Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2005

Transkript

1 Unntatt offentlighet Rapport Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2005 Rapport-nr.: 8/ mars 2006

2

3 Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2005 Handel og industri Dato: Ansvarlig: Bidragsytere: Seksjon markeds- og prisutvikling saksbehandler: Elin Røsnes Rapport-nr.: 8/2006 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

4 Forord Statens landbruksforvaltning utarbeider på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet årlige rapporter med opplysninger om hva som er produsert og solgt av økologiske landbruksvarer. Dataene omfatter hovedsakelig den delen av norsk produksjon som omsettes gjennom de store markedsaktørene. Oppdraget om overvåking av det økologiske markedet er blant annet gitt i Tildelingsbrevet for 2001, hvor oppdraget er formulert på følgende måte: Det ble i jordbruksoppgjøret 1997 bestemt at det skulle utarbeides et system for markedskartlegging og -overvåkning av økologiske landbruksprodukter. Målsettingen er at systemet skal fremskaffe priser på produktene, og registrere andelen av norsk økologisk produksjon som omsettes som økologiske produkter. En skal også forsøke å utarbeide prognoser for hvor mye som vil bli tilbudt markedet samt oversikter over mengde importerte økologiske produkter, samt prisnivået på disse. Ansvaret for å utvikle et slikt system ble tillagt Landbrukets Priscentral. Det forutsettes at SLF viderefører arbeidet med å videreutvikle dette systemet. Det skal rapporteres til Landbruks- og matdepartementet per og hvert år. Rapporten skal i hovedsak summere opp markedsaktiviteten når det gjelder økologiske landbruksvarer, jamfør ovennevnte målsetting for systemet. Tidligere rapporter er evaluert i møter med Landbruks- og matdepartementet, hvor det er framkommet ønske om å innhente flere priser på varer i de ulike leddene i verdikjeden, samt å forsterke arbeidet med å fremskaffe informasjon om import av økologiske varer. I Stortingsmelding nr. 19 ( ) Om norsk landbruk og matproduksjon er det nedfelt en målsetting om at 10 prosent av landets totale jordbruksareal skal være økologisk innen 2010, forutsatt at det er grunnlag for dette i markedet. På bakgrunn av Stortingsmeldingen er det utarbeidet en Handlingsplan for økologisk produksjon og omsetning med aktuelle strategier og målsettinger for å nå 10 prosentmålet. I regjeringserklæringen fra 13. oktober 2005, Soria Moria-erklæringen, slår regjeringen fast at den ønsker at det skal være et mål at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket i 2015 skal være økologisk. I denne rapporten gis en samlet oversikt over produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter i Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2005

5 Innholdsfortegnelse Forord...2 Innholdsfortegnelse...3 Sammendrag Økologisk produksjon, omsetning og forvaltning Myndighetenes målsetting og forvaltning av økologisk landbruk Produksjonsgrunnlaget Utviklingen i antallet produsenter med økologisk drift Arealer Regionale variasjoner i arealer Husdyr Husdyrprodukter Melk Produksjon og mottak av økologisk melk Kumelk Geitmelk Regionale variasjoner i kumelkproduksjonen Anvendelse av økologisk melk Omsetning av økologiske meieriprodukter Prisforholdet mellom økologisk melk og konvensjonell Kjøtt Innveid økologisk kjøtt Regionale variasjoner i innveid økologisk slakt Bruken av det økologiske slaktet Egg og fjørfe...39 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

6 3 Planteprodukter Korn Produserte mengder økologisk korn Regionale variasjoner Fordeling mellom matkorn og fôrkorn Import Poteter og grønnsaker Hagebruksundersøkelsen Import Oster Konserverte grønnsaker og safter Import i Import i Omsetning i dagligvarehandelen Internasjonal utvikling i økologisk produksjon Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2005

7 Sammendrag Økologisk produksjon og omsetning av plante- og husdyrprodukter utgjør en liten, men voksende del av den totale produksjonen og omsetningen av plante- og husdyrprodukter i Norge. Økologisk drift formalisert gjennom godkjenningsordninger er et relativt nytt fenomen innen landbruket, og startet opp i Norge for ca. 20 år siden. Produsenter Antallet produsenter med økologisk drift (både planteproduksjon og husdyrproduksjon) har siden Debio startet godkjenning i 1986 økt hvert år, men veksten har gått i trappetrinn med vekselvis perioder med svak og sterk vekst. Det var en jevn vekst fra 2000 til 2003, men deretter har veksten flatet mer ut igjen, og tilveksten var på henholdsvis 18 og 12 produsenter i 2004 og Det var totalt produsenter godkjent av Debio i Tilskudd Staten ved SLF utbetalte til sammen 66,7 mill. kroner i direkte tilskudd til økologisk primærproduksjon i 2005, som er en nedgang på ca. 17 prosent fra året før. Nedgangen i det samlede direkte tilskuddet skyldes en nesten halvering av omleggingstilskuddet. Samtidig økte arealtilskuddet fra 2004 til 2005 med ca. 19 prosent. Husdyrtilskuddet er tilnærmet uendret. Arealer I 2005 utgjorde de økologiske landbruksarealene 3,5 prosent av totale jordbruksarealer, og 4,2 prosent medregnet karensarealene. Andelen økologiske arealer øker fra år til år, og har økt med 150 prosent fra1999 til Eng-, beite- og fôrplanter utgjør hoveddelen, drøye 80 prosent, av de økologiske landbruksarealene. Sør-Trøndelag, Hedmark, Nord-Trøndelag, Oppland og Buskerud har hatt en stor vekst siden 1999, og var de fylkene med størst økologiske arealer i Husdyr Storfe og sau/lam er de største kategoriene innen økologiske husdyr. Det har vært en nedgang i antall økologiske husdyr innenfor nesten alle husdyrgrupper fra 2004 til De økologiske husdyrene utgjorde en liten del av totalt antall husdyr i 2005, og sto for mellom ca. 0-2 prosent innenfor ulike husdyrslag, med unntak av økologiske ammekyr som utgjorde 10 prosent. Melk Produksjonen av økologisk kumelk har økt de siste årene fra 14,9 mill. liter i 2001 til 25,6 mill.liter i Dette utgjør en økning på 72 prosent over fem år. Den økologiske kumelkens beskjedne andel av total melkeproduksjon har i samme periode gått opp fra nesten 1 prosent til 1,7 prosent. Det er TINEs definerte regioner øst og midt som produserer mest økologisk kumelk. Det ble produsert liter økologisk geitmelk i 2005, en nedgang fra året før. Den økologiske geitmelken utgjorde 0,9 prosent av total geitmelk i I 2005 ble 48 prosent av den innveide økologiske melken benyttet i økologisk merkede produkter. I 2001 og 2002 lå utnyttelsen på ca. 40 prosent, mens det i de to påfølgende år ble en lavere utnyttelsesprosent av den økologiske melken (på henholdsvis ca. 30 og 25 prosent) grunnet vekst i innveide mengder, mens anvendte mengder holdt seg relativt stabilt. Økningen i utnyttelsen av Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

8 økologisk melk i 2005 skyldes i hovedsak omlegging av kefir til å bli produsert med økologisk melk fra februar Økologisk lettmelk og økologisk kefir utgjør hoveddelen av omsetningen av økologiske meieriprodukter i Slakt av småfe-, storfe og gris Generelt er det små mengde økologisk husdyrproduksjon, noe som fører til at små endringer i antall dyr og i slaktemengder fra år til år gir store prosentvise utslag. Det økologiske kjøttet samlet utgjorde kun 0,6 prosent av totalt innveid kjøtt til slakting i Andelen økologisk registrert hos Fagsenteret for kjøtt varierer fra 1,4 prosent for sau/lam og 1 prosent for storfe, og til kun 0,05 prosent for svin. Det er noen produsenter av økologisk svin som ikke rapporterer inn statistikk til Fagsenteret for kjøtt, og som derfor ikke blir medregnet i disse oversiktene. Storfe utgjør hovedtyngden, 69 prosent, av det økologiske slaktet i kilo totalt for alle dyreslag (av storfe, småfe og gris). Det ble innveid 913 tonn økologisk storfe til slakteri i Fra har økologisk storfekjøtt hatt en vekst i innveide kilo, men med svakere vekst siste året. Sau/lam er det andre dyreslaget av en viss betydning med 27 prosent av totalt økologisk slakt i kilo, og det ble innveid 360 tonn i Innveide mengder lam/sau har økt mer moderat fra , og gått noe ned siste året. Det produseres små mengder av økologisk gris og geit, og begge dyreslag har opplevd en nedgang siste året i innveide mengder slakt. Mange av de samme fylkene utmerker seg i både produksjon av økologisk storfe og sau/lam. Det produseres mest økologisk storfe i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Hedmark, mens det produseres mest sau/lam i Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Hedmark og Oppland. Av det totalt slaktede økologiske kjøttet ble ca. 16 prosent solgt fra slakteri/foredlingsleddet som økologisk vare i 2005, hovedsakelig til dagligvare, kjøttindustri og storhusholdning, samt noe tilbakesalg til bonde m.m. Dette er en forbedring i utnyttelsen fra året før, da ca. 10,5 prosent av totalt økologisk slakt ble solgt som økologisk vare. Egg De økologiske eggene utgjør en liten del av den totale innveide mengden egg, og prosentandelen har gått ned siste året fra 1,3 prosent i 2004 til 1,1 prosent i Det har vært en nedgang i både totalt antall egg og økologiske egg siste året. Aktørene i mottaksleddet for økologiske egg har vært gjennom et spesielt år, med planer om at Prior Norge kjøper opp Norgården, og svikt av hovedkunde for den ene av aktørene. Samlet sett har innveide mengder økologiske egg gått noe ned siste året, fra 648 tonn i 2004 til 525 tonn i 2005, mens solgte mengder økologisk merkede egg hadde en liten økning, fra 388 tonn til 398 tonn. De to aktørene har derimot hatt helt ulike utviklinger siste året, der den ene aktøren har hatt sterk vekst i både innveide og solgte mengder, mens den andre aktøren har hatt kraftig fall i både innveide og solgte mengder økologiske egg. For det økologiske markedet samlet steg andelen økologiske egg som ble solgt som økologisk vare betraktelig fra et spesielt lavt nivå i 2004, sammenlignet med de tre forutgående årene, på 60 prosent utnyttelse til 76 prosent utnyttelse i Siste halvdel av 2005 ble faktisk 100 prosent av de økologiske eggene solgt som økologisk vare. Siden 2000 har utnyttelsen av økologiske egg svingt innen et spenn mellom 60 til 82 prosent i gjennomsnitt i året. Ingen andre produkter, verken planteeller husdyrprodukter, er i nærheten av å ha like høy utnyttelse av den økologiske varianten som for egg. 6 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2005

9 Korn var et stort avlingsår for norsk korn. Det var overskudd av både konvensjonelt og økologisk dyrket korn. Sesongen er ikke avsluttet ennå, men ser også ut til å gi avlinger av korn på nivå med gjennomsnittet for de 6 siste årene. I sesongen ble det solgt til møllene tonn økologisk korn, erter og oljefrø samlet. Innveide mengder økologisk korn, erter og oljefrø samlet har hatt en jevn økning siden slutten av 90-tallet, men har gått noe ned siste kornsesong. Dette skyldes en betydelig reduksjon i mengden økologisk hvete, havre og rug, mens mengden bygg har i likhet med tidligere år også hatt en økning siste sesong. Årsaken til dette er forskyvning i arealene basert på prisstimulering av bygg fremfor andre kornslag. Overskuddssituasjonen som oppstod for økologisk korn for 2004 skyldtes store kornavlinger, men også en lavere etterspørsel etter kraftfôr enn forventet. Dette hang igjen sammen med utsettelsen av kravet om 100 prosent økologisk fôr. For å skrive ned prisen på overskuddet av økologisk korn ble det i Jordbruksoppgjøret 2005 satt av til sammen 3 mill. kroner som et engangstiltak. Andelen økologisk korn av totalt innveid korn har hatt en positiv utvikling fra et lavt nivå i , men har gått noe tilbake igjen siste kornsesong og lå på 0,6 prosent i Det produseres hovedsakelig økologisk korn i de tradisjonelle kornfylkene på Østlandet, med hovedvekt på Hedmark og Akershus, og i Trøndelagsfylkene. Av totalt innveid økologisk korn, erter og oljefrø i gikk ca. 80 prosent til dyrefôr, og for sesongen vil om lag 84 prosent gå til dyrefôr og resten til mat. Etter flere år med økende prosentandel til mat totalt sett for økologisk korn, gikk andelen matkorn tilbake i Når det gjelder økologisk hvete derimot, har prosentandelen av innveid økologisk hvete til mat økt fra 51 til 85 prosent fra til Grønnsaker og poteter Økologiske grønnsaker og poteter utgjør en liten del av den totale grøntproduksjonen. Det har vært en nedgang i arealer til økologisk potetdyrking siden 2002, og en nedgang i arealer til økologiske grønnsaker totalt siden 2003, mens arealer til økologisk frukt- og bærdyrking viser fortsatt svak vekst. Internasjonal utvikling Økologisk landbruk har utviklet seg raskt i alle verdensdeler de siste årene, og drøye 31 millioner hektar ble drevet økologisk i verden i 2005, i følge internasjonal forskning. De totale jordbruksarealene per verdensdel fordelte seg på Australia/Oseania med 39 prosent, etterfulgt av Europa med 21 prosent, Latin Amerika med 20 prosent, Asia med 13 prosent, Nord Amerika med 4 prosent og Afrika med 3 prosent. Australia har suverent størst økologiske landbruksarealer i verden. Hvis man ser på hvor mye de økologiske arealene utgjør i prosent av totale landbruksarealer i hvert land, kommer Europa på topp i økologisk prosentandel, og da særlig land som har små totale landbruksarealer får relativt store andeler økologisk areal. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

10 8 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2005

11 1 Økologisk produksjon, omsetning og forvaltning 1.1 Myndighetenes målsetting og forvaltning av økologisk landbruk Det er satt ambisiøse mål for norsk landbruk med hensyn til økologisk produksjon og forbruk. I Stortingsmelding nr. 19, ( ) om landbruk og matproduksjon er det nedfelt en målsetning om at 10 prosent av det totale jordbruksarealet i løpet av en tiårsperiode skal være lagt om til økologisk areal, forutsatt at det er grunnlag for dette i markedet. I regjeringserklæringen fra 13. oktober 2005, Soria Moria-erklæringen, slår regjeringen fast at den ønsker at det skal være et mål at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket i 2015 skal være økologisk. Økologisk produksjon idébakgrunn, praktiske forutsetninger og lovregulering Økologisk produksjon bygger på et helhetssyn som omfatter de økologiske, økonomiske og sosiale sidene ved produksjonen, både i lokalt og globalt perspektiv. I det økologiske landbruket betraktes naturen som en helhet. I økologisk landbruk tilstrebes et selvbærende og vedvarende agro-økosystem i god balanse. Systemet baseres mest mulig på lokale og fornybare ressurser. Jordens fruktbarhet opprettholdes hovedsaklig ved resirkulering av organisk materiale. Dyrkingssystemet utformes med mest mulig forebyggende tiltak mot skadegjørere og ugress. Lettløselig mineralgjødsel og kjemisk/ syntetiske bekjempningsmidler brukes ikke. I økologisk landbruk tilstrebes en balanse mellom dyretall og areal. Balanse betyr her at gården er mest mulig selvforsynt med fôr til husdyrene, og at tilførsel av gjødsel til jorden skjer med minst mulig risiko for forurensing av omgivelsene. Økologiforskriften, veilederne og kontrollordningen skal sikre at landbruksprodukter som markedsføres som økologiske, tilfredsstiller lovbestemmelsene om økologisk produksjon. Reglene omhandler planteproduksjon, husdyrhold og vegetabilske naturprodukter. Det er kun tillatt å markedsføre produkter som økologiske dersom disse er produsert og kontrollert i henhold til "Forskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler", fastsatt av Landbruks- og matdepartementet. Gjennom EØS-avtalen er EUs Rådsforordninger for økologisk landbruk gjort gjeldende i Norge (Debios nettsider). Med økologiske produkter (økologisk melk, økologiske dyr, økologiske egg og økologisk korn m.m.) menes i denne rapporten produkter som har blitt produsert ved økologisk godkjent produksjon og som har godkjent økologisk merking. Økologisk mat er et resultat av den økologiske produksjonsmetoden. Kort sagt produseres maten på naturens premisser, og på en måte som i størst mulig grad tar hensyn til dyrenes naturlige atferd og behov. Samtidig som det stilles strenge krav til produksjonsmetoder som skal kunne kalles økologiske, skal produktene selvsagt også holde høy kvalitet etter vanlige kvalitetsmål. I Norge er det organisasjonen Debio som kontrollerer at alle produkter som er Ø-merket er produsert i samsvar med regelverket for økologisk produksjon. De viktigste forutsetningene for at produkter kan kalles økologiske er, i følge Mattilsynet: Mat fra økologisk jord- og hagebruk er framstilt med bruk av naturlig (organisk) gjødsel, og uten bruk av kjemiske/syntetiske plantevernmidler. Økologisk kjøtt, melk og egg kommer fra dyr som har muligheter til å bevege seg fritt, og så utenom beitesesong. De får økologisk fôr, og halver får die moren i minst tre dager etter fødsel. Økologiske produkter er framstilt uten bruk av kunstig aroma- og fargestoffer, og med strenge restriksjoner på bruk av konserveringsmidler. All bruk av GMO er forbudt (Matportalen.no) Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

12 Mattilsynet er registrerings- og tilsynsmyndighet for primærprodusenter av økologiske landbruksvarer og virksomheter som pakker, foredler og importerer økologiske produkter. Debio er oppnevnt av Mattilsynet til å være utøvende kontrollorgan. Debios statistikk over produksjon baserer seg på kontroll og godkjenning av økologiske gårdsbruk og bedrifter. SLF forvalter og fører oversikt over produksjonstilskudd i jordbruket, basert på søknad fra primærprodusentene om produksjonstilskudd. I karensperioden kan produsenter søke om å få omleggingstilskudd. Produsenter som har fått godkjent økologisk drift kan søke om arealtilskudd. (Forvaltningsrollene utdypes nærmere i tekstboks nedenfor). Forvaltning av økologiområdet Mattilsynet har tilsynsansvar for økologisk produksjon, foredling og salg av økologisk mat. Mattilsynet har imidlertid inngått avtale med Debio om gjennomføring av selve den praktiske kontrollen ute på gårdsbruk og i bedrifter. Debio rapporterer til Mattilsynet om resultatene av kontrollen. Begrepet "økologisk" innen landbruket er beskyttet. Debio er eneste kontroll- og godkjenningsinstans for økologisk produksjon i Norge. Debios Ø-merke er det norske godkjenningsmerke for økologisk produksjon. Debio startet opp med kontroll og godkjenning av økologiske produkter i I 1994 ble begrepet økologisk beskyttet gjennom EØS II-avtalen, og det ble gjennom EU-forordningen stilt krav til produkter som skulle markedsføres som økologiske. Myndighetene i Norge valgte å gjøre Debios regler gjeldende som offentligrettslige krav for økologiske produkter, og delegerte kontrollmyndigheten til Debio (Mattilsynets nettsider og Debios nettsider). Statens landbruksforvaltning (SLF) har en sentral rolle i utviklingsarbeidet innen Handlingsplanen for økologisk produksjon og omsetning ved at SLF administrerer ulike tilskuddsordninger, herunder direktetilskudd til primærprodusenter og tilskudd til utviklingstiltak innen økologisk landbruk. Videre har SLF sekretariatsansvar for Rådet for økologisk landbruksproduksjon, som er oppnevnt og ledes av Landbruks- og matdepartementet, samt sekretariatsansvar for Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen, herunder midler til økologisk landbruk. SLF har også ansvar for markedsovervåkning av økologisk produkter, og utarbeider oversikter over arealer, produksjon, foredling og omsetning. I tillegg forvalter SLF importvernet for landbruksvarer, herunder også økologiske landbruksvarer. SLF har en rådgivende funksjon overfor Landbruks- og matdepartementet (LMD) i spørsmål knyttet til økologisk landbruk. Staten ved SLF utbetalte 30,1 mill. kroner i tilskudd til økologisk landbruk i I 2002 ble det utbetalt 84,7 mill. kroner, og i ,7 mill. kroner. Dette var både direkte tilskudd og utviklingstiltak. Tabell 1 viser en oversikt over utbetingene i 2004 og 2005, samt budsjett for Det ble utbetalt til sammen 66,7 mill. kroner i samlede direkte tilskudd til økologisk landbruk i Videre ble det utbetalt 33,5 mill. kroner til utviklingstiltak, samt 8 mill. kroner til forskning på økologisk landbruk (finansiert av Jordbruksoppgjøret, Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Norges forskningsråd). Nedgangen i utbetalt direkte tilskuddet samlet fra 2004 til 2005, skyldtes nesten en halvering av omleggingstilskuddet. Derimot har arealtilskuddet økt, og tilskudd til økologisk husdyrhold holdt seg relativt stabilt. Gitt de totale direkte tilskuddene til økologisk landbruk 10 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2005

13 har det skjedd en vridning i størrelsesforholdet mellom omleggings- og arealtilskuddet de to siste årene. Av de totale direkte tilskuddene var andelen til omleggingstilskudd størst i 2004, mens andelen til arealtilskudd var størst i Tabell 1 Tilskudd til økologisk landbruk, Utbetalt 2004 Utbetalt 2005 Budsjett 2006 Økologisk landbruk, omleggingstilskudd 43,9 24,8 Økologisk landbruk, husdyrtilskudd 11,5 11,7 Økologisk landbruk, arealtilskudd 25,4 30,2 Sum Direkte tilskudd til økologisk landbruk 80,7 66,7 79,7 Utviklingstiltak innen økologisk jordbruk 30,8 33,5 38 Forskningsmidler øremerket økologisk landbruk Sum direktetilskudd, forskningstilskudd og utviklingstiltak 122,5 108,2 125,7 Nedskriving av økologisk kornoverskudd, engangstiltak Regnskapstallene med hensyn til forskning innen økologisk produksjon omfatter finansiering fra forskningsmidlene over Jordbruksavtalen, Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Norges forskningsråd. Kilde: SLF, Årsrapport 2005, del 1 Statsregnskapet, kap post 74 underpost Tilskudd til økologisk landbruk, St.prp.nr. 66, Om jordbruksoppgjøret endringer i statsbudsjettet for 2004 m.m., St.prp.nr. 69, Om jordbruksoppgjøret endringer i statsbudsjettet for 2005 m.m., Rapport, Landbrukets utviklingsfond (LUF). Statens landbruksforvaltnings statusrapport i tilknytning til jordbruksoppgjøret 2005, Rapport, Landbrukets utviklingsfond (LUF). Statens landbruksforvaltnings statusrapport i tilknytning til jordbruksoppgjøret Produksjonsgrunnlaget Utviklingen i de økologiske jordbruksarealene, sett i forhold til de totale jordbruksarealene, blir nærmere utdypet i avsnitt 1.2. Utviklingen i produksjonen av økologiske husdyrprodukter og planteprodukter, samt konsum av økologiske varer i dagligvarehandelen, blir presentert i kapitlene 2-5. I dette kapittelet presenteres statistikk over primærproduksjon og arealer fra Debio og Statens landbruksforvaltning (SLF). Statistikken fra Debio og SLF med hensyn til økologiske arealer og husdyr er ikke helt sammenfallende, da det kan avvike hvor mange som ønsker godkjenning av Debio og hvor mange som søker produksjonstilskudd. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

14 Verdikjeden på landbruksvarer I denne rapporten brukes begrepet innveid når det beskriver salget (1. håndsomsetningen) av økologiske landbruksprodukter fra bonden til mottaket av melk, slakteri, eggpakkeri, mølle etc. Det er som oftest på dette nivået at produksjonsvolumet måles. Landbruksvarer som omsettes i dagligvarebutikker har gjerne vært gjennom en distribusjonskanal som starter med bonden, går videre til mottaksledd, deretter til oppstykking/foredling/bearbeiding (for melkeprodukter, slakt, mel m.m.) og emballering, før det selges videre til evt. grossist, og deretter til detaljist. Veldig grovt kan man si at verdikjeden innen landbruksvarer består av følgende ledd (antall mellomledd varierer mellom ulike landbruksvarer): Bonden Mottaket Foredlingsleddet Grossisten Detaljisten Forbrukeren Utviklingen i antallet produsenter med økologisk drift Det var produsenter godkjent av Debio i Graf 1 nedenfor viser at antallet produsenter har økt fra 19 godkjente driftsenheter ved starten i Det var en kraftig tilvekst fra midten av 90-tallet og fram til 2003, fra 561 produsenter ved utgangen av 1994 til produsenter ved utgangen av Deretter har tilveksten vært langt mer beskjeden. Fra 2003 til 2004 var det en netto økning på 18 nye produsenter, og fra 2004 til 2005 var det en netto økning på 12 nye produsenter. Endringene fra år til år er et resultat av nye innmeldte per år, antall utmeldte per år, samt andre justeringer som utmelding etter inspeksjon og saksbehandling, endringer i driftsenhetens struktur og justeringer i forhold til hvilket fylke enheten er registrert i. Graf 1 Utvikling i antall økologiske driftsenheter, inspisert av Debio, Antall driftsenheter Kilde: Debio antall inspeksjoner 12 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

15 Graf 2 nedenfor viser antallet Debio-inspiserte enheter innenfor planteproduksjon og husdyrproduksjon (økologisk og karens produksjon) fordelt på fylker. Hedmark, Nord-Trøndelag, Sør- Trøndelag, Østfold og Oslo/Akershus har flest godkjente planteprodusenter i landet. Sør-Trøndelag, Hedmark, Nord-Trøndelag, Oppland og Sogn og Fjordane har flest husdyrprodusenter i landet. Det er generelt er en positiv korrelasjon mellom antallet planteprodusenter og husdyrprodusenter for hvert fylke, og det er generelt flere enheter med planteproduksjon enn husdyrproduksjon innen hvert fylke. Unntaket er Møre og Romsdal og Vest-Agder som skiller seg ut ved å ha flere økologiske husdyrprodusenter enn planteprodusenter, mens Hordaland har like mange av hver. Oslo/Akershus, Østfold, Nord-Trøndelag og Hedmark er fylker som har mange økologiske planteprodusenter, og selv om flere av fylkene er blant de som også har flest økologiske husdyrprodusenter viser de samtidig et større gap mellom antallet planteprodusenter og husdyrprodusenter enn de andre fylkene. Med andre ord er disse fylkene langt mer dominert av økologisk planteproduksjon sammenlignet med landet ellers. Graf 2 Antall driftsenheter godkjent av Debio innenfor planteproduksjon og husdyrproduksjon i 2005, per fylke Antall produsenter Sum all planteproduksjon Sum alle slag husdyr 0 Østfold Oslo/Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Kilde: Debio Arealer De økologiske jordbruksarealene sett i forhold til de totale jordbruksarealene ligger under de politiske målene, men det er bevegelser i riktig retning. Tabell 2 viser at den prosentvise andelen økologiske jordbruksareal av totale jordbruksarealer (basert på søknader om produksjonstilskudd i jordbruket, SLF) øker fra år til år, og utgjorde 3,5 prosent i 2005 (foreløpige tall). Med karensarealene utgjorde de 4,2 prosent. Graf 3 viser at de økologiske arealene har økt relativt jevnt i hele perioden Sett under ett økte de økologiske arealene med 146 prosent fra Veksten var noe lavere fra 2000 til 2001, og viser en oppbremsing i 2004 og særlig Karensarealene har ligget relativt stabilt på samme nivå de siste årene, med noen små svingninger fra år til år. Den kraftige nedgangen i 2000 skyldtes endringer i karens/tilskuddsbetingelser. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

16 Tabell 3 viser de økologiske arealene fordelt på enkeltkulturer fra Eng-, beite- og fôrplanter utgjør hoveddelen av de økologiske arealene (drøye 80 prosent). Den sterkeste prosentvise økningen i økologiske arealer fra har vært innenfor korn og oljevekster, der arealene nesten har seksdoblet seg (595 prosent økning). Det har også vært kraftig prosentvis økning i arealene innenfor samleposten sum andre planter og areal og for engfrø og annet frø, men disse arealene utgjør relativt små andeler av de totale økologiske arealene. Tabell 2 Økologisk areal i dekar og prosent av totalt jordbruksareal i perioden Totale jordbruksareal Totalareal økologisk Totalt økologisk og karensareal Prosentandel økologisk av totale jordbruksareal ,44 1,74 1,91 2,42 3,02 3,39 3,54 Prosentandel økologisk 1,81 1,98 2,57 3,12 3,73 3,99 4,17 og karens av totale jordbruksareal 1 Totale jordbruksareal og økologiske arealer er summeringer av arealer i drift og ute av drift. De økologiske arealene inneholder også arealer til juletrær fra 2002, selv om dette ikke er inkludert i de totale jordbruksarealene. 2 Dette er foreløpig tall for Endelige tall foreligger på våren Kilde: Økologiske arealer fra Debio (oppdatert statistikk fra Debios nettsider ). Totale jordbruksarealer fra SLF, PT- 900 Produksjonstilskudd i jordbruket. Graf 3 Utvikling i økologiske arealer og karensarealer i perioden Totalareal økologisk Karensareal Dekar Kilde: Debio 14 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2005

17 Tabell 3 Økologiske arealer i dekar fordelt på enkeltkulturer, utvikling Kultur Eng, fulldyrket Eng, overflatedyrket Gjødslet beite Grønngjødsling Øvrig grønnfôr, silovekster Sum eng-, beite- og fôr Hvete Rug Bygg Havre Korn til krossing Spelt Oljevekster Sum korn og oljevekster Engfrø og annet frø Poteter Løk Purre Rødbeter Kålrot Andre kålslag Gulrot Div. frilandsgrønnsaker Urter Sum grønnsaker Epler Annen frukt Jordbær Andre bær Sum frukt og bær Sum andre planter og areal Totalareal økologisk Karensareal Totalt økologisk og karensareal er tidligere rapporterte tall fra Debio er oppdatert statistikk per fra Debios nettsider. 2 I Sum andre planter og areal inngår erter og bønner til konserves, div. drivhuskulturer, annet arealer friland, arealer ute av drift og sopp. I tillegg inngår juletrær fra SLF har valgt å ta med juletrær i beregningen av totale økologiske jordbruksarealer, selv om arealer til juletrær ikke etter dagens regelverk regnes som jordbruksarealer. Kilde: Debio Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

18 Regionale variasjoner i arealer Som tidligere nevnt har de økologiske arealene økt ca. halvannen gang siden 1999 på landsbasis. I tabell 4 og graf 4 nedenfor vises utviklingen i økologiske arealer per fylke fra Totaltallene i tabell 4 avviker noe fra tabell 2 og 3, noe som skyldes at statistikken til tabell 4 er tatt ut litt tidligere fra Debios database som stadig oppdateres. Noen fylker skiller seg ut som de viktigste motorene for veksten i økologiske arealer i denne perioden. Fylker som Østfold, Buskerud, Telemark, Møre og Romsdal og Nordland har vist sterk vekst fra et relativt moderat nivå i 1999, men ligger fortsatt i midtsjiktet målt i dekar blant landets fylker. Sør-Trøndelag, Hedmark, Nord-Trøndelag, Oppland og Buskerud har hatt en sterk vekst siden 1999, og var de fylkene med størst økologiske arealer i dekar i Graf 5 nedenfor viser et knippe med fylker som har hatt en spesielt sterk vekst fra og som har relativt sett mye økologisk landbruksarealer. Tabell 4 Utvikling i økologiske arealer per fylke, utvikling , i dekar Fylke Prosent vekst Østfold ,5 Oslo / Akershus ,5 Hedmark ,7 Oppland ,7 Buskerud ,8 Vestfold ,1 Telemark ,9 Aust-Agder ,8 Vest-Agder ,6 Rogaland ,5 Hordaland ,5 Sogn og Fjordane ,6 Møre og Romsdal ,6 Sør-Trøndelag ,1 Nord-Trøndelag ,0 Nordland ,7 Troms ,9 Finnmark ,1 Hele landet ,1 Kilde: Debio 16 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2005

19 Graf 4 Utvikling i økologiske arealer per fylke fra Dekar Østfold Oslo / Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Kilde: Debio Graf 5 Utvikling i økologiske arealer for noen vekstkraftige fylker fra Østfold Hedmark Oppland Buskerud Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Dekar Kilde: Debio Tabell 5 nedenfor viser en beregning av hvor mye de økologiske arealene i hvert fylke utgjør i prosent av jordbruksarealene innen hvert fylke. Tall for 2005 er estimat. Samtlige fylker har økt sine andeler økologiske arealer i perioden sett under ett, men økningen varierer en del mellom fylkene. Sør-Trøndelag, Telemark og Buskerud utmerker seg med å være de fylkene med høyest prosentvis andel økologiske arealer i Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

20 Tabell 5 Økologiske arealer per fylke i prosent av landbruksarealer per fylke, utvikling fra Fylke (estimat) Østfold 0,6 % 0,8 % 0,9 % 1,5 % 2,4 % 2,9 % 3,2 % Oslo / Akershus 1,6 % 1,9 % 2,2 % 2,4 % 2,9 % 3,1 % 3,3 % Hedmark 1,7 % 1,9 % 2,1 % 2,4 % 3,2 % 3,7 % 4,0 % Oppland 1,5 % 2,0 % 2,1 % 2,9 % 3,2 % 3,5 % 3,5 % Buskerud 1,9 % 2,3 % 2,5 % 3,2 % 3,9 % 5,5 % 5,9 % Vestfold 1,7 % 2,0 % 2,2 % 2,4 % 2,9 % 3,2 % 3,3 % Telemark 2,3 % 3,0 % 3,2 % 4,2 % 5,1 % 6,1 % 6,1 % Aust-Agder 2,1 % 2,2 % 2,5 % 2,5 % 2,6 % 2,1 % 2,2 % Vest-Agder 2,3 % 2,5 % 2,8 % 3,2 % 3,5 % 3,7 % 3,9 % Rogaland 0,5 % 0,6 % 0,6 % 0,6 % 0,6 % 0,6 % 0,6 % Hordaland 1,3 % 1,6 % 1,5 % 1,8 % 2,0 % 2,1 % 2,2 % Sogn og Fjordane 2,5 % 3,4 % 3,7 % 4,1 % 3,8 % 3,8 % 3,7 % Møre og Romsdal 1,0 % 1,2 % 1,5 % 1,9 % 2,1 % 2,5 % 2,8 % Sør-Trøndelag 1,9 % 2,2 % 2,4 % 4,2 % 5,9 % 6,2 % 6,4 % Nord-Trøndelag 1,1 % 1,3 % 1,5 % 2,1 % 3,0 % 3,7 % 4,1 % Nordland 1,5 % 1,9 % 2,1 % 2,4 % 2,8 % 3,4 % 3,6 % Troms 1,8 % 2,3 % 2,3 % 3,1 % 2,7 % 2,5 % 2,6 % Finnmark 0,5 % 0,5 % 0,6 % 1,2 % 1,5 % 1,3 % 1,0 % Hele landet 1,5 % 1,8 % 1,9 % 2,4 % 3,0 % 3,4 % 3,5 % Kilde: Debio. Bakgrunnsdata om totale jordbruksarealer i drift per fylke er fra SSB, og inneholder i tillegg til arealer det er søkt om tilskudd for også arealer som det ikke er søkt tilskudd for. Tallene for 2005 er anslag Husdyr Tabell 6 og graf 6 og 7 viser utviklingen i antallet økologiske husdyr fra Noen husdyrslag har hatt en jevn vekst, mens andre har gått ned siste året. Samlegruppen økologisk storfe viser sterk vekst i denne perioden, men svak nedgang siste året. Det har vært en positiv utvikling i antallet økologiske gris, men denne kategorien er fortsatt svært liten. Antallet økologiske sau har økt, perioden sett under ett. Den store økningen i 2002, med nedgang året etter skyldes endringer i telletidspunkt. I 2002 kom årslam med i statistikken, noe som dro opp antallet betraktelig. Det har vært en sterk vekst i antallet økologiske høns fram til 2004, for deretter å synke kraftig i Samme tendenser gjelder for økologiske geiter, gris, kalkuner og hester, med vekst fra , for deretter å gå ned i Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2005

21 Tabell 6 Antall økologiske husdyr, utvikling per husdyrslag HUSDYRSLAG Ammekyr Kyr, godkjent for kjøtt og/eller melk Andre storfe Sum Storfe Avlspurker Slaktegriser Ungpurker/-råner Råner, avl og avlsråne Smågriser under 8 uker/20 kg Sum Gris Hest Vinterfôra og andre sauer/lam Utegangersauer/-lam Sum Sau Ammegeiter Geit, godkjent kjøtt og melk Bukker og ungdyr inkl. kje Sum Geit Verpehøns over 20 uker Livkyllinger Slaktekyllinger Sum Høns Ender, kalkuner og gjess til bruksoppdrett/avl Kalkuner Ender Gjess Kaniner Bier (ant. kuber) Kilde: Debio Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

22 Graf 6 Utviklingen i antallet økologiske storfe, sau og høns fra Sum Storfe Sum Sau Sum Høns Antall dyr Kilde: Debio Graf 7 Utvikling i antallet økologiske gris, hester, geiter, kalkuner og bier i Sum Gris Hest Sum Geit Ender, kalkuner og gjess til bruksoppdrett/avl Kalkuner Bier (ant. kuber) 2000 Antall dyr Kilde: Debio Tabell 7 og graf 8 viser antallet økologiske dyr av ulike husdyrslag innen hvert fylke. Sør-Trøndelag, Hedmark og Nord-Trøndelag har flest antall økologiske storfe. Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag, Hedmark, Oppland, Møre og Romsdal og Nordland har flest antall økologiske sauer og lam. Østfold skiller seg klart ut med flest økologiske verpehøns. Ellers er det kun små mengder økologske geiter, slaktegris (nesten samtlige i Hedmark), bier og annet totalt for landet. 20 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2005

23 Tabell 7 Antall økologiske dyr per fylke, inspisert av Debio, i 2005 Fylke Storfe Sauer og lam Geiter Bier Slaktegris Verpehøns (kuber) Annet Østfold Akershus/Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Sum Kilde: Debio Graf 8 Antall økologiske dyr per fylke, inspisert av Debio, i Storfe Sauer og lam Geiter Slaktegris Verpehøns Bier (kuber) Annet Antall dyr Østfold Akershus/Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Kilde: Debio Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

24 De økologiske husdyrene utgjør små mengder av totalt antall husdyr. Tabell 8 nedenfor viser at andelen økologisk varierer mellom ca. 0-2 prosent innen husdyrslagene. Et unntak er ammekyr med hele 10 prosent andel økologiske dyr. Gris har den laveste andelen økologisk. Tabell 8 Økologiske dyr i prosent av totalt antall husdyr i 2005 Husdyrslag Antall økologiske dyr 1 Antall karensdyr Totalt økologisk og karens Antall dyr totalt 2 Andel økologisk av totalt dyr Andel økologisk og karens av totalt dyr Melkekyr ,96 1,01 Ammekyr ,90 10,17 Øvrig storfe ,73 1,83 Sauer og lam ,34 1,37 Avlspurker ,11 0,11 Slaktegris ,06 0,06 Verpehøns over 20 uker ,98 0,98 1 Kilde: Debio 2 Kilde: SLF, Produksjonstilskudd i jordbruket, per Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2005

25 2 Husdyrprodukter 2.1 Melk Produksjon og mottak av økologisk melk Kumelk Produksjonen av økologisk melk har økt de siste årene fra 14,9 millioner liter i 2001 til 25,6 i Dette utgjør en økning på 72 prosent over fem år. Den økologiske melkens beskjedne andel av total melkeproduksjon har i samme periode gått opp fra nesten 1 prosent til 1,7 prosent, jamfør tabell 9. Konsernledelsen i TINE har satt et mål om at økologisk melk skal ha en andel av totalproduksjonen på 4 prosent i 2010 (TINEs årsmelding 2005). TINE Råvare er den dominerende mottakeren av økologisk melk i Norge. TINE har et system med klyngeområder for økologisk produksjon. Dette legger til rette for gode økologiske produsentmiljøer og forenklet innsamling og inntransport av melken. Produsenter med leveranseavtale på økologisk melk i klyngeområder får 60 øre/liter ekstra i forhold til konvensjonell melk, dette garanterer TINE ut året Produsenter som har levert økologisk melk siden før får 30 øre/liter i tillegg. Dette gjelder ut året Produsenter godkjent i 2003 og senere som ikke har leveranseavtale, får ikke tillegg i prisen. Det var per 31. desember produsenter med leveranseavtale, 47 produsenter som fikk 30 øre/liter i tillegg og 4 produsenter som leverte uten tillegg. Totalt var det 287 leverandører av økologisk melk som leverte til TINE. Samdrifter er i denne sammenhengen regnet som en leverandør. TINE Råvare er ikke lenger eneste mottaker av økologisk melk i Norge. Haugaland meieri har startet opp igjen produksjon etter konkurs i 2004, denne gang med produksjon av fetaost i olje og smørbare krydrete oster i marinade. Det er to økologiske melkeprodusenter som er tilknyttet Haugaland meieri. Tabell 9 Innveid økologisk kumelk og totalt innveid kumelk for , mill. liter Kumelk Fra TINE Kumelk fra Q-meieriene Totalt kumelk Økologisk kumelk Andel økologisk kumelk ,9 0,98 % ,2 1,14 % ,7 1,37 % ,3 1,61 % ,6 1,70 % Kilde: TINE BA og SLF Graf 9 nedenfor viser fordeling av produksjon av økologisk melk fra måned til måned og økningen i produksjonsvolum fra 2001 til Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

26 Graf 9 Innveid liter økologisk melk per år og måned 2,30 2,05 millioner liter 1,80 1,55 1,30 1,05 0, Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Kilde: TINE BA Geitmelk Det ble i 2005 innveid liter økologisk geitmelk. I motsetning til kumelk har produksjonen av økologisk geitmelk gått ned siste året. Totalt innveid geitmelk har også gått ned, men ikke like mye som den økologiske produksjonen. Andelen økologisk geitmelk er nå den laveste i løpet av de siste fem årene, dette gjelder også produksjonen i absolutte tall. Tabell 10 Totalt innveid geitmelk og innveid økologisk geitmelk for årene Totalt geitmelk Økologisk geitmelk Andel økologisk geitmelk , , , , ,92 1 Totalt innveid mengde for 2005 er foreløpige tall. Kilde: TINE BA og SLF Fra 1. januar 2006 gir ikke TINE merpris for økologisk geitmelk, og opplyser at de satser strategisk på økologisk kumelk Regionale variasjoner i kumelkproduksjonen Tabell 11 og graf 10 nedenfor viser regional fordeling av produksjonen av økologisk kumelk for årene Region Øst og Midt er de største regionene med henholdsvis 48 og 30 prosent av total økologisk melkeproduksjon. Dette er også de regionene hvor den økologiske produksjonen av melk øker kraftigst over femårsperioden. Midt har en økning på 153 prosent og Øst 62 prosent. Region Sør har en økning i produksjonen på 58 prosent, men har en vesentlig mindre andel av den totale 24 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2005

27 økologiske produksjonen. Region Vest og Nord er nokså beskjedne både med hensyn til andel av totalen og produksjonsutvikling. Tabell 11 Innveid økologisk melk i regionene i , i tusen liter Regional Region andel av total 2005 Økning i liter Økning i prosent Øst % % Sør % % Vest % 33 3 % Midt % % Nord % 28 4 % Landet % % 1 TINE Meieriet Øst har meierianlegg i Dovre, Folldal, Fosheim, Frya, Brumunddal, Lom & Skjåk, Sem, Tolga, Trysil, Oslo, Indre Østfold, Odal, Sarpsborg og Tretten. 2 TINE Meieriet Sør har meierianlegg i Sola, Vikeså, Voll, Kleppe, Haugesund, Haukeli, Kristiansand, Porsgrunn, Setesdal, Nærbø samt et sentrallager. 3 TINE Meieriet Vest har meierianlegg i Ålesund, Ørsta, Byrkjelo, Vik, Bergen, Hardanger, Voss og Sand. 4 TINE Midt-Norge har meierianlegg i Høgset, Elnesvågen, Tresfjord, Meldal, Berkåk, Heimdal, Tunga, Selbu, Ørland, Verdal, Kolvereid, samt LFD terminal Namsos. 5 TINE Meieriet Nord har meierianlegg i Alta, Tana, Sandnessjøen, Sømna, Bodø, Harstad, Storsteinnes, samt TINEterminalen i Tromsø. Kilde: TINE BA Graf 10 og 11 nedenfor viser økningen i økologisk melkeproduksjon fra 2001 til 2005, og fordelingen på regionene per år. Graf 10 Innveid økologisk kumelk i , fordelt per region i landet Øst Sør Vest Midt Nord 0,76 0,76 millioner liter ,74 3,06 1,21 2,21 0,71 4,17 1,25 2,72 1,00 5,84 1,34 3,00 7,52 0,97 3,49 7,74 1,24 3,50 5 7,64 8,33 9,54 11,58 12, Kilde: TINE BA Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

28 Graf 11 Innveid økologisk kumelk per region i landet, for millioner liter Øst Sør Vest Midt Nord Kilde: TINE BA Anvendelse av økologisk melk Mengden innveid økologisk melk har økt sterkt de siste fem årene, med 72,6 prosent fra Anvendelsen har ikke økt i samme takt (jamfør tabell 12 og graf 12), og i 2004 brukte man kun 1 av 4 liter økologisk melk til produksjon av produkter som ble markedsført som økologiske. Denne anvendelsesgraden har sunket jevnt fra 40 prosent i 2001 til 25 prosent i I februar 2005 la TINE om til å produsere all kefir med økologisk melk, og anvendelsesgraden steg dermed kraftig opp til 48 prosent. Tabell 12 Andel økologisk melk anvendt til produksjon av økologiske produkter, Økning i prosent Innveid ,6 % Anvendt (regnet om til helmelk) ,4 % Anvendelsesgrad 40,1 % 39,7 % 29,7 % 25,2 % 48,0 % Kilde: TINE BA 26 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2005

29 Graf 12 Innveide og solgte mengder økologisk kumelk, , liter 30 Innveid Anvendt (regnet om til helmelk) 25 Millioner liter melk Kilde: TINE BA I tabell 13 nedenfor kan man se at januar 2005 skiller seg fra de andre månedene fordi det ikke var produksjon av økologisk kefir den måneden. Tallene er anvendt melk i prosent av innveid økologisk melk. Tabell 13 Anvendelsesgrad fordelt gjennom året, Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Sum Fra februar 2005 ble kefirproduksjonen til TINE lagt om til økologisk melk. Kilde: TINE BA Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i