Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 1. halvår 2006 Avdeling handel og industri

Transkript

1

2 Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 1. halvår 2006 Avdeling handel og industri Dato: Ansvarlig: Bidragsytere: Seksjon markeds- og prisutvikling Saksbehandler Elin Røsnes Rapport-nr.: 15/2006 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår

3 Forord Statens landbruksforvaltning utarbeider på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet hvert halvår rapporter med opplysninger om markedssituasjonen innen økologiske landbruksvarer i Norge. Ut fra oppdraget etterstrebes det å gi et så komplett bilde som mulig av markedsforholdene innen økologiske landbruksvarer gjennom hele verdikjeden, - med fokus på produksjon og omsetning. Dataene omfatter hovedsakelig den delen av norsk produksjon som omsettes gjennom de store markedsaktørene. Det er lagt politiske føringer for å stimulere til økt produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. I Stortingsmelding nr. 19 ( ) Om norsk landbruk og matproduksjon er det nedfelt en målsetting om at 10 prosent av landets totale jordbruksareal skal være økologisk innen 2010, forutsatt at det er grunnlag for dette i markedet. På bakgrunn av Stortingsmeldingen er det utarbeidet en Handlingsplan for økologisk produksjon og omsetning, med aktuelle strategier og målsettinger for å nå 10 prosentmålet. I regjeringserklæringen fra 13. oktober 2005, Soria Moriaerklæringen, slår regjeringen fast at det skal være et mål at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket i 2015 skal være økologisk. Rapporten presenterer utviklingstrekk per 1. halvår 2006 med hensyn til produksjonsarealer med økologisk drift og produserte mengder av økologiske landbruksvarer på landsbasis og for ulike regioner. Rapporten viser også hvor mye melk, kjøtt og egg som brukes til økologisk merkede landbruksvarer. Denne rapporten gir også detaljert informasjon om omsetningen av økologiske landbruksvarer i Norge, både norskproduserte og importerte, gjennom de store dagligvareaktørene. Rapporten er også tilgjengelig i elektronisk versjon på 2 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår 2006

4 Innholdsfortegnelse Sammendrag Økologisk produksjon og forvaltning Myndighetenes målsetting og forvaltning av økologisk landbruk Produksjonsgrunnlaget Korn Korn Priser på økologisk korn Melk Innveid og anvendt økologisk melk Regionale variasjoner i produksjonen Sesongvariasjoner Omsetning av økologiske meieriprodukter Kjøtt Innveid økologisk kjøtt Bruken av det økologiske slaktet Egg og fjørfe Innveide og anvendte mengder økologiske egg Poteter og grønnsaker Hagebruksundersøkelsen Importtillatelser Oster Konserverte grønnsaker og safter Omsetning av økologiske varer Omsetningstall 1. halvår Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår

5 8.2 Vareutvalget for økologiske varer 1. halvår Utvikling av andel økologisk omsetning i dagligvare- og faghandelen Andel norsk vare av økologisk omsetning Økologisk omsetning for utvalgte varer Internasjonal utvikling Arealer og produksjon Markedsutvikling...52 Vedlegg 1: Kategorioversikt for omsetningstall økologisk Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår 2006

6 Sammendrag Utviklingen for økologisk produksjon av landbruksvarer 1. halvår 2006 varierer mellom sektorene. Produksjon av økologisk korn og slaktekjøtt har hatt en negativ utvikling siste halvår. Økologisk melk og egg viser derimot økning i produksjonen, samt relativt høy utnyttelse av økologisk råvare til økologiske produkter hos sluttforbrukeren. Markedet for økologiske landbruksvarer vokser, men utgjør fortsatt en meget liten del av den totale omsetningen. Arealer og husdyrproduksjoner Ved utgangen av 2005 var 4,2 prosent av totale jordbruksarealer i Norge i økologisk drift, hvorav 3,5 var ferdig omlagt økologisk og 0,7 prosent under omlegging (karens). Sett under ett økte de økologiske arealene med 146 prosent fra Eng-, beite- og fôrplanter utgjør hoveddelen av de økologiske arealene (drøye 80 prosent). Den sterkeste prosentvise økningen i økologiske arealer fra har vært innenfor korn og oljevekster, der arealene nesten er seksdoblet. De økologiske husdyrene utgjør ved utgangen av 2005 forholdsvis små mengder av totalt antall husdyr. For melkekyr er andelen 2,1 prosent, for ammekyr 4,8 prosent, for sau og lam 1,3 prosent, og for verpehøns 1,0 prosent. Korn I sesongen ble det levert totalt tonn økologisk korn, erter og oljefrø. Dette er et noe lavere kvantum (tilsvarer 23 prosent nedgang) enn rekordsesongen , da det ble levert tonn. Mer spesifikt ser det ut til å være en betydelig reduksjon i mengden økologisk rug (67 prosent), havre (47 prosent) og hvete (27 prosent), mens mengden bygg har økt noe sammenlignet med Årsaken til denne utviklingen har sannsynligvis sammenheng med redusert pris til primærprodusent i forkant av sesongen Innveide mengder av økologisk korn både til fôr og mat økte frem til og med kornåret , men har blitt redusert siste år. Av totalt innveid økologisk korn i gikk om lag 82 prosent til dyrefôr. Til sammenligning gikk om lag 80 prosent til dyrefôr året før. Økologisk korn og oljefrø utgjør fremdeles en meget liten andel av det totale kornet som produseres i Norge. Andelen økologisk var 0,7 prosent i , en nedgang på 0,1 prosent fra sesongen før. Salget av økologisk mel fra norske handels- og bygdemøller var på tonn i 2005, og over halvparten av dette besto av siktet hvetemel. Det selges også en god del sammalt hvetemel. Det er for tiden økende import av mel, og det ble importert om lag tonn økologisk mel. Norskprodusert økologisk brød er i dag i stor grad basert på importert mel eller mel produsert av importert økologisk korn. Melk I 1. halvår 2006 ble det levert 13,1 mill. liter økologisk kumelk til TINE. Dette er en liten økning i forhold til 1. halvår Andelen økologisk melk økte også litt fra 1,6 til 1,7 prosent. Totalt var det 273 godkjente økologiske produsenter som leverte til TINE 1. halvår 2006, hvorav 238 av produsentene ligger i klyngeområder for økologisk produksjon. 7,1 mill. liter økologisk melk ble benyttet i produksjon av økologiske produkter i 1. halvår 2006, opp 1,4 mill. liter fra 1. halvår Anvendelsesgraden (andelen av den innveide økologiske melken som Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår

7 benyttes til økologisk merkede produkter) økte fra 45 prosent i 1. halvår 2005 til 54 prosent i 1. halvår Produksjonen av økologisk melk har hatt en relativt jevn økning fra 2001, mens anvendelsen av den økologiske melken til økologisk videreforedling ikke har økt tilsvarende. I perioden var det lite endring i volumene anvendt økologisk melk. I 2005 gikk imidlertid også anvendelse av den økologiske melken i ferdigvarer kraftig opp da TINE la om sin kefirproduksjon til utelukkende å være basert på økologisk råvare. TINE er den største mottakeren av økologisk melk og den største produsenten av økologiske meieriprodukter. Av TINEs økologiske produkter er lettmelk av størst volum, mens yoghurt er det økologiske produktet fra TINE med minst salg. Kjøtt Det har vært en klar økning i produksjonen av økologisk storfeslakt (per 1. halvår) helt frem til 2005, mens 1. halvår 2006 med totalt slaktet 360 tonn, ligger nærmere nivået i Dette er en reduksjon på 16 prosent fra 1. halvår I denne perioden ble det slaktet økologisk sau/lam og gris i svært beskjedne mengder sett i forhold til storfe. Det er totalt registrert 31 tonn økologisk sau/lammeslakt og 3 tonn økologisk griseslakt 1. halvår 2006, hvilket vil si en nedgang fra 1. halvår 2005 på 27 prosent for sau/lam. Generelt er det små mengder økologisk slakt sett i forhold til det konvensjonelle. Kun 0,38 prosent av totalt slakt (for alle dyreslag samlet) var økologisk per 1. halvår Dette er en nedgang på 0,1 prosent fra 1. halvår Nedgangen skyldes at andelen slakt av både økologisk storfe og sau/lam er mindre i år enn hva som var tilfellet i De prosentvise andelene økologisk slakt for storfe, lam/sam, geit og gris var 1. halvår 2006 på henholdsvis 0,85, 0,94, 0,52 og 0,01 prosent. Av totalt slaktet økologisk kjøtt omsettes ca. 30 prosent som økologisk vare, hvilket tilvarer rundt tonn slakt for 1. halvår Den største delen av omsetningen av økologisk kjøtt 1. halvår 2006 var i form av stykket kjøtt som biffer og fileter, eller foredlet kjøtt som for eksempel karbonader. Kun 16 prosent ble omsatt som hele og halve slakt. Gilde Norsk Kjøtt BA har en dominerende posisjon i markedet for mottak av slakt totalt, og da også for økologisk kjøtt. I 1. halvår 2006 sto Gilde for 75,5 prosent av det totale økologiske slaktet. Gilde tar i mot relativt sett noe mer økologisk kjøtt sammenlignet med andre ikke-samvirkeslakterier, og da særlig på gris. Egg I 2005 ble Prior Norge BA ledende aktør innen mottak og omsetning av økologiske egg. Fra Prior og Norgården ble det innveid kg økologiske egg 1. halvår Dette tilsvarer 1,3 prosent av totalt innveide egg. Mengden innveide økologiske egg doblet seg i perioden , gikk deretter betydelig tilbake i 2005, for så å øke igjen i 1. halvår Nedgangen i innveide økologiske egg i 2005 må i hovedsak tilskrives at Norgården mistet en viktig omsetningskanal for sine økologiske egg i begynnelsen av året, da en lavpriskjede kuttet ut økologiske egg fra sitt sortiment. Det er generelt en langt høyere andel av det som veies inn av økologiske egg som blir videresolgt som økologisk produkt enn det som er tilfelle for de øvrige landbruksvarene. Anvendelsesgraden av økologiske egg har vært historisk svært høy de to siste halvårene, med henholdsvis 100 og 96 prosent. 6 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår 2006

8 Omsetning av økologiske varer Den samlede omsetning av økologiske varer i dagligvareforretninger og fra en større aktør i helsekostbransjen utgjorde i underkant av 230 mill. kroner 1. halvår Dette gir et representativt, men noe underestimert, bilde av den totale omsetningen av økologiske produkter i de store omsetningskanalene i Norge. Meierivarer er den klart største produktgruppen av økologiske varer målt i omsatte kroner, ca. 94 mill. kroner, fulgt av frukt og grønt (41 mill. kroner) og barnemat (13 mill. kroner). Mel, gryn og andre kornprodukter, cerealer og bakekomponenter sto for til sammen 20 mill. kroner. Fersk og dypfryst, langtidsholdbart og tørt brød ble omsatt for over 14 mill. kroner. Omsetningen av de økologiske varene målt i kg/liter utgjorde 0,64 prosent av den totale omsetningen innen varekategoriene med økologiske varer 1. halvår Omsetningen målt i kroner viser samme tendens, med en økologisk andel på 0,63 prosent av total omsetning. Omsetningen av økologiske varer innen produktgruppene meierivarer, egg, kjøtt (fersk og behandlet), og brød (fersk og behandlet), består i all hovedsak av norskproduserte varer. Andre økologiske produktgrupper, for eksempel mel, gryn, pasta, erter og bønner, barnemat, div. drikker (juice, saft m.m.), krydder, kaffe, te, fersk frukt og grønt, og tørket frukt, inneholder hovedsakelig eller kun importerte varer. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår

9 1 Økologisk produksjon og forvaltning Dette kapitlet er i hovedsak en kortere versjon av kapittel 1 i rapporten Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - Rapport Det vises til omtalte rapport for en utdypning av begrepet økologisk produksjon samt en redegjørelse for ansvarsområdene til henholdsvis Mattilsynet, Debio og Statens landbruksforvaltning (SLF) med hensyn til økologiområdet. Videre har forrige rapport en mer detaljert fremstilling av produksjonsgrunnlaget med antall produsenter, produksjonsarealer og antall husdyr, samt regionale variasjoner. Tall for tilskudd til økologisk landbruk og oversikt over arealer og husdyr er oppdatert med endelige tall for siste år. 1.1 Myndighetenes målsetting og forvaltning av økologisk landbruk Det er satt ambisiøse mål for norsk landbruk med hensyn til økologisk produksjon og forbruk. I Stortingsmelding nr. 19, ( ) om landbruk og matproduksjon, er det nedfelt en målsetning om at 10 prosent av det totale jordbruksarealet i løpet av en tiårsperiode skal være lagt om til økologisk areal, forutsatt at det er grunnlag for dette i markedet. I regjeringserklæringen fra 13. oktober 2005, Soria Moria-erklæringen, slår regjeringen fast at det skal være et mål at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket i 2015 skal være økologisk. Utviklingen i den økologiske produksjonen innen ulike landbruksvarer vil presenteres i påfølgende kapitler. Videre vil kapittel 8 presentere omsetningstall for økologiske produkter i de store distribusjonskanalene i Norge. Utbetalte tilskudd fra SLF til økologisk landbruk økte hvert år fra 2001 til og med Utbetalingene for direktetilskudd og utviklingstiltak i perioden var på henholdsvis 30,1, 84,7 og 91,7 mill. kroner. Tabell 1 viser en oversikt over utbetalingene i 2004 og 2005, samt budsjett for Det ble utbetalt til sammen 66,7 mill. kroner i direkte tilskudd til økologisk landbruk i Videre ble det utbetalt 33,5 mill. kroner til utviklingstiltak, samt 8 mill. kroner til forskning på økologisk landbruk (finansiert av Jordbruksoppgjøret, Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Norges forskningsråd). Nedgangen i utbetalt direkte tilskudd fra 2004 til 2005 skyldtes nesten en halvering av omleggingstilskuddet. Derimot har arealtilskuddet økt, og tilskudd til økologisk husdyrhold har holdt seg relativt stabilt. Gitt de totale direkte tilskuddene til økologisk landbruk, har det skjedd en vridning i størrelsesforholdet mellom omleggings- og arealtilskuddet de to siste årene. Av de totale direkte tilskuddene var andelen til omleggingstilskudd størst i 2004, mens andelen til arealtilskudd var størst i Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår 2006

10 Tabell 1 Utbetalt tilskudd til økologisk landbruk og budsjett , i millioner kroner Utbetalt Utbetalt Økologisk landbruk, omleggingstilskudd 43,9 24,8 Økologisk landbruk, husdyrtilskudd 11,5 11,7 Økologisk landbruk, arealtilskudd 25,4 30,2 Rev. budsjett 2006 Budsjett 2007 Sum Direkte tilskudd til primærprodusenter 80,7 66,7 68,0 94,7 Tilskudd økologisk lammeslakt 1,2 Utviklingstiltak innen økologisk jordbruk 30,8 33,5 38,0 40,0 Forskningsmidler øremerket økologisk 11,0 8,0 8,0 8,0 landbruk 1 Nedskriving av økologisk kornoverskudd, 3,0 engangstiltak Veiledningstiltak økologisk sau og lam 3,5 Ekstra prisnedskriving økologisk korn 2,8 Sum direktetilskudd, forskningstilskudd, 122,5 108,2 117,5 146,7 utviklingstiltak og prisnedskriving korn 1 Regnskapstallene med hensyn til forskning innen økologisk produksjon omfatter finansiering fra forskningsmidlene over Jordbruksavtalen, Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Norges forskningsråd. Kilde: SLF, Årsrapport 2005, del 1 Statsregnskapet, kap post 74 underpost Tilskudd til økologisk landbruk, St.prp.nr. 66, Om jordbruksoppgjøret endringer i statsbudsjettet for 2004 m.m., St.prp.nr. 69, Om jordbruksoppgjøret endringer i statsbudsjettet for 2005 m.m., Rapport, Landbrukets utviklingsfond (LUF). St.prp.nr. 68 ( ), Om jordbruksoppgjøret 2006 endringer i statsbudsjettet for Produksjonsgrunnlaget I dette kapitlet presenteres statistikk over primærproduksjon og arealer fra Debio og SLF. Statistikken fra Debio og SLF med hensyn til økologiske arealer og husdyr er ikke helt sammenfallende, da det kan avvike hvor mange som ønsker godkjenning av Debio og hvor mange som søker produksjonstilskudd. For å få innvilget søknad om tilskudd til økologisk landbruk må produksjonen være i tråd med bestemmelsene i forskrift av 4. oktober 2005 nr om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler. Forskrift forvaltes av Mattilsynet, som har delegert inspeksjon og godkjenning til Debio. Tilskudd til økologisk landbruk gis kun til søkere som er medlemmer i Debio Arealer Økologiske jordbruksarealene øker stadig i omfang, men arealutviklingen synes noe lav i forhold til å nå de politiske målsetningene. Tabell 2 på neste side viser at den prosentvise andelen økologiske jordbruksareal av totale jordbruksarealer (basert på søknader om produksjonstilskudd i jordbruket, SLF) øker fra år til år, og utgjorde 3,5 prosent i Inkludert arealene under omlegging (karensareal) utgjorde arealene 4,2 prosent. Figur 1 viser at de økologiske arealene har økt relativt jevnt i hele perioden Sett under ett økte de økologiske arealene med 146 prosent fra Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår

11 2005. Veksten var noe lavere fra 2000 til 2001, og viser en stagnasjon i 2004 og særlig i Karensarealene har ligget relativt stabilt på samme nivå de siste årene, med noen små svingninger fra år til år. Den kraftige nedgangen i 2000 skyldtes endringer i karens-/tilskuddsbetingelser. Eng-, beite- og fôrplanter utgjør hoveddelen av de økologiske arealene (drøye 80 prosent). Den sterkeste prosentvise økningen i økologiske arealer fra har vært innenfor korn og oljevekster, der arealene nesten har seksdoblet seg. Tabell 2 Økologisk areal i dekar og prosent av totalt jordbruksareal i perioden Totale jordbruksareal Totalareal økologisk Totalt økologisk- og karensareal Prosentandel økologisk av totale jordbruksareal ,44 1,74 1,91 2,42 3,02 3,39 3,54 Prosentandel økologisk 1,81 1,98 2,57 3,12 3,73 3,99 4,17 og karens av totale jordbruksareal 1 Totale jordbruksareal og økologiske arealer er summeringer av arealer i drift og ute av drift. De økologiske arealene inneholder også arealer til juletrær fra 2002, selv om dette ikke er inkludert i de totale jordbruksarealene. Kilde: Økologiske arealer fra Debio per , (hentet ut av databasen per ). Totale jordbruksarealer fra SLF, PT- 900 Produksjonstilskudd i jordbruket, Liste over produksjoner per , Oppdatert og PT-910 Jordbruksarealer i drift og antall søkere per Figur 1 Utvikling i økologiske arealer og karensarealer i perioden Dekar Totalareal økologisk Karensareal Kilde: Debio 10 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår 2006

12 1.2.2 Husdyr I Økologisk produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - Rapport for 2005, ble utviklingen i antallet økologiske husdyr fra presentert. Noen husdyrslag har hatt en jevn vekst, mens andre har gått ned siste året. Samlegruppen økologisk storfe viste sterk vekst i denne perioden, men svak nedgang siste året. Det har vært en positiv utvikling i antallet økologiske griser, men denne kategorien er fortsatt svært liten. Antallet økologiske sauer/lam har økt for perioden sett under ett. Det har vært en sterk vekst i antallet økologiske høns frem til 2004, for deretter å synke kraftig i Samme tendenser gjelder for økologiske geiter, griser, kalkuner og hester, med vekst fra , for deretter å gå ned i De økologiske husdyrene utgjør små mengder av totalt antall husdyr. Tabell 3 nedenfor viser at andelen økologisk varierer mellom ca. 0,1-4,6 prosent innen husdyrslagene. Tabell 3 Økologiske dyr i prosent av totalt antall husdyr i 2005 Husdyrslag Antall økologiske dyr 1 Antall karensdyr Totalt økologisk og karens Antall dyr totalt 2 Andel økologisk av totalt dyr Andel økologisk og karens av totalt dyr Melkekyr ,06 2,12 Ammekyr ,59 4,84 Øvrig storfe ,72 1,82 Sauer og lam ,33 1,36 Avlspurker ,11 0,11 Slaktegris ,06 0,06 Verpehøns over 20 uker ,97 0,97 1 Kilde: Debio per (hentet ut av databasen ). 2 Kilde: SLF, PT-900 Produksjonstilskudd i jordbruket. Liste over produksjoner per , oppdatert Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår

13 2 Korn 2.1 Korn Kornåret regnes fra den 1. juli i høsteåret, til den 30. juni i det påfølgende år. Sesongen ga store avlinger av norsk korn, selv om de var noe mindre enn i rekordåret Store avlinger med konvensjonelt dyrket korn betyr normalt sett også store avlinger av økologisk dyrket korn. I sesongen ble det levert rekordhøye tonn økologisk korn, erter og oljefrø. Sesongen endte med et noe lavere kvantum på totalt tonn. Inntil 2004 var økologisk korndyrking ansett som en flaskehals innen utvikling av økologisk landbruk, og forholdet var hovedsakelig knyttet til utfordringer med å få tilstrekkelig norsk korn til kraftfôr. Virkemidler ble derfor satt inn for å stimulere til økt kornproduksjon, og prisen på økologisk korn inneholdt en betydelig premie sammenlignet med konvensjonelt dyrket korn. I 2004 oppsto en overproduksjonssituasjon som hovedsakelig skyldtes store kornavlinger i forhold til generell etterspørsel etter økologisk korn, og spesielt mindre etterspørsel etter kraftfôr enn forventet. Kornkjøperne rapporterte om overskudd på ca tonn økologisk korn i For å få overskuddet ut av det økologiske markedet, ble det i Jordbruksoppgjøret 2005 satt av til sammen 3 mill. kroner til nedskrivning av overskuddet av økologisk korn som et engangstiltak. I tillegg ble det gitt klare signaler om markedstilpasning. Det understrekes at produksjonen av økologisk korn framover må styres av markedsaktørene gjennom kontraktsdyrking og markedsrettet prising av det økologiske kornet." (St.prp.nr. 69 ( ) Om jordbruksoppgjøret 2005) For å tilpasse seg markedet reduserte aktørene merprisen for økologisk korn betydelig fra 1. juli I Jordbruksoppgjøret 2006 ble det foretatt nye endringer i lys av den generelle satsingen på økologiske produkter. For å gjøre det norske økologiske kornet mer konkurransedyktig mot importert vare, ble det vedtatt å heve prisnedskrivingstilskuddet på norskprodusert økologisk korn med 28,2 øre til 60,0 øre per kg. Den nye satsen ble satt til å virke fra 1. juli 2006, og vil derfor få betydning først i kornåret Aktørene har fulgt opp signalet om satsing på økologisk med å heve merprisen på økologisk vare med øre for sesongen Priser på økologisk korn Økologisk produsert korn mottar et tillegg i prisen sammenlignet med konvensjonelt produsert vare. I tillegg til basispris ved mottak på kystanlegg og øvrige betingelser, utbetales økotillegget. Når det gjelder mathvete, benyttes pris for klasse 1 med ordinære proteintillegg som grunnlag før økologisk pristillegg legges til. Størrelsen på det økologiske pristillegget er vist i tabellen under for de ulike artene av korn, erter og oljefrø siste to kornår, samt for inneværende år ( ). Pristilleggene er hentet fra Felleskjøpet Øst Vest (FKØV), Norges største kornhandler. SLF antar at de andre aktørene har om lag samme prisstruktur som FKØV, da det er kjent at dette er tilfellet for konvensjonelt dyrket korn. 12 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår 2006

14 Tabell 4 Økologisk tillegg utbetalt hos Felleskjøpet Øst Vest i sesongene , og , angitt i kr/kg Tillegg for økologisk korn (kr/kg) Hvete, mat 1,20 0,30 0,40 Hvete, fôr 1,20-0,40 Rug, mat 1,20-0,40 Rug, fôr 0,85-0,40 Bygg 1,15 0,50 0,60 Havre 0,95 0,20 0,40 Rughvete - - 0,40 Erter 0,85 0,50 0,50 Åkerbønner - 0,50 0,50 Oljefrø - 0,50 0,50 Spelt 5,50 4,50 3,80 Kilde: Kornguiden 2004, Kornguiden 2005, Kornguiden 2005 (FKØV), samt opplysninger fra FKØV Fra FKØV har det blitt opplyst at manglende etterspørsel etter økologisk dyrket matkorn var årsaken til lavt pristillegg for både hvete og rug i sesongen Uten store muligheter for videresalg av kornet, var det heller ikke ønske om mottak av mer korn enn de var sikre på å få omsatt Produserte mengder økologisk korn I sesongen ble det totalt innveid tonn økologisk korn og erter. Det har vært produsert mest økologisk bygg denne sesongen (3 650 tonn), dernest havre (2 228 tonn) og hvete (1 630 tonn). Tabell 5 Avregnet mengde økologisk korn, erter og oljefrø fordelt på kornslag fra vekstsesongen 1997 til og med 2005, målt i antall kilo Kornår Hvete Rug Bygg Havre Rughvete Erter Oljefrø Totalt Ertene går kun til fôr. Kilde: SLF Både tabell 5 og figur 2 viser økning i mottaket av økologisk korn frem til I ble imidlertid det totale kvantumet av økologisk dyrket korn redusert sammenlignet med foregående kornår. Mer spesifikt ser det ut til å være en betydelig reduksjon i mengden økologisk rug (67 prosent), havre (47 prosent) og hvete (27 prosent), mens mengden bygg har økt noe sammenlignet med For bygg har det vært en økning på nær 500 tonn. Det er en økning på 15 prosent Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår

15 sammenlignet med året før, og økologisk bygg utgjorde omlag halvparten av det økologiske produserte kornet i For proteinvarene ser en at volumet av erter er begrenset og har i tillegg blitt noe redusert, mens det for første gang er avregnet økologiske oljefrø. Når det gjelder erter utgjorde volumet av økologiske erter om lag 13 prosent av det som totalt ble avregnet i Norge i Dette har trolig sammenheng med at erter er en proteinråvare som det er stort behov for ved produksjon av økologisk kraftfôr, samt at det er en positiv kultur å dyrke på økologiske arealer på grunn av sin nitrogenbindende effekt. Erter fungerer derfor som en form for grønngjødsling. Figur 2 Innveid mengde (i tonn) økologisk korn, erter og oljefrø de fire siste kornårene Tonn Hvete Rug Bygg Havre Rughvete Erter Oljefrø 2002/ / / /2006 Kornåret ble som nevnt et bra kornår totalt sett, og total mengde konvensjonelt dyrket korn ble 11 prosent lavere enn Mengden økologisk produsert korn ble imidlertid redusert med 23 prosent i forhold til året før. Årsaken til denne utviklingen har sannsynligvis sammenheng med redusert pris til primærprodusent i forkant av sesongen Nedgang i pris er et klart signal til primærprodusentene, og er en mulig årsak til at trenden med stadig økende mengder økologisk korn ble brutt. Dersom en ser på enkeltarter har imidlertid bygg og oljefrø økt. For sesongen fant det sted en reduksjon i arealet av økologisk hvete, rug og havre, mens det var en betydelig økning i arealene for bygg sammenlignet med sesongen Det har derfor funnet sted en arealforskyvning mellom de økologiske arealene i tillegg til at prismekanismen trolig har fått noen til å kutte ut sin produksjon av økologisk korn, ettersom konvensjonell korndyrking tradisjonelt gir noe større avlinger enn økologisk. Tabell 4 viste at det økologiske tillegget i var høyest for bygg (50 øre/kg). Dersom signaler om manglende marked for mathvete og prisendringene for inneværende kornår nådde produsentene før de sådde kornet som ble høstet i 2005, vil dette være en medvirkende årsak til arealforskyvningen især fra havre til bygg. SLF er kjent med at minst en stor aktør var tidlig ute med å signalisere ønske om overgang fra produksjon av havre til bygg. Avlingene for bygg per dekar er vesentlig mindre enn avlingene for økologisk havre. Dette er årsaken til at bygg stimuleres mest gjennom pristillegget. Tabell 6 å neste side viser at økologisk korn og oljefrø fremdeles utgjør en liten andel av det totale kornet som produseres i Norge. Andelen økologisk økte i forhold til total mengde innveid korn fra 0,2 prosent sesongen , til 0,8 prosent i Andelen gikk imidlertid ned til 0,7 prosent i Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår 2006

16 Tabell 6 Innveide mengder korn totalt og økologisk korn i , og andel økologisk av totalt innveid korn, erter og oljefrø i kornårene fra til , i kilo Kornår/ kornslag Totalt innveid korn Økologisk korn Andel (%) økologisk Andel (%) økologisk Andel (%) økologisk Andel (%) økologisk Hvete ,4 0,6 0,2 0,3 Rug ,6 1,5 1,9 0,8 Bygg ,7 0,5 0,3 0,1 Havre ,8 1,2 1,0 0,4 Rughvete ,2 1,7 Erter ,4 25,2 12,2 14,6 Oljefrø , Totalt ,7 0,8 0,5 0,2 Kilde: SLF Siden produksjonen av økologisk korn er liten sammenlignet med det konvensjonelle, styres det økologiske kornet inn mot enkelte kornmottak for å samle leveransene. For FKØV dreier dette seg om i alt fem anlegg. Statlig frakttilskudd ytes for frakt av økologisk korn fra produsent til nærmeste mottaksanlegg som kan ta i mot den aktuelle arten. Det sendes ut tilbud om kontraktsproduksjon til Debio-godkjente dyrkere. SLF har i tillegg fått opplysninger om at all spelt som leveres FKØV er økologisk dyrket, og at de kjøpte inn om lag 148 tonn matspelt og 73 tonn fôrspelt i Spelthvete dyrkes på kontrakt, og FKØV tar i mot dette kornet kun ved Eiker Mølle i Hokksund. Det er kun matspelt som mottar tillegget for spelt som er oppgitt i tabellen ovenfor, mens spelt av fôrkvalitet mottar samme pristillegg som fôrhvete Regionale variasjoner Tabell 7 og figur 3 viser innveide mengder økologisk korn i ulike fylker. Den regionale fordelingen viser at det hovedsakelig er levert økologisk korn på Østlandet, samt i Trøndelagsfylkene. Det finnes økologiske kornarealer også i fylker som ikke er nevnt her, og dette har sammenheng med at det kun er korn levert til et kornmottak som er registrert i våre tall. Korn som for eksempel høstes før det er modent for å benyttes til eget fôr (hjemmemaling) eller eget såkorn vil ikke være registrert i innveide mengder økologisk korn. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår

17 Tabell 7 Innveid mengde økologisk korn og erter fordelt etter fylker 1 for kornåret ,i kilo Landet Hvete Rug Bygg Havre Erter Totalt Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland 0 Sum landet Det er kun tatt med de fylker hvor det har vært leveranser av økologisk korn i Kilde: SLF Figur 3 Innveid mengde (tonn) økologisk korn og erter fordelt på kornslag for kornåret , foreløpige tall Hvete Rug Bygg Havre Erter 1000 Tonn Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Rogaland Sør-Tr.lag Nord-Tr.lag 1 Det er kun tatt med de fylker hvor det har vært leveranser av mer enn 50 tonn økologisk korn i Kilde: SLF Figuren over viser at økologisk mathvete og rug hovedsakelig dyrkes på Østlandet, mens Trøndelagsfylkene er tunge på økologisk bygg. Over halvparten av økologisk bygg er produsert der. Det produseres også mye havre i Trøndelag, og i alt 42 prosent av den økologiske havren ble innveid på kornmottak i disse to fylkene. 16 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår 2006

18 Fordeling mellom matkorn og fôrkorn Av totalt innveid økologisk korn i gikk om lag 82 prosent til dyrefôr. Til sammenligning gikk om lag 80 prosent til dyrefôr året før. Tabellen nedenfor viser at innveide mengder av økologisk korn til både fôr og mat økte frem til og med kornåret , men har blitt redusert siste år. Tabell 8 Korn til mat og fôr. Utvikling i innveide mengder økologisk korn siste fire kornår fordelt på de ulike kornslagene, målt i antall kilo og prosentandel Kornår/kornslag Økologisk Andel (%) Økologisk Andel (%) Sum matkorn matkorn fôrkorn fôrkorn korn 2002/2003 Hvete , , Rug , , Bygg Havre , , Rughvete Erter Totalt 2002/ , , /2004 Hvete , , Rug , , Bygg , , Havre , , Rughvete Erter Oljefrø 0 Totalt 2003/ , , /2005 Hvete , , Rug , , Bygg , , Havre , , Rughvete 0 Erter Oljefrø 0 Totalt 2004/ , , /2006 Hvete , , Rug , , Bygg , , Havre , , Rughvete 0 Erter Oljefrø , , Totalt 2005/ , , Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår

19 Etter flere år med økende matandel og avtagende fôrandel, ser det ut til at trenden nå er snudd. Dette har sammenheng med redusert produksjon av mathvete og matrug, som igjen sannsynligvis har sammenheng med den reduserte oppgjørsprisen til produsentene. Andelen av den økologiske hveten som holder matkvalitet øker imidlertid fortsatt, og 99,9 prosent av den økologiske rugen holdt matkvalitet i Figur 4 Utviklingen i produksjon av økologisk mathvete og fôrhvete de siste fire kornårene, angitt i tonn tonn Økologisk mathvete Økologisk fôrhvete Figur 5 Utviklingen i produksjon av økologisk matrug og fôrrug de siste fire kornårene, angitt i tonn Tonn Økologisk matrug Økologisk fôrrug 18 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår 2006

20 Figur 6 Utviklingen i produksjon av økologisk matkorn og fôrkorn de siste 4 kornårene, angitt i tonn Tonn Økologisk mat Økologisk fôr Kilde: SLF Tabell 9 Fordeling av korn til mat og korn til fôr i 2005/2006 for totalt innveid korn og økologisk korn, i kilo og prosent Totalt innveid Andel til mat og fôr Innveid økologisk Andel til mat og fôr Matkorn , ,3 Fôrkorn , ,7 Sum , ,0 Kilde: SLF Tabell 9 viser at det er en betydelig større andel av konvensjonelt dyrket korn som avregnes som matkorn sammenlignet med det økologisk produserte kornet. Mens bare 18 prosent av det økologisk produserte kornet var matkorn i , var tilsvarende andel for totalt innveid korn betydelig høyere (31 prosent). Ses dette i sammenheng med figur 6 som viste at det var større matandel i foregående kornår, betyr det at det er et potensial for økt produksjon av økologisk matkorn. Fra bransjen er det også meldt om økende interesse for produksjon av økologisk matkorn foran sesongen , etter nedgangen som følge av overproduksjonen i 2004 omtalt i innledningen. Dette betinger at de norske matmelmøllene etterspør norsk økologisk korn for å produsere økologisk mel til bruk i økologisk bakverk. SLF har fått opplyst at det satses på en leveranse på om lag 1000 tonn økologisk mathvete til en av de store møllene i , og FKØV forventer levering av betydelig større kvantum økologisk korn i sammenlignet med året før. Når det gjelder spelt forventer FKØV leveranser på totalt tonn i Dette kornet ble stort sett tresket tidlig høsten 2006 mens innhøstingsforholdene ennå var gunstige Import I 2004 benyttet møllene tonn importert mathvete, mens de i 2005 benyttet tonn. Forbruket av norsk økologisk mathvete i 2004 var 93 tonn, mens det hadde økt til 113 tonn i Salget av økologisk mel fra norske handels- og bygdemøller var på totalt tonn i 2005, og over halvparten av dette besto av siktet hvetemel. Det selges også en god del sammalt hvetemel. Totalt melsalg fra norske møller i 2005 var til sammenligning tonn, og en ser dermed at den økologiske andelen er forvinnende liten. SLF har ikke tall for melsalg for 1. halvdel av Cerealia, Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår

21 Norgesmøllene, Helios, Kvelde mølle, Volda, Ottadalen og Møllehuset solgte norskprodusert økologisk mel i Det er fortsatt en utfordring når det gjelder tilgang på tilstrekkelig økologisk matkorn i ulike kvalitetsklasser for at møllene skal få en optimal og stabil sammensetning på melet over tid. Stabil melkvalitet er en viktig faktor i produksjonen av bakverk, ettersom prosessene blir stadig mer automatiserte. Siden det er små kvanta norsk økologisk mathvete, blir ulike kvaliteter ofte blandet sammen av logistikkhensyn, fremfor å sorteres i kvalitetsklasser. Dette er medvirkende til at det er vanskelig å utnytte ulike matkvaliteter maksimalt, og følgelig vanskelig å anvende hele produksjonen av mathvete til mat. Norskprodusert økologisk brød er i dag derfor i stor grad basert på importert mel, eller mel produsert av importert økologisk korn. Import av økologisk korn har skapt betydelige utfordringer i forhold til avsetning av norskprodusert økologisk matkorn. Det skilles per i dag ikke mellom konvensjonelt og økologisk korn ved tolladministrering. Med dagens tollbestemmelser og den høye merprisen som har vært på norsk økologisk korn, har det i enkelte tilfeller vært billigere å importere fremfor å benytte norsk økologisk vare. Siden merprisen på det norske økologiske kornet ble vesentlig redusert fra 1. juli 2005, har dette problemet blitt mindre enn tidligere. I Jordbruksoppgjøret 2006 ble det som nevnt innledningsvis foretatt endringer i lys av den generelle satsingen på økologiske produkter. For å gjøre det norske økologiske kornet mer konkurransedyktig mot importert vare, ble det vedtatt å heve prisnedskrivingstilskuddet på norskprodusert økologisk korn med 28,2 øre til 60,0 øre per kg. Den nye satsen ble satt til å virke fra 1. juli 2006, og vil derfor få betydning først i kornåret Dette er et tilskudd til kornhandler som skriver ned prisen på kornvaren før den går videre til bruk i mel eller ferdig kraftfôr, og ikke et tilskudd som gis til de økologiske produsentene. Importen av finmalt mel er økende, og SLF anslår at om lag halvparten av melimporten i 2005, dvs. om lag tonn, var økologisk ferdig mel. Til sammenligning var salget av norskprodusert økologisk mel i tonn - mel som hovedsakelig er produsert av importert økologisk korn. Det er for tiden økende import av mel, og SLF antar at dette i stor grad er spesialmel og spesialblandinger. Totalt er det importert tonn mel 1. halvår. Gitt samme fordeling for importen av mel i 2006 som for 2005, betyr det at importen av økologisk mel og speltmel 1. halvår 2006 har vært om lag 783 tonn. Omsetning av økologisk korn og melprodukter i dagligvare og helsekostbutikk blir for øvrig presentert i kapittel Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår 2006

22 3 Melk Tine BA tar i mot all økologisk melk som produseres i Norge, med unntak av Haugaland meieri som er en liten privat avtager av økologisk melk. Tine, Rørosmeieriet og Haugaland meieri er de eneste foredlerne av økologisk melk i Norge. Rørosmeieriet er deleid av Tine. Totalt var det 273 godkjente økologiske produsenter som leverte til TINE 1. halvår Av disse var det 238 produsenter som lå i klyngeområder for økologisk produksjon. Sju nye produsenter ble godkjent for å levere økologisk melk 1. juli. I følge TINE er det få bruk under omlegging, og derfor forventer de ikke en særlig økning til neste år. 245 av disse produsentene har avtale om å levere økologisk melk til Tine. De som har avtale med TINE om leveranser av økologisk melk, får 60 øre per liter mer enn produsenter av konvensjonell melk. Produsenter som har levert økologisk melk siden før 31. desember 2002, får 30 øre per liter ekstra. Dette gjelder ut Etter dette vil de ikke få pristillegg sammenlignet med konvensjonell melk. TINE gir ikke noen merpris for økologisk geitemelk fra 1. januar 2006, og registrerer heller ikke hvor mye som leveres til selskapets anlegg. 3.1 Innveid og anvendt økologisk melk I 1. halvår 2006 ble det levert 13,1 mill. liter økologisk kumelk til TINE, jamfør tabell 10 nedenfor. Dette er en liten økning i forhold til 1. halvår Andelen økologisk melk økte også litt fra 1,6 til 1,7 prosent. I tillegg til TINEs leveranser, kommer leveranser til Q-meieriene i 1. halvår 2006 på om lag 30 mill. liter konvensjonell melk. Dette har liten innvirkning på andelen økologisk melk av total mengde innveid kumelk. Tabell 10 Innveid kumelk til TINE BA og andel økologisk melk, mill. liter Totalt innveid kumelk Økologisk melk Andel økologisk melk 1. halvår 2. halvår Sum 1. halvår 2. halvår Sum 1. halvår 2. halvår Sum ,1 7,8 14,9 0,90 % 1,06 % 0,98 % ,6 9,6 17,2 0,99 % 1,32 % 1,15 % ,0 10,7 20,7 1,28 % 1,45 % 1,36 % ,8 12,5 24,3 1,48 % 1,74 % 1,60 % ,8 12,9 25,6 1,62 % 1,84 % 1,72 % ,1 1,71 % Kilde: TINE BA Tabell 11 og 12 på neste side viser innveide og anvendte mengder kumelk per måned for perioden halvår Med anvendt menes her økologisk melk som brukes til økologisk merkede produkter. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår

23 Tabell 11 Innveid økologisk kumelk per måned, liter Januar Februar Mars April Mai Juni halvår Juli August September Oktober November Desember halvår Sum Kilde: TINE BA Tabell 12 viser at 7,1 mill. liter økologisk melk ble benyttet i produksjon av økologiske produkter i 1. halvår 2006, opp 1,4 mill. liter fra 1. halvår Anvendelsesgraden (andelen av den innveide økologiske melken som benyttes til økologisk merkede produkter) økte fra 45 prosent i 1. halvår 2005 til 54 prosent i 1. halvår 2006, tilsvarende en økning på 9 prosent, jamfør tabell 13. I tabell 11, 12 og 13 kan man se at produksjonen av økologisk melk har hatt en relativt jevn økning fra 2001 og frem til nå, mens anvendelsen av den økologiske melken ikke har hatt samme utvikling. Fra 2001 og til 2004 var det ikke noen stor økning av volumene anvendt økologisk melk. Da TINE i begynnelsen av 2005 la om sin kefirproduksjon til å bli utelukkende basert på økologisk råvare, gikk også anvendelsesgraden av den økologiske melken i ferdigvarer kraftig opp. Dette fremgår av tabellene samt illustrert i figur Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår 2006

24 Tabell 12 Anvendt økologisk melk (salg omregnet til helmelk), liter Januar Februar Mars April Mai Juni halvår Juli August September Oktober November Desember halvår Sum Kilde: TINE BA Tabell 13 Anvendt økologisk melk i prosent av innveid mengde økologisk melk Januar 29 % 44 % 35 % 26 % 24 % 51 % Februar 36 % 79 % 35 % 29 % 51 % 57 % Mars 50 % 44 % 34 % 30 % 48 % 59 % April 44 % 47 % 30 % 27 % 49 % 50 % Mai 41 % 40 % 30 % 24 % 47 % 53 % Juni 35 % 36 % 26 % 22 % 49 % 54 % 1. halvår 39 % 47 % 31 % 26 % 45 % 54 % Juli 31 % 31 % 24 % 20 % 46 % August 43 % 33 % 26 % 22 % 52 % September 40 % 38 % 30 % 26 % 55 % Oktober 45 % 37 % 35 % 26 % 52 % November 51 % 34 % 30 % 26 % 54 % Desember 38 % 30 % 25 % 25 % 48 % 2. halvår 41 % 34 % 28 % 24 % 51 % Sum 40 % 40 % 30 % 25 % 48 % Kilde: TINE BA Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår

25 Figur 7 Innveid og anvendt økologisk melk og anvendelsesgrad for 1. halvår % % millioner liter Anvendt Innveid Anvendelsesgrad % per 1. halvår 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % anvendelsesgrad Kilde: TINE BA 3.2 Regionale variasjoner i produksjonen Det er TINE Meieriet Øst som mottar mest økologisk melk, mens TINE Midt-Norge er en god nummer to. Disse to meieriselskapene er også de som har en økning i den økologiske melkemengden sammenlignet med 1. halvår TINE Meieriet Vest har også en økning, men har en langt mindre andel av den økologiske produksjonen. Tabell 14 Regional fordeling av innveid økologisk melk, liter Meieriselskap 1. halvår 2006 Andel av total Økning fra 1. halvår 2005 TINE Meieriet Øst % 3,2 % TINE Meieriet Sør % -3,8 % TINE Meieriet Vest % 1,1 % TINE Midt-Norge % 4,8 % TINE Meieriet Nord % -0,2 % Landet % 2,5 % Kilde: TINE BA Når man ser på andelen økologisk produksjon utgjorde i 2005, er det TINE Meieriet Øst og TINE Midt-Norge som har høyest andel. TINE Meieriet Sør er en god nummer tre, men har likevel en vesentlig lavere mengde økologisk melk totalt. Sammenlignet med TINEs egen ambisjon om å nå et nivå på den økologiske produksjonen på fire prosent innen 2010, er TINE Meieriet Øst nær målet. 24 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår 2006

26 Tabell 15 All innveid melk og innveid økologisk melk per regionselskap i 2005, mill.liter Meieriselskap Total leveranse kumelk Økologisk leveranse Andel økologisk TINE Meieriet Øst 353,3 12,39 3,51 % TINE Meieriet Sør 282,1 3,50 1,24 % TINE Meieriet Vest 249,7 1,24 0,50 % TINE Midt-Norge 423,6 7,74 1,83 % TINE Meieriet Nord 162,1 0,76 0,47 % Landet 1470,8 25,64 1,74 % Kilde: TINE BA 3.3 Sesongvariasjoner Det kan ikke sies å være vesentlige sesongvariasjoner i leveransene av økologisk melk. I figur 8 under er leveransene i snitt per måned for perioden halvår 2006 satt opp. Februar er den måneden som kommer ut med det laveste nivået. Dette er likevel ikke så lavt at det begrenser en jevn tilførsel av økologiske meieriprodukter til markedet. Figur 8 Sesongvariasjoner, innveid mengde økologisk melk i snitt per måned for perioden jan juni ,0 1,8 1,6 1,4 millioner liter 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Kilde: TINE BA 3.4 Omsetning av økologiske meieriprodukter TINE er den største mottakeren av økologisk melk og den største produsenten av økologiske meieriprodukter. TINEs produkter er lettmelk, kefir, Norvegia, yoghurt og lettrømme. Rørosmeieriet produserer Tjukkmjølk, Røros Smør, Gourmet Rømme og Røros Gom. Haugaland meieri er en tredje Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår

27 aktør, men langt mindre, som produserer Fest-ost (fetalignende ost) og krydrete marinerte oster. I tillegg til disse tre er det også andre Debio-godkjente produsenter som driver i noe mindre skala. Av TINEs økologiske produkter er lettmelk det største, jamfør tabell 16 nedenfor. Fra 1. halvår 2005 til 1. halvår 2006 har salget økt fra 2,4 mill. liter til 3,2 mill. liter, som tilsvarer 30 prosent økning. Salget av økologisk kefir har i den samme perioden vært stabilt, men er fremdeles det nest største økologiske produktet til TINE. Produksjon av 1 kg Norvegia krever omlag liter melk. Det vil si at Norvegia er det tredje største økologiske produktet foran rømme. Yoghurt er det økologiske produktet fra TINE med minst salg. Tabellen viser videre at for alle produktene, unntatt Norvegia, er det direkte salg fra TINE til dagligvarebutikker som er den dominerende omsetningskanalen. Økologisk Norvegia omsettes hovedsakelig gjennom grossister. Tabell 16 Salg av økologiske meieriprodukter fra TINE per 1. halvår 2006, liter hvis ikke annet nevnt Totalt 1. halvår 2006 Totalt 1. halvår 2005 Endring fra 1. halvår 2005 Dagligvare Storhusholdning Industri Grossister TINE Intern Lettmelk % Kefir % Rømme % Yoghurt % Norvegia, kg % Kilde: TINE BA Produsentpris for konvensjonell melk levert til TINE var 3,64 kr/liter i Hvis vi legger på 60 øre/liter kan vi anta at en produsent av økologisk melk, som har leveranseavtale med TINE, får 4,24 kr/liter. Dette er 116 prosent av prisen for konvensjonell melk. I tabell 17 under er engrospriser på TINEs økologiske meieriprodukter sammenlignet med priser for konvensjonelle produkter. Tabell 17 Pris til detaljist for TINEs økologiske produkter sammenliknet med tilsvarende konvensjonelle produkter, i kroner Produkt Økologisk Konvensjonelt Økologisk/ konvensjonelt Lettmelk, 1 liter 9,38 7, % Kefir 1, 1 liter 12,22 10, % Lettrømme, 3 dl 12,44 10, % Fruktyoghurt, 4x125 g 11,83 9, % Norvegia, 550g 27% sk.f 44,12 38, % 1 Kefir selges kun som økologisk, pris på konvensjonelt produkt gjelder Kulturmelk Kilde: TINE BA 26 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 1. halvår 2006