Statens landbruksforvaltning

Transkript

1

2

3 Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2006 Handel og industri Dato: Ansvarlig: Bidragsytere: Seksjon markeds- og prisutvikling saksbehandler: Elin Røsnes Rapport-nr.: 10/2007 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

4 Forord Statens landbruksforvaltning utarbeider på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet hvert halvår rapporter med opplysninger om markedssituasjonen innen økologiske landbruksvarer i Norge. Ut fra oppdraget etterstrebes det å gi et så komplett bilde som mulig av markedsforholdene innen økologiske landbruksvarer gjennom hele verdikjeden, - med fokus på produksjon og omsetning. Dataene omfatter hovedsakelig den delen av norsk produksjon som omsettes gjennom de store markedsaktørene. Det er lagt politiske føringer for å stimulere til økt produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. I Stortingsmelding nr. 19 ( ) Om norsk landbruk og matproduksjon er det nedfelt en målsetting om at 10 prosent av landets totale jordbruksareal skal være økologisk innen 2010, forutsatt at det er grunnlag for dette i markedet. På bakgrunn av Stortingsmeldingen er det utarbeidet en Handlingsplan for økologisk produksjon og omsetning, med aktuelle strategier og målsettinger for å nå 10 prosentmålet. I regjeringserklæringen fra 13. oktober 2005, Soria Moriaerklæringen, slår regjeringen fast at det skal være et mål at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket i 2015 skal være økologisk. Rapporten presenterer utviklingstrekk for 2006 med hensyn til produksjonsarealer med økologisk drift og produserte mengder av økologiske landbruksvarer på landsbasis og for ulike regioner. Rapporten viser også hvor mye melk, kjøtt og egg som brukes til økologisk merkede landbruksvarer. Denne rapporten gir også detaljert informasjon om omsetningen av økologiske landbruksvarer i Norge, både norskproduserte og importerte, gjennom de store dagligvareaktørene. Rapporten er også tilgjengelig i elektronisk versjon på 2 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer rapport for 2006

5 Innholdsfortegnelse Forord...2 Innholdsfortegnelse...3 Sammendrag Forvaltning av økologisk produksjon Myndighetenes målsetting og forvaltning av økologisk landbruk Tilskudd til økologisk landbruk over jordbruksavtalen, primærproduksjon, utviklingstiltak og forskning Tilskudd til utviklingstiltak innen økologisk landbruk Behovet for økt satsing på produksjon Produksjonsgrunnlaget Økologiske produsenter Økologiske arealer Regionale variasjoner i plantearealer Antall økologiske husdyr Regionale variasjoner i husdyrproduksjonen Korn Korn Priser på økologisk korn Produserte mengder økologisk korn Regionale variasjoner Fordeling mellom matkorn og fôrkorn Økologisk kraftfôr Økologisk mel Import Melk Produksjon og mottak av økologisk melk Kumelk Økoklyngene Regionale variasjoner i produksjonen Anvendelse av økologisk melk Omsetning av økologiske meieriprodukter Prisforholdet mellom økologiske og konvensjonelle meieriprodukter Salg av kvoter for økologisk produksjon Økologisk melk Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

6 5 Kjøtt Innveid økologisk kjøtt Utviklingen innen produksjon av økologisk slakt Økologisk andel av total slakt Regionale variasjoner i innveid økologisk slakt Bruken av det økologiske slaktet Salgs- og produktutvikling av det økologiske slaktet Egg og fjørfe Frukt og grønnsaker Importtillatelser Omsetning av økologiske varer Omsetningstall 1. og 2. halvår Utviklingen av andel økologisk omsetning i dagligvare- og faghandelen Andel norsk vare av økologisk omsetning Økologisk omsetning for utvalgte varer Meierivarer Egg og kjøtt Barnemat Internasjonal utvikling Arealer og produksjon Markedsutvikling Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer rapport for 2006

7 Sammendrag Regjeringen har som mål at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i Denne rapporten tar for seg areal- og husdyrutviklingen, samt økologisk produksjon av korn, melk, kjøtt, egg, frukt og grønt. I tillegg ses det nærmere på importutviklingen, omsetning av økologiske produkter innen dagligvare og helsekostforretninger, og kort om internasjonal utvikling innen økologiske arealer og omsetning. Tilskudd til økologisk landbruk Staten ved SLF utbetalte 68 mill. kroner i direkte tilskudd til økologisk landbruk i Utover dette ble det utbetalt 37,2 mill. kroner til utviklingstiltak, samt 8 mill. kroner til forskning på økologisk landbruk. Arealer og husdyrproduksjon I 2006 var det økologiske produsenter, en liten økning fra året før. De økologiske arealene utgjorde 3,8 prosent av totale jordbruksarealer (4,3 prosent medregnet karensarealene). De økologiske arealene hadde en liten økning fra året før, mens karensarealene gikk noe ned. Eng-, beite og fôrarealer utgjør hoveddelen av de økologiske jordbruksarealene, tilsvarende 81 prosent i Buskerud, Sør-Trøndelag og Telemark hadde de høyeste andelene økologiske arealer i Andelen økologiske husdyr av totalt antall husdyr er relativt liten. Den utgjorde 2,1 prosent for melkekyr, 4,45 prosent for ammekyr, 1,4 prosent for sau og lam, 0,22 prosent for slaktegris og 2,0 prosent for verpehøns. Korn Tørkesommer på Østlandet ga mindre produksjon enn vanlig. Trøndelagsfylkene opplevde rekordavlinger, og hadde sammen med Hedmark størst produksjon av økologisk korn. Trøndelagsfylkene har også den høyeste andelen økologisk korn, da det ligger an til å bli over to prosent økologisk korn i begge fylkene i kornåret Kornåret går fra 1. juli til 30. juni påfølgende år, og tallene i rapporten bygger på kvantumstall per 1. februar Totalt sett for hele landet er det fremdeles under en prosent av kornet som er økologisk dyrket (0,8 prosent). Etter flere år med økende matandel og avtagende fôrandel for økologisk dyrket korn, har trenden snudd de siste par årene. Dette gir seg utslag i reduserte mengder økologisk matkorn tilgjengelig for mølleindustrien, som må supplere den økte etterspørselen etter økologisk mel med import av korn og ferdig mel. Norsk økologisk kraftfôr spiller en nøkkelrolle når det gjelder å nå regjeringens økologiske målsetting. Imidlertid har den dårlige norske kornhøsten 2006, i kombinasjon med økt etterspørsel, ført til at det nå er mangel på økologisk kraftfôr. Tørkesommer både i Europa og i Australia har ført til svært høye priser på korn denne sesongen, og dette gjelder også økologisk dyrket korn, der de fleste land nå har solgt sine avlinger. Det er derfor mangel på økologisk norsk korn, samtidig som det er meget vanskelig og dyrt å oppdrive korn for import både til mat og fôr resten av dette kornåret. Dette gir en vanskelig situasjon for industri som ønsker å produsere økologiske produkter basert på korn. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

8 Melk Av norsk melkeproduksjon på totalt mill. liter utgjorde den økologiske produksjonen 26,1 mill.liter. Dette er en andel økologisk melk på 1,74 prosent, opp fra 1,70 prosent i Produksjonen økte fra 2005 til 2006 med 0,5 mill. liter. TINE er den dominerende mottakeren og foredleren av økologisk melk. Av 26,1 mill. liter ble 14,2 mill. liter anvendt til økologiske produkter. Dette er en anvendelsesgrad i overkant av 54 prosent, opp fra 48 prosent i Man ser at salget av økologiske meieriprodukter øker raskere enn produksjonen av økologisk råstoff. Staten solgte høsten 2006 og vinteren 2007 produksjonskvoter for melk som var øremerket økologisk produksjon. Til sammen var dette kvoter på ca. 3,9 mill. liter. Etterspørselen etter kvotene var langt større enn dette. TINE betaler produsentene 60 øre mer per liter økologisk melk enn for konvensjonell melk. Dette tas inn igjen ved at de økologiske produktene TINE markedsfører er fra 11 til 20 prosent dyrere enn sammenlignbare konvensjonelle produkter. For at produsenten skal få merprisen TINE tilbyr, må vedkommende ha leveranseavtale for økologisk melk. Denne avtalen kan produsenten få dersom hun er innenfor TINEs klyngeområder, dvs. definerte områder hvor TINE tilbyr sine økologiske produsenter slike leveranseavtaler. Det er TINE Meieriet Øst (12 mill. liter) som produserer mest økomelk av TINE-regionene med TINE Midt-Norge (8 mill. liter) på andreplass. Disse to regionene produserer 20 av 26 mill. liter økologisk melk i Norge. TINE sier at produksjonen må mer enn fordobles dersom de skal klare sitt eget mål om fire prosent økologisk andel i Kjøtt Det økologiske kjøttet utgjorde kun 0,6 prosent av totalt innveid kjøtt til slakting i 2006, det samme som i Andelen økologisk kjøtt registrert hos Fagsenteret for kjøtt og andre kilder varierer fra 1,6 prosent for sau/lam og 1,1 prosent for storfe, og til kun 0,08 prosent for svin. Storfe utgjør hovedtyngden, 65,5 prosent, av det økologiske slaktet for alle dyreslag (storfe, småfe og gris). Det ble innveid 915 tonn økologisk storfe til slakt i Fra hadde økologisk storfekjøtt en vekst i innveide mengde, men deretter har det vært et stabilt nivå. Sau/lam er det andre dyreslaget som har noen betydning med 27,5 prosent av totalt økologisk slakt. Det ble innveid 385 tonn i Innveide mengder sau/lam har økt mer moderat fra , og har med mindre svingninger deretter stort sett vært stabilt. Etter en nedgang i produksjon av økologisk svinekjøtt i 2006, har en satsing på gris gitt stor økning i produksjonen i Riktignok er det små kvanta en snakker om, men tendensen er positiv, og det forventes at økologisk svinekjøttproduksjonen vil ta seg ytterligere opp til neste år. Mange av de samme fylkene utmerker seg i både produksjon av økologisk storfe og sau/lam. Det produseres mest økologisk storfe i Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Hedmark. Av sau/lam produseres det også mest i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag, etterfulgt av Sogn og Fjordane og Hedmark. Av alt økologisk kjøtt ble ca. 24 prosent solgt fra slakteri/foredlingsleddet som økologisk vare i 2006, hovedsakelig til dagligvare, kjøttindustri og storhusholdning, samt noe tilbakesalg til bonde m.m. Dette er en økt anvendelse fra året før, da ca. 16 prosent av totalt økologisk slakt ble solgt som økologisk vare. Selv om det går sent med å få opp både produksjonen og omsetningen av økologisk kjøtt, er det flere tendenser som ser ut til å gi økning den nærmeste tiden. 6 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer rapport for 2006

9 Egg I 2006 ble Prior Norge Ba sitt kjøp av Norgården As godkjent. Dermed har det bare vært Prior, som nå er gått inn i det nye selskapet Nortura BA, som har vært aktør av noe størrelse i markedet for økologiske egg. Mengden innveide økologiske egg doblet seg i perioden , men gikk deretter betydelig tilbake i 2005, spesielt i 2. halvår. Denne tilpasningen kom etter en overproduksjon i I 1. halvår 2006 ble det en økning, og i 2. halvår har nivået holdt seg stabilt. Totalt for 2006 ligger en litt lavere i innveid mengde enn i 2005 og ca. 12 prosent under toppåret Det er generelt en langt høyere andel av det som veies inn av økologiske egg som blir videresolgt som økologiske enn hva som er tilfelle for de øvrige landbruksvarene. Anvendelsesgraden er riktignok ikke så høy som tidligere beregnet, da det viser seg at det i noen perioder bare er innrapportert innveiing av de kategoriene av egg som selges videre som økologiske. De nye tallene er innarbeidet i denne rapporten. Anvendelsen av økologiske egg har vært økende etter det lave nivået i 2004, og utgjør nå 86 prosent av innveid mengde. Frukt og grønnsaker Omsetning av ferske grønnsaker, frukt, bær og nøtter lå i 2. halvår 2006 på i overkant av 37 mill. kroner (engrosverdi). Av dette utgjorde produkter med norsk opprinnelse 42 prosent. Økologisk frukt sto for 12 mill. kroner i omsetning i 2. halvår Produktene som solgte best var kiwi (3,7 mill. kroner), banan (3,1 mill. kroner) og epler (2,3 mill. kroner). De økologiske bærene har hovedsakelig norsk opprinnelse. Andelen norsk var 100 prosent på jordbær, og samleposten annen frukt og bær (som inkluderer solbær, bringebær, bjørnebær, blåbær m.m.) hadde 97 prosent norsk opprinnelse. Økologiske epler er i særstilling den største norske økologiske fruktkategorien, med omsetning på kroner i engrosverdi i 2. halvår Grønnsaker stod for en omsetning på i overkant av 25 mill. kroner i 2. halvår De største produktene målt i omsetning var tomat (5 mill. kroner), gulrot (4,1 mill. kroner) og potet (3,7 mill. kroer). Andelen norsk opprinnelse er størst for kålrot (91 prosent), rødbeter (96,5 prosent), rødkål (93 prosent) og en del andre mindre salgskategorier. Den største omsetningen av norske økologisk varer hadde gulrot (3,2 mill. kroner), tomat (2,9 mill. kroner), potet (2,1 mill. kroner) og agurk (1,3 mill. kroner). Omsetning av økologiske varer I 2006 ble det omsatt økologiske varer i dagligvare- og faghandelen for 518,7 mill. kroner. Dette utgjorde 0,74 prosent av total omsetning innen varekategorier som har økologiske alternativer. Meierivarer er den klart største produktgruppen av økologiske varer målt i omsatte kroner med ca. 195 mill. kroner, fulgt av kornprodukter og bakevarer (92,6 mill. kroner), grønnsaker (54,4 mill. kroner) og frukt, bær og nøtter (48,8 mill. kroner). Kategorien barnemat har også en betydelig økologisk omsetning med i overkant av 30 mill. kroner. Økologisk omsetning i dagligvare- og faghandelen har økt fra 0,43 prosent i 1. halvår 2005 til 0,77 prosent 2. halvår Det er en økning for nær samtlige varer. Over ti prosent av omsatt barnemat i 2. halvår 2006 var økologisk. Andelen økologiske egg var 2,33 prosent, andelen økologiske meieriprodukter var 1,71 prosent og andelen økologiske kornprodukter og bakevarer var 1,60 prosent i 2. halvår Samtlige andre produktgrupper hadde under en prosent økologisk andel i Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

10 Barnemat har hatt en sterk økning i andel økologisk fra 4,01 prosent 1. halvår 2005 til 10,56 prosent 2. halvår 2006, men også egg og meieriprodukter har hatt en viss økning i andelen økologisk i samme periode. En del økologiske varekategorier som omsettes i dagligvare- og faghandelen er hovedsakelig norskprodusert. Dette gjelder for fersk mat, og omfatter produktene meierivarer, egg, kjøtt, frukt og grønt (mest import 1. halvår og mest norsk 2. halvår), og for kornprodukter og bakevarer. 8 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer rapport for 2006

11 1 Forvaltning av økologisk produksjon 1.1 Myndighetenes målsetting og forvaltning av økologisk landbruk I Stortingsmelding nr. 19 ( ) Om landbruk og matproduksjon er det nedfelt en målsetning om at 10 prosent av det totale jordbruksarealet i løpet av en tiårsperiode skal være lagt om til økologisk areal, forutsatt at det er grunnlag for dette i markedet. Soria Moria-erklæringen (regjeringserklæringen fra 13. oktober 2005) fastsetter et mål om 15 prosent økologisk matproduksjon og matforbruk i Med 15 prosentmålet bringes en ny dimensjon inn i satsingen, ved at det også er satt et konkret mål for konsum, dvs. 15 prosent i Konsummålet gjør det naturlig at flere departementer involveres i satsingen, og regjeringen vedtok ( ) at en interdepartemental arbeidsgruppe (med representanter fra Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Finansdepartementet, Helseog omsorgsdepartementet) skal utarbeide en strategi for å nå regjeringens mål. Innen denne interdepartementale arbeidsgruppen ble det satt ned en egen jordbruksgruppe med representanter fra avtalepartene og Oikos. Jordbruksgruppen har avlagt rapporten Forslag til strategier og tiltak rettet mot primærproduksjon for å nå Regjeringens målsetninger for økologisk matproduksjon og matforbruk i desember 2006 ( Denne rapporten blir også lagt til grunn som innspill til jordbruksavtalen for 2008 og gir en grundig gjennomgang av myndighetenes arbeid med økologisk produksjon og forbruk, både hva som er gjort og strategier. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

12 idébakgrunn, praktiske forutsetninger og lovregulering Økologisk produksjon bygger på et helhetssyn som omfatter de økologiske, økonomiske og sosiale sidene ved produksjonen, både i lokalt og globalt perspektiv. I det økologiske landbruket betraktes naturen som en helhet. I økologisk landbruk tilstrebes et selvbærende og vedvarende agro-økosystem i god balanse. Systemet baseres mest mulig på lokale og fornybare ressurser. Jordens fruktbarhet opprettholdes hovedsaklig ved resirkulering av organisk materiale. Dyrkingssystemet utformes med mest mulig forebyggende tiltak mot skadegjørere og ugress. Lettløselig mineralgjødsel og kjemisk/syntetiske bekjempningsmidler brukes ikke. I økologisk landbruk tilstrebes en balanse mellom dyretall og areal. Balanse betyr her at gården er mest mulig selvforsynt med fôr til husdyrene, og at tilførsel av gjødsel til jorden skjer med minst mulig risiko for forurensing av omgivelsene. Økologiforskriften, veilederne og kontrollordningen skal sikre at landbruksprodukter som markedsføres som økologiske, tilfredsstiller lovbestemmelsene om økologisk produksjon. Reglene omhandler planteproduksjon, husdyrhold og vegetabilske naturprodukter. Det er kun tillatt å markedsføre produkter som økologiske dersom disse er produsert og kontrollert i henhold til "Forskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler", fastsatt av Landbruks- og matdepartementet. Gjennom EØS-avtalen er EUs Rådsforordninger for økologisk landbruk gjort gjeldende i Norge (Debio.no). Ved utarbeidelse av EUs og Debios regelverk har man i stor grad tatt utgangspunkt i basic standards som er utviklet av IFOAM ( International Federation of Organic Agriculture Movements). IFOAM ble stiftet i 1972 og har i dag mer enn 700 medlemsorganisasjoner fra mer enn 100 land. Basic standards uttrykker en global forståelse om grunnleggende prinsipper for hva som kjennetegner et agro-økologisk produksjonssystem. IFOAM samarbeider med FN-organisasjoner som FAO. ( Med økologiske produkter (økologisk melk, økologiske dyr, økologiske egg og økologisk korn m.m.) menes i denne rapporten produkter som har blitt produsert ved økologisk godkjent produksjon og som har godkjent økologisk merking. Økologisk mat er et resultat av den økologiske produksjonsmetoden. Kort sagt produseres maten på naturens premisser, og på en måte som i størst mulig grad tar hensyn til dyrenes naturlige atferd og behov. Samtidig som det stilles strenge krav til produksjonsmetoder som skal kunne kalles økologiske, skal produktene selvsagt også holde høy kvalitet etter vanlige kvalitetsmål. I Norge er det organisasjonen Debio som kontrollerer at alle produkter som er Ø-merket er produsert i samsvar med regelverket for økologisk produksjon. De viktigste forutsetningene for at produkter kan kalles økologiske er, i følge Mattilsynet: Mat fra økologisk jord- og hagebruk er framstilt med bruk av naturlig (organisk) gjødsel, og uten bruk av kjemiske/syntetiske plantevernmidler. Økologisk kjøtt, melk og egg kommer fra dyr som har muligheter til å bevege seg fritt, også utenom beitesesong. De får økologisk fôr, og kalver får die moren i minst tre dager etter fødsel. Økologiske produkter er framstilt uten bruk av kunstig aroma- og fargestoffer, og med strenge restriksjoner på bruk av konserveringsmidler. All bruk av GMO er forbudt (Matportalen.no) 10 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer rapport for 2006

13 Forvaltning av økologiområdet Mattilsynet har tilsynsansvar for økologisk produksjon, foredling og salg av økologisk mat. Mattilsynet har imidlertid inngått avtale med Debio om gjennomføring av selve den praktiske kontrollen ute på gårdsbruk og i bedrifter. Debio rapporterer til Mattilsynet om resultatene av kontrollen. Begrepet "økologisk" innen landbruket er beskyttet. Debio er eneste kontroll- og godkjenningsinstans for økologisk produksjon i Norge. Debios Ø-merke er det norske godkjenningsmerke for økologisk produksjon. Debio startet opp med kontroll og godkjenning av økologiske produkter i I 1994 ble begrepet økologisk beskyttet gjennom EØS IIavtalen, og det ble gjennom EU-forordningen stilt krav til produkter som skulle markedsføres som økologiske. Myndighetene i Norge valgte å gjøre Debios regler gjeldende som offentligrettslige krav for økologiske produkter, og delegerte kontrollmyndigheten til Debio (Mattilsynets nettsider og Debios nettsider). Statens landbruksforvaltning (SLF) har en sentral rolle i utviklingsarbeidet innenfor økologisk produksjon og omsetning: SLF administrerer ulike tilskuddsordninger og funksjoner som; - direktetilskudd til primærprodusenter - tilskudd til utviklingstiltak innen økologisk landbruk. - sekretariatsansvar for Rådet for økologisk landbruksproduksjon (oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet). Dette Rådet ble imidlertid oppløst i desember 2006, og vil i 2007 bli erstattet av en Fagarena for økologisk produksjon. - sekretariatsansvar for Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen, herunder midler til økologisk landbruk. - markedsovervåkning av økologisk produkter, og utarbeider oversikter over arealer, produksjon, foredling og omsetning. - forvalter importvernet for landbruksvarer, herunder også økologiske landbruksvarer. - rådgivende funksjon overfor Landbruks- og matdepartementet (LMD) i spørsmål knyttet til økologisk landbruk. Registreringer Mattilsynet er registrerings- og tilsynsmyndighet for primærprodusenter av økologiske landbruksvarer og virksomheter som pakker, foredler og importerer økologiske produkter. Debio er oppnevnt av Mattilsynet til å være utøvende kontrollorgan. Debios statistikk over produksjon baserer seg på kontroll og godkjenning av økologiske gårdsbruk og bedrifter. SLF forvalter og fører oversikt over produksjonstilskudd i jordbruket, basert på søknad fra primærprodusentene om produksjonstilskudd. I karensperioden kan produsenter søke om å få omleggingstilskudd. Produsenter som har fått godkjent økologisk drift kan søke om arealtilskudd. 1.2 Tilskudd til økologisk landbruk over jordbruksavtalen, primærproduksjon, utviklingstiltak og forskning Staten ved SLF utbetalte 30,1 mill. kroner i tilskudd til økologisk landbruk i I 2002 ble det utbetalt 84,7 mill. kroner, og i ,7 mill. kroner. Dette var både direkte tilskudd og utviklingstiltak. Tabell 1 viser en oversikt over utbetalingene i 2004, 2005 og 2006 samt budsjett for Det ble utbetalt til sammen 68 mill. kroner i samlede direkte tilskudd til økologisk landbruk i Utover dette ble det utbetalt 37,2 mill. kroner til utviklingstiltak, samt 8 mill. kroner til forskning på økologisk landbruk. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

14 Tabell 1 Tilskudd til økologisk landbruk, utbetalt og budsjettert 2007, kroner Utbetalt 2004 Utbetalt 2005 Utbetalt 2006 Budsjett 2007 Økologisk landbruk, omleggingstilskudd 43,9 24,8 21,4 42,5 Økologisk landbruk, husdyrtilskudd 11,5 11,7 12,4 Økologisk landbruk, arealtilskudd 25,4 30,2 34,2 Sum Direkte tilskudd til økologisk landbruk 80,7 66,7 68,0 94,7 Utviklingstiltak innen økologisk jordbruk 30,8 33,5 37,2 40 Forskningsmidler øremerket økologisk landbruk Satsingsprogram økologisk sau med pristilskudd lam 4,7 Ekstra prisnedskriving økologisk korn 2,8 Sum direktetilskudd, forskningstilskudd og utviklingstiltak 122,5 108,2 113,2 150,2 Nedskriving av økologisk kornoverskudd, engangstiltak Regnskapstallene med hensyn til forskning innen økologisk produksjon omfatter finansiering fra forskningsmidlene over Jordbruksavtalen, Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Norges forskningsråd. Kilde: SLF, Årsrapport 2005, del 1 Statsregnskapet, kap post 74 underpost Tilskudd til økologisk landbruk, St.prp.nr. 66, Om jordbruksoppgjøret endringer i statsbudsjettet for 2004 m.m., St.prp.nr. 69, Om jordbruksoppgjøret endringer i statsbudsjettet for 2005 m.m., Rapport, Landbrukets utviklingsfond (LUF). Statens landbruksforvaltnings statusrapport i tilknytning til jordbruksoppgjøret 2005 og 2007, Rapport, Landbrukets utviklingsfond (LUF). Statens landbruksforvaltnings statusrapport i tilknytning til jordbruksoppgjøret Vi ser at utbetalingene til omleggingstilskudd er halvert i fra 2004 til 2006, noe som forklares med at første års karensareal er vesentlig redusert i perioden. Budsjettet for 2007 gjør et kraftig hopp sammenlignet med de reelle utbetalingene i Dette skyldes blant annet forventning om en fordobling av første års karensareal fra Tilskudd til utviklingstiltak innen økologisk landbruk Hvert år blir det avsatt midler til utviklingstiltak innen økologisk landbruk over jordbruksoppgjøret. For 2007 er det avsatt 40 mill. kroner. Midlene blir forvaltet av SLF, med utgangspunkt i 15 prosentmålene for produksjon og forbruk. Utviklingstiltakene fordeles på grunnlag av årlige utlysninger og søknader som sendes til SLF innen 1. september. Det kan søkes midler for følgende områder: - Helkjedeavtaler som innebærer forpliktende avtaler mellom leddene i verdikjeden knyttet til omsetning av økologiske produkter - Markedsstrategier knyttet til omsetning av økologiske landbruksprodukter - Veiledningstiltak for primærprodusenter - Nasjonale pilotprosjekter for å fremskaffe og prøve ut ny kunnskap om økologisk produksjon med overføringsverdi til resten av landet 12 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer rapport for 2006

15 Foruten nevnte ordninger som kommer inn under søknadsfristen 1. september, hører også ordningene under til utviklingstiltakene: - Regionale handlingsplaner, tilskudd til gjennomføring av regionale handlingsplaner i regi av fylkesmannsembetene Fra 2002 har det vært et krav at alle fylker skal ha fylkes- eller regionsvise handlingsplaner for utviklingen av økologisk landbruk og produksjon. - Premieringsordning kjøtt. Foredlingsledd og aktører som bidrar til økt omsetning og sikrere avsetning av økologisk kjøtt for primærprodusenter kan søke premiering for omsatt mengde, etter fastsatte satser. - Tilskudd til økologisk formeringsmateriale. (For mer informasjon om ordningene se For prosjektårene 2005, 2006 og 2007 mottok SLF henholdsvis 112, 113 og 126 søknader, og det er søkt om henholdsvis 63, 75 og 102 mill. kroner. På to år har altså antall søkere økt med ca. 10 prosent og det totale søknadsbeløpet har økt med over 60 prosent. Markedsstrategier og helkjedeavtaler er de ordningene hvor de største beløpene fordeles. Økt satsing på marked er i tråd med strategier og signaler fra jordbruksavtalene de siste årene. Det er også disse ordningene som er mest omsøkt, og for eksempel har søknader til helkjedeavtaler økt fra 17 i 2005 til 30 i Helkjedeavtaler er den siste ordningen som er etablert og kom i stand fordi man så at det var vanskelig å oppnå markedsadgang for mange økologiske produkter. Med hovedmål om økt omsetning kan avtalene gjelde alt fra produksjon til distribusjon, salg og markedsføring. To av helkjedeavtalene blir omtalt nærmere i kapitlene om korn og kjøtt. På SLFs hjemmesider med tema økologi kan man laste ned prosjektoversikter og også samlerapporter som beskriver de enkelte prosjektene. Oppfølging av regionale handlingsplaner er midler som fordeles til alle fylker på bakgrunn av søknader til SLF. Til dette arbeidet har fylkene fått tildelt 5,4 mill. kroner i 2005 og 7 mill. kroner per år i 2006 og Tildelingen skjer gjennom LMD, som knytter dette sammen med øvrige tiltak og tilskudd for regional næringsutvikling Behovet for økt satsing på produksjon Den relativt lave omsetningen av økologiske produkter har gjort at satsingen har vært spisset mot markedsarbeid. De siste årene har imidlertid vist at det også er nødvendig å øke produksjonen. Det økologiske kornmarkedet har vært i ubalanse de siste årene, fra et relativt stort overskudd i sesongen 2004/2005 til underskudd i 2006/ også på verdensbasis (for mer informasjon les kap. 3 om korn). Videre har Tine begynt å etterlyse økt produksjon, dels fordi økologisk melkeproduksjon og omsetning er lønnsomt, og fordi dagens produksjon er for liten til å lansere nye produkter. Dette er en forutsetning for å videreutvikle markedet. (For mer informasjon les kapittel 4 om melk). Det viktigste enkelttiltak rettet mot økt produksjon utover direktetilskudd til bonden er prosjektet Økologiske veiledningsprosjekter i Landbrukets forsøksringer (LFR). De to siste årene har det blitt tildelt mer enn 3,5 mill. kroner for å drive delprosjektene Gratis førsteråd, Oppfølging med grundig og fullstendig rådgiving og Dyrkingsgrupper ( Gratis førsteråd er et prosjekt som har eksistert siden 1998, hvor ca bønder har hatt en gjennomgang av sitt gårdsbruk og fått en agronomisk og økonomisk vurdering om forholdene ligger til rette for å legge om bruket til økologisk drift. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

16 2 Produksjonsgrunnlaget I dette kapitlet presenteres utvikling og status for økologisk primærproduksjon og arealer fra Debio og SLF. Det er ikke helt sammenfall i statistikken over husdyr og arealer fra disse to kildene, da Debio baserer seg på produsenter som søker godkjenning av Debio, mens SLF baserer seg på søknader om produksjonstilskudd. 2.1 Økologiske produsenter Debio startet med godkjenning av økologiske driftsenheter i 1986, og i 2006 var det godkjent 2500 enheter. Antallet produsenter har økt hvert år, men veksttakten har variert en del. De siste tre årene har den årlige veksten i antallet økologiske driftsenheter flatet ut. Fra 2005 til 2006 var det en økning på 4 godkjente driftsenheter, og dette tilsvarer kun 0,2 prosent økning i antallet enheter. Utviklingen er illustrert i figuren nedenfor. Endringene fra år til år er et resultat av innmeldte per år, utmeldte per år, andre justeringer som utmelding etter inspeksjon og saksbehandling, endringer i driftsenhetens struktur og justeringer i forhold til hvilke fylke enheten er registrert i Antall primærprodusenter Figur 1 Utvikling i antall økologiske driftsenheter, inspisert av Debio, Kilde: Debio, uttrekk fra databasen per Nedenfor vises utviklingen i antallet produksjonsenheter (både økologiske og i karens) de siste tre årene. Sør-Trøndelag er det fylket med flest økologiske produsenter, men veksten har vært mer moderat i denne perioden. Nord-Trøndelag ligger noe bak, men har hatt en sterkere prosentvis økning i antallet produsenter i perioden. Fylkene Sogn og Fjordane, Telemark, Hordaland, Vest-Agder, Oppland, Aust-Agder, Hedmark og Finnmark har hatt en nedgang i antallet produsenter fra Nordland har hatt en sterk vekst siste året. 14 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer rapport for 2006

17 Tabell 2 Utvikling i antall godkjente driftsenheter (økologisk og karens) i , per fylke Fylke Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Sum Antall produsenter Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Figur 2 Utvikling i antall produsenter per fylke, Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fj. Møre og R. Sør-Tr.lag Nord-Tr.lag Nordland Troms Finnmark Kilde: Debio, uttrekk fra databasen per Antallet husdyrprodusenter ble redusert med 16 stykker siste året. Oppland, Sogn og Fjordane og Sør- Trøndelag har hatt den sterkeste nedgangen i antallet produsenter, mens Møre og Romsdal har hatt den sterkeste positive utviklingen. Dette er illustrert nedenfor. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

18 Tabell 3 Antall godkjente husdyrprodusenter (økologiske og karens), Fylker Østfold Oslo/Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 0 0 Totalt Antall husdyrprodusenter Østfold Oslo/Akersh. Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fj. Møre og R. Sør-Tr.lag Nord-Tr.lag Nordland Troms Finnmark Figur 3 Antall godkjente husdyrprodusenter (økologisk og karens) i 2005 og 2006, per fylke Kilde: Debio, uttrekk fra databasen per Økologiske arealer De økologiske arealene utgjorde 3,8 prosent av totalt jordbruksareal i Tar man med arealer i karens, blir andelen 4,3 prosent, jamfør tabellen nedenfor. Andelen økologisk jordbruk har økt jevnt 16 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer rapport for 2006

19 siden det ble et satsningsområde, men det er fortsatt et langt stykke igjen til mål for Som illustrert i figuren nedenfor har de økologiske arealene økt jevnt, mens arealer i karens de siste tre årene har vist en synkende tendens. Tabell 4 Økologiske og karensarealer i dekar og prosent av totalt jordbruksareal i perioden Totale jordbruksareal Totalareal økologisk Totalt økologisk og karensareal Prosent øko. av totale jordbruksareal 1,45 1,74 1,91 2,42 2,99 3,39 3,54 3,77 Prosent øko. og karens av totale jordbruksareal 1,82 1,98 2,57 3,12 3,70 3,98 4,17 4,33 1 Totale jordbruksareal og økologiske arealer er summen av arealer i drift og ute av drift. De økologiske arealene inneholder også arealer til juletrær fra 2002, selv om dette ikke er inkludert i de totale jordbruksarealene. 2 Dette er foreløpig tall for Endelige tall foreligger på våren Kilde: Økologiske arealer fra Debio (Debios database per ). Totale jordbruksarealer fra SLF, PT-900 Produksjonstilskudd i jordbruket, liste over produksjoner per og PT-910 Jordbruksareal i drift og antall søkere per Karens Økologisk Dekar Figur 4 Utvikling i økologiske og karensarealer i perioden Kilde: Debio, fra databasen per Eng-, beite- og fôrarealer utgjør hoveddelen av de økologiske jordbruksarealene, som illustrert i de to figurene nedenfor og i tabell 5. I 2006 utgjorde eng-, beite- og fôrarealer 81 prosent av økologiske arealer. Fra har de totale økologiske jordbruksarealene hatt en drøy dobling (115 prosent Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

20 vekst). Størst er veksten i økologiske arealer innen korn og oljevekster (380 prosent), samlekategorien annet planter og areal (240 prosent) og engfrø og annet frø (206 prosent). For de to sistnevnte planteproduksjonene er det særlig fra 2002 at veksten har tatt fart. Den største gruppen, eng-, beite- og fôr, har nær doblet sine arealer i perioden (94 prosent). 1,0 % 2,0 % 15,8 % Sum eng-, beite- og fôr Sum korn og oljevekster Sum engfrø og annet frø, poteter, grønnskaker og frukt og bær Sum annet planter og areal 81,1 % Figur 5 Fordeling av ulike økologiske planteproduksjonsarealer i prosent, Karensareal Sum grønnsaker, frukt og annet planter og areal Sum korn og oljevekster Sum eng-, beite- og fôr, samt frø Dekar Figur 6 Utviklingen i økologiske planteproduksjonsarealer og karensarealer fra Kilde: Debio, fra databasen per Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer rapport for 2006

21 Tabell 5 Økologiske arealer i dekar fordelt på enkeltkulturer, utvikling Kultur Eng, fulldyrket Eng, overflatedyrket Gjødslet beite Grønngjødsling Øvrig grønnfôr, silovekster Sum eng-, beite- og fôr Hvete Rug Bygg Havre Korn til krossing Spelt Oljevekster Sum korn og oljevekster Engfrø og annet frø Poteter Løk Purre Rødbeter Kålrot Andre kålslag Gulrot Div. frilandsgrønnsaker Urter Sum grønnsaker Epler Annen frukt Jordbær Andre bær Sum frukt og bær Sum annet planter og areal Totalareal økologisk Karensareal Totalt økologisk og karensareal er tidligere rapporterte tall fra Debio. Tall for 2006 er hentet fra Debios database per I Sum andre planter og areal inngår erter og bønner til konserves, div. drivhuskulturer, annet arealer friland, arealer ute av drift og sopp. I tillegg inngår juletrær fra SLF har valgt å ta med juletrær i beregningen av totale økologiske jordbruksarealer, selv om arealer til juletrær ikke etter dagens regelverk regnes som jordbruksarealer. Eurostat medregner juletrær i jordbruksarealene. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

22 2.2.1 Regionale variasjoner i plantearealer Sør-Trøndelag, Hedmark, Nord-Trøndelag, Oppland og Buskerud hadde de største økologiske arealene i Fra har Østfold, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Buskerud hatt den høyeste prosentvise veksten, mens Finnmark, Buskerud, Rogaland, Nordland, Oslo/Akershus og Møre og Romsdal har hatt den største veksten i økologiske arealer det siste året. Dette er illustrert i tabell 6 nedenfor og figur7. Tabell 6 Utvikling i økologiske arealer per fylk i dekar og prosent, Prosent vekst siste 6 år Prosent vekst siste år Fylke Finnmark ,20 16,06 Troms ,85-6,12 Nordland ,54 12,93 Nord-Trøndelag ,21 8,75 Sør-Trøndelag ,84 3,69 Møre og Romsdal ,30 11,19 Sogn og Fjordane ,05-5,02 Hordaland ,79-5,89 Rogaland ,56 13,55 Vest-Agder ,97-0,52 Aust-Agder ,22 1,68 Telemark ,74 8,08 Vestfold ,07 9,85 Buskerud ,39 15,50 Oppland ,53 1,31 Hedmark ,04 2,41 Oslo/Akershus ,32 12,46 Østfold ,35 8,53 Sum ,54 6,29 Kilde: Debio, fra databasen per Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer rapport for 2006

23 Dekar Finnmark Troms Nordland Nord-Tr.lag Sør-Tr.lag Møre og R. Sogn og Fj. Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo/Akersh. Østfold Figur 7 Utvikling i økologiske planteareler per fylke, Kilde: Debio, fra databasen per Tabell 7 Økologiske arealer i prosent av landbruksarealer per fylke, Fylke Østfold 0,6 0,8 0,9 1,5 2,4 2,9 3,1 3,4 Oslo / Akershus 1,6 1,9 2,2 2,4 2,9 3,1 3,3 3,7 Hedmark 1,7 1,9 2,1 2,4 3,2 3,7 4,0 4,1 Oppland 1,5 2,0 2,1 2,9 3,2 3,5 3,5 3,5 Buskerud 1,9 2,3 2,5 3,2 3,9 5,5 5,8 6,7 Vestfold 1,7 2,0 2,2 2,4 2,9 3,2 3,2 3,6 Telemark 2,3 3,0 3,2 4,2 5,1 6,1 6,1 6,6 Aust-Agder 2,1 2,2 2,5 2,5 2,6 2,1 2,2 2,2 Vest-Agder 2,3 2,5 2,8 3,2 3,5 3,7 3,9 3,9 Rogaland 0,5 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 Hordaland 1,3 1,6 1,5 1,8 2,0 2,1 2,2 2,1 Sogn og Fjordane 2,5 3,4 3,7 4,1 3,8 3,8 3,8 3,6 Møre og Romsdal 1,0 1,2 1,5 1,9 2,1 2,5 2,8 3,1 Sør-Trøndelag 1,9 2,2 2,4 4,2 5,9 6,2 6,4 6,6 Nord-Trøndelag 1,1 1,3 1,5 2,1 3,0 3,7 4,1 4,5 Nordland 1,5 1,9 2,1 2,4 2,8 3,4 3,6 4,0 Troms 1,8 2,3 2,3 3,1 2,7 2,5 2,6 2,5 Finnmark 0,5 0,5 0,6 1,2 1,5 1,3 0,9 1,1 Hele landet 1,5 1,8 1,9 2,4 3,0 3,4 3,5 3,8 Kilde: Debio. Bakgrunnsdata om totale jordbruksarealer i drift per fylke er fra SSB, og inneholder arealer det er søkt om tilskudd for (som SLFs statistikk bygger på), samt arealer det ikke er søkt tilskudd for. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

24 Tabell 7 på forrige side viser hvor mye de økologiske arealene i hvert fylke utgjør i prosent de totale jordbruksarealene. Buskerud, Sør-Trøndelag og Telemark hadde de høyeste andelene økologiske landbruksarealer i Disse fylkene har også hatt den sterkeste prosentpoengveksten i andeler økologiske arealer fra Antall økologiske husdyr Tabell 8 og figur 8 nedenfor viser utviklingen i antallet av de ulike økologiske husdyrslagene fra Storfe, som teller tyngst når vi ser på mengden slakt (jf. kapittel 5), har hatt en drøy dobling i antallet dyr siden Det er lite økologisk gris, men det har vært en del bevegelse i perioden med økning fram til 2004, nedgang i 2005, og en sterk økning i antallet dyr i Antallet sau har variert en del i perioden, med en topp i 2002, nedgang og utflating i påfølgende år, og en liten økning siste året. Toppen i 2002, med påfølgende nedgang skyldes endringer i telletidspunkt. Antallet høns har variert en del i perioden og har nær doblet seg siste året, og antallet bikuber har mer enn doblet seg siste året. 22 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer rapport for 2006

25 Tabell 8 Antall økologiske husdyr, utvikling per husdyrslag HUSDYRSLAG Ammekyr Kyr, godkjent for kjøtt og/eller melk Andre storfe Sum storfe Avlspurker Slaktegriser Ungpurker/-råner Råner, avl og avlsråne Smågriser under 8 uker/ 20 kg Sum gris Hest Vinterfôra og andre sauer/lam Utegangersauer/-lam Sum sau Ammegeiter Geit, godkjent kjøtt og melk Bukker og ungdyr inkl. kje Sum geit Verpehøns over 20 uker Livkyllinger Slaktekyllinger Sum høns Ender, kalkuner og gjess til bruksoppdrett/avl Kalkuner Ender Gjess Kaniner Bier (ant. kuber) Kilde: Debio, siste år fra databasen per Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

26 Anntall dyr Sum Storfe Sum Gris Sum Sau Sum Geit Sum Høns Figur 8 Utviklingen i antallet økologiske storfe, gris, sau, geit og høns fra Kilde: Debio, siste år fra databasen per De økologiske husdyrene utgjør små mengder av totalt antall dyr. Tabellen nedenfor viser at høyest andel økologisk forekommer blant ammekyr med 4,45 prosent, mens for storfe samlet er andelen 2,06 prosent økologisk av total produksjon. Andelen økologiske sau og lam lå på 1,41 prosent, og andelen slaktegris på 0,22. Tabell 9 Økologiske og karensdyr i prosent av totalt antall dyr i 2006 Husdyrslag Antall økologiske dyr 1 Antall karensdyr Totalt økologisk og karens Andel Totalt antall økologisk av dyr 2 totalt dyr Andel økologisk og karens av totalt dyr Melkekyr ,10 2,16 Ammekyr ,45 4,85 Øvrig storfe ,80 1,92 Sauer og lam ,41 1,45 Avlspurker ,13 0,13 Slaktegris ,22 0,22 Verpehøns over 20 uker ,03 2,03 1 Kilde: Debio, fra databasen per Kilde: SLF, PT-900, Produksjonstilskudd i jordbruket, liste over produksjoner per Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer rapport for 2006

27 2.3.1 Regionale variasjoner i husdyrproduksjonen Samtlige fylker har produksjon av storfe, og det er mest i Sør-Trøndelag, Hedmark og Nord- Trøndelag. Saueproduksjon forekommer også i alle fylker, og mest i Sogn og Fjordane, Sør- Trøndelag, Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag. Det er langt mindre produksjon av gris og geit. Gris blir hovedsakelig produsert i Akershus og Hedmark, men i liten skala. De fleste fylkene har produksjon av geit, men volumene er små. Dette er illustrert i tabell og figur på neste side. Det gjøres oppmerksom på at dette er tall basert på produsenter som søker produksjonstilskudd. Økologisk kjøttproduksjon målt i slakt omtales nærmere i kapittel 5. Tabell 10 Antall økologiske og karens dyr per fylke, oppgitt ved søknad om produksjonstilskudd, 2006 Fylke Melkeku Ammeku Annet storfe Sum storfe Sum geit Sauer over Slaktegriser 1 år Avlsgris levert Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Sum Antall slaktegriser er griser slakta eller solgt som livdyr i 2005, med levendevekt minst 50 kg. Kilde: SLF, Søknader om produksjonstilskudd. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

28 Storfe Sau (over 1 år) Geit Gris Antall dyr Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Figur 9 Antall økologiske storfe, sau, geit og gris per fylke, 2006 Kilde: SLF, Søknader om produksjonstilskudd. 26 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer rapport for 2006

29 3 Korn 3.1 Korn Kornåret regnes fra 1. juli i høsteåret, til 30. juni i det påfølgende år. På tross av rekordavlinger av korn i Trøndelag, ga kornåret reduserte avlinger av norsk korn sammenlignet med de siste tre kornårene. Tørkesommer på Østlandet ga mindre produksjon enn vanlig. I tillegg ble høsten 2006 preget av mye regn og fuktig vær i innhøstingsperioden over store deler av Østlandet, med reduksjon i avlinger og lave falltall som resultat. Dette har ført til et betydelig lavere matkornkvantum enn i de tre foregående årene. Reduserte avlinger med konvensjonelt dyrket korn betyr vanligvis også reduserte avlinger av økologisk dyrket korn. Kvalitetsproblemer har videre en tendens til å forsterkes på det økologiske kornet, fordi det er færre hjelpemidler tilgjengelig i økologisk enn konvensjonell korndyrking. Leveranser av økologisk korn er i kornåret igjen en flaskehals innen utviklingen av økologisk landbruk. Forholdet er hovedsakelig knyttet til utfordringer med å skaffe tilstrekkelig norsk korn til kraftfôr, men det er også for lite matkorn tilgjengelig for produksjon av matmel til bakerindustrien. I kornåret oppsto en overproduksjonssituasjon som hovedsakelig skyldtes store kornavlinger i forhold til generell etterspørsel etter økologisk korn. For å få overskuddet ut av det økologiske markedet, ble det satt av 3 mill kr i 2005 som et engangstiltak til nedskriving av overskuddet av økologisk korn (St.prp. nr ). Underskuddsituasjonen i inneværende kornår med mangel på økologisk korn til både mat, og særlig til fôr, forteller at det har skjedd en stor endring i etterspørselen etter økologiske varer på disse 2 årene. I Jordbruksavtalen for ble det vedtatt å heve prisnedskrivingstilskuddet på norskprodusert økologisk korn med 28,2 øre til 60,0 øre per kg for å øke konkurransekraften til norskprodusert økologisk korn mot importert vare (St.prp. nr ). Den nye satsen fikk virkning fra 1. juli Prisnedskriving gis til alt norskprodusert korn. Dette er et tilskudd som utbetales til kornhandler, og som skal bidra til å redusere prisen på kornet før det benyttes videre i verdikjeden. Kornkjøperne har fulgt opp signalet om større satsing på økologisk landbruk med å bruke deler av det økte prisnedskrivingstilskuddet til å heve pristillegget til produsent på økologisk korn med opptil 20 øre per kg for kornåret Resten av økningen i tilskuddet er kanalisert til nedskriving av kornet som råvare til matmel og kraftfôr for på denne måten å øke konkurransekraften videre i verdikjeden. 3.2 Priser på økologisk korn Kornkjøperne betaler et pristillegg for økologisk korn sammenlignet med konvensjonelt produsert vare. Størrelsen på det økologiske pristillegget de siste to kornårene, samt i inneværende år, er vist i tabellen nedenfor. Pristilleggene er hentet fra Felleskjøpet Øst Vest (FKØV), som er den største kornkjøperen 1. SLF forutsetter at de øvrige aktørene har om lag samme prisstruktur som FKØV. 1 Felleskjøpet Øst Vest og Felleskjøpet Trondheim fusjonerte fra 1. januar 2007 til Felleskjøpet Agri. Ettersom rapporten er for 2006 velger SLF hovedsakelig å benytte Felleskjøpet Øst Vest og Felleskjøpet Trondheim i denne rapporten. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for