Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Transkript

1 Rapport-nr.: 13/ Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2011

2 Forsidefoto: Colourbox.com

3 Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2011 Handel og industri Dato: Ansvarlig: Elin Røsnes Bidragsytere: Seksjon markeds- og prisutvikling, seksjon import, seksjon miljø og klima, seksjon direktetilskudd Rapport-nr.: 13/2012 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

4 Forord Statens landbruksforvaltning (SLF) utarbeider på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) hvert halvår rapporter med opplysninger om markedssituasjonen for økologiske landbruksvarer i Norge. Helårsrapporten er den mest omfattende, og kartlegger utviklingen av økologiske landbruksvarer gjennom hele verdikjeden, med fokus på produksjon og omsetning. Oppdraget om overvåking av det økologiske markedet er blant annet gitt i Tildelingsbrevet for 2001, hvor oppdraget er formulert på følgende måte: Det ble i jordbruksoppgjøret 1997 bestemt at det skulle utarbeides et system for markedskartlegging og -overvåkning av økologiske landbruksprodukter. Målsettingen er at systemet skal fremskaffe priser på produktene, og registrere andelen av norsk økologisk produksjon som omsettes som økologiske produkter. En skal også forsøke å utarbeide prognoser for hvor mye som vil bli tilbudt markedet samt oversikter over mengde importerte økologiske produkter, samt prisnivået på disse Rapporten skal i hovedsak summere opp markedsaktiviteten når det gjelder økologiske landbruksvarer, jamfør ovennevnte målsetting for systemet. Det er senere også framkommet ønske om å innhente merpris på varer i de ulike leddene utover i verdikjeden, samt å forsterke arbeidet med å fremskaffe informasjon om import av økologiske varer. Soria Moria II (regjeringserklæringen fra 7. oktober 2009) har som mål at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i I handlingsplanen Økonomisk, agronomisk - økologisk!, som tar utgangspunkt i den tidligere målsetningen om 15 prosent økologisk produksjon og forbruk i 2015 fra Soria Moria I, beskrives tiltak for å nå målet samt hva som innbefattes i prosentmålet. 15 prosent av det samlede norske jordbruksarealet og 15 prosent av det samlede husdyrholdet skal være økologisk. For forbruk heter det at: Både norske og importerte matvarer inngår i målsettingen om 15 prosent forbruk av økologiske matvarer. Det skal legges vekt på at økt forbruk skal skje på basis av norske varer for de produkter det er forutsetninger for å produsere i Norge. 15 prosent av matforbruket måles i forhold til mat og drikkevarer som finnes både som konvensjonelle og økologiske og i forhold til omsetning i kroneverdi. Rapporten presenterer utviklingstrekk innen produksjon og omsetning av økologiske varer i Norge, og beregner prosentvis andel økologisk innen arealer, produksjon og omsetning. Innledningsvis gis en presentasjon av areal- og husdyrutviklingen. Rapporten tar for seg produsentpriser, produserte mengder og videresalg av økologisk korn, melk, kjøtt, egg, frukt og grønt. I tillegg gis en oversikt over importutviklingen på enkelte områder. Rapporten ser nærmere på omsetning av økologiske produkter innen dagligvarehandelen og andre salgskanaler. Det gis videre en presentasjon av utvikling innen økologiske arealer og omsetning internasjonalt. Rapporten, og annen informasjon om økologisk produksjon og forbruk, er tilgjengelig på 2 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2011

5 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Innholdsfortegnelse... 3 Sammendrag Produksjonsgrunnlaget Økologisk areal Fylkesvise variasjoner i økologiske arealer Driftsenheter med økologisk produksjon Arealfordeling mellom enkeltkulturer Økologiske husdyr Fylkesvis variasjon i økologiske husdyr Korn og kraftfôr Produsentpris på økologisk korn Innveid mengde økologisk korn Kraftfôr Lavere kraftfôrpriser Import av økologisk korn som råvare Stagnasjon i kraftfôrsalget Sterkest omsetningsvekst i Nord-Trøndelag Prisdifferanse mellom økologisk og konvensjonelt kraftfôr Melk Pris til produsent for økologisk melk Innveide mengder økologisk melk Økologisk andel av totalt innveide mengder Regionale variasjoner Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

6 3.5 Anvendt økologisk melk Salg av økologiske produkt Forbrukerpriser på økologiske meieriprodukt Kjøtt Storfe, småfe og svin Produsentpris på økologisk storfe, småfe og svin Innveide mengder økologisk storfe, småfe og svin Regionale variasjoner i produksjon av storfekjøtt Regionale variasjoner i økologisk produksjon av sau-/lam Regionale variasjoner i økologisk produksjon av gris Økologisk andel av totalt innveide mengder storfe, småfe og svin Videresalg og anvendelse av økologisk storfe, småfe og svin Anvendelse av økologisk storfe, småfe og svin Kundegrupper Markedsutvikling for økologisk storfe, småfe og svin Fjørfe Innveide mengder økologiske fjørfe Økologisk andel fjørfe av totalt innveide mengder fjørfe Markedsutvikling for økologiske fjørfe Egg Produsentpris på økologiske egg Økologisk andel av totalt innveide mengder egg Innveide mengder økologiske egg Videresalg og anvendelse av økologiske egg Markedsutvikling for økologiske egg Frukt, grønnsaker og poteter Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2011

7 6.1 Økt omsetning tross utfordrende marked og ustabil varetilgang Norsk produksjon på færre aktører og mindre areal Pris til produsent for økologiske produkter Import Omsetning i forbrukermarkeder Dagligvarehandel En nærmere titt på omsetningen av økologiske matvarer Barnemat Egg Meierivarer Kornprodukter og bakervarer Kjøttvarer Grønnsaker Frukt, bær og nøtter Andre salgskanaler Fokus på økologisk mat i offentlig storhusholdning Serveringsbedrifter med Debio-godkjenning Grossistsalg av økologisk mat til storhusholdninger Bakervarer utenom dagligvare Direktesalg Bondens marked Abonnement Helsekostkjeder og spesialbutikker Internasjonal utvikling Areal Økologisk landbruksareal i Norden Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

8 10.2 Omsetning Omsetningen i Norden Tilskudd til økologisk jordbruk Utbetalte tilskudd innen økologisk landbruk Tilskuddsatser til økologisk primærproduksjon Premieringsordning for økologisk kjøtt Prisnedskrivningstilskudd for økologisk korn, olje- og proteinvekster Tilskudd til utviklingstiltak innen økologisk landbruk Måloppnåelse for økologiske landbruksvarer Utvikling av arealer Sektorvurdering korn Sektorvurdering melk Sektorvurdering kjøtt Sektorvurdering egg Sektorvurdering grønt, poteter og frukt Bakgrunnsinformasjon Hva er økologisk landbruk? - idébakgrunn og lovregulering Forvaltning av økologisk landbruk Import av økologisk landbruk Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2011

9 Sammendrag Produksjon av økologiske landbruksvarer Økologiske arealer i Norge økte med nærmere 7 prosent fra 2010, og i 2011 var dekar økologiske arealer i drift. Arealer i karens fortsatte å gå sterkt tilbake andre året på rad, og utgjorde dekar i Fylkene med størst økologisk areal var Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Hedmark. På over 80 prosent av de økologiske plantearealene var det eng-, beite-, fôr- og frøproduksjon, og de viktigste vekstene for øvrig var bygg og havre. Totalt antall husdyr gikk ned, da det var nedgang i alle dyreslag med unntak av storfe. Økologisk storfe viste en økning på over 1000 dyr fra 2010, og talte til dyr i Sau har størst økologisk andel av total produksjon (4,7 prosent), etterfulgt av eggproduksjon hvor 4,4 prosent av hønene er økologiske. Økologisk produksjon utgjør små, med hovedsakelig økende andeler av den totale produksjonen innen de ulike produksjonsområdene, jf. tabell 1. Det var nedgang i produksjonen av korn i 2011, noe som skyldes vær- og vekstforhold. Produksjonen av økologisk melk, storfe og fjørfe økte, mens egg, sau og gris gikk noe tilbake. Tabell 1: Oversiktstabell over økologisk produksjon 2010 og 2011, og økologisk prosent av total produksjon Total økologisk produksjon Endring siste år % Økologisk i % av total produksjon Økologiske arealer (dekar) ,8 5,0 4,7 Karensarealer (dekar) ,0 Korn (tonn) ,0 1,1 1,1 Melk (mill. liter) 46,5 50,5 8,6 3,4 3,1 Kjøtt (storfe, sau/lam og gris) (tonn) ,7 0,9 0,9 Fjørfe (kylling og kalkun) (tonn) ,2 0,3 0,3 Egg (tonn) ,8 4,1 4,4 1 Korn, erter og oljefrø kornåret og Foreløpige tall for korn høstet i 2011 avregnet per Tabell 2: Andelen økologiske råvarer videresolgt fra mottaks/foredlingsledd som økologisk merket vare, i prosent Korn Melk Kjøtt (storfe, sau/lam og svin) Fjørfe (kylling og kalkun) Egg Videresalg fra Tine Råvare til videre bearbeiding. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

10 Korn og kraftfôr: 2011 var et dårlig kornår med uheldige værforhold som førte til lave avlinger for både konvensjonell og økologisk korndyrking. Hittil i sesongen er det blitt omsatt tonn økologisk korn, erter og oljefrø i kornhandelen, noe som tilsvarer om lag 1,1 prosent av den totale salgsproduksjonen av korn, erter og oljefrø. Salget av økologisk kraftfôr til alle husdyrslag var i 2011 på tonn, en liten nedgang fra Mens salget av økologisk kraftfôr til drøvtyggere økte, gikk salget til fjørfe ned nesten tilsvarende som følge av lavere verpehønsbesetninger. Rundt 1,6 prosent av kraftfôrsalget var økologisk kraftfôr. Melk og meierivarer: Den økologiske produksjonen av kumelk økte fra 46,5 mill. liter i 2010 til 50,5 mill. liter i Produksjonsøkningen har funnet sted på tross av nedgang i antall økologiske produsenter, og på tross av en nedgang i total melkeproduksjon i Norge. 18,2 mill. liter av den økologiske melken ble solgt videre fra Tine Råvare som økologisk melk. Dette er opp fra 17,5 mill. liter i 2010, men er lite i forhold til 21,2 mill. liter som ble omsatt i Andelen av den økologiske melken som inngår i økologiske produkter har gått litt ned, jf. Tabell 2. Kjøtt og fjørfe: Den samlede økologiske produksjonen av kjøtt fra firbeinte dyr endte på tonn, en nedgang på 2,6 prosent fra Hos de tre største aktørene innen slakting/foredling sank andelen økologisk kjøtt som ble videresolgt som økologisk vare. Produksjonen av økologisk kylling økte til 161 tonn i 2011, mens den økologiske produksjonen av kalkun var stabil sammenlignet med 2010, og endte på 65 tonn. Videresalget av økologisk fjørfe økte til 105 tonn, og det var også en økning i anvendelsesgraden til økologiske produkter. Egg: I årene var det sterk vekst i produksjonen og omsetningen av økologiske egg, men salget økte ikke fullt så kraftig som produksjonen. En økende del av eggene ble omsatt som konvensjonelle/fra frittgående. Salget av økologiske egg stagnerte i 2010 og gikk noe ned i 2011, og produksjonen har de to siste årene blitt dempet pga. markedsforholdene og dermed tilpasset seg salgsnivået. Grønnsaker, poteter, frukt og bær: I 2011 økte grossistomsetningen i verdi og volum av økologiske poteter, grønnsaker og frukt, selv om totalmarkedet for de samme produktene hadde tilnærmet ingen volumutvikling. Ulike produkter har imidlertid hatt varierende salgsutvikling, og sesongens norske produksjon var preget av små avlinger og begrensede leveranser til grossistene. Økologisk areal for gulrot og kålrot gikk begge ned med over 100 dekar dette året. Andre uspesifiserte vekster hadde imidlertid en økning som kompenserte for denne nedgangen. Omsetning i forbrukermarkedet Dagligvarehandelen: Omsetningen i dagligvarehandelen og i andre salgskanaler økte igjen i 2011, med ca. 10 prosent, etter en knekk i salgsutviklingen i Omsetningen av økologiske matvarer i norsk dagligvarehandel var rekordstor i 2011, med et totalt salg på over 1 mrd. kroner, en økning på mer enn ti prosent fra I løpet av de siste seks årene har verdien av omsetningen av økologiske matvarer mer enn doblet seg. I 2011 var det positiv omsetningsvekst i alle produktkategoriene, unntatt kornprodukter og bakevarer, og den mindre kategorien soyamelk og -yoghurt og rismelk. Størst vekst var det innenfor produktkategoriene barnemat, meierivarer og grønnsaker. Andre salgskanaler: I andre markeder, som Bondens marked, storhusholdning,bakerier, spesialbutikker og abonnement, har SLF registrert en samlet omsetning på 237 millioner kroner i 8 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2011

11 2011, en økning på ca. 14 mill. kroner. Dette utgjør 19 prosent av det totale økologiske markedet. I tillegg omsettes økologiske produkter innen helsekostforretninger, gårdsbutikker og festivalmarkedet, som alle er relativt store markeder for økologiske produkter. Men SLF har ikke sikre tall på omsetningen innen disse kanalene. Tabell 3: Omsetning av økologiske matvarer i dagligvarehandelen og andre salgskanaler i 2010 og 2011, i mill. kroner Produktkategorier Total omsetning Endring siste år i % Økologisk i % av total omsetning Meieriprodukter 227,5 253,5 11,4 1,7 1,6 Kornprodukter og bakervarer 121,4 112,0-7,7 1,0 1,1 Kjøtt (alle slag) 22,0 23,6 7,3 0,2 0,2 Egg 79,2 87,3 10,2 4,7 4,7 Frukt, bær og nøtter 41,8 44,4 6,2 0,6 0,6 Grønnsaker og poteter 164,5 181,6 10,4 1,9 1,8 Totalt matvarer i dagligvarehandelen 1 909, ,8 10,3 - - Andre salgskanaler 2 223,2 237,1 6,2 - - Registrert omsetning alle salgskanaler 1 132,5 1239,9 9, Kilder: The Nielsen Company 2 Omsetning rapportert til SLF fra storhusholdning samt direktesalg som Bondens marked, abonnementssalg, bakeri utenom dagligvare- og faghandel og spesialforretninger. Internasjonal utvikling De totale økologiske landbruksarealene på verdensbasis har økt med 28 prosent i femårsperioden sett under ett, men det var stagnasjon fra 2009 til Nyere tall foreligger ikke før neste år. Oseania, Europa og Latin-Amerika sto for hele 82 prosent av de totale økologiske landbruksarealene i Verdens totale omsetning av økologisk mat har mer enn tredoblet seg de siste ti årene. Omsetningsveksten har blitt noe dempet fra 2008 pga. finanskrise, men øker fortsatt. Sverige og Danmark har hatt god vekst i økologiske arealer, Sveriges økologiske arealer har omtrent doblet seg de siste fem årene. Våre naboland ser ut til å ha hatt god omsetningsvekst også i Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

12 1 Produksjonsgrunnlaget Dette kapitlet gir en oversikt over den økologiske primærproduksjonen i Norge. På basis av tallmateriale fra SLF, Debio og SSB presenteres status og utvikling i areal, dyretall og driftsenheter. 1.1 Økologisk areal Tabell 4: Økologisk arealer , dekar og prosent av totalt jordbruksareal i drift Endring siste år, prosent Totalt jordbruksareal % Totalt økologisk areal % Totalt karensareal % Totalt økologisk og karens % Prosent økologisk av totalt jordbruksareal 1,7 % 4,3 % 4,7 % 5,0 % - Prosent øko. og karens av totalt jordbruksareal 2,0 % 5,6 % 5,7 % 5,6 % - 1 Tallene presentert i tabellen er jordbruksareal i drift. De økologiske arealene inneholder også arealer til juletrær, selv om dette ikke er inkludert i de totale jordbruksarealene. Kilde: Debio, tall for 2011 per , mottatt Arealtall er per hvert år. Eventuelle endringer i Debios database for tidligere år er ikke justert i tabellen. Totale jordbruksarealer i drift fra SSB (Foreløpige tall for 2011). Totalt økologisk areal i drift i 2011 utgjorde dekar, noe som tilsvarer 5 prosent av det totale jordbruksarealet i Norge. Mens økologisk areal har steget årlig siden starten av tellingene, er trenden for totalt jordbruksareal nedadgående. Den økende andelen økologisk jordbruksareal er derfor bare delvis forklart av den reelle arealøkningen. Siden 2001 har det økologiske arealet økt med 155 prosent. Karensarealet har i den samme tiårsperioden variert en del, jf. Figur 1. Etter sterk vekst i årene 2007 til 2009, gikk karensarealene sterkt ned i 2010 og 2011 og er på nivå med Karensarealet utgjorde i dekar, mer enn halvering siden For frukt og bær er det vanligvis 3 års omleggingstid, for andre vekster er omleggingstiden normalt 2 år. 1 Dette innebærer at nedgangen i karensarealer i 2010 og 2011 vil påvirke veksten i økologiske arealer fra 2012 og sterkere i de påfølgende årene. Karensarealene er ikke splittet på enkeltkulturer i denne dataserien. Antall driftsenheter måles på høyre akse i figuren. De siste to årene har antallet driftsenheter gått ned, noe som hovedsakelig skyldes strukturendring til større enheter med landbruksareal, jf. avsnitt Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2011

13 Antall dekar Antall driftsenheter Totalareal økologisk Karensareal Antall driftsenheter Figur 1: Utvikling i økologisk og karensareal samt økologiske driftsenheter, Kilde: Debio, tall for 2011 per , mottatt Fylkesvise variasjoner i økologiske arealer De fleste fylkene har hatt en positiv utvikling i økologisk areal over flere år. Også i fylker hvor antall driftsenheter er fallende, stiger totalt økologisk areal. I 2011 hadde Nord-Trøndelag størst økologisk areal med dekar, noe som tilsvarer en femdobling av økologisk areal siden De øvrige ledende fylkene er Sør-Trøndelag og Hedmark. Disse tre fylkene hadde størst økologisk areal også i 2009 og Størst prosentvis vekst fra 2010 hadde Østfold, Vestfold og Nord-Trøndelag, med henholdsvis 26, 16 og 14 prosent større areal, jf. Tabell Antall dekar Figur 2: Fylkesvis utvikling i økologisk areal, 2000 og Kilde: Debio, tall for 2011 per , mottatt Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

14 Tabell 5: Økologiske arealer i drift per fylke , dekar og prosent av totalt landbruksareal i drift Fylke Antall dekar Andel øko. av totalen, prosent Antall dekar Andel øko. av totalen, prosent Endring siste år, prosent Østfold , ,6 25,8 Oslo og Akershus , ,5 3,7 Hedmark , ,7-0,7 Oppland , ,2 1,0 Buskerud , ,6 11,1 Vestfold , ,2 15,3 Telemark , ,2 0,6 Aust-Agder , ,9-0,6 Vest-Agder , ,9 12,0 Rogaland , ,7-0,2 Hordaland , ,5 6,3 Sogn og Fjordane , ,1-1,5 Møre og Romsdal , ,1 1,7 Sør-Trøndelag , ,2 6,0 Nord-Trøndelag , ,2 13,8 Nordland , ,5-1,0 Troms , ,8 12,8 Finnmark 950 1, ,0-50,1 Hele landet , ,7 6,8 Kilde: Debio, tall for 2011 per , mottatt Totale jordbruksarealer i drift fra SSB (foreløpige tall for 2011) Driftsenheter med økologisk produksjon Siden Debio startet med kontroll og godkjenning av økologiske produsenter i 1986, har antallet økt jevnt. Veksten har imidlertid vært noe skiftende, og fra toppåret 2009 til 2011 har antallet økologiske primærprodusenter sunket fra 2851 til 2725 driftsenheter. Nedgangen gjelder hovedsakelig produsenter med landbruksarealer. Dersom vi ser på de fylkesvise tallene viser Trøndelagsfylkene seg som de største. Det er også disse som har hatt sterkest utvikling i antall økologiske driftsenheter de senere årene. Flest økologiske bruk har Nord-Trøndelag med 351 driftsenheter, etterfulgt av Sør-Trøndelag og Hedmark med henholdsvis 314 og 237 Debio-registrerte driftsenheter. De fleste fylkene har det siste året hatt en svak nedgang i antall produsenter. Særlig stort fall ser vi i Østfold, Rogaland og Sogn og Fjordane, som til sammen har 46 færre produsenter i Kun Oslo, Nordland og Aust- og Vest-Agder viser en svak, men positiv utvikling i antall driftsenheter. Dette betyr at tendensen går mot større og færre økologisk drevne driftsenheter enn tidligere, en tendens som også viser seg innen konvensjonelt drevet landbruksproduksjon. 12 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2011

15 Antall driftsenheter Figur 3: Antall driftsenheter, fylkesvis Kilde: Debio, tall for 2011 per , mottatt Arealfordeling mellom enkeltkulturer Arealfordelingen mellom enkeltkulturene framgår i den etterfølgende tabellen og illustrert i påfølgende figur. Arealer til eng, beite, fôr- og frøproduksjon dekker over 80 prosent av totalt økologisk planteareal i Norge. Korn og oljevekster utgjør 15 prosent, og er det plantearealet som har økt mest i prosent siden Økologisk korn og oljefrø ble dyrket på dekar i 2011, tilsvarende fem ganger arealet i Oljevekster ble knapt dyrket i 2010, men økte til dekar i Poteter, grønnsaker, frukt og bær utgjorde til sammen 1,2 prosent av totalt økologisk areal i Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

16 Tabell 6: Økologiske arealer fordelt på enkeltkulturer i 2010 og 2011, dekar og prosent av totalt landbruksareal i drift Kultur Endring siste år, prosent Andel Ø av total areal, prosent Fulldyrket eng ,4 Overflatedyrket eng ,2 Innmarksbeite ,5 Grønngjødsling ,2 Andre grovfôrvekster ,2 Sum eng-, beite- og fôr ,5 6,2 Hvete ,7 Rug ,9 Bygg ,7 Havre ,7 Korn til krossing ,1 Spelt ,3 Oljevekster Sum korn og oljevekster ,1 2,6 Engfrø og annet frø ,3 9,1 Poteter ,1 1,0 Løk ,7 Rødbeter ,1 Kålrot ,3 Andre kålslag ,4 Gulrot ,7 Div. frilandsgrønnsaker ,0 Urter ,3 Div. veksthuskulturer ,9 Sum grønnsaker ,0 3,3 Epler ,2 Annen frukt ,1 Jordbær ,6 Andre bær ,3 Sum frukt og bær ,7 5,4 Sum annet planter og areal * ,1 Sum areal ute av drift ,0 Totalareal økologisk i drift ,8 5,0 Karensareal ,0 0,6 Kilde: Debio, tall for 2011 per , mottatt : Totale jordbruksarealer i drift fra SSB (foreløpige tall for 2011). 1 I Sum andre planter og areal inngår erter og bønner til konserves, annet areal friland, sopp og juletrær. SLF har valgt å ta med juletrær i beregningen av totale økologiske jordbruksarealer, selv om arealer til juletrær etter dagens regelverk ikke regnes som jordbruksareal. Eurostat medregner juletrær i jordbruksarealene. Sammenligningen med totalt jordbruksareal i drift i Norge er derfor ikke påført. 14 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2011

17 Eng og beite Arealer til eng og beite for økologisk produksjon økte med vel dekar, eller drøye 5 prosent, i 2011, og de økologiske arealene utgjorde 6 prosent av det totale arealet for denne kategorien Antall dekar Eng-, beite- og fôr, samt frø Poteter, grønnsaker, frukt og andre planter og areal Korn og oljevekster Karensareal Figur 4: Utvikling i økologisk areal for planteproduksjon og karens, Kilde: Debio, tall for 2011 per , mottatt Korn Det økologiske kornarealet økte i 2011 med vel dekar, eller 13 prosent. Dette utgjorde nærmere 3 prosent av totalt kornareal i landet. Nord-Trøndelag og Østfold er, som tidligere år, de viktigste kornfylkene, og står for henholdsvis 24 og 17 prosent av totalt økologisk kornareal. Bortsett fra rug og korn til krossing økte alle økologisk dyrkete kornslag i De to gikk imidlertid kraftig tilbake, med hhv. 16 og 21 prosent. Økologisk areal for bygg og havre økte kraftigst, både i dekar og prosentvis. Bygg økte med vel dekar og havre med nesten dekar, noe som tilsvarer hhv. 19 og 12 prosent. Disse er de to desidert største kulturene innen kornsektoren. Både hvete og speltarealet økte med rundt 4 prosent. Poteter Økologisk potetareal gikk ned med 19 prosent og utgjorde i 2011 bare dekar, noe som tilsvarer 1 prosent av det totale potetarealet. Grønnsaker, frukt og bær Det økologiske grønnsakarealet gikk i 2011 noe ned. Det er imidlertid relativt store endringer innen de ulike kulturene. De to betydelige kulturene gulrot og kålrot gikk begge ned med over 100 dekar dette året. For de andre kulturene er det mindre endringer. Samlekategorien diverse frilandsgrønnsaker økte imidlertid kraftig, slik at totalt grønnsaksareal holdt seg relativt stabilt. Av totalt jordbruksareal utgjorde økologisk grønnsakdyrking 3,3 prosent. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

18 For frukt og bær var det derimot en kraftig prosentvis økning i økologiske arealer. Samlet økte denne kategorien med 25 prosent til dekar, noe som utgjorde 5,4 prosent av det totale frukt- og bærarealet i landet. For frukt var det en økning på ca. 30 prosent, mens det for bær var betydelig variasjon. Jordbærarealet gikk ned med 15 prosent, mens andre bær gikk opp med 21 prosent. Fylkene med størst økologisk areal på grønnsaker, frukt og bær er Sogn og Fjordane, Buskerud og Telemark, som til sammen har 59 prosent av frukt- og bærarealet. Videre omtale av sektoren i avsnitt Økologiske husdyr Figuren nedenfor viser utviklingen i antallet av de forskjellige økologiske dyreslagene ved årsskiftet fra 2000 til Fra 2010 til 2011 var det, med unntak av storfe, nedgang i antall dyr for alle dyreslag. Størst prosentvis nedgang var det for gris, som gikk ned med nesten 34 prosent. Geit gikk ned med 12 prosent, mens det for høns totalt og sau bare var mindre reduksjon. For verpehøns var imidlertid reduksjonen på 11 prosent. Storfe hadde en oppgang på 4 prosent, hvorav ammekyr økte mest med 8 prosent. For øvrig framgår tallene i tabell 8. Antall dyr Storfe Gris Sau Geit Figur 5: Utvikling i antall økologisk storfe, gris, sau og geit, Kilde: Debio, tall for 2011 per , mottatt Telledatoen er 1. januar hvert år. I 2002 var telledatoen derimot Dette slår tydelig ut for sau, som vist i figuren. De økologiske husdyrene utgjør fortsatt bare en meget liten andel av totalt antall husdyr i Norge. Tabell 7 viser at det per 1. januar 2011 var høyest andel økologiske dyr i kategorien sau/lam som det har vært de siste årene. Andelen er svakt stigende. For storfe er det mindre økninger i antallet, og andelene av totalt antall storfe er lite endret fra tidligere. 16 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2011

19 Tabell 7: Antall økologiske husdyr per husdyrslag i 2010 og 2011, og andelen økologiske dyr av totalt antall dyr Andel Ø Husdyrslag 2010 Endring siste 2011 år, antall 1 av totalen, prosent 2 Ammekyr ,1 Kyr, godkjent for kjøtt og/eller melk ,6 Andre storfe ,8 Sum storfe ,2 Avlssvin ,3 Slaktegriser ,5 Smågriser under 8 uker/ 20 kg ,2 Sum gris ,4 Hest ,2 Vinterfôra og andre sauer/lam ,5 Utegangersauer/-lam ,4 Sum sau ,7 Ammegeiter Geit, godkjent kjøtt og melk Bukker og ungdyr inkl. kje Sum geit ,4 - Verpehøns over 20 uker ,8 Livkyllinger ,7 Slaktekyllinger Sum høns ,4 Ender, kalkuner og gjess til bruksoppdrett/avl ,2 Ender, kalkuner og gjess til slakt Bier (ant. kuber) Kilde: Debio, tall for 2011 per , mottatt Kilde: SLF PT 900 per , for produsenter som søker tilskudd, pluss faktiske tilleggsenheter fra SSB for alle dyr, unntatt lam/sau under 1 år, der prosentvis påslag er tillagt Fylkesvis variasjon i økologiske husdyr Tabell 8 viser fylkesvis bestand av storfe, sau og verpehøns. Som tabellen viser, var det flest kyr i Nord-Trøndelag, etterfulgt av Sør-Trøndelag og Hedmark, færrest i Troms og ingen i Finnmark. Størst økning var det i Østfold, etterfulgt av Sør-Trøndelag og Hedmark. Nedgangen var størst i Hordaland og Møre og Romsdal. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

20 Tabell 8: Antall økologiske husdyr per fylke, 2011 og endring i antall dyr siste år Melkeku Ammeku Sau/lam Verpehøns (over 20 uker) Fylke Antall Endring Antall Endring Antall Endring Antall Endring Østfold Akershus/Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Sum Kilde: Debio, tall for 2011 per , mottatt Over 50 prosent av de økologiske sauene befant seg i 2011, som i 2010, i Midt-Norge og på Vestlandet. Det er fortsatt flest økologiske sauer i Sogn og Fjordane, men nå tett fulgt av Nordland. Deretter følger Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene. Størst vekst var det i Nordland, etterfulgt av Rogaland. Hedmark, etterfulgt av Hordaland, Oppland og Sogn og Fjordane hadde størst nedgang. Østfold hadde i 2011 over halvparten av alle verpehøns i landet. Deretter fulgte, på et mye lavere nivå, Oppland og Vestfold. I Sogn og Fjordane, Hordaland og Troms er det nesten ikke verpehøns, og i Finnmark er det ingenting. Oppland var eneste fylke med vesentlig vekst i 2011, etterfulgt av litt i Telemark. Størst nedgang var det i Østfold, og Vestfold. 18 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2011

21 2 Korn og kraftfôr Dette kapitlet presenterer en situasjonsbeskrivelse av den norske produksjonen av økologisk korn, erter og oljefrø 2 for kornsesongen , samt opplysninger om importert økologisk korn til bruk i kraftfôr og matmel. Datagrunnlaget er bygget på rapporteringer fra kornkjøperne til SLFs database, samt importdata fra Tollvesenets TVINN-system. Det er flere aktører som tar i mot økologisk korn fra kornbøndene, men flere av disse aktørene samler leveransene av økologisk korn på noen kornmottak for å oppnå mest mulig rasjonell kornstrøm. For at ikke kornprodusenten skal måtte betale kostnadene ved dette, yter staten frakttilskudd til transport av økologisk korn til nærmeste mottaksanlegg som kan motta økologisk korn. Rundt halvparten av alt økologisk korn til mat og dyrefôr i Norge importeres. På landsbasis var det ved utgangen av 2011 totalt 634 kornprodusenter som var registrert med økologiske kornarealer, 33 flere enn ved utgangen av Felleskjøpet Agri er den desidert største kornkjøperen av økologisk korn, dernest følger aktørene Vestfold Landbruk, Strand Unikorn og Fiskå Mølle. 2.1 Produsentpris på økologisk korn Økologisk kraftfôr og matmel koster mer enn tilsvarende konvensjonelle varer, og en årsak til dette er råvareprisene. Prisen på økologisk korn og øvrige økologiske kraftfôrråvarer er generelt høyere enn tilsvarende konvensjonelle varer både for norske og importerte råvarer. Tabell 9 viser pris til produsent for økologisk korn i avtaleåret , samt foregående kornår. Prisen er en vektet gjennomsnittspris basert på alt økologisk korn levert av den enkelte art. I tillegg viser tabellen tilsvarende pris for konvensjonelt korn. Siste kolonne viser til sammenligning pristillegget for avtaleåret for økologisk korn hos den største kornkjøperen Felleskjøpet Agri, som betales i tillegg til gjeldende basispris for konvensjonelt korn og øvrige betingelser. Årsaken til differansen mellom dette tillegget og det faktiske tillegget er at andre kornhandlere kan operere med andre pristillegg for økologisk korn enn Felleskjøpet Agri. 2 Med begrepet økologisk korn menes her korn som er produsert med godkjent økologisk produksjon og som har godkjent økologisk merking. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

22 Tabell 9: Vektet gjennomsnittlig pris til kornprodusent for leveranser av økologisk korn siste to kornår, sammenlignet med konvensjonelt korn, kroner per kg. Pristillegget for økologisk korn hos Felleskjøpet Agri er vist i siste kolonne ) Pristillegg for økologisk vare hos FKA Økologisk Konvensjonelt 1 Diff. Økologisk Konvensjonelt 1 Diff Mathvete 2 5,43 2,45 +2,98 4,85 2,61 +2,23 0,80 Spelthvete (mat) 3,50 Fôrhvete 3,35 2,16 +1,19 3,11 2,30 +0,81 0,80 Matrug 3,35 2,31 +1,04 3,23 2,47 +0,76 0,80 Fôrrug 2,85 1,99 +0,86 2,96 2,07 +0,79 0,80 Bygg 3,02 2,09 +0,93 3,13 2,19 +0,94 0,95 Havre 2,69 1,90 +0,79 2,79 1,97 +0,82 0,80 Erter 3,62 2,80 +0,82 3,62 2,89 +0,73 0,80 Oljefrø 4,97 4,73 +0,24 5,52 4,82 +0,69 0,80 1) Konvensjonelt korn omfatter alt levert korn, m.a.o. også økologisk korn. Andelen økologisk er imidlertid så lav at den ikke påvirker gjennomsnittsprisen i særlig grad. 2) Avregningspris for mathvete består av både mathvete og spelthvete, mens pristillegget til FKA er differensiert for mathvete og spelthvete. 3) Statistikk per Kilde: SLF og Kornguiden til Felleskjøpet Agri. I Jordbruksavtalen 2011 ble målprisene på korn økt. Målprisene for matkornet økte med 15 øre per kg fra og med 1. juli og ytterligere 2 øre per kg fra og med 1. januar. Målprisene på bygg og havre ble økt henholdsvis 11 øre per kg og 8 øre per kg. I tillegg ble målprisen på oljefrø økt med 17 øre per kg. Målprisendringer gir seg også utslag i prisen på økologisk korn. Sammenliknet med sesongen var prisdifferansene mellom det økologiske og det konvensjonelle kornet lavere for hvete, rug, erter, men høyere for bygg, havre og oljefrø. Tallene for mat- og fôrhvete er imidlertid noe usikre, da økologisk mathvete i tabellen også omfatter spelthvete som har et langt høyere pristillegg enn vanlig hvete. Det er også verdt å merke seg at kontraktspristillegget for økologisk dyrket spelthvete er blitt redusert med kr 2,00 per kg i inneværende sesong på grunn av lavere etterspørsel. 2.2 Innveid mengde økologisk korn 2011 var et elendig kornår med naturskader og dårlige vekst- og innhøstingsforhold, og statistikken fra kornkjøperne tyder på at været slo like uheldig ut for økologisk og konvensjonelt korn. Hittil i sesongen er det blitt omsatt knapt tonn norskprodusert økologisk korn, erter og oljefrø. 20 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2011

23 Tabell 10: Innkjøpte mengder økologisk norsk korn, i tonn, fordelt på kornart, samt økologisk andel av totalt innveide mengder Kornår Tonn % øko Tonn % øko Tonn % øko Mathvete 438 0, , ,6 Fôrhvete 637 0, , ,4 Hvete totalt , , ,4 Matrug 68 0,8 27 0,2 24 0,5 Fôrrug 50 0, , ,1 Rug totalt 118 0, , ,1 Bygg , , ,9 Havre , , ,1 Erter 273 4, , ,1 Oljefrø 5 0, , ,5 Totalt , , ,1 1 Ertene går kun til fôr. Kilde: SLF Tabell 10 viser også at økologisk korn og oljefrø fremdeles utgjør en svært liten andel av alt kornet som omsettes i Norge, men at andelen har økt de siste sesongene. Av total førstehåndsomsetning av korn, erter og oljefrø har andelen økologisk omsetning ligget i overkant av 1 prosent de siste to sesongene. Av de store produksjonene hadde havre den høyeste økologiske andelen på 2,1 prosent. Tonn pr ,2 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % 0,2 % 0,0 % Økologisk andel Innveid mengde økologisk korn, erter og oljefrø Økologisk andel Figur 6: Innveid mengde økologisk korn, erter og oljefrø per sesong, samt total økologisk andel Kilde: SLF Andelen økologisk korn er i realiteten høyere enn det som fremgår av tabellen over. Disse tallene er regnet ut på bakgrunn av hvor mye korn som er levert til kornmottakene. Imidlertid eksisterer det et motsetningsforhold mellom intensjonen i økologisk drift og kanaliseringspolitikken for korn. Mens Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

24 målsetningen innenfor økologisk husdyrproduksjon er at gården i størst mulig grad skal være selvforsynt med økologisk fôr, er det innenfor kanaliseringspolitikken for korn en målsetning at norskprodusert korn skal i omsetning for å bidra til mest mulig lik kraftfôrpris over hele landet. Det gis prisnedskrivingstilskudd kun til korn som omsettes gjennom kornmottakene. Det er grunn til å anta at det meste av konvensjonelt korn leveres kornmottak, mens en lavere andel av det økologiske leveres for å tilfredsstille selvforsyningsmålet. Korn som går til hjemmemaling av eget korn til kraftfôr mottar ikke prisnedskrivingstilskudd, og vil ikke være inkludert i mengdetallene i Tabell 10 og Figur Kraftfôr Lavere kraftfôrpriser Prisutviklingen for økologisk kraftfôr i løpet av et år følger i stor grad prisutviklingen for det konvensjonelle kraftfôret. Den typiske prisutviklingen med høyest pris på sensommeren rett før den nye kornavlingen kommer inn, med påfølgende lave priser ettersom den nye avlingen går inn i produksjonen er den samme for økologisk kraftfôr, om enn noe mindre markert enn for konvensjonelt kraftfôr. Disse sesongmessige prisvariasjonene var mindre markerte i 2011 enn tidligere, jf. Figur 7 hvor prisutviklingen per måned er vist for økologisk fjørfe- og svinefôr. Øre/kg 550 Øre/kg Fjørfe ØKO 2009 Fjørfe ØKO 2010 Fjørfe ØKO Svinefôr ØKO 2009 Svinefôr ØKO 2010 Svinefôr ØKO Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 7: Produsentpriser på økologisk kraftfôr til fjørfe og svin i 2009, 2010 og 2011 Kilde: SLF. 22 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2011

25 Tabell 11: Utvikling i produsentpriser på ulike økologiske kraftfôrslag målt i øre per fôrenhet, samt pris for økologisk bygg som innsatsfaktor i kraftfôrproduksjonen. Gjennomsnittlige priser per avtaleår Råvarepris mølle 1) Produsentpriser på kraftfôr 2) Norsk økologisk bygg Øre/kg Drøvtyggerfôr Moderat Øre/FEm Drøvtyggerfôr energirikt Øre/FEm Svinefôr moderat Øre/FEm Fjørfefôr verpefôr Øre/kg År ) Beregnet råvarepris for økologisk bygg som innsatsfaktor i kraftfôrproduksjon. Prisen er ukentlig innrapportert noteringspris fra Norske Felleskjøp for konvensjonelt bygg, tillagt kostnader til omsetning av norsk korn, samt Felleskjøpets pristillegg til kornprodusent for økologisk bygg, fratrukket prisnedskrivingssatsen for økologisk bygg. Råvareprisen for bygg er forskjøvet 2 måneder ut i tid for at råvareprisen skal samsvare mest mulig med tid for forbruk av råvaren. Bygg er valgt da det er den karbohydratråvaren som brukes mest i norsk kraftfôrproduksjon. 2) Priser på økologisk kraftfôr er hentet fra et representativt sett av produsenter og omsettere over hele landet. Månedlige kraftfôrpriser er vektet etter solgte mengder hos den enkelte aktør. Da det kun foreligger kvartalsvis omsetningsstatistikk for kraftfôr, legger SLF til grunn at det kvartalsvise salget fordeler seg likt utover tre måneder når det årlige gjennomsnittet av kraftfôrpriser skal beregnes. Forutsetninger for beregning av rabatt: Bestilt kvantum lik seks tonn for drøvtyggerfôr og fjørfefôr, og ti tonn for svinefôr, fraktavstand på 50 km og bestilling foretatt minst fem ukedager i forveien. Gjennomsnittlige kalenderårspriser er vektet etter solgte mengder, og representerer gjennomsnittlig fôrkostnad for økologiske husdyrprodusenter. Gjennomsnittsprisen på økologisk kraftfôr har gått ned for alle dyrearter i For energirikt drøvtyggerfôr var gjennomsnittskostnaden per fôrenhet 466 øre i 2011, ned 32 øre per fôrenhet fra forrige kalenderår. Gjennomsnittsprisen for økologisk fjørfe og svinefôr 2011 henholdsvis 13 og 6 øre lavere enn i Import av økologisk korn som råvare Alt norskprodusert økologisk korn som selges til kornhandlerne benyttes til produksjon av matmel eller kraftfôr. Imidlertid er norsk produksjon av økologisk korn for liten til å dekke behovet for råvarer til denne industrien, og det må derfor suppleres med import av økologisk korn. Så godt som alt økologisk korn som importeres som råvare til produksjonen av matmel og kraftfôr i Norge, importeres innenfor kornkvotene til henholdsvis mat og karbohydratråvarer til kraftfôr. Det importeres i tillegg noe ferdigprodusert matmel og kraftfôr til Norge, men denne importen er svært begrenset. Den offisielle importstatistikken skiller ikke mellom økologisk og konvensjonell vare, men SLF har ved hjelp av utplukk fra TVINN fra import innenfor kornkvotene beregnet importerte mengder økologisk korn som råvare i norsk produksjon av kraftfôr. Hvor store mengder korn som importeres er et resultat av norske avlinger. SLF har beregnet at det har blitt importert ca tonn karbohydratråvarer til kraftfôr 3 hittil i kvoteåret , jf. Tabell 12. Nivået på mengde importert og solgt kvantum kraftfôr viser med tydelighet at importandelen i økologisk kraftfôr er en del høyere enn for konvensjonelt kraftfôr. 3 Kvoteåret går fra 1. september 2010 til 30. august Oppgitt importkvantum er per 19. juli Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

26 Tabell 12: Import av økologisk korn innenfor importkvoten for karbohydratråvarer til kraftfôr, i tonn. Estimerte mengder Importkvote Råvare Hittil Karbohydratråvarer Hvete til kraftfôr Bygg Havre Mais Durra Maisgrits 7 - Lucernepellets Melasse Kli Roesnitter - 32 Erter - 59 Sum karbohydratråvarer Tall for periodene september til august er per Inkluderer både økologisk spelthvete og durumhvete i tillegg til økologisk mathvete Kilde: SLF Stagnasjon i kraftfôrsalget SLF innhenter årlig opplysninger om kraftfôrsalget fra produsenter og omsettere av økologisk kraftfôr. Det finnes ingen fullstendig oversikt over produserte mengder økologisk fôr, men man kan anta at økologisk fôr i sin helhet kommer til anvendelse i økologisk dyreproduksjon. Med et høyt prisnivå på økologiske råvarer og ferdig kraftfôr, samt et råvareunderskudd, er det svært lite sannsynlig at økologisk fôr omsettes eller anvendes som konvensjonell vare. Omsetningstallene er presentert i tabellen under. I avtaleåret 2011 stagnerte veksten i salg av økologisk kraftfôr grunnet en nedgang i salget av økologisk kraftfôr både til svin og fjørfe. Totalt ble det solgt tonn økologisk kraftfôr i 2011, drøye 100 tonn mindre enn i Omsetningen av økologisk kraftfôr til drøvtyggere økte med over tonn. Økningen i salg av økologisk kraftfôr til drøvtyggere skyldes trolig dårlige grovfôravlinger i 2011 som følge av dårlige værforhold. Tabell 13: Salg av økologisk kraftfôr i Norge i tonn, samt økologisk andel av totalomsetningen av kraftfôr til drøvtyggere, svin og fjørfe Kraftfôrslag/År Drøvtygger Svin Fjørfe Totalt Økologisk andel av totalomsetning 1,1 1,4 1,6 1,6 24 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2011

27 ,2 % 2,3 % ,0 % Tonn ,7% 2,0 % 2,0 % 1,8 % 1,8 % 0,4 % 0,4 % 0,2 % Drøvtyggere Fjørfe Svin 0,3 % Figur 8: Omsetning av økologisk kraftfôr og andelen økologisk av totalomsetningen fordelt på de tre husdyrslagene, per kalenderår Kilde: SLF Den økologiske andelen av kraftfôromsetningen har vært klart stigende de siste tre avtaleårene. Fra 1,1 prosent i 2008 har den økt til 1,6 prosent i I 2011 har imidlertid de økologiske andelene for fjørfefôr og svinefôr gått tilbake, jf. Figur Sterkest omsetningsvekst i Nord-Trøndelag Figur Figur 9 viser økologisk kraftfôromsetning i 2011 fordelt på fylkene, samt fylkets økologiske andel. Østfold har både den høyeste omsetningen av økologisk kraftfôr, og størst økologisk andel. Størsteparten av omsetningen av økologisk kraftfôr i Østfold var kraftfôr til fjørfe. I Sør- og Nord- Trøndelag ble det til sammen solgt over tonn økologisk kraftfôr i 2011, hvor mesteparten var drøvtyggerfôr. Nord-Trøndelag har hatt den største veksten i omsetning av økologisk kraftfôr siden Totalt har salget i Nord-Trøndelag økt med nesten tonn på disse årene, noe som utgjør 21 prosent av veksten på landsbasis. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

28 Tonn Salg øko kraftfôr Økoandel 4,5 % 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % Økologisk andel Figur 9: Omsetningen av økologisk kraftfôr i 2011, samt økologisk andel, fordelt på fylke Kilde: SLF Prisdifferanse mellom økologisk og konvensjonelt kraftfôr Økologisk kraftfôr er generelt dyrere enn konvensjonelt fôr, og har til dels vist større månedlige prisvariasjoner. For å se nærmere på hvor stor prisforskjell det er mellom økologisk og konvensjonell vare, har SLF beregnet differansen mellom gjennomsnittsprisen på økologisk og tilsvarende konvensjonelt fôr. Prisen på begge kategorier er beregnet ved samme fremgangsmåte. Prisdifferansen er et uttrykk for en av merkostnadene som økologiske husdyrprodusenter har. Av figuren nedenfor fremkommer det at prisdifferansen mellom økologisk og konvensjonelt kraftfôr har falt siden toppen i Ved utgangen av 2011 var prisdifferansene for alle økologiske fôrslag mer enn 25 øre per kg lavere enn toppen i Prisdifferansen mellom norskprodusert økologisk og konvensjonell bygg økte ved inngangen av sesongen som følge av en økning i prisnedskrivingen på konvensjonelt korn, mens prisnedskrivingstilskuddet for økologisk korn ble holdt fast. 26 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2011

29 Øre/kg Drøv Moderat Fjørfe Svin Moderat Bygg Figur 10: Utviklingen i prisdifferansen mellom økologisk og konvensjonelt kraftfôr i 2009 til 2011, samt differansen mellom råvarekostnaden av norsk økologisk og konvensjonelt bygg i samme periode Kilde: SLF Prisdifferansen mellom norskprodusert økologisk og konvensjonell råvare er langt lavere enn prisdifferansen mellom ferdigproduktet kraftfôr. Dette skyldes flere faktorer. Økologisk kraftfôrproduksjon og -salg er langt mindre i omfang, noe som fører til mindre skalafordeler i produksjon og logistikk. Videre er norskandelen i det økologiske kraftfôret lav. De siste to årene er det omsatt rundt tonn kraftfôr, mens norskprodusert økologisk fôrkorn totalt har vært rundt tonn i samme periode. Tollvernet skiller ikke mellom økologiske og konvensjonelle varer, slik at de importerte råvarene tollegges likt som konvensjonelle råvarer. Tollsatsene justeres slik at prisforskjellene mellom konvensjonell norsk råvare og konvensjonell import utlignes, mens det ikke finner sted en slik løpende utligning av råvareprisforskjellene for økologiske råvarer. Dette vil medføre at importerte økologiske råvarer blir dyrere enn tilsvarende norske økologiske råvarer når prisforskjellene mellom konvensjonell og økologisk vare er høyere internasjonalt enn i Norge. I Tabell 14 er det vist gjennomsnittlige importpriser for noen økologiske karbohydratråvarer til kraftfôr. I tillegg til karbohydratråvarer, består kraftfôr av proteinråvarer, vitaminer, fett og mineraler. Av tabellen kommer det klart frem at råvarekostnadene for importerte økologiske kraftfôrråvarer overstiger råvareprisen for tilsvarende norskproduserte råvarer. For eksempel var enhetsverdien for importert bygg kr 2,72 per kg i gjennomsnitt i 2011, sammenliknet med kr 2,32 per kg for norskprodusert økologisk bygg når prisnedskrivingstilskuddet er fratrukket. Dette viser at prisene på økologisk kraftfôr i større grad påvirkes av internasjonale priser enn konvensjonelt kraftfôr. Lavere priser på importerte økologiske kraftfôrråvarer i 2011 har derfor bidratt til lavere priser på økologisk kraftfôr i Norge. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i