. Størsteparten av den økologiske melken som produseres i Norge leveres til Tine råvare. Tine råvare foredler ikke melken, men selger den videre til foredling i meieriindustrien. 3.1 Økning i pris til produsent for økologisk melk på 13 øre per liter I 2016 betalte Tine kr 6,39 per liter til sine produsenter av økologisk melk. Innbakt i denne prisen var et tillegg for økologisk melk på 65 øre per liter i første halvår og 75 øre per liter i andre halvår. Vektet med innmålte mengder økologisk melk gir dette et gjennomsnittlig pristillegg for kalenderåret 2016 på 70 øre per liter. Prisen til produsent av økologisk melk har økt med kr 1,11 per liter siden Det siste året har prisen økt med 13 øre per liter. Denne beregningen er basert på gjennomsnittlig utbetalt beløp fra Tine råvare og Tine industri til deres produsenter av konvensjonell melk tillagt pristillegget for økologisk melk, jf. tabell 9. Geografisk lokalisering og pristillegg knyttet til kvalitet på den leverte melken, kan gjøre at prisen utbetalt til hver enkelt bonde kan avvike fra denne beregnede prisen. Tabell 9: Anslag for pris til produsent for økologisk melk, i kroner per liter, Utbetalt fra Tine råvare 4,20 4,32 4,53 4,65 4,85 5,02 5,03 Utbetalt fra Tine industri 0,33 0,42 0,26 0,26 0,43 0,59 0,66 Pristillegg for økologisk melk 0,75 0,75 0,75 0,75 0,65 0,65 0,70 1 Pris til produsent for økologisk melk 5,28 5,49 5,54 5,66 5,93 6,26 6,39 Kilde: Tine SA årsmeldinger Pristillegget for økologisk melk i 2016 var kr 0,65 per liter i første halvår og kr 0,75 per liter i andre halvår ,2 mill. liter lavere produksjon av økologisk melk I 2016 ble det innmålt 51,2 mill. liter økologisk melk hos Tine råvare. Dette var ned 0,2 mill. liter, tilsvarende 0,4 prosent, fra Siden 2013, da volumet økologisk melk var størst, har økologisk produksjon blitt redusert med 3,3 mill. liter. Det siste året var imidlertid reduksjonen mer beskjeden enn tidligere. Totalt for all kumelk i 2016 (økologisk og konvensjonell) viser tallene en nedgang i innmålte mengder på 0,9 prosent. Den konvensjonelle produksjonen har også blitt redusert. I prosent er reduksjonen i konvensjonell produksjon større enn for økologisk produksjon. 6 Tine råvare er regnskapsmessig skilt fra Tine SA. Tine råvare samler inn melk fra Tines produsenter og står for omsetting av melk som råvare videre til bearbeiding hos for eksempel Synnøve Finden, Tine industri og Rørosmeieriet. 28 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2016

31 I 2017 støtter Landbruksdirektoratet TINE Råvare med midler til et prosjekt som har som mål å rekruttere nye produsenter for å dekke den økte etterspørselen etter økologisk melk. Forventet økt behov er på sikt 7-10 mill. liter økologisk melk. TINE har åpnet opp for langt flere nye avtaler om levering av økologisk melk. Primært satses det på å rekruttere nye produsenter innenfor dagens definerte henteområder i Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland, Nordland og Troms. Det kan også etableres nye områder dersom interessen for omlegging blant melkeprodusenter i et nytt område er stor nok. Andel økologisk kumelk av totalt innmålt volum er stabil. Tabell 10: Totalt innmålt kumelk 1 og innmålt økologisk kumelk, 2005 og Totalt kumelk, Økologisk kumelk, mill. Andel økologisk kumelk mill. liter liter ,6 1,7 % ,9 3,5 % ,5 3,6 % ,8 3,4 % ,4 3,4 % ,2 3,4 % Endring siste år -0,9 % -0,4 % 0,0 % 1 Totalt innmålt melk inneholder også melk innmålt hos Q-meieriene. Innmålt økologisk melk er kun økologisk melk levert til Tine råvare. Det ble innmålt i alt 1 522,8 mill. liter kumelk hos Tine råvare og Q-meieriene 7 i Det var 13,3 mill. liter mindre enn i Økologisk produsert melk utgjorde i ,4 prosent av den totale kumelkproduksjonen innmålt til meieriselskaper i Norge. Andelen økologisk var dermed lik som i Q-meieriene mottar kun konvensjonell melk, men må tas med når man skal beregne hvor stor andel den økologiske melkeproduksjonen utgjør. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

32 Mill. liter Andel økologisk Landbruksdirektoratet % 5% 4% 3% 2% 1% 0 0% Økologisk kumelk Andel innveid økologisk kumelk Figur 14: Innmålt økologisk kumelk og andel av totalt innmålt kumelk, , mill. liter og prosent Kilde: Landbruksdirektoratet og Tine SA Lavere produksjon på Vestlandet og i Nord-Norge Produksjonen av økologisk melk var relativt stabil i de største produksjonsregionene Øst-Norge og Midt-Norge. I 2016 ble 88 prosent av den økologiske melken produsert her. Øst-Norge hadde 49 prosent og Midt-Norge hadde 39 prosent av innmålt økologisk melk i I Øst-Norge gikk produksjonen marginalt opp fra 2015 til I Midt-Norge gikk produksjonen ned med en halv prosent. Regionene Sør, Vest og Nord stod for 12 prosent av den økologiske melkeproduksjonen i I Sør- Norge har produksjonen blitt redusert fra 4,4 mill. liter i toppåret 2008 til 2,8 mill. liter i Det siste året gikk imidlertid produksjonen noe opp igjen. I regionene Vest og Nord har produksjonen blitt redusert med henholdsvis 3 og 7 prosent siste året. 30 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2016

33 Tabell 11: Innmålt økologisk melk til Tine i , liter Region Endring siste år Regional andel av total 2016 Øst ,1 % 49 % Sør ,8 % 6 % Vest ,3 % 4 % Midt ,5 % 39 % Nord ,1 % 3 % Landet ,4 % 100 % 1 I Øst-Norge har Tine meierianlegg i Dovre, Frya, Brumunddal, Lom & Skjåk, Sem, Trysil, Oslo og Tretten. 2 I Sør-Norge har Tine har meierianlegg i Sola, Haukeli, Kristiansand, Setesdal, Tine Meieriet Jæren samt et sentrallager på Klepp. 3 I Vest-Norge har Tine meierianlegg i Ålesund, Ørsta, Byrkjelo, Vik, Bergen, Hardanger og Voss. 4 I Midt-Norge har Tine meierianlegg i Elnesvågen, Tresfjord, Heimdal, Tunga, Selbu, og Verdal. 5 I Nord-Norge har Tine meierianlegg i Alta, Tana, Sandnessjøen, Sømna, Harstad, Storsteinnes, samt terminaler i Bodø og Tromsø. Kilde: Tine SA Det er i Øst-Norge og Midt-Norge at vi har de høyeste andelene økologisk melkeproduksjon. Men andelen er lavere enn den var i perioden I region Sør og Vest og i Nord-Norge er andelen ca. 1 prosent. Totalt for Tine på landsbasis har andelen økologisk produsert melk økt fra 3,5 til 3,6 prosent 8. Tine har et langsiktig mål om at 6 prosent av melka som mottas skal være økologisk. 9 Tabell 12: Innmålt kumelk og innmålt økologisk kumelk til Tine i 2015, mill. liter, samt andel økologisk Tines Leveranse av Andel økologisk Regioner leveranse av kumelk økologisk melk Øst 371,5 24,9 6,8 % 7,0 % 6,8 % 6,6 % 6,7 % Sør og Vest 443,1 4,9 1,1 % 1,1 % 1,0 % 1,1 % 1,1 % Midt-Norge 471,9 20,1 5,2 % 5,2 % 4,9 % 4,3 % 4,3 % Nord 151,2 1,4 0,9 % 1,0 % 1,0 % 1,0 % 0,9 % Tine totalt 1 437,7 51,2 3,7 % 3,8 % 3,6 % 3,5 % 3,6 % Kilde: Tine SA 8 Andel økologisk melk av totalt innveid kumelk (dvs. til Tine og Q-meieriene) blir som omtalt tidligere, noe lavere. 9 Tine årsrapport 2016 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

34 Mill. liter Landbruksdirektoratet 3.3 Anvendt volum økologisk melk øker I 2016 ble det solgt 1,5 mill. liter mer økologisk melk til bearbeiding i meieriindustrien enn i Totalt ble det solgt 29,4 mill. liter økologisk melk (som råvare) fra Tine råvare. I 2015 var dette volumet 27,9 mill. liter. Mens innmålt mengde økologisk melk gikk litt ned i 2016, gikk videresolgt mengde økologisk melk opp. Videresolgt mengde utgjorde 57 prosent av den økologisk produserte melka i Tabell 13: Innmålt økologisk melk og omsatt økologisk melk fra Tine råvare, liter, 2007 og Endring siste år Innmålt som økologisk ,4 % Solgt som økologisk ,4 % Andel solgt som økologisk 72 % 38 % 43 % 48 % 54 % 57 % Kilde: Tine SA Salget av økologisk melk til produksjonen av økologiske meieriprodukter gikk ned i 2009 og 2010 etter flere år med vekst. Fra 2010 økte volumene igjen og i 2016 var mengden anvendt økologisk melk på det høyeste nivået vi har sett. Det er Rørosmeieriet som stod for økningen i salget av økologisk melk, mens Tines mengde gikk noe ned. Rørosmeieriet stod i 2016 for om lag en tredel av omsatt mengde økologisk melk % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Prosent % Innveid Melk omsatt fra Tine Råvare som økologisk Andel anvendt Figur 15: Innmålt økologisk kumelk, økologisk melk omsatt videre og anvendelsesgrad, Økologiske produkter og produsenter Tine er den største aktøren i markedet for økologiske meieriprodukter. Av den melken som Tine råvare solgte videre som økologisk i 2016 gikk to tredeler til Tine Industri. Tine produserer 18 økologiske produkter til forbruker, og samtidig et betydelig antall produkter for storhusholdning. I løpet av 2016 lanserte Tine flere nye økologiske meieriprodukter. 32 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2016

35 Rørosmeieriet er den nest største aktøren på økologiske meieriprodukter i Norge. Rørosmeieriet produserte økologiske meieriprodukter av en tredel av den videresolgte økologiske melken fra Tine råvare. Råvareforbruket hos Rørosmeieriet økte fra nesten 7 mill. liter økologisk melk til nesten 10 mill. liter. Rørosmeieriet produserer 15 økologiske meieriprodukter, blant annet cottage cheese, melk, fløte, rømme, smør, yoghurt, skjørost, syrnet melk og tjukkmjølk basert på tettekultur fra Rørosområdet. I tillegg produserer Rørosmeieriet Änglamark melk for Coop. Les mer om omsetning av økologiske meieriprodukter gjennom dagligvarehandelen under avsnitt Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

36 4 Kjøtt Firbeinte dyr Den samlede økologiske produksjonen av storfe, småfe og svin økte med 5,5 prosent fra 2015 til Totalt ble det produsert tonn økologisk kjøtt. Den økologiske produksjonen av storfekjøtt økte med 7,7 prosent, mens produksjonen av sau/lam økte med 3,4 prosent. Produksjonen av økologisk svinekjøtt var om lag uendret fra året før. Andelen økologisk slakt av totalt slakt av firbeinte dyr var på 0,98 prosent. For de tre største slakteriene økte den samlede produksjonen av økologisk kjøtt fra firbeinte dyr med 3,7 prosent. Samtidig økte salget av økologisk kjøtt fra de samme aktørene med vel 15 prosent, slik at anvendelsen av det økologiske kjøttet økte med 3 prosentpoeng, til 52 prosent. Anvendelsesgraden er høyest for svinekjøtt og lavest for sau/lam. Fjørfe Den samlede produksjonen av økologisk fjørfe økte med vel 38 prosent fra 2015 til Det var også en betydelig vekst i omsetningen av økologiske fjørfeprodukter. Andelen økologisk fjørfe av totalt produsert fjørfe holder seg lav, men økte til 0,24 prosent i 2016 fra 0,18 prosent året før. Dette kapitlet tar for seg utviklingen i produksjon og anvendelse av økologisk kjøtt, samt markedsforhold. Avsnitt 4.1 omhandler utviklingen for firbeinte dyreslag, mens utviklingen for fjørfe presenteres i avsnitt Storfe, småfe og svin Statistikken som presenteres i dette avsnittet er basert på tallmateriale fra Animalia, dersom ikke annet er angitt. Animalias tall omfatter alle slakterier som er koblet opp mot et elektronisk innrapporteringssystem. Materialet er representativt for norsk produksjon, men det finnes noen mindre aktører som ikke er med i systemet Fortsatt vekst i produksjonen av økologisk kjøtt Det ble levert tonn økologisk kjøtt av storfe, svin og småfe til slakteri i Dette var 125 tonn mer enn året før, tilsvarende en vekst på 5,5 prosent. Dermed økte den samlede økologiske kjøttproduksjonen for fjerde år for rad, og vekstraten var sterkere enn året før. Veksten i produksjonen av økologisk storfe-, småfe- og svinekjøtt, var også sterkere enn veksten i den totale norske produksjonen av disse kjøttslagene, som var på 2,2 prosent i Av Tabell 14 går det frem at den økologiske produksjonen av storfe, sau/lam og geit gikk opp i 2016, mens produksjonen av gris gikk ned. 34 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2016

37 Tonn Landbruksdirektoratet Gris Sau/lam Storfe Figur 16: Norsk produksjon av økologisk storfe, lam/sau og gris i perioden Tonn Kilde: Animalia og Grøstadgris AS Den økologiske produksjonen av kjøtt har økt med 86 prosent i perioden Mens produksjonen av storfekjøtt og kjøtt av sau/lam har økt med hhv. 68 prosent og 73 prosent, var produksjonen av økologisk svinekjøtt vel seks ganger så stor i 2016 som i 2005, til tross for en betydelig nedgang i Produksjonen av økologisk svinekjøtt er likevel betydelig lavere enn produksjonen av økologisk storfekjøtt og saue- og lammekjøtt. Tabell 14: Innveid økologisk storfe, småfe og svin per kategori i 2005 perioden , samt endring siste året. Kg Storfe Sau/lam Gris Geit Totalt Endring siste år Kilde: Animalia Fire fylker dominerer den økologiske storfekjøttproduksjonen Storfe er den største økologiske kjøttproduksjonen. Mens storfeslakt utgjorde om lag 33 prosent av total norsk produksjon (konvensjonell og økologisk) av kjøtt fra firbeinte dyr i 2016, var andelen storfe av den økologiske produksjonen av kjøtt fra firbeinte dyr nær 62 prosent. Produksjonen av økologisk storfeslakt er nært knyttet til den økologiske melkeproduksjonen, noe som langt på vei forklarer den relativt sett høye andelen økologisk storfekjøtt. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

38 Per 1. august 2016 var det 2,2 prosent flere økologiske storfe i Norge enn på samme tid året før 10. Mens tallet på økologiske melkekyr var 1,1 prosent lavere enn året før, var det 6,1 prosent flere økologiske ammekyr for spesialisert kjøttproduksjon. I likhet med året før, økte den økologiske storfekjøttproduksjonen med 106 tonn. Dette tilsvarte en vekst på 7,7 prosent. Etter fire år på rad med økning, var produksjonen av økologisk storfekjøtt i 2016 den største noensinne, jf. Figur 16. Antallet slaktede storfe økte med 7,3 prosent, og et økt antall slaktede dyr var dermed driveren bak økningen i den økologiske storfekjøttproduksjonen i Året før var det primært økte slaktevekter som dro produksjonsveksten. Antallet slaktede kviger gikk marginalt ned, mens det ble slaktet flere av alle de andre storfekategoriene. Økningen i antallet slaktede unge okser og unge kyr i 2016, ser ut til å henge sammen med at tallet på slaktede kalver gikk sterkt ned året før. Det er den samme utviklingen som har preget den konvensjonelle storfekjøttproduksjonen de siste par årene, der stadig flere kalver fôres frem til voksne slaktedyr. Les mer om utviklingen i norsk storfekjøttproduksjon for øvrig i Markedsrapport Trøndelagsfylkene har gjennom flere år stått for den største produksjonen av økologisk storfekjøtt målt i mengde, jf. Tabell 15. Etter to års nedgang i produksjonen av økologisk storfekjøtt i Sør- Trøndelag, økte produksjonen i fylket med over 10 prosent Produksjonen i Sør-Trøndelag var fortsatt mindre enn produksjonen i Hedmark, Østfold og Nord-Trøndelag, som alle har økt sin økologiske storfekjøttproduksjon betydelig de siste par årene. Nord-Trøndelag er fylket med flest økologiske melkekyr, jf. Tabell 15. Til sammen står disse fire fylkene for ca. 64 prosent av den økologiske storfekjøttproduksjonen, mens deres andel av den totale norske storfekjøttproduksjonen utgjør nær 30 prosent. I Østfold har produksjonen av økologisk storfekjøtt økt sterkt i årene , etter en fireårsperiode med produksjonsnedgang. Økologisk storfeslakt utgjorde 15,7 prosent av fylkets totale storfeproduksjon i 2016, mot 14,2 prosent året før. Østfold var dermed fylket med høyest andel økologisk storfeslakt, jf. Figur 17. Hedmark økte produksjonen med nær 21 prosent, og var tredje største produsentfylke. Samtidig gikk andelen økologisk storfeslakt i Hedmark opp til 3,5 prosent, fra 3,1 prosent i Som det fremgår av Figur 17 er Vestfold fylket med nest høyest andel økologisk storfekjøttproduksjon. Andelen var på ca. 9,5 prosent i 2016, om lag uendret fra året før. Vestfold har de siste årene vært femte største produsent av økologisk storfekjøtt. 10 Kilde: Landbruksdirektoratet. Tall fra søknader om produksjonstilskudd per 31. juli Sum av melkekyr, ammekyr og andre storfe. 11 Markedsrapport (Landbruksdirektoratet, 2017) 36 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2016

39 Tabell 15: Økologisk slakt av storfe per fylke i 2005 og Kg, og prosent endring siste år Endring siste år Nord-Trøndelag ,3 % Østfold ,9 % Hedmark ,6 % Sør-Trøndelag ,6 % Vestfold ,4 % Akershus ,4 % Buskerud ,1 % Oppland ,0 % Møre og Romsdal ,5 % Nordland ,1 % Vest-Agder ,8 % Telemark ,1 % Troms ,6 % Rogaland ,4 % Sogn og Fjordane ,6 % Hordaland ,9 % Aust-Agder ,7 % Finnmark Kilde: Animalia Aust-Agder og Troms var fylkene med sterkest vekst i produksjonen i I disse fylkene økte imidlertid produksjonen fra et svært lavt nivå. Med en økning på nær 70 prosent, var produksjonen i Aust-Agder likevel ikke oppe på nivå med mengden i Sju fylker hadde en nedgang i produksjonen av økologisk storfekjøtt i 2016, jf. Tabell 15. Den prosentvise nedgangen var sterkest i Rogaland, mens nedgangen i mengde var størst i Nordland. Av de sju fylkene med produksjonsnedgang for økologisk storfekjøtt, var det bare Nordland, Telemark og Hordaland som også hadde en nedgang i den totale produksjonen av storfekjøtt fra 2015 til Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

40 Tonn Andel økologisk Landbruksdirektoratet % 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% Økologisk slakt storfe Andel innveid økologisk av total slakt storfe Figur 17: Økologisk slakt av storfe per fylke i 2016, tonn og prosentandel av total slakt Kilde: Animalia Figur 17 viser totalt økologisk slakt av storfe i tonn per fylke (vist i stolper) i 2016, samt den prosentvise andelen økologisk slakt av total slakt (vist i punkter). Det er liten grad av samsvar mellom hvor mye økologisk kjøtt som blir produsert og hvor stor andel det økologiske slaktet utgjør av total slakt i et fylke. I tolv fylker (samt Finnmark) utgjorde den økologiske produksjonen av storfekjøtt under 3 prosent av den totale produksjonen Fortsatt vekst i den økologiske produksjonen av sau/lam Som det går frem av Figur 16, er den økologiske produksjonen av sau/lam langt mindre enn den økologiske produksjonen av storfekjøtt. Imidlertid er produksjonen av økologisk saue- og lammekjøtt langt større enn produksjonen av storfekjøtt når den ses i forhold til den totale produksjonen. I 2016 utgjorde sau/lam ca. 26 prosent av den økologiske produksjonen av kjøtt fra firbeinte dyr, mens andelen saue- og lammekjøtt av den totale norske produksjonen av kjøtt fra firbeinte dyr var om lag 10 prosent i samme periode. Ved inngangen til 2016 var det 3,5 prosent flere voksne, økologiske sau enn på samme tidspunkt i Dermed lå det til rette for at de siste årenes vekst i den økologiske produksjonen av saue- og lammekjøtt skulle fortsette. Produksjonen økte med 20 tonn, tilsvarende 3,4 prosent. Vekstraten var dermed noe lavere enn året før, men samtidig var økningen i den økologiske produksjonen sterkere enn veksten i den totale norske produksjonen av saue- og lammekjøtt, som var på snaue 2 prosent. Dermed økte også andelen økologisk av total produksjon av sau lam, fra 2,41 prosent til 2,45 prosent. 12 Kilde: Landbruksdirektoratet. Tall fra søknader om produksjonstilskudd per 1. januar Antall voksne sau over ett år. 38 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2016

41 Nord-Trøndelag, Sogn og Fjordane, Buskerud, Hedmark og Oppland er fylkene der det blir produsert mest slakt av økologisk sau/lam, jf. Tabell 16. Som det går frem av avsnitt 1.2.1, hadde Sogn og Fjordane flest økologiske sau og lam ved inngangen til 2016, etterfulgt av Sør-Trøndelag og Nord- Trøndelag. I Nord-Trøndelag, som har den størst økologiske produksjonen av sau/lam, gikk produksjonen ned med 3 prosent. Til sammenligning økte fylkets totale produksjon av saue- og lammekjøtt med vel 5 prosent i Med en produksjonsøkning på 8 prosent, gikk Sogn og Fjordane forbi Buskerud som nest største produsent av økologisk saue- og lammeslakt i De fem største produsentfylkene stod i 2016 for om lag 57 prosent av den samlede norske produksjonen av sau/lam, og dette var om lag samme andel som årene før. Til sammenligning utgjorde de fem fylkenes totale produksjon av lammekjøtt 36 prosent av den totale norske lammekjøttproduksjonen. Som vist i Figur 18, har Nord-Trøndelag den høyeste andelen økologisk saue-/lammeslakt av disse fem fylkene, selv om andelen gikk ned fra 10,4 prosent i 2015 til 9,5 prosent i Tabell 16 viser at halvparten av landets fylker økte sin produksjon av økologisk saue- og lammekjøtt i Den største prosentvise økningen fant sted i Møre og Romsdal, mens produksjonen i Nordland økte mest i mengde. I Østfold økte den økologiske produksjonen med 9,5 prosent, men med en vekst i den totale saue- og lammekjøttproduksjonen på om lag 12 prosent, gikk andelen økologisk ned fra 17,5 prosent til 17,0 prosent. Østfold hadde likevel klart høyest andel økologisk slakt av sau/lam, jf. Figur 18. De åtte fylkene med lavest produksjon av økologisk saue- og lammekjøtt hadde alle nedgang i den økologiske produksjonen i Av disse fylkene hadde Hordaland, Rogaland, Telemark og Troms også en nedgang i den totale produksjonen av saue- og lammekjøtt i perioden. Vest-Agder hadde den største nedgangen i den økologiske produksjonen av saue- og lammekjøtt i 2016, målt i både mengde og prosent. Tabell 16: Økologisk slakt av sau/lam per fylke i 2005 og Kg, og prosentvis endring siste år Endring siste år Nord-Trøndelag ,0 % Sogn og Fjordane ,0 % Buskerud ,5 % Hedmark ,2 % Oppland ,6 % Sør-Trøndelag ,6 % Nordland ,3 % Østfold ,5 % Møre og Romsdal ,1 % Hordaland ,4 % Telemark ,6 % Aust-Agder ,1 % Akershus ,4 % Rogaland ,7 % Troms ,9 % Vestfold ,2 % Vest-Agder ,6 % Finnmark ,3 % Kilde: Animalia. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

42 Tonn Andel økologisk Landbruksdirektoratet Figur 18 viser totalt økologisk slakt av sau og lam i tonn per fylke (vist i stolper) for 2016, samt den prosentvise andelen økologisk slakt av total slakt (vist i punkter). Det er i liten grad samsvar mellom hvor mye økologisk kjøtt som blir produsert og hvor stor andel det økologiske slaktet utgjør av total slakt i et fylke. I åtte fylker utgjorde økologisk lammeslakt mindre enn tre prosent av total lammeslakt, mot ti fylker i % 18% 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% Økologisk slakt sau/lam Andel innveid økologisk av total slakt sau/lam Figur 18: Økologisk slakt av sau/lam per fylke i 2016, tonn og prosentandel av total slakt Kilde: Animalia Tilnærmet stabil produksjon av økologisk svinekjøtt Gris er den største norske kjøttproduksjonen totalt sett og utgjorde 56 prosent av den totale norske produksjonen av storfe, gris, sau/lam og geit i Til sammenligning var andelen svinekjøtt av den økologiske produksjonen av disse kjøttslagene 12 prosent. Den økologiske produksjonen av svinekjøtt viste en marginal nedgang på i underkant av 0,5 prosent i Etter en sterk produksjonsnedgang i 2015, er den økologiske produksjonen av svinekjøtt nå på nivået fra før den sterke produksjonsveksten i 2009, jf. Figur 16. Som det går frem av Tabell 17, er Hedmark den klart største produsenten av økologisk svinekjøtt. I Hedmark ble det i 2016 produsert mer enn dobbelt så mye som i nest største produsentfylke, Telemark. I Vestfold falt produksjonen med 24 tonn, tilsvarende nesten 38 prosent, slik at fylket endte som tredje største produsent. Med nær en tredobling av produksjonen fra året før, var Akershus fjerde største produsent av økologisk svinekjøtt i Til sammen stod disse fire fylkene for vel 85 prosent den økologiske svinekjøttproduksjonen, mens deres andel av den totale norske svinekjøttproduksjonen var 20 prosent. Østfold, Oppland, Troms og Møre og Romsdal hadde alle sterk vekst i den økologiske produksjonen av svinekjøtt i 2016, men i disse fylkene var produksjonen i utgangspunktet svært liten. Telemark hadde en svak nedgang i den økologiske svinekjøttproduksjonen i 2016, men var likevel fylket med klart høyest andel økologisk svinekjøttproduksjon. Andelen økologisk svinekjøtt i fylket 40 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2016

43 Tonn Andel økologisk Landbruksdirektoratet var 2,9 prosent i 2016, mot 3,13 prosent året før. Hedmark var fylket med nest høyest andel økologisk svinekjøtt av total svinekjøttproduksjon. Her var andelen 0,68 prosent. Tabell 17: Økologisk slakt av gris per fylke 2005 og Kg, og prosent endring siste år Endring siste år Hedmark ,3 % Telemark ,1 % Vestfold ,6 % Akershus ,0 % Sør-Trøndelag ,1 % Nordland ,9 % Nord-Trøndelag ,6 % Østfold ,2 % Møre og Romsdal ,6 % Oppland ,9 % Troms ,0 % Rogaland ,4 % Buskerud Aust-Agder Sogn og Fjordane Hordaland ,0 % Kilde: Animalia Figur 19 viser totalt økologisk slakt av gris i tonn (vist i stolper) i de seks fylkene med størst økologisk produksjon i 2016, samt den prosentvise andelen økologisk slakt av totalt svineslakt (vist i punkter) for hvert fylke. Som vist i figuren var det kun tre fylker, Telemark, Hedmark og Sør-Trøndelag, som hadde en andel økologisk svinekjøtt over 0,5 prosent % % % % Økologisk slakt gris Andel innveid økologisk av total slakt gris Figur 19: Økologisk slakt av gris i de seks største fylkene for økologisk griseproduksjon i 2016, tonn og prosentandel av totalt slakt Kilde: Animalia Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

44 4.1.2 Fortsatt er under 1 prosent av norsk kjøttproduksjon økologisk I 2016 gikk andelen økologisk slakt av firbeinte dyr opp med 0,03 prosentpoeng. Den økologiske produksjonen av storfe, sau/lam, gris og geit utgjorde fortsatt under 1 prosent av den totale norske produksjonen av disse kjøttslagene, jf. Tabell 20. De siste årenes utvikling i innveid mengde økologisk slakt for hvert av de firbeinte dyreslagene er vist i Tabell 18 Tabell 20. Andelen økologisk storfeslakt har økt i seks år på rad, og endte på 1,82 prosent i Som årene før, var andelen økologisk i 2016 høyest for saue- og lammekjøtt. For gris gikk andelen økologisk marginalt ned til 0,21 prosent, mens andelen økologisk kjøtt av geit økte til 0,95 prosent. Tabell 18: Innveid slakt av storfe og sau/lam, totalt og økologisk, samt andel økologisk av totalt slakt, 2005 og Tonn Storfe Sau/lam År Slakt totalt Økologisk slakt Andel økologisk Slakt totalt Økologisk slakt Andel økologisk ,01 % ,42 % ,62 % ,42 % ,73 % ,41 % ,82 % ,45 % Endring siste år Kilde: Animalia Tabell 19: Innveid slakt av gris og geit, totalt og økologisk, samt andel økologisk av total slakt, 2005 og Tonn Gris Geit År Slakt totalt Økologisk slakt Andel økologisk Slakt totalt Økologisk slakt Andel økologisk ,04 % ,78 % ,30 % ,11 % ,22 % ,77 % ,21 % ,95 % Endring siste år Kilde: Animalia Tabell 20: Innveid slakt av alle dyreslag, totalt og økologisk, samt andel økologisk av total slakt, 2005 og Tonn År Slakt totalt Økologisk slakt Andel økologisk ,57 % ,96 % ,95 % ,98 % Endring siste år Kilde: Animalia 42 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2016

45 4.1.3 Større salg av økologisk kjøtt I tillegg til Animalia sine data for innveide mengder kjøtt, bruker Landbruksdirektoratet opplysninger om omsatte mengder økologisk kjøtt som er hentet inn fra aktører i slakteri- og foredlingsleddet. På bakgrunn av dette materialet kan vi vurdere hvor stor andel av det økologiske kjøttet som går til økologisk merkede produkter, hvor mye som selges tilbake til produsent og hvor mye som går inn i konvensjonell produksjon. De tre aktørene som bidrar med opplysninger til dette kapitlet står for en vesentlig del av omsetningen av økologisk slakt. I 2016 utgjorde de innrapporterte mengdene slakt fra de tre aktørene til sammen 84 prosent av slaktemengden som fremkommer i slaktestatistikken fra Animalia. Tallmaterialet fra denne gruppen av aktører gir derfor et godt bilde av markedet for økologisk kjøtt Noe større anvendelse av økologisk slakt Dette avsnittet tar for seg utviklingen i produksjon og videresalg som økologiske produkter for de største aktørene innenfor økologisk kjøttproduksjon i Norge. Mengdene økologisk slakt som fremgår i figurene avviker fra det som vises i tabellene i avsnitt og 4.1.2, som er basert på tallmateriale fra Animalia, og dermed omfatter opplysninger fra flere aktører. En av de tre aktørene tok økologiske svinekjøttprodukter ut av sin varestrøm i løpet av 2014, og har i stedet økt sin satsning på økologisk storfe og sau/lam. Denne aktøren økte omsetningen av økologisk kjøtt av storfe og sau/lam i både 2015 og 2016, og fikk i løpet av 2016 flere produsenter av økologisk storfe-, og saue- og lammekjøtt. Denne aktøren forventer å se ytterligere resultater av sin nye strategi og tiltak i I 2016 ble 52 prosent av den totale mengden økologisk slakt hos de tre aktørene omsatt som økologisk vare. Dette var en økning på 3 prosentpoeng fra 2015, og den høyeste graden av anvendelse siden Landbruksdirektoratet begynte denne registreringen i 2006, jf. Figur 20. I likhet med året før økte både innveid mengde økologisk slakt og salget av økologisk kjøtt hos de tre aktørene. Veksten i bruken av det økologiske kjøttet var sterkere enn veksten i slaktemengden, slik at anvendelsesgraden økte. Mengden økologisk slakt som ble solgt som økologisk økte med 149 tonn, tilsvarende 15,5 prosent. En viktig årsak til større salg og anvendelse av det økologiske kjøttet hos de tre største markedsaktørene, var at omsetningen av økologiske svineprodukter økte sterkt i Omsetningen av økologisk storfekjøtt økte også, mens anvendelsen av økologiske saue- og lammekjøtt gikk svakt ned. Tabell 21: Innveide og solgte mengder økologisk storfe, småfe og svin og andel solgt som økologisk fra et utvalg markedsaktører, 2007 og Tonn Endring siste år Innveid som økologisk ,7 % Solgt som økologisk * 15,5 % Andel solgt som økologisk 42 % 27 % 49 % 52 %* Alle mengder er presentert som hele/halv slakt. *Solgt mengde i 2016 omfatter også noe salg av tidligere års produksjon. Kilde: Nortura SA, Fatland AS og Grøstadgris Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

46 Tonn Andel solgt som økologisk Landbruksdirektoratet I Figur 20 er de innveide og anvendte mengdene økologisk kjøtt hos de tre aktørene vist som hele/halve slakt. Mengdene anvendt kjøtt er regnet tilbake fra stykningsdeler/kjøttvarer til hele/halve slakt, og tallene inkluderer dermed de delene av slaktet som faller bort i prosessen med oppstykking/foredling. Dette for at salgsmengden skal være direkte sammenlignbar med mengden innveid slakt Innveid mengde øko. Solgt som øko. Andel solgt som øko. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Figur 20: Innveide og solgte mengder økologisk storfe, småfe og svin og andel solgt som økologisk fra et utvalg markedsaktører Tonn Alle mengder er presentert som hele/halv slakt. Solgt mengde i 2016 omfatter også noe salg av tidligere års produksjon. Kilde: Landbruksdirektoratet, basert på innrapporteringer fra Nortura SA, Fatland AS og Grøstadgris Økt omsetning av økologisk storfe- og svinekjøtt, tilnærmet stabilt for sau/lam Som vist i Tabell 22 gikk produksjonen av økologisk storfekjøtt hos de tre aktørene opp med 96 tonn, tilsvarende 8 prosent i Den solgte mengden økologisk storfekjøtt gikk opp med 61 tonn, som tilsvarte en økning på 11 prosent fra året før. Dette førte til at andelen økologisk slakt anvendt som økologisk vare gikk opp med 2 prosentpoeng, til 49 prosent. Økologisk storfekjøtt som ikke går inn i bearbeidingsindustri utgjorde om lag to tredjedeler av omsetningsveksten i Dette kjøttet går eksempelvis i retur til produsenter, og kan dermed gå inn i privat forbruk eller brukes i produsentenes egen foredling av økologisk storfekjøttprodukter. Lokalt foredlede produkter av økologisk storfekjøtt selges eksempelvis gjennom gårdsutsalg etc. Salgsutviklingen hos de tre aktørene antyder at det var privat forbruk og/eller lokalt foredlede produkter av økologisk storfekjøtt som dro salgsveksten for økologisk storfekjøtt i Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2016

47 Tabell 22: Innveide og solgte mengder økologisk storfekjøtt og andel solgt som økologisk fra et utvalg markedsaktører, 2007 og Tonn Endring siste år Innveid som økologisk ,2 % Solgt som økologisk ,0 % Andel solgt som økologisk 35 % 22 % 47 % 49 % Kilde: Landbruksdirektoratet, basert på innrapporteringer fra Nortura SA, Fatland AS og Grøstadgris Videresalget av saue- og lammekjøtt som økologisk vare hos de tre aktørene gikk ned med 3 tonn, tilsvarende snaut 2 prosent, i Samtidig økte mengden slakt av økologisk småfe hos de tre aktørene med 2 tonn, som vist i Tabell 23. Dette førte til at andelen økologisk saue- og lammekjøtt som ble omsatt som økologisk vare gikk ned med 1 prosentpoeng, til 37 prosent. En nedgang i omsetningen til bearbeidingsindustri trakk ned det totale videresalget av økologisk sau/lam, mens mengden økologisk saue- og lammekjøtt som gikk i retur til produsent økte med 4 tonn. Tabell 23: Innveide og solgte mengder økologisk saue-/lammekjøtt og andel solgt som økologisk fra et utvalg markedsaktører, 2007 og Tonn Endring siste år Innveid som økologisk ,4 % Solgt som økologisk ,8 % Andel solgt som økologisk 42 % 13 % 38 % 37 % Kilde: Landbruksdirektoratet, basert på innrapporteringer fra Nortura SA, Fatland AS og Grøstadgris Som vist i Tabell 24, økte omsetningen av økologisk svinekjøtt hos de tre aktørene med 91 tonn i Samtidig gikk produksjonen av økologisk svinekjøtt hos de samme aktørene ned med 27 tonn. Dette ga en sterk økning i andelen økologisk svinekjøtt som ble videresolgt som økologisk vare, sammenlignet med Som det går frem av tabellen, var omsetningen av økologisk svinekjøtt hos de tre aktørene i 2016 større enn mengden økologisk svineslakt i samme periode. Dette kan forklares ved at det for eksempel ble produsert og omsatt økologiske svinekjøttprodukter basert på lager fra tidligere år. Tabell 24: Innveide og solgte mengder økologisk svinekjøtt og andel solgt som økologisk fra et utvalg markedsaktører, 2007 og Tonn Endring siste år Innveid som økologisk ,2 % Solgt som økologisk * 43 % Andel solgt som økologisk 82 % 62 % 79 % 127 %* *Salget i 2016 omfatter også salg av produksjon fra tidligere år, og er dermed høyere enn innveid mengde svinekjøtt hos de tre aktørene i Kilde: Landbruksdirektoratet, basert på innrapporteringer fra Nortura SA, Fatland AS og Grøstadgris Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

48 4.2 Fjørfe Dette avsnittet er basert på opplysninger fra de viktigste aktørene innen slakt og foredling av økologisk slaktekylling og kalkun i Norge. Produksjonen av økologisk fjørfe i Norge er lav, og begrenser seg til noen få, små produsenter. Generelt er produksjonen lavere enn etterspørselen, derfor er det vanskelig å gi et bilde av hvor høy den faktiske etterspørselen etter økologisk fjørfekjøtt er Økt produksjon av økologisk fjørfekjøtt Etter å ha gått ned i 2015, økte produksjonen av økologisk fjørfekjøtt i Som det går frem av Tabell 25, gikk den samlede produksjonen av økologisk fjørfekjøtt opp med vel 38 prosent, til ca. 228 tonn. Både produksjonen av økologisk kalkun og kylling økte. I takt med at produksjonen av økologisk fjørfekjøtt de siste årene er blitt konsentrert hos mindre aktører i fjørfekjøttmarkedet, er andelen kyllingkjøtt solgt som økologisk vare i sluttmarkedet gått opp. Større aktører har hatt høye kostnader ved å skille ut de små mengdene økologiske kyllinger i en ellers stor varestrøm, og har derfor ikke alltid fått videresolgt all produsert mengde som økologisk vare. Som vist i Tabell 25, lå salget av økologisk fjørfekjøtt i 2015 noe høyere enn produksjonen på grunn av salg fra lager. Flere av aktørene økte sitt salg av økologiske fjørfekjøttprodukter betydelig i Dagligvaremarkedet er den viktigste salgskanalen for økologiske fjørprodukter. Til tross for en samlet salgsøkning på nær 25 prosent, ble det solgt mindre økologisk fjørfekjøtt enn det ble produsert. Dette førte til at andelen av den produserte mengden økologisk fjørfekjøtt som ble solgt som økologisk gikk ned til 90 prosent. Tabell 25: Økologisk fjørfe samlet, slaktet og solgte mengder i 2008 og Kg, og prosent solgt som økologisk vare Endring siste år Innveid mengde ,4 % Omsatt mengde ,8 % Andel solgt som økologisk 44 % 98 % 104 %* 90 *** % Kilde: Landbruksdirektoratets leveranseregister for slakt og opplysninger fra aktører i markedet *Omsatte mengder i 2015 lå noe høyere enn den innveide mengden, fordi det ble solgt en del lager fra tidligere år. Vi mangler imidlertid nøyaktige omsetningstall for Flere produsenter av økologisk fjørfekjøtt peker på at begrenset avlsmateriale er en skranke for deres produksjon. 13 Det tilgjengelige avlsmaterialet i Norge er begrenset til relativt hurtigvoksende raser som hovedsakelig er avlet for konvensjonell produksjon. Ettersom kyllingene som brukes av produsenter av økologisk fjørfe i dag ikke er sertifisert som økologisk når de klekkes, må produsentene overholde en karenstid før de slakter kyllingen. Kyllingen lever da lenger, og blir større og tyngre, enn det kyllingrasen er avlet frem for. Dette kan være uheldig ut fra dyrevelferdshensyn. 13 Brunberg, E. m. flere (januar 2014). Genetics and welfare in organic poultry production A discussion on the suitability of available breeds and hybrids. genetics_and_welfare_in_organic_poultry_pro duction.14263/binary/bioforsk%20-%20genetics%20and%20welfare%20in%20organic%20poultry%20production 46 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2016

49 Som et tiltak for å tilrettelegge for utvikling av bedre avlsmateriale for produksjon av økologisk kalkun, ble det i 2016 mulig å få innvilget tollnedsettelse for import av egg av saktevoksende kalkunraser til utklekking av slaktedyr i økologisk kalkunproduksjon. Denne endringen i forskrift om administrative tollnedsettelser (FAT) trådte i kraft den 1. mai 2016, og ordningen gjelder frem til og med 1. mai I høringsbrevet til forslaget til endring i FAT, vektla Landbruks- og matdepartementet at denne midlertidige ordningen skal være en starthjelp til norsk fjørfenæring for å etablere nasjonal oppformering av saktevoksende kalkunraser Økt andel økologisk fjørfekjøtt Andelen økologisk av totalt slaktet fjørfekjøtt er lav. I likhet med for svinekjøtt, ligger andelen økologisk fjørfe på rundt 0,2 prosent av den totale norske produksjonen. Med en økning i produksjonen på vel 38 prosent, gikk andelen økologisk av total fjørfeslakt opp til 0,24 prosent i 2016, fra 0,18 prosent de to årene før, jf. Tabell 26. Produsentene av økologisk fjørfekjøtt melder at det stadig er stor interesse for deres produkter. Og at markedet begrenset av utfordringer først og fremst på produksjonssiden, ikke på etterspørselssiden. Dette gjelder blant annet tilgang på egnet dyremateriale, som omtalt i avsnitt 4.2.1, samt regelverket for økologisk fjørfeproduksjon. Samtidig gir flere av dagens produsenter av økologisk fjørfekjøtt uttrykk for at deres konsept er å tilby forbrukerne produkter som skiller seg fra de vanlige fjørfekjøttproduktene, og at det derfor heller ikke er et mål å drive stor fjørfeproduksjon som ligner på den konvensjonelle fjørfeproduksjonen. Tabell 26: Total og økologisk fjørfeslakt i kg, og prosent økologisk av totalt fjørfeslakt, 2008 og Total fjørfe Endring siste år Total slaktet ,1 % Økologisk slakt ,4 % Andel økologisk slakt 0,22 % 0,18 % 0,18 % 0,24 % 14 Forskrift om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer, 16 annet ledd. Endret ved forskrift 26. april Høring av forslag til endringer i forskrivt for administrative tollnedseller (Landbruks- og matdepartementet, 8. februar 2016). Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

50 5 Egg Salget av økologiske egg fortsetter å øke, men ikke like sterkt som tidligere år. Det ble innlevert tonn økologiske egg til eggpakkerier i Dette utgjorde 5,4 prosent av den totale produksjonen av egg, mot en andel på 5,2 prosent i Dette kapitlet presenterer utvikling og status for produksjon og videresalg av økologisk egg fra eggpakkerier. Informasjonen er hentet fra Landbruksdirektoratets leveransedatabase, samt besvarelser fra samtlige eggpakkerier med mottak av økologiske egg. Det er fem aktører (videre omtalt som eggpakkeri) som mottar, pakker og videreselger økologiske egg i Norge. Nortura SA er den største, og sammen med Den Stolte Hane Egg AS hadde de i 2016 en samlet markedsandel på nesten 80 prosent. I tillegg er det noen mindre eggpakkerier rundt om i landet, som Jonas H. Meling AS, Toten Eggpakkeri AS og Jæregg AS. Nortura har vært størst på mottak av økologiske egg i flere år. Produksjonen og omsetningen fra eggprodusenter som selger fra gården, på lokale markeder, eller distribuerer selv til storhusholdning eller dagligvarehandel m.m. er ikke med i angitte statistikk. 5.1 Lavere vekst i 2016 Produksjonen av økologiske egg økte sterkt mellom 2005 og 2009, men etterspørselen økte mindre, noe som skapte overproduksjon av økologiske egg i markedet. Av den grunn gikk produksjonen ned i perioden Produksjonen av økologiske egg økte deretter sterkt mellom 2013 og 2015, med mellom 12 og 23 prosent årlig. I 2016 ble det derimot produsert kun 4,2 prosent mer enn i Se Tabell 27 for oversikt. Til sammenligning var produksjonsveksten for konvensjonelle egg ubetydelig i På grunn av overdekning av egg totalt, ble det tidligere år gjennomført markedsregulerende tiltak for å redusere produksjonen av egg i konvensjonell drift. Som vist i Tabell 27 utgjorde økologiske egg 5,4 prosent av totalt innleverte mengder egg til pakkeri i Den økologiske andelen har økt de siste årene, etter at den noen år viste reduksjon. Tabell 27: Andel økologiske egg av totalt innveid egg til registrerte eggpakkerier, 2006 og , i tonn Total egg Endring siste år Totalt innveid ,9 % Herav økologiske egg * 4,2 % Andel økologiske egg 1,2 % 4,7 % 5,2 % 5,4 % Kilde: Landbruksdirektoratets informasjonsbase over innveide egg fra pakkeriene, samt justert for opplysninger fra pakkeriene *Tall justert med informasjon fra eggpakkeriene Omsetningen av økologiske egg fra eggpakkeriene har økt sterkt de siste 4 årene, etter lav vekst i 2010 og nedgang i 2011 og I 2016 økte salget av økologiske egg med 16 prosent. 48 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2016

51 Tonn Andel solgt som økologisk Landbruksdirektoratet Andelen av de økologiske eggene som merkes og omsettes som økologisk produkt har vist nedgang i periodene med lav vekst, men har generelt vært høyere enn for andre jordbruksvarer. Anvendelsesgraden vil aldri være på 100 prosent, da det skjer en viss utsortering på størrelse og kvalitet. I 2016 gikk andelen av de økologiske eggene som ble omsatt som økologisk opptil 90 prosent. Se Figur 21 for oversikt over innveid mengde, salg og andel solgt av total innveid Innveid mengde økologisk Solgt som økologisk Andel solgt som økologisk 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Figur 21: Utvikling i totalt innveide økologiske egg og solgte mengder økologisk merkede egg, samt prosentandel solgt som økologisk, Kilde: Landbruksdirektoratets informasjonsbase over innveide egg fra pakkeriene, samt justert for opplysninger fra pakkeriene 5.2 Økende etterspørsel etter økologiske egg Det er god vekst i produksjon og salg av økologiske egg. Totalt har markedet kommet i relativt god balanse igjen etter noen år der produksjonen var langt høyere enn salget. Det er stor etterspørsel etter økologiske egg og enkelte pakkerier var nødt til å kjøpe økologiske egg importert fra Sverige for å dekke etterspørselen til storhusholdningsmarkedet. Eggpakkeriene kjøper økologiske egg fra andre konkurrerende eggpakkerier for å dekke sitt behov i perioder. Det er en produsent av eggprodukter som produserer økologisk eggmasse og økologisk vaffelrøre. Salget av disse produktene økte i 2016 og hele produksjonen ble solgt. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

52 6 Poteter, grønnsaker og frukt 2016 viste nok en gang en vekst i omsetningen av økologiske grønnsaker i Norge. Omsetningen av norske økologiske poteter viste en god økning sammenlignet med fjorårets sesong. Det var også en større omsetning av norske poteter totalt sett. Andelen økologisk av total norsk produksjon er fortsatt liten for mange produkter, men noen produkter klarer å ta stadig større andeler av det totale norske markedet. Selv om rødbeter er en forholdsvis liten kultur sammenlignet med andre rotvekster hadde norske økologiske rødbeter en andel på 19 prosent av total norsk produksjon. For flere kulturer er etterspørselen høyere enn produksjonen, noe som gir de norske produsentene en mulighet for salgsvekst fremover. Det kan være utfordrende å ta ut en økt pris på økologisk kontra konvensjonell vare. Blant annet gir manglende markedsdekning av norske økologiske varer i norsk sesong utfordringer knyttet til økte kostnader som følge av høye tollsatser. Dette kapitlet presenterer markedet for norskproduserte og importerte økologiske poteter, grønnsaker og frukt på engros- og produsentnivå. Hoveddistribusjonen av økologiske grønnsakprodukter går gjennom tre grossister: Bama Gruppen AS, Coop Norge SA og Øko-kompaniet AS. 6.1 Omsetningsvekst for økologiske poteter, grønnsaker og frukt Omsetningen av økologiske grønnsaker i dagligvarehandelen økte med 19 prosent fra 2015 til 2016, og de fleste kjedene tilbyr et utvalg av økologiske produkter. Grossistene melder nå om økt etterspørsel etter økologiske poteter, grønnsaker og frukt, og om langsiktig samarbeid med produsenter av økologiske produkter for å møte etterspørselen. Omsetningen av flere store varegrupper økte i Blant annet agurk og tomat viste en god utvikling i dagligvarehandelen. Importen utgjør en betydelig andel av den totale omsetningen av økologiske poteter, grønnsaker, frukt og bær. For flere viktige produkter tilføres markedet kun import, som for eksempel bananer og sitrusfrukter. 6.2 Norskproduserte økologiske poteter, grønnsaker og frukt Landbruksdirektoratet overvåker kontinuerlig det økologiske markedet, og registrerer ukentlig priser til produsent, samt mengder omsatt fra grossist for et utvalg kulturer. Dette blir gjort i samarbeid med grossistene og Økern Torvhall, som er ansvarlig for innhenting av omsatte mengder. Prisene blir presentert ukentlig på Landbruksdirektoratets hjemmesider. Gjennom sesongen innhentes lagerbeholdninger av økologiske poteter og grønnsaker. Andelen økologisk av total omsetning varierer fra produkt til produkt. Opplysninger om omsetning per avlingssesong og andel økologisk av total omsetning er vist i tabellen nedenfor. For lagringsdyktige kulturer er omsetningstallene foreløpige, ettersom de er beregnet fra sesongstart i 2016 til og med 31. januar Priser for enkelte produkter er omtalt i teksten nedenfor og vist i tabell 29 i kapittel Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2016

53 Tabell 28: Omsetning til direkte konsum av norskproduserte økologiske poteter, grønnsaker og frukt i avlingssesongen , per 31. januar. Oppgitt i tonn eller stk. Kulturer Potet Veksthusvarer Agurk, 1000 stk. Urter, 1000 stk. potter Tomat Tomater, cherry 250 g, 1000 pk. Rapidsalat, 1000 stk. Frilandsgrønnsaker Kepaløk Rødløk Purre Rødbeter Hvitkål Blomkål, 1000 stk. Brokkoli, 1000 stk. Kålrot Gulrot Knollselleri Stilkselleri, 1000 stk. Isbergsalat, 1000 stk. Frukt Omsetning Endring i Andel økologisk Omsetning totalt * økologisk * økologisk fra av total sesongen sesongen sesongen sesongen ,9 % 1,2 % ,5 % 0,8 % ,7 % 2,7 % ,6 % 0,9 % ,2 % 5,8 % ,7 % 29,1 % ,3 % 1,1 % ,2 % 1,5 % ,0 % 0,6 % ,3 % 19,3 % ,9 % 1,4 % ,8 % 1,1 % ,4 % 1,7 % ,4 % 2,4 % ,6 % 5,3 % ,3 % 2,8 % ,4 % 3,5 % ,2 % 2,7 % Epler ** ,3 % 1,3 % Plommer ** ,1 % 4,1 % Kilder: * Økern Torvhall, tonn, dersom ikke annet er oppgitt. ** GPS, fruktlagerinspektøren Økt omsetning av norske økologiske poteter Omsetningen av norske økologiske poteter utgjorde 1,2 prosent av det totale salget i avlingssesongen Dette er en økning i andelen av økologisk sammenlignet med tidligere år, og utgjorde en omsetningsvekst fra grossist på 130 tonn. Samtidig som salget av økologiske poteter økte, gikk også omsetningen av konvensjonelle poteter opp. For avlingssesongen økte omsetningen av konvensjonelle poteter med 22 prosent sammenlignet med tilsvarende periode året før. Prisen til produsent var forholdsvis stabil fra midten av september og ut året Det var en høyere pris til produsent i starten av sesongen i august. I juni og juli var det ikke norske økologiske poteter i markedet, og grossistene måtte importere for å dekke etterspørselen. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

54 6.2.2 Grønnsaker vekst i norsk produksjon Sesongen 2016 hadde en fin oppstart, men utviklet seg litt ulikt for grønnsaksvekstene, både for økologisk og konvensjonelt dyrkede frilandsgrønnsaker. Av lagringsgrønnsakene var det en økning i volum igjen på lager per 1. mars Hvitkål, kålrot, gulrot, kepaløk, rødløk og rødbeter var tilgjengelig i mars. For både kålrot og gulrot er det et betydelig større kvantum på lager per 1. mars 2017 enn det var per 1. mars Det er fortsatt en utfordring knyttet til at norsk sesong er kortere for økologiske grønnsaker sammenlignet med konvensjonelle. Dette fører til en lang periode med import av økologiske produkter til full toll, noe som øker prisdifferansen mellom økologiske og konvensjonelle produkter i denne perioden. For et flertall av grønnsakskulturene utgjorde den økologiske produksjonen i avlingssesongen en liten andel av totalproduksjonen av det enkelte produktet. Mye tyder på at salget kunne ha vært økt i norsk sesong, dersom produksjonen hadde vært høyere. Frilandsgrønnsaker Målt i omsetning er gulrot fortsatt den største norske økologiske grønnsakskulturen på friland, og økologiske gulrøtter utgjorde i overkant av 5 prosent av den totale norske gulrotomsetningen. Fra midten av april 2016 var det tomt for norske økologiske gulrøtter, og ny sesong startet ikke opp før i midten av august. Salget av norsk økologisk gulrot stagnerte i avlingssesongen sammenlignet med tidligere. Også salget av konvensjonelle gulrøtter har flatet ut sammenlignet med tidligere år. Både kål og kålrot hadde en god økning i omsetningen sammenlignet med samme periode året før. Blomkål hadde en liten nedgang denne sesongen, mens brokkoli hadde en solid omsetningsøkning sammenlignet med forrige sesong. Flere av de omsatte produktene var norskproduserte og i Tabell 28 er blomkål og brokkoli tatt inn i år. Andelen økologisk av disse to produktene ligger på henholdsvis 1,1 og 1,7 prosent av total omsetning. Gul kepaløk hadde en reduksjon i omsetning i sesongen , mens den røde kepaløken hadde en økning i omsetning sammenlignet med samme periode året før. Løk omsettes i ulike pakningsvarianter i de ulike butikkjedene. Purre er også ny inn i tabellen i år og viste en positiv trend med 31 prosent produksjonsøkning sammenlignet med året før. Omsetningen av økologisk purre ligger imidlertid kun på 0,60 prosent av total omsetning. Omsetningen av rødbeter fortsatte å øke i 2016, og for avlingssesongen , var andelen økologisk på opp mot nærmere 20 prosent av total norsk omsetning. Veksthusgrønnsaker De viktigste veksthusproduktene som omsettes gjennom grossistene er ulike tomater, agurker og krydderurter. På grunn av endringer i innrapporteringsrutinene er det store variasjoner på statistikken for urter både i fjorårets rapport og i årets rapport. Agurker hadde en reduksjon i omsetningen av økologisk vare i avlingssesongen sammenlignet med tilsvarende periode året før. Økologisk agurk utgjorde under 1 prosent av den totale norske agurkproduksjonen i denne perioden. Det er stor etterspørsel etter agurker, også i vinterhalvåret. Omsetningen av konvensjonell agurk økte med rundt 6 prosent fra sesongen før, den økologiske produksjonen økte ikke tilsvarende. 52 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2016

55 Både vanlige runde tomater og cherrytomater viser en god omsetningsvekst på henholdsvis 73 og 18 prosent sammenlignet med året før. Økologiske cherrytomater utgjør nesten 6 prosent av den totale produksjonen. Totalomsetningen av økologisk salat- og bladgrønnsaker økte i varehandelen i Salatsortene salanova, isberg og salatmixer har økt sine markedsandeler. Med en norsk omsetning på om lag rapidsalat i 2016, utgjorde den økologiske andelen rundt 30 prosent Middels frukt og bær sesong Fruktsesongen 2016 var vesentlig bedre enn i 2015 og ga større avlinger. Tilførslene er jevnt over lavere enn etterspørselen. Avlingssesongen 2016 viste en økning på 68 prosent økologiske epler sammenlignet med året før, men utgangspunktet var lavt. Andel økologisk av totalavlingen var under 2 prosent for avlingssesongen Økologiske pommer utgjorde i sesongen 2016 over 4 prosent av total omsetning. I tillegg til den ordinære omsetningen med samme kvalitetskrav som konvensjonell vare, blir det produsert en del frukt som har en annen størrelse eller form, og dermed ikke tilfredsstiller kvalitetskravene. For disse må det finnes andre omsetningskanaler. Det gjøres forsøk på å endre krav og pakningstyper for å få omsatt en større del av avlingen gjennom ulike omsetningskanaler. Produksjonen av økologiske bær er liten og omsettes i all hovedsak direkte fra gård eller direkte til butikker og mindre grossister. 6.3 Økt satsing på økologisk produksjon Ulike medieoppslag viser at det er interesse for økologisk produksjon, og alle helseråd peker i retning av økt forbruk av frukt og grønnsaker. Potensiale for økt norsk produksjon er tilstede og flere aktører planlegger å øke produksjonen. Totalmarkedet for frukt og grønnsaker øker, og også det økologiske segmentet blir påvirket av denne utviklingen. Stabil varetilgang er viktig for butikkjedene, fordi når et produkt faller ut av sortimentet en periode, er det vanskelig og tidkrevende å få det inn i sortimentet igjen når det blir tilgjengelig. Det kan være utfordrende å opprettholde tilbud av enkelte varesorter, dersom det ikke er dekning av norsk økologisk vare i norsk sesong. Videre melder grossister om utfordringer knyttet til kostbar distribusjon og pakking grunnet lave økologiske mengder. Samtidig økes norsk produksjon, produktspekteret blir større, og norske produsenter er leveringsdyktige på flere varer enn tidligere. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

56 7 Pris til produsent for økologiske produkter Innenfor de fleste produksjonsområder gis det en høyere pris til produsent for økologiske produkter. Prispåslaget varierer mellom produksjonene, ut fra merkostnad ved økologisk drift og evt. ønske fra mottaks-/foredlingsleddet om å stimulere til økologisk produksjon. Tabellen nedenfor viser en sammenfatting av priser på konvensjonelle og økologiske produkter innenfor ulike sektorer. Tabellen gir også en omtrentlig oversikt over merprisen innen ulike produksjoner. Tabell 29: Gjennomsnittspriser til primærprodusent for ulike konvensjonelle og økologiske produkter og pristillegg for økologiske produksjoner i 2016, eller per 1. januar 2017, kr per kg eller liter Konvensjonell Økologisk Pristillegg økologisk Mathvete 1 3,17 4,57 1,40 Bygg 2 2,82 4,02 1,20 Havre 2 2,47 3,64 1,17 Melk 3 5,69 6,39 0,70 Storfe, okse klasse O 48,09 4 0,50 5 Sau/lam, klasse O 35,23 4 1,00 3,00 6 Gris, klasse E 23, Egg 8 15,77 25,61 9,85 Potet 9 4,46 9,84 5,38 Gulrot 9 8,80 12,96 4,16 Eple 9 15,69 19,68 3,99 1 Det er ikke benyttet avregnede priser for mathvete i tabellen, siden Landbruksdirektoratet ikke kan fremskaffe priser for mathvete uten spelt. Spelt har en høy pris og utgjør en relativt mye større andel av mathveten for økologisk enn for konvensjonelt. I tabellen er det derfor tatt utgangspunkt i målpris for og Felleskjøpet Agris pristillegg for økologisk mathvete. 2 Basert på innrapporteringer fra kornkjøperne til Landbruksdirektoratet per Prisen på konvensjonell melk er gjennomsnittlig pris betalt fra Tine til Tines leverandører, denne prisen er tillagt tillegget som Tine betaler økologiske produsenter med leveranseavtale for å finne pris til produsent for økologisk melk. Tillegget var i 2016 kr 0,65 per liter i første halvår og kr 0,75 per liter i andre halvår. 4 Prisen gjelder per Det er variasjon i produsentprisen mht. vekt etc. 5 Nortura har et "Øko-kvalitetstillegg" for utvalgte vekter og kvaliteter av ung okse, kvige og kastrat, som får et ytterligere tillegg på kr 6,50 6 Pristillegget varierer mellom slakteriene. Noen har tillegg for utvalgte kvaliteter, mens andre også har begrenset tilskuddet til bestemte perioder.s 7 Tillegget til gris avhenger av kjøttprosent og vektgrupper. 8 Vektet gjennomsnittspris til produsent fra de fire største markedsaktørene/eggpakkeriene (98 prosent av total innveid), for økologiske egg str. M og L. For konvensjonell benyttes egg fra frittgående høner, enkelt gjennomsnitt av pris fra de tre pakkeriene. 9 Gjennomsnittspris i 2016, kilde: Landbruksdirektoratet. For gulrot er prisen for økologisk vare per 700/750 gram. 54 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2016

57 7.1 Forskjellig prispraksis i forskjellige sektorer Hvordan produsentprisen settes for økologiske produkter varierer fra sektor til sektor. Økologisk korn, melk, kjøtt og fjørfe får et tillegg på prisen for konvensjonell vare. Pristillegget er fast gjennom avtaleåret, og er også i flere tilfeller likt over flere år. Prisene på økologisk frukt og grønnsaker varierer derimot gjennom sesongen. Korn Produsentprisen på økologisk korn er summen av den gjeldende ukentlige basisprisen ved kornmottaket og et årlig fastsatt pristillegg for økologisk vare. Registrert pris inkluderer også tillegg for avstand fra produsent til kornmottak. Gjennomsnittlig prisdifferanse mellom økologisk og konvensjonelt for hele landet vil derfor avhenge både av mengde korn, tidspunkt for innlevering og hvor kornet er levert inn. Melk og kjøtt Produsentprisen på økologisk vare av melk og kjøtt settes ut fra et pristillegg på konvensjonell vare. Egg De største aktørene innen mottak av egg (eggpakkerier) differensierer produsentprisen etter kvaliteter og produksjonsformer, ved ulik fastpris per kilo. Frukt og grønnsaker Produsentprisen på økologisk frukt og grønt settes av markedsaktørene. Enkelte priser er faste gjennom året, mens andre bestemmes ukentlig og kan derfor variere gjennom året. Prisene i tabellen over er veid gjennomsnitt av prisene gjennom sesongen. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

58 Mill. kroner Landbruksdirektoratet 8 Omsetning i forbrukermarkeder Dagligvarehandelen Omsetningen av økologiske varer gjennom dagligvarehandel økte med mer enn 24 prosent i 2016, til nesten 2,5 mrd. kroner. Andelen økologisk av total omsetning av matvarer lå på 1,8 prosent. Omsetningen økte i alle fylker, og Oslo var fylket med høyest omsetningsandel av økologiske varer. Mesteparten av det økologiske kjøttet omsettes i bredsortimentbutikkene, mens økologiske egg og meieriproduktene selges mest gjennom lavpriskjedene. De mest omsatte økologiske varene i verdi er søtmelk, syrnet melk og gulrøtter. Andre salgskanaler Omsetning av økologiske varer gjennom andre kanaler enn dagligvarehandelen økte med ca. 10 prosent i 2016, ifølge Landbruksdirektoratets beregninger. Veksten var særlig sterk i storhusholdninger. I dette kapitlet presenteres omsetningen av økologiske varer i dagligvarehandelen. Statistikken er basert på data fra Nielsen. Salgsstatistikken omfatter alle varer som er eksplisitt registrert eller merket som økologisk i dagligvarehandelens systemer for koding av produkter. Se for øvrig mer om tallgrunnlaget i kapittel Omsetningen av økologiske matvarer gjennom dagligvarehandelen fortsetter å øke Omsetningen av økologiske varer gjennom dagligvarehandelen har økt mye de siste årene og fortsatte å øke også i Det ble omsatt varer for nesten 2,5 mrd. kroner i 2016, en vekst i salget på mer enn 24 prosent fra året før. Andelen økologiske matvarer av totalsalget gjennom dagligvare økte fra 1,60 prosent i 2015 til 1,80 prosent i Eldre datasett Offisielle tall for dagligvarehandelen Figur 22: Omsetning av økologiske matvarer i dagligvarehandelen, per år , mill. kroner Kilde: Nielsen Les mer om bakgrunnen for tallene fra Nielsen i avsnitt Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2016

59 Samtlige varegrupper hadde større omsetning i 2016 enn i Spesielt økte omsetningen for økologiske grønnsaker, opp 89 mill. kroner, til 569 mill. kroner i Dette var den desidert største varegruppen målt i omsetning i Rundt 4,3 prosent av grønnsakene som ble omsatt gjennom dagligvare var økologiske. Omsetningen av kornprodukter og bakevarer økte med 58 prosent, tilsvarende 89 mill. kroner, i Omsetningen økte for alle underkategoriene, men spesielt mye for brød og andre kornprodukter. Den største prosentvise økningen var for økologisk fisk, men her er utgangspunktet svært lavt. Omsetningen av økologisk fisk gikk opp fra 6 mill. kroner i 2015 til 19 mill. kroner i Egg er en av varegruppene med høyest andel økologisk. Rundt 8 prosent av eggene som ble omsatt var økologiske, tilsvarende 174 mill. kroner. Omsetningen av frukt, bær og nøtter steg med 20 prosent i 2016, til 242 mill. kroner. Her er bananer den største enkeltvaren, med en omsetning på over 90 mill. kroner. Også omsetningen av økologiske epler utgjør en viktig del i denne gruppen. I 2016 falt denne med rundt 8 prosent fra For andre økologiske produkter solgt gjennom dagligvarehandelen, hadde de fleste varene en relativt lav andel. Unntaket var soya- og rismelk og barnemat med andeler på henholdsvis 22 og 35 prosent. Se Tabell 30 for en detaljert oversikt. Tabell 30: Omsetning av økologiske varer i dagligvarehandelen, prosentvis endring fra året før og andel økologisk forbruk i totalforbruk per produktgruppe, , rangert etter verdi i 2016, mill. kroner Endring siste år Andel økologisk Grønnsaker ,7 % 4,3 % Meieriprodukter ,6 % 1,9 % Barnemat ,9 % 35,1 % Kornprodukter og bakevarer ,1 % 1,5 % Frukt, bær og nøtter ,9 % 2,3 % Egg ,9 % 8,1 % Krydder og tilbehør ,6 % 2,5 % Kjøtt ,0 % 0,4 % Kaffe og te ,9 % 2,3 % Drikkevarer ,4 % 0,3 % Snacks, godteri og desserter ,4 % 0,6 % Soya- og rismelk ,6 % 22,1 % Søte pålegg ,9 % 3,5 % Matfett og oljer ,1 % 1,7 % Middager ,8 % 0,4 % Fisk ,3 % 0,5 % Sum økologiske matvarer ,4 % 1,80 % Hygiene 0,9 1,0 2,1 119,0 % 0,1 % Annet ikke-mat 1,5 0,9 3,3 280,7 % 0,0 % Totalt økologiske varer ,5 % 1,73 % Kilde: Nielsen Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

60 8.1.1 Fortsatt økende salg av økologisk gjennom lavpriskjedene I dette avsnittet ser vi på hvordan omsetningen av økologiske varer fordeler seg på butikksegmentene bredsortiment, lavpriskjeder og nærbutikker. Vi ser nærmere på utvalgte varegrupper som er av stor betydning ut fra omsetningsstørrelse og/eller som er viktige for norsk landbruk. Nesten 58 prosent av den økologiske omsetningen i 2016 var gjennom lavpriskjedene. Kun 3 prosent ble omsatt gjennom nærbutikker. Det var imidlertid store variasjoner mellom matvaregruppene som selges i de ulike butikksegmentene. Mens egg og meieriprodukter hadde klart størst andel av omsetningen av økologiske varer i lavpriskjedene, med andeler på henholdsvis 60 og 66 prosent, var andelen økologisk kjøtt her kun 22 prosent. Tilsvarende andel for kjøtt i 2015 var 20 prosent. Av økologisk kjøtt som selges ble mer enn tre fjerdedeler solgt i bredsortiment. Se Figur 23 for detaljer. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Utvikling av omsetningsandelen for butikksegmentene i perioden % 3 % 3 % 3 % 52 % 55 % 55 % 58 % 45 % 42 % 42 % 40 % Omsetning av økologiske matvarer i 2016, fordelt på varegruppe og butikksegment Meieriprodukter Kornprodukter og bakevarer Kjøtt Grønnsaker Frukt, bær og nøtter Egg 30 % 43 % 41 % 43 % 36 % 78 % 66 % 55 % 57 % 54 % 60 % 22 % 4 % 3 % 1 % 2 % 2 % 3 % 0 % 50 % 100 % Figur 23: Venstre: utvikling av omsetningsandelen per butikksegment i perioden Høyre: omsetning av økologiske matvarer fordelt på butikksegmenter i 2016 Kilde: Nielsen Salget av økologiske varer gjennom lavpriskjeder har økt mer enn for de øvrige segmentene de siste årene. Bare fra 2015 til 2016 økte den samlede økologiske omsetningen i lavpriskjedene med 30 prosent. Tilsvarende økning i bredsortiment var 18 prosent. I alle segmentene stod kornprodukter og bakevarer for den største prosentvise veksten Økende omsetning av økologiske varer i alle fylker I dette avsnittet ser vi hvordan omsetningen av økologiske varer fordelte seg mellom fylkene i Norge i Det tas ikke hensyn til innbyggertallet i hvert fylke, derfor vil det naturlig nok være større omsetning i fylker med flest innbyggere. I tillegg vises det hvor stor andel omsetning av økologiske varer utgjorde av total omsetning i hvert fylke. 58 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2016

61 Mill. kroner Landbruksdirektoratet ,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % Andel økologisk omsetning i 2016 Figur 24: Omsetning av økologiske varer fordelt på fylker i i mill. kroner, og andelen omsetning av økologiske varer utgjorde av total omsetning i fylket i 2016 Kilde: Nielsen Figur 24 viser at omsetningen av økologiske varer og andelen av total omsetning økte i 2016 i alle fylker. Størst økning var i Oslo, her gikk omsetningen av økologiske varer opp med mer enn 100 mill. kroner, til 517 mill. kroner. Oslo og Akershus var de to største fylkene målt etter innbyggertall, og andelen økologisk av total omsetning var også høyest her. Samlet stod disse for rundt en tredel av den økologiske omsetningen av varer. Til sammenligning stod disse for rundt 20 prosent av den totale omsetningen, altså samlet omsetning av økologiske og ikke-økologiske varer. Hordaland var det tredje største fylket i innbyggertall, og var også fylket med den tredje største omsetningen av økologiske varer. Her ble det omsatt økologiske varer for nesten 222 mill. kroner i Andelen økologisk av total omsetning er imidlertid ikke nødvendigvis større i fylkene med høy økologisk omsetning. Vestfold hadde den tredje største andelen økologisk omsetning i 2016, 1,9 prosent, mens verdien av omsetningen var den syvende høyeste i landet Omsetningen av økologiske matvarer per varegruppe I dette avsnittet presenterer vi nærmere noen varegrupper som er av stor betydning ut fra omsetningsstørrelse og/eller som er viktige for norsk landbruk. Meieriprodukter var varegruppen med den største omsetningen frem til Denne varegruppen har hatt en svak, men jevn økning siden 2006, men samtidig en synkende andel av totalomsetningen av økologiske matvarer. Siden 2013 har grønnsaker vært den varegruppen med størst omsetning, og fortsetter å øke sterkt. Figur 25 viser utviklingen av salget for de viktigste varegruppene i perioden Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

62 Mill. kroner Landbruksdirektoratet Grønnsaker Kornprodukter og bakevarer Egg Meieriprodukter Frukt, bær og nøtter Kjøtt Figur 25: Utvikling i omsetning av økologiske matvarer i perioden , i mill. kroner Kilde: Nielsen De ulike varegruppenes andel av den totale omsetningen av økologiske matvarer endrer seg fra år til år, etter hvert som de forskjellige økologiske produktene blir mer tilgjengelige i markedet. Økt salg av økologiske grønnsaker de siste årene har ført til at andelen som grønnsaker utgjør av totalt salg av økologiske matvarer ble på 23 prosent i 2016, mot 20 prosent i Andelen gikk imidlertid ned med 1 prosentpoeng fra Det var også nedgang i andelen for meieriprodukter, barnemat og egg, mens det var en oppgang for korn og bakevarer fra 8 til 10 prosent. Kjøtt 3 % Egg 7 % Andre økologiske varer 20 % Frukt, bær og nøtter 10 % Kornprodukter og bakevarer 10 % Grønnsaker 23 % Meieriprodukter 15 % Barnemat 12 % Andelen andre økologiske varer økte fra 17 til 20 prosent i Dette forklares blant annet med en økning i omsetningen av krydder, drikkevarer, snacks, godterier og desserter. Figur 26: Varegruppenes andel av total omsetningen av økologiske matvarer (i verdi) i dagligvarehandelen i 2016 Kilde: Nielsen Kilde: Nielsen Grønnsakssalget økte med 19 prosent i 2016 Omsetning av økologiske grønnsaker fortsetter å øke. I 2016 ble det omsatt økologiske grønnsaker for nærmere 569 mill. kroner, en vekst på 19 prosent fra året før. Som vist i Tabell 31 var det sterk prosentvis vekst i salget av flere kulturer, blant annet løk og purrevekster og salat- og bladgrønnsaker. Økologiske erter, bønner og dypfryste grønnsaker er nå nesten ute av markedet, med kun marginale andeler. 60 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2016

63 Tabell 31: Omsetning av økologiske grønnsaker i dagligvarehandelen, , mill. kroner Endring siste år Andel økologisk Agurk, tomat og andre grønnsaksfrukter * 95,3 115,7 136,0 18 % 3,2 % Hermetiske grønnsaker 79,8 98,0 116,3 19 % 8,5 % Gulrot og andre rotvekster 110,6 115,3 108,7-6 % 8,9 % Løk- og purrevekster 23,4 38,2 62,4 63 % 6,4 % Salat- og bladgrønnsaker 14,9 34,3 45,6 33 % 3,2 % Kålvekster 27,6 31,8 33,9 7 % 3,5 % Urter friske 17,8 21,1 31,8 50 % 13,9 % Poteter 17,9 14,6 17,7 21 % 1,1 % Andre grønnsaker 6,0 9,2 14,1 53 % 2,8 % Pate/postei 1,2 1,2 1,3 5 % 11,7 % Dypfryste grønnsaker/poteter og kjøtterstatninger 0,2 <0,1 1,1 >100 % 0,2 % Erter og bønner 1,1 <0,1 <0,1-83 % 0,1 % Totalt 395,8 479,5 568,9 19% 4,3% Kilde: Nielsen * Andre grønnsaksfrukter består av paprika, avokado, squash, aubergine og chilipepper. Omsetningen av gulrot utgjorde 15 prosent av den totale omsetningen av de økologiske grønnsakene. Samtidig var det i 2016 for første gang en nedgang i omsetningen av økologisk gulrot. Gulrot er den mest omsatte enkeltkulturen de siste årene og omsatte for 87 mill. kroner i Dette var nesten 16 mill. kroner mindre enn året før, tilsvarende en nedgang på 15 prosent fra Nedgangen forklares i all hovedsak med lavere import av økologisk gulrot, samt noe nedgang i areal brukt til økologisk grønnsaksproduksjon. Målt i mengde gikk imidlertid omsetningen av norsk gulrot, det vil si både økologisk og ikke økologisk, noe opp i Sammenlignet med gulrot var omsetningen av andre økologiske rotvekster relativt små, med omsetning på mellom 2 og 8 mill. kroner. Disse hadde derimot alle en betydelig vekst i omsetningen fra 2015 til Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

64 Mill. kroner Mill. kroner Landbruksdirektoratet Beter 6 % Andre rotvekster 8 % Ingefær 4 % Sellerirot 2 % 20 0 Gulrøtter Andre rotvekster Beter Ingefær Sellerirot Gulrøtter 80 % Figur 27: Venstre: utvikling i omsetning av rotvekster i perioden , mill. kroner Høyre: fordeling av omsetningen i kategorien, i 2016 Kilde: Nielsen Grønnsaksfrukter er fortsatt den største kategorien, og i denne selges det mest av agurker, tomater og paprika. Salget for alle varene i kategorien økte i Omsetningen av agurk, den største enkeltvaren i denne gruppen, økte med mer enn 8 mill. kroner fra Dette var en oppgang på hele 22 prosent fra Også omsetningen for økologisk aubergine økte kraftig i 2016, med mer enn dobling fra året før. Omsetningen av denne varen er imidlertid svært lav, og utgjør kun 1 prosent av grønnsaksfruktene som omsettes Squash og gresskar 3 % Chilli 1 % Aubergin 1 % Agurk Tomat Paprika Avocado Squash og gresskar Chilli Aubergin Avocado 11 % Paprika 21 % Tomat 30 % Agurk 33 % Figur 28: Venstre: utvikling i omsetning av grønnsaksfrukter i perioden , mill. kroner Høyre: fordeling av omsetningen i kategorien i 2016 Kilde: Nielsen 62 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2016

65 Salatmikser Isbergsalat Andre salater og bladgrønnsaker Salanova Spinat Hjertesalat Rapid Mill. kroner Landbruksdirektoratet Omsetningen av salat- og bladgrønnsaker har økt kraftig de siste årene. I 2016 ble det omsatt økologiske salat- og bladgrønnsaker verdt mer enn 45 mill. kroner. Dette er tre ganger så mye som for to år siden. Salget av de ulike salattypene har endret seg over tid. Mens rapid stod for over 70 prosent av omsetningen av økologiske salater i 2012, utgjorde omsetningen mindre enn 1 prosent av samlet omsetning og salat- og bladgrønnsaker i Salget av diverse salatmikser var størst i 2016, med en omsetning på mer enn 11 mill. kroner. Målt i prosent var det spinat som stod for den aller største veksten. Mens omsetningen av økologisk spinat i 2015 lå på rundt kroner, økte denne til nesten 5,7 mill. kroner i Spinat 2 % Hjertesalat 11 % Rapid 0 % Salatmikser 25 % 2 0 Salanova 26 % Isbergsalat 25 % Endring Andre salater og bladgrønnsaker 11 % Figur 29: Venstre: utvikling i omsetning av økologiske salat- og bladgrønnsaker i perioden , mill. kroner Høyre: fordeling av omsetningen i kategorien i Kilde: Nielsen Sterk økning i omsetningen av økologisk yoghurt Meieriprodukter var varegruppen med størst økologisk omsetning frem til Fra 2014 har omsetningen av økologiske grønnsaker hatt en sterkere vekst, og dermed overgått omsetningen av meieriprodukter. Til sammen økte omsetningen av meieriprodukter med 15,8 prosent i Alle kategorier under meieriprodukter økte sterkt i Det ble solgt økologisk søtmelk for 148 mill. kroner i Dette er 11 prosent mer enn i Omsetningen av rømme går opp for første gang siden 2011, da den nådde maksnivået på 69,4 mill. kroner. I 2016 ble det solgt økologisk rømme for 32,5 mill. kroner, 2,7 mill. kroner mer enn i Etter flere år uten økologiske yoghurtprodukter på markedet, ser vi nå en kraftig økning i omsetningen for denne kategorien. Salget av økologisk yoghurt var seksdoblet i 2016 sammenlignet med året før. Dette skyldes innføring av flere økologiske yoghurtprodukter, mesteparten av disse rettet mot barn. Omsetningen av økologisk fløte økte også sterkt, fra 1,6 mill. kroner i 2015 til 4,9 mill. i Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

66 Mill. kroner Landbruksdirektoratet De økologiske meieriproduktene som selges i dagligvarehandelen er hovedsakelig norske. Unntaket er økologiske oster og noen yoghurtprodukter. Landbruksdirektoratet anslår at omtrent 63 prosent av den økologiske osten som ble omsatt i dagligvarehandelen i 2016 var importert. Landbruksdirektoratets anslag viser at det var en økning i salget av importerte økologiske oster på 41 prosent, samt en økning i salget av norske økologiske oster på kun 2,1 prosent. Salget av økologisk ost gikk kraftig opp i 2013 for å deretter synke med 10 prosent i 2014 og 1 prosent i 2015, sammenlignet med året før. I 2016 derimot økte omsetningen av økologisk ost med 23,5 prosent % % 12% 10% 8% Smør 5 % Rømme 9 % Yoghurt 2 % Fløte 1 % % 4% Ost 14 % Søtmelk 40 % 20 0 Søtmelk Syrnet melk Ost Rømme Smør Yoghurt Fløte 2% 0% Syrnet melk 29 % Andel økologisk av totalomsetning Figur 30: Venstre: utvikling i salget av økologiske meieriprodukter og andel økologisk av totalomsetning Høyre: fordeling av omsetningen i kategorien i 2016 Kilde: Nielsen I 2016 økte andelen økologisk i totalomsetning av meierivarer svakt, med 0,1 prosentpoeng fra Til tross for at det selges mest søtmelk, er andelen av total omsetning størst for økologisk surmelk. Dette skyldes at noen surmelkprodukter kun finnes i økologiske varianter, og ikke som konvensjonelle produkter. Se Tabell 32 for detaljert oversikt over omsetningen av meierivarer gjennom dagligvarehandelen. Tabell 32: Omsetning av økologiske meierivarer * i dagligvarehandelen, , mill. kroner Endring siste år Andel økologisk Melk 210,90 229,45 255,62 11 % 4,3 % Søtmelk 114,87 133,10 148,11 11 % 2,9 % Syrnet melk 96,03 96,35 107,51 12 % 13,4 % Ost 43,64 43,30 53,49 24 % 0,6 % Rømme 40,61 32,52 35,23 8 % 4,6 % Smør 13,06 14,93 17,04 14 % 3,1 % Yoghurt <0,01 1,44 7, % 0,4 % Fløte 0,24 1,62 4, % 0,4 % Totalt øko 308,44 323,26 374,25 15,77 % 1,9 % * Soya- og rismelkprodukter er ikke inkludert Kilde: Nielsen 64 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2016

67 Mill. kroner Landbruksdirektoratet Sterk økning i salget av barnemat Etter en nedgang på to prosent i 2015, gikk omsetningen av økologisk barnemat opp med 13,9 prosent i Det ble omsatt barnemat for 304 mill. kroner, 37 mill. kroner mer enn i Andelen økologisk barnemat av alt salg av barnemat i dagligvarehandel, økte noe i 2016 til 35 prosent Bananer er fortsatt den mest omsatte økologiske frukten Frukt, bær og nøtter utgjorde i prosent av den totale økologiske matvareomsetningen. Dette er den varegruppen som har hatt høyest prosentvis stigning de siste fem årene. I 2016 ble det omsatt frukt, bær og nøtter verdt 242 mill. kroner, mot 44 mill. kroner i Bare fra 2015 til 2016 steg omsetningen av frukt, bær og nøtter med 20 prosent. Bananer er den desidert største enkeltvaren i denne kategorien, med en omsetning på mer enn 90 mill. kroner i Bananer hører inn under bløtfrukter, som utgjorde til sammen 41 prosent av omsetningen av frukt, bær og nøtter, se Figur 31. I 2016 ble det omsatt økologiske epler for 48 mill. kroner. Dette var en nedgang på omtrent 8 prosent fra året før. Samtidig økte den norske produksjonen av økologiske epler, til samme nivå som i 2013 og i Nedgangen i omsetningen skyldes derfor i all hovedsak mindre import av økologiske epler og/eller lavere importpris. Samlet gikk omsetningen av kjernefrukter ned i 2016, men ligger fortsatt over nivået for ,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % Tørket frukt 7 % Nøtter 3 % Andre 1 % ,0 % 1,0 % 0,0 % Steinfrukter 12 % Sitrusfrukter 16 % Bløtfrukter 41 % Kjernefrukter 20 % Andel økologisk av totalomsetning Figur 31: Venstre: Utvikling i salget av økologisk frukt, bær og nøtter, og andel økologisk av totalomsetning i Høyre: Fordeling av omsetningen i kategorien i 2016 Kilde: Nielsen Omsetningen av bær økte kraftig i 2016, og ble på nesten 2 mill. kroner i Sett i forhold til den totale omsetningen utgjør økologiske bær imidlertid kun en svært liten andel, rundt 0,1 prosent. Selv om salget av økologisk frukt, bær og nøtter øker sterkt, har ikke andelen økologisk av den totale omsetning endret seg særlig mye. I 2016 var omtrent 2,3 prosent av omsatte varer i denne kategorien Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

68 Mill. kroner Andel av totalomsetning Landbruksdirektoratet økologisk, mot en andel på 1,9 prosent i Dette skyldes at omsetningen av konvensjonelt produsert frukt også øker sterkt, samtidig som tilbudet av økologiske varer ofte er begrenset. Tabell 33: Omsetning av økologiske frukt, bær og nøtter i dagligvarehandelen, , mill. kroner Endring siste år Andel økologisk Bananer og andre bløtfrukter 58,9 77,6 98,9 27 % 3,2 % Epler og andre kjernefrukter 43,9 52,3 48,1-8 % 3,5 % Sitrusfrukter 21,4 29,9 40,4 35 % 3,0 % Steinfrukter 17 21,2 29,0 37 % 3,6 % Tørket frukt 7 12,2 16,5 35 % 5,4 % Nøtter 8,7 8,8 7,5-15 % 0,4 % Bær 0,4 0,1 2,0 - > 0,1 % Hermetisk frukt 0,1 > 0,1 > 0,1 7 % > 0,1 % Øvrige frukter > 0,1 > 0,1 > 0,1 > 0,1 % Totalt 157,4 202,2 242,5 19,9 % 2,3 % Kilde: Nielsen Omsetningen av egg fortsetter å øke Det ble omsatt økologiske egg gjennom dagligvarehandelen for 173,8 mill. kroner i 2016, en vekst på 6 prosent fra året før. Egg importeres stort sett til industri, noe som betyr at hele omsetningen av økologiske egg gjennom dagligvarehandelen kommer fra norsk produksjon. 8,1 prosent av alle eggene som ble omsatt i 2016 var økologiske % 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% % Omsetning av økologiske egg Andel økologisk av totalomsetning Figur 32: Utvikling av omsetningen for økologiske egg og av andelen i totalomsetningen Kilde: Nielsen 66 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2016

69 Betydelig vekst i salget av økologisk brød Av kornprodukter og bakervarer var det fortsatt gruppen "andre kornprodukter" det ble solgt mest av, målt i verdi. Denne gruppen består hovedsakelig av økologiske frø og kjerner. Dette er også gruppen med størst økologisk andel, med 40 prosent av total omsetning. Etter en betydelig nedgang de siste årene, forklart med et smalere utvalg av økologiske brød som selges gjennom dagligvarehandelen, ser det ut til at denne trenden har snudd. I 2016 økte omsetningen av brød med nesten 25 mill. kroner, tilsvarende 145 prosent. Samtidig utgjør økologiske brød kun 0,5 prosent av den totale omsetningen av brød. Tabell 34: Omsetning av økologiske kornprodukter og bakervarer i dagligvarehandelen, , mill. kroner Endring siste år Andel økologisk Andre kornprodukter 39,69 47,51 65,14 37,1 % 40,0 % Gryn 24,09 25,21 32,32 28,2 % 14,8 % Mel 11,37 17,76 28,80 62,1 % 3,0 % Brød (ferskt, tørt, frosset) 19,43 17,17 42,02 144,8 % 0,5 % Andre tørre brød 8,97 10,56 12,98 23,0 % 1,2 % Kjeks og kaker 10,53 9,81 16,17 64,9 % 0,7 % Pasta og middagstilbehør 9,16 9,59 18,21 89,9 % 1,0 % Ris og risprodukter 7,74 8,10 9,16 13,2 % 2,6 % Frokostblandinger 7,92 7,96 18,17 128,2 % 2,3 % Totalt 138,91 138,90 153,70 10,7 % 1,5 % Kilde: Nielsen Etter en nedgang i 2015 økte omsetningen kraftig for kjeks og kaker i Med en økning på mer enn 6 mill. kroner, 128 prosent opp fra 2015, endte omsetningen på nesten 16,2 mill. kroner i Samtidig er andelen økologisk i denne varegruppen kun på 0,7 prosent, mot 0,4 prosent i Omsetningen av mel økte også sterkt i 2016, og hadde en andel av den totale omsetning av mel på rundt 3 prosent. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

70 Mill. kroner Landbruksdirektoratet 70 50% 60 40% % 30 20% % 0 0% Andel økologisk av totalomsetning Kjeks og kaker 7 % Andre tørre brød 5 % Frokostblandinger 7 % Pasta og middagstilbehør 8 % Mel 12 % Gryn 13 % Ris og risprodukter 4 % Andre kornprodukter 27 % Brød (ferskt, tørt, frosset) 17 % Figur 33: Venstre: Utvikling i salget av økologiske kornprodukter og bakevarer og andel økologisk av totalomsetning i perioden Høyre: Fordeling av omsetningen i kategorien i 2016 Kilde: Nielsen Økning i salget av økologisk kjøtt Av det totale kjøttsalget utgjorde økologisk kjøtt kun 0,4 prosent i Dette er en av de mindre solgte økologiske matvaregruppene sett i forhold til totalsalget av kjøtt gjennom dagligvarehandelen. Det var imidlertid en stor økning i salget av økologisk kjøtt fra 2015 til Omsetningen økte til nesten 84,2 mill. kroner, opp 30 prosent fra året før. Spesielt var økningen stor for storfe, hvor omsetningen økte med 6,2 mill. kroner i Dette tilsvarte en oppgang på mer enn 83 prosent. Av kategoriene under økologisk kjøtt var det kun omsetningen for spekemat og svin som gikk ned, med til sammen om lag 2 mill. kroner. 68 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2016

71 Karbonader, kjøttboller og pølser Fjørfe Kjøttdeiger og farser Storfe Svin Spekemat Sau og lam Pålegg Innmat Mill. kroner Landbruksdirektoratet Andel økologisk av totalomsetning 0,9 % 0,8 % 0,7 % 0,6 % 0,5 % 0,4 % 0,3 % 0,2 % 0,1 % 0,0 % Spekemat 4 % Svin 11 % Storfe 16 % Sau og lam 4 % Kjøttdeiger og farser 17 % Pålegg 2 % Karbonader, kjøttboller og pølser 27 % Fjørfe 19 % Figur 34: Venstre: Utvikling i salget av økologisk kjøtt og andel økologisk av total omsetning i perioden Høyre: Fordeling av omsetningen i kategorien i 2016 Kilde: Nielsen I motsetning til andre varegrupper, der omsetningen er jevnere fordelt mellom butikksegmentene, omsettes mesteparten av det økologiske kjøttet gjennom bredsortimentbutikkene. Tabell 35: Omsetning av økologiske kjøttslag i dagligvarehandelen , mill. kroner Kjøtt Endring siste år Andel økologisk Karbonader, kjøttboller og pølser 15,7 17,2 23,1 34 % 0,53 % Fjørfe 10,9 10,6 16,3 54 % 0,55 % Kjøttdeiger og farser 8,3 11,9 14,1 19 % 0,45 % Storfe 8,4 7,5 13,7 83 % 0,83 % Svin 7,4 9,9 9,1-8 % 0,25 % Spekemat 5,5 4,4 3,2-28 % 0,20 % Sau og lam 1,8 2,4 3,2 30 % 0,20 % Pålegg 2,1 0,9 1,6 81 % > 0,1 % Totalt 60,0 64,8 84,2 7,70 % 0,30 % Kilde: Nielsen 8.2 Salgskanaler utenom dagligvare I de følgende avsnittene presenteres omsetningen som Landbruksdirektoratet har registrert gjennom salgskanaler utenom dagligvare, dvs. storhusholdning, Bondens marked, abonnement, bakeri og spesialbutikker. Vi presenterer også estimerte omsetningstall fra de tre helsekostkjedene i Norge, i tillegg til omsetningstall fra Vinmonopolet. Dette omtales til slutt i kapitlet. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

72 Vi gjør oppmerksom på at tallene ikke gir et fullstendig bilde av all omsetning utenom dagligvare. Det er flere aktører og salgskanaler vi ikke har registreringer for, slik som gårdssalg, mathaller, restauranter, netthandel med flere. Omsetningen utenom dagligvare som Landbruksdirektoratet har registrert utgjorde om lag 1,4 mrd. kroner i Ser vi bort fra de estimerte tallene fra helsekostkjedene og Vinmonopolet, viser Tabell 36 at salgskanalene Bondens marked, abonnement, bakerier, storhusholdninger og spesialbutikker samlet hadde en vekst på om lag 10 prosent fra 2015 til Tabell 36: Salgskanaler utenom dagligvare samlet oversikt, , mill. kroner Endring siste år, Endring siste mill. kr. år, prosent Bondens marked 9,4 10,1 9,7-0,5-4,5 Abonnement 43,9 48,3 38,0-10,3-21,4 Bakerier 118,3 159,1 173,2 14,1 8,9 Storhusholdning, grossistledd 151,2 184,6 227,6 42,7 23,1 Spesialbutikker (6 utsalg) 46,7 47,6 45,2-2,4-5,1 Sum 369,5 439,6 484,1 44,2 10,1 Helsekostkjeder (282 utsalg) 384,0 223,8 227,7 227,9 0,0 0,0 Vinmonopolet 484,1 580,0 689,1 109,2 18,8 Sum salgskanaler utenom dagligvare registrert av Landbruksdirektoratet 1 077, , ,1 153,9 12,3 Kilde: Opplysninger fra aktørene. De historiske tallene er justert etter nye opplysninger, og avviker derfor fra fjorårets rapport. Både i 2015 og 2016 er det storhusholdningsmarkedet og bakerier som har hatt størst vekst, mens de andre salgskanalene har gått noe tilbake i Salgskanalen abonnement har gått mest tilbake sammenlignet med Sterk markedsføring og vekst for konvensjonelle middagsabonnementer og nettbutikker, samt økt konkurranse fra dagligvare som har fått et større utvalg av økologiske produkter, antas å være de viktigste forklaringene til nedgangen. Et voksende antall andelslandbruk landet over kan også ha medvirket til nedgangen. Utviklingen for andelslandbruk blir nærmere omtalt senere i dette kapitlet Storhusholdning Det totale storhusholdningsmarkedet i Norge er relativt stort med en innkjøpsverdi på 25,1 mrd. kroner i 2015, og med en vekst på 6 prosent fra Størst vekst var det i institusjonsmarkedet. Landbruksdirektoratet gir tilskudd til prosjekter som skal fremme forbruk av økologisk mat i offentlige storhusholdninger, blant annet til Foregangsfylke for økologisk mat i storhusholdninger Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2016

73 "ØQ" 18 og til Nofimas økologiprogram 19. Prosjektene er omtalt på Landbruksdirektoratets nettbaserte oversikt over prosjekter 20, hvor storhusholdning er en egen kategori Debios serveringsmerker fordelt på serveringssteder En virksomhet kan synliggjøre og markedsføre sin satsing på økologisk mat ved hjelp av Debios «valørmerker» 21 som kan oppnås i de tre valørene bronse, sølv og gull, gradert etter prosentandel av økologisk mat. For å få bronsemerket må minst 15 prosent av maten være økologisk, mens andelen er 50 og 90 prosent for henholdsvis sølvmerket og gullmerket. Et kjøkken kan også tildeles Ø-merke hvor man ikke binder seg til en viss andel, men har tilbud om definerte retter som er heløkologiske. I de to følgende avsnittene gis det en oversikt over antall serveringssteder og festivaler med Debios serveringsmerker, og utviklingen i omsetning av økologiske produkter gjennom storhusholdning på grossistnivå. Mange har sluttet seg til serveringemerket "bronse" som eksempelvis kan innebære et krav om 15 prosent økologisk andel eller 15 økologiske produkter i en frokostmeny. Salgstallene for storhusholdning har vist sterk vekst de siste årene. Det er relativt mange hoteller som har bronsemerke på sine frokostbufféer, noe som kan forklare at produkter som egg, kaffe og meieriprodukter er store økologiske kategorier innen storhusholdning. Tabell 37: Antall serveringsbedrifter med Debios serveringsmerker "gull", "sølv" eller "bronse" fordelt på type serveringssted i 2016, samt serveringssteder som er godkjent økologisk Serveringsmerke Totalt Godkjent for Bronse Sølv Gull serveringsmerker Ø- merke Hotell Kafé/restaurant/ catering Kantineselskaper (off. og privat) Skole/barnehage Sykehus/sykehjem Forsvaret 7 7 Større off. kantiner Festival Sum storhusholdninger Kilde: Debio, Prosjekt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Fylkesmannen i Østfold. Se mer her: Nettbasert oversikt over prosjekter med tema økologiske mat i storhusholdning, støttet av Landbruksdirektoratet: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

74 Tabell 37 viser at 257 serveringssteder og festivaler hadde serveringsmerke i Dette var en økning på ca. 10 prosent fra I tillegg økte antallet serveringssteder som kun er godkjent for bruk av Ø-merket fra 22 stk. i 2014 til 76 stk. i 2015, og videre til 89 stk. i Private serveringssteder Privateide serveringssteder som hoteller, restauranter og kafèer utgjør omtrent 80 prosent av serveringsstedene med valørmerke. Dette tilsvarer nærmere 200 virksomheter, hvorav de fleste, 165 stk., er hoteller. Offentlige Offentlige og halvoffentlige serveringsvirksomheter som barnehager, skoler, kommunale og andre offentlige kantiner utgjør omtrent 20 prosent av serveringsstedene med serveringsmerke. Av store institusjoner kan nevnes Forsvaret (6 garnisoner) og St. Olavs hospital i Trondheim, som begge har serveringsmerke i bronse. Det er imidlertid ingen større offentlige institusjoner som har serveringsmerke gull og kun ett som har sølv. Dette er en nedgang fra 2015 da det var henholdsvis 2 og 3 offentlige serveringssteder med enten gull- eller sølvmerke. Hvem går for gull? De fleste serveringssteder har enten valørmerke i bronse eller en godkjenning for bruk av ø-merket. Totalt 28 serveringsvirksomheter hadde valørmerke i gull i 2016, en økning fra 23 i Typiske storhusholdningskategorier med gullmerke er barnehager, skoler og kafeer. Utover disse var det kun to andre virksomheter med serveringsmerke i gull, hvor det eneste hotellet var Oslo Guldsmeden. Innenfor kategorien kortvarige arrangementer og festivaler var det mer enn halvparten av virksomhetene som benyttet seg av gullmerket. Profilerte arrangementer som Øyafestivalen og World Cup i Holmenkollen tilfredsstilte også i 2016 kravene for serveringsmerke i gull. Festivaler med servering av økologisk mat Oikos har ansvar for prosjektet «arrangementsveiledning», og gjennom prosjektet registreres omsetningen på 7 festivaler med serveringsmerke. Oikos har over tid registrert økt omsetning fra ca. 10 mill. kroner i 2014 til ca. 19 mill. kroner i 2015 og Grossistsalg av økologisk mat til storhusholdninger Landbruksdirektoratet har samlet inn opplysninger om storhusholdningsmarkedet siden Det er hentet inn opplysninger fra storhusholdningsgrossister som også leverer økologisk mat. I tillegg har Landbruksdirektoratet siden 2010 samlet opplysninger fra større aktører som Tine og Bama, slik at vi har fått et mer dekkende bilde av omsetningen av økologiske produkter til storhusholdning. En ny aktør vi får tall fra er svenske Midsona 22, eier av merkevarer som Helios, Urtekram og Supernature, og som henvender seg både til storhusholdning, helsekostkjeder og dagligvare Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2016

75 Tabell 38: Verdi av økologiske produkter solgt til storhusholdning fra grossister og leverandører i 2015 og 2016, mill. kroner Endring siste år, mill. kr. Endring siste år, prosent Meierivarer 72,2 83,8 11,6 16,1 Kaffe/te 26,6 38,5 11,9 44,7 Tørrvarer 28,4 36,5 8,1 28,5 Drikkevarer 14,0 17,1 3,0 21,6 Grønt 13,0 16,1 3,1 24,5 Egg 14,9 14,3-0,6-4,1 Kjøtt 4,9 6,7 1,8 37,8 Diverse 10,8 14,5 3,6 33,8 Sum 184,9 227,6 42,7 23,1 Kilder: ASKO, Midsona, Servicegrossistene, TINE, Norganic, Eugen og Bama Tabellen avviker noe fra fjorårets oppsett da vi i år har skilt ut kaffe og te fra tørrvare og drikkevare som egen kategori. Tabell 38 viser hvordan omsetningen i storhusholdningsmarkedet fordeler seg på ulike kategorier. Storhusholdningsmarkedet er et relativt stort marked for økologisk mat med en omsetning på 227,6 mill. kroner i 2016, som er en vekst på 23,1 prosent fra Aktørene melder at veksten fordeler seg både på det private markedet som hoteller, men også det offentlig storhusholdningsmarkedet bidrar til veksten. Omsetningen av økologiske varer gjennom storhusholdning som vi registrerer utgjør ca. 0,9 prosent av det totale storhusholdningsmarkedet. Sammenlignet med omsetning av økologiske produkter i dagligvare, tilsvarer omsetningen i storhusholdningsmarkedet omlag 9 prosent. Det er imidlertid stor variasjon mellom de ulike varekategoriene, der kategorier som kaffe, te og meieriprodukter er relativt store sammenlignet med omsetningen gjennom dagligvare, mens relativt lite grønt omsettes gjennom storhusholdning Bakervarer utenom dagligvare En god del av omsetningen av økologiske bakervarer foregår gjennom egne bakeri-/kaféutsalg. «Godt Brød», «Den Gode Baker» og «Kolonihagen» omsatte til sammen økologiske produkter for 173,2 mill. kroner i 2016, hovedsakelig i egne kaféutsalg, men også til helsekostforretninger, bedriftskantiner og andre kaféer. Dette var en økning på 14,3 mill. kroner eller 8,9 prosent fra Tabell 39: Omsetning fra bakeriutsalg og bakervarer utenom dagligvare , mill. kroner Endring siste år, mill. kr Endring siste år, prosent Sum 98,5 105,6 118,3 159,1 173,2 14,3 8,9 Kilde: Opplysninger fra Godt Brød, Den gode baker og Kolonihagen Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

76 8.2.3 Direktesalg En del produsenter har en allsidig produksjon, men for små volumer til at de får avtale med grossister. For disse produsentene kan gårdssalg, abonnementsalg, salg på markeder eller direkte salg til butikker og restauranter være viktige alternative omsetningskanaler. I tillegg til direkte kontakt med kunden, kan bonden oppnå en høyere pris på produktene. Det kan imidlertid være vanskelig å få omsatt større volum gjennom direktesalg Andelslandbruk De siste årene har det vært en økende interesse for å dyrke mat selv. Dette har gitt grunnlag for den sterke veksten i antall «andelslandbruk». Andelslandbruk Andelslandbruk er sterkt voksende over store deler av verden, og har blant annet sine røtter fra Japan på 60-tallet og USA på 90-tallet. I Norden er det Norge som de siste årene fører an i utviklingen av andelslandbruk. Ideelt defineres andelslandbruk som et partnerskap mellom bonde og konsumenter der både forpliktelser og gevinster fra landbruksdriften deles. Andelslandbruk finnes i ulike former og omfang, men som regel karakteriseres det av at forbrukere kjøper andeler av gårdens produksjon for en avgrenset periode og får sin andel av grønnsaker, frukt og bær utover i sesongen. I Norge har andelslandbruk blitt praktisert på Øverland gård, eid av Norges vel, siden Den tidlige utviklingen er beskrevet av Norges Vel og Sifo som har gjennomført prosjekter og studier på temaet. Et prosjektresultat er nettsiden som nå driftes av Oikos. Andelslandbruk har stor betydning for interesse og kunnskap om dyrking, og er en praktisk måte å skape bånd mellom forbrukere og bønder. En annen viktig side ved andelslandbruket er at det legger til rette for markedsadgang for bønder som ønsker å starte allsidig småskala økologisk produksjon, og som kanskje ikke har volumer tilpasset grossister og dagligvare. Tabell 40: Utvikling i andelslandbruk, antall, andeler og dekar som er sertifisert økologisk eller karens 2014 til 2016 Andelslandbruk Andeler Dekar Viken (Telemark, Vestfold, Buskerud, Akershus, Oslo, Østfold) Midt-Norge Innlandet (Hedmark og Oppland) Agder og Rogaland Sum økologisk eller i karens Sum alle andelslandbruk Andel økologisk eller karens som andel av alle andelslandbruk 64 % 58 % 57 % 90 % 55 % 75 % 89 % 83 % Kilde: Opplysninger fra prosjektet «Andelslandbruk», Oikos Økologisk Norge Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2016

77 Oikos har siden 2015 drevet prosjektet «Andelslandbruk - nyskapende omsetningsmodell for økologisk mat» 23. Gjennom prosjektet, som støttes av Landbruksdirektoratet, drives ulike aktiviteter for å fremme utvikling av andelslandbruk. Tabell 40 viser utvikling for Debiokontrollerte andelslandbruk i Norge fra 2014 til Fra 2013 økte utviklingen mye og antall organiserte andelslandbruk gikk opp fra 4 stk. i 2013 til 63 stk. i Andelslandbruk finnes i nesten alle fylker, selv om tyngdepunktet befinner seg på Østlandet, med nærmere 90 prosent av det Debiokontrollerte arealet og ca. 80 prosent av andelene. 57 prosent av andelslandbrukene i landet er Debiokontrollert, men tilnærmet alle drives etter økologiske prinsipper, uten bruk av syntetiske sprøytemidler og kunstgjødsel. Dersom vi antar at halve arealet som drives av de Debiokontrollerte andelslandbrukene er grønnsaksareal, så tilsvarer det ca. 270 dekar eller ca. 10 prosent av totalarealet med økologiske grønnsaker i landet. En måte å måle kroneverdien av andelslandbruket er å se på antall andeler (3 289 stk.) og multiplisere med en antatt gjennomsnittlig pris per andel på kr Anslagsvis er verdien av Debiogodkjent andelslandbruk ca. kr 6,6 mill. kroner i Bondens marked Bondens marked hadde i 2016 en omsetning på totalt 69,3 mill. kroner, en økning på ca. 3,5 prosent fra Av dette ble det omsatt økologiske produkter for ca. 9,7 mill. kroner, en reduksjon på 4,5 prosent fra året før. Nedgangen tilskrives i hovedsak at arrangementet «Matstreif» hadde færre økologiske boder i Omtrent 15 prosent av omsetningen på Bondens marked er økologisk. Ifølge Bondens markeds database hadde 66 av 300 boder økologiske produkter i Omtrent 90 prosent av omsetningen av økologiske produkter kommer fra markeder i de tre største byene i Norge. Sør-Trøndelag (Trondheim) skiller seg ut med omsetning på 5,3 mill. kroner, som utgjør over halvparten av all omsetning av økologiske produkter fra Bondens marked totalt Telemarksforskning gjorde en utredning om andelslandbruk i 2014, og fant at prisen på en andel kunne variere noe, men at prisen vanligvis lå rundt kroner per år. I tillegg kommer egeninnsats som luking, vanning og høsting Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

78 Tabell 41: Omsetning på Bondens marked (BM) totalt og økologisk , mill. kroner Totalt BM Herav øko Totalt BM Herav øko Totalt BM Herav øko Endring økologisk siste år Andel økologisk i 2016 Trondheim, Bergen og Oslo 45,5 8,3 46,8 8,2 49,2 8,2 0 % 16,7 % Øvrige markeder inkl. Matstreif 12,5 1,1 19,5 1,9 19,3 1,5-22,5 % 7,5 % Sum Bondens marked 58,0 9,4 66,3 10,1 68,5 9,7-4,5 % 14,1 % Kilde: Opplysninger fra Bondens markeds sekretariat og markedsledere lokalt Abonnementsordninger Abonnement på økologiske grønnsakskasser går tilbake til slutten av 1990-tallet i Norge, da det ble etablerte en slik ordning i Oslo. På begynnelsen av 2000-tallet ble det etablert flere abonnementsordninger i Sør-Norge, og Landbruksdirektoratet har registrert omsetning fra disse siden Landbruksdirektoratet registrerer omsetningen av økologiske produkter gjennom abonnement fra fem Debiosertifiserte aktører som alle har holdt på i ti år eller mer, og som geografisk er spredd over hele Sør-Norge. Antallet abonnenter per aktør varierer fra 100 til mer enn stk. Alle ordningene selger i utstrakt grad ferske varer fra lokale produsenter, særlig i frukt- og grønnsaksesongen, og alle driver egen import av økologiske frukt og grønnsaker. Tabell 42: Salg av økologiske produkter gjennom debiogodkjente abonnementsordninger i Norge, Antall abonnementsordninger Antall abonnenter Omsetning mill. kroner , , , , , , ,0 Kilde: Opplysninger fra abonnementsbedriftene; Økomat Innherred (Trøndelag og Nordland), Finnegarden (Voss og Bergen), Håpet Økologisk (Stavanger), Grønnmat (Sørlandet) og Kolonihagen (Oslo og omegn) Tabellen viser en nedgang i omsetningen på 10,3 mill. kroner eller ca. 22,5 prosent fra 2015 til Dette inkluderer tall fra de fem abonnementsordningene vi registrerer omsetning fra. Økologiske abonnementsordninger møter konkurranse fra dagligvare, netthandel og middagskasser Det antas å være flere årsaker til denne nedgangen. En forklaring er at dagligvarekjedene nå satser mer på økologiske ferske produkter og at det er økt konkurranse på pris og utvalg, særlig i de største byene. En annen sentral forklaring er økt konkurranse fra større aktører som satser på markedsføring av netthandel av dagligvarer og middagskasser. I 2015 ble det netthandlet mat og drikke for ca. 1,5 76 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2016

79 mrd. kroner 25. En liten men uregistrert andel av dette er økologiske merkede matvarer. Mesteparten av netthandelen med mat skjer gjennom aktørene; Godtlevert.no, Adams matkasse, Kolonial.no 26 og marked.no. Man regner med at netthandel vil øke i omsetning til mellom 4 og 10 mrd. kroner i Noen mindre aktører innen netthandel har god vekst og samtidig et stort utvalg av økologiske og lokale varer. En tredje forklaring på et vanskeligere marked for mindre heløkologiske abonnementsaktører kan være den kraftige fremveksten av andelslandbruk 27 landet over. Et generelt inntrykk er at det nå er vanskeligere å rekruttere nye abonnenter, samtidig som noen alltid vil falle fra Spesialbutikker og helsekost I dette avsnittet beskrives omsetningen fra et utvalg spesialbutikker med et relativt stort utvalg av økologisk mat, og fra helsekostbransjens mange utsalg som har et mer begrenset utvalg av økologisk mat og drikke. Omsetningen fra spesialbutikker er basert på opplysninger fra seks større butikker, mens tallene for helsekostbutikkene er basert på opplysninger fra kjedeledelsen for de tre største helsekostkjedene. Spesialbutikker skiller seg fra tradisjonelle helsekostkjeder ved at de har et større utvalg av økologisk mat. De siste to årene har det vært en stor tilvekst av frittstående spesialbutikker, som legger enda større vekt på bærekraftskvaliteter som at det skal være kortreist, lokalt produsert, grasfôrede dyr, og at varene helst ikke er emballert i plast. Landbruksdirektoratet har hentet informasjon om omsetning fra seks spesialbutikker i Stavanger, Bergen og Oslo. Dette er to færre enn tidligere år. Omsetningen fra de to forretningene som ikke lenger inngår i statistikken er trukket ut av tallene for tidligere år, og det gjør at det er noe lavere tall enn tidligere formidlet. Disse 6 butikker rapporterte en samlet omsetning av økologisk mat i 2016 på 45,2 mill. kroner, en nedgang på 5,1 prosent fra Dette tilsvarte en omsetning per butikk på 7,5 mill. kroner i Tabell 43: Omsetning fra 6 spesialbutikker i Stavanger, Bergen og Oslo, , mill. kroner Gjennomsnittlig omsetning per butikk 2016 Endring siste år, mill. kr Endring siste år, prosent Sum 40,4 46,7 47,6 45,2 7,5-2,4-5,1 Kilde: Økologisk Dagligvare (2 butikker i Stavanger), Røtter (3 butikker i Oslo m/omegn) Reindyrka (Bergen) Helsekostbutikkene i Norge domineres av de tre kjedene H-Naturkost AS, Sunkost AS og Life Scandinavia AS, som henholdsvis har 50, 104 og 119 utsalgssteder. Det er stor variasjon i varetilbudet 25 DN -13 juli 2016 Meny- første matkjede med netthandel Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

80 i butikkene tilknyttet de ulike kjedene, og dermed også i andelen matvarer og økologiske produkter. For en av kjedene er omsetningen basert på et anslag utfra registreringer i et mindre utvalg av butikker. For 2015 rapporterte alle kjedene en anslagsvis omsetning, mens for 2016 har vi fått rapportering på faktisk omsetning i butikk fra to av kjedene. Disse utgjorde ca. 80 prosent av helsekostbutikkene. Tabell 44: Salg av økologiske produkter gjennom helsekostforretninger i Norge i , mill. kroner Antall helsekostbutikker Anslått omsetning totalt økologisk mat og drikke, mill. kroner Omsetning per butikk gjennomsnitt, mill. kroner , , ,8 0, ,7 0, ,9 0,9 Kilder: Registreringer og estimater fra de tre helsekostkjedene H-Naturkost AS, Sunkost AS, og Life AS Tallene er eksklusiv omsetningen i fra spesialbutikker omtalt i tabell 43. Som tabellen viser, var omsetningen totalt i 2016 på samme nivå som i 2015, rett i underkant av 228 mill. kroner. For 2016 gir dette en gjennomsnittlig årlig omsetning av økologisk mat på ca. 0,9 mill. kroner per helsekostbutikk. Helsekostbutikkene har hatt betydelig vekst de senere årene, men møter økende konkurranse, særlig fra dagligvarehandelen. Eksempler på økologiske produkter som nå også selges i dagligvare er enkelte typer «supermat» som kokosfett og tørka bær, eller mel fra mindre norske møller. Av merkevarer som før var forbeholdt helsekostbutikker, finner man nå for eksempel Heliosprodukter i vanlige dagligvareforretninger. Det rapporteres likevel fra helsekostbransjen at det har blitt viktigere å ha et utvalg av økologisk mat. Butikkene med best matutvalg har også høyest omsetning totalt Voksende salg av økologisk drikke hos Vinmonopolet Dette avsnittet er basert på tall fra Vinmonopolet. Salget av økologiske drikkevarer gjennom Vinmonopolet økte med 12,6 prosent i 2016, målt i liter. Det ble solgt rundt 4 mill. liter økologiske drikkevarer, noe som tilsvarer en verdi på omtrent 689 mill. kroner. Til sammenligning var salget på nærmere 580 mill. kroner i Rundt 0,5 prosent av omsetningen var norskproduserte varer. Størst norskandel var det for øl og alkoholfrie varer. Sammenlignet med 2015 økte omsetningen av norskprodusert øl og brennevin, mens omsetningen av norskprodusert svakvin og alkoholfrie varer gikk noe ned. Det ble ikke omsatt noe norskprodusert økologisk sterkvin i 2015 eller i Avvik fra tallene som ble oppgitt i fjorårets rapport for 2015 skyldes at enkelte produkter det siste året har blitt økologisk sertifisert. 78 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2016

81 Tabell 45: Omsetning av økologiske drikkevarer hos Vinmonopolet i 2015 og 2016, liter. Produktgruppe Endring siste år Andel økologisk 1 Svakvin ,3 % 5,9 % Andel norsk av økologisk omsetning Brennevin ,2 % 0,6 % 4,5 % Alkoholfritt ,2 % 4,9 % 42,1 % Øl ,1 % 0,5 % 48,5 % Sterkvin ,0 % Sum økologiske drikkevarer ,6 % 5,0 % 0,5 % 1 I likhet med tallene for omsetning i dagligvarehandelen, er andelen økologisk beregnet ved at kun varegrupper med økologisk alternativ er inkludert. Kilde: Vinmonopolet Tabell 46: Omsetning av økologiske drikkevarer hos Vinmonopolet i 2015 og 2016, mill. kroner. Produktgruppe Endring siste år Andel økologisk 1 Svakvin 545,6 645,8 18,4 % 6,2 % Andel norsk av økologisk omsetning Brennevin 30,7 38,6 25,8 % 0,7 % 4,8 % Alkoholfritt 1,8 2,3 29,7 % 6,4 % 40,0 % Øl 1,9 2,4 26,3 % 0,7 % 60,6 % Sterkvin 2 0,0 0,0-42,9 % Sum økologiske drikkevarer 580,0 689,1 18,8 % 4,2 % 0,6 % 1 I likhet med tallene for omsetning i dagligvarehandelen, er andelen økologisk beregnet ved at kun varegrupper med økologisk alternativ er inkludert. Kilde: Vinmonopolet 2 Omsetning av sterkvin gikk ned fra kr. i 2015 til 8000 kr. i Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

82 Mill. hektar Mill. hektar totalt i verden Landbruksdirektoratet 9 Internasjonal utvikling Samlet økologisk jordbruksareal i verden økte med 14,7 prosent, til 50,9 mill. hektar i prosent av arealet var i Oseania, mens 25 prosent var i Europa. Latin-Amerika var den eneste verdensdelen hvor det var en nedgang i arealet som ble brukt til økologisk jordbruksproduksjon. Omsetningen av økologiske mat- og drikkevarer på verdensbasis øker jevnt, og mer enn 90 prosent av varene omsettes i Europa og USA. Disse stedene importerer store mengder økologiske varer fra andre verdensdeler. Sverige er størst i Norden både når det gjelder produksjon og omsetning av økologiske jordbruksvarer. Dette kapitlet presenterer utviklingen i økologisk landbruksareal og omsetningen av økologiske landbruksvarer internasjonalt. Dataene er hentet fra rapporten «The World of Organic Agriculture - Statistics and Emerging Trends 2017» fra FiBL-IFOAM- 29, når ikke annen kilde er oppgitt. De nyeste tallene for arealutviklingen er fra 2015, og dataene baserer seg på rapporteringer fra 179 ulike land. 9.1 Betydelig økning i økologisk landbruksareal i Australia Oseania Europa Latin-Amerika Asia Nord-Amerika Afrika Verden Figur 35: Utvikling av økologiske jordbruksareal (inkl. karens) totalt for verden og fordelt på regioner, , mill. hektar Det samlede økologiske arealet i verden ble anslått til rundt 50, 9 mill. hektar i Antall produsenter ble anslått til omtrent 2,4 mill. Til sammenligning var tilsvarende anslag for 1999 rundt Willer, Helga og Lernoud, Julia (Eds.) (2017) The World of Organic Agriculture. Statistics and Emerging Trends Research Institute of Organic Agriculture (FiBL), Frick, and IFOAM Organics International, Bonn 80 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2016

83 mill. hektar, og produsenter. Fra 2014 til 2015 økte arealet til økologisk produksjon i samtlige verdensdeler unntatt i Latin- Amerika. Her gikk arealet ned fra 6,8 til 6,7 mill. hektar, en nedgang på 1,3 prosent. Nedgangen kommer i all hovedsak fra reduserte økologisk sertifiserte beitearealer på Falklandsøyene. Falklandsøyene var for øvrig det landet med størst andel av eget jordbruksareal brukt til økologisk produksjon i Denne gikk ned fra 36,3 prosent til 12,5 prosent i Tabell 47: Økologiske jordbruksareal (inkl. karens) fordelt på verdensdeler, 2014 og 2015, mill. hektar Økologisk areal Endring i økologisk areal Fra 2014 til 2015 Fordeling totalt økologisk areal i verden, 2015 Oseania 18,5 22,8 23,2 % 44,9 % Europa 11,8 12,7 8,2 % 25,0 % Latin-Amerika 6,8 6,7-1,3 % 13,2 % Asia 3,6 4,0 11,1 % 7,8 % Nord-Amerika 2,5 3,0 21,0 % 5,8 % Afrika 1,3 1,7 33,5 % 3,3 % Verden 1 44,4 50,9 14,7 % 100,0 % 1 Avviker fra faktisk total grunnet korreksjon for franske territorier Oseania var verdensdelen med klart størst område av økologisk landbruksareal, og det aller meste av dette lå i Australia. Størstedelen av arealene brukes til beiteområder. I 2015 lå en fjerdedel av verdens økologiske landbruksareal i Europa. Landene med størst økologisk areal i Europa var Spania, Italia, Frankrike og Tyskland. Tabell 48 viser de ti landene med størst økologisk jordbruksareal i Til sammen utgjorde disse nesten tre fjerdedeler av verdens totale økologiske areal. Argentina er landet med størst økologisk areal etter Australia, med rundt 3,1 mill. hektar. Dette utgjorde omtrent 2,1 prosent av Argentinas totale jordbruksareal. Store deler av de økologiske varene fra Argentina blir eksportert. Tabell 48: De ti landene med størst økologisk jordbruksareal (inkl. karens) i 2015, hektar Andel økologisk areal Økologisk areal Andel av totalt jordbruksareal i landet av totalt økologisk areal i verden Australia ,6 % 44,6 % Argentina ,1 % 6,0 % USA ,6 % 4,0 % Spania ,9 % 3,9 % Kina ,3 % 3,2 % Italia ,7 % 2,9 % Frankrike ,0 % 2,7 % Uruguay ,0 % 2,6 % India ,7 % 2,3 % Tyskland ,5 % 2,1 % Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

84 1000 hektar 1000 hektar totalt i Norden Landbruksdirektoratet prosent av Sveriges jordbruksareal er økologisk Av de nordiske landene har Sverige mest økologisk jordbruksareal. I 2015 var det økologiske jordbruksarealet på nesten hektar, en økning på rundt hektar fra året før. I likhet med Norge gikk det økologiske jordbruksarealet på Island noe ned i Dette er for øvrig de to landene med lavest økologisk jordbruksproduksjon i Norden. Tabell 49: Økologisk jordbruksareal (inkl. karens) i Norden, 2014 og 2015, hektar Økologisk areal Endring i økologisk areal fra 2014 til 2015 Andel økologisk av totalt jordbruksareal i landet, 2015 Sverige ,4 % 16,9 % Finland ,9 % 10,0 % Danmark ,6 % 6,3 % Norge ,4 % 4,4 % Island ,3 % 0,5 % 1 Tallene for Norge avviker noe fra det som presenteres i kapittel 1ettersom grunnlaget kan avvike. I Sverige brukes omkring 17 prosent av jordbruksarealet til økologisk produksjon. Bare Liechtenstein og Østerrike har større andeler økologisk jordbruksproduksjon, henholdsvis 30 og 21 prosent. Finlands andel økologisk areal er også høyt, og lå på 10 prosent i I alle de nordiske landene brukes mesteparten av det økologiske arealet til produksjon av grovfôr til husdyr Sverige Finland Danmark Norge Island Norden Figur 36: Utvikling i økologiske areal (inkl. karens) i de nordiske landene, , hektar 82 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2016

85 Mrd. USD Landbruksdirektoratet 9.2 Mer enn 90 prosent av verdens økologiske mat omsettes i Europa og USA Dette delkapitlet bygger i tillegg på deler av rapporten "The Global Market for Organic Food & Drink" av Amarjit Sahota (leder av firmaet Organic Monitor) som er gjengitt i FiBL-IFOAMrapporten The World of Organic Agriculture, Statistics and Emerging Trends Ifølge rapporten økte verdens omsetning av økologiske mat- og drikkevarer med om lag 10 prosent i 2015, til 81,6 mrd. dollar. Det største markedet er i Nord-Amerika, som også stod for den største økningen fra 2014 til I 2015 var nesten 5 prosent av all mat som ble omsatt her økologisk. Også i Europa økte omsetningen av økologisk mat og drikke betydelig fra 2014 til Det største markedet er i Tyskland, med en omsetning på rundt 9,5 mrd. dollar. Rapporten viser til flere utfordringer knyttet til den økende internasjonale omsetningen av økologiske varer. Den store etterspørselen i Europa og i Nord-Amerika har gitt insentiver til betydelig eksportrettet produksjon i andre verdensdeler. Rapporten påpeker at økt etterspørsel også i regionale og lokale markeder, spesielt i Afrika, Asia og Latin-Amerika, er nødvendig for å sikre bærekraften til de økologiske produktene. Rapporten tar også for seg problemstillinger knyttet til forbrukeratferd. Størstedelen av kjøp av økologisk mat og drikke er i dag uregelmessig, noe som må endres dersom markedet skal bli stabilt. Videre er forbrukernes motivasjon til å kjøpe økologisk svært ulik, og kan for eksempel begrunnes i helsegevinster, miljøgevinster eller dyrevelferd. Dette skaper utfordringer for markedsføringen av økologiske produkter. I tillegg viser rapporten til fare for tilbudsunderskudd. Etterspørselsveksten overgår tilbudsveksten i flere regioner, spesielt i Europa og i USA , , ,9 33, Figur 37: Utvikling i omsetning av økologiske mat- og drikkevarer på verdensbasis, , mrd. dollar Kilde: "The Global Market for Organic Food & Drink", Organic Monitor. Utgitt i FiBL-IFOAM-rapporten The World of Organic Agriculture. Statistics and Emerging Trends 2017, samt tidligere årsrapporter fra samme utgiver Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

86 Mens den totale omsetningen av økologisk mat og drikke klart var høyest i USA, var forbruket per person høyest i europeiske land (se Figur 38). Sveits var det landet med høyest forbruk per person i verden, fulgt av Danmark, Sverige og Luxembourg. Hvis man ser på andelen økologiske matvarer av total matvareomsetning i landet, lå Danmark høyest i verden, med en andel i 2015 på 8,4 prosent. Deretter følger Sveits og Luxembourg med andeler på henholdsvis 7,7 og 7,5 prosent. Sveits Danmark Sverige Luxembourg Liechtenstein Østerrike USA Tyskland Frankrike Canada USA Tyskland Frankrike Kina Canada Storbritannia Italia Sveits Sverige Spania Forbruk per innbygger, euro Omsetning, mill. euro Figur 38: De ti landene med høyest forbruk per innbygger, og de ti landene med størst omsetning av økologiske matvarer gjennom dagligvarehandel, 2015, euro Grafene baserer seg på data fra rundt 50 land. Tallene er ikke justert for kjøpekraftsparitet Sveriges omsetning av økologiske varer er høyest i Norden Omsetningen i Sverige har lenge ligget høyere enn i Danmark og Norge. De siste årene har omsetningen spesielt i Sverige økt kraftig, og avviket mellom landene har blitt større. 84 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2016

87 Mrd. NOK Landbruksdirektoratet 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2, Sverige Danmark Norge Figur 39: Omsetning av økologiske matvarer gjennom detaljhandel, , mrd. norske kroner Omfanget i statistikken varierer fra land til land, og er dermed ikke direkte sammenlignbart. Statistikken for omsetning i Norge omfatter omsetning gjennom dagligvarebutikker. Den svenske statistikken omfatter alle foretak innen detaljhandelen som rapporterer tolv prosent merverdiavgift. Den danske statistikken omfatter en rekke dagligvarekjeder, varehus og frittstående kjøpmenn. Verdiene er omregnet til NOK ved bruk av årlige, gjennomsnittlige valutakurser fra Norges Bank. Kilder: Statistiska centralbyrån (2015). Försäljning (inkl. moms) av ekologiska livsmedel och alkoholfria drycker inom handeln efter varugrupp (enligt COICOP). År Danmarks statistik (2015). OEKO3: Detailomsætningen af økologiske fødevarer efter vare og enhed. Nielsen (2015). Sveriges omsetning av økologiske dagligvarer har økt kraftig de siste årene. Fra 2014 til 2015 økte omsetningen med 20 prosent til over 16 mrd. svenske kroner. Meieriprodukter og egg stod for rundt 21 prosent av den samlede omsetningen, mens frukt og grønnsaker utgjorde nærmere 40 prosent 30. Spesielt har omsetningen av økologiske dagligvarer på nett økt betydelig de siste årene, og andelen økologiske dagligvarer som kjøpes på nett var høyere enn andelen som kjøpes i fysiske butikker. Ecoweb 31 anslår at andelen økologisk var på om lag prosent i nettbutikker, mot 6,6 prosent i fysiske butikker. Omsetningene av økologiske landbruksvarer i Sverige preges også av økende import av økologiske grønnsaker. Dette betyr lavere andel av svenske økologiske grønnsaker i omsetningen. Som for Norge var det også i Sverige utfordringer knyttet til å dekke etterspørselen etter egenproduserte økologiske jordbruksvarer. Danmarks omsetning av økologiske varer økte med 12 prosent i 2015, og endte på nesten 7 mrd. danske kroner i Spesielt økte omsetningen av frukt og grønnsaker, disse utgjorde samlet mer enn 30 Statistiska centralbyrån (2015). Försäljning (inkl. moms) av ekologiska livsmedel och alkoholfria drycker inom handeln efter varugrupp (enligt COICOP). År Ecoweb (2015). Ekologisk livsmedesmarknad. Rapport om den ekologiska branschen sammenst alld av Ekoweb.nu Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

88 en fjerdedel av den samlede omsetningen. Meierivarer og egg er den største varegruppen, med en andel på 33 prosent av økologisk omsetning. Markedsandelene for de ulike økologiske varegruppene varierer. For typiske basisvarer som havregryn, gulrøtter, bananer, mel og egg ligger andelen økologisk av totalt salg i Danmark på over 20 prosent. Samtidig ligger tilsvarende andel for kjøttpålegg, svinekjøtt og øl i underkant av 3 prosent 32. Årsakene til forskjellene ligger blant annet i produktenes merpris mot konvensjonelle varer, kvaliteten på varene, samt utvalg. 32 Økologisk landsforening (2015). Økologisk markedsnotat Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2016

89 10 Tilskudd til økologisk jordbruk I 2016 ble det utbetalt 99,5 mill. kroner i direkte tilskudd til økologisk primærproduksjon. Dette var vel 6 mill. kroner mindre enn i mill. kroner ble avsatt over jordbruksoppgjøret til utviklingstiltak for å fremme økologisk produksjon og omsetning. Dette kapitlet handler om midler som utelukkende går til økologisk landbruk, og presenterer utvikling og status innenfor direkte tilskudd og utviklingstiltak for økologisk landbruk. I tillegg er satser vedrørende pristilskudd omtalt. Tallmaterialet er hentet fra Landbruksdirektoratet Vel 6 mill. kroner mindre utbetalt i produksjonstilskudd for økologisk landbruk Produsenter som driver økologisk kan få ekstra tilskudd for den økologiske produksjonen. De ekstra produksjonstilskuddene man kan få for økologisk produksjon er arealtilskudd for økologiske arealer og tilskudd til økologisk husdyrproduksjon. Det er ulike satser for ulike husdyr og arealer. Formålet med tilskuddene er å stimulere til at en større del av jordbruksproduksjonen skjer i form av økologisk produksjon. Figur 40: Utbetalinger for de ulike ordningene i jordbruksavtalen i perioden mill. kroner. Utbetalingene for hvert år gjelder søknader i august året før og januar gjeldende år. Utbetalingene for 2016 er da fra søknader fra august 2014 og januar Figuren over viser at utbetalingen av de økologiske produksjonstilskuddene økte frem til 2011, men at det har være nedgang fra 2012 til 2016, med unntak for 2015 hvor samlet utbetaling var noe høyere enn Omleggingstilskuddet er avviklet med virkning for areal som startet omlegging i 2014 og senere. I 2015 ble det utbetalt 6,9 mill. kroner i omleggingstilskudd som var i andre eller tredje års karens. For 2016 er det bare utbetalt omleggingstilskudd for vekster i tredje års karens, og samlet utbetaling er noe mindre enn beløpet som er krevd tilbake som følge av omgjøring av tidligere vedtak Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i