Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Transkript

1 Rapport-nr.: 1/ mars 2011 Rapport for 2010 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

2

3 Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2010 Handel og industri Dato: Ansvarlig: Elin Røsnes Bidragsytere: Seksjon markeds- og prisutvikling, Seksjon miljø og klima, Seksjon import Rapport-nr.: 1/2011 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

4 Forord Statens landbruksforvaltning (SLF) utarbeider på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) hvert halvår rapporter med opplysninger om markedssituasjonen for økologiske landbruksvarer i Norge. Helårsrapporten er den mest omfattende, og kartlegger utviklingen av økologiske landbruksvarer gjennom hele verdikjeden, med fokus på produksjon og omsetning. Oppdraget om overvåking av det økologiske markedet er blant annet gitt i Tildelingsbrevet for 2001, hvor oppdraget er formulert på følgende måte: Det ble i jordbruksoppgjøret 1997 bestemt at det skulle utarbeides et system for markedskartlegging og -overvåkning av økologiske landbruksprodukter. Målsettingen er at systemet skal fremskaffe priser på produktene, og registrere andelen av norsk økologisk produksjon som omsettes som økologiske produkter. En skal også forsøke å utarbeide prognoser for hvor mye som vil bli tilbudt markedet samt oversikter over mengde importerte økologiske produkter, samt prisnivået på disse. ( ) Rapporten skal i hovedsak summere opp markedsaktiviteten når det gjelder økologiske landbruksvarer, jamfør ovennevnte målsetting for systemet. Det er senere også framkommet ønske om å innhente merpris på varer i de ulike leddene utover i verdikjeden, samt å forsterke arbeidet med å fremskaffe informasjon om import av økologiske varer. Soria Moria II (regjeringserklæringen fra 7. oktober 2009) har som mål at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i I handlingsplanen Økonomisk, agronomisk - økologisk!, som tar utgangspunkt i den tidligere målsetningen om 15 prosent økologisk produksjon og forbruk i 2015 fra Soria Moria I, beskrives tiltak for å nå målet samt hva som innbefattes i prosentmålet. 15 prosent av det samlede norske jordbruksarealet og 15 prosent av det samlede husdyrholdet skal være økologisk. For forbruk heter det at: Både norske og importerte matvarer inngår i målsettingen om 15 prosent forbruk av økologiske matvarer. Det skal legges vekt på at økt forbruk skal skje på basis av norske varer for de produkter det er forutsetninger for å produsere i Norge. 15 prosent av matforbruket måles i forhold til mat og drikkevarer som finnes både som konvensjonelle og økologiske og i forhold til omsetning i kroneverdi. Rapporten presenterer utviklingstrekk innen produksjon og omsetning av økologiske varer i Norge, og beregner prosentvis andel økologisk innen arealer, produksjon og omsetning. Innledningsvis gis en presentasjon av areal- og husdyrutviklingen. Rapporten tar for seg produsentpriser, produserte mengder og videresalg av økologisk korn, melk, kjøtt, egg, frukt og grønt. I tillegg gis en oversikt over importutviklingen på enkelte områder. Rapporten ser nærmere på omsetning av økologiske produkter innen dagligvare- og faghandel, og sammenligner priser i butikk på et lite utvalg konvensjonelle og økologiske varer. I tillegg anslås omsetningen innen storhusholdning og direktesalg. Det gis videre en presentasjon av utvikling innen økologiske arealer og omsetning internasjonalt. Rapporten, og annen informasjon om økologisk produksjon og forbruk, er tilgjengelig på 2 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2010

5 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Innholdsfortegnelse... 3 Sammendrag Produksjonsgrunnlaget Produsenter med økologisk drift Økologisk areal Regionale variasjoner i økologisk areal Plantearealer fordelt på kulturer Økologiske husdyr Regionale variasjoner i husdyrproduksjonen Korn Produsentpris på økologisk korn Innveid mengde økologisk korn Regionale variasjoner i avregnet mengde økologisk korn Fordeling mellom matkorn og fôrkorn Import av økologisk korn som råvare Kraftfôr Produsentpriser på økologisk kraftfôr Prisdifferanse mellom økologisk og konvensjonelt kraftfôr Produserte og anvendte mengder økologisk kraftfôr Melk og meierivarer Produsentpris på økologisk melk Innveide mengder økologisk melk Anvendt økologisk melk Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

6 4.4 Regionale variasjoner Økologisk andel melk av totalt innveide mengder Salg av økologiske produkter Forbrukerpriser på økologiske meieriprodukter Kjøtt og fjørfe Storfe, småfe og svin Produsentpris på økologisk storfe, småfe og svin Innveide mengder økologisk storfe, småfe og svin Regionale variasjoner i produksjon av storfekjøtt Regionale variasjoner i produksjon av sau-/lammekjøtt Økologisk andel av totalt innveide mengder storfe, småfe og svin Videresalg og anvendelse av økologisk storfe, småfe og svin Anvendelse av økologisk storfe, småfe og svin Varetyper og kundegrupper Markedsutvikling for økologisk storfe, småfe og svin Premieringsordning for økologisk kjøtt Fjørfe Produsentpris på økologiske fjørfe Innveide mengder økologiske fjørfe Økologisk andel fjørfe av totalt innveide mengder fjørfe Markedsutvikling for økologiske fjørfe Egg Produsentpris på økologiske egg Økologisk andel av totalt innveide mengder egg Innveide mengder økologiske egg Videresalg og anvendelse av økologiske egg Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2010

7 6.5 Markedsutvikling for økologiske egg Poteter, grønnsaker og frukt Omsetning av fersk økologisk frukt og grønnsaker på engrosnivå Priser på økologiske frukt- og grønnsaksprodukter i forhold til konvensjonelle varer Bransjer og produkter med Debio-godkjenning Bransjen gårdsforedling Import Omsetning i forbrukermarkedet Utvikling i omsetning av økologiske varer i dagligvare- og faghandel Økologiske varers andel av total omsetning Norsk andel av økologiske varer omsatt i dagligvarehandelen En nærmere titt på omsetningen av økologiske matvarer Meierivarer Kornprodukter og bakervarer Kjøttvarer Grønnsaker Frukt, bær og nøtter Omsetning gjennom andre salgskanaler Økologisk mat i storhusholdning Serveringsbedrifter med Debio-godkjenning Grossistsalg av økologisk mat til storhusholdninger Bakervarer utenom dagligvare Direktesalg Bondens marked Abonnementssalg Spesialbutikker Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

8 Oppsummering av registrert omsetning andre salgskanaler Internasjonal utvikling Arealer Omsetning Direktesalg og storhusholdning prosentmålet sammenlignet med landene i Norden Tilskudd til økologisk landbruk Direktetilskudd og utviklingstiltak innen økologisk landbruk Tilskuddsatser til økologisk primærproduksjon i perioden Tilskudd til utviklingstiltak innen økologisk landbruk Bakgrunnsinformasjon Hva er økologisk landbruk? - idébakgrunn og lovregulering Forvaltning av økologisk landbruk Import av økologiske landbruksvarer Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2010

9 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

10 Sammendrag Regjeringen har som mål at 15 prosent av det samlede jordbruksarealet og 15 prosent av det samlede husdyrholdet skal være økologisk. Videre er målet at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i Økologiske arealer sett under ett og antall husdyr samlet økte i Det har vært en økning i økologisk produksjon innen særlig melk, men også av korn og grønnsaker/frukt. Derimot har økologisk produksjon av kjøtt (storfe, sau/lam og svin), fjørfe og egg gått noe tilbake fra 2009 til Etter god vekst i flere år var det en liten tilbakegang i omsetningen (målt i verdi) i dagligvare- og helsekostforretninger i 2010, mens omsetningen gjennom storhusholdning og direktesalg av ulike slag økte også siste året, se tabell 3. Produksjon Økologisk produksjon utgjør små, men økende andeler av den totale produksjonen innen de ulike produksjonsområdene, jf. tabell 1. Tabell 1: Oversiktstabell over økologisk produksjon 2009 og 2010, og økologisk prosent av total produksjon Total økologisk produksjon Endring siste år % Økologisk i % av total produksjon Økologiske arealer (dekar) ,9 4,3 4,7 Korn (tonn) ,1 1,0 1,0 Melk (mill. liter) 38,9 46,5 19,7 2,6 3,1 Kjøtt (storfe, sau/lam og gris) (tonn) ,4 0,9 0,9 Fjørfe (kylling og kalkun) (tonn) ,0 0,3 0,3 Egg (tonn) ,1 4,5 4,4 Poteter, grønnsaker og frukt (mill. kr) 2 161,5 166,0 3, Korn, erter og oljefrø kornåret og Foreløpige tall for korn høstet i 2010 avregnet per For poteter, grønnsaker og frukt er tallene oppgitt som grossistomsetning i kroner. Storfe, småfe og svin hadde sterk økning i produksjonen i 2009, samtidig som salget gikk litt ned, og dette førte til at videresalget som økologisk vare falt drastisk fra 2008 til I 2010 gikk kjøttproduksjonen noe ned, samtidig som videresalget som økologisk vare gikk litt opp, og prosentandelen videresolgt som økologisk vare gikk dermed opp igjen til 41 prosent. Salgsøkningen var særlig innen storfekjøtt. 1 Økologisk produksjon og økologiske arealer som begreper i rapporten er en tilnærming og blir nærmere definert i kapittel Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2010

11 Tabell 2: Andelen økologisk vare videresolgt fra mottaks/foredlingsledd som økologisk merket vare, i prosent Korn Melk Kjøtt (storfe, sau/lam og svin) Fjørfe (kylling og kalkun) Egg Videresalg fra Tine Råvare til videre bearbeiding. Omsetning i forbrukermarkedet Omsetningen av økologiske varer 2 samlet for alle salgskanaler utgjorde ca ,4 mill. kroner i 2010, derav ca. 82 prosent omsatt i dagligvare- og helsekostforretninger og ca. 18 prosent omsatt i diverse andre salgskanaler (storhusholdning og direktesalg). Etter flere år med økning i markedet for økologiske varer (i verdi), var det en liten nedgang i omsetningen av økologiske matvarer i dagligvare- og helsekostforretninger med 1,7 prosent i 2010, til 978 mill. kroner. Når man ekskluderer brød, så steg omsetningen i verdi av økologiske matvarer i Omsetning av økologiske varer i dagligvare- og helsekostforretninger utgjorde 1,0 prosent av total omsetning i 2010, målt innen varekategorier med økologiske varer. Generelt viser salgsutviklingen i dagligvarehandelen at økonomi har vært i fokus hos forbrukerne i Det er lavpriskjedene som vinner fram, noe som begrenser hvilke produkter som havner i forbrukernes handlekurv. Tabell 3: Omsetning av økologiske produkter i dagligvare, faghandel og andre salgskanaler 2009 og 2010, i mill. kroner Produktkategorier Total omsetning Endring siste år i % Økologisk i % av total omsetning Meieriprodukter 238,8 227,5-4,7 1,8 1,7 Kornprodukter og bakervarer 163,0 138,8-14,8 1,7 1,2 Kjøtt (alle slag) 25,6 24,9-2,8 0,3 0,2 Egg 75,5 79,2 4,9 4,8 4,7 Frukt, bær og nøtter 59,2 49,4-16,7 0,7 0,6 Grønnsaker og poteter 169,6 174,0 2,5 2,1 2,0 Total omsetning i dagligvare og faghandel 1 994,6 978,0-1,7 1,1 1,0 Andre salgskanaler 2-218, Total omsetning alle salgskanaler 1 199,4 1 Kilder: The Nielsen Company, Alternativ Mat AS. 2 Omsetning rapportert til SLF fra storhusholdning samt direktesalg som Bondens marked, abonnementssalg, bakeri utenom dagligvare- og faghandel og spesialforretninger. 2 Omsetningen måler alle økologiske varer, både norske og importerte. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

12 Kort om utviklingen innen de ulike områdene som dekkes i rapporten: Arealer og husdyr Arealer i økologisk drift utgjør 5,7 prosent av det totale jordbruksarealet i Norge, hvorav 4,7 prosent er økologisk godkjent og 1 prosent er under omlegging (karens). Godkjente økologiske arealer økte med 6,9 prosent det siste året. Trøndelagsfylkene og Hedmark hadde de største jordbruksarealene i økologisk drift i 2010, mens Trøndelagsfylkene, Buskerud og Telemark hadde de høyeste andelene økologiske arealer av totalt jordbruksareal. Det økologiske kornarealet økte med 10 prosent i 2010, og bygg utgjorde den største andelen av arealet. Potet- og grønnsaksproduksjonen hadde en arealnedgang på henholdsvis 35 og 7 prosent, mens frukt og bær økte med 24 prosent fra 2009 til Av husdyrslagene økte antallet økologisk gris mest fra 2009 til 2010 (30,3 prosent), men denne produksjonen er fortsatt liten. Antall melkekyr, slaktekyllinger og livkyllinger gikk også opp, men de siste årenes økning i antall verpehøns snudde til en nedgang på 10 prosent. Samtidig gikk produksjonen av økologisk kalkun ned med 26,3 prosent. Korn og kraftfôr I løpet av 2010 gikk antallet Debio-godkjente økologiske kornprodusenter (inklusiv de i karens) ned til 737 stykker på landsbasis, 19 færre enn i Sesongen har hatt bedre værforhold enn forutgående sesong, og hittil er det blitt levert nesten tonn økologisk korn, erter og oljefrø, som er marginalt mer enn hva som ble levert i løpet av hele den foregående sesongen. Ikke mer enn 1,0 prosent av kornet, ertene og oljefrøene som har blitt levert denne sesongen er økologisk. Dette er tilsvarende som forrige sesong. Salget av økologisk kraftfôr økte med tonn til tonn i Dette utgjorde totalt 1,6 prosent av det totale kraftfôrsalget i landet. Prisene på økologiske kraftfôr til drøvtygger, svin og fjørfe falt i 2010, noe som reduserte differansen i pris mellom det økologiske og det konvensjonelle kraftfôret. Melk og meierivarer Det var 352 kumelkprodusenter med økologisk drift per 31. desember 2010 og 13 i karens, en økning på 27 produsenter med økologisk drift og en nedgang på 13 i karens fra året før. Den økologiske produksjonen av kumelk var på 46,5 mill. liter i 2010, og utgjorde 3,1 prosent av total norsk kumelkproduksjon. Produksjonen økte med nærmere 20 prosent fra året før. Tine Råvare har i 2010 videresolgt 38 prosent av den økologiske melken til tapping og foredling som økologiske produkter. Pristillegget for økologisk melk i 2010 utgjorde 17 prosent av den ordinære produsentprisen på melk. Til sammenligning tilsvarer pristillegget meieriindustrien betaler for økologisk melk 28 prosent. Pristilleggene i butikk for meieriprodukter er mellom 18 og 32 prosent. 10 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2010

13 Kjøtt og fjørfe Det var 582 produsenter med økologisk drift av storfe i 2010, mens 636 produsenter hadde sau og lam, 50 produsenter hadde geit og 21 produsenter hadde svin til kjøttproduksjon, en økning i forhold til Mengden økologisk slakt av storfe, småfe og svin samlet sank med 72 tonn i 2010, noe som tilsvarte en nedgang på 3,4 prosent fra året før. Total produksjon av økologisk storfe, småfe og svin telte tonn. Storfe er det største kjøttslaget og utgjorde 54 prosent av den totale økologiske kjøttproduksjonen. Økologisk slakt utgjør fortsatt en liten andel av totalt kjøttproduksjon i Norge. Andelen lå i 2010 på om lag 0,88 prosent av total produksjon, mens den i 2009 var på 0,93 prosent. Videresalget av økologisk vare fra de største aktørene innen økologisk slakt økte til 726 tonn økologisk kjøtt, og salget av økologisk kjøtt ut fra slakteri har aldri tidligere vært større. Videresalget av økologisk slakt som økologisk vare økte også til 41 prosent i Økologisk fjørfeproduksjon er i en begynnerfase, og utgjorde 0,25 prosent av total produksjon av fjørfe i Det ble slaktet 138 tonn økologisk kylling og 65 tonn økologisk kalkun i Dette var nedgang i slaktemengdene fra året før på hhv. fem og elleve tonn. Mengden økologisk fjørfekjøtt videresolgt som økologisk vare sank i 2010 sammenlignet med Prosentandelen økologisk kylling og kalkun solgt som økologisk vare økte derimot i Sammenlignet med kylling og andre kjøttslag, er det en høy andel økologisk kalkunkjøtt som videreselges som økologisk vare, på 75 prosent i Egg Det er registrert 95 produsenter med verpehøns ved utgangen av Mengden økologiske egg levert til pakkeriene har økt sterkt fra , men har gått svakt tilbake (med en prosent) i I samme periode har totalmengden leverte egg til pakkeriene økte sterkt hvert år. Nedgangen i andelen økologiske egg i 2010 skyldes at totalproduksjonen av egg økte mens økologiske egg gikk litt ned. I 2010 gikk produksjonen svakt tilbake og salget økte svakt. Det har tidligere vært en relativt høy andel av innveide økologiske egg som har blitt pakket og solgt som økologisk vare sammenlignet med de fleste andre produksjoner. I 2010 har andelen videresalg av økologiske egg som økologisk vare økt fra 52 til 53 prosent. Grønnsaker, poteter, frukt og bær Arealene for dyrking av økologiske grønnsaker utgjorde 3,7 prosent av totalt grønnsaksareal i 2010, mens arealene for økologiske poteter utgjorde 1,2 prosent av totalt areal for produksjon av poteter. Arealene for produksjon av økologisk frukt og bær utgjorde 4,3 prosent av totalt areal til frukt- og bærproduksjon i Norge i Ved utgangen av 2010 var det 558 produsenter i landet som dyrker frukt, grønnsaker og poteter. Det var 58 færre enn året før. Produsentene med størst areal dyrker hovedsakelig epler, poteter, gulrøtter og løk, og er hovedsakelig å finne i østlandsfylkene. De minste arealene går i stor grad til produksjon av bær, urter eller veksthusgrønnsaker som tomat, paprika og agurk. 3 Det er i viss grad overlapp av produsenter som driver med flere produksjoner. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

14 Omsetningen av økologiske grønnsaker har økt siste år, mens omsetningen for frukt og bær har gått ned, målt i omsetningsverdi fra grossistnivå totalt for norske og importerte varer. Samlet har omsetningen totalt i grønnsaks- og fruktsektoren økt med 3 prosent fra 2009 til Omsetningen av ferske økologiske grønnsaker og poteter var i 2010 i overkant av 132 mill. kroner, en økning på 6 prosent fra året før. For frukt og bær gikk omsetningen noe ned i 2010, og utgjorde 33 mill. kroner, en reduksjon på 9 prosent fra året før. Pris til produsent Det gis en høyere pris til produsent for økologisk produsert variant innen alle produksjonsområder. Prispåslaget varierer en god del mellom produksjonene, ut fra merkostnad ved økologisk drift og evt. ønske fra mottaks/foredlingsleddet om å stimulere til økologisk produksjon. Tabell 4: Gjennomsnittspriser til primærprodusent for ulike konvensjonelle og økologiske produkter og pristillegg for økologiske produksjoner i 2010, eller per 1. januar 2011, i kroner per kg (liter) Konvensjonell Økologisk Pristillegg økologisk Mathvete 1 2,46 3,26 0,80 Bygg 2 2,08 2,99 0,91 Havre 2 1,89 2,67 0,78 Mjølk 4,53 5,28 0,74 Storfe 3 34,00 45,00 2,00 4 Lam 3 24,00 44,00 2,00-3,00 Gris til slakt 13,00 20,00 0,00-11,00 Egg 5 10,07 21,77 11,70 1 Det er ikke benyttet avregnede priser for mathvete i tabellen, siden SLF ikke kan fremskaffe priser for mathvete uten spelt. Spelt har en høy pris og utgjør en relativt mye større andel av mathveten for økologisk enn for konvensjonelt. I tabellen er det derfor tatt utgangspunkt i styringspris for og FKAs pristillegg for økologisk mathvete. 2 Basert på innrapporteringer fra kornkjøperne til SLF per Det er en viss variasjon i produsentprisen mht kategori, kvalitet, vekt etc. 4 Nortura har et Øko-kvalitetstillegg" for utvalgte vekter og kvaliteter av ung okse, kvige og kastrat som får et ytterligere tillegg på kr5,00. 5 Listepris fra den største aktøren av økologiske egg. For konvensjonelle egg benyttes egg fra høns i tradisjonelle bur, str. L og M. Næringsmiddelbedrifter og økologisk merkede produkter I 2009 stanset veksten i antallet godkjente bedrifter innen foredling, import og omsetning opp, og i 2010 har antallet gått ned med 4 prosent, til totalt 733 godkjente bedrifter. Tilbakegangen er sterkest innen bakeri, dagligvareforretninger, gårdsforedling og slakteri. Innen importører, serveringssteder, grossister og lagringsvirksomhet har det vært en økning i antall bedrifter. 12 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2010

15 Omsetning av økologiske varer i dagligvare- og faghandel Etter en sammenhengende positiv vekst per år fra i omsetningen (målt i kroner) av økologiske matvarer i dagligvarehandelen, viser salgstallene for 2010 et svakt fall i verdi både i første og andre halvår er det første året hvor det er registrert en nedgang i omsetningsverdien av økologiske matvarer. Totalt falt omsetningen av økologiske matvarer med 1,7 prosent i forhold til foregående år. Det er størst omsetning av økologiske produkter innen varegruppen meieriprodukter, på 227,5 mill. kroner i Dernest følger grønnsaker og kornprodukter og bakervarer. Til sammen utgjør disse tre varegruppene 55 prosent av all omsetning av økologiske matvarer i dagligvare- og helsekostforretninger. Nedgangen i totalverdien i 2010 kan delvis tilskrives negativ vekst i salget av økologiske brød, samt økologisk melk (lettmelk og kefir). Samlet innen alle varegrupper med økologiske varer, utgjorde økologiske varer 1,0 prosent av omsetningen målt i verdi i 2010, noe lavere enn i 2009 da 1,1 prosent av omsetningen av matvarer i dagligvarehandelen var økologisk. Omsetning i andre distribusjonskanaler Omsetning av økologiske matvarer i andre distribusjonskanaler øker, og var på ca. 218,8 mill. kroner i 2010, oppsummert fra Bondens marked, abonnement, bakeri/ bakeriutsalg, storhusholdning og spesialbutikker. Internasjonal utvikling Fra 1999 til 2009 har de økologiske jordbruksarealene i verden økt med 238 prosent, fra et lavt nivå på 11 mill. hektar til 37 mill. hektar. De største økologiske arealene finnes i Oseania, Europa og Latin Amerika, som til sammen har 80 prosent av verdens økologiske arealer. I Europa utgjorde økologiske jordbruksareal 1,9 prosent av totale jordbruksareal i 2009, men i EU var andelen betydelig høyere med 4,7 prosent. Det største markedet for økologiske varer i verden er USA, som ligger langt over noe annet land i verden (17,8 mrd. euro i 2009). De neste i rangeringen av økologiske markeder i verden, og de største markedene for økologiske produkter i Europa, er Tyskland, Frankrike og Storbritannia. Av de skandinaviske landene er det Sverige som utmerker seg med langt større økologiske arealer (inklusiv karens) og høyere andel økologisk av totale jordbruksarealer enn de andre landene, med nærmere 13 prosent i Norge ligger noe etter våre naboland i omsetning av økologiske varer i prosent av totalomsetningen av matvarer. Danmark har en andel på 7 prosent, Sverige 4 prosent, mens Finland ligger noe under Norge med 1 prosent. 4 SLFs datamateriale over omsetning av økologiske matvarer i dagligvare- og helsekostforretningene starter i Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

16 Antall driftsenheter Statens landbruksforvaltning 1 Produksjonsgrunnlaget I dette kapitlet presenteres utvikling og status for økologisk primærproduksjon, derav driftsenheter, arealer og husdyr. Tallmaterialet er hentet fra SLF, Debio og SSB. 1.1 Produsenter med økologisk drift Debio startet med kontroll og godkjenning av økologiske driftsenheter i 1986, og i 2010 var totalt gårdsbruk godkjent for økologisk produksjon eller under omlegging. Antall driftsenheter har økt hvert år fram til og med 2009, men veksttakten har variert en del, som figuren under viser. Det har vært en netto oppgang på vel 12 prosent i antall virksomheter fra 2006 til Fra 2009 til 2010 var det imidlertid en nedgang på 37 godkjente driftsenheter eller 1,3 prosent, for første gang siden kontrollordningen startet. Antall driftsenheter med økologisk husdyrproduksjon har variert litt fra år til år. I 2010 hadde driftsenheter økologiske dyr eller dyr under omlegging. Fra 2009 til 2010 økte antall husdyrprodusenter med 37, eller nærmere 3 prosent, samtidig som det totale antallet produsenter gikk ned. Dermed økte andelen av gårder med dyr Antall driftsenheter Antall driftsenheter med husdyr Antall driftsenheter uten husdyr Figur 1: Utvikling i antall godkjente driftsenheter med og uten husdyrprodusenter, Kilde: Statistikk med fordeling på antall driftsenheter med husdyr startet i Endringene fra år til år er et resultat av innmeldte og utmeldte per år, andre justeringer som utmelding etter inspeksjon og saksbehandling, og endringer i driftsenhetens struktur. Utviklingen i antallet driftsenheter fordelt på fylker viser at Nord-Trøndelag hadde flest økologiske gårdsbruk ved utgangen av 2010, og passerte dermed nabofylket Sør-Trøndelag, som er nummer to på listen. Nord-Trøndelag hadde også den største økningen i godkjente driftsenheter fra 2009 til 2010 (+15), etterfulgt av Vest-Agder. Utviklingen det siste året viser at det var oppgang i antall godkjente driftsenheter i kun syv fylker, mot 15 i To fylker viste ingen endring, mens ni fylker viste en nedgang i antall driftsenheter, hvorav Hedmark, Buskerud, Oppland, Akershus og Telemark utpekte seg. Disse hadde også den største prosentvise nedgangen, med unntak av Oslo. 14 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2010

17 Antall driftsenheter Statens landbruksforvaltning Figur 2: Utvikling i antall driftsenheter per fylke, Kilde: Statistikk 2010, Debio I løpet av de fem siste årene ( ) har den største økningen i antall driftsenheter vært i Nord- Trøndelag, Østfold, Sør-Trøndelag, Sogn og Fjordane og Nordland, mens Oppland har hatt den største nedgangen i samme periode, som det framgår av Figur Økologisk areal De økologiske arealene utgjorde 4,7 prosent av totalt jordbruksareal i Tar man med arealer i karens, blir andelen 5,7 prosent, jamfør tabellen nedenfor. Andelen økologisk areal har økt jevnt siden det ble et satsningsområde, men det er fortsatt et langt stykke igjen til 15-prosent målet for Økningen i andelen økologisk areal (økologisk og karens) de siste par årene er vel så mye en konsekvens av en reduksjon i det totale jordbruksarealet i Norge, som av en netto økning i det økologiske arealet i drift. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

18 Antall dekar Statens landbruksforvaltning Tabell 5: Økologiske og karensarealer i 2000 og perioden , dekar og prosent av totalt jordbruksareal Endring siste år, prosent Totalt jordbruksareal i drift ,7 % Totalt økologisk areal i drift ,9 % Totalt karensareal i drift ,8 % Totalt økologisk og karensareal i drift ,7 % Prosent øko. av totale jordbruksareal i drift 1,7 3,9 3,9 4,3 4,7 - Prosent øko. og karens av totale jordbruksareal i drift 2,0 4,7 5,1 5,6 5,7-1 Tallene presentert i tabellen er jordbruksareal i drift. De økologiske arealene inneholder også arealer til juletrær, selv om dette ikke er inkludert i de totale jordbruksarealene. 2 Før 2005 ble areal ute av drift registrert som konvensjonelt i Debios statistikk. Arealer ute av drift finnes derfor ikke spesifisert før denne tid. Kilde: Utskriftsdato per 26. januar 2011 for Eventuelle endringer i Debios database for tidligere år er ikke justert i tabellen. Totale jordbruksarealer i drift fra SSB. Som illustrert i Figur 3 har de økologiske arealene økt jevnt de siste ti årene. Karensarealet har variert mer, men har de siste årene steget kraftig. Fra 2009 til 2010 gikk imidlertid karensarealet tilbake med hele 21 prosent, men arealet som drives økologisk økte med 6,9 prosent i samme periode. Nedgangen i karensarealer i 2010 vil ha betydning for tilgjengeligheten av arealer som kan legges om til full økologisk drift om et par år Karens Økologisk Figur 3: Utvikling i økologiske og karensarealer i perioden , dekar Kilde: Utskriftsdato per 26. januar 2011 for Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2010

19 Antall dekar Statens landbruksforvaltning Regionale variasjoner i økologisk areal I 2010 hadde hvert av Trøndelagsfylkene mer enn dekar økologisk areal og Hedmark over dekar. Disse tre fylkene hadde de største økologiske arealene både i 2010 og året før. Nord- Trøndelag, Vestfold, Østfold og Sør-Trøndelag hadde den største veksten i økologiske arealer (dekar) det siste året, mens Hedmark, Oppland og Oslo/Akershus hadde en nedgang i Dette er illustrert i Figur 4 og Tabell Figur 4: Utvikling i økologiske arealer per fylke i 2000 og perioden Kilde: Utskriftsdato per 26. januar 2011 for Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

20 Tabell 6: Økologiske arealer i drift per fylke i 2009 og 2010, dekar og prosent av totalt landbruksareal i drift Andel Ø Andel Ø av totalen, av totalen, Antall daa prosent Antall daa prosent Endring i dekar siste år, prosent Fylke Østfold , ,6 9,5 Oslo og Akershus , ,5-1,3 Hedmark , ,7-0,6 Oppland , ,2-1,2 Buskerud , ,6 3,9 Vestfold , ,2 30,5 Telemark , ,2 4,5 Aust-Agder , ,9 43,5 Vest-Agder , ,9 4,2 Rogaland , ,7 6,8 Hordaland , ,5 1,3 Sogn og Fjordane , ,1 7,3 Møre og Romsdal , ,1 2,0 Sør-Trøndelag , ,2 3,8 Nord-Trøndelag , ,2 21,9 Nordland , ,5 6,5 Troms , ,8 15,0 Finnmark , ,0 26,8 Sum , ,7 6,9 Kilde: Utskriftsdato per 26. januar 2011 for Bakgrunnsdata: Totale jordbruksarealer i drift per fylke fra SSB. Tabell 6 viser hvor mye det økologiske arealet i hvert fylke utgjør i prosent av det totale jordbruksarealet i det enkelte fylket. Sør-Trøndelag, Buskerud, Telemark og Nord-Trøndelag hadde de høyeste andelene økologiske landbruksarealer i 2010, som i Rogaland, Finnmark, Hordaland og Troms hadde lavest andel økologisk landbruksareal. Fylker med flest økologiske driftsenheter har også størst økologisk areal (Trøndelagsfylkene og Hedmark). Samtidig øker det økologiske arealet (dekar) fortsatt mest i Nord-Trøndelag, men ikke lenger i Hedmark. Den største prosentvise økningen i areal fra 2009 til 2010 var imidlertid i Aust-Agder og Vestfold. Flere fylker, deriblant Buskerud og Telemark, hadde en økning i økologiske arealer samtidig som antallet driftsenheter holdt seg stabil eller gikk ned. Mye tyder derfor på at driftsenhetene øker i størrelse Plantearealer fordelt på kulturer Eng-, beite- og fôrarealer utgjør hoveddelen av de økologiske jordbruksarealene, som illustrert i figuren og tabellen på de neste sidene. 18 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2010

21 Tabell 7: Økologiske arealer fordelt på enkeltkulturer i 2009 og 2010, dekar og prosent av totalt landbruksareal i drift Kultur 2009 Andel Ø av 2010 totalen, prosent Endring siste år, prosent Eng, fulldyrket ,5 Eng, overflatedyrket ,1 Gjødslet beite ,8 Grønngjødsling ,2 Øvrig grønnfôr, silovekster ,1 Sum eng-, beite- og fôr ,9 6,7 Hvete ,7 Rug ,7 Bygg ,3 Havre ,5 Korn til krossing ,7 Spelt ,8 Oljevekster ,8 Sum korn og oljevekster ,2 9,7 Engfrø og annet frø ,0-4,5 Poteter ,2-34,8 Løk ,3 Purre ,5 Rødbeter ,3 Kålrot ,7 Andre kålslag ,2 Gulrot ,3 Div. frilandsgrønnsaker ,0 Urter ,6 Div. veksthuskulturer ,7 Sum grønnsaker ,7-7,1 Epler ,4 Annen frukt ,0 Jordbær ,0 Andre bær ,6 Sum frukt og bær ,3 24,1 Sum andre planter og areal Ingen data 5,6 Totalareal økologisk ,7 6,8 Totalareal karens ,0-20,8 Kilde: Utskriftsdato per 27. januar Bakgrunnsdata: Totale jordbruksarealer i drift fra SSB. 1 I Sum andre planter og areal inngår erter og bønner til konserves, annet areal friland, areal ute av drift, sopp og juletrær. SLF har valgt å ta med juletrær i beregningen av totale økologiske jordbruksarealer, selv om arealer til juletrær etter dagens regelverk ikke regnes som jordbruksareal. Eurostat medregner juletrær i jordbruksarealene. Sammenligningen med totalt jordbruksareal i drift i Norge er derfor ikke påført. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

22 Antall dekar Statens landbruksforvaltning I 2010 utgjorde eng-, beite- og fôrarealer 83 prosent av økologiske arealer, mens korn- og oljevekster utgjorde 15 prosent. Eng-, beite- og fôrarealer økte med 6,7 prosent fra 2009 til 2010, mens korn- og oljevekstarealene økte med nesten 10 prosent i samme periode Eng-, beite- og fôr, samt frø Poteter, grønnsaker, frukt og andre planter og areal Korn og oljevekster Karensareal Figur 5: Utviklingen i økologiske planteproduksjonsarealer og karensarealer i perioden , dekar Kilde: Utskriftsdato per 27. januar 2011 for Fra 2000 til 2010 økte de totale økologiske jordbruksarealene med 161 prosent. Størst var veksten i økologiske arealer innen korn og oljevekster, som gikk opp med nær 440 prosent i den samme perioden. Karensarealet økte tilsvarende med over 300 prosent, men gikk ned med over 20 prosent fra 2009 til Arealene for potet, grønnsaker, frukt og bær økte med 2/3 i løpet av perioden 2000 til Likevel utgjorde dette arealet bare 1,2 prosent av det totale økologiske arealet i 2010, etter at poteter og grønnsaker gikk kraftig tilbake i 2010, jamfør Tabell 7. Endringene i perioden har generelt gitt seg utslag i høye prosenttall, fordi utgangsverdiene var lave. Korn I 2010 var økologisk kornareal på dekar og totalt kornareal i Norge på i underkant av 3,1 mill. dekar, ifølge SSBs jordbruksstatistikk. Økologisk kornareal utgjorde dermed litt over to prosent. Totalarealet av korn som er lagt om til økologisk hadde en svak nedgang i 2009, men har igjen hatt en stigning på rundt 10 prosent i Havre hadde størst andel av det økologiske kornarealet i 2009, men ble passert av bygg i Byggarealet er på litt over dekar, jamfør Tabell 7. De største arealene med økologisk korn er på Østlandet og i Trøndelag, toppet av Nord-Trøndelag, Østfold og Akershus. Forbruk og omsetning av korn omtales i kapittel 2 og Poteter Det ble dyrket økologiske poteter på dekar i 2010, og det er en nedgang på 35 prosent fra Dette er illustrert i figuren under. Økologisk potetareal utgjorde 1,2 prosent av totalt potetareal i 20 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2010

23 Antall dekar Statens landbruksforvaltning Norge. I følge Debios statistikk for 2010 hadde Hedmark størst areal med økologisk potet (520 dekar), etterfulgt av Oppland og Vestfold. Samtidig sto disse tre fylkene for en stor del av nedgangen i økologisk potetproduksjon. Disse fylkene utgjorde 0,6 prosent av det totale økologiske arealet i Poteter Grønnsaker inkl. veksthus Frukt og bær Figur 6: Utviklingen i økologiske arealer for poteter, grønnsaker, frukt og bær i perioden , dekar Kilde: Utskriftsdato per 27. januar 2011 for Grønnsaker, frukt og bær Økologisk areal for grønnsaker (inklusive veksthus), frukt og bær var på til sammen dekar ved utgangen av Frukt og bær hadde en økning i arealet på 24 prosent fra 2009 til Økologisk frukt utgjorde dermed 5,8 prosent av totalt fruktareal i landet ved utgangen av 2010, mens økologiske bær utgjorde 2,8 prosent av det totale bærarealet. Arealene med økologiske grønnsaker (inklusive veksthus) gikk ned med 7,1 prosent fra 2009 til Dette utgjorde 3,7 prosent av totalt grønnsaksareal i Norge i Tabell 7 viser at det økologiske arealet for purre, løk, rødbeter og noen kålslag hadde en sterk reduksjon, mens arealet for kålrot nesten doblet seg i løpet av Diverse veksthuskulturer, som hovedsaklig omfatter tomat, agurk og salat, hadde også en arealreduksjon, etter en betydelig økning i Siste års nedgang var en konsekvens av at tomatproduksjonen gikk betydelig ned, men salatproduksjonen hadde en stor økning. I følge Debio er det fortsatt en stor del av den økologiske grønnsaksproduksjonen som foregår i Vestfold, Hedmark og Buskerud, mens Sogn og Fjordane, Telemark, Buskerud og Hordaland topper statistikken hva gjelder økologisk fruktdyrking. En stor del av bærproduksjonen foregår i Buskerud. Omsetning av poteter, grønnsaker og frukt/bær omtales i kapittel Økologiske husdyr De økologiske husdyrene utgjør foreløpig en liten andel av totalt antall husdyr i Norge. Tabell 8 viser at det var høyest andel økologiske dyr i kategorien sau/lam per 1. januar Slik var det også året før. Økologiske verpehøns utgjorde færre i antall og dermed en noe lavere andel av alle norske Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

24 Antall dyr Statens landbruksforvaltning verpehøns i 2010 enn i For storfe var andelen økologiske dyr 3,2 prosent av totalt antall storfe i Norge. Økningen fra året før skyldes spesielt en stor økning i antall ammekyr, men også i antall melkekyr. Tabell 8: Antall dyr under omlegging (karens), økologiske dyr (Ø) og andelen økologiske dyr av totalt antall dyr i 2010 Husdyrslag Antall dyr i karens 1 Antall Ø dyr 1 Andel Ø av totalt antall dyr, prosent 2 Endring antall Ø dyr siste år l Melkekyr , Ammekyr , Øvrig storfe , Sum storfe , Vinterfôra og andre sauer/lam , Avlspurker ,5 +1 Slaktegris , Verpehøns over 20 uker , Kilde: Utskriftsdato per 27. januar Telledato Kilde: SLF PT 900 per , for produsenter som søker tilskudd, pluss faktiske tilleggsenheter fra SSB for alle dyr, unntatt lam/sau under 1 år, der prosentvis påslag er tillagt Storfe Gris Sau Geit Figur 7: Utviklingen i antallet økologiske storfe, gris, sau og geit i perioden Kilde: Utskriftsdato per 27. januar 2011 for Telledatoen er 1. januar hvert år. I 2002 var telledatoen derimot Dette slår tydelig ut for sau, som vist i figuren. Figur 7 viser utviklingen i antallet av de ulike økologiske husdyrslagene fra 2000 til 2010 ved årsskiftet hvert år. Fra 2009 til 2010 var det en økning i antall dyr for alle husdyrslag. Størst økning var det for økologisk gris og høns på henholdsvis 30,3 og 29,8 prosent. Likevel utgjorde de økologiske grisene bare 0,3 prosent av landets griser, som vist i Tabell 9. Den relativt store økningen i antall økologiske høns skyldes at antall slaktekyllinger og livkyllinger økte med henholdsvis nærmere 30 og 300 prosent fra 2009 til De siste årenes økning i antall verpehøns fortsatte derimot ikke i Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2010

25 Siste året viste en nedgang i antall dyr på 10 prosent, og andelen økologisk av totalt norske verpehøns utgjorde 3,8 prosent ved utgangen av Samtidig gikk produksjonen av økologisk kalkun ned med 26,3 prosent, som tilsvarte flere tusen fjærkre. Antallet bikuber økte med 10 prosent det siste året, jamfør Tabell 9. I følge Debio var det 23 produsenter som til sammen hadde økologiske bikuber (tilsvarer ca. 41 tonn honning). De minste bigårdene er på 2 kuber, mens den største er på 300 kuber. Produksjon og økologisk andel av egg, kjøtt og melk omtales i ulike kapitler senere i rapporten. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

26 Tabell 9: Antall økologiske husdyr per husdyrslag i 2009 og 2010, og andelen økologiske dyr av totalt antall dyr Husdyrslag år, antall 1 Endring siste Andel Ø av totalen, prosent 2 Ammekyr Kyr, godkjent for kjøtt og/eller melk Andre storfe Sum storfe ,2 0 Avlspurker Slaktegriser Ungpurker/-råner Råner, avl og avlsråne Smågriser under 8 uker/ 20 kg Sum gris ,3 Hest ,2 Vinterfôra og andre sauer/lam Utegangersauer/-lam Sum sau ,6 Ammegeiter Geit, godkjent kjøtt og melk Bukker og ungdyr inkl. kje Sum geit ,3 Verpehøns over 20 uker Livkyllinger Slaktekyllinger Sum høns ,5 Ender, kalkuner og gjess til bruksoppdrett/avl ,2 Ender, kalkuner og gjess til slakt ,7 Kaniner Ingen data Bier (ant. kuber) Ingen data 1 Kilde: Utskriftsdato per 27. januar Telledato Kilde: SLF PT 900 per , for produsenter som søker tilskudd, pluss faktiske tilleggsenheter fra SSB for alle dyr, unntatt lam/sau under 1 år, der prosentvis påslag er tillagt. 24 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2010

27 1.3.1 Regionale variasjoner i husdyrproduksjonen Tabellen under illustrerer fylkesvis økologisk produksjon av storfe, sau og verpehøns. Tabell 10: Antall økologiske husdyr per fylke og dyreslag i 2010 og endring i antall dyr siste år Verpehøns Fylke Melkeku Ammeku Sau/lam over 20 uker Antall Endring Antall Endring Antall Endring Antall Endring Østfold Akershus Hedmark Oppland Oslo Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Sum Kilde: Utskriftsdato per 27. januar Telledato Som Tabell 10 viser, var det flest økologiske storfe i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag, færrest i Oslo og Troms og ingen i Finnmark i Veksten i det totale antall økologiske storfe det siste året var størst i Nord-Trøndelag med dyr, mens det var størst nedgang i antall dyr i Rogaland (- 100 dyr). Over 80 prosent av all økologisk storfe befinner seg i Trøndelag og på Østlandet. Av de nær økologiske sauene i Norge i 2010 var over 50 prosent i Midt-Norge og på Vestlandet. Det var flest økologiske sauer i Sogn og Fjordane, etterfulgt av Sør-Trøndelag og Nordland. Færrest sauer var det i Oslo og Finnmark. Størst vekst hadde Sogn og Fjordane (+802), mens Buskerud var fylket med størst nedgang i antall sau siste året (- 518 dyr). I 2010 var det fortsatt flest økologiske verpehøns i Østfold og Vestfold. Sør-Trøndelag og Telemark toppet statistikken over økning i antall dyr fra 2009 til Oppland hadde størst tilbakegang i antall høns, ett år etter at dette fylket hadde største økningen. Som en konsekvens av utviklingen og omfanget av antall dyr har samlet fôrproduksjon økt mest i Sør- Trøndelag, Hedmark, Nord-Trøndelag, Oppland, Nordland og Buskerud i Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

28 Foregangsfylker I LMDs handlingsplan Økonomisk, agronomisk økologisk (januar 2009) er det en økt vekt på regional utvikling sammenlignet med foregående planer. For å stimulere til ytterligere produksjon og forbruk av økologiske produkter ble fylkene i 2009 invitert til å søke om å bli foregangsfylker innen bestemte satsningsområder (f.eks. melk, kjøtt, korn, m.m.). I september 2009 ble fem regioner/prosjekter i ni fylker plukket ut til å ha foregangsstatus: Sør- og Nord-Trøndelag: Hordaland og Sogn og Fjordane : Vestfold: Buskerud: Østfold og Oslo og Akershus: Økologisk melkeproduksjon Økologisk frukt- og bærproduksjon Økologisk grønsaksproduksjon Jordkunnskap og jordkultur Økt forbruk av økologisk mat Foregangsstatus innebærer at fylket er gitt et særskilt ansvar innenfor et utviklingsområde innen økologisk produksjon og forbruk. Kunnskapen og kompetansen som utvikles skal være overførbar til tilsvarende aktivitet andre steder i landet og strategier for kunnskapsoverføring utover egen region skal derfor utvikles. Arbeidet er godt i gang i alle regioner med delprosjekter rettet både mot produksjon og marked. For 2010 er det avsatt 6 mill. kroner og for ,4 mill. kroner til Foregangsfylkesatsingen. ( 26 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2010

29 2 Korn Dette kapitlet presenterer en oppdatert situasjonsbeskrivelse av den norske produksjonen av økologisk korn, erter og oljefrø 5 for hele kornåret og hittil i sesongen , samt opplysninger om importert økologisk korn til bruk i kraftfôr og matmel. Datagrunnlaget er bygget på rapporteringer fra kornkjøperne til SLFs database, samt data fra Tollvesenets TVINN-system. Det er flere aktører som tar i mot økologisk korn fra kornbøndene, men flere av disse aktørene samler leveransene av økologisk korn på noen kornmottak for å oppnå mest mulig rasjonell kornstrøm. For at ikke kornprodusenten skal måtte betale kostnadene ved dette, yter staten frakttilskudd til transport av økologisk korn til nærmeste mottaksanlegg som kan motta økologisk korn. Litt i underkant av halvparten av alt økologisk korn til mat og dyrefôr i Norge importeres. På landsbasis var det ved utgangen av 2010 totalt 737 økologiske kornprodusenter, 19 færre enn ved utgangen av Felleskjøpet Agri er den desidert største kornkjøperen av økologisk korn med over 70 prosent av markedet, dernest følger aktørene Vestfold Landbruk, Strand Unikorn og Fiskå Mølle. 2.1 Produsentpris på økologisk korn Økologisk kraftfôr og matmel koster mer enn tilsvarende konvensjonelle varer, og en årsak til dette er råvareprisene. Prisen på økologisk korn og øvrige økologiske kraftfôrråvarer er generelt høyere enn tilsvarende konvensjonelle varer både for norske og importerte råvarer. Tabell 11 viser pris til produsent for økologisk korn i avtaleåret , samt foregående kornår. Prisen er en gjennomsnittspris basert på alt økologisk korn levert av den enkelte art. I tillegg viser tabellen tilsvarende pris for konvensjonelt korn. Siste kolonne viser til sammenligning pristillegget for avtaleåret for økologisk korn hos den største kornkjøperen Felleskjøpet Agri, som betales i tillegg til gjeldende basispris for konvensjonelt korn og øvrige betingelser. Årsaken til differansen mellom dette tillegget og det faktiske tillegget er andre kornhandleres pristillegg som ikke kommer fram av tabellen. 5 Dette begrepet er en tilnærming og blir nærmere definert i kapittel Kornprodusenter hvis jord var enten økologisk eller i karens. Tallene hentet fra Debios database Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

30 Tabell 11: Gjennomsnittlig pris til kornprodusent for leveranser av økologisk korn siste to kornår, sammenlignet med konvensjonelt korn. Kr per kg. Pristillegget for økologisk korn hos Felleskjøpet Agri er vist i siste kolonne Økologisk korn Konvensjonelt 1 korn Pristillegg for økologisk vare hos FKA ) ) Mathvete 2 4,21 5,60 2,41 2,43 0,80 Spelthvete (mat) 5,50 Fôrhvete 3,08 3,19 2,23 2,14 0,80 Matrug 3,06 3,35 2,23 2,31 0,80 Fôrrug 2,76 2,79 2,01 1,99 0,80 Bygg 3,06 2,99 2,11 2,08 0,95 Havre 2,79 2,67 1,96 1,89 0,80 Rughvete 2,94 2,88 2,17 2,15 0,80 Erter 3,57 3,66 2,79 2,80 0,80 Oljefrø 4,77 4,95 4,78 4,73 0,80 1) Konvensjonelt korn omfatter alt levert korn, m.a.o. også økologisk korn. Andelen økologisk er imidlertid så lav at den ikke påvirker gjennomsnittsprisen i særlig grad. 2) Avregningspris for mathvete består av både mathvete og spelthvete, mens pristillegget til FKA er differensiert for mathvete og spelthvete. 3) Avregnet pr Kilde: SLF og Kornguiden til Felleskjøpet Agri Grunnet overnotering av mathvete, bygg og havre i , er det i inneværende sesong innført styringspriser på de tre målprisvarene med 2 øre ned på mathvete, 1 øre på bygg og 2 øre på havre. 7 I Jordbruksavtalen ble i tillegg målprisen på havre besluttet nedjustert med 3 øre per kg. Dette har påvirket prisingen i markedet for både konvensjonelt og økologisk korn. Prisdifferansene mellom det økologiske og det konvensjonelle kornet som er avregnet hittil i sesongen er høyere for mat- og fôrhvete, matrug og erter, men lavere for de andre korn- og oljefrøvarene enn i sesongen Tallene for mat- og fôrhvete er imidlertid noe usikre, da økologisk mathvete i tabellen også omfatter spelthvete som har et langt høyere pristillegg enn vanlig hvete samt at datagrunnlaget for fordelingen mellom mat- og fôrhvete i første halvdel av er noe unøyaktig grunnet tekniske feil. 2.2 Innveid mengde økologisk korn I kornåret kjøpte kornkjøperne totalt i overkant av tonn økologisk korn, erter og oljefrø, noe som var mindre enn foregående sesong hovedsaklig grunnet dårligere avlinger. Hittil i kornåret er det alt kjøpt inn mer økologisk korn, erter og oljefrø enn hele fjorårets sesong. Dette henger sammen med generelt bedre avlinger i inneværende sesong. Sesongen hittil, sammenlignet med foregående sesong på samme tidspunkt viser en økning på 24 prosent totalt for 7 I de årlige jordbruksavtalene avtales det målpriser på ulike, sentrale jordbruksvarer. For korn og oljefrø avtales det målpriser på mathvete, matrug, bygg (til fôr), havre (til fôr) og oljefrø. Felleskjøpet er markedsregulator og har ansvar for at målprisene oppnås i.h.t. Jordbruksavtalen. Dersom målprisen overstiges som gjennomsnitt for avtaleåret, skal det fastsettes en særskilt styringspris for det påfølgende avtaleår. Styringsprisen fastsettes slik at oppnådd pris skal ligge tilsvarende under foregående avtaleårs overnotering i det påfølgende avtaleåret. 28 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2010

31 avregnet kvantum korn, erter og oljefrø. Det har aldri før blitt mottatt så mye økologisk havre og bygg til og med januar. Tabell 12: Innkjøpt mengde økologisk norsk korn fordelt på kornart. Tonn Kornår Tonn % øko Tonn % øko Tonn % øko Tonn % øko Hvete , , , ,4 Rug 260 0, ,0 88 0, ,4 Bygg , , , ,8 Havre , , , ,9 Rughvete 18 26, , , ,1 Erter 404 4, , , ,4 Oljefrø 63 0,7 61 0,6 5 0, ,4 Totalt , , , ,0 1 Ertene går kun til fôr. Kilde: SLF Tabell 12 viser også at produksjonen av økologisk korn og oljefrø fremdeles utgjør en svært liten andel av kornet som produseres i Norge. Andelen økologisk lå i kornåret på 1,0 prosent. Hvete hadde lavest økologisk andel (0,4 %), mens rughvete, som benyttes til dyrefôr, har høyest andel (37 %). Totalmengden rughvete er imidlertid meget liten sammenlignet med øvrige kornslag. Andelen økologisk korn er i realiteten høyere enn det som fremgår av tabellen over. Disse tallene er regnet ut på bakgrunn av hvor mye korn som er levert til kornmottakene. Imidlertid eksisterer det et motsetningsforhold mellom intensjonen i økologisk drift og kanaliseringspolitikken for korn. Mens målsetningen innenfor økologisk husdyrproduksjon er at gården i størst mulig grad skal være selvforsynt med økologisk fôr, er det innenfor kanaliseringspolitikken for korn en målsetning at norskprodusert korn skal i omsetning for å bidra til mest mulig lik kraftfôrpris over hele landet. Det gis prisnedskrivingstilskudd kun til korn som omsettes gjennom kornmottakene. Det er grunn til å anta at det meste av konvensjonelt korn leveres kornmottak, mens en lavere andel av det økologiske leveres for å tilfredsstille selvforsyningsmålet. Korn som går til hjemmemaling av eget korn til kraftfôr mottar ikke prisnedskrivingstilskudd, og vil ikke være inkludert i mengdetallene i tabellen over. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

32 Tonn Økologisk andel Statens landbruksforvaltning Regionale variasjoner i avregnet mengde økologisk korn Figuren nedenfor viser total mengde økologisk korn, erter og oljefrø levert kornmottak i kornåret fordelt på fylker, samt hvert fylkes prosentvise andel økologisk av totale leveranser korn i fylket. Det er kun vist fylker hvor det er registrert økologiske kornleveringer ,5 % 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % Økologisk korn, erter og oljefrø Økologisk andel Figur 8: Total mengde økologisk korn, erter og oljefrø avregnet i kornåret per fordelt på fylke, samt økologisk andel per fylke. Tonn og prosent. Kilde: SLF Nord-Trøndelag er det fylket som har mest innveid økologisk korn, erter og oljefrø med til sammen tonn hvorav tonn er økologisk bygg. De økologiske kornleveransene i Østfold har økt med rundt 600 tonn i forhold til samme periode i foregående sesong, men det økologiske kornet utgjør fremdeles mindre enn 1 prosent av totalt kornkvantum avregnet i fylket. Den høyeste økologiske andelen har Møre og Romsdal, men der er til gjengjeld kornproduksjonen meget begrenset. Buskerud er hittil det fylket hvor det er solgt mest økologisk hvete, mens Østfold er størst på havre og Nord- Trøndelag er størst på økologisk bygg. Sett bort i fra Møre og Romsdal er det kun Trøndelagsfylkene som har økologiske andeler over 2 prosent Fordeling mellom matkorn og fôrkorn Utviklingen i totalmengden økologisk mat- og fôrkorn over tid er vist i figuren nedenfor. Det er variasjoner mellom de ulike årene ettersom hvor gunstige værforholdene har vært for kornproduksjon, samt variasjoner i sådd areal for de ulike kornartene. Det meste av det norskproduserte økologiske kornet er fôrkorn. Av det norske økologiske kornet som hittil i kornåret har blitt avregnet ved kornhandlerene var 95 prosent fôrkorn, hvorav blant annet havre utgjorde 49 prosent og bygg 37 prosent. Dette er tilsvarende den foregående sesongen, bortsett fra at fordelingen mellom bygg og havre er skiftet til mer havre og mindre bygg. 30 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2010

33 87 % 85 % 13 % 81 % 80 % 90 % 86 % 91 % 95 % 95 % Tonn 15 % 19 % 20 % 10 % 14 % 5 % 9 % 5 % Statens landbruksforvaltning I ble totalt 41 prosent av den økologiske hveten avregnet som mathvete. Dette var høyere enn matandelen i det konvensjonelle kornet. Hittil i holder også 41 prosent av den økologiske hveten matkvalitet, men i inneværende sesong er dette mindre enn landsgjennomsnittet for den konvensjonelle hveten. Fjorårets sesong gav den minste økologiske mathveteavlingen på 7 år på totalt 438 tonn. Til sammenlikning er det hittil i mottatt 502 tonn økologisk mathvete, noe som er en kraftig økning fra samme periode i fjorårets sesong per 28. feb Økologisk fôrkorn totalt Økologisk matkorn totalt Figur 9: Utvikling i produserte mengder økologisk matkorn og fôrkorn. Tonn Kilde: SLF 2.3 Import av økologisk korn som råvare Alt norskprodusert økologisk korn som selges til kornhandlerne benyttes til produksjon av henholdsvis matmel eller kraftfôr. Imidlertid er norsk produksjon av økologisk korn for liten til å dekke behovet for råvarer til denne industrien, og det må derfor suppleres med import av økologisk korn. Alt økologisk korn som importeres som råvare til produksjonen av matmel og kraftfôr i Norge, importeres innenfor kornkvotene til henholdsvis mat og karbohydratråvarer til kraftfôr. Det importeres i tillegg noe ferdigprodusert matmel og kraftfôr til Norge. Dette er vare med høy enhetsverdi, og spesialprodukter, herunder økologisk mel og kraftfôr, utgjør derfor trolig betydelig del av kvantumet. Det er verdt å merke seg at både importert kvantum og enhetsverdien av importen for ferdig mel falt i 2010, noe som skyldes mindre import av dyre produkter. Dette kan peke i retning av lavere import av økologisk mel. Hvor mye av importkvanta som er økologisk vises ikke av den offisielle importstatistikken, men SLF har ved hjelp av utplukk fra TVINN fra import innenfor kornkvotene beregnet importerte mengder økologisk korn som råvare i norsk produksjon av matmel og kraftfôr. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

34 Tonn Kr/kg Statens landbruksforvaltning , Importerte mengder CIF-pris 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0 0,00 Figur 10: Importerte mengder økologisk matkorn og fôrkorn i avtaleåret per 28. feb, inkludert gjennomsnittlig CIF pris. Tonn og kroner Kilde: SLF basert på analyser av data fra TVINN SLF har beregnet at det ble importert ca tonn økologisk matkorn, oljefrø og karbohydratråvarer til kraftfôr i avtaleåret Til sammenlikning er det hittil i importert totalt rundt tonn råvarer til økologisk matmel og kraftfôrindustri. Figur 10 viser importerte mengder og gjennomsnittlig pris ekskludert for toll på i importvare for utvalgte økologiske kornslag i avtaleåret Importprisene er høyere i år enn i fjor, noe som skyldes den kraftige prisoppgangen på korn internasjonalt fra og med sommeren Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2010

35 Motivasjon for økt økologisk kornproduksjon Som følge av økt produksjon og omsetning av økologisk kjøtt, melk og bakevarer har behovet for økologisk korn til mel og kraftfôr økt mye de siste årene. Dette er relativ liten norsk produksjon, og det er derfor ønskelig å øke den innenlandske produksjonen av både korn til matmel og kraftfôr. Behovet for økt kornproduksjon er beskrevet i jordbruksavtalen for I tillegg til tilskudd til økologisk landbruk (jf. kap.12), iverksettes egne prosjekter for å stimulere produsenter til å legge om. Avtalepartene har derfor bestemt at det skal gjennomføres en kampanje for økt økologisk kornproduksjon, som bl.a. innebærer et tidsavgrenset ekstra arealtilskudd til økologisk korn på inntil kl 100 per daa i årene 2011 og Som forberedelse til kampanjen ble det etablert et prosjekt som ble ledet av Bioforsk Økologisk, og en viktig del av dette prosjektet har vært utsendelse av informasjonsfolderen Har du råd til å la være til kornprodusenter i januar Prosjektet videreføres også i 2011 med navnet Motivasjon for økt økologisk kornproduksjon ( ) I juni 2009 hadde 70 bønder med konvensjonell kornproduksjon meldt sin interesse for Gratis førsteråd 9, som blir gitt av lokale forsøksringer, og 31 Dyrkingsgrupper organisert av Norsk Landbruksrådgiving er virksomme innen temaet korn. Et viktig delprosjekt er videre utbredelse av Re-modellen 10, en modell som legger til rette for samarbeid om utveksling av fôr og gjødsel mellom produsenter med og uten husdyr. Flere fylker støtter liknende prosjekter på Østlandet og i Trøndelag. 8 Landbruks- og matdepartementet St.prp.nr.69 ( ), kap Norsk Landbruksrådgiving: Gratis førsteråd: 10 Re-modellen : Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

36 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Statens landbruksforvaltning 3 Kraftfôr Det er fem møller i Norge som produserer økologisk kraftfôr 11 : Årnes Mølle (for FK Akgri), Flisa Mølle (for Fiskå), Norgesfôr Vestfold avd. Sande (for Norgesfôr), Felleskjøpet Rogaland Agder, avd. Lagmannsholmen (for FKRA) og Sundnes Mølle (for FK Agri). De fem møllene selger kraftfôr til andre aktører, og i tillegg har flere av dem direktesalg til husdyrprodusent. Omsettere av økologisk kraftfôr finnes over hele landet, men i enkelte landsdeler må husdyrprodusentene forholde seg til bare én leverandør. En rekke aktører forhandler kun økologisk fôr til ett dyreslag. Økologisk drøvtyggerfôr selges av de fleste, mens antallet tilbydere av økologisk svine- og fjørfefôr er begrenset. 3.1 Produsentpriser på økologisk kraftfôr Prisutviklingen for økologisk kraftfôr i løpet av et år, følger i stor grad prisutviklingen for det konvensjonelle kraftfôret. Den typiske prisutviklingen med høyest pris på sensommeren rett før den nye kornavlingen kommer inn, med påfølgende lave priser ettersom den nye avlingen går inn i produksjonen er den samme for konvensjonelt og økologiske kraftfôr. Øre/kg 550 Øre/kg Fjørfe ØKO 2008 Fjørfe ØKO 2009 Fjørfe ØKO Svinefôr ØKO 2008 Svinefôr ØKO 2009 Svinefôr ØKO Figur 11: Produsentpriser på økologisk kraftfôr til fjørfe og svin i 2008, 2009 og 2010 Kilde: SLF 11 Dette begrepet er en tilnærming. Med økologisk kraftfôr menes kraftfôr som er produsert på basis av økologiske råvarer. Se nærmere definisjoner av begrepsbruken i kapittel Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2010

37 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Statens landbruksforvaltning Både økologisk og konvensjonelt kraftfôr steg kraftig i pris i 2008, men har siden den gang flatet ut og i noen tilfeller falt tilbake. Som den fremkommer av figurene over, var prisene på økologisk fjørfe- og svinefôr lavere i desember 2010 enn i desember Øre/kg 550 Øre/kg Drøv Energirikt ØKO 2008 Drøv Energirikt ØKO 2009 Drøv energirikt ØKO Drøv moderat ØKO 2008 Drøv moderat ØKO 2009 Drøv moderat ØKO Figur 12: Produsentpriser på økologisk kraftfôr til drøvtyggere i 2008, 2009 og 2010 Kilde: SLF Prisene på drøvtyggerfôret fulgte ikke det sesongmessige mønsteret som tidligere beskrevet i løpet av 2010, men begynte i stedet å falle før sommeren. Ved utgangen av året var prisene på både det energirike og det moderate kraftfôret tilbake til samme nivå som ved utgangen av Også for drøvtyggerfôret har det vært en utflating av prisene siden den kraftige økningen i Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

38 Tabell 13: Utvikling i produsentpriser på ulike økologiske kraftfôrslag målt i øre per fôrenhet, samt pris for økologisk bygg som innsatsfaktor i kraftfôrproduksjonen. Gjennomsnittlige priser pr år. Råvarepris mølle 1) Kraftfôrpris bonde 2) Norsk økologisk bygg Øre/kg Drøvtyggerfôr Moderat Øre/FEm Drøvtyggerfôr energirikt Øre/FEm Svinefôr moderat Øre/FEm Fjørfefôr verpefôr Øre/kg År ) Beregnet råvarepris for økologisk bygg som innsatsfaktor i kraftfôrproduksjon. Prisen er ukentlig innrapportert noteringspris fra Norske Felleskjøp for konvensjonelt bygg, tillagt kostnader til omsetning av norsk korn, samt Felleskjøpets pristillegg til kornprodusent for økologisk bygg, fratrukket prisnedskrivingssatsen for økologisk bygg. Råvareprisen for bygg er forskjøvet 2 måneder ut i tid for at råvareprisen skal samsvare mest mulig med tid for forbruk av råvaren. 2) Priser på økologisk kraftfôr er hentet fra et representativt sett av produsenter og omsettere over hele landet. Månedlige kraftfôrpriser er vektet etter solgte mengder hos den enkelte aktør. Da det kun foreligger kvartalsvis omsetningsstatistikk for kraftfôr, legger SLF til grunn at det kvartalsvise salget fordeler seg likt utover tre måneder når det årlige gjennomsnittet av kraftfôrpriser skal beregnes. Forutsetninger for beregning av rabatt: Bestilt kvantum lik seks tonn for drøvtyggerfôr og fjørfefôr, og ti tonn for svinefôr, fraktavstand på 50 km og bestilling foretatt minst fem ukedager i forveien. Gjennomsnittlige kalenderårspriser er vektet etter solgte mengder, og representerer gjennomsnittlig fôrkostnad for økologiske husdyrprodusenter. I gjennomsnitt betalte økologiske husdyrprodusenter 485 øre per fôrenhet for moderat drøvtyggerfôr i Det er en nedgang på 1 prosent fra For energirikt drøvtyggerfôr var gjennomsnittskostnaden per fôrenhet 502 øre i 2009, ned 4 prosent fra året i forveien. Økologiske svineprodusenter betalte i snitt 487 øre per fôrenhet, mens fjørfeprodusentene betalte 462 øre per kg økologisk fjørfefôr i Kraftfôrprodusentenes råvarekostnad for økologisk bygg økte med 1 prosent fra 2009 til Prisdifferanse mellom økologisk og konvensjonelt kraftfôr Økologisk kraftfôr er generelt dyrere enn konvensjonelt fôr, og har til dels vist større månedlige prisvariasjoner. For å se nærmere på hvor stor prisforskjell det er mellom økologisk og konvensjonell vare, har SLF beregnet differansen mellom gjennomsnittsprisen på økologisk og tilsvarende konvensjonelt fôr. Prisen på begge kategorier er beregnet ved samme fremgangsmåte. Prisdifferansen er et uttrykk for en av merkostnadene som økologiske husdyrprodusenter løper. Av figuren nedenfor fremkommer det at prisdifferansen mellom økologisk og konvensjonelt kraftfôr har falt siden toppen i Ved utgangen av 2010 er prisdifferansene for drøvtygger-, svine- og fjørfefôret rundt 20 øre lavere per kg enn den høyeste noteringen i Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2010

39 Øre/kg Statens landbruksforvaltning Drøv Moderat Fjørfe Svin Moderat Bygg Figur 13: Utviklingen i prisdifferansen mellom økologisk og konvensjonelt kraftfôr i 2008 til 2010, samt differansen mellom råvarekostnaden av norsk økologisk og konvensjonelt bygg i samme periode. Kilde: SLF Prisdifferansen mellom økologisk og konvensjonelt råvare er langt lavere enn prisdifferansen mellom ferdigproduktet kraftfôr. Underskuddet av økologisk korn i Norge fører til at prisene på økologisk kraftfôr i stor grad styres av prisen på importert råvare. Den høye importandelen i økologisk kraftfôrproduksjon gjør at pristillegget på importerte økologiske råvarer relativt sett vil utgjøre mer av prisdifferansen mellom økologisk og konvensjonelt kraftfôr enn prisdifferansen mellom økologisk og konvensjonelt norskprodusert korn. Tabell 14: Gjennomsnittlige importpriser for økologiske og konvensjonelle karbohydratråvarer kalenderårene ) NOK/kg Økologisk Konvensjonell Økologisk Konvensjonell Økologisk Konvensjonell Bygg 3,84 1,84 2,74 1,86 3,02 1,84 Fôrhvete 3,53 1,87 2,80 1,96 3,21 2,07 Havre 2,85 1,70 2,36 2,52 1,75 Durra 3,24 1,62 3,12 2,18 2,48 1,85 Mais 3,97 1,84 2,96 1,72 3,23 2,01 Lucernepellets 2,33 1,60 3,56 2,05 Rørmelasse 4,81 1,07 2,31 1,13 3,03 1,39 Maisgrits 1,87 2,31 1,96 Gjennomsnitt 3,55 1,65 2,55 1,40 2,95 1,84 1) CIF-priser tillagt toll for økologisk og konvensjonelle råvarer importert innenfor karbohydratkvotene til kraftfôr. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

40 Tabellen ovenfor viser prisforskjell på et utvalg av importerte økologiske og konvensjonelle karbohydratråvarer importert innenfor kvotene de tre siste kalenderårene. 12 Det er kun tatt med de økologiske råvarene som ble importert innenfor kvotene de siste tre kalenderårene, samt tilsvarende konvensjonell råvare. Gjennomsnittlig enhetspris er et vektet snitt av de oppgitte råvarene i tabellen. Innenfor karbohydratkvotene blir det importert flere typer råvarer av konvensjonell kvalitet enn økologisk, og den faktiske gjennomsnittlige enhetskostnaden av konvensjonelle råvarer til kraftfôr vil derfor avvike fra gjennomsnittsprisen oppgitt i tabellen. Kornprisene på verdensmarkedet steg kraftig fra og med sommeren 2010 grunnet dårlige avlinger i flere av de største korneksportørene i verden. Denne prisoppgangen gjelder også for det økologiske kornet. Medberegnet toll, steg prisen på import av økologiske karbohydratråvarer innenfor kvotene med 16 prosent fra 2009 til Grunnet de stigende verdensmarkedsprisene i 2010, administrerte SLF tollsatsene innenfor kvotene ned med mellom 70 og 80 prosent i løpet av 2. halvår. Dermed dempes en del av prisstigningene ute. Ser man bort i fra tollbeløpet, steg enhetsverdien av økologisk import innenfor kvotene med 29 prosent fra 2009 til Prisdifferansen mellom økologisk og konvensjonell vare på importert karbohydratråvarer er langt høyere enn tilsvarende prisdifferanse på norskprodusert økologisk korn som råvare i kraftfôrproduksjon. Dette er med å forklare de høye prisdifferansene mellom økologisk og konvensjonelt kraftfôr, jf. Figur 13. Totalt sett har prisforskjellen på økologisk og tilsvarende konvensjonell import gått ned fra 190 øre per kg i 2008 til 115 øre per kg i 2009 og 111 øre per kg i Til tross for reduksjonen, er dette fremdeles langt over den ekstrakostnad kornkjøper løper ved å kjøpe norskprodusert økologisk fôrkorn i stedet for konvensjonelt norsk fôrkorn. 3.3 Produserte og anvendte mengder økologisk kraftfôr SLF innhenter årlig opplysninger om kraftfôrsalget fra produsenter og omsettere av økologisk kraftfôr. Det finnes ingen fullstendig oversikt over produserte mengder økologisk fôr, men man kan anta at økologisk fôr i sin helhet kommer til anvendelse i økologisk dyreproduksjon. Med et høyt prisnivå på økologiske råvarer og ferdig kraftfôr, samt et råvareunderskudd, er det svært lite sannsynlig at økologisk fôr omsettes eller anvendes som konvensjonell vare. Omsetningstallene er presentert i tabellen under. I alle år siden 2006 er det blitt registrert en økning i omsetningen av økologisk kraftfôr. I 2010 økte omsetningen av økologisk kraftfôr med litt over tonn. Omsetningen av økologisk kraftfôr til drøvtyggere økte med tonn, mens det for svinefôr ble registrert en økning i omsetning på 500 tonn. Av økologisk fjørfefôr ble det solgt tonn mer i 2010 enn i I tillegg til karbohydratråvarer, benyttes protein- og fettråvarer, samt vitaminer og mineraler, i produksjonen av kraftfôr. Disse råvarene omfattes ikke av importkvotene, men importeres til generelt nedsatte tollsatser. SLF har per i dag ingen god oversikt over importprisene på økologiske protein- og fettråvarer da SSBs handelsstatistikk ikke skiller mellom økologisk og konvensjonell vare. 38 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2010

41 Tonn Statens landbruksforvaltning Tabell 15: Salg av økologisk kraftfôr i Norge, samt økologisk andel av totalomsetningen av kraftfôr. Tonn. Kraftfôrslag/År 2007* Drøvtygger Svin Fjørfe Totalt Økologisk andel av totalomsetning 0,86 % 1,06 % 1,40 % 1,62 % *) Årsomsetning kalkulert på grunnlag av 10 måneders innrapportering Det er drøvtyggerfôret som utgjør mesteparten av den økologiske kraftfôromsetningen, med en markedsandel av økologisk kraftfôr i 2010 på 65 prosent. Svine- og fjørfefôret utgjør på sin side 6 og 28 prosent. Av de tre fôrtypene er det helt klart fjørfefôret som har hatt den største omsetningsveksten de siste 3 årene målt i prosent, mens drøvtyggerfôromsetningen har økt mest målt i tonn ,4 % 1,8 % 2,1 % ,2 % 1,9 % 1,5 % 0,3 % 0,1 % Drøvtyggere Fjørfe Svin 0,4 % Figur 14: Omsetning av økologisk kraftfôr og andelen økologisk av totalomsetningen fordelt på de tre husdyrslagene, Kilde: SLF Den økologiske andelen 13 av kraftfôromsetningen har vært klart stigende de siste fire årene. Fra 0,86 prosent i 2007 har den steget til 1,62 prosent i Den økologiske andelen av fjørfefôret var i 2010 på 2,2 prosent, mens drøvtyggerfôr hadde en økologisk andel på 2,1 prosent. Andelen av omsetningen av svinefôr som er økologisk ligger langt lavere på 0,4 prosent. 13 Dette begrepet er en tilnærming og blir nærmere definert i kapittel Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

42 Omsetning i tonn Økologisk andel Statens landbruksforvaltning Omsetning av økologisk kraftfôr Andel av omsetningen som er økologisk 6 % 5 % % 3 % 2 % 1 % 0 % Figur 15: Omsetningen av økologisk kraftfôr i 2010, samt økologisk andel, fordelt på fylke. Kilde: SLF Figuren ovenfor viser økologisk kraftfôromsetning i 2010 fordelt på fylkene, samt fylkets økologiske andel. Østfold har både den høyeste omsetningen av økologisk kraftfôr, og størst økologisk andel. Størsteparten av omsetningen av økologisk kraftfôr i Østfold var kraftfôr til fjørfe. I Sør- og Nord- Trøndelag ble det til sammen solgt litt over tonn økologisk kraftfôr i 2010, hvor mesteparten var drøvtyggerfôr. Omsetningen i Hedmark var i overkant av tonn økologisk kraftfôr, hvorav 78 prosent var økologisk drøvtyggerfôr. Andelen av kraftfôromsetningen i Hedmark som var økologisk i 2010 var 2,1 prosent. 40 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2010

43 4 Melk og meierivarer I dette kapitlet presenteres produserte mengder økologisk melk 14 og omsatt mengde økologisk melk fra mottaksleddet, dvs. Tine Råvare 15. Det er 352 produsenter av økologisk melk i Norge. Dette er de som er godkjente og registrerte hos Debio per 31. desember Det er registrert 13 produsenter i karens. Dette er en økning fra 325 godkjente produsenter og en nedgang fra 26 produsenter i karens per 31. desember Tine Råvare samler inn størsteparten av den økologiske melken som produseres i Norge. Ved utgangen av 2010 var det 328 økologiske kumelkprodusenter som leverte til Tine Råvare. Tine Råvare foredler ikke melken men selger den videre til foredling i meieriindustrien. Det er 25 meierier som er godkjente som produsenter av økologiske meieriprodukter. 19 av disse er Tine-anlegg. Det er dermed 6 andre uavhengige produsenter. Disse er Hemsegarden Ysteri AS, Himmelspannet Hemsedal Ysteri AS, Bruse Gårdsmeieri AS, Rørosmeieriet AS, Den Blinde Ku AS og Eggen Gårdsysteri SA. Det er i tillegg flere produsenter som har godkjenning for gårdsforedling. SLF har ikke data for omsatte mengder hos disse småprodusentene, det er derfor den økologiske melken som samles inn av Tine Råvare som omtales i dette kapitlet. Tabell 16: Antall Debiogodkjente økologiske melkeprodusenter på landsbasis per 31. desember hvert år Økologiske produsenter på landsbasis Produsenter i karens Sum økologisk og karens Kilde: Debio. Tall hentet fra Debios database Produsentpris på økologisk melk I 2010 fikk økologiske produsenter betalt kr 5,28 per liter melk. Dette er basert på gjennomsnittlig utbetalt beløp fra Tine råvare og Tine industri til deres produsenter av konvensjonell melk tillagt pristillegget for økologisk melk på 75 øre per liter. Prisen har da økt med 14 øre per liter fra 2009 til 2010, jf. Tabell juli 2009 ble pristillegget til produsent for økologisk melk redusert med 10 øre per liter, fra 85 til 75 øre per liter. Før 1. juli 2008 var pristillegget for økologisk melk til bonde 60 øre per liter. Pris til bonde for konvensjonell melk økte fra 2009 til 2010 med 19 øre per liter, fra kr 4,34 til kr 4,53. Tine fjernet pristillegget i karenstiden for produsenter som ikke hadde startet omlegging til økologisk produksjon innen 1. mars Dette begrepet er en tilnærming og blir nærmere definert i kapittel Tine Råvare er regnskapsmessig skilt fra Tine SA, Tine Råvare samler inn melk fra Tines produsenter og står for omsetting av melk som råvare videre til bearbeiding hos for eksempel Synnøver Finden, Tine og Rørosmeieriet. Resten av Tine som bearbeider melken kalles ofte Tine Industri. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

44 Mill. liter Statens landbruksforvaltning Tabell 17: Anslag for produsentpris for økologisk melk, i kroner per liter Utbetalt fra Tine råvare 4,07 4,20 Utbetalt fra Tine industri 0,27 0,33 Pristillegg for økologisk melk 16 0,80 0,75 Produsentpris for økologisk melk 5,14 5,28 Kilde: Tine SA årsmeldinger 2009 og Tabell 18: Pristillegg til produsent for økologisk melk Gyldig 2007 Fra 1. juli 2008 Fra 1. juli 2009 Pristillegg i kr per liter 0,60 0,85 0,75 Når det gjelder prisen meieriindustrien må betale for økologisk melk til videre bearbeiding, så tar Tine Råvare kr 1,25 per liter i tillegg på prisen på konvensjonell melk. Dette er for å dekke ekstra kostnader selskapet har med innsamling og separate varestrømmer på økologisk melk. Dette tillegget økte fra kr 1 per liter til kr 1,25 per liter 1. juli Innveide mengder økologisk melk I 2010 ble det innveid totalt 46,5 mill. liter økologisk melk hos Tine. Dette er opp 7,6 mill. liter fra 2009, eller en økning på nesten 20 prosent. Økningen i innveid melk fra 2008 til 2009 var også nesten 20 prosent. Fra en innveid mengde økologisk på 14,9 mill. liter i 2001, har mengden økologisk melk økt med over 30 mill. liter de siste ti årene Figur 16: Innveid økologisk kumelk fra 2001 til 2010, mill. liter 16 Pristillegget for økologisk melk i 2009 var kr 0,85 per liter i første halvår og kr 0,75 per liter i andre halvår. 42 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2010

45 Mill. liter Statens landbruksforvaltning 4.3 Anvendt økologisk melk I 2010 ble 17,5 mill. liter av den innveide melken hos Tine råvare solgt videre som økologisk vare. Mens innveid mengde melk økte fra 2009 til 2010, sank den anvendte mengden økologisk melk i økologiske meieriprodukter med nesten 1 mill. liter. Tabell 19: Innveid økologisk melk og omsatt økologisk melk fra Tine Råvare , liter Endring , prosent Innveid ,7 Melk omsatt fra Tine Råvare som økologisk ,1 Prosent anvendt ,8 Kilde: Tine SA Anvendelsesgraden sank fra 47 prosent i 2009 til 38 prosent i Mengden økologisk melk som ble omsatt fra Tine råvare gikk betraktelig ned fra 2008 til 2009, nedgangen fortsatte også fra 2009 til Men i andre halvår 2010 så man at den negative volumutviklingen bremset opp. En vesentlig bidragsyter til dette var lanseringen av Coops Änglamark økologisk melk Prosent Innveid Melk omsatt fra Tine Råvare som økologisk Prosent anvendt Figur 17: Innveid økologisk kumelk, økologisk melk omsatt videre og anvendelsesgrad. TINE skrev til SLF at man i et langsiktig perspektiv må ha en god balanse mellom tilførselen av økologisk melk og behovet i markedet: Anvendelsesgraden av økologisk melkeproduksjon i markedet er i dag under 50 prosent. TINE skal øke anvendelsesgraden ved å bidra til å øke det norske forbruket av økologiske melke- og meieriprodukter. Når anvendelsesgraden er akseptabel vil det igjen være rom for å stimulere aktivt til økt økologisk produksjon av melk. Tine skrev videre at de har som Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

46 mål å øke anvendelsesgraden til 70 prosent innen Tine har også en langsiktig målsetting om at økologisk melk skal utgjøre 6 prosent deres melkevolum, men har ikke tidsfestet dette målet. 4.4 Regionale variasjoner Tine Meieriet Øst og Tine Midt-Norge er de desidert største mottakerne av økologisk melk i landet av Tines fem regionselskaper, jf. Tabell 20. Samlet mottok de to 85 prosent av den økologiske melkemengden Tine mottok i Tine Meieriet Øst hadde 45 prosent og Tine Midt-Norge hadde 40 prosent av den innveide økologiske melken. I Midt-Norge økte produksjonen av økologisk melk med hele 39 prosent fra 2009 til 2010, i Øst var denne økningen på 14 prosent. Tine Meieriet Nord hadde en liten økning i produksjonen på 6 prosent mens Vest sto på stedet hvil og i Sør gikk produksjonen ned med 2 prosent. På landsbasis er økningen fra 2009 til 2010 på 20 prosent. Tabell 20: Innveid økologisk melk til Tines regionselskaper i Tusen liter. Regional andel av total Endring i Endring i Region liter prosent Øst % % Sør % % Vest % 3 0 % Midt % % Nord % 53 6 % Landet % % 1 Tine Meieriet Øst har meierianlegg i Dovre, Fosheim, Frya, Brumunddal, Lom & Skjåk, Sem, Tolga, Trysil, Oslo, Mysenmeieriterminal, Odal, Sarpsborg og Tretten. 2 Tine Meieriet Sør har meierianlegg i Sola, Vikeså, Voll, Kleppe, Haukeli, Kristiansand, Setesdal, Nærbø, samt et sentrallager. 3 Tine Meieriet Vest har meierianlegg i Ålesund, Ørsta, Byrkjelo, Vik, Bergen, Hardanger og Voss. 4 Tine Meieriet Midt-Norge har meierianlegg i Høgset, Elnesvågen, Tresfjord, Meldal, Berkåk, Heimdal, Tunga, Selbu, Ørland, Verdal, Kolvereid, samt LFD terminal Namsos. 5 Tine Meieriet Nord har meierianlegg i Alta, Tana, Sandnessjøen, Samna, Bodø, Harstad, Storsteinnes, samt TINEterminalen i Tromsø. Kilde: Tine BA I Tine Meieriet Øst var man i 2010 ikke langt fra å oppfylle denne målsettingen med en økologisk andel på 5,9 prosent. I Midt-Norge lå man litt etter med en økologisk andel på 4,3 prosent. I begge disse regionene økte andelen økologisk melk fra 2009 til I resten av landet er det små endringer i andelen økologisk melk av totalen. 44 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2010

47 Tabell 21: Innveid kumelk og innveid økologisk kumelk til Tine i Mill. liter. Andel økologisk Meieriselskap Total leveranse kumelk Økologisk leveranse Tine Meieriet Øst 354,5 21,0 4,3 % 5,2 % 5,9 % Tine Meieriet Sør 266,9 4,0 1,6 % 1,5 % 1,5 % Tine Meieriet Vest 235,7 2,2 0,7 % 0,9 % 0,9 % Tine Midt-Norge 425,0 18,4 2,4 % 3,1 % 4,3 % Tine Meieriet Nord 153,4 1,0 0,6 % 0,7 % 0,7 % Tine Totalt 1 435,5 46,5 2,2 % 2,7 % 3,2 % Kilde: Tine SA 4.5 Økologisk andel melk av totalt innveide mengder Det ble i 2010 levert i alt mill. liter kumelk til Tine Råvare og Q-meieriene 17, hvorav 46,5 mill. liter var økologisk. Økologisk kumelk utgjorde dermed 3,1 prosent av den totale kumelk produksjonen i Norge. Andelen økte med 0,5 prosentpoeng i forhold til Tabell 22: Totalt innveid kumelk 1 og innveid økologisk kumelk for Mill. liter Totalt kumelk Økologisk kumelk Andel økologisk kumelk ,6 1,7 % ,1 1,7 % ,6 1,9 % ,6 2,1 % ,9 2,6 % ,5 3,1 % 1 Totalt innveid melk inneholder også melk innveid hos Q-meieriene. Innveid økologisk melk er kun økologisk melk levert til Tine Råvare. 17 Q-meieriene mottar kun konvensjonell melk, men må tas med når man skal beregne hvor stor andel den økologiske melkeproduksjonen utgjør. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

48 mill. liter andel økologisk Statens landbruksforvaltning ,5 % 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % Økologisk kumelk Andel innveid økologisk kumelk Figur 18: Innveid økologisk kumelk og andel av totalt innveid kumelk, , millioner liter og prosent Kilde: Tine SA 4.6 Salg av økologiske produkter Til tross for en økende produksjon av økologisk melk, falt salget av økologiske meieriprodukter i både 2009 og Tine oppga til SLF i februar at salget til dagligvare går noe ned med unntak av lettrømme som har en positiv utvikling. For noen produkter er det fare for at man kan bli delistet hos dagligvarekjedene på grunn av lavt volum. Salget i storhusholdningsmarkedet har en positiv utvikling, det har også salget av skolemelk (dette er imidlertid fra et svært lavt nivå). Tines økologiske produktportefølje består p.t. av følgende artikler: Lettmelk, 1 liter Skummetmelk, 1liter Kefir, 1liter Lettrømme, 300 g Yoghurt, 4-pakning Kremost purreløk, 200 g Kremost ramsløk, 200 g Norvegia, > 600 g Brie Dovreost, 2 kg Brie Dovreost, 150 g For storhusholdning tilbyr Tine også lettmelk i BiB (Bag-in-Box, 10 liter), Norvegia storskive 550 g og Norvegia skiver 300 g. I tillegg har de i skolesortimentet lettmelk med smak av bringebær 250 ml og lettmelk 250 ml. Tine satser for å nå målene om en anvendelsesgrad på over 70 prosent og et melkevolum på 6 prosent, og styrker satsingen på økologiske produkter både med økte personellressurser og økte markedsføringsbudsjetter framover. 46 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2010

49 Rørosmeieriet er nest størst i Norge på økologiske meieriprodukter. Det har imidlertid ambisjoner om å bli landets fremste produsent av økologiske meieriprodukter og nå en omsetning på 100 mill. kroner innen Rørosmeieriet inngikk avtale med Coop om produksjon av inntil 4 mill. liter økologisk melk under Coops eget merke, Änglamark. Änglamarkmelken ble lansert i andre halvår 2010, og Coop lovet å holde prisen på nivå med konvensjonell melk ut En god eksponering av dette produktet sørget for at omsetningen av økologisk melk fikk en svak oppgang siste halvår 2010, på tross av at Tines økologiske lettmelksalg gikk ned. Rørosmeieriet blir eneste produsent av skjørost etter at Tine legger ned denne produksjonen. Skjørosten blir dermed utelukkende tilgjengelig som økologisk vare. Andre produkter som Rørosmeieriet har er: Tjukkmjølk Tjukkmjølk med smak Røros smør Røros rømme Cottage cheese Røros gom 4.7 Forbrukerpriser på økologiske meieriprodukter Prisen på melk som Tines produsenter fikk utbetalt var i 2010 kr 4,53 per liter, produsenter av økologisk melk får kr 0,75 per liter i tillegg. Dette utgjør et pristillegg på 16,6 prosent for økologisk melk på produsentnivå. Tine råvare styrer mot at prisen meieriene må betale for melk til videre bearbeiding i snitt for jordbruksavtaleåret skal være lik med målpris. Målprisen på melk er kr 4,54 per liter. Tillegget som Tine råvare tar på kr 1,25 per liter for økologisk melk utgjør da 27,5 prosents økning i prisen i forhold til prisen for konvensjonell melk. I Tabell 23 er forbrukerprisene på et utvalg av Tines økologiske produkter sammenliknet med tilsvarende konvensjonelle varer. Merprisen på økologisk melk er på 18,5 prosent, eller kr 2,55 per liter. Dette er en liten nedgang fra 22,3 prosent, eller kr 2,93 per liter i For lettrømme, hvor man har økt omsetning, måtte forbrukerne betale en merpris på 31,1 prosent for økologisk, eller 16,00 kroner per liter. Dette er litt mindre enn i For yoghurt og Norvegia er merprisen henholdsvis 20 og 31 prosent. Tabell 23: Priser på økologiske og sammenliknbare konvensjonelle i Kroner per kg og per liter. Forbrukerpriser inkl. mva Pris per liter eller kg Pris per salgsenhet Prisdiff. per liter eller kg Lettmelk Tine lettmelk 1 l 13,79 13,79 Tine lettmelk økologisk 1 l 16,34 16,34 2,55kr/18,5% Lettrømme Tine lettrømme 0,3 l 51,10 15,33 Tine lettrømme økologisk 0,3 l 67,10 20,13 16,00kr/31,1% Fruktyoghurt Yoghurt Alltid, jordbær, 4-pk., 4x150g 30,28 18,17 Fruktyoghurt økologisk, j.bær/br.bær, 4x125g 36,34 18,17 6,06kr/20,0% Norvegia Norvegia konvensjonell 500 g 103,13 - Økologisk Norvegia 135,56-32,43kr/31,5% Kilde: Tall fra Nielsen oppgitt av Tine SA Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

50 5 Kjøtt og fjørfe I dette kapittelet presenteres ulike detaljer ved utviklingen innenfor økologisk slakt, merpriser, anvendelse og markedsutvikling. Kapittel 5.1 omhandler utviklingen for storfe, småfe og svin, mens utviklingen for fjørfe presenteres i kapittel Storfe, småfe og svin Etter å ha økt kraftig i 2009, sank den samlede produksjonen av økologisk storfe, småfe og svin i Økologisk kjøttproduksjon utgjorde 0,88 prosent av total norsk kjøttproduksjon i 2010, mens økologisk andel i 2009 var på 0,93 prosent. Med en markedsandel på 82 prosent er Nortura BA den største aktøren innenfor økologisk slakt. Til sammenligning utgjør Norturas markedsandel av det totale kjøttmarkedet 69 prosent. Nortura tar altså imot relativt mer økologisk kjøtt enn ikkesamvirkeslakterier. Med sine tre slakterier, er Fatland AS den største enkeltaktøren utenfor samvirket for total slakt. Fatland AS er også den største aktøren utenfor samvirket for slakting av økologiske dyr. Midt-Norge Slakterier AS markerte seg i 2010 med en betydelig økning i økologisk slakt, både i absolutte mengder og relativt til slakteriets totale markedsandel. Økningen ser først og fremst ut til å skyldes vekst i økologisk storfeproduksjon i Nord-Trøndelag i 2010, sammenlignet med Rørosslakteriet var også i 2010 en relativt stor aktør for slakting av økologisk kjøtt, sammenlignet med sin beskjedne markedsandel totalt sett. Det var totalt 31 Debio-godkjente slakterier ved utgangen av Dette er en nedgang på seks slakterier fra året før. Nedgangen i antall slakterier med Debio-godkjenning er delvis knyttet til nedleggelser av slakterier i forbindelse med effektivisering og omlegging av slakteristrukturen på landsbasis. Statistikken som benyttes i dette avsnittet er basert på tallmaterial fra Animalia, dersom ikke annet er angitt. Animalias materiale omfatter alle slakterier som er koblet opp mot et elektronisk innrapporteringssystem. Materialet anses som representativt, men det finnes flere mindre produsenter, deriblant noen økologiske, som ikke er med i systemet. En del av de historiske dataene kan avvike fra tidligere publiseringer. Dette kan skyldes flere forhold, som etterbergninger og oppdatering. Siste publisering anses som til enhver tid å være den mest korrekte Produsentpris på økologisk storfe, småfe og svin Det utbetales pristillegg for økologisk slakt for de fleste dyreslag. Merprisen varierer imidlertid mellom slakteriene, samt mellom de ulike dyreslagene. Det siste året er tilleggene på svin blitt noe lavere, blant annet på grunn av redusert prisdifferanse mellom økologisk og konvensjonelt kraftfôr, jf. kapittel 2.3. Det er også foretatt enkelte innstramninger for å sikre bedre balanse mellom tilførsler og omsetning av økologisk kjøtt. Norturas avtaleordninger for leveranser av økologisk produksjon, som trådte i kraft 1. januar 2010, er et av tiltakene som er ment å skulle sørge for at volum og merpriser er i tråd med faktisk salg og prisuttak i markedet. Ordningene innebærer at produsenter må ha avtale om levering av 48 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2010

51 tonn Statens landbruksforvaltning økologisk slakt for å kunne få en merpris. Tabellen nedenfor gjengir nivået for pristillegg for økologisk slakt per 1. januar Tabell 24: Pristillegg til primærprodusent for økologisk slakt i 2010, kr per kg Økologisk tillegg Storfe 1 2,00 Lam 2 2,00-3,00 Sau og ungsau 2 1,00-2,00 Gris 0,00-11,00 1 Nortura har i tillegg et Øko-kvalitetstillegg" på kr 5,00 for utvalgte vekter og kvaliteter av ung okse, kvige og kastrat 2 Pristillegget for sau/lam er begrenset til ukene 1-8 hos Nortura Kilde: Nortura, Fatland og Grøstadgris AS Innveide mengder økologisk storfe, småfe og svin Mengden økologisk kjøtt levert til slakteri sank med 3,4 prosent (72 tonn) i 2010 sammenlignet med 2009, og utgjorde dermed tonn. Til tross for nedgangen det siste året var den totale produksjonen av økologisk kjøtt i 2010 betydelig større enn i 2008, jf. Tabell 25. Dette kan ha sammenheng med at produksjonsveksten var svært sterk fra 2008 til Storfe utgjorde hovedtyngden av den samlede økologiske produksjonen av storfe, sau/lam og svin i Andelen økologisk storfe var på 54 prosent i 2010, mot 58 prosent i Gris Sau/lam Storfe Figur 19: Norsk slakteproduksjon av storfe, lam/sau og gris i perioden , tonn Kilde: Animalia og Grøstadgris AS Som det fremgår av Figur 19, var det i årene frem til 2004 en betydelig økning i produksjonen av økologisk storfeslakt. Produksjonsveksten flatet imidlertid ut fra 2004, før den igjen økte sterkt i I 2010 sank mengden økologisk storfeslakt med hele 10,6 prosent, fra tonn til tonn. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

52 Tall fra Debio viser at det ved utgangen av 2010 var 582 produsenter som drev med økologisk storfeproduksjon, mot 551 i produsenter var i omleggingsprosess fra konvensjonell til økologisk produksjon, og hadde storfe i karens. Antallet produsenter med storfe i karens indikerer fortsatt satsing på økologisk storfeproduksjon, til tross for at produksjonen sank i Omfanget av økologisk sau-/lammeslakt er betydelig mindre enn av storfe, jf. Tabell 25. Med unntak av i 2005, har produksjonen økt jevnt fra 2000 til I 2010 økte produksjonen med tre prosent, fra 550 til 566 tonn. Lammeslakt er dominerende, og utgjorde om lag 80 prosent av total økologisk slakt i kategorien sau/lam i Debio-tall viser at det ved utgangen av 2010 var 636 produsenter som drev med produksjon av økologisk sau og lam i 2010, sammenlignet med 594 i produsenter hadde sau/lam i karens i Tabell 25: Innveid økologisk storfe, småfe og svin per kategori i perioden , og endring siste året, kg Storfe Sau/lam Gris Geit Totalt Endring siste året Kilde: Animalia og Grøstadgris AS Gris hadde en produksjonsvekst på 42 tonn, tilsvarende 12 prosent, og var det kjøttslaget som økte mest i absolutte mengder i Produksjonen av økologisk gris er likevel fortsatt liten sammenlignet med storfe. Mens Nortura hadde en betydelig vekst i produksjonen av økologisk gris i 2010, var produksjonen hos Grøstadgris mindre i 2010 enn i Tall fra Debio viser at 21 produsenter drev med økologisk svineproduksjon ved utgangen av Dette er samme antall produsenter som i Produksjonen av økologisk geitekjøtt økte med 34 prosent i 2010, men volumet er svært lite. Ifølge tall fra Debio, drev 50 produsenter med økologisk geiteproduksjon i 2010, mot 43 i Én produsent hadde geiter i karens. 31 av de 50 produsentene som hadde økologiske geiter i 2010 drev med produksjon av både sau/lam og geit Regionale variasjoner i produksjon av storfekjøtt Trøndelagsfylkene hadde den største produksjonen av økologisk storfekjøtt i 2010, målt i absolutt mengde. Disse to fylkene hadde også den største produksjonen av økologisk storfekjøtt i I 2010 var den samla produksjonen av økologisk storfeslakt i Trøndelagsfylkene på 374 tonn, som utgjorde 34 prosent av landets totale økologiske storfeslakt. Fordi de to fylkene også er store produsenter av konvensjonelt storfekjøtt, utgjorde den økologiske andelen kun to prosent av fylkenes totale storfeproduksjon. Sammenlignet med de øvrige fylkene var også produksjonen i Hedmark og Østfold stor, målt i tonn. Dette til tross for at produksjonen av økologisk storfekjøtt i Hedmark sank med hele 35 tonn i 2010 sammenlignet med Verken Oslo eller Finnmark hadde økologisk storfeproduksjon i Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2010

53 Vestfold og Østfold hadde de høyeste prosentvise andelene økologisk storfe av fylkene, med om lag åtte prosent. I Vestfold økte økologisk storfekjøtt både i absolutt mengde og som andel av den totale produksjonen. I tillegg til Vestfold, hadde Nord-Trøndelag og Troms økt produksjon av økologisk storfekjøtt i Tabell 26 viser at de resterende 14 fylkene som produserte økologisk storfekjøtt i 2010, hadde nedgang i produksjonen sammenlignet med Størst var nedgangen i Akershus, Møre og Romsdal og Hedmark. Nord-Trøndelag hadde den største veksten i økologisk storfeproduksjon i Veksten var på hele 52 tonn, noe som tilsvarte en produksjonsøkning på 33 prosent fra året før. Den sterke produksjonsveksten har sammenheng med veksten i bestanden av økologisk melkeku i fylket, jf. Tabell 10. Tabell 26: Økologisk slakt av storfe per fylke i i kg, og prosent endring siste år Fylke Endring siste år Akershus ,8 % Aust Agder ,2 % Buskerud ,8 % Hedmark ,6 % Hordaland ,7 % Møre og Romsdal ,3 % Nord Trøndelag ,7 % Nordland ,0 % Oppland ,4 % Oslo Rogaland ,6 % Sogn og Fjordane ,5 % Sør Trøndelag ,5 % Telemark ,3 % Troms ,2 % Vest Agder ,8 % Vestfold ,4 % Østfold ,4 % Kilde: Animalia Figur 20 viser totalt økologisk slakt av storfe i tonn per fylke (vist i stolper) i 2010, samt den prosentvise andelen økologisk slakt av totalt slakt (vist i punkter) for hvert fylke. Det er ikke samsvar mellom hvor mye økologisk kjøtt som produseres og hvor stor andel det økologiske slaktet utgjør av totalt slakt i et fylke. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

54 Tonn Økologisk andel Statens landbruksforvaltning % 8 % 6 % % 2 % 0 % Storfe økologisk slakt Storfe økologisk andel av total slakt Figur 20: Økologisk slakt av storfe per fylke i 2010, tonn og prosent Kilde: Animalia Regionale variasjoner i produksjon av sau-/lammekjøtt Det ble i 2010 produsert mest økologisk lammekjøtt i Nord-Trøndelag, Oppland, Buskerud og Sogn og Fjordane. Disse fire fylkene sto til sammen for 48 prosent av den totale produksjonen av økologisk sau/lammekjøtt i Norge. Mens Oppland var størst på produksjon av økologisk sau/lam 2009, hadde Nord-Trøndelag den største produksjonen i Nord-Trøndelag hadde den største produksjonsveksten i 2010, med en økning på om lag ni tonn. Veksten skyldes blant annet betydelig satsing på økologisk sau/lam i Oppdalsdistriktet. Nest størst var veksten i Sogn og Fjordane (åtte tonn). Produksjonen av økologisk sau/lammekjøtt økte i elleve av de 18 fylkene som hadde produksjon av økologisk sau og lam i 2010, mens produksjonen falt i sju fylker. Dette skiller seg fra situasjonen for økologisk storfeproduksjon, der produksjonen økte i kun tre fylker. 52 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2010

55 Tonn Økologisk andel Statens landbruksforvaltning Tabell 27: Økologisk slakt av sau/lam per fylke i i kg, og prosent endring siste år Fylke Endring siste år Akershus ,3 % Aust Agder ,7 % Buskerud ,3 % Finnmark ,9 % Hedmark ,6 % Hordaland ,4 % Møre og Romsdal ,4 % Nord Trøndelag ,6 % Nordland ,0 % Oppland ,3 % Oslo ,0 % Rogaland ,3 % Sogn og Fjordane ,9 % Sør Trøndelag ,1 % Telemark ,2 % Troms ,0 % Vest Agder ,1 % Vestfold ,6 % Østfold ,8 % Kilde: Animalia Østfold hadde størst andel økologisk sau og lam i 2010; 21 prosent av total slakt av sau og lam. I Nord-Trøndelag, der den økologiske sau/lammekjøttproduksjonen var størst i mengde, utgjorde den en andel på nært ni prosent. Til sammenligning var andelen økologisk kun tre prosent i Oppland, til tross for at mengden økologisk slakt av sau og lam var nesten like stor som i Nord-Trøndelag. Oslo hadde ingen økologisk produksjon av sau og lam i ,00 70,00 60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00 0,00 24 % 21 % 18 % 15 % 12 % 9 % 6 % 3 % 0 % Småfe økologisk slakt Småfe økologisk andel av total slakt Figur 21: Økologisk slakt av småfe per fylke i 2010, tonn og prosent Kilde: Animalia Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

56 Figur 21 viser totalt økologisk slakt av sau og lam i tonn per fylke (vist i stolper) for 2010, samt den prosentvise andelen økologisk slakt av totalt slakt (vist i punkter) for hvert fylke. Det er ikke samsvar mellom hvor mye økologisk kjøtt som produseres og hvor stor andel det økologiske slaktet utgjør av totalt slakt i et fylke Økologisk andel av totalt innveide mengder storfe, småfe og svin Økologisk slakt utgjorde 0,88 prosent av total slakt av storfe, småfe og gris i Norge i 2010, jf. Tabell 30. Andelen økologisk slakt gikk dermed noe ned i forhold til 2009, da andelen var 0,93 prosent. I tabellene nedenfor vises utviklingen i totalt slakt og økologisk slakt innen ulike dyreslag for perioden 2000 og Andelen økologisk økte for både småfe og gris i 2010, men falt for storfe. Økningen i absolutt mengde var størst for økologisk gris. Tabell 28: Innveid slakt per dyreslag, totalt og økologisk (Ø) og Ø andel av total slakt, , tonn og prosent Sau/lam Storfe År Slakt totalt Ø slakt Andel Ø Slakt totalt Ø slakt Andel Ø ,20 % ,37 % ,91 % ,17 % ,15 % ,16 % ,32 % ,47 % ,37 % ,34 % Endring siste år Kilde: Animalia Tabell 29: Innveid slakt per dyreslag, totalt og økologisk (Ø) og Ø andel av total slakt, , tonn og prosent Geit År Slakt totalt Ø slakt Andel Ø Slakt totalt Ø slakt Andel Ø ,69 % ,03 % ,09 % ,17 % ,46 % ,09 % ,59 % ,29 % ,78 % ,31 % Endring siste år , Kilde: Animalia Gris 54 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2010

57 Tabell 30: Innveid slakt av alle dyreslag, totalt og økologisk (Ø,) og Ø andel av total slakt, , tonn og prosent År Slakt totalt Ø slakt Andel Ø ,30 % ,70 % ,70 % ,93 % ,88 % Endring siste år Kilde: Animalia Videresalg og anvendelse av økologisk storfe, småfe og svin I tillegg til Animalia sine data for innveide mengder kjøtt, mottar SLF opplysninger om solgte mengder økologisk kjøtt fra slakterier/foredlingsleddet. På grunnlag av dette materialet kan vi vurdere hvor stor andel av det økologiske kjøttet som går til økologisk merkede produkter, hvor stor andel som selges tilbake til produsent og hvor stor andel som går inn i konvensjonell produksjon. Opplysningene forteller også hvilke type varer som videreselges og hvilke kundegrupper som kjøper økologisk kjøtt fra slakteriene/foredlerne. De tre aktørene som bidrar med opplysninger til dette kapitlet ståt for en vesentlig del av omsetningen av økologisk slakt. Tallene fra denne gruppen av aktører gir derfor et godt bilde av markedet. Blant mindre slakterier som mottar økologisk kjøtt går kjøttet i all hovedsak enten som retur/tilbakesalg til produsent, eller inn i konvensjonell produksjon Anvendelse av økologisk storfe, småfe og svin Dette avsnittet omhandler utviklingen i produksjon og videresalg som økologisk produkt for de største aktørene innenfor økologisk kjøttproduksjon i Norge. Mengdene økologisk slakt som fremgår i figurene kan avvike fra det som vises i tabellene i kapittel 5.1.3, da tabellene i kapittel er basert på tallmateriale fra Animalia, som omfatter opplysninger fra flere aktører. I 2010 ble om lag 41 prosent av den totale mengden slaktet økologisk kjøtt omsatt som økologisk vare. Dette er en oppgang på sju prosentpoeng fra 2009, men anvendelsesgraden i 2010 var likevel betydelig lavere enn i 2008, da 49 prosent av alt slaktet økologisk kjøtt ble solgt som økologisk vare. Tabell 31: Innveide og solgte mengder økologisk storfe, småfe og svin i tonn og andel solgt som økologisk , tonn Innveid mengde Anvendte mengder av slakt Andel solgt som økologisk 16 % 24 % 42 % 49 % 34 % 41 % Alle mengder er presentert som hel/halv slakt. Kilde: Nortura BA, Fatland AS og Grøstadgris De innveide og anvendte mengdene økologisk kjøtt som fremgår i Tabell 31 er presentert som hel/halv slakt. Mengdene anvendt kjøtt er regnet tilbake fra stykningsdel/kjøttvare til hel/halv slakt, og tallene Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

58 Tonn Statens landbruksforvaltning inkluderer dermed de delene av slaktet som forsvinner i prosessen med oppstykking/foredling. Størrelsene kan ikke sammenlignes med mengdene solgte økologiske ferdige kjøttvarer som omtales i kapittel 10, da disse refererer til endelige kjøttprodukter, frie for bein og annet slakteavfall. Detaljer om salg til ulike kundegrupper omtales i kapittel Tabell 31 viser at nedgangen i produksjonen av økologisk kjøtt hos de aktuelle aktørene var på om lag 160 tonn i 2010, mens økningen i deres videresalg av økologiske kjøttvarer var på 70 tonn, omregnet til hel/halv slakt. Totalt ble det fra disse aktørene omsatt 726 tonn økologisk kjøtt i 2010, og salget av norskprodusert økologisk kjøtt ut fra slakteri har aldri tidligere vært større. For øvrig viser tallene i Tabell 31 at nedgangen i økologisk slakt hos de tre største aktørene i 2010 (160 tonn) var betydelig større enn den totale nedgangen i økologisk slakt (72 tonn) som fremgår av statistikken fra Animalia, jf. Tabell 30. Dette viser at gruppa av mindre aktører innen slakteri samlet tok imot mer økologisk slakt i 2010 enn i 2009, målt i absolutte mengder. Økningen i anvendelsesgraden for økologisk kjøtt for de største aktørene ser i hovedsak ut til å skyldes redusert produksjon av storfekjøtt, i kombinasjon med økt omsetning av spesielt denne økologiske kjøttvaren. Storfekjøtt er den største økologiske kjøttproduksjonen målt i kvantum, og påvirker statistikken i svært stor grad. Figur 22 viser at produksjonen av økologisk storfekjøtt sank fra tonn i 2009 til 933 tonn i 2010, mens mengden storfe solgt som økologisk vare økte med 90 tonn for denne gruppen av slakterier. Andelen storfekjøtt solgt som økologisk steg dermed fra 32 prosent i 2009 til 49 prosent i Innveid mengde Solgt mengde Andel solgt som økologisk 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Figur 22: Utviklingen i slaktede og solgte mengder økologisk storfekjøtt, inkl. kalv, i perioden Kilde: Nortura BA og Fatland AS Produksjons- og salgsutviklingen for økologisk svinekjøtt skilte seg i stor grad fra utviklingen for økologisk storfekjøtt i Mens produksjonen av økologisk svinekjøtt hos de største aktørene økte med totalt 25 tonn i 2010, økte videresalget som økologisk vare med kun to tonn. Dermed falt anvendelsen av økologisk svinekjøtt fra 33 prosent i 2009 til 32 prosent i Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2010

59 Tonn Tonn Statens landbruksforvaltning Innveid mengde Solgt mengde Andel solgt som økologisk 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Figur 23: Utviklingen i slaktede og solgte mengder økologisk svinekjøtt i perioden Kilde: Nortura BA, Fatland AS og Grøstadgris AS Til forskjell fra økologiske storfe og svin, ble det fra omsatt mindre økologisk småfe i 2010 enn i 2009, målt i absolutte mengder. De tre største aktørene slaktet i alt seks tonn mer småfe i 2010 enn året før, mens salget sank med 22 tonn. Dermed falt anvendelsen av økologisk småfe med fire prosentpoeng i 2010, sammenlignet med % 50 % 40 % Innveid mengde Solgt mengde Andel solgt som økologisk 30 % 20 % 10 % 0 % Figur 24: Utvikling i slaktede og solgte mengder økologisk småfekjøtt i perioden Kilde: Nortura BA og Fatland AS Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

60 Varetyper og kundegrupper Figur 25, som er basert på innrapportering fra de tre aktørene, viser hvilke typer produkter av økologisk merket kjøtt som slakteri-/foredlingsleddet omsatte i Foredlet kjøtt (f.eks. karbonader) 27 % Stykket kjøtt (f.eks. biff og filet) 18 % Hele/halve slakt 55 % Figur 25: Fordeling av omsetningen av økologiske produkter fra slakteri/foredlingsledd i 2010, prosent Kilde: Nortura BA, Fatland AS og Grøstadgris AS Av figuren fremgår det at hele/halve slakt var den største varegruppen i Om lag ti prosent av dette er retur til produsenter, mens hovedandelen går til foredlere for videre bearbeiding, og når mest sannsynlig ut til forbrukeren i form av stykket eller foredlet kjøtt. Sammenlignet med fordelingen i 2009 steg andelen hele/halve slakt med ti prosentpoeng i Tabell 32 viser at andre foredlings-/engrosbedrifter var den største kundegruppen for økologisk kjøtt i 2010, mens andelen kjøttvarer solgt til detaljister sank betydelig sammenlignet med Salget av kjøttvarer til detaljhandelen sank også i absolutt mengde, mens omsetningen fra slakteri/foredlingsledd til andre foredlings-/engrosbedrifter økte i mengde. Av tabellen fremgår det at avsetningen på økologisk kjøtt til storhusholding fortsatt var begrenset i Detaljer om salget av kjøttvarer i dagligvarehandelen presenteres i kapittel Tabell 32: Fordeling av økologisk slakt fra slakteri/foredlingsledd, alle dyreslag, på kundegrupper, 2009 og 2010, prosent Kundegruppe Fordeling (%) mottatt økologisk vare Detaljister Andre foredlings-/engrosbedrifter Ansatte/medlemmer/retur 6 6 Storkjøkken 5 6 Kilde: Nortura, Fatland og Grøstad gris 58 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2010

61 5.1.5 Markedsutvikling for økologisk storfe, småfe og svin Omsatt kvantum av økologiske kjøttprodukt fra de største norske aktørene økte noe i 2010, etter å ha avtatt kraftig i Denne gruppen av aktører omtaler forbrukermarkedet for økologisk kjøtt som lite, og mener det er kostbart å drive omfattende markedsføring av de økologiske produktene. En av aktørene reduserte sin satsing på markedsføring og -oppfølging i 2010, og valgte å prioritere de mest lønnsomme kundene framfor å bruke store ressurser på å utvide markedet. Det er en oppfatning blant aktørene at det er krevende å ta ut den merprisen økologiske varer har. Til tross for salgsveksten i 2010 bærer markedet fortsatt preg av å være et nisjemarked av begrenset omfang. En stor aktør innen slakting og foredling lanserte enkelte nye produkter av svin i 2010, men opplevde liten etterspørsel etter disse. En annen aktør reduserte produksjonen av svin fordi det er krevende å omsette stykningsdeler som kam og nakke til en fornuftig pris, sammenlignet med mer populære stykningsdeler. Som vist i kapittel har salgsveksten for svin vært svært lav i forhold til salgsveksten for storfeprodukt Premieringsordning for økologisk kjøtt I 2002 ble Premieringsordning for økologisk kjøtt etablert for å stimulere til bearbeiding og videreforedling slik at en større andel av det økologiske kjøttet skulle nå forbruker som økologisk vare. Tabell 33 viser utviklingen i utbetalingen til premieringsordning til økologisk kjøtt. I jordbruksoppgjøret 2008 ble det gjort endringer i innrettingen av premieringsordningen for økologisk kjøtt. Bedrifter 18 som allerede er inne i ordningen kan maksimalt motta støtte ut 2010 for de kjøttslag de allerede er inne i ordningen med. Nye bedrifter i ordningen gis fra 1. januar 2009 rett til å motta salgspremie i tre år til kjøttslag det er markedsmessig behov for. Eksisterende bedrifter i ordningen som utvider med nye kjøttslag, kan motta støtte i inntil tre år for de nye kjøttslagene. Salgspremien forble uendret på kr 4,00 per kg ved salg av stykket, skåret eller foredlet vare av storfe, småfe, svin og fjørfe, mens salgspremien på kr 3,00 per kg for helt, halvt og kvart slakt ble avviklet. Tabell 33: Utbetalinger for premieringsordning på økologisk kjøtt i perioden , kroner Endring siste år Utbetaling Som Tabell 33 viser steg utbetalingen til salgspremie for økologisk kjøtt kraftig i perioden 2006 til 2008, men ble halvert fra 2008 til 2009 og ytterligere halvert fra 2009 til Forklaringer til det kraftige fallet i 2010 er at en stor aktør har latt være å søke premiering. Regnskapsteknisk utbetales premien halvårsvis og dette kan medføre at det vil komme utbetalinger i 2011 som gjelder kjøtt 18 Bedrifter i ordningen kan være både produsenter, slakterier og foredlingsaktører, jf. retningslinjer for premieringsordningen: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

62 foredlet og solgt i Siden det er en tidsavgrensning på tre år per kjøttslag og aktør for å motta premie vil store aktører gå ut av ordningen i løpet av Fjørfe Dette avsnittet presenterer utviklingen for produksjon og salg av alle aktører innen slakting/foredling av økologisk fjørfe. Økologisk fjørfeproduksjon er i en begynnerfase, og det har vist seg som en utfordring å finne en dyrerase som er egnet for økologisk produksjon. Regelverket stiller krav om lengre oppalstid for kylling og kalkun i økologisk produksjon enn det som er vanlig i konvensjonell fjørfeproduksjon. Slaktekylling Tall fra Debio viser at det i 2010 fantes seks produsenter med godkjent økologisk drift av slaktekylling. De seks produsentene hadde til sammen kyllinger for slakt per Mens Norturas produsenter var registrert med til sammen økologiske kyllinger, hadde Holte gård økologiske kyllinger ved utgangen av Nortura BA sto for om lag 75 prosent av all slakt av kylling i 2010, mens Norsk Kylling AS sto for hoveddelen av den øvrige slaktingen. I 2010 var Nortura, med fire produsenter, også den største aktøren innenfor økologisk kyllingslakt. Kalkun Det fantes i 2010 to Debio-godkjente produsenter av økologisk kalkun. De to produsentene hadde ved utgangen av året til sammen kalkuner for slakt. På samme tidspunkt i 2009 hadde de to produsentene til sammen kalkuner for slakt. Nortura BA sto i 2010 for om lag 71 prosent av all slakt av kalkun. Nortura hadde én produsent av økologisk kalkun, som per stod registrert med 800 økologiske kalkuner for slakt. Homlagarden i Hordaland, som er den største produsenten av økologisk kalkun, var per registrert med kalkuner for slakt. Økodrift Homlagarden AS, som er organisert som et driftssamarbeid med produksjon på flere bruk, slakter og pakker kalkun i eget slakteri Produsentpris på økologiske fjørfe Pristillegget for økologisk variant sammenlignet med ordinær variant var hhv. kr 21,65 på kylling og kr 27,60 på kalkun i Innveide mengder økologiske fjørfe Produksjonen av både økologisk kylling og økologisk kalkun sank i 2010 i forhold til Samtidig falt salget av begge typene økologisk fjørfe, målt i absolutte mengder. Produksjons- og salgsnedgangen var størst for kalkun Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2010

63 Tallene for solgt mengde økologisk fjørfe som benyttes i tabellene og figurene i dette avsnittet, refererer til slakteriene/foredlernes salg av økologiske fjørfevarer til andre fordelingsbedrifter, engrosbedrifter, detaljister og/eller storhusholdning. De kan dermed avvike fra tallene for omsetning i dagligvarehandelen, som er presentert i kapittel De solgte mengdene økologisk kylling og kalkun per år som fremgår i tabellene og figurene under, kan omfatte både årets produksjon og lagervare fra tidligere år. Tallene for solgt mengde er derfor ikke nødvendigvis et mål på mengden av årets produksjon som er solgt som økologisk vare, men tegner et godt bilde av hvor mye økologisk fjørfe som etterspørres og selges per år. Tabell 34: Økologisk kylling, slaktet og solgte mengder i kg, og prosent solgt som økologisk vare fra slakteri, Innveid mengde Solgt mengde Andel solgt som økologisk ,9 % ,5 % ,9 % Kilde: Nortura SA, Holte gård Det ble slaktet 138 tonn økologisk kylling i Samtidig ble omlag 38,5 tonn videresolgt som økologisk vare. Produksjonen av økologisk kylling sank dermed med fem tonn i 2010 sammenlignet med 2009, mens salget falt med om lag ett tonn. Fordi den prosentvise nedgangen i produksjonen var noe større enn den prosentvise salgsnedgangen, økte anvendelsesgraden for økologisk kylling med 0,4 prosentpoeng fra 2009 til 2010, jf. Tabell 34. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

64 Tonn Statens landbruksforvaltning % 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Anvendelse Innveid mengde Solgt mengde Andel solgt som økologisk Figur 26: Utvikling i slaktede og solgte mengder økologisk kylling, Kilde: Nortura SA, Holte gård Som det fremgår av Tabell 35 var produksjonen i 2010 betydelig lavere enn året før. Innveid mengde økologisk kalkun sank med elleve tonn fra 2009 til 2010, mens salget av økologisk kalkun sank med fire tonn 20. Til tross for at produksjonen av økologisk kalkun er vesentlig mindre enn produksjonen av økologisk kylling, var salget av økologisk kalkun i 2010 betydelig større enn salget av økologisk kylling. Sammenlignet med anvendelsesgraden for kylling og de andre kjøttslagene, er andelen kalkun som videreselges som økologisk vare svært stor. Tabell 35: Økologisk kalkun, slaktet og solgte mengder i kg, og prosent solgt som økologisk vare fra slakteri, Innveid mengde Solgt mengde Andel solgt som økologisk ,8 % ,4 % ,4 % Kilde: Nortura SA, Økodrift Homlagarden AS Etter å ha økt med om lag ti prosentpoeng fra 2008 til 2009, økte anvendelsesgraden med ytterligere fem prosentpoeng i 2010, jf. Tabell 35. I 2010 ble 75,4 prosent av all økologisk produsert kalkun solgt som økologisk vare. Økningen ser ut til å skyldes at den prosentvise nedgangen i produksjonen var betydelig større enn den prosentvise nedgangen salget i Med forbehold om at de solgte mengdene økologisk kalkun i 2009 var noe lavere enn det SLFs tallgrunnlag antyder. Salgsnedgangen i 2010 kan dermed være noe mindre enn det som fremgår her og i Figur Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2010

65 Tonn Statens landbruksforvaltning % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % Innveid mengde Solgt mengde Andel solgt som økologisk 20 % Figur 27: Utvikling i slaktede og solgte mengder økologisk kalkun, Solgte mengder økologisk kalkun i 2009 kan være noe mindre enn det som fremgår i figuren. Kilde: Nortura SA, Økodrift Homlagarden AS Det ble totalt produsert 203,5 tonn fjørfe i 2010, hvorav 43,1 prosent ble videresolgt som økologisk vare. Slik det fremgår av Tabell 36 var salget av økologisk fjørfe i 2010 lavere enn i 2009, men betraktelig høyere enn i Tabell 36: Økologisk fjøre samlet, slaktet og solgte mengder i kg, og prosent solgt som økologisk vare, Innveid mengde Solgt mengde Andel solgt som økologisk ,4 % ,4 % ,1 % Kilde: Nortura BA, Holte gård og Økodrift Homlagarden AS Økologisk andel fjørfe av totalt innveide mengder fjørfe Andelen økologisk fjørfe av den totale mengden slaktet fjørfe sank i 2010 i forhold til Samlet utgjorde andelen økologisk fjørfe 0,25 prosent av total fjørfeslakt i Som det fremgår av Tabell 37, var situasjonen ulik for økologisk kylling og økologisk kalkun. Mens økologisk kylling utgjorde 0,2 prosent av total produksjon av kylling, utgjorde økologisk kalkun 0,8 prosent av total kalkunproduksjon i Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

66 Tabell 37: Total og økologisk fjørfeslakt i kg, og prosent økologisk av total fjørfeslakt, Kylling Kalkun Totalt fjørfe Totalt slaktet Økologisk slakt Andel økologisk slakt 0,21 % 0,19 % 0,75 % 0,77 % 0,28 % 0,25 % Kilde: SLF Slaktestatistikk fjørfe, Nortura SA, Holte gård og Økodrift Homlagarden AS Markedsutvikling for økologiske fjørfe Det er stor variasjon i markedsutviklingen til enkeltaktørene med hensyn til kylling og kalkunsalget. Nortura opplevde i 2010, som året før, at det var en utfordring å omsette det økologiske kjøttet (innen alle dyreslag) sammen med de store varestrømmene på konvensjonelt kjøtt i grossistsystemet. Salget av økologisk kylling sank noe i 2010, til tross for at alt økologisk kjøtt ble overflyttet til et salgskontor som selger ulike premiumvarianter fra både Prior og Gilde (nå under fellesbenevnelsen Økologiske Norgården). Holte gård er blant de største produsentene av økologisk slaktekylling. I 2010 leverte Holte gård om lag 70 prosent av produksjonen til dagligvarehandelen, mens de resterende 30 prosentene ble levert til spesialforretninger og storhusholdning. Holte gård opplevde god etterspørsel i 2010, men vil fortsette å produsere nisjeprodukt fremfor å utvide produksjonen. Homlagaarden leverer i hovedsak økologiske kalkunprodukter til butikker innenfor en matvarekjede, der de selges i kjedens egen merkevareserie. En mindre andel er blitt solgt i spesialforretninger og andre matvarebutikker i Homlagardens egen emballasje. Dagligvarekjedens satsing på økologisk julekalkun er av stor betydning for markedsutviklingen og salget til denne produsenten. Mens Homlagarden i 2010 solgte om lag 90 prosent av produksjonen sin som julekalkun, vil de i 2011 utvide vareutvalget med flere nedskårne produkter for å styrke sin produksjon i markedet. I samarbeid med en dagligvarekjede har Homlagarden også satt i gang utvikling av flere bearbeidede kalkunprodukt. 64 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2010

67 6 Egg Dette kapitlet presenterer utvikling og status for økologisk eggproduksjon. Tallmaterialet er hentet fra SLF, Debio og samtlige eggpakkerier med mottak av økologiske egg 21. Det er registrert 95 produsenter med verpehøns ved utgangen av Etter en økning på ti produsenter i 2009, gikk tallet ned med samme antallet produsenter i Disse hadde til sammen ca verpehøns per Dette utgjør litt over dyr per produsent i gjennomsnitt, men størrelsen varier mye. En del produsenter har dyr (konsesjonsgrensen), mens flertallet har langt mindre produksjon dyr. Nortura SA er den største aktøren innen mottak/foredling/grossistfunksjon av egg, og mottok 71 prosent av alle innveide egg i Dette er en nedgang på to prosentpoeng fra året før. Andre eggpakkerier utenom samvirke er Cardinal Foods Ski AS, Jonas H. Meling AS, Nødland & Gundersen Eftf. A/S og Toten Eggpakkerier AS. Av andre aktører utenom samvirke er førstnevnte den største. Alle pakkeriene, med unntak av Nødland & Gundersen, hadde økologiske egg i sitt sortiment i Nortura SA er også den største aktøren når man ser på økologiske egg, men Norturas markedsandelen er lavere på økologiske egg enn på totalt innveide egg. Nortura selger hovedsakelig økologiske egg til dagligvaremarkedet, men litt over 8 prosent av totalmengden ble solgt til storhusholdningsmarkedet i Cardinal Foods Ski AS (endret navn fra Arne Magnussen AS i 2010) startet med økologiske egg mot slutten av 2007, og økte raskt sitt mottak av økologiske egg. Cardinal Foods Ski selger nesten kun til dagligvaremarkedet. Fra 2008 til 2010 har Jonas H. Meling A/S, som har eggpakkeri på Gausel i Rogaland, hatt avtale med en produsent om leveranse av økologiske egg. Toten Eggpakkeri startet opp med økologiske egg i Den økologiske satsingen kom i stand etter forespørsel fra NorgesGruppen, og de har utviklet konseptet i samarbeid med Innovasjon Norge, og får statlig støtte gjennom et program for helkjedeprosjekter innen økologisk landbruk. 6.1 Produsentpris på økologiske egg I 2010 utgjorde økologiske egg str. M & L ca. 93 prosent av alle innveide økologiske egg hos de to største aktørene, en økning fra ca. 87 prosent i Det blir kun utbetalt tillegg i prisen for økologiske egg str. M & L, da det er kun disse størrelsene som videreomsettes som økologiske. Listepris fra den største aktøren av økologiske egg, angir en pris for konvensjonelle egg (her benyttet pris på egg fra høns i tradisjonelle bur), str. L & M. kr 10,07 for Økologiske egg hadde en pris på 21,77, dvs. prisdifferansen utgjorde kr. 11,70 per kg for str. L & M i Dette begrepet er en tilnærming og blir nærmere definert i kapittel Uttrekk fra Debios database per for Jf. oversikt over husdyr i kapittel 1. Uttrekk fra Debios database per for Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

68 6.2 Økologisk andel av totalt innveide mengder egg Mengden økologiske egg levert til pakkeriene har økt sterkt fra , men har gått svakt tilbake i Samtidig har totalmengden leverte egg til pakkeriene økte sterkt i samme periode, også i I 2009 økte andelen økologiske egg betydelig fra året før, fra hhv 2,9 til 2,4 prosent. Andelen gikk svakt tilbake i 2010 til 4,4 prosent, da totalproduksjonen av egg økte mens økologiske egg gikk litt ned, jf. Tabell 38. Tabell 38 viser hvor mye de økologiske eggene utgjør i prosent for alle aktører innen mottaks/foredlingsleddet samlet. I 2007 og 2008 hadde Nortura SA en høyere andel økologiske egg av sin totale produksjon enn det frittstående pakkerier hadde. Men i 2009 snudde dette om, slik at de frittstående pakkeriene hadde i både 2009 og 2010 en langt høyere prosentandel økologisk av sin totale produksjon enn det samvirket hadde. Tabell 38: Andel økologiske egg av totalt innveid egg, , i tonn Totalt innveid Innveid økologiske egg Andel økologiske egg 1,3 % 1,2 % 1,2 % 2,1 % 2,9 % 4,5 % 4,4 % Kilde: SLF for totale innveide egg, Nortura SA, Norgården AS (kjøpt opp av Prior BA i 2006), Cardinal Food Ski AS (tidligere Arne Magnussen AS), Jonas H. Meling A/S, Toten Eggpakkeri AS. Den sterke økningen i produksjonen av egg kan sees i sammenheng med at eggsektoren nå er i en overgangsfase fram til forbud mot høns i tradisjonelle bur trer i kraft per De som legger om driften satser på anlegg med større kapasitet (konsesjonsgrensen er på 7500 dyr), og legger hovedsakelig om til miljøinnredede bur eller aviar/frittgående høns. Samtidig har mange av produsentene som ikke har tenkt til å legge om fortsatt så lenge som mulig. 6.3 Innveide mengder økologiske egg Produksjonen av økologiske egg har økt kraftig fra Produksjonen økte med 63 prosent i 2009, noe som hovedsakelig skyldtes sterkere satsing hos eggpakkeriene/grossistene Nortura og Arne Magnussen (nå skiftet navn til Cardinal Foods Ski AS). I tillegg hadde to andre pakkerier startet med mottak av økologiske egg. I 2010 gikk derimot produksjonen svakt ned, med 1 prosent. Salget og prosentandelen videresolgt som økologisk vare omtales nærmere i avsnitt Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2010

69 Tonn Statens landbruksforvaltning Tabell 39: Totalt innveide økologiske egg, salg av økologisk pakkede egg i volum og i prosent av innveide mengder Prosent endring siste året Prosent endring siste året Prosent solgt som økologiske egg Innveid mengde Solgt mengde tonn tonn Kilde: Nortura SA, Norgården AS (kjøpt opp av Prior BA i 2006), Cardinal Foods Ski AS (endret navn fra Arne Magnussen AS i 2010), Jonas H. Meling A/S, Toten Eggpakkeri AS. 6.4 Videresalg og anvendelse av økologiske egg Salget av økologisk pakkede egg har fulgt produksjonen relativt parallelt, og det var sterk vekst fra I 2009 økte produksjonen enda kraftigere mens salget ikke økte tilsvarende sterkt, dermed økte gapet mellom produksjon og salg betydelig. I 2010 gikk produksjonen svakt tilbake og salget økte svakt, jf. Tabell 39 og Figur % solgt som økologisk Innveid mengde Solgt mengde Andel solgt som økologisk Figur 28: Utvikling i totalt innveide økologiske egg og solgte mengder økologisk merkede egg, samt prosentandel solgt som økologisk, Kilde: Nortura SA, Cardinal Foods Ski AS (tidligere Arne Magnussen AS), Jonas H. Meling A/S og Toten Eggpakkeri AS. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

70 Det har hele tiden vært en relativt høy andel av de økologiske eggene som har blitt pakket og solgt som økologisk vare sammenlignet med andre produksjoner. Prosentandelen har variert noe fra år til år, avhengig av hvor tett produksjonen og salget har fulgt hverandre. Etter en svært høy andel solgt som økologiske egg i 2006 (på 86 prosent), førte situasjonene med sterkere vekst i produksjonen enn i salget til en reduksjon i andelen i de påfølgende årene, og da særlig sterkt fall i Svak tilbakegang i produksjonen og svak økning i salget i 2010 førte til at videresalget av økologiske egg som økologisk vare (anvendelsesgraden) økte fra 52 til 53 prosent, jf. Tabell 39. Av alle innveide økologiske egg til eggpakkeriene/grossistene er det kun egg av str. M & L som pakkes og selges som økologiske. Anvendelsesprosenten er høyere når man kun ser på disse eggene. De to største aktørene videresolgte til sammen 61 prosent av innveide økologiske egg av str. M & L som økologisk vare i 2010, en liten nedgang på nærmere tre prosentpoeng fra året før. Til sammenligning var andelen videresalg som økologisk vare på hele 84 prosent i Resten av de økologiske eggene av str. M & L vil inngå i det ordinære eggsalget. Av salget av økologiske egg fra eggpakkeriene går 94 prosent til dagligvaremarkedet og 6 prosent til storhusholdningsmarkedet. Se omtale av disse markedene kapittel Markedsutvikling for økologiske egg Det har blitt satset sterkere på økologiske egg de senere årene, med flere eggpakkerier/grossister med økologiske egg. De største aktørene har opplevd sviktende marked eller lavere markedsvekst enn forventet i 2009 og videre i For å tilpasse seg salget, har de gjort tiltak for å bremse produksjonen av økologiske egg noe. Blant de mindre aktørene har både produksjonen og salget økt i Den ene har helkjedeavtale med en av de store dagligvaregrupperingene, og skal levere økologiske egg til to av kjedens egne merkevarer og ser for seg god vekst i Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2010

71 7 Poteter, grønnsaker og frukt Dette kapitlet presenterer omsetning (i verdi) av norskproduserte og importerte økologiske poteter, grønnsaker, frukt og bær på engrosnivå. Produksjonen av økologiske poteter, grønnsaker, frukt og bær i Norge er dominert av mange produsenter. Per var det 558 produsenter i landet som dyrker frukt, grønnsaker og poteter. Det var 58 færre enn året før 24. De fleste produsentene har relativt små areal på inntil 20 dekar, men det finnes også noen få store med over 100 dekar omlagt areal eller areal i karens. Produsentene med størst areal dyrker hovedsakelig epler, poteter, gulrøtter og løk, og er hovedsakelig å finne i østlandsfylkene. De minste arealene går i stor grad til produksjon av bær, urter eller veksthusgrønnsaker som tomat, paprika og agurk. Den norske produksjonen av økologiske poteter, grønnsaker, frukt og bær dekker ikke det norske forbruket, og mye av forbruket må dekkes gjennom import. Dette gjelder forøvrig også for konvensjonelle frukt og grønnsaker. Hoveddistribusjonen av de økologiske frukt- og grønnsaksproduktene går gjennom fire grossister, Bama Gruppen AS, Coop Norge SA, ICA Norge AS og Øko-Kompaniet AS. Andre salgskanaler er gårdssalg, markeder, bestilling levert på døra, salg til restauranter eller lignende. Se kapittel 10 for mer informasjon om salg i dagligvare og andre salgskanaler. Hovedkonklusjonen for 2010 er at det er en økning i total omsetningsverdi for økologiske poteter, grønnsaker og frukt, men at omsetningen er større i første halvår enn i andre halvår. 7.1 Omsetning av fersk økologisk frukt og grønnsaker på engrosnivå Datagrunnlaget bygger på rapporteringer fra grossister med leveranser til detaljister og storhusholdning. SLF har mottatt data fra de fire nevnte grossistene. Grunnet mangelfull rapporteringer av omsetningen i volum, blir kun omsetningen i verdi presentert. Omsetningsutvikling fra et år til et annet er derfor også et resultat av variasjoner i prisnivå. Det er også mangelfull informasjon om opprinnelse, derfor gjengis kun det totale salget uten skille på norsk og import. Dette kapitlet inneholder ikke omsetningsstatistikk på bearbeidede produkter. Første del av kapitlet ser på omsetningen av økologisk frukt og grønnsaker på helårsbasis, mens i andre del splittes dataene opp på halvårsbasis. I Tabell 40 kan vi se at det i 2010 var nedgang i omsetning for en rekke økologiske frukt og grønnsaker. Økologiske gulrøtter, agurk og paprika var imidlertid noen av de varene som hadde omsetninsvekst i Urter hadde stor vekst fra 2008 til 2009, en trend som tok seg ytterligere opp i Grossistene melder at de ser lyst på markedsutviklingen for Arbeidet med å sikre stabile leveranser av god kvalitet både til storhusholdning og til dagligvarebutikkene vil videreføres i rapport 3: Planteproduksjon per produsent, utskrift fra Debios database Utvalget inkluderer ikke produsenter av erter og bønner til konserves. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

72 Mill. kroner Statens landbruksforvaltning Omsetningen av økologiske grønnsaker har økt siste år, mens omsetningen for frukt og bær har gått ned. Grønnsaker og poteter utgjør 80 prosent av total økologisk frukt- og grønnsaksomsetning i 2010, mot 77 prosent i Samlet har omsetningen totalt i grønnsaks- og fruktsektoren økt med 3 prosent fra 2009 til Som Figur 29 viser var omsetningen av ferske økologiske grønnsaker og poteter i 2010 i overkant av 132 mill. kroner. Dette var en økning fra 2009 på over 7 mill. kroner, eller 6 prosent. For frukt og bær er det motsatte forhold som gjelder, og omsetningen er redusert. Totalt ble det omsatt frukt og bær for 33 mill. kroner i 2010, en reduksjon på om lag 3 mill. kroner, eller 9 prosent sammenlignet med % 20 % 33 % 77 % 80 % 67 % Grønnsaker og poteter Frukt og bær Figur 29: Omsetning av ferske økologiske grønnsaker og poteter og fersk økologisk frukt og bær, mill. kroner. Kilde: Bama Gruppen AS, ICA Norge AS, Coop Norge SA og Øko-Kompaniet AS Figur 30 viser utvikling de siste 5 årene for et utvalg økologiske varer. Utvalget består av varene med høyest omsetningsverdi blant økologiske poteter, grønnsaker (gulrot, tomat og urter), og frukt og bær (banan og epler). Urter behandles i denne rapporten som en del av kategorien grønnsaker. Omsetningsverdien på gulrøtter og urter økte i 2009, en trend som vedvarte i For gulrøtter økte omsetningsverdien med 4 prosent i 2010, mens omsetningsverdien på urter økte med hele 246 prosent. For urter utgjorde dette en økning i omsetning fra 5,8 mill. kroner i 2009 til 20,2 mill. kroner i Det var nedgang i omsetningsverdien av tomater, bananer og epler i Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2010

73 Mill. kroner Mill. kroner Statens landbruksforvaltning Banan Epler Gulrot Tomat Urter/krydderplanter Figur 30: Omsetning av et utvalg økologiske varer, mill. kroner Kilde: Bama Gruppen AS, ICA Norge AS, Coop Norge SA og Øko-Kompaniet AS De seks mest omsatte produktene innen kategorien ferske økologiske grønnsaker og poteter har hatt varierende salgsutvikling de fire siste årene, som vist i Figur Gulrot Tomat Potet Agurk Salat Urter Figur 31: Omsetningen av de seks mest omsatte varene i kategorien ferske økologiske grønnsaker og poteter, mill. kroner Kilde: Bama Gruppen AS, ICA Norge AS, Coop Norge SA og Øko-Kompaniet AS Det var stor omsetning av tomater og poteter i 2008, med en påfølgende nedgang i 2009 og For poteter utgjorde dette en reduksjon på 23 prosent fra 2009 til Også for agurk var det omsetningsnedgang i 2009 etter et godt år i 2008, men agurk hadde i motsetning til poteter og tomater Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

74 Mill. kroner Statens landbruksforvaltning økt omsetning i Etter rekordhøy omsetning i 2009 hadde salat redusert omsetning i 2010, med en omsetning på 14,4 mill. kroner. Dette var en nedgang på 4,4 mill. kroner fra Som illustrert i Figur 30 ser vi også her økt omsetning for gulrøtter og urter. Omsetningsverdien for gulrøtter var i 2010 på 40,3 mill. kroner. I 2010 sto banan, epler, appelsin, kiwi og pærer for 83 prosent av den totale omsetningen av frukt og bær. Epler var den varen som hadde størst omsetning, og av det totale salget for frukt og bær utgjorde epler alene 39 prosent av omsetningen. Det var pærer og appelsin som hadde den største reduksjonen i omsetning fra 2009 til 2010, en nedgang på henholdsvis 0,9 mill. kroner og 0,8 mill. kroner Banan Epler Appelsin Annen sitrusfrukt Kiwi Pære Figur 32: Omsetning av de seks mest omsatte produktene innen kategorien fersk økologisk frukt og bær, mill. kroner. Kilde: Bama Gruppen AS, ICA Norge AS, Coop Norge SA og Øko-Kompaniet AS Som Figur 32 viser var det i 2010 nedgang i salget av de mest omsatte varene i kategorien fersk økologisk frukt og bær. For banan var det en omsetningsreduksjon på 5 prosent i 2010, mens det for kiwi var 24 prosent nedgang. Dette var en betydelige lavere reduksjon enn hva en opplevde for banan og kiwi i Det var en nedgang i omsetning av appelsin fra 6,9 mill. kroner i 2009 til 6,1 mill. kroner i 2010, som tilsvarer en nedgang på 12 prosent. Utviklingen de senere årene har vært noe annerledes for epler, pærer og annen sitrusfrukt, som opplevde omsetningsvekst også i Men i 2010 gikk omsetningen ned også for disse varene. Størst var reduksjonen for pærer, med en nedgang på 47 prosent. Nedgangen for epler og annen sitrusfrukt var betraktelig lavere. Epler var den varen som tålte det utfordrende markedet best, med en reduksjon i omsetning fra 13,2 mill. kroner i 2009 til 12,9 mill. kroner i 2010, som tilsvarer en nedgang på 3 prosent. 72 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2010

75 Mill. kroner Statens landbruksforvaltning Figur 33 og Tabell 40 viser at omsetningen av økologiske grønnsaker, poteter, frukt og bær i 2010 var noe høyere i første halvår enn i andre halvår. For første halvår var det større omsetning i 2010 enn i 2009, mens det i andre halvår var omtrent likt i 2010 som i Noe av svingningene mellom første og andre halvår kan være som følge av ulik tilgang på varer gjennom året halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår Grønnsaker og poteter Frukt og bær Figur 33: Omsetning av ferske økologiske grønnsaker og poteter og fersk økologisk frukt og bær, mill. kroner Kilde: Bama Gruppen AS, ICA Norge AS, Coop Norge SA og Øko-Kompaniet AS Omsetningen av økologisk frukt og grønnsaker var i første halvår 2010 på 85 mill. kroner, mens det i andre halvår ble omsatt for 80 mill. kroner. Økningen i total omsetningsverdi fra første halvår 2009 til første halvår 2010 var 5 prosent eller om lag 4,4 mill. kroner. For andre halvår var økningen i omsetningsverdien fra 2009 til 2010 lavere enn for første halvår, med en vekst på 0,5 mill. kroner. Det var en økning i omsetningen av økologiske grønnsaker og poteter fra første halvår 2009 til første halvår 2010 med om lag 12 prosent, som utgjør 7,5 mill. kroner. For andre halvår i 2009 og 2010 var omsetningsverdien tilnærmet lik. For økologisk frukt og bær var det en annen utvikling og tallene viser en reduksjon i omsetning mellom første halvår 2009 og første halvår 2010 på 15 prosent, eller 3,1 mill. kroner. For andre halvår var det imidlertid en vekst på 2 prosent, som utgjorde 0,3 mill. kroner økning fra 2009 til Det var sterkest vekst i omsetningen av epler, plommer og annen frukt og bær 25 i andre halvår fra 2009 til Samlebetegnelsen annen frukt og bær inneholder blant annet blåbær, stikkelsbær, solbær, rips, moreller, aprikos og fersken. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

76 Økologiske kvalitetsgrønnsaker fra Vestfold Bama Storkjøkken Vestfold har i 2011 eierskap og ansvar for en helkjedeavtale som heter Økologiske kvalitetsgrønnsaker fra Vestfold. Produktene som inngår i helkjedeavtalen er ferdig kutta økologiske poteter, gulrøtter og kålrot, og produksjonen startet allerede høsten Ambisjonen er å selge 550 tonn i Helkjeden består av et forpliktende samarbeid mellom råvareprodusenten Finstad gård og foredler og distributør Holm Gård AS. Salgsleddet er i første omgang for det meste offentlige storkjøkkener. Vestfold har status som foregangsfylke for økologisk grønnsakproduksjon og arbeider overfor storhusholdningsaktører som barnehager, skoleinstitusjonskjøkken, undervisningskjøkken og kriminalomsorgen. Videre arbeider de for offentlige innkjøp blant annet gjennom Vestfold Offentlige innkjøpssamarbeid, og Grenland Kommunale Innkjøp. Det arbeides også mot større private aktører som Choice Vestfold. Tabell 40 viser omsetning, totalt og på produktnivå, for ferske økologiske grønnsaker, poteter, frukt og bær. Halvparten av produktene har hatt en positiv utvikling fra 2009 til I perioden 2007 til 2010 var det derimot kun et fåtall av produktene som hadde en positiv utvikling gjennom hele perioden. Innen kategorien grønnsaker og poteter var det positiv omsetningsutvikling i hele perioden for gulrøtter, brokkoli, paprika og rødbeter. Innen frukt og bær var det positiv utvikling gjennom hele perioden for plommer og annen frukt og bær. Mange av produktene med lav omsetning hadde større grad av variasjon i salget mellom år og halvår enn de produktene med stor omsetningsverdi. Innen kategorien økologisk frukt og bær var det grunnet sesongvariasjoner for norskproduserte varer som plomme, jordbær, bringebær og annen frukt og bær stor vekst i omsetningsverdi fra første til andre halvår både i 2009 og Av de 22 varene i kategorien økologiske grønnsaker og poteter hadde 14 av dem en positiv omsetningsutvikling fra 2009 til 2010, med en total vekst på 6 prosent. Tomat og salat hadde begge en reduksjon i omsetningen i 2010, på henholdsvis 16 og 24 prosent. I motsetning til salat hadde urter/krydderplanter stor vekst også i 2010, med en økning i omsetningsverdien på 14,4 mill. kroner. Urter/krydderplanter ble dermed en viktig bidragsyter for å opprettholde den totale veksten for kategorien økologiske grønnsaker og potet i For kategorien økologisk frukt og bær var det en tredjedel av varene som hadde positiv omsetningsutvikling i Det var særlig plommer, mango, melon og annen frukt og bær som skilte seg positivt ut med omsetningsvekst i Fra 2009 til 2010 var det størst prosentvis reduksjon i omsetning av jordbær, bringebær, druer og pærer. Vanskelige markedsforhold for produsenter av økologiske jordbær har resultert i nedgang av økologiske jordbærprodusenter og betydelig nedgang i omsetningsverdi i Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2010

77 Tabell 40: Omsetning av ferske økologiske grønnsaker, poteter, frukt og bær, 1000 kroner Endring Grønnsaker og poteter 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår Totalt Siste år Gulrot % Urter/krydderplanter % Tomat % Salat % Agurk % Løk % Potet % Brokkoli % Paprika % Blomkål % Hvitkål % Kålrot % Stangselleri % Rødbete % Grønt ellers % Squash % Sopp % Purre % Gresskar % Knollselleri % Fennikel % Mais % Tot. Grønnsaker og poteter % Frukt og bær Epler % Banan % Appelsin % Annen sitrusfrukt % Pære % Kiwi % Avocado % Plomme % Druer % Annen frukt og bær % Mango % Ananas % Melon % Jordbær % Bringebær % Totalt Frukt og bær % Totalt % Kilde: Bama Gruppen AS, ICA Norge AS, Coop Norge SA og Øko-Kompaniet AS. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

78 Tomat 9 % Salat 9 % Frukt og bær 20 % Grønnsaker og potet 80 % Gulrot 24 % Agurk 7 % Urter/krydderplanter 12 % Diverse grønt 19 % Figur 34: Fordeling av omsetning mellom kategorien økologiske grønnsaker og poteter og kategorien økologisk frukt og bær, i prosent for 2010 Kilde: Bama Gruppen AS, ICA NORGE AS, Coop Norge SA og Øko-Kompaniet AS Grønnsaker og potet 80 % Frukt og bær 20 % Banan 4 % Epler 8 % Appelsin 4 % Diverse frukt og bær 4 % Figur 35: Fordeling av omsetning mellom kategorien økologiske grønnsaker og poteter og kategorien økologisk frukt og bær, i prosent for 2010 Kilde: Bama Gruppen AS, ICA NORGE AS, Coop Norge SA og Øko-Kompaniet AS Figur 34 og Figur 35 gir en illustrativ oversikt over fordelingen av de største produktene innen økologisk frukt og grønnsaker, og deres omsetningsverdi i prosent i Illustrasjonene viser at det er relativt få produkter innen hver kategori som utgjør hovedtyngden av omsetningen. 76 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2010

79 7.2 Priser på økologiske frukt- og grønnsaksprodukter i forhold til konvensjonelle varer SLF har spurt de ulike aktørene i markedet om produsentpris på noen økologiske frukt og grønnsaker slik at det kan sammenlignes med prisen på konvensjonell vare. Innhentet tallmateriale fra de ulike aktørene viser seg å være vanskelig å sammenligne. Den enkelte grossist har oppgitt pris på sine produkter, det vil si at produktene har blitt pakket om i ulike typer emballasje. De økologiske varene er ofte pakket om for å kunne skille økologiske produkter fra konvensjonelle produkter i kassen, og for at forretningene lettere skal identifisere hva som er økologisk og hva som er konvensjonell vare. Dette medfører en betydelig fordyring av økologiske varer. Et eksempel på dette er pakking av økologiske epler. Datamaterialet SLF har innhentet tyder på at produsentpris på økologisk produserte epler i løsvekt er omtrent 3 kroner høyere per kilo enn for konvensjonelt produserte epler. Økologiske epler i emballasje (4-pakning, 600 gram) har imidlertid et påslag per kilo på nærmere 10 kroner i forhold til konvensjonelle epler i løsvekt. Dette illustrerer en betydelig prisøkning på varer som pakkes og selges i emballasje fremfor i løsvekt. Siden det ofte er økologiske varer som pakkes om, bidrar dette til en fordyring av økologiske varer. Det er generelt betydelig høyere produsentpris på økologiske varer enn for konvensjonelle varer. For å få en reell sammenligning burde en hatt prisoppgaver for norske økologiske varer i de periodene det er sesong for disse og sammenlignet med pris på konvensjonell vare i samme periode. Slike data har en foreløpig ikke fått etablert en tilfredsstillende registrering av. Sammenlignet med konvensjonelt dyrkede grønnsaker, poteter, frukt og bær tas det som regel ut en høyere pris i markedet for tilsvarende økologisk dyrkede produkter. Merprisen som tas ut i markedet varierer gjennom sesongen avhengig av tilførsel, kvalitet, profilering i butikk osv. Noen produkter kan i perioder ha lavere pris enn konvensjonell vare for å motivere nye grupper til å prøve ut de økologiske produktene. Det forekommer at norske økologisk produserte varer selges som konvensjonelle varer. For 2010 var dette særlig tilfelle for økologisk dyrkede jordbær og tomater. Omsetningen av økologisk merket jordbær og tomat gikk ned i I følge grossistene er norske kunder prisbevisste og velger derfor ofte bort økologiske varer på grunn av høyere pris. Grossistene melder at produkter som ligger nærme konvensjonell pris selges meget godt. Blant annet trekkes gulrøtter, poteter og løk frem som eksempler på dette. Grossistene melder at de ser positivt på markedsutsiktene for økologiske frukt og grønnsaker i Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

80 8 Bransjer og produkter med Debio-godkjenning I dette kapitlet presenteres en kortfattet oversikt over næringsvirksomheter innen foredling, import og omsetning med godkjenning av sertifiseringsorganet Debio, og antall produkter med Ø-merket. I 2009 stanset veksten i antallet godkjente bedrifter innen foredling, import og omsetning opp, og i 2010 har antallet gått ned med 4 prosent, eller 31 bedrifter, til totalt 734 godkjente bedrifter. Tilbakegangen er sterkest innen bakeri, dagligvareforretninger, gårdsforedling og slakteri. Innen importører, serveringssteder, grossister og lagringsvirksomhet har det vært en økning i antall bedrifter, som vist i Tabell 41 og Figur 36. Antallet godkjente mat- og drikkevarer har gått ned siste året, etter flere år med vekst, jf. Tabell 42. Nedgangen er hovedsakelig innen kategorien mel, gryn og bakervarer, samt poteter, grønnsaker, frukt og bær. Noen produktkategorier har opplevd vekst siste året, som oljeprodukter og sukker, honning og kakao. Kosmetikk har hatt en sterk økning siste året til 123 produkter i 2010, men dette tas ikke med i oversikten over økologiske matvarer. Serveringssteder omtales nærmere i kapitlet , og gårdsforedling omtales videre i kapittel 8.1. Tabell 41: Antall Debio-godkjente bedrifter, godkjent for foredling, import og omsetning, inndelt i bransjer Endring siste året Meieri Slakteri Bakeri Mølle Foredlingsbedrift, annet Gårdsforedling Serveringssted Importør Grossist Pakkeri Dagligvareforretning Helsekostforretning Urtemottak Annet Lagringsvirksomhet Sum Kilde: Debios database, uttrekk Det har blitt noen endringer i kategoriseringen til Debio, og tallene er ikke direkte sammenlignbare med oversikten i fjorårets rapport. Fisk og akvakultur er ikke medregnet. 78 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2010

81 Figur 36: Utvikling i godkjente enheter innen foredling, import og omsetning Tabell 42: Utvikling i antall Debio-merkede mat og drikkevarer, Endring siste år, stk Melk og melkeprodukter Egg og eggprodukter Kjøtt og kjøttvarer Fisk og fiskeprodukter Mel, gryn, bakervarer m.m Poteter, grønnsaker, frukt og bær Matfett, matoljer, smør m.m Sukker, honning, kakao m.m Barnemat Andre næringsmidler Drikkevarer Oljer, essenser m.m Produsentorientert vare Fôr/fôrblandinger Såvarer Annet Sum Kilde: Debios database, uttrekk Det har blitt noen endringer i kategoriseringen til Debio, og tallene er ikke direkte sammenlignbare med oversikten i fjorårets rapport. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

82 8.1 Bransjen gårdsforedling Lokal foredling av landbruksvarer og småskalaproduksjoner er en viktig næringsutviklingsstrategi for landbruket. LMD har satt et mål om at 20 prosent av omsetningen av mat i dagligvare skal være av lokal opprinnelse innen Omsetningen av lokal mat i dagligvarehandelen har imidlertid vist seg krevende. På samme måte som for økologisk mat er volumene så små at de lokale produktene er vanskelige å håndtere i de store varestrømmene. 27 Imidlertid arbeides det aktivt med distribusjonsutfordringen. Det er inngått avtale mellom Lokalmat BA 28 og TINE SA hvor medlemmer av Lokalmat BA får tilgang til TINEs internettportal, hvor distribusjonsløsning kan legges inn for hvert produkt. Å benytte TINEs biler til også å kjøre lokalmat er både kostnads- og miljøeffektivt. I Lokalmat BA er det 24 andelshavere (juli 2010) og av disse har Rørosmeieriet, Kvelde Mølle og Gourmetsopp økologiske produkter. Salg av gårdsprodukter fra markeder som Bondens marked har økt i 2010, og i følge en større undersøkelse blant gårdsmatprodusentene forventer de fleste økt omsetning og bedre lønnsomhet i årene som kommer. 29 Tabell 43 viser utviklingen i antall produsenter som driver økologisk foredling på gården, og hvilke hovedkategorier av produkter som er mest vanlige å foredle. Det har vær en jevn økning i gårdsbruk som hadde merkegodkjenning for foredling til 122 stk. i 2009, men i 2010 var det en nedgang til 113 bruk. Utviklingen er likevel i stor grad preget av stabilitet, dvs. at få avvikler produksjonen og produsentene foredler stort sett det samme år for år. Litt over halvparten av brukene er i de seks fylkene langs kysten fra Rogaland til Nord-Trøndelag. Den største kategorien i 2010 var gårder med merkegodkjente kjøttprodukter. Den kategorien har økt mest med en dobling av antallet siden 2007, til 37 produsenter i Kjøttproduktene foredles oftest til spekte produkter, men også pålegg og pølser er vanlig. De fleste foredler produkter av sau og storfe, men også geit, svin og fjørfe er representert. Meieriprodukter har hatt en svak tilbakegang fra 2009, ellers er det ingen endringer Nationen Taktskifte for lokalmat 28 Lokalmat BAs hjemmeside: 29 Bygdeforskning Bygdeturisme og gårdsmat i Norge en nasjonal kartlegging, Rapport 4/09 80 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2010

83 Tabell 43: Utvikling i antall bruk med gårdsforedling, fordelt på de største produktkategoriene, Produktkategori Endring siste år, antall produsenter Kjøttprodukter Meieriprodukter Krydder, te, urter Saft, juice Syltetøy, geleer Brød og mel Antall gårder med foredling totalt Flere av produsentene med Debio-godkjenning har for øvrig godkjenning for en eller flere produkter, slik at én gård kan være registrert i flere kategorier. Kilde: Debios database per , data tatt ut Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

84 9 Import Tallmaterialet i dette kapitlet omfatter mengden økologiske varer som det er søkt om tollnedsettelse for i henhold til Forskrift nr om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer (FAT). Kildene til disse dataene er hentet fra SLF og fra TVINN (TollVesenets INformasjonssystem med Næringslivet). Generelt importeres det langt mer økologiske varer 30 innenfor ulike ordninger, både i forhold til RÅK-varer og andre landbruksvarer, men det skilles ikke spesifikt på konvensjonelt og økologisk i tollsystemet. I tillegg importeres det landbruksvarer der det ikke gis tollnedsettelser fordi tollvernet enten ikke eksisterer eller det gis generelle tollnedsettelser i deler av året. Disse produktene skilles ikke fra konvensjonelle varer ved import. Norske økologiske produkter har den samme tollbeskyttelsen som konvensjonelle varer med noen unntak. Begge typer varer klassifiseres på de samme varenumre i Tolltariffen og har de samme tollsatser. På bakgrunn av dette er det vanskelig å anslå hvor mye av den totale landbruksimporten som er økologiske varer. FAT åpner for tollnedsettelse for utvalgte økologiske produkter i 14. Det kan innrømmes tollnedsettelse for ferdig bearbeidede økologiske safter, økologiske konservesvarer og økologisk barnemat dersom det ikke finnes tilstrekkelig norsk produksjon av tilsvarende varer. Disse varene skal tilfredsstille gjeldende regelverk og merking av økologiske landbruksvarer. Se også Bakgrunnsinformasjon om import av økologiske landbruksvarer til Norge helt bakerst i denne rapporten. Importstatistikken i Tabell 44 viser tall for mengde økologiske varer som det er søkt om tollnedsettelse på i henhold til FAT 14, for årene 2005 til Den totale importen av økologiske frukt, bær og grønnsaker, og konserves av disse var på 226,5 tonn i Dette er en økning fra 2009 på 121,5 tonn, eller 116 prosent. Konserverte økologiske grønnsaker har hatt en stor importvekst siste år og er den produktgruppen med størst vekst. Det har også vært en stor økning av importen innenfor konservert frukt og bær. Produktgruppen med størst nedgang i 2010 har vært juice og saft av frukt og bær. Det importeres fortsatt mest økologisk barnemat, og det har også vært en økning av importen siste år. Importmengden er snart oppe på mengden fra 2007/2008. Det er verdt å merke seg at tallene for økologisk barnemat er vanskelig å tallfeste da importen skjer på mange ulike varenumre som ikke er inkludert i tabellen, og importstatistikken i mange tilfeller ikke skiller mellom konvensjonelle og økologiske varer. Tallene representerer derfor bare et bilde på importen, men kan ikke sies å gi det fullstendige bilde av import av økologisk barnemat. Kategorien konservert frukt og bær er i all hovedsak fruktblandinger i barnematmarkedet, og importen av slike produkter har hatt en kraftig økning det siste året. I tillegg til importerte mengder barnemat gjennom FAT, vist i Tabell 44, importeres også en del kvanta økologisk barnemat innen RÅKordningen (Råvarepriskompensasjon), men dette kan ikke kvantifiseres da statistikken ikke skiller mellom konvensjonell og økologisk vare. Som Tabell 44 og Figur 37 viser gikk mengden av annen økologisk frukt/bær juice/saft som det ble søkt om tollnedsettelse på kraftig ned fra 2009 til 2010 mens økologiske grønnsakssafter igjen økte. Den store økningen i import av økologisk konserverte grønnsaker, er for en stor del import av økologiske kikerter på totalt 31 tonn. Det kan være grunn til å anta at denne varen også tidligere har vært importert, men uten å være spesifisert som økologisk vare. 30 Herunder blant annet ulike matvarer, drikkevarer som juicer, vin og øl med mer, frukt og grønnsaker med mer. 82 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2010

85 Antall kg Statens landbruksforvaltning Tabell 44: Importert mengde økologiske varer som det er søkt tollnedsettelse på innenfor FAT i , og endring siste året, kg. Sortert etter størst produktgruppe i 2010 Produktgrupper Endring siste året Økologisk barnemat Økologisk konserves (grønnsaker) Økologisk konserves (frukt og bær) Økologiske grønnsakssafter Annen økologisk frukt/bær juice/saft Økologisk konserves, agurker i eddik Økologisk eplesaft/juice SUM Kilde: SLF, TVINN Økologisk konserverte grønnsaker Økologisk konserverte agurker i eddik Økologisk konserverte frukt og bær Økologisk barnemat Økologiske grønnsakssafter Økologisk eplesaft/juice Annen økologisk frukt/bær juice/saft Figur 37: Utvikling i importert mengde av økologiske varer det er søkt tollnedsettelse på, Kilde: SLF, TVINN Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

86 Det kan se ut som om 2009 var et år med forholdsvis lite omsetning av økologiske varer sammenlignet med årene før og etter. Figuren under viser en relativ nedgang i importen fra 2005 og frem til 2009 mens det i 2010 har vært en stor økning av import i de fleste produktgruppene. Det er kun importen av juice/saft av frukt/bær og epler som er redusert i Tabell 45 viser ordinære og nedsatte tollsatser for de ulike økologiske produktgruppene i Det har ikke vært noen endringer i tollsatsene fra 2009 til Tabell 45: Ordinære og nedsatte tollsatser for økologiske varer som det er søkt om tollnedsettelse på i 2010, kr per kg Produktgruppe 2010 Ordinær tollsats Økologisk konserverte grønnsaker 1,40-10,00 etter deklarasjon 11,77-34,92 Økologisk konserverte agurker i eddik 5,00 12,92 Økologisk konserverte frukt og bær 2,54-4,00 8,34-34,92 Økologisk barnemat Maks. 15,00 etter deklarasjon 34,92 Økologiske grønnsakssafter 0,00-15,00 27,20 Økologisk eplesaft/juice 15,00 27,20 Annen økologisk frukt/bær juice/saft Kilde: SLF, Tolltariffen ,34-15,00 etter deklarasjon 14,62-27,20 84 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2010

87 Mill. kroner Statens landbruksforvaltning 10 Omsetning i forbrukermarkedet I dette kapitlet presenteres omsetningen av økologiske varer i dagligvare- og helsekostforretninger, samt andre salgskanaler som storhusholdning og direktesalg. Etter flere år med økning i det økologiske markedet var 2010 et år med nedgang for økologisk matvareomsetning målt i verdi. Det er flere kategorier hvor omsetningen falt, men det er særlig for økologiske brød at det var en kraftig nedgang. Når man ekskluderer brød, så steg omsetningen av økologiske matvarer i verdi i Den økologiske omsetningen samlet for alle salgskanaler utgjorde ca ,4 mill. kroner, derav ca. 82 prosent omsatt i dagligvare- og helsekostforretninger og ca. 18 prosent omsatt i diverse andre salgskanaler som storhusholdning, direktesalg m.m. Omsetningen i andre salgskanaler er oppgitte oppgaver til SLF og er mindre detaljerte enn omsetningstallene fra dagligvare- og helsekostforretninger. Det er grunn til å anta at salget gjennom andre salgskanaler er større enn det SLF har fått oversikt over Utvikling i omsetning av økologiske varer i dagligvare- og faghandel Dette avsnittet presenterer registrert omsetning i dagligvarehandelen og helsekostforretninger av økologiske varer. Datamaterialet baseres på The Nielsen Company som registrerer all omsetning i dagligvarehandelen, og Alternativ Mat AS som leverer hovedandelen av økologisk mat til faghandelen halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår Figur 38: Omsetning av økologiske matvarer i verdi (mill. kroner) samlet for dagligvare og helsekostforretninger, per halvår Kilde: The Nielsen Company, Alternativ Mat AS Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

88 Omsetningen av økologiske varer i dagligvarehandelen og helsekostforretninger var på 980,6 mill. kroner i 2010, av dette utgjorde omsetning av økologiske matvarer 978 mill. kroner. Utviklingen i verdi og volum totalt og per segment omtales nærmere i påfølgende avsnitt. Tabell 46viser omsetning av økologiske varer i verdi per halvår fordelt på varegrupper. Det var størst omsetning av økologiske produkter innen varegruppen meieriprodukter, på 227,5 mill. kroner i Dernest følger grønnsaker og kornprodukter og bakervarer. Til sammen utgjør disse tre varegruppene 55 prosent av all omsetning av økologiske matvarer i dagligvare- og helsekostforretninger. Etter en sterk vekst i omsetningen av økologiske matvarer fra første til siste halvår 2009, viser salgstallene for 2010 en mye svakere utvikling er det første året hvor det er registrert en nedgang i omsetningsverdien av økologiske matvarer. Totalt falt omsetningen med 1,7 prosent i forhold til foregående år, jf. Tabell 46. Det har imidlertid vært en økning i salget av økologiske matvarer på nesten 71 mill. kroner, eller 7,8 prosent fra 2008 til Både i 2009 og i 2010 har totalsalget av matvarer innenfor tilsvarende kategorier økt mer enn salget av økologiske matvarer. Tabell 46: Omsetning av økologiske varer i dagligvare og helsekostforretninger, , rangert etter verdi. Mill. kroner Totalt 1. halvår 2. halvår Totalt 1. halvår 2. halvår Totalt Meieriprodukter 227,7 114,1 124,7 238,8 114,7 112,8 227,5 Grønnsaker 163,9 82,2 87,4 169,6 89,4 84,6 174,0 Kornprod. og bakevarer 164,4 83,3 79,7 163,0 81,4 57,4 138,8 Egg 64,3 35,2 40,3 75,5 39,4 39,8 79,2 Barnemat 59,8 27,3 28,6 55,9 35,5 36,0 71,5 Kaffe og te 31,3 22,2 21,5 43,7 27,4 25,6 53,1 Soya- og rismelk o.l. 35,2 13,2 28,3 41,5 26,9 25,5 52,4 Frukt, bær og nøtter 53,3 31,6 27,7 59,2 25,5 23,8 49,4 Krydder og tilbehør 27,8 14,8 23,4 38,3 17,1 16,4 33,5 Kjøtt 25,4 12,5 13,1 25,6 11,4 13,5 24,9 Drikkevarer 20,3 12,0 18,8 30,7 10,5 9,5 19,9 Matfett og oljer 13,3 9,0 8,9 17,9 8,7 8,0 16,7 Søte pålegg 4,5 3,1 5,6 8,7 6,1 6,2 12,3 Snacks, godteri og desserter 8,7 5,6 6,0 11,5 5,4 5,8 11,2 Middager 7,2 6,7 6,6 13,3 4,6 4,1 8,7 Fisk 0,5 0,5 0,7 1,2 3,1 1,9 5,0 Totalt økologiske matvarer 907,5 473,3 521,3 994,6 507,3 470,7 978,0 Hygiene (kremer, såper, hårpleie m.m.) - 0,4 0,4 0,8 1,5 1,1 2,6 Sum alle økologiske varer 907,5 473,7 521,7 995,4 508,8 471,8 980,6 Kilde: The Nielsen Company, Alternativ Mat AS 86 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2010

89 Den sammenhengende, positive veksten per halvår fra i omsetningen målt i verdi (kroner) av økologiske matvarer i dagligvarehandelen ble brutt i 1. halvår 2010, jf. Tabell 46. I et lengre perspektiv har markedet for økologisk mat vært preget av høy, men avtagende vekst i omsetningsverdi i perioden 2006 til 2009, og negativ vekst i Det er store variasjoner innen ulike varegrupper hvordan salgsutviklingen har vært de siste årene. Nedgangen i totalverdien i 2010 kan delvis tilskrives negativ vekst i salget av økologiske brød, samt økologisk melk (lettmelk og kefir). Disse varegruppene utgjør en relativt stor del av det totale salget. Totalt ble det i 2010 omsatt økologisk melk for 118,2 mill. kroner og økologiske brød for 55,9 mill. kroner, noe som totalt er en nedgang på 43,5 mill. kroner fra Omsetningen av økologiske matvarer ekskludert for økologiske brød og melk viser en økning på 27 mill. kroner i Omsetningen av økologiske brød i dagligvare- og helsekostforretninger, herunder både ferske og fryste, begynte å falle i 2009 og i 2010 er det registrert et særlig kraftig fall i omsetningen. Fra 2009 til 2010 falt omsetningen av økologiske brød med nesten 38 mill. kroner. Satsingen på økologiske brød i dagligvarehandelen har avtatt blant de største aktørene. SLF gjengir total omsetning fra de fire, store dagligvaregrupperingene, som The Nielsen Company systematiserer. I 2. halvår 2010 var det imidlertid manglende rapportering fra en dagligvaregruppering m.h.t. salg av en del økologiske matvarer som i perioden hadde skiftet varenummer. Dette gjelder særlig for en del av korn-, mel og bakevarene. SLF har fått tilgang til omsetningsstatistikk direkte fra aktøren, men tar likevel forbehold om feil inntil endelig omsetningsstatistikk er klar. Omsetningsstatistikken gjengitt i Tabell 46 inneholder de nye opplysningene. Omsetningen av økologiske grønnsaker, inkludert poteter, økte med 3 prosent målt i verdi i 2010, jf. Tabell 47. Dette er den samme veksten som i 2009 og kan ikke måle seg med veksten dette segmentet hadde i 2007 og For økologiske egg har omsetningen målt i verdi hatt en høy, men avtagende vekst de siste fire årene. I 2010 ble det omsatt økologiske egg for 79,2 mill. kroner, eller 5 prosent mer enn i For å synliggjøre veksten i omsetningen av økologisk meierivareerstatninger, er disse trukket ut i egen kategori. Produktgruppen omfatter alle vegetabilske melkeerstatninger, slik som soya-, havre- og rismelk, samt fløteerstatninger og soyayoghurt. Disse produktene har hatt en kraftig vekst de siste årene. Fra 2008 til 2009 økte salget i dagligvare og helsekostforretninger av denne kategorien med 18 prosent målt i verdi, og fra 2009 til 2010 har det vært en vekst på 26 prosent. Fra 2009 har økologisk merkede ikke-spiselige varer blitt tatt med i rapporten. Det har vært betydelig vekst i økologiske hygieneprodukter (kremer, sjampo, balsam, såper m.m., en del av disse er spesielt for barn) de siste 1-2 årene. I 2010 ble det totalt omsatt økologisk merkede hygieneprodukter for 2,6 mill. kroner i dagligvare- og helsekostforretninger. 31 SLFs datamateriale over omsetning av økologiske matvarer i dagligvare- og helsekosforretningene starter i Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

90 Tabell 47: Prosentvise endringer i omsetningen av økologiske matvarer i dagligvarehandelen og helsekostforretninger 1 målt i verdi (kr), Årlig omsetningsvekst Meieriprodukter Grønnsaker Kornprodukter og bakevarer Egg Barnemat Kaffe og te Soya- og rismelk o.l Frukt, bær og nøtter Krydder og tilbehør Kjøtt Drikkevarer Matfett og oljer Søte pålegg Snacks, godteri og desserter Middager Fisk Totalt mat Kilde: The Nielsen Company, Alternativ Mat AS 1 Tabellen er forskjellig fra i fjor da det i år er medberegnet salg av økologiske matvarer i helsekostforretninger gjennom Alternativ Mat AS Økologiske varers andel av total omsetning Dette avsnittet viser hvor mye av omsetningen økologiske varer utgjør av den totale omsetningen i verdi innen dagligvarehandelen. 32 Økologiske varer blir kun sammenliknet med tilsvarende produktgrupper for det totale salget. Da Tabell 48 kun viser forholdstallet mellom størrelsen på omsetning av økologiske varer og totalen innen varegrupper, vil for eksempel prosentandel økologiske varer innen en varegruppe synke, til tross for reell vekst, hvis totalen for varegruppen vokser enda sterkere. 32 Til forskjell fra fjorårets rapport er det kun tatt med omsetningen i dagligvarehandelen i Tabell 48. Ny beregning av de økologiske andelene avviker derfor noe. 88 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2010

91 Tabell 48: Prosentvis andel økologiske varer av total omsetning matvarer (i verdi) i dagligvarehandelen, , varegrupper rangert etter omsetningsverdi Totalt 1. halvår 2. halvår Totalt Meieriprodukter 1,8 1,7 1,6 1,7 Grønnsaker 2,1 2,0 2,0 2,0 Kornprod. og bakevarer 1,7 1,4 1,0 1,2 Egg 4,8 4,9 4,6 4,7 Barnemat 12,5 13,9 16,4 15,0 Soya- og rismelk o.l. 2,4 2,4 2,1 2,2 Kaffe og te 1,8 2,0 1,6 1,8 Frukt, bær og nøtter 0,7 0,6 0,6 0,6 Krydder og tilbehør 1,0 1,3 1,1 1,2 Kjøtt 0,3 0,2 0,2 0,2 Drikkevarer 0,1 0,1 0,1 0,1 Matfett og oljer 0,8 0,8 0,8 0,8 Søte pålegg 0,7 1,0 1,0 1,0 Snacks, godteri og desserter 0,2 0,1 0,1 0,1 Middager 0,2 0,2 0,2 0,2 Fisk 0,1 0,4 0,2 0,3 Totalt 1,1 1,1 1,0 1,0 Kilde: The Nielsen Company Økologiske varer utgjør en liten andel av total omsetning av matvarer. I 2010 var 1,0 prosent av alle matvarene som ble solgt i dagligvarehandelen økologiske. Økologisk barnemat skiller seg ut med 15 prosent av totalomsetningen innen denne varegruppen i Dette er en økning på 2,5 prosentpoeng siden Som Tabell 46og Tabell 48 viser, økte omsetningen av økologisk barnemat siste året. Samtidig har salget av konvensjonell barnemat gått ned, noe som økte andelen økologisk i varegruppen. Også egg har en relativt høy andel omsetning av økologiske varer, med rundt 4,7 prosent av total eggomsetning. Andelen var imidlertid lavere i 2010 enn i 2009, noe som skyldes at mens omsetningsverdien av økologiske egg økt, har verdien av salget av konvensjonelle egg økt mer. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

92 Økologisk andel Statens landbruksforvaltning 18 % 16 % 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår Barnemat Egg Grønnsaker Kornprodukter og bakervarer Meieriprodukter Figur 39: Prosentvis andel omsetning av økologiske varer i dagligvarehandelen (i verdi) innen barnemat, egg, meieriprodukter og kornprodukter og bakervarer, per halvår Kilde: The Nielsen Company Norsk andel av økologiske varer omsatt i dagligvarehandelen Det gis her en presentasjon av andel norsk for noen varer. Statistikken over opprinnelsesland inneholder flere feilkilder. Det er derfor kun presentert et utvalg produkter i tabellen nedenfor, da mange varegrupper vil gi et helt feilaktig bilde mht. opprinnelsesland. Men også innen disse varegruppene er det en del usikkerhet mht. andelen norskprodusert. Økologiske egg i norsk handel er utelukkende norske. Det er også hovedsakelig norskproduserte varer innen økologiske meieriprodukter. Omsetningen av økologisk ost har totalt sett falt i 2. halvår 2010, hvor importert økologisk ost har falt mest. Dette fører til en økning i norskandelen for økologiske meierivarer totalt. Det økologiske kjøttet som omsettes i dagligvarehandelen i Norge er trolig så godt som kun norskprodusert. En god del økologiske kjøttvarianter har manglende statistikk m.h.t. opprinnelse, derfor kan økningen fra 90 prosent norsk i 2. halvår 2009, til 96 prosent norsk i 1. halvår og 95 prosent i 2. halvår 2010 være et resultat av bedret datagrunnlag. I omsetningsstatistikken er rundt 50 prosent av omsatte økologiske kornprodukter og bakervarer registrert som norskprodusert. Norsk økologisk matkornproduksjon har ikke dekket halvparten av behovet, og det er derfor trolig at omsetningsstatistikkens høye norskproduserte andel skyldes at både ompakning og videreforedling i Norge av importert korn registreres som norsk produksjon. Innen varegruppen drikkevarer er det også, i likhet med kornprodukter og bakervarer, en del feilkilder mht. opprinnelsesland, trolig pga. ompakking eller foredling av importråvarer til ferdig produkt i Norge. Selv om norsk prosentandel er noe overdrevet i statistikken, har det skjedd produktutvikling og et økende mangfold av norskproduserte varer de senere årene. Det finnes nå både norskprodusert øl, brus og en rekke juicer og safter av eple, blåbær, pære, solbær m.m. 90 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2010

93 Mill. kroner Statens landbruksforvaltning Produksjon av barnemat har fullstendig opphørt i Norge. Merket Småfolk flyttet sin produksjon til Sverige sommeren 2008 og Nestlé flyttet produksjonen til Finland i starten av Det tyske merket Hipp, som har flest økologiske barnematprodukter, har aldri vært produsert i Norge. Dermed har andelen norskprodusert økologisk barnemat gått ned de siste årene, og i 2. halvår 2010 ble det ikke omsatt noe norsk økologisk barnemat. Tabell 49: Norske varers prosentandel av omsetning av økologiske varer (i kroner) i dagligvare- og helsekostforretninger, per halvår halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår Egg Meieriprodukter Kjøtt Drikkevarer Barnemat 1,7 0,2 0,1 0,0 0,0 Kilde: The Nielsen Company, Alternativ Mat AS En nærmere titt på omsetningen av økologiske matvarer I dette avsnittet sees det nærmere på noen varegrupper som er av stor betydning ut fra omsetningsstørrelse og/eller som er viktige for norsk landbruk halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår Grønnsaker Kjøtt Kornprodukter og bakevarer Meieriprodukter Figur 40: Omsetning av økologiske varer (i verdi) av meieriprodukter, kjøtt, grønnsaker og kornprodukter og bakervarer, per halvår Kilde: The Nielsen Company, Alternativ Mat AS Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

94 Meierivarer Meierivarer er den største varegruppen innen omsetning av økologiske varer, og sto for ca. 23 prosent av all omsetning i verdi av økologiske matvarer i Salget i verdi økte betydelig 2. halvår 2009, men falt 1. halvår 2010 tilbake til nesten samme nivå som 1. halvår året før. Dette omsetningsfallet fortsatte i 2. halvår Som det fremgår av Tabell 50 og Figur 41: Utvikling i omsetning (i verdi) av meierivarer i dagligvareog helsekostforretninger, , har omsetningen i verdi av melk gått ned både i 2008 og 2009, bare brutt av en økning i siste halvår Omsetningsfallet fortsatte i 1. halvår 2010, og resulterte i den laveste halvårsomsetningen siden Salget tok seg imidlertid opp i løpet av 2. halvår, og det ble solgt økologisk melk for om lag det samme som i 1. halvår Omsetningen i verdi av økologiske oster økte betydelig i 2008 og holdt seg stabilt i I 2. halvår 2010 falt salget målt i både verdi og kvantum med nesten 17 prosent sammenliknet med 1. halvår. Salget av økologisk yoghurt ble mer enn halvert i 2. halvår 2010, fra 4,7 til 2 mill. kroner. Økologisk rømme, fløte med mer er den nest største varegruppen innenfor økologiske meieriprodukt målt i verdi og salget har vært stabilt de siste 3 halvårene. Tabell 50: Omsetning av økologiske meierivarer i dagligvare- og helsekostforretninger, Mill. kroner Totalt 1. halvår 2. halvår Totalt 1. halvår 2. halvår Totalt Melk 127,3 60,9 62,9 123,8 57,8 60,4 118,2 Ost 34,4 16,5 18,4 34,8 17,5 14,6 32,1 Rømme, fløte m.m. 53,2 28,3 34,8 63,2 33,2 33,8 67,0 Smør 2,9 1,3 1,8 3,2 1,5 1,9 3,3 Yoghurt 9,9 6,9 5,7 12,6 4,7 2,0 6,7 Div. ikke kategoriserte varer - 0,2 1,0 1,1 0,1 0,1 0,2 Totalt 227,7 114,1 124,7 238,8 114,7 112,8 227,5 Kilde: The Nielsen Company, Alternativ Mat AS 92 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2010

95 Mill. kroner Statens landbruksforvaltning halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår Melk Ost Rømme, fløte m.m. Smør Yoghurt Div. ikke-kategoriserte varer Figur 41: Utvikling i omsetning (i verdi) av meierivarer i dagligvare- og helsekostforretninger, Kilde: The Nielsen Company, Alternativ Mat AS Økologisk melk har hatt en omsetning i volum som steg sakte fra , for så å falle kraftig i påfølgende år, jf. Figur Omsetningen målt i verdi har steget sterkere enn i volum i vekstperioden fram til 2007, og deretter hatt en svakere nedgang enn volumnedgangen. Dette skyldes økte priser hvert halvår, og særlig sterk økning 1. halvår I 1. halvår 2010 gikk prisen for første gang svakt ned (med 2 øre). Omsetningen både i verdi og volum av økologisk melk steg fra 1. halvår til 2. halvår 2010, men fortsatt var salget lavere enn de tre foregående år. Økningen i 2. halvår kan i all hovedsak tilskrives den nye økologiske melken fra Coop Änglamark. 33 Omsetningen i figuren gjelder kun for dagligvarehandelen, da rapporteringene fra helsekostforretningene mangler kvantum. Omsetningen vil derfor være litt lavere enn i tabellen. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

96 Mill. kroner Mill. liter Statens landbruksforvaltning halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 4,8 4,6 4,4 4,2 4,0 3,8 3,6 3,4 3,2 3, Melk - Omsetning i verdi Melk - Omsetning i volum Figur 42: Utvikling i omsetning i verdi og volum av økologisk melk, per halvår Kilde: The Nielsen Company Som vist i Figur 43 steg både omsetningen i verdi og kvantum av økologisk ost relativt jevnt fram til rundt 2. halvår 2008, for så å flate ut i påfølgende år. 34 Kvantumet har falt mer enn omsetningsverdien siden 2009, grunnet høyere priser. Dette er snittet av en rekke typer oster, norske og importerte. 34 Omsetningen i figuren gjelder kun for dagligvarehandelen, da rapporteringene fra helsekostforretningene mangler kvantum. Omsetningen vil derfor være litt lavere enn i tabellen. 94 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2010

97 Mill. kroner Mill. kroner Tonn Statens landbruksforvaltning halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår Ost - Omsetning i verdi Ost - Omsetning i kvantum Figur 43: Utvikling i omsetning i volum og kvantum av økologisk ost, per halvår Kilde: The Nielsen Company Det er først og fremst innen ost at det er import av betydning innen de økologiske meierivarene. Siden 2006 har andelen importerte, økologiske oster økt jevnt. I 2009 ble omsetningen av importerte oster for første gang større (målt i verdi) enn av norskproduserte oster, jf. Figur 44. Til tross for både kvantum og verdinedgang i omsetningen av økologisk ost i 2. halvår 2010, har andelen importert og norskprodusert holdt seg stabil på henholdsvis 57 prosent og 43 prosent av omsetningen målt i verdi % 37 % 55 % 56 % 57 % 57 % 45 % 36 % 63 % 58 % 44 % 45 % 43 % 64 % 55 % 43 % 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår Norsk Import Figur 44: Omsetning av norskproduserte og importerte økologiske oster, Mill. kroner. Kilde: The Nielsen Company Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

98 Mill. kroner Tonn Statens landbruksforvaltning Kornprodukter og bakervarer Etter sterk vekst i omsetningen (i verdi) av økologiske korn- og andre bakevarer i 2008, gikk den noe tilbake både 1. og 2. halvår Salget tok seg imidlertid opp i 1. halvår av 2010, mye takket være økt omsetning av økologiske mel. Det var særlig økt salg av økologiske brød som drev veksten i kategorien i 2008, men det har vært tilbakegang i salget av brød i hele 2009 og i Tabell 51: Omsetning av økologiske kornprodukter og bakevarer i dagligvare- og helsekostforretninger, Mill. kroner Totalt 1. halvår 2. halvår Totalt 1. halvår 2. halvår Totalt Brød (ferskt, tørt, frosset) 97,9 51,0 42,8 93,7 35,2 20,7 55,9 Diverse mel, korn m.m. 49,9 17,6 21,9 39,5 24,2 21,2 45,4 Kjeks, kaker, vafler m.m. 1,9 1,0 1,4 2,4 1,2 0,8 2,0 Middagstilbehør 9,8 5,5 6,1 11,6 5,9 4,7 10,6 Ris og risprodukter 4,9 2,7 5,6 8,3 5,8 4,8 10,6 Div. ikke kategoriserte varer - 5,6 2,0 7,6 9,1 5,3 14,3 Totalt 164,4 83,3 79,7 163,0 81,4 57,4 138,8 Kilde: The Nielsen Company, Alternativ Mat AS halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår Brød (ferskt, tørt, frosset) - Omsetning i verdi Brød (ferskt, tørt, frosset) - Omsetning i kvantum Diverse mel, korn m.m. - Omsetning i verdi Diverse mel, korn m.m. - Omsetning i kvantum Figur 45: Utvikling i omsetning av økologiske varer i verdi og kvantum av brød og diverse mel og kornvarer, per halvår Kilde: The Nielsen Company, samt dagligvarekjeden som manglet i den offisielle statistikken 96 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2010

99 Det kan være et ufullstendig datasett for omsetningen av korn- og bakevarer i dagligvarehandelen i Det tas derfor forbehold om eventuelle feil og unøyaktigheter. Denne feilen omfatter imidlertid trolig ikke trenden i omsetningen av økologiske brød. Som vist i Figur 45 følger utviklingen i verdi og kvantum hverandre tett for både brødvarene og mel og kornvarene i dagligvarehandelen. 36 Salget av brødvarene økte fram til og med 2. halvår 2008, for så å flate ut 1. halvår De siste fire kvartalene er trenden helt klart fallende i omsetning av økologiske brød. Det har vært en avtagende satsing på salg av økologiske brød i dagligvarehandelen, og siden 2009 er omsetningen mer enn halvert. Etter en liten tilbakegang i verdien av omsetningen av mel og kornvarer i 2. halvår 2008, har salget økt i påfølgende halvår bortsett fra siste halvår Kjøttvarer Kjøttvarer utgjør en relativt liten del av den økologiske omsetningen. Etter vekst i 2008 og 2009 for varegruppen sammenlagt, gikk salget noe ned i Av underkategoriene var det kun økologisk svinekjøtt og økologisk kjøttpålegg som viser en vekst i omsetning målt i verdi i Rødt kjøtt, det vil si både storfe og lam, utgjør størstedelen av omsetning innen økologiske kjøttvarer, jf. Tabell 52. Salget av hvitt kjøtt målt i verdi økte sterkt i 2009, men har stabilisert seg i Tabell 52: Omsetning av økologiske kjøttslag i dagligvare- og helsekostforretninger, Mill. kroner Totalt 1. halvår 2. halvår Totalt 1. halvår 2. halvår Totalt Hvitt kjøtt 2,2 2,3 2,3 4,6 1,7 2,8 4,5 Pålegg - - 0,1 0,1 0,2 0,5 0,6 Rødt kjøtt 22,5 9,9 9,4 19,3 7,9 8,2 16,0 Svin 0,8 0,3 1,3 1,7 1,7 2,0 3,7 Totalt 25,5 12,5 13,1 25,6 11,4 13,5 24,9 Kilde: The Nielsen Company, Alternativ Mat AS Som vist i Figur 46 og Figur 47 har det vært ulik utvikling i omsetning av økologiske vareren av rødt kjøtt, hvitt kjøtt og svin i For rødt kjøtt og svinekjøtt følger utviklingen i kvantum og omsetningsverdi hverandre relativt tett i løpet av 2010, noe som vil si at det har vært små prisendringer. Omsetningen av økologisk rødt kjøtt har falt siden toppen i 2. halvår 2008, men viser noen tegn på stabilisering i Omsetningen av økologiske svinekjøtt har hatt en jevn vekst de siste to årene. Etter en liten tilbakegang i 1. halvår, er det registrert en stor vekst i 2. halvår 2010 målt i både kvantum og verdi av omsetningen av hvitt kjøtt. Det ble totalt solgt 27 tonn mer økologisk hvitt kjøtt i 35 I 2010 har vært en del endringer i varenummer som har ført til at noen produkter har mistet sin økologiske merking i statistikken. Dette gjelder i hovedsak produkter kategorisert under korn- og bakevarer. SLF har fått tilgang til salgsstatistikk fra dagligvarekjeden der dette problemet hadde oppstått, og lagt dens salg til den offisielle omsetningsstatistikken. 36 Omsetningen i figuren gjelder kun for dagligvarehandelen, da rapporteringene fra helsekostforretningene mangler kvantum. Omsetningen vil derfor være litt lavere enn i tabellen. 37 Omsetningen i figurene gjelder kun for dagligvarehandelen, da rapporteringene fra helsekostforretningene mangler kvantum. Omsetningen vil derfor være litt lavere enn i tabellen. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

100 Mill. kroner Tonn Mill. kroner Tonn Statens landbruksforvaltning 2. halvår 2010 enn 1. halvår samme år. For hele 2010 sammenliknet med 2009, har det nesten vært en dobling av salget målt i kvantum. Økningen kan i hovedsak tilskrives økt salg av økologisk julekalkun i 2. halvår Før jul var det en heftig priskrig blant dagligvarekjedene som brukte julemat, og særlig ribbe, som lokketilbud. Dette påvirket også prisen på den økologiske julekalkunen, noe som er grunnen til at kvantumet har økt så mye mer enn verdien av salget av økologisk hvitt kjøtt. Det produktet som sto for hoveddelen av økningen i omsetningen av økologisk hvitt kjøtt ble i 2010 priset 57 prosent lavere enn i halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår Rødt kjøtt - Omsetning i verdi Rødt kjøtt - Omsetning i kvantum Figur 46: Utvikling i omsetning av økologiske varer av rødt kjøtt i kvantum og verdi, per halvår Kilde: The Nielsen Company 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår Svin - Omsetning i verdi Svin - Omsetning i kvantum Hvitt kjøtt - Omsetning i verdi Hvitt kjøtt - Omsetning i kvantum Figur 47: Utvikling i omsetning av økologiske varer av hvitt kjøtt og svin i kvantum og verdi, per halvår Kilde: The Nielsen Company 98 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2010

101 Grønnsaker I løpet av 2010 økte salget målt i verdi av økologiske, ferske grønnsaker, samtidig som omsetningsverdien av bearbeidede økologiske grønnsaker var stabilt for året som helhet var et noe uvanlig år, med en stor omlegging fra konvensjonell til økologisk salatproduksjon. Salget av økologiske salater økte fra 3 mill. kroner til nesten 25 mill. kroner fra 2008 til I 2010 ble det omsatt økologisk salat for 17,7 mill. kroner i dagligvare- og helsekostforretningene, en nedgang på 28 prosent fra 2009, men fremdeles langt mer enn for bare to år siden. Omsetningen av økologiske bearbeidede grønnsaker, slik som for eksempel hermetikk og surkål, falt med rundt 0,5 mill. kroner fra 2009 til 2010, mens salget av ferske økologiske grønnsaker økte med nesten 5 mill. kroner i samme periode. I Tabell 53 er det gjort et uttrekk av kulturer som er viktige for norsk landbruk. Sammenstillingen viser at det har vært en nedgang i omsetningen av de største økologiske kulturene bortsett fra poteter som har hatt en økning i Gulrøtter er klart størst av de utvalgte ferske grønnsakene, og ble omsatt for 50,6 mill. kroner i Dette var en liten nedgang fra Økologiske poteter omsatte for 11,3 mill. kroner i 2010, en økning fra 7,8 mill. kroner i Omsetningen av økologiske tomater falt fra 20,6 mill. kroner i 2009 til 14,7 mill. kroner i Økologiske urter og krydderplanter har hatt den sterkeste omsetningsveksten blant de ulike økologiske kulturene har de siste to årene. Fra en omsetning på knappe kroner i 2008, har salget økt til totalt 19,6 mill. kroner i Tabell 53: Omsetning av økologiske grønnsaker i dagligvare- og helsekostforretninger, Mill. kroner Totalt 1. halvår 2. halvår Totalt 1. halvår 2. halvår Totalt Bearbeidede grønnsaker 23,5 12,9 12,7 25,5 13,5 11,4 25,0 Ferske grønnsaker 140,5 69,4 74,8 144,1 75,9 73,1 149,0 Utrekk noen ferske grønnsaker Gulrot 55,6 26,5 24,6 51,1 27,7 22,9 50,6 Urter/krydderplanter 0,1 0,5 5,4 5,9 7,7 11,9 19,6 Salat 3,3 9,2 15,4 24,7 9,7 8,0 17,7 Tomat 20,4 10,9 9,7 20,6 7,0 7,7 14,7 Potet 18,1 3,9 3,9 7,8 8,3 3,0 11,3 Agurk 11,5 4,3 3,9 8,2 3,9 5,8 9,7 Løk 7,0 4,3 4,8 9,0 3,6 4,8 8,3 Blomkål 3,2 1,6 0,9 2,5 1,5 0,8 2,2 Brokkoli 4,8 3,1 1,7 4,8 2,8 1,4 4,2 Kålrot 7,6 1,0 1,0 2,0 0,5 1,0 1,5 Totalt 163,9 82,2 87,4 169,6 89,4 84,6 174,0 Kilde: The Nielsen Company, Alternativ Mat AS 38 Sammenligning med innrapportert salg fra grossistene gir imidlertid grunn til å tro at registrert omsetningsverdi av økologiske poteter i Tabell 53 er for høy i 1. halvår Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

102 Mill. kroner Tonn Statens landbruksforvaltning Utviklingen i omsatt mengde og verdi av økologiske gulrøtter i dagligvarehandelen følger hverandre tett, jf. Figur Omsetningen steg kraftig både i kvantum og i kroner frem til 1. halvår 2008, men har falt noe tilbake siden. Sammenlignet med de øvrige grønnsakene, har imidlertid omsetningen av økologiske gulrøtter holdt seg stabil siden 2. halvår 2008, med en omsetning på rundt 25 mill. kroner og tonn hvert halvår halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår Gulrot - Omsetning i verdi Gulrot - Omsetning i kvantum Figur 48: Utvikling i omsetning av økologiske varer av gulrøtter i kvantum og verdi, per halvår Kilde: The Nielsen Company Salget av økologisk agurk nådde toppen et halvår senere enn de økologiske gulrøttene, jf. Figur Til tross for en kraftig reduksjon i både omsatt kvantum og verdi siden toppen, har omsetningen igjen steget i Det ble omsatt 12 prosent flere økologiske agurker i 2010 enn i 2009 på grunn av en kraftig økning i salget i løpet av 2. halvår Omsetningen i figuren gjelder kun for dagligvarehandelen, da rapporteringene fra helsekostforretningene mangler kvantum. Omsetningen vil derfor være litt lavere enn i tabellen. 40 Omsetningen i figuren gjelder kun for dagligvarehandelen, da rapporteringene fra helsekostforretningene mangler kvantum. Omsetningen vil derfor være litt lavere enn i tabellen. 100 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2010

103 Mill. kroner 1000 stk. Statens landbruksforvaltning halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår Agurk - Omsetning i verdi Agurk - Omsetning i kvantum Figur 49: Utvikling i omsetning av økologiske varer av agurk i kvantum og verdi, per halvår Kilde: The Nielsen Company Frukt, bær og nøtter Det ble omsatt økologiske frukt, bær og nøtter for 49,4 mill. kroner i dagligvare- og helsekostforretningene i 2010, en nedgang på rundt 10 mill. kroner fra Omsetningen består hovedsakelig av frisk frukt, bær og nøtter som totalt ble omsatt for 46 mill. kroner i Omsetningen av bearbeidede varer, slik som for eksempel hermetisert og tørket frukt, utgjorde kun 3,4 mill. kroner i Fallet i omsetningen av frisk økologisk frukt, bær og nøtter kan hovedsakelig tilskrives redusert omsetningsverdi av økologiske bananer, appelsiner og epler. Tabell 54: Omsetning av økologiske frukt, bær og nøtter i dagligvare- og helsekostforretninger for, Mill. kroner Totalt 1. halvår 2. halvår Totalt 1. halvår 2. halvår Totalt Bearbeidet frukt, bær og nøtter 6,9 1,9 2,2 4,1 1,8 1,6 3,4 Friske frukt, bær og nøtter 46,4 29,6 25,5 55,1 23,7 22,3 46,0 Uttrekk noen friske frukter Epler 10,7 8,0 5,4 13,4 6,3 5,7 12,0 Pærer 0,6 0,6 0,3 0,8 0,2 0,2 0,4 Totalt 53,3 31,6 27,7 59,2 25,5 23,8 49,4 Kilde: The Nielsen Company, Alternativ Mat AS Av fruktene hvor vi har norsk produksjon, slik som epler og pærer, var det en nedgang i omsetningen i Verdien av omsetningen av økologiske epler falt med 1,4 mill. kroner i 2010 til 12 mill. kroner, mens pærer, som utgjør veldig mye mindre av totalomsetningen av økologisk frukt enn epler, ble halvert til rundt kroner. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

104 10.2 Omsetning gjennom andre salgskanaler Økologisk mat i storhusholdning I LMDs handlingsplan Økonomisk, agronomisk økologisk! (januar 2009) blir økt forbruk av økologiske produkter i offentlige storhusholdninger trukket fram som en viktig strategi for å nå målet om 15 prosent forbruk av økologiske matvarer. Økt andel av økologisk mat i offentlige storhusholdninger Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) SLF bidrar i med kr i utviklingsmidler til et prosjekt for å øke andelen av økologisk mat i offentlige storhusholdning. Prosjektet gjennomføres av Difi på oppdrag fra SLF. Difi skal legge til rette for at offentlig etterspørsel, gjennom konkurranser og miljøledelse, gir et vesentlig bidrag til regjeringens målsetting om 15 prosent økologisk produksjon og forbruk i 2020, samt at det offentlige skal gå foran som ansvarlig forbruker. Føringer for en slik satsing finner man blant annet i Regjeringens handlingsplaner; Miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser og Økonomisk, agronomisk, - Økologisk!, samt EUs handlingsplan for økologisk landbruk. Difi skal blant annet arbeide med å; - utarbeide kriterier for det offentlige kjøp av økologisk mat - utvikle et standard konkurransegrunnlag for innkjøp av økologisk mat - lage et eget område på anskaffelser.no om kjøp av økologisk mat - lage en referansegruppe for arbeidet med aktører i verdikjeden - utarbeide et kurs og et seminar for kjøp av økologisk mat - inkludere økologisk mat i offentlige kantiner som del av den samlede miljøledelsespolitikken som Difi promoterer og driver fram mot statlige etater. Det totale storhusholdningmarkedet i Norge er et relativt stort marked med en innkjøpsverdi på 18,4 mrd. kroner i I 2009 fordelte markedet seg med 64 prosent på hotell og restaurant, 25 prosent på kantine/catering og 11 prosent på institusjoner. 41 Utviklingen fra 2008 til 2009 var uforandret målt i verdi, men i volum var det en viss økning (4 prosent). Dette betyr at det har blitt benyttet rimeligere råvarer, blant annet økt bruk av grønnsaker mens mengden av kjøtt og fisk er redusert. 42 Utviklingen i Sverige og Danmark omtales i kapittel Flesland, Storhusholdningsmarkedet 2010/ Bama (Flaen) 2010 foredrag til Gartnerkonferansen 2010, jan 2011, Hvordan tilpasser vi oss et matmarked i stor endring? 102 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2010

105 I det følgende presenteres omsetningstall som indikerer omsetning av økologiske produkter gjennom storhusholdninger i Norge, og det gis oversikt over utviklingen i antall Debio-godkjente storhusholdningsvirksomheter fordelt på hovedkategorier som hotell, restaurant og kantine. Videre presenteres verdien av salg av økologiske produkter fra bakeriutsalg som er et stort enkeltmarked Serveringsbedrifter med Debio-godkjenning Tabell 55 viser utvikling i antall serveringsbedrifter som er godkjent av Debio. Antallet har økt sterkt hvert år fra et lavt nivå i 2005, og i 2010 hadde antallet kommet opp i 134 serveringsbedrifter. Den kraftige veksten skyldes blant annet at hotellkjedene Choice 43 og Scandic 44 har meld t inn mange enkelthoteller i Debio, og det er registrert 88 hoteller i 2010, av disse er det bare at par som ikke er en del av en større hotellkjede. I 2011 er det etablert et heløkologisk hotell i Oslo, Hotel Guldsmeden som er en del av en mindre internasjonal kjede. 45 EUs økologiforordning og storhusholdning Norge følger EUs regelverk innenfor økologisk produksjon, omsetning og merking (økologiforskriften). Storkjøkken er ikke omfattet av bestemmelsene i EUs nye forordning ((EF) nr 834/2007) som gjelder fra Hvert land skal selv bestemme om det skal anvendes nasjonale eller private regelverk. Den nye EU-forordningen var ute på høring i løpet av våren 2010, og i den sammenheng vil det bli tatt stilling til hvilken kontrollordning som skal gjelde for storhusholdninger. Det er p.t. ikke kommet noen endelig konklusjon etter høringsrunden. Tabell 55: Utvikling i antall serveringsbedrifter med Debio-godkjenning fordelt på ulike kategorier i Kategori/År Endring siste år, Antall Hotell Kafé/restaurant/catering Off. kantine Kantine Sum storhusholdninger Kilde: Debios database Choice og økologisk mat: 44 Scandic og økologisk mat: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

106 Det er relativt få Debio-godkjente serveringssteder innen kaféer, restauranter og catering, men antallet er stigende. Økt forbruk av økologiske produkter i offentlige storhusholdninger er et mål, og som tabellen viser er det denne kategorien som øker relativt mest med mer enn en dobling av antallet over de to siste årene. Av offentlige kantiner kan nevnes Forsvaret, offentlig/kommunal forvaltning, og helseinstitusjoner. Ikea er den virksomhet som har flest Debio-godkjente restauranter med fem stk. i Ikeas økomatsatsing er en del av deres miljø- og samfunnsansvarsprofil. Ikea selger økologiske produkter som kaffe og te, og serverte i 2008 ca liter økologisk melk og ca porsjoner med økologisk pasta Grossistsalg av økologisk mat til storhusholdninger 2009 var det første året SLF samlet inn opplysninger om storhusholdningsmarkedet. Da hentet vi opplysninger fra storhusholdningsgrossister som også leverte økologisk mat. I år har vi i tillegg samlet opplyninger fra større foredlingsaktører som Tine og Nortura og fått et mer dekkende bilde av omsetningen av økologiske produkter til storhusholdning. Tabell 56 viser at i 2010 ble det omsatt økologiske produkter for ca. 72 mill. kroner til ulike storhusholdninger. Tabellen viser også hvordan denne omsetningen fordelte seg på ulike kategorier. Tabell 56: Verdi av økologiske produkter til storhusholdning fra grossister og leverandører i 2009 og 2010, kroner Endring siste år, verdi Endring siste år, % Drikkevarer % Tørrvarer % Meierivarer % Ferskvarer (kjøtt, grønt) % Bakevarer % Diverse % Ferdigvarer % Sukkervarer snacks % Fisk/sjømat % Sum 2009 og delsum % Kun opplysninger fra 2010 (Grøstadgris, Norganic, Egg-grossister, Kolonihagen Frogner) Sum Kilder: Opplysninger for begge år 2009 og 2010 fra ASKO, Alternativ Mat, Servicegrossistene, TINE og Bama. Opplysninger kun for 2010 fra Grøstadgris, Norganic, egg-grossister og Kolonihagen Frogner Som Tabell 56 viser er storhusholdningsmarkedet et relativt stort marked for økologisk mat med en grossistverdi på ca. 72 mill. kroner. Til sammenligning er salget av økologisk mat i dagligvare- og helsekostforretninger på 980,6 mill. kroner, men dette er da ett ledd videre i verdikjeden. Tabellen viser også at omsetning av økologiske produkter gjennom storhusholdning har vokst med ca. 11 prosent fra 2009 til Meieriprodukter er den klart største enkeltkategori og utgjør ca. 45 prosent av omsetningen til storhusholdning som SLF har registrert. 104 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2010

107 Nye innkjøpsavtaler for offentlige institusjoner - Økologisk framtid i Drammensregionen Økologisk framtid Drammensregionen er et samarbeidsprosjekt for Hurum, Røyken, Lier, Drammen, Nedre Eiker, Sande og Svelvik kommuner med formål om å øke offentlig bruk av økologisk mat og bidra til økologsk produksjon. SLF bidrar med midler til dette prosjektet i I Drammensregionen ligger andelen økologisk på ca. 4 prosent av innkjøp i offentlige storhusholdninger i 2010, og målet er at den skal øke til 15 prosent i I prosjektet arbeides det systematisk for å få økologisk landbruk forankret i kommuneplaner, økonomisystemer og anbudsprosesser. Målet er å etablere fyrtårnsbedrifter som gode eksempler for å øke interessen og vise at det er mulig å høyne det økologiske matforbruket i kommunens virksomheter. Barnehager, skoler/ SFO blir tilbudt veiledning. Gjennom Økologisk fagforum er det etablert en møteplass for de kommunale storhusholdningene hvor det utvikles samarbeid mellom de kjøkkenansvarlige i regionen. Fagforumet åpner for deltakelse fra private og andre offentlige storkjøkken Bakervarer utenom dagligvare En god del av omsetningen av økologiske bakevarer foregår utenom dagligvaremarkedet, gjennom egne og andres bakeri/kafé-utsalg. Godt Brød 46 baker kun økologisk bakverk og har eksistert i femten år. Godt Brød har et konsept med samlokalisert bakeri og utsalg. I 2007 hadde Godt Brød 7 utsalg, og i 2010 var det 10 utsalg fordelt i våre fire største byer. Den Gode Baker 47 har kun økologisk bakverk, stort sett basert på speltmel, og leverer til mange helsekostforretninger, men også noe til dagligvarekjeden Meny. Kolonihagen 48, som også driver en abonnementsordning og en restaurant, startet eget bakeri i Tall for omsetning fra bakeriet for 2009 og 2010 er inkludert i samletallene her. Kolonihagen bakeri AS selger i følge Kolonihagens hjemmesider til ca. 20 kafèer / restauranter og utsalg i Oslo. I 2010 har disse tre bakeriene omsatt økologiske produkter for ca. 89,1 mill. kroner utenom dagligvare, hovedsakelig i egne kaféutsalg, men også til helsekostforretninger og andre kaféer. Det er en økning på ca. 4 mill. kroner fra Godt brøds hjemmeside: 47 Den Gode Baker AS: 48 Kolonihagen bakeri: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

108 Tabell 57: Omsetning fra bakeriutsalg og bakervarer utenom dagligvare , mill. kroner Endring siste år Endring siste år mill. kr % Sum ,1 +4,1 +4,8 Kilde: Opplyninger fra Godt Brød, Den gode baker og Kolonihagen bakeri Direktesalg Det er flere grunner til at direktesalg av økologiske produkter kan være interessant både for bonden og forbrukeren. En del produsenter har en allsidig produksjon, men for små volumer til at de får avtaler med grossister. For disse produsentene kan gårdssalg, abonnementsalg og salg på markeder og messer være en viktig alternativ omsetningskanal. I tillegg til direkte kontakt med kunden kan bonden oppnå en god pris på produktene. Direktesalg kan imidlertid være tidkrevende og det kan være vanskelig å få omsatt større volum. Forbrukeren setter pris på å få kontakt med produsenten og få handlet ferske produkter. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) gjennomførte en undersøkelse av Bondens marked i Norge i , og rapporten viser at produsentene ofte benytter flere lokale salgskanaler som egen gårdsbutikk, andre gårdsbutikker, direktesalg til restaurant, bestillingsordning og lignende i tillegg til Bondens marked. Disse funnene blir også bekreftet i Senter for bygdeforsknings undersøkelse av ca. 240 gårder med gårdsmat våren Her kommer eget gårdsutsalg som den salgskanalen flest (59 prosent) karakteriserer som viktig/noe viktig. Deretter fulgte egen restaurant (53 prosent), Bondens marked og lignende (49 prosent), salg til lokal restaurant (39 prosent) og lokal dagligvarebutikk (34 prosent). Lenger nede på lista var salg over Internett (24 prosent) og salg til dagligvarekjeder (15 prosent). Ca. 40 prosent av de spurte omsatte for mer enn kr per år. Det framgår ikke hvor mange av gårdene i undersøkelsen som er drevet økologisk, men ca. 10 prosent, eller ca. 40 medlemmer av Hanen 51 har enten Debio-merkede produkter til salgs eller benytter begrepet økologisk mat/drift i sin markedsføring. I det følgende presenteres omsetningen for salg av økologiske produkter på Bondens marked, abonnementssalg og spesialbutikker. Andre direkte salgskanaler, som for eksempel gårdssalg og direktesalg til butikker, restauranter og arrangementer er det ikke registrert omsetning for. Omfanget av det totale salget av økologiske produkter gjennom direktesalg er derfor større enn det som vises i denne rapporten. 49 NILF-rapport , Bondens marked en attraktiv markedskanal for nyskapende nisjeprodusenter? 50 Bygdeforskning Bygdeturisme og gårdsmat i Norge en nasjonal kartlegging, Rapport 4/ Hanen: Bransje- og markedsorganisasjon for bygdeturisme og gardsmat: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2010

109 Festivaler og idrettsarrangementer med økologisk profil I 2003 startet Øyafestivalen 52 med økologisk profil på matserveringen, og SLF støttet initiativet med utviklingsmidler. Øyafestivalens økologiske profil resulterte blant annet i en miljøhåndbok for festival-arrangører, og samlet har dette inspirert flere store og små musikkfestivaler til å tilby økologisk mat. Øyafestivalen omsatte ca. 25 tonn økologisk mat i I 2007 ble det startet et eget festivaltilretteleggerprosjekt 54 i regi av Oikos Økologisk Norge. Oikos kan rapportere at profilerte festivaler med 100 prosent økologisk servering i 2008, 2009 og 2010 var Arctic Challenge 55, Øyafestivalen og Kartfestivalen, mens Molde Int. Jazzfestival hadde 60 prosent økologisk mat i Artic Challenge arrangerer VM i Snowboard i 2012 og planlegger 100 prosent økologisk meny, i følge Oikos. Festivalsatsingen ble i 2010 utvidet til idrettsarrangementer, herunder Håndball EM for kvinner i desember Det antas at satsingen vil kunne ha et stort potensial siden svært mange er organisert i idretten. Foregangsfylkene Oslo/Akershus og Østfold støtter også satsingen for å få idrettsmiljøer og idrettsarrangementer til å benytte mer økologisk mat Bondens marked Bondens marked (i Norge) har opplevd årlig vekst siden oppstart i Bondens markeds sekretariat anslår at ca. 400 produsenter solgte egne varer gjennom Bondens marked i Ca. 60 av produsentene hadde økologiske produkter. Den generelle utviklingen for Bondens marked er at antall markeder har gått ned fra 19 stk i 2008 til 16 stk i 2010, men salget særlig i de store byene øker mye og kompenserer verdimessig for dette. Som Tabell 58 viser var omsetningen totalt på 26,7 mill. kroner i 2010, en vekst på ca. 20 prosent fra I disse tallene er ikke Matstreif 2010 inkludert, et arrangement som gikk over tre dager på Rådhusplassen i slutten av september Omsetningen av økologiske produkter fra Bondens marked i de tre største byene har økt med ca. 1 mill. kroner eller ca. 50 prosent fra 2009 til I 2010 ble det arrangert to heløkologiske Bondens marked i Oslo som drar opp den samlede salgsverdien, men ser man bort fra disse er veksten likevel på 25 prosent. Omsetningen per bod har økt særlig i de store byene, fra ca kroner i 2008 til kroner per bod i Som snitt for landet solgte 67 øko-boder for ca kroner i 2010, mot kroner i snitt for Øyafestivalens miljøsatsing: Oikos: Festivalprosjekt: 55 The Arctic Challenges miljøsatsing: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

110 Tabell 58: Omsetning av økologiske produkter gjennom Bondens marked i 2008, 2009 og 2010 Omsetning totalt Bondens marked, mill. kroner Antall boder med økologisk merkede produkter Omsetning per bod av økologiske produkter per år, kroner Omsetning økologisk, mill. kroner Økologisk i prosent av total omsetning Oslo, Bergen og Trondheim Tromsø, Levanger, Møre og Romsdal, Lillehammer, Hamar Øvrige markeder Sum ,0 12,9 16,4 5,3 4,8 5,3 5,2 4,5 5,0 20,5 22,3 26, ,5 1,97 2,94 0,9 0,65 0,53 0,5 0,18 0,35 2,9 2,8 3,8 1 Øvrige markeder: Førde, Stavanger, Agder, Telemark, Drammen, Lillestrøm, Fredrikstad (SLF har ikke mottatt tall for omsetning av økologiske varer fra disse markedene i 2008, det er derfor satt et anslag på omsetningen av økologiske produkter til 10 prosent av totalomsetning ved disse markedene, noe som tilsvarer en til to selgere av økologiske produkter per marked) 2 2 Noen selgere står på flere markeder, som betyr at antall selgere med økologiske produkter totalt er noe lavere enn summen av antall boder totalt som er oppgitt i tabellen. Kilde: Opplysninger fra Bondens markeds sekretariat og markedsledere lokalt Abonnementssalg Etter opplysninger SLF har mottatt tilbød følgende bedrifter abonnement på økologiske produkter i 2009; Kolonihagen i Oslo/ Akershus, Håpet økologisk i Rogaland, Finnegarden i Hordaland, Grønnmat i Agder, Økomat Innherred i Trøndelag og Nordland og Økomat helt Nord i Lofoten. Antallet abonnenter fra disse varierer fra 50 til mer enn 1000 stk Omsetningen var i 2010 på ca. 29,1 mill. kroner totalt, og gjør dette til en viktig kanal for omsetning av økologiske produkter. Alle ordningene selger i utstrakt grad ferskvarer fra lokale leverandører. Tabell 59: Salg av økologiske produkter gjennom abonnementsordninger i Norge, 2006 til 2010 Antall abonnementsordninger Antall Abonnenter Verdi salg mill. kroner , , , , ,1 Kilde: Opplysninger fra abonnementsbedriftene. 108 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2010

111 Etter en vekstperiode i tidsrommet 2006 til 2008, falt antall abonnenter for andre år på rad til stk. i 2010, en nedgang på stk. på 2 år. I verdi har det imidlertid vært en svak vekst siste år på ca. 5 prosent. Dette skyldes at man har klart å kompensere avgang av kunder med økt salg til de som fortsatt er abonnenter. Noen ordninger melder at de selger mer gjennom bestillinger på deres hjemmesider, og at det ikke er høyere priser som gjør at omsetningen øker, men at det lykkes å selge et større volum per kunde. Nedgangen i antall kunder kan kanskje forklares med at økologiske produkter er blitt mer tilgjengelig, og at de siste års kraftige prisfokus også har hatt innvikning på abonnementsmarkedet. En annen forklaring kan være at nyhetsverdien ved økologisk mat og abonnement ikke er like sterk, og at det kreves mer fra et kresent matmarked. Det dukker opp konkurrenter til de økologiske abonnementsordningene som er mer spisset mot smaksrike og ernæringsriktige middager. Her kan deler av råvarene være lokale og eller økologiske/fair trade. Middagshjelpen, Maten er klar, Matfryd og Fix Ferdig Mat er fire slike selskaper som etableres med leveringer i Oslo, Bergen, Stavanger og Tønsberg i 2009 og Konseptene er hentet fra Sverige der Middagsfrid regner med å omsette for SVK 100 mill. i Middagsfrid garanterer at minst 25 prosent av leveransen er økologisk, med et snitt på 30 prosent i Ecoviva har nesten 100 prosent økologisk andel på sine middagsleveringer og har blitt nominert og vunnet flere matpriser i Sverige. 59 Middagshjepen 60 har en klar ambisjon om å øke innslaget av økologiske produkter. SLF støtter i 2011 et økologisk initiativ i dette middagsmarkedet, et Oslo-basert firma som heter Dinner4home Spesialbutikker I dette kapitlet omtales en ny salgskanal kalt spesialbutikker. Dette er butikker, som skiller seg fra tradisjonelle helsekostkjeder, fordi de hovedsaklig selger økologisk mat, men også vektlegger ulike andre egenskaper som lokal, rettferdig, raw- og superfood 62, kosttilskudd, dyrevelferd og vegetarisk/vegan. Dette er butikker som retter seg mot forbrukere med spesiell interesse for mat utfra et ernærings- (helse/smak), miljø- eller etisk perspektiv. Ernæring, helse og miljø/klima har stor oppmerksomhet i media og speiler et økende og aktivt engasjement for disse temaene i deler av befolkningen. Dette igjen gir grunnlag for nye typer butikker som heter Etikken 63 i Trondheim (åpnet 2010), Reindyrka 64 i Bergen (åpnet 2010) og Røtter 65 i Oslo/Kongsberg (åpnet i 2008). Kafè og restaurantkonsepter som har likhetstrekk med over nevnte butikker er kolonihagen Frogner og Food Story som har serverings- og salgssteder i Oslo og Stavanger. Økologisk Dagligvare har eksistert i mer enn 10 år på Ullandhaug gård i Stavanger. Ideen var å ha en ren økologisk dagligvarebutikk og i 2010 åpnet de en ny butikk i Stavanger sentrum og kan rapportere om godt salg / Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

112 Tabell 60: Spesialbutikker omsetning av økologisk mat i 2010, mill. kroner Sum 24, 9 Kilde: Opplysninger fra aktørene Økologisk Dagligvare (2 stk. i Stavange) Røtter St. Haugen og Frogner, Etikken (Trondheim) og Reindyrka (Bergen) Som Tabell 60 viser er det registrert en omsetning på ca. 25 mill. kroner i 2010 fra disse 7 utsalgsstedene. Etikken og Reindyrka hadde bare åpent andre halvår 2010, men de andre aktørene formidler at det har vært en positiv salgsutvikling fra året før Oppsummering av registrert omsetning andre salgskanaler Sammenlignet med året før har det i 2010 har det vært en positiv trend for de fleste salgskanaler utenom dagligvare- og faghandel. Tabell 61: Salgskanaler utenom dagligvare og helsekostkjeder 2009 og 2010, mill. kroner Endring siste år mill. kr Endring siste år prosent Bondens marked 2,8 3,8 1,0 36 % Abonnement 27,8 29,1 1,3 5 % Bakerier 85,0 89,1 4,1 5 % Storhusholdning, grossistledd 59,6 66,2 6,6 11 % Sum 175,2 188,2 13,0 7 % Storhusholdning kun registrert i 2010, grossistledd 5,7 Spesialbutikker 24,9 Sum andre salgskanaler registrert av SLF 218,8 Kilde: Opplyninger fra aktørene Tabell 61 viser at salgskanalene bakeriutsalg og abonnement begge har økt med ca. 5 prosent i verdi mens storhusholdning har økt med ca. 11 prosent fra 2009 til Bondens marked økte med 36 prosent, og samlet har disse kanalene økt med ca. 7 prosent, eller 13 mill. kroner fra 2009 til I tillegg er for første gang salgskanalen spesialbutikker registrert med ca. 25 mill. kroner fordelt på 7 utsalgssteder i våre fire største byer. Samlet er det registrert en omsetning på ca. 219 mill. kroner fra kanaler utenom dagligvare og helsekost. I tillegg kommer salg av økologiske matvarer i markeder som gårdssalg og direktesalg til butikker og restauranter med flere. Totalt for alle salgskanaler utgjorde den økologiske omsetningen ca ,4 mill. kroner, derav ca. 82 prosent omsatt i dagligvare- og helsekostforretninger og ca. 18 prosent omsatt i diverse andre salgskanaler (storhusholdning og direktesalg). 110 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2010

113 11 Internasjonal utvikling I dette kapitlet presenteres utvikling og status for økologisk landbruk internasjonalt. Mye av informasjonen er hentet fra den siste FiBL/IFOAM 66 undersøkelsen Arealer Fra 1999 til 2009 har de økologiske jordbruksarealene 68 i verden mer enn triplet seg (økt med 238 prosent) fra et lavt nivå på 11 mill. hektar til 37 mill. hektar. I samme periode har de økologiske jordbruksarealene i Europa økt halvannen gang (151 prosent). Europas andel av totale økologiske jordbruksarealer har sunket fra nærmere 34 prosent til 25 prosent i dette tiåret. Fra 2008 til 2009 økte de økologiske arealene med 2 mill. hektar, eller 6 prosent. I Europa økte arealene med nærmere 1 mill. hektar. På landsnivå var det størst økning i Argentina, Tyrkia og Spania. Figur 50: Utvikling av økologisk landbruksareal i Figur 51: Utvikling av økologisk verden landbruksareal i Europa Kilde: Willer, Helga and Kilcher, Lukas, (Eds.) (2011) The World of Organic Agriculture. Statistics and Emerging Trends FiBL-IFOAM Report. IFOAM, Bonn and FiBL, Frick. Av de totale jordbruksarealene utgjorde gress/eng nesten to tredjedeler (23 mill. hektar) i Dyrket mark utgjorde 15 prosent (5,5 mill. hektar), og økte med hele 13,2 prosent fra Hoveddelen av dyrket mark er til korndyrking inklusiv ris (2,5 mill. hektar), grønt fôr fra dyrket mark (1,8 mill. hektar) og grønnsaker (0,22 mill. hektar). Permanente vekster utgjorde ca. 6 prosent (2,4 mill. hektar) av de økologiske jordbruksarealene, og av disse var det mest kaffe (0,54 mill. hektar), oliven (0,49 mill. hektar) og druer (0,19 mill. hektar). 66 International Federation of Agriculture Movements (IFOAM) og Research Institute of Organic Agriculture (FiBL). 67 Kilde: Willer, Helga and Kilcher, Lukas, (Eds.) (2011) The World of Organic Agriculture. Statistics and Emerging Trends FiBL-IFOAM Report. IFOAM, Bonn and FiBL, Frick. 68 Dette begrepet er en tilnærming og blir nærmere definert i kapittel Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

114 Det var hele 1,8 mill. produsenter av økologiske produkter i Dette er en økning på 31 prosent fra året før, hovedsakelig fra sterk vekst i India. 40 prosent av produsentene finnes i Asia, etterfulgt av Afrika med 28 prosent og Latin-Amerika med 16 prosent. De største økologiske arealene finnes i Oseania, Europa og Latin Amerika, som til sammen har 80 prosent av verdens økologiske arealer, jf. Tabell 62. I Europa utgjorde økologiske jordbruksareal 1,9 prosent av totale jordbruksareal i 2009, men i EU var andelen betydelig høyere med 4,7 prosent. Det er gårder/enheter som drifter de økologiske jordbruksarealene i Europa. Tabell 62: Økologisk landbruksareal (inklusiv under konvertering) og regional andel av verdens totale økologiske landbruksareal 2009 Region Økologisk areal (hektar) Regional % av totalen Afrika ,8 Asia ,6 Europa ,9 Latin Amerika ,0 Oseania ,6 Nord-Amerika ,1 Totalt ,0 Figur 52: Prosentvis fordeling av økologisk jordbruksland per region 2009 Kilde: Willer, Helga and Kilcher, Lukas, (Eds.) (2011) The World of Organic Agriculture. Statistics and Emerging Trends FiBL-IFOAM Report. IFOAM, Bonn and FiBL, Frick. De ti landene med størst økologisk jordbruksareal utgjør hele tre fjerdedeler (til sammen 27,5 mill. hektar) av hele verdens økologiske jordbruksarealer. Australia, med sine enorme beiteområder, har desidert det største økologiske jordbruksarealet av alle land. 97 prosent av de økologiske jordbruksarealene i Australia er ekstensive gressområder. Dernest følger Argentina og USA på langt lavere nivå. De største økologiske jordbruksarealene i Europa er i Spania, Italia og Tyskland. De økologiske landbruksarealene utgjør nå 0,9 prosent av totale jordbruksareal i verden. Men det er store variasjoner mellom land. Det er hovedsakelig mindre land som rangerer høyest når man ser på prosentandelen økologiske arealer, med Falklandsøyene, Liechtenstein og Østerrike i tet, og Sverige som det fjerde høyest rangerte landet. 112 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2010

115 Figur 53: De ti landene med mest økologisk Figur 54: De ti landene/regionene med størst landbruksareal 2009 prosentvis andel økologisk jordbruksland 2009 Kilde: Willer, Helga and Kilcher, Lukas, (Eds.) (2011) The World of Organic Agriculture. Statistics and Emerging Trends FiBL-IFOAM Report. IFOAM, Bonn and FiBL, Frick Omsetning Det globale markedet for økologisk mat og drikke har vokst betydelig (261 prosent) siden 1999, da omsetningen var på 15,2 mrd. US dollars. I 2009 var det for første gang én-sifret vekst i omsetningen på grunn av de økonomiske nedgangstidene som reduserte industrielle investeringer og forbrukernes kjøpekraft, i følge Organic Monitors beregninger. 69 Det ble omsatt økologisk mat for 54,9 mrd. US dollar (tilsvarende 40 mrd. euro) i 2009, en økning fra 50,9 mrd. i Det ser ut til at det globale markedet for økologisk mat og drikke igjen har fått økt vekst i Anslag for 2010 viser en økning i omsetningen, med en omsetning av økologisk mat og drikke på 60 mrd. US dollar. 70 Sett fra globalt nivå var det i det europeiske markedet av økologiske produkter man merket mest til de økonomiske nedgangstidene. Samlet for Europa var veksten lavere i 2009 enn i tidligere år, selv om enkelte land som Frankrike og Sverige hadde sterk (over 15 prosent) vekst. Storbritannia og Tyskland opplevde sterkest negativ effekt av finanskrisen, med hhv. tilbakegang og stagnasjon i omsetningen av økologiske varer. Mange omsettere av dagligvare rasjonaliserte sitt økologiske sortiment da konsumentenes kjøpekraft sank. Det ble omsatt økologiske produkter i Europa for 18,4 mrd. euro i De største markedene for økologiske produkter i Europa er Tyskland, Frankrike og Storbritannia. Den største produktkategorien i den europeiske økologiske omsetningen er frukt og grønt som utgjør ca. 30 prosent av totalt økologisk salg. Økologiske produkter distribueres i økende grad gjennom flere ulike dagligvarekonseptkjeder, og en del kjeder lanserer egne merkevarer som bidrar til å øke sortimentet av økologiske produkter til lavere priser. I tillegg øker omsetning av økologiske varer innen catering og storhusholdning, og i Nederland og Sverige m.fl. omsettes nå ca.10 prosent av den totale økologiske omsetningen innen denne 71, 72 sektoren. 69 Kilde: Willer, Helga and Kilcher, Lukas, (Eds.) (2011) The World of Organic Agriculture. Statistics and Emerging Trends FiBL-IFOAM Report. IFOAM, Bonn and FiBL, Frick. 70 Kilde: Organic Monitor, nyhetsmelding 15. desember Kilde: Organic Monitor, nyhetsmelding 15. desember 2010 og 26. januar Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

116 Det ser ut til at salget av økologiske produkter i Nord-Amerika ikke har blitt hemmet av økologiske nedgangstider, og veksten har fortsatt. Både USA og Canada har opplevd vekst i det økologiske markedet, og Nord-Amerika har nå gått forbi Europa og er verdens største region mht. omsetning av økologiske varer. Utviklingen i Nord-Amerika preges av sammenslåinger og oppkjøp som fører til konsolidering, og store selskaper dannes i alle ledd i verdikjeden av økologiske produkter. 73 På enkeltlandnivå, omsettes det langt mer økologisk mat i USA enn i noe annet land i verden (17,8 mrd. euro i 2009), noe som skyldes at dette er et stort land med mange forbrukere. Dernest følger Tyskland, Frankrike og Storbritannia, jf. Figur 55. Figur 55: Landene med de største innenlandske Figur 56: Landene med høyest per capita markedene for økologisk mat 2009 forbruk av økologisk mat 2009 Kilde: Willer, Helga and Kilcher, Lukas, (Eds.) (2011) The World of Organic Agriculture. Statistics and Emerging Trends FiBL-IFOAM Report. IFOAM, Bonn and FiBL, Frick. Det er vårt naboland Danmark som har det høyeste forbruket av økologisk mat per innbygger i verden, etterfulgt av Sveits. Sverige, Tyskland og USA ligger på hhv. sjette, syvende og åttende plass når man ser på forbruket per innbygger, jf. Figur 55. Tabell 63 viser omsetning i 2009 av økologiske varer i de ti største økologiske markeder i Europa samt Norge og Finland. Datamaterialet er hentet fra databasen til FiBL-IFOAM 74 som er grunnlaget for deres årlige statusrapport 75. Grunnlaget er justert for eksport og catering der disse opplysningene er tilgjengelige. Det vil kunne være noe avvikende hva enkeltland legger til grunn i sin rapportering, slik at direkte sammenligninger mellom land ikke alltid er korrekt, men oversikten gir en god indikasjon over situasjonen. 72 Kilde: Willer, Helga and Kilcher, Lukas, (Eds.) (2011) The World of Organic Agriculture. Statistics and Emerging Trends FiBL-IFOAM Report. IFOAM, Bonn and FiBL, Frick. 73 Kilde: Organic Monitor, nyhetsmelding desember Kilde: Willer, Helga and Kilcher, Lukas, (Eds.) (2011) The World of Organic Agriculture. Statistics and Emerging Trends FiBL-IFOAM Report. IFOAM, Bonn and FiBL, Frick. 114 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for 2010