Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Transkript

1 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2014 RAPPORT NR. 7 /

2

3 Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport Handel og for industri 2013 Dato: Ansvarlig: Trine Thanh Ha Bidragsytere: Avdeling handel og industri, Avdeling ressurs og areal, Avdeling landbruksproduksjon Rapport-nr.: 7/2015 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

4 Forord I denne rapporten presenteres situasjonen for produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2014 i Norge, og i korte trekk utviklingen internasjonalt. Innholdet er ordnet etter gangen i verdikjeden. Først presenteres utviklingen i grunnlaget for produksjon, areal og husdyrtall, etterfulgt av utvikling i produksjon, og deretter omsetning av økologiske landbruksvarer. I tillegg inneholder rapporten et kapittel om utviklingen i økologisk produksjon og omsetning internasjonalt, og et om tilskudd som utbetales for å fremme økologisk produksjon og omsetning i Norge. Rapporten utarbeides av Landbruksdirektoratet på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet (LMD). Innledningsvis vil du finne en ordliste med oversikt over fagbegrep og forkortelser som kan være til hjelp når du leser rapporten. Vi viser for øvrig til vår nettside for tidligere utgitte rapporter og annen informasjon om økologisk landbruk. Oslo, 16. mars Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2014

5 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Innholdsfortegnelse... 3 Ordliste... 6 Sammendrag Produksjonsgrunnlaget Nedgangen i økologiske arealer fortsetter Stor nedgang i økologisk areal i Trøndelag Større arealer til grønnsaker og hvete Færre økologiske storfe Færre melkekyr i Trøndelag Areal og husdyrtall i 2020 framskrivninger Korn og kraftfôr Bedre avlingsforhold, økt kornproduksjon Pristillegg for økologisk korn Mindre import av økologisk mathvete i 2014 enn i Prisøkning på økologisk kraftfôr de siste tre årene Nedgang i drøvtyggerfôr, stor vekst i fôr til fjørfe og svin Melk Økning i pris til produsent for økologisk melk Lavere produksjon av økologisk melk Andel økologisk kumelk av totalt innmålt volum går ned Lavere produksjon i betydningsfulle regioner Anvendt volum økologisk melk øker Økologiske produkt og produsenter Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

6 4 Kjøtt Storfe, småfe og svin Produksjonen av økologisk kjøtt fortsatte veksten i prosent av norsk kjøttproduksjon er økologisk Videresalg og markedsutvikling for økologisk storfe, småfe og svin Fjørfe Økning i produksjonen av slaktekylling, men nedgang for kalkun Andelen økologisk produsert fjørfe holder seg lav Egg Sterk produksjonsvekst God vekst i salget av økologiske egg Markedsutvikling for økologiske egg Poteter, grønnsaker og frukt Økt interesse for økologiske poteter, grønnsaker og frukt Markedsovervåking av norskproduserte økologiske poteter, grønnsaker og frukt Poteter økt omsetning, men liten del av total potetproduksjon Grønnsaker vekstmuligheter for norsk produksjon Frukt og bær økende andel gjennom grossist Forventet økt etterspørsel Pris til produsent for økologiske produkter Forskjellige sektorer, forskjellig prispraksis Omsetning i forbrukermarkeder prosent vekst i omsetning gjennom dagligvarehandel En nærmere titt på omsetningen av økologiske matvarer Større grønnsakssalg gjennom lavprisbutikker Økt økologisk omsetning i alle fylker i Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2014

7 8.2 Salgskanaler utenom dagligvare Storhusholdning Bakervarer utenom dagligvare Direktesalg Helsekostkjeder og spesialbutikker Internasjonal utvikling Høy økning i verdens totale økologiske areal fra 2012 til Sveriges økologiske landbruksareal er størst i Norden og øker stadig Jevn økning i verdens omsetning av økologisk mat Sverige har den høyeste økologiske omsetningsverdien i Norden Tilskudd til økologisk jordbruk Produksjonstilskudd - Direkte tilskudd for økologisk produksjon Utviklingstiltak innen økologisk landbruk Kreative prosjekter for omsetning av økologisk kjøtt Bakgrunnsinformasjon Hva er økologisk landbruk? idébakgrunn og lovregulering Forvaltning av økologisk landbruk Import av økologiske landbruksvarer Om omsetningsdata fra Nielsen Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

8 Ordliste CIF-pris: Cost, insurance and freight (CIF). Pris på vare ved ankomst til norsk havn. Foregangsfylke: Et foregangsfylke har et særskilt ansvar for utviklingen innen sitt innsatsområde, og å formidle kunnskap og erfaringer til andre. Innsatsområdene er jord, frukt og bær, grønnsaker, korn, melk og forbruk i storhusholdning. På et overordnet nivå skal dette arbeidet bidra til at 15 prosent av matproduksjon og forbruk skal være økologisk innen Karensareal: Jordbruksareal påbegynt omlagt, men ennå ikke godkjent som økologisk drevet jordbruksareal. I omleggingstiden kalles arealet ofte for karensareal. Karenstiden varer i to år. Økologisk areal: Areal med godkjent økologisk produksjon. Økologiske produkter: Produkter som har blitt produsert ved økologisk godkjent produksjon og som har godkjent økologisk merking. Mer informasjon om økologisk produksjon finner du under kapittel Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2014

9 Sammendrag I 2014 hadde salget av økologiske varer gjennom dagligvarehandelen en veldig sterk vekst. Dette ble ikke reflektert i produksjonen av norske økologiske produkter. Noen unntak var egg og grønnsaker, som merker ringvirkninger av at norske forbrukere ønsker mer økologiske varer. Produksjon av økologiske landbruksvarer Areal og husdyrtall Det var en fortsatt reduksjon i både økologiske arealer og karensarealer i Samlet ble disse arealene redusert med 4 prosent, og andelen disse arealene utgjorde av totalt jordbruksareal var på 5,1 prosent. Antall økologiske husdyr i Norge ble også redusert. Størst reduksjon var det i storfebestanden. Antall sau/lam forble omtrent uendret, mens det var en økning i antall økologiske svin og verpehøns. Tabell 1: Oversikt over økologisk produksjon 2013 og 2014, og økologisk andel av total produksjon Total økologisk produksjon Endring siste år Andel økologisk av total produksjon Økologiske areal (dekar) ,5 % 4,9 % 4,7 % Karensareal (dekar) ,9 % Korn (tonn) ,8 % 1,1 % 0,8 % Melk (mill. liter) 54,5 51,8-4,9 % 3,6 % 3,4 % Kjøtt (storfe, sau/lam, gris, geit) (tonn) ,9 % 0,9 % 1,0 % Fjørfe (kylling og kalkun) (tonn) ,4 % 0,2 % 0,2 % Egg (tonn) ,3 % 3,8 % 4,7 % 1 Korn, erter og oljefrø kornåret og Foreløpige tall for korn høstet i 2014 avregnet per Endringen er målt etter hva som er produsert på samme tidspunkt året før. Tabell 2: Andelen økologiske råvarer videresolgt fra mottaks/foredlingsledd som økologisk merket vare, 2013 og Melk 1 43 % 48 % Kjøtt (storfe, sau/lam og svin) 30 % 27 % Fjørfe (kylling og kalkun) 76 % 98 % Egg 85 % 82 % 1 Videresalg fra Tine Råvare til videre bearbeiding. Korn og kraftfôr Etter et dårlig kornår i ble avlingen i igjen god. Siden situasjonen er lik for konvensjonell avling ser likevel andelen økologisk korn ut til å bli lavere enn de siste fem årene. Salget av økologisk kraftfôr reflekterte utviklingen i antall økologiske husdyr. Salg av fôr til fjørfe og svin økte, mens salget av drøvtyggerfôr gikk ned. Samlet var det en liten nedgang i salget. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

10 Melk Produksjonen av økologisk melk gikk ned, og var 5 prosent mindre enn året før. Samtidig ble en større andel av den produserte mengden solgt som økologisk. Kjøtt Det var en liten økning i produksjonen av økologisk storfe, småfe og svin i 2014, men andelen av totalt norsk slakt var fortsatt lav. Produksjonen av økologisk fjørfe gikk derimot ned. Dette skyldes mindre produksjon av kalkun, mens produksjonen av økologisk kylling økte. Egg Produksjonen av økologiske egg fortsatte å øke. Veksten var på over 20 prosent, og bidro til at andelen som økologiske egg utgjør av total eggproduksjon økte fra 3,8 prosent i 2013 til 4,7 prosent i Poteter, grønnsaker og frukt Produksjonen av økologiske poteter, grønnsaker og frukt økte. Den er fortsatt liten sammenlignet med konvensjonell produksjon, men det blir en stadig større oppmerksomhet omkring økt norsk produksjon. Omsetning i forbrukermarkedet Dagligvarehandelen Omsetningen gjennom dagligvarehandelen har vokst jevnt de siste ti årene, men det siste året har det vært en spesiell sterk vekst i omsetningen. Omsetningen av økologiske matvarer økte fra 1,35 mrd. kroner til 1,74 mrd. kroner, en vekst på nesten 30 prosent. Andelen økologiske varer har med det økt fra å utgjøre 1,2 prosent til 1,45 prosent i Andre salgskanaler Omsetning av økologiske varer gjennom andre kanaler enn dagligvarehandelen har ifølge Landbruksdirektoratet sine beregninger økt med nesten 20 prosent i Den absolutte veksten har vært størst gjennom storhusholdning, som økte omsetningen med over 20 mill. kroner. Det har også vært stor vekst i omsetning gjennom abonnementsordninger, som økte med 46 prosent. Tabell 3: Omsetning av økologiske matvarer i dagligvarehandelen og andre salgskanalen i 2013 og 2014, mill. kroner Produktkategorier Total omsetning Endring siste år i % Andel økologisk av total omsetning Meieriprodukter 275,4 308,4 12,0 % 1,6 % 1,7 % Kornprodukter og bakervarer 126,4 138,9 9,9 % 0,9 % 1,0 % Kjøtt (alle slag) 53,1 60,1 13,3 % 0,3 % 0,3 % Egg 108,3 136,3 25,8 % 5,7 % 7,0 % Frukt, bær og nøtter 93,1 157,4 69,0 % 1,0 % 1,7 % Grønnsaker og poteter 270,8 395,8 46,2 % 2,6 % 3,4 % Totalt matvarer i dagligvarehandelen , ,5 28,9 % 1,2 % 1,45 % Andre salgskanaler 2 304,8 349,1 19,4 % - Registrert omsetning alle salgskanaler 1 654, ,6 26,2 % - 1 Kilder: Nielsen 2 Omsetning rapportert til Landbruksdirektoratet fra storhusholdning samt direktesalg som Bondens marked, abonnementsalg, bakeri utenom dagligvare- og faghandel og spesialforretninger. Dette tallet er ikke inkl. helsekostbutikker. 8 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2014

11 Internasjonal utvikling I 2013 økte verdens økologiske arealer med 15 prosent. Dette skyldes i stor grad at mer beiteområde i Australia ble sertifisert som økologisk. Omsetning av økologiske varer fortsatte også å øke på verdensbasis. Tilskudd til økologisk jordbruk I 2014 betalte Landbruksdirektoratet ut 136,8 mill. kroner i tilskudd til økologisk jordbruk. 104,8 mill. kroner var direkte tilskudd til økologisk primærproduksjon, mens 32 mill. kroner gikk til utviklingstilskudd for å fremme økologisk produksjon og omsetning. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

12 1 Produksjonsgrunnlaget Dette kapitlet gir en oversikt over den økologiske primærproduksjonen i Norge. På basis av tallmateriale fra Landbruksdirektoratet, Debio og SSB presenteres status og utvikling i areal, dyretall og driftsenheter. Vi gjør oppmerksom på at tallene for 2013 fra Debio ble revidert høsten I denne rapporten presenteres oppdaterte tall for Areal- og husdyrtallene avviker derfor fra fjorårets rapport. Nedgangen i det økologiske arealet i Norge fortsatte i I 2014 var arealet på dekar, en nedgang på 3,5 prosent. Karensarealet ble også redusert, og var på dekar, ned 12 prosent fra året før. Totalt utgjorde det økologiske arealet og karensarealet 5,1 prosent av det totale norske jordbruksarealet. Det var få store endringer i antall økologiske husdyr i Antall storfe gikk ned med 5 prosent, og bestanden sau/lam forble omtrent uendret. Bestanden av verpehøns og svin gikk derimot opp. Antall verpehøns økte med 12 prosent, mens antall svin økte med 36 prosent, men fra et veldig lavt nivå. 1.1 Nedgangen i økologiske arealer fortsetter Størrelsen på de økologiske arealene i Norge fortsatte å falle i Sammenlignet med 2013 var det en reduksjon i arealene på 3,5 prosent. Samtidig var karensarealene 12 prosent mindre enn i Så lenge det er nedgang i karensarealene vil det framtidige økologiske arealet fortsette å bli mindre. Med reduserte økologiske arealer, og en svak økning i totalt norsk jordbruksareal har andelen som økologisk areal utgjør av norske jordbruksarealer gått ned fra 4,9 prosent i 2013 til 4,7 prosent i Hvis vi tar hensyn til karensareal utgjør økologisk areal 5,1 prosent, 0,2 prosentpoeng mindre enn i Tabell 4: Økologisk areal, dekar og prosent av totalt jordbruksareal i drift, 2000 og Endring siste år Totalt jordbruksareal ,3 % Økologisk areal ,5 % Karensareal ,9 % Totalt økologisk og karensareal ,2 % Prosent økologisk av totalt jordbruksareal 1,7 % 5,1 % 4,9 % 4,7 % Prosent økologisk og karens av totalt jordbruksareal 2,0 % 5,6 % 5,3 % 5,1 % Tallene presentert i tabellen er jordbruksareal i drift. Kilde: Debio, tall for 2014 per Eventuelle endringer i Debios database for tidligere år er ikke justert i tabellen. Totale jordbruksareal i drift fra SSB (Foreløpige tall for 2014). 10 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2014

13 Antall dekar Antall driftsenheter Landbruksdirektoratet Som vist i figur 1 har de økologiske arealene og karensarealene i Norge blitt stadig mindre de siste årene. Økologisk areal økte fram til 2012, men har siden gått ned. Karensarealet var på topp i 2009, men har siden gått nedover. Vi ser også at antall enheter med økologisk drift har falt siden I 2014 var det økologiske driftsenheter, 143 færre enheter enn året før. Antall driftsenheter er summen av enheter som driver med både areal- og husdyrproduksjon, bare arealproduksjon eller bare husdyrproduksjon Økologisk areal Karensareal Antall driftsenheter Figur 1: Utvikling i økologisk og karensareal samt økologiske driftsenheter, Kilde: Debio, tall for 2014 per I figur 2 presenteres antall driftsenheter per fylke i 2005, og de tre siste årene. Det har vært en reduksjon i antall driftsenheter i samtlige fylker, men enkelte fylker har hatt sterkere nedgang enn andre. De to fylkene med flest økologiske driftsenheter er Sør- og Nord-Trøndelag. Her har det vært en sterk nedgang i antall driftsenheter de siste årene, og det har spesielt vært en sterk nedgang i På den andre siden har antall driftsenheter i Østfold holdt seg relativt stabilt. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

14 Antall dekar Antall driftsenheter Landbruksdirektoratet Figur 2: Utviklingen i antall driftsenheter per fylke, Kilde: Debio, tall for 2014 per Stor nedgang i økologisk areal i Trøndelag De største økologiske arealene i Norge finner man i Nord- og Sør-Trøndelag, jf. figur 3. Men i 2014 var det en nedgang i disse arealene på henholdsvis 7 og 8 prosent, jf. tabell 5. Dette var de fylkene hvor de økologiske arealene ble mest redusert målt i dekar. I 2013 utgjorde arealet i disse to fylkene 28,4 prosent av det økologiske arealet i Norge, mens andelen i 2014 var 27,3 prosent Figur 3: Fylkesvis utvikling i økologisk areal, 2000 og Kilde: Debio, tall for 2014 per Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2014

15 Den største økningen i økologisk areal var i Østfold, som gikk fra å ha et areal på dekar i 2013 til dekar i Dette var en økning på nesten dekar. I fjorårets rapport ble det vist til at det i 13 (av 18) fylker var nedgang i økologiske arealer i Oppdaterte tall viser derimot at det kun var større arealer i to fylker i 2013 sammenlignet med året før. Dette var i Nord-Trøndelag og Finnmark., I Finnmark er det kun én driftsenhet som bare driver med arealproduksjon, mens det var seks driftsenheter har kombinert areal- og husdyrproduksjon. I 2014 var det fortsatt nedgang i arealer i mange fylker, men i fem fylker økte arealene. 1 Tabell 5: Økologiske areal i drift per fylke 2013 og 2014, dekar og prosent av totalt jordbruksareal Antall dekar Fylke Endring siste år Andel økologisk av totalt jordbruksareal i fylket Nord-Trøndelag ,8 % 8,0 % Sør-Trøndelag ,2 % 7,7 % Østfold ,9 % 6,3 % Hedmark ,1 % 4,3 % Buskerud ,3 % 7,3 % Oslo og Akershus ,9 % 4,6 % Nordland ,1 % 5,3 % Oppland ,9 % 2,8 % Vestfold ,0 % 6,7 % Møre og Romsdal ,9 % 3,5 % Sogn og Fjordane ,8 % 3,9 % Telemark ,5 % 6,6 % Hordaland ,6 % 2,2 % Troms ,2 % 3,1 % Rogaland ,8 % 0,6 % Vest-Agder ,0 % 3,3 % Aust-Agder ,6 % 4,9 % Finnmark ,7 % 0,6 % Kilde: Debio, tall for 2014 per Totale jordbruksareal i drift fra SSB (foreløpige tall for 2014). Tallene inneholder økologisk areal som ikke er i drift, og det er derfor avvik i tall for hele landet og summen av tall fra fylkene. 1 Her regnes Oslo og Akershus under ett, men hovedsakelig befinner arealene seg i Akershus. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

16 1.3 Større arealer til grønnsaker og hvete Arealfordelingen mellom enkeltkulturene fremgår i tabell 6 og illustrert i figur 4. Tabell 6: Økologiske areal fordelt på enkeltkulturer i 2013 og 2014, dekar og prosent av totalt landbruksareal i drift Kultur Endring siste år Fulldyrket eng ,5 % Innmarksbeite ,3 % Grønngjødsling ,2 % Erter til fôr ,4 % Annen eng og grovfôrvekster ,1 % Andel økologisk av totalt areal Sum eng-, beite- og fôr ,0 % 5,7 % Hvete ,9 % Bygg ,1 % Havre ,2 % Annet korn og oljevekster ,6 % Sum korn og oljevekster ,5 % 2,3 % Engfrø og annet frø ,4 % 6,9 % Poteter ,9 % 0,7 % Kålrot ,4 % Andre frilandsgrønnsaker ,5 % Diverse veksthuskulturer ,9 % Sum grønnsaker ,8 % 3,2 % Epler ,2 % Annen frukt ,1 % Jordbær ,5 % Andre bær ,4 % Sum frukt og bær ,3 % 5,3 % Andre planter og areal ,2 % Totalt areal i drift ,6 % 4,7 % Karensareal ,6 % 0,4 % Økologisk areal ute av drift ,8 % Kilde: Debio, tall for 2014 per Totale jordbruksareal i drift fra SSB (foreløpige tall for 2014). 1 Erter til fôr har i tidligere rapporter ikke vært oppført som egen kategori. 2 I "Andre planter og areal" inngår erter og bønner til konserves, brakk, annet frø til modning, planteskole og blomster på friland. 14 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2014

17 1000 dekar Landbruksdirektoratet I 2014 var det nedgang i de fleste typer økologiske arealer. Ett unntak var økologiske hvetearealer. I det dårlige kornåret var det nedgang i sådde økologiske hvetearealer. Dette kan delvis skyldes sen våronn som bidro til at mange ikke fikk mulighet til å så hvete, og måtte så andre kornarter, som sås senere på året. I var det på den andre siden tidlig våronn og ideelle forhold for norsk kornproduksjon. Dette reflekteres i tallene på økologisk hveteareal, som økte med i overkant av 40 prosent sammenlignet med året før. Eng og beite Økologiske areal til eng, beite og fôr fortsatte å synke i 2014, og sank med omtrent dekar sammenlignet med året før. Nedgangen bidro til at det økologiske arealet gikk fra å utgjøre 5,9 prosent i 2013 til 5,7 prosent av totalt areal til eng, beite og fôr i Det var nedgang i fulldyrket eng, grønngjødslingsareal og annen eng og arealer til grovfôrvekster, mens innmarksbeitearealer forholdt seg omtrent uendret Eng, beite og fôr, samt frø Poteter, grønnsaker, frukt og annet areal Korn og oljevekster Karensareal Figur 4: Utvikling i økologisk areal for planteproduksjon og karens, Kilde: Debio, tall for 2014 per Korn Det økologiske kornarealet ble redusert med nesten dekar i Som nevnt over var det en stor økning i hvetearealene, mens det var nedgang i både bygg- og havrearealene. Arealet til havre ble redusert med nesten dekar, og arealet til bygg ble redusert med omtrent dekar. Poteter Det var en liten reduksjon i økologisk potetareal fra 2012 til 2013, og i 2014 ble arealene ytterligere redusert. Arealene gikk fra å være på dekar til 918 dekar, en reduksjon på 17 prosent. Nedgangen bidro til at andelen økologisk potetareal gikk ned fra 0,9 prosent av totalt potetareal i Norge i 2013, til 0,7 prosent i Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

18 Antall dyr (utenom verpehøns) Antall dyr, verpehøns Landbruksdirektoratet Grønnsaker, frukt og bær Areal til økologisk grønnsaksproduksjon ble redusert med omtrent 500 dekar fra 2013 til Dette bidro til at arealer til økologisk produksjon gikk fra å utgjøre 4,2 prosent av totalt grønnsaksareal i 2013 til 3,2 prosent i Arealer til økologisk frukt- og bærproduksjon sank med 3,3 prosent samme periode. Nedgangen bidro til at andelen økologiske frukt- og bærarealer gikk ned 0,4 prosentpoeng. 1.4 Færre økologiske storfe Figuren nedenfor viser utviklingen i antallet av de forskjellige økologiske dyreslagene ved årsskiftet fra 2000 til Det har vært vekst i antall dyr for alle dyreslag utenom storfe fra 2013 til Målt i antall dyr er den største gruppen husdyr, verpehøns. I 2014 var bestanden på stk., en økning på nesten dyr fra året før. Bestanden av økologisk sau er også stor, målt i antall. Bestanden holdt seg fra 2013 til 2014 omtrent uendret Storfe Gris Sau Geit Verpehøns Figur 5: Utvikling i antall økologisk storfe, gris, sau, geit og verpehøns Kilde: Debio, tall for 2014 per , telledato Telledatoen er 1. januar hvert år. I 2002 var telledatoen derimot Dette slår tydelig ut for sau, som vist i figuren. Antall økologiske storfe har gått ned de siste to årene, og det siste året sank bestanden med omtrent dyr. Nedgangen bidro til at andelen økologisk storfe gikk ned fra 3,4 prosent i 2013 til 3,3 prosent i Mens den totale produksjonen av gris i Norge er blant de største husdyrproduksjonene, utgjør den økologiske produksjonen en liten andel av den økologiske husdyrproduksjonen. I 2014 økte antall dyr med 700 dyr, men bestanden ligger fremdeles på under dyr, og økologiske dyr utgjør kun 0,3 prosent av total bestand av gris i Norge. 16 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2014

19 Tabell 7: Antall økologiske husdyr per husdyrslag i 2013 og 2014, og prosent økologiske dyr av totalt antall dyr Husdyrslag Endring siste år, antall Andel økologisk av totalen Ammekyr ,0 % Kyr, godkjent for kjøtt og/eller melk ,6 % Andre storfe ,9 % Sum storfe ,3 % Avlssvin ,4 % Slaktegriser ,3 % Smågriser under 8 uker/ 20 kg ,3 % Sum gris ,3 % Vinterfôra og andre sauer/lam ,0 % Utegangersauer/-lam ,4 % Sum sau ,5 % Sum geit ,6 % Verpehøns over 20 uker ,2 % Livkyllinger ,8 % Slaktekyllinger ,05 % Sum høns ,4 % Ender, gjess og kalkuner inkl. avlsdyr ,7 % Bier (ant. kuber) Hest ,1 % Kilde: Debio, tall for 2014 per , telledato Totalt antall konvensjonelle fra SSB (foreløpige tall for 2014). Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

20 1.4.1 Færre melkekyr i Trøndelag Tabellen under viser fylkesvis bestand av storfe, sau og verpehøns. Som tabellen viser, var det flest melkekyr i Nord-Trøndelag, etterfulgt av Hedmark og Sør-Trøndelag. Antallet i disse tre fylkene utgjør over halvparten av det totale antallet i Norge. I 2014 har det derimot vært en nedgang i bestanden i disse fylkene. Bestanden har blitt mest redusert i Sør-Trøndelag, hvor bestanden ble redusert med 274 dyr fra 2013 til Det var kun små endringer i bestanden av ammekyr per fylke i Buskerud var fremdeles fylket med størst bestand, med 537 dyr. Dette var en økning fra året før på 51 dyr. Tabell 8: Antall økologiske husdyr per fylke i 2014, og endring i antall dyr siste år Fylke Melkekyr Ammekyr Sau/lam Verpehøns Endring Endring Endring Endring Antall siste år Antall siste år Antall siste år Antall siste år Østfold Akershus/Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord- Trøndelag Nordland Troms Finnmark Sum Kilde: Debio, tall for 2014 per , telledato Antall økologiske sauer/lam i Norge var omtrent uendret fra 2013 til Mens enkelte fylker har økt bestanden i 2014 har blant annet Oppland og Telemark hatt en relativt sterk reduksjon i bestanden. Bestanden i Oppland gikk ned med i underkant av 700 dyr, mens bestanden i Telemark gikk ned med omtrent 320 dyr. Antall verpehøns økte med nesten dyr i Bestanden i Oppland økte med dyr, og bestanden i Østfold økte med dyr. 18 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2014

21 1000 dekar Landbruksdirektoratet 1.5 Areal og husdyrtall i 2020 framskrivninger I dette avsnittet har vi gjort enkle beregninger for å anslå hvor stort det økologiske arealet vil være i 2020, og hvor mange økologiske husdyr 2 det vil være i Beregningene er gjort med utgangspunkt i hvor stor den gjennomsnittlige veksten i areal og husdyrtall har vært fra , ,1 % Figur 6: Utvikling i økologiske areal (omlagte og i karens) , samt anslag for I 2014 var det økologiske arealet og karensarealet i drift i Norge på totalt dekar, og utgjorde 5,1 prosent av totalt jordbruksareal i Norge. Med en antakelse om at veksten i areal vil fortsette med samme trend som fra , anslås det at det økologiske arealet og karensarealet i 2020 vil være omtrent dekar og utgjøre 7,7 prosent av totalt jordbruksareal. Dette er et lavere estimat enn da disse beregningene ble gjort i fjor. Nedjusteringen skyldes at både økologisk areal og karensareal har gått ned i En alternativ utvikling kan være at den nedgangen vi har sett de siste årene vil fortsette, eller at veksten vil flate ut, i stedet for at det økologiske arealet fortsetter å følge veksten som vi i gjennomsnitt har sett for de siste 13 årene, jf. figur 7. 2 I dette avsnittet er det kun økologisk storfe, gris, sau/lam og geit som regnes som totalt antall husdyr. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

22 1000 dyr 1000 dekar Landbruksdirektoratet 600 5,6 % ,1 % ,0 % Figur 7: Utvikling i økologiske areal (omlagte og i karens) , samt alternative anslag for I figur 8 presenteres utviklingen i samlet antall husdyr av storfe, gris, sau og geit fra I 2014 var det totalt økologiske dyr av disse slagene i Norge. Dette utgjorde 2,9 prosent av totalt antall dyr av disse slagene. Med en antakelse om at veksten fremover vil tilsvare veksten i årene , vil antallet i 2020 være på dyr, og utgjøre 3,9 prosent av totalt antall ,9 % ,9 % Figur 8: Utvikling i antall økologiske husdyr , samt anslag for Antall husdyr er summen av storfe, gris, sau og geit. 20 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2014

23 2 Korn og kraftfôr Dette kapitlet gir oversikt over norsk produksjon av økologisk korn, erter og oljefrø, importert økologisk korn som råvare til matmel og kraftfôr, og omsetning av økologisk kraftfôr. Tallene bygger på innrapporteringer til Landbruksdirektoratet fra norske kornkjøpere og aktører innen kraftfôrproduksjon og -omsetning, og Landbruksdirektoratets analyser av importdata fra Tollvesenet. Korn Kornproduksjonen i har tatt seg opp igjen etter et dårlig kornår i Så langt har det blitt levert over 900 tonn mer økologisk korn til kornmottakene enn året før. Produksjonen av konvensjonelt korn har også vært mye bedre i inneværende kornår, og andelen økologisk korn av totalt kornproduksjon er så langt lavere enn den var på samme tid i fjor. Kraftfôr Omsetningen av økologisk kraftfôr viste en minimal nedgang fra 2013, til tonn. Økologisk fjørfefôr økte med over 20 prosent, mens økologisk svinefôr hadde en salgsvekst på over 15 prosent, etter flere år med stabile forhold. De siste årenes økning i omsetningen av økologisk drøvtyggerkraftfôr, snudde til en nedgang på over 8 prosent fra 2013 til Andelen økologisk kraftfôr av totalt omsatt kraftfôr i Norge holdt seg uendret i samme periode. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

24 2.1 Bedre avlingsforhold, økt kornproduksjon Arealer til kornproduksjon har blitt mindre de siste par årene, jf. avsnitt 1.3, og fra 2010 til 2014 ble driftsenheter med kornproduksjon redusert fra 737 enheter til 533 enheter. Etter et dårlig kornår i , for både konvensjonell og økologisk produksjon, ser produksjonen ut til å ha tatt seg opp i Leveransene av økologisk korn til kornmottakene er så langt, for mange kornsorter, større enn leveransene for hele forrige kornår. Selv om produksjonen av økologisk korn ser ut til å bli mye større enn i fjor, ser andelen økologisk korn av total kornproduksjon, ut til å bli lavere. Dette kommer av at produksjonen av konvensjonelt korn også var mye bedre i enn året før. I inneværende kornår har det vært stor produksjon av økologisk matrug. Den økte produksjonen av matrug kan skyldes sterkere økonomiske insentiver for å dyrke matrug fremfor mathvete. Dette gjelder også innen konvensjonell produksjon. Vi ser også i tabell 9 at det ikke har vært like stor økning i produksjonen av økologisk mathvete som matrug. En stor andel av det økologiske kornet som blir produsert er fôrkorn. Andelen matkorn har de siste sju årene ligget på mellom 4 og 10 prosent. Tidligere har andelen ligget på mellom 13 og 20 prosent, men den totale produksjonen var mye mindre da. Per februar 2015 lå andelen økologisk matkorn på 8 prosent, mens tilsvarende andel for konvensjonelt korn var på 37 prosent. Tabell 9: Leverte mengder økologisk korn og andel økologisk av totalt levert korn, tre siste år * Kvantum (tonn) Andel økologisk Kvantum (tonn) Andel økologisk Kvantum (tonn) Andel økologisk Hvete, mat 556 0,3 % 460 0,3 % 473 0,3 % Hvete, fôr 653 0,8 % 368 1,4 % 670 0,5 % Hvete totalt** ,5 % 828 0,4 % ,4 % Rug, mat 22 0,8 % 225 1,9 % 387 0,1 % Rug, fôr 28 1,5 % 14 2,6 % 26 0,5 % Rug totalt 50 1,1 % 239 2,0 % 413 0,1 % Bygg ,8 % ,8 % ,9 % Havre ,5 % ,1 % ,1 % Rughvete - 0,0 % ,7 % ,0 % Erter ,1 % ,0 % ,6 % Oljefrø 213 1,9 % 186 3,1 % 181 1,9 % Totalt ,1 % ,1 % ,8 % *Per 5. februar 2015 ** inkl. spelt Kilde: Landbruksdirektoratet, basert på innrapporteringer fra kornmottakene 22 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2014

25 * Tonn Andel økologisk Landbruksdirektoratet Figur 9 viser utviklingen i levert mengde økologisk korn, erter og oljefrø fra til , samt andelen økologisk av totalt levert korn. Det har vært en jevn økning i andelen økologisk korn av total produksjon fram til Etter en dårlig sesong i sank andelen marginalt. Så langt i dette kornåret er det levert mer økologisk korn til kornmottakene enn det totalt ble levert i fjor, men andelen som økologisk korn utgjør er mindre enn på samme tid i Dette skyldes at kornåret for konvensjonelt korn også har vært mye bedre i år enn i fjor. Normalt har rundt 85 prosent av den økologiske kornavlingen blitt levert ved kornmottakene per januar, så endelige tall for vil nok bli litt høyere enn i tabell 9 og figur ,2 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % 0,2 % 0,0 % Innveid mengde økologisk korn, erter og oljefrø Økologisk andel Figur 9: Utvikling i levert mengde økologisk korn, erter og oljefrø, og andel økologisk av total, 2002/ /15 *Per 5. februar Kilde: Landbruksdirektoratet, basert på innrapporteringer fra kornmottakene Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

26 2.2 Pristillegg for økologisk korn Økologisk kornproduksjon medfører ekstra kostnader, og pris til bonden er derfor høyere for økologisk enn for konvensjonelt korn. Tabell 10 viser oversikt over gjennomsnittlig produsentpris for henholdsvis økologisk og konvensjonelt korn de siste to avtaleårene, og kolonnen til høyre viser Felleskjøpet Agris pristillegg for økologisk vare. Så langt i inneværende avtaleår har de fleste prisene på økologisk korn vært høyere enn de var i Som vist i tabell 10 har prisene på økologisk vare så langt i vært høyere enn pristillegget som Felleskjøpet Agri opererer med. Dette kan delvis skyldes feilrapporteringer som kan bidra at vi ikke klarer å ekskludere alle kvalitetstillegg når gjennomsnittsprisen beregnes. Tabell 10: Vektet gjennomsnittspris til produsent for økologisk og konvensjonelt korn ekskl. kvalitetstillegg og , og Felleskjøpet Agris pristillegg for økologisk korn, kr per kg *** Pristillegg for økologisk vare hos FKA Økologisk Konvensjonelt* Diff. Økologisk Konvensjonelt* Diff Mathvete** 4,15 2,87 1,28 4,81 2,91 1,90 0,80 Fôrhvete** 3,78 2,60 1,18 4,05 2,59 1,46 0,80 Matrug 3,47 2,76 0,71 3,90 2,80 1,10 0,80 Fôrrug 3,16 2,48 0,69 3,62 2,38 1,24 0,80 Bygg 3,41 2,47 0,94 3,81 2,49 1,32 0,95 Havre 3,08 2,24 0,84 3,49 2,28 1,21 0,80 Rughvete 3,33 2,67 0,66 3,67 2,61 1,06 0,80 Erter 4,18 3,37 0,81 4,24 3,38 0,86 0,80 Oljefrø 5,13 5,04 0,09 5,41 5,16 0,25 0,80 * Inkluderer både konvensjonelt og økologisk korn. Andelen økologisk er så lav at den i liten grad påvirker gjennomsnittsprisen. ** Inkluderer også spelt *** Per 5. februar 2015 Kilde: Landbruksdirektoratet, basert på innrapporteringer fra kornmottakene 24 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2014

27 2.3 Mindre import av økologisk mathvete i 2014 enn i 2013 Den norske kornavlinga dekker ikke etterspørselen etter økologiske råvarer til matmel- og kraftfôrindustrien. Hvor mye vi importerer, avhenger av størrelsen og kvaliteten på norsk avling, samt råvarebehovet hos industrien. Det skilles ikke mellom økologisk og konvensjonelt korn ved import, som begge importeres innenfor de samme kvotene for henholdsvis matkorn og karbohydratråvarer til kraftfôr 3. Ved hjelp av importpris beregner likevel Landbruksdirektoratet hvor mye økologisk korn som importeres. Tabell 11 gir oversikt over importen av de viktigste kornslagene og total import innenfor kvotene i og hittil i (per 1. januar 2015). Tabell 11: Økologisk korn importert innenfor kvote i og , og pris økologisk vare og differanse til importert konvensjonell vare i Råvare Import * (tonn) Import (tonn) Importpris * (kr/kg) Differanse konvensjonelt (kr/kg) Mathvete ,48 +0,64 Fôrhvete ,87 +1,40 Bygg Mais ,68 +1,15 Spelthvete ,01 +5,24 Totalt matkorn og kraftfôrråvarer *Per 1. januar 2015 Kilde: Landbruksdirektoratet, basert på data fra Tollvesenet Importen av økologisk mathvete har så langt i vært mindre enn importen i Dette henger nok sammen med den norske kornavlingen som så langt i år ser ut til å bli mye bedre enn den var i fjor. Til tross for større fôrhveteavling i enn året før, har det så langt dette kvoteåret blitt importert mer fôrhvete enn i fjor. Samtidig ser vi at importen av andre fôrråvarer, som bygg og mais, har gått ned. Samlet import av disse fôrråvarene er så langt i år lavere enn i fjor. 3 Kvoteåret går fra 1. september til 31. august. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

28 Kr/kg Landbruksdirektoratet 2.4 Prisøkning på økologisk kraftfôr de siste tre årene Siden 2011 har det vært en gradvis økning i prisene på økologisk kraftfôr. Sterkest prisvekst har det vært i verpehønefôr, mens prisstigningen på drøvtyggerfôr til kyr med moderat ytelse har vært svakere. 5,40 5,20 5,00 4,80 4,60 4,40 4,20 4,00 3,80 Drøv energirik Drøv moderat Fjørfe verpehøne Svin Figur 10: Prisutvikling på økologisk kraftfôr, Kilde: Landbruksdirektoratet, basert på priser fra aktører som selger kraftfôr Figur 11 viser utviklingen i differansen mellom pris på økologisk kraftfôr og konvensjonelt kraftfôr. Differansen har vært relativt stabil, og ligget på mellom kr 1,10 og kr 1,80 per kg siden Men de siste årene har det blitt en mindre spredning i prisdifferansen i de ulike kraftfôrslagene. Prisdifferansen mellom konvensjonelt og økologisk bygg har også holdt seg relativt stabil, med unntak av enkelte svingninger i løpet av året. 26 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2014

29 Prisdifferanse i kr/kg Landbruksdirektoratet 1,90 1,70 1,50 1,30 1,10 0,90 0,70 0,50 0,30 0,10-0,10 Drøv Moderat Fjørfe verpehøne Svin Moderat Bygg Figur 11: Utvikling i prisdifferanse mellom økologisk og konvensjonelt kraftfôr, samt norsk bygg Kilde: Landbruksdirektoratet, basert på priser fra aktører som selger kraftfôr 2.5 Nedgang i drøvtyggerfôr, stor vekst i fôr til fjørfe og svin Omsetningen av økologisk kraftfôr i Norge var på tonn i 2014 og viste en minimal nedgang fra De ulike fôrslagene utviklet seg ulikt. Økologisk fjørfefôr økte med over 20 prosent, mot 11 prosent året før. Salget av økologisk svinefôr har vært liten i mange år, men økte med over 15 prosent i Mye av økningen kom mot slutten av året. Etter flere år med vekst i omsetning av økologisk drøvtyggerkraftfôr, snudde denne trenden til en nedgang på over 8 prosent fra 2013 til Likevel utgjorde drøvtyggerfôret 65 prosent av alt økologisk fôr i året som gikk. Veksten i omsetning av økologisk fjørfefôr samsvarer godt med en oppgang i antall økologiske verpehøns og økt eggproduksjon, som presentert i avsnittene 1.4 og 5.1. Fôr til slaktekyllinger og kalkuner utgjør en liten del av fjørfefôret. Dyretallene viste at antall slaktekyllinger økte, mens det ble færre kalkuner ved inngangen til 2015 sammenliknet med året før. Økningen i forbruket av økologisk svinefôr i 2014 var på årsbasis mindre enn veksten i antall dyr. Dette skyldes trolig at telledato for antall økologiske dyr er 1. januar, og derfor ikke fanger opp all produksjonsutvikling som skjer i løpet av året. Nedgangen i salg av økologisk drøvtyggerfôr kan primært forklares med en reduksjon i både antall kyr og produksjon av økologisk melk på rundt 5 prosent i løpet av I tillegg var grovfôrsesongen 2014 svært bra mht. mengde og kvalitet, og reduserte behovet for kraftfôr sammenliknet med 2013, som var et år med lite og dårlig grovfôr, og høyere kraftfôrforbruk. Den økologiske produksjonen av sau holdt seg stabil i året som gikk, og påvirket i liten grad kraftfôrforbruket. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

30 Tonn Andel av total omsetning Landbruksdirektoratet * 2014 Drøvtyggere Fjørfe Svin Andel økologisk av total 2,0 % 1,8 % 1,6 % 1,4 % 1,2 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % 0,2 % 0,0 % Figur 12: Omsetning av økologisk kraftfôr per fôrslag, og andel økologisk av total kraftfôromsetning Kilde: Landbruksdirektoratet * Landbruksdirektoratet har korrigert verdier i 2. kvartal 2013 etter nye opplysninger. Andelen økologisk kraftfôr av totalt omsatt kraftfôr i Norge holdt seg stabil fra 2013 til 2014, og ligger nå på 1,73 prosent. Salget av både konvensjonelt og økologisk kraftfôr i 2014 var på nivå med året før. Av de enkelte fôrslagene hadde drøvtyggerfôr høyest andel økologisk i forhold til totalt omsatt fôr av denne typen, men andelen gikk ned fra 2,4 til 2,2 prosent. Årsaken er bl.a. at et stort melkebruk, som ble drevet økologisk, la om driften til konvensjonell produksjon. Fjørfefôret som omsettes hadde en økning i andelen økologisk av totalt salg, fra 1,8 til 2,1 prosent. Andelen økologisk svinekraftfôr av alt svinekraftfôr utgjorde kun 0,4 prosent, noe som var en liten økning fra Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2014

31 3 Melk I dette kapitlet presenterer vi innveide mengder økologisk melk og omsatt mengde økologisk melk gjennom Tine råvare 4. Tine råvare samler inn størsteparten av den økologiske melken som produseres i Norge. Tine råvare foredler ikke melken, men selger den videre til foredling i meieriindustrien. Produksjonen av økologisk melk har gått ned med 4,9 prosent fra 2013 til Mengden melk som har blitt anvendt av total produksjon har derimot hatt en økning på 6,5 prosent. Innveid mengde var 51,8 mill. liter, hvorav 24,8 mill. liter ble videresolgt som økologisk melk fra Tine råvare. Dette utgjorde 48 prosent av den økologisk produserte melken i I 2014 utgjorde produksjonen av økologisk melk 3,4 prosent av total melkeproduksjon i Norge, 0,2 prosentpoeng mindre enn året før. 3.1 Økning i pris til produsent for økologisk melk I 2014 fikk Tines produsenter kr 5,28 per liter konvensjonell melk. Tillegget som Tine betalte produsentene for økologisk melk var 65 øre per liter, ned fra 75 i Pris til produsent av økologisk melk var i snitt kr 5,93 per liter i Prisen gikk opp med 27 øre per liter fra Denne beregningen er basert på gjennomsnittlig utbetalt beløp fra Tine råvare og Tine industri til deres produsenter av konvensjonell melk tillagt pristillegget for økologisk melk på 65 øre per liter, jf. tabell 12. Geografisk lokalisering og pristillegg knyttet til kvalitet på den leverte melken, kan gjøre at prisen utbetalt til hver enkelt bonde kan avvike fra denne beregnede prisen. Tabell 12: Anslag for pris til produsent for økologisk melk, i kroner per liter, Utbetalt fra Tine råvare 4,07 4,20 4,32 4,53 4,65 4,85 Utbetalt fra Tine industri 0,27 0,33 0,42 0,26 0,26 0,43 Pristillegg for økologisk melk 6 0,80 0,75 0,75 0,75 0,75 0,65 Pris til produsent for økologisk melk 5,14 5,28 5,49 5,54 5,66 5,93 Kilde: Tine SA årsmeldinger Lavere produksjon av økologisk melk 51,8 mill. liter økologisk melk ble innmålt hos Tine råvare i fjor. Dette er en nedgang på ca. 2,7 mill. liter, tilsvarende 4,9 prosent. Det er ikke lenger økning i produksjonen av økologisk melk. Økningen i innmålt mengde økologisk melk var om lag 20 prosent i 2009 og I 2011 og 2012 var økningen 9 og 7 prosent. I 2013 økte den innmålte mengden økologisk melk med 1 prosent. Totalt for all kumelk i 2014 (økologisk og konvensjonell) viser tallene en nedgang i innmålte mengder på 1,0 prosent. 4 Tine råvare er regnskapsmessig skilt fra Tine SA. Tine råvare samler inn melk fra Tines produsenter og står for omsetting av melk som råvare videre til bearbeiding hos for eksempel Synnøve Finden, Tine industri og Rørosmeieriet. 5 Tine har ikke pristillegg i karenstiden for produsenter som har startet omlegging til økologisk produksjon. 6 Pristillegget for økologisk melk i 2009 var kr 0,85 per liter i første halvår og kr 0,75 per liter i andre halvår. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

32 Mill. liter Andel økologisk Landbruksdirektoratet 3.3 Andel økologisk kumelk av totalt innmålt volum går ned I 2014 ble det innmålt i alt mill. liter kumelk til Tine råvare og Q-meieriene 7, ned fra mill. liter i Økologisk produsert melk utgjorde 51,8 mill. liter i 2014 mot 54,5 mill. liter i Økologisk produsert kumelk utgjorde dermed 3,4 prosent av den totale kumelkproduksjonen levert/innmålt til meieriselskaper i Norge i Andelen gikk ned med 0,2 prosentpoeng sammenlignet med Tabell 13: Totalt innmålt kumelk 1 og innmålt økologisk kumelk, 2005 og Totalt kumelk, Økologisk kumelk, mill. Andel økologisk kumelk mill. liter liter ,6 1,7 % ,9 3,5 % ,5 3,6 % ,8 3,4 % Endring siste år -1,0 % -4,9 % -3,9 % 1 Totalt innmålt melk inneholder også melk innmålt hos Q-meieriene. Innmålt økologisk melk er kun økologisk melk levert til Tine råvare ,0 % 5,0 % 4,0 % ,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Økologisk kumelk Andel innveid økologisk kumelk Figur 13: Innmålt økologisk kumelk og andel av totalt innmålt kumelk, , mill. liter og prosent Kilde: Landbruksdirektoratet og Tine SA. 7 Q-meieriene mottar kun konvensjonell melk, men må tas med når man skal beregne hvor stor andel den økologiske melkeproduksjonen utgjør. 30 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2014

33 3.4 Lavere produksjon i betydningsfulle regioner Tine Meieriet Øst og Tine Midt-Norge er de største mottakerne av økologisk melk av Tines fem tidligere "regionselskaper" 8, jf. Tabell 14. De mottar 88 prosent av den produserte økologiske melken. Tine Meieriet Øst hadde 48 prosent og Tine Midt-Norge hadde 40 prosent av innmålt økologisk melk i I Midt-Norge gikk produksjonen av økologisk melk ned fra 2013 til 2014 med 6 prosent. Fra 2012 til 2013 gikk den ned med 1 prosent. I Øst-Norge var det en økning på 4 prosent fra 2012 til Fra 2013 til 2014 gikk mengden innmålt melk i Øst-Norge ned med 3 prosent. For hele landet går produksjonen av økologisk melk ned med 4,9 prosent. Det er bare i regionene Nord og Vest at produksjonen av økologisk melk øker. Tabell 14: Innmålt økologisk melk til Tine i , liter Regional andel av total 2014 Region Endring i prosent Øst % 48 % Sør % 6 % Vest % 4 % Midt % 40 % Nord % 3 % Landet ,9 % 100 % 1 Tine Meieriet Øst har meierianlegg i Dovre, Frya, Brumunddal, Lom & Skjåk, Sem, Trysil, Oslo og Tretten. 2 Tine Meieriet Sør har meierianlegg i Sola, Haukeli, Kristiansand, Setesdal, Tine Meieriet Jæren samt et sentrallager på Klepp. 3 Tine Meieriet Vest har meierianlegg i Ålesund, Ørsta, Byrkjelo, Vik, Bergen, Hardanger og Voss. 4 Tine Meieriet Midt-Norge har meierianlegg i Elnesvågen, Tresfjord, Heimdal, Tunga, Selbu, og Verdal. 5 Tine Meieriet Nord har meierianlegg i Alta, Tana, Sandnessjøen, Sømna, Harstad, Storsteinnes, samt terminaler i Bodø og Tromsø. Kilde: Tine SA Tine Meieriet Vest og Tine Meieriet Nord øker sine andeler økologisk melk fra 2013 til I resten av Tines regioner faller andelen økologisk melk. Totalt sett for Tine faller andelen fra 3,8 prosent i 2013 til 3,6 prosent i Tine er organisert i ett selskap - Tine SA. Dataene som Landbruksdirektoratet mottar er fortsatt oppdelt på grunnlag av Tines regionselskaper. 9 Andel økologisk melk av totalt innveid kumelk (dvs. til Tine og Q-meieriene) blir som omtalt tidligere, noe lavere. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

34 Tabell 15: Innmålt kumelk og innmålt økologisk kumelk til Tine i 2014, mill. liter Leveranse av Andel økologisk Meieriselskap Tines leveranse av kumelk økologisk melk Tine Meieriet Øst 361,4 24,7 6,7 % 6,8 % 7,0 % 6,8 % Tine Meieriet Sør 263,2 2,9 1,5 % 1,4 % 1,3 % 1,1 % Tine Meieriet Vest 229,6 2,0 0,8 % 0,8 % 0,8 % 0,9 % Tine Midt-Norge 423,6 20,7 4,9 % 5,2 % 5,2 % 4,9 % Tine Meieriet Nord 152,3 1,5 0,7 % 0,8 % 1,0 % 1,0 % Tine totalt 1 430,2 51,8 3,6 % 3,7 % 3,8 % 3,6 % Kilde: Tine SA 3.5 Anvendt volum økologisk melk øker I 2014 ble 24,8 mill. liter av den innmålte melken hos Tine råvare solgt videre som økologisk vare. Mens innmålt mengde økologisk melk gikk ned i fjor, gikk videresolgt mengde økologisk melk opp fra 2013 til 2014 med 1,5 mill. liter. Tabell 16: Innmålt økologisk melk og omsatt økologisk melk fra Tine råvare, liter, 2007 og Endring siste år Innmålt som økologisk ,9 % Solgt som økologisk ,5 % Andel solgt som økologisk 72 % 38 % 43 % 48 % Kilde: Tine SA Salget av økologisk melk til produksjonen av økologiske meieriprodukter gikk ned i 2009 og 2010 etter flere år med vekst. Fra 2011 snudde utviklingen og mengden anvendt økologisk melk har aldri vært høyere enn i Anvendt mengde melk gikk fra 2012 til 2013 opp med 2,8 mill. liter, det siste året økte den med 1,5 mill. liter. Rørosmeieriet sto i 2013 for 15 prosent av volumet som ble anvendt. I 2014 har dette gått opp til 22 prosent. 32 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2014

35 Mill. liter Landbruksdirektoratet % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Prosent % Innveid Melk omsatt fra Tine Råvare som økologisk Andel anvendt Figur 14: Innmålt økologisk kumelk, økologisk melk omsatt videre og anvendelsesgrad, Økologiske produkt og produsenter Tine er den største aktøren i markedet for økologiske meieriprodukter. Av den melken som Tine råvare solgte videre som økologisk i 2013, gikk 85 prosent til Tine industri. I 2014 har mengden gått ned til 19,4 mill. liter, tilsvarende 78 prosent av den videresolgte økologiske melken. Tine produserer økologisk Norvegia og brie, de har hel-, lett- og ekstra lett melk. De produserer økologisk Cultura naturell, kefir og lettrømme. De produserer og økologisk Setesdalssmør og smør. Tine skrev i sin årsrapport for 2014 at de ønsker å tilby et bredt spekter av økologiske meieriprodukter. Tine påpeker i årsrapporten at de arbeider for økt forbruk av økologiske produkter, og at de ser en økende trend for å ta bevisste matvalg og at etterspørselen etter økologiske meieriprodukter vokser. Rørosmeieriet er den nest største aktøren på økologiske meieriprodukter i Norge. Salget av økologisk melk fra Tine råvare til Rørosmeieriet økte fra 3,5 mill. liter melk i 2013 til 5,4 mill. liter melk i Det er Rørosmeieriet som har stått for veksten i salget av økologisk melk i det norske markedet. Omsetningen har økt med 57 prosent fra 45,5 mill. kr i 2013 til 71,5 mill. kr i Veksten gjør at meieriet etablerer produksjon også på Tolga 10. Rørosmeieriet produserer cottage cheese, melk, fløte, rømme, smør, yoghurt, skjørost og syrnet melk med blåbær. I tillegg produserer de tjukkmjølk basert på tettekultur fra Rørosområdet. Les mer om omsetning av økologiske meieriprodukter gjennom dagligvarehandelen under avsnitt Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

36 4 Kjøtt Dette kapitlet omhandler ulike aspekter ved kjøttsektoren mht. økologisk kjøttproduksjon, som produksjonsutvikling, anvendelse og markedsforhold. Avsnitt 4.1 omhandler utviklingen for firbeinte dyreslag, mens utviklingen for fjørfe presenteres i avsnitt 4.2. Firbeinte dyr Den samlede økologiske produksjonen av de firbeinte kjøttslagene, storfe, småfe og svin økte med 2,9 prosent fra 2013 til Det ble totalt produsert tonn. Den økologiske produksjonen av storfe økte med 2,9 prosent, mens produksjonen av gris og sau/lam økte med henholdsvis 0,9 og 4,5 prosent. Andelen økologisk slakt av totalt slakt var på 0,96 prosent. For de tre største slakteriene økte den samlede produksjonen med 3,6 prosent. Derimot gikk salget av økologisk kjøtt ned med 7,3 prosent for de tre største produsentene, og anvendelsen gikk ned med 3 prosentpoeng, og havnet i 2014 på 27 prosent, tilsvarende nivå som i Andelen kjøtt som ble solgt som økologisk vare var høyest for gris og lavest for sau/lam. Fjørfe Den samlede produksjonen av økologisk fjørfe gikk ned fra 2013 til Nedgangen skyldes at ressurser gikk fra å produsere økologisk kalkun til å produsere økologisk kylling. Andelen økologisk fjørfe av totalt produsert fjørfe holder seg lav, og var på 0,2 prosent i Storfe, småfe og svin I 2014 utgjorde den samlede økologiske produksjonen av storfe, småfe og svin 0,96 prosent av den totale norske produksjonen av disse kjøttslagene. Dermed økte andelen økologisk slakt med 0,03 prosentpoeng fra Nortura SA har en markedsandel på 79 prosent, og er dermed den største enkeltaktøren innenfor slakt av økologisk produserte husdyr. I det totale markedet for kjøtt fra firbeinte dyr har Nortura en markedsandel på 67 prosent, og Nortura tar dermed imot relativt mer økologisk slakt enn den ikkesamvirkebaserte delen av kjøttbransjen. Med sine tre slakterier og en markedsandel på 15 prosent, er Fatland AS den største enkeltaktøren for total slakt utenom Nortura. I 2014 hadde slakteriet en markedsandel på 6,9 prosent for økologisk slakt, og var den største slakteriaktøren for økologisk kjøtt utenfor samvirket. Markedsandelen sank fra 7,1 prosent i Midt-Norge Slakteri hadde en markedsandel på 5,4 prosent, og var nest største slakteriaktør utenfor samvirket, som i Rørosslakteriet og Slaktehuset Eidsmo tok også i mot relativt store andeler økologisk slakt, sammenlignet med sine andeler i det totale markedet for slakt. Markedsandelene kan dermed sies å være nokså like som i Statistikk fra Debio viser at det i 2014 var 31 slakterier med Debio-godkjent drift, uendret fra I 2009 var imidlertid antallet Debio-godkjente slakterier 37. Det er sammenheng mellom antall slakterier med Debio-godkjent drift og at slakteristrukturen på landsbasis er lagt om og effektivisert. 34 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2014

37 Tonn Landbruksdirektoratet Statistikken som presenteres i dette avsnittet er basert på tallmateriale fra Animalia, dersom ikke annet er angitt. Animalias materiale omfatter alle slakterier som er koblet opp mot et elektronisk innrapporteringssystem. Materialet er betraktet som representativt, men det finnes flere mindre aktører som ikke er med i systemet. De historiske dataene kan avvike fra tidligere publiseringer. Siste publisering anses til enhver tid å være den mest riktige Produksjonen av økologisk kjøtt fortsatte veksten i 2014 I 2014 ble det levert tonn økologisk kjøtt av storfe, svin og småfe til slakteri. Den samlede produksjonen økte med 63 tonn, tilsvarende 2,9 prosent. Veksten fra 2013 fortsatte dermed, men var ikke så sterk som i Tabell 17 viser at produksjonen av samtlige kjøttslag, med unntak av geit, økte Gris Sau/lam Storfe Figur 15: Norsk slakteproduksjon av økologisk storfe, lam/sau og gris i perioden , tonn Kilde: Animalia og Grøstadgris AS. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

38 Den samlede økologiske kjøttproduksjonen har økt med 73 prosent i perioden Mens produksjonen av økologisk svinekjøtt har mer en åttedoblet seg, riktignok fra et veldig lavt nivå, har produksjonen av økologisk kjøtt av storfe og sau/lam økt med henholdsvis 44 og 59 prosent. Tabell 17: Innveid økologisk storfe, småfe og svin per kategori i perioden , samt 2005 og endring siste året, kg Storfe Sau/lam Gris Geit Totalt Endring siste år Kilde: Animalia Høyere økologisk storfeproduksjon i 2014 Storfe er den største økologiske produksjonen blant de fire kjøttslagene. Mens storfeslakt utgjorde 57 prosent av den økologiske kjøttproduksjonen i 2014, utgjorde storfe kun 34 prosent av den konvensjonelle produksjonen av disse fire kjøttslagene i samme periode. Dette er om lag samme andeler som i Mens den totale norske storfekjøttproduksjonen gikk ned med 6 prosent, økte den økologiske storfekjøttproduksjonen i Den økologiske storfekjøttproduksjonen økte med 36 tonn, tilsvarende 3 prosent, en svakere vekst enn fra 2012 til I 2014 nådde den økologiske storfekjøttproduksjonen et rekordhøyt nivå, 28 tonn høyere enn i det forrige toppåret, Se figur 15. Årsaken til veksten i den norske økologiske storfekjøttproduksjonen i 2014, samtidig som konvensjonell storfekjøttproduksjon opplevde en nedgang, kan ligge i lavere produksjon av økologisk melk sammenlignet med Trøndelagsfylkene har i flere år hatt den største økologiske produksjonen av storfeslakt, målt i kvantum, jf. tabell 18. I 2014 økte imidlertid produksjonen så mye i Østfold at det ble produsert mer økologisk storfeslakt i Østfold enn i Sør-Trøndelag. Østfold har hatt en svært høy vekst i produksjonen fra 2013 til 2014, med en økning på hele 89,3 prosent. Med en andel på 12,3 prosent, er Østfold også det fylket som har høyest andel økologisk produksjon av storfeslakt. Vestfold er fylket med nest høyest andel økologisk storfekjøttproduksjon, med en andel på 9,5 prosent, jf. figur 16. I det som var de tre største fylkene av økologisk storfekjøttproduksjon i 2013 (Trøndelagsfylkene og Hedmark), gikk produksjonen ned i 2014, jf. 36 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2014

39 Tabell 18: Økologisk slakt av storfe per fylke i 2005, 2013 og 2014 i kg, og prosent endring siste år Endring siste år Nord-Trøndelag ,6 % Østfold ,3 % Sør-Trøndelag ,1 % Hedmark ,9 % Vestfold ,9 % Akershus ,0 % Buskerud ,9 % Oppland ,7 % Nordland ,0 % Møre og Romsdal ,4 % Telemark ,2 % Vest-Agder ,0 % Rogaland ,0 % Aust-Agder ,5 % Hordaland ,3 % Troms ,0 % Sogn og Fjordane ,8 % Finnmark ,5 % Kilde: Animalia Utenom Trøndelagsfylkene og Østfold, har også Hedmark og Vestfold en betydelig produksjon av økologisk storfekjøtt. Mens Hedmarks produksjon gikk ned med nesten 11 prosent i 2014, økte Vestfolds marginalt med 0,9 prosent. Hedmarks andel av økologisk produksjon er på 2,7 prosent, på linje med Trøndelagsfylkene. Akershus har en andel økologisk storfeslakt på 4,9 prosent, og økte produksjonen med over 10 tonn, tilsvarende 12 prosent, i Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

40 Tonn Andel økologisk Landbruksdirektoratet % 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% Økologisk slakt storfe Andel innveid økologisk slakt storfe Figur 16: Økologisk slakt av storfe per fylke i 2014, tonn og prosentandel av total slakt Kilde: Animalia. Figur 16 viser totalt økologisk slakt av storfe i tonn per fylke (vist i stolper) i 2014, samt den prosentvise andelen økologisk slakt av total slakt (vist i punkter) for hvert fylke. Det er ikke samsvar mellom hvor mye økologisk kjøtt som blir produsert og hvor stor andel det økologiske slaktet utgjør av total slakt i et fylke Økt vekst i produksjonen av økologisk sau/lammekjøtt Den økologiske produksjonen av sau/lammekjøtt er betydelig mindre enn produksjonen av storfekjøtt, målt i kvantum, jf. figur 15. Sau/lam utgjør imidlertid om lag en fjerdedel av den økologiske kjøttproduksjonen, men ca. 10 prosent av den totale produksjonen av kjøtt fra firbeinte dyr. Produksjonen av økologisk sau/lammekjøtt økte med ca. 25 tonn, tilsvarende 4,5 prosent i I samme periode økte den totale norske produksjonen av sau/lammekjøtt med 3,1 prosent. Den økologiske produksjonen av sau/lammekjøtt ligger nå bare 3,2 tonn under nivået fra 2010, jf. figur Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2014

41 Nord-Trøndelag, Oppland, Buskerud og Sogn og Fjordane er fylkene der det blir produsert mest slakt av økologisk sau/lam. I 2014 utgjorde produksjonen av økologisk lammeslakt i disse fylkene 47 prosent av den samlede norske produksjonen av økologisk lammekjøtt, mot 49 prosent i Til sammenligning utgjorde de fire fylkenes totale produksjon av lammekjøtt 31 prosent av den totale norske lammekjøttproduksjonen. Det er Nord-Trøndelag som har den høyeste andelen økologisk sau- /lammeslakt av disse fire fylkene, jf. figur 17. Nord-Trøndelag og Oppland, de to fylkene som produserer mest, opplevde begge redusert produksjon av økologisk slakt av sau og lam i 2014, etter en sterk vekst i 2013, jf. tabell 19. Samtidig økte den konvensjonelle produksjonen i disse fylkene. Den økologiske andelen slakt i Nord-Trøndelag gikk dermed ned fra 10,1 prosent til 9,5 prosent. I Oppland gikk den økologiske andelen ned til 2,1 prosent, fra 2,4 prosent i Tabell 19 viser at den økologiske produksjonen av sau/lammekjøtt økte i tolv fylker i Den største prosentvise økningen skjedde i Nordland. Målt i mengde var det Hedmark som hadde den største veksten. Hedmark hadde også en høy prosentvis vekst og nærmer seg de fire største fylkene, målt i mengde økologisk slakt. Tabellen viser også at den økologiske slakteproduksjonen av sau/lam gikk ned i seks fylker. Størst var den prosentvise nedgangen i Østfold, mens nedgangen i mengde var størst i Oppland og Aust-Agder. Til tross for en produksjonsnedgang på hele 25 prosent, var Østfold fremdeles fylket med klart høyest andel økologisk slakt av sau/lam. I 2014 var andelen 17 prosent, mot 25 prosent i Tabell 19: Økologisk slakt av sau/lam per fylke i 2005, 2013 og 2014, i kg og prosent endring siste år Endring siste år Nord-Trøndelag ,5 % Oppland ,1 % Buskerud ,4 % Sogn og Fjordane ,2 % Hedmark ,9 % Sør-Trøndelag ,2 % Rogaland ,2 % Nordland ,2 % Hordaland ,1 % Telemark ,8 % Aust-Agder ,2 % Østfold ,0 % Møre og Romsdal ,3 % Troms ,0 % Akershus ,6 % Vest-Agder ,1 % Vestfold ,8 % Finnmark ,0 % Oslo 16 - Kilde: Animalia. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

42 Tonn Andel økologisk Landbruksdirektoratet Figur 17 viser totalt økologisk slakt av sau og lam i tonn per fylke (vist i stolper) for 2013, samt den prosentvise andelen økologisk slakt av total slakt (vist i punkter) for hvert fylke. Det er ikke samsvar mellom hvor mye økologisk kjøtt som blir produsert og hvor stor andel det økologiske slaktet utgjør av total slakt i et fylke. I ni fylker utgjorde økologisk lammeslakt mindre enn tre prosent av total lammeslakt % 20% 15% 10% 5% 0% Økologisk slakt sau/lam Andel innveid økologisk slakt sau/lam Figur 17: Økologisk slakt av sau/lam per fylke i 2014, tonn og prosentandel av total slakt Kilde: Animalia Svak økning i produksjonen av økologisk svinekjøtt i 2014 Gris er den største norske kjøttproduksjonen totalt sett, men den økologiske produksjonen av svinekjøtt er betydelig mindre enn den tilsvarende slakteproduksjonen av storfe og sau/lam. Mens den økologiske slakteproduksjonen av gris utgjør 17 prosent av den samlede økologiske slakteproduksjonen av storfe, gris, sau/lam og geit, utgjør gris 56 prosent av den totale slakteproduksjonen av disse dyreslagene. Fra 2013 til 2014 økte den økologiske produksjonen av svinekjøtt med 3,5 tonn, tilsvarende 0,9 prosent. Til sammenligning økte den samlede norske svinekjøttproduksjonen med 1,1 prosent i perioden. Den økologiske produksjonen av svinekjøtt nærmer seg nivået i 2010, da produksjonen var på 398 tonn, jf. figur 15. Hedmark har også i 2014 den største økologiske slakteproduksjonen av gris, jf. tabell 20. I 2014 økte produksjonen av økologisk gris med 4,4 prosent i dette fylket, opp til 185 tonn. Dette tilsvarer 48 prosent av total norsk produksjon av økologisk svinekjøtt. Til sammenligning står Hedmark for 14 prosent av den totale norske svinekjøttproduksjonen. Etter en nedgang i 2013, økte produksjonen i Vestfold med 7,5 prosent i Fylket har den nest største økologiske svinekjøttproduksjonen. I Telemark, som er det tredje største fylket i produksjonen av svinekjøtt, gikk produksjonen ned med nesten 16 prosent. Telemark er likevel fortsatt det fylket med høyest andel økologisk svinekjøttproduksjon, jf. figur 18. Totalt var det seks fylker der produksjonen gikk ned fra 2013 til Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2014

43 Tabell 20 viser at Nord-Trøndelag hadde en betydelig økning i produksjonen av økologisk svinekjøtt, med 6,8 tonn, tilsvarende 206 prosent. I 2013 hadde imidlertid Nord-Trøndelag en stor nedgang, og var i tonn under produksjonen i Telemark som opplevde sterk vekst fra 2012 til 2013, hadde en nedgang i Sterkest prosentvis vekst hadde Troms, men her økte produksjonen fra et svært lavt nivå. Tabell 20: Økologisk slakt av gris per fylke 2005, 2013 og 2014 i kg, og prosent endring siste år Endring siste år Hedmark ,4 % Vestfold ,5 % Telemark ,8 % Oppland ,0 % Sør-Trøndelag ,1 % Nordland ,2 % Nord-Trøndelag ,1 % Akershus ,4 % Troms ,2 % Østfold ,5 % Møre og Romsdal ,8 % Rogaland ,1 % Sogn og Fjordane Hordaland ,7 % Aust-Agder Vest-Agder Kilde: Animalia Figur 18 viser totalt økologisk slakt av gris i tonn (vist i stolper) i de seks fylkene med størst økologisk produksjon i 2014, samt den prosentvise andelen økologisk slakt av totalt svineslakt (vist i punkter) for hvert fylke. Etter en produksjonsnedgang i Telemark i 2014, gikk andelen økologisk slakt av gris ned til 2,9 prosent i 2014, fra 3,6 prosent i 2013, men som det fremgår av figuren har Telemark fortsatt høyest andel økologisk slakt. Hos de andre fylkene var andelen økologisk slakt omtrent uendret fra Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

44 Tonn Andel økologisk Landbruksdirektoratet Telemark Hedmark Vestfold Sør-Trøndelag Oppland Nordland 5% 4% 3% 2% 1% 0% Økologisk slakt gris Andel innveid slakt økologisk gris Figur 18: Økologisk slakt av gris i de seks største fylkene for økologisk griseproduksjon i 2014, tonn og prosentandel av total slakt Kilde: Animalia prosent av norsk kjøttproduksjon er økologisk Andelen økologisk slakt økte med 0,03 prosentpoeng i Den økologiske produksjonen av storfe, sau/lam, gris og geit utgjorde 1 prosent av den totale norske produksjonen av disse kjøttslagene. Tabell 21 tabell 23 viser utviklingen i innveid mengde økologisk slakt for hvert av de firbeinte dyreslagene i 2005 og perioden I 2014 økte andelen økologisk slakt for storfe og sau/lam, mens den var stabil for gris, og gikk ned for geit. Andelen økologisk slakt er høyest for sau/lam, og lå i 2014 på 2,42 prosent, noe over nivået fra For storfe økte andelen økologisk slakt for tredje år på rad, til 1,62 prosent. Den økte andelen økologisk storfekjøtt skyldes at konvensjonell produksjon av storfekjøtt gikk ned i 2014, mens økologisk produksjon økte. Andelen økologisk slakt av gris endret seg ikke fra 2013 til Tabell 21: Innveid slakt av storfe og sau/lam, totalt og økologisk, samt andel økologisk av total slakt, 2005 og , tonn Storfe Sau/lam År Slakt totalt Økologisk slakt Andel økologisk Slakt totalt Økologisk slakt Andel økologisk ,01 % ,42 % ,42 % ,37 % ,48 % ,39 % ,62 % ,42 % Endring siste år Kilde: Animalia. 42 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2014

45 Tabell 22: Innveid slakt av gris og geit, totalt og økologisk, samt andel økologisk av total slakt, 2005 og , tonn Gris Geit År Slakt totalt Økologisk slakt Andel økologisk Slakt totalt Økologisk slakt Andel økologisk ,04 % ,78 % ,27 % ,83 % ,30 % ,38 % ,30 % ,11 % Endring siste år Kilde: Animalia. Tabell 23: Innveid slakt av alle dyreslag, totalt og økologisk, samt andel økologisk av total slakt, 2005 og , tonn Totalt kjøtt År Slakt totalt Økologisk slakt Andel økologisk ,57 % ,86 % ,93 % ,96 % Endring siste år Kilde: Animalia Videresalg og markedsutvikling for økologisk storfe, småfe og svin Utover Animalia sine data for innveide mengder kjøtt, bruker Landbruksdirektoratet opplysninger om omsatte mengder økologisk kjøtt som er hentet inn fra aktører i slakteri- og foredlingsleddet. På bakgrunn av dette materialet kan vi vurdere hvor stor andel av det økologiske kjøttet som går til økologisk merkede produkter, hvor mye som selges tilbake til produsent og hvor mye som går inn i konvensjonell produksjon. De tre aktørene som bidrar med opplysninger til dette kapitlet står for en vesentlig del av omsetningen av økologisk slakt. Tallmaterialet fra denne gruppen av aktører gir derfor et godt bilde av markedet for økologisk kjøtt. Blant mindre slakterier som mottar økologisk kjøtt går kjøttet i stor grad som retur/ tilbakesalg til produsent, eller inn i konvensjonell produksjon Nedgang i anvendelsen av økologisk kjøtt I dette avsnittet presenteres utviklingen i produksjon og videresalg som økologisk produkt for de største aktørene innenfor økologisk kjøttproduksjon i Norge. Mengdene økologisk slakt som fremgår i figurene avviker fra det som vises i tabellene i avsnitt og , som er basert på tallmateriale fra Animalia, og omfatter dermed opplysninger fra flere aktører. I 2014 ble 27 prosent av den totale mengden økologisk slakt hos de tre aktørene omsatt som økologisk vare. Dette er en nedgang på 3 prosentpoeng fra 2013, og på samme nivå som i Gris var det eneste vareslaget som økte sin anvendelse av økologisk slakt, mens storfe, kalv og storfe opplevde en nedgang i andelen omsatt som økologisk. Gris er dyreslaget med høyest anvendelsesgrad. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

46 Tonn Solgt som økologisk Landbruksdirektoratet Tabell 24: Innveide og solgte mengder økologisk storfe, småfe og svin i tonn og andel solgt som økologisk fra et utvalg markedsaktører, 2006 og Endring siste år Innveid som økologisk ,6 % Solgt som økologisk ,3 % Andel solgt som økologisk 24 % 27 % 30 % 27 % Alle mengder er presentert som hele/halv slakt. Kilde: Nortura SA, Fatland AS og Grøstadgris. I figur 19 er de innveide og anvendte mengdene økologisk kjøtt hos de tre aktørene vist som hele/halve slakt. Mengdene anvendt kjøtt er regnet tilbake fra stykningsdeler/kjøttvarer til hele/halve slakt, og tallene inkluderer dermed de delene av slaktet som faller bort i prosessen med oppstykking/foredling % 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Innveid mengde øko. Solgt som øko. Andel solgt som øko. Figur 19: Innveide og solgte mengder økologisk storfe, småfe og svin i tonn og andel solgt som økologisk fra et utvalg markedsaktører , tonn Alle mengder er presentert som hele/halv slakt. Kilde: Landbruksdirektoratet, basert på innrapporteringer fra Nortura SA, Fatland AS og Grøstadgris. Den samlede slakteproduksjonen av økologisk storfe, småfe og gris hos de tre aktørene steg med 63 tonn i 2014, mens videresalget som økologisk vare gikk ned med 38 tonn. Mens økningen i den samlede produksjonen var på 3,6 prosent, var andelen kjøtt som ble anvendt som økologisk 7,3 prosent lavere enn i Markedsandelene til Nortura, Fatland og Grøstadgris gikk opp til 82 prosent i 2014, fra 81 prosent i Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2014

47 Økt omsetning av økologisk svinekjøtt, mindre storfe- og lammekjøtt I tabell 25 fremgår det at produksjonen av økologisk storfekjøtt hos aktørene økte med 36 tonn til tonn i 2014, mens solgt mengde økologisk storfekjøtt gikk ned med 33 tonn til 229 tonn. Dermed sank andelen slakt anvendt som økologisk merket vare med 5 prosentpoeng, tilbake til samme nivå som i Tabell 25: Innveide og solgte mengder økologisk storfekjøtt i tonn og andel solgt som økologisk fra et utvalg markedsaktører, 2006 og Endring siste år Innveid som økologisk ,9 % Solgt som økologisk ,6 % Andel solgt som økologisk 17 % 22 % 27 % 22 % Kilde: Landbruksdirektoratet, basert på innrapporteringer fra Nortura SA, Fatland AS og Grøstadgris. Videresalget av småfekjøtt som økologisk vare gikk ned fra 72 tonn til 58 tonn fra 2013 til 2014, jf. tabell 26. Slakteproduksjonen av småfe gikk ned med 8 tonn. Prosentandelen slakt som ble solgt som økologisk vare gikk ned med 3 prosentpoeng. Tabell 26: Innveide og solgte mengder økologisk sau-/lammekjøtt i tonn og andel solgt som økologisk fra et utvalg markedsaktører, 2006 og Endring siste år Innveid som økologisk ,8 % Solgt som økologisk ,0 % Andel solgt som økologisk 24 % 14 % 16 % 13 % Kilde: Landbruksdirektoratet, basert på innrapporteringer fra Nortura SA, Fatland AS og Grøstadgris. Som tabell 27 viser, økte omsetningen av økologisk svinekjøtt med 5 prosent i 2014, noe som er en sterkere vekst enn forrige år. Fra 2013 til 2014 økte omsetningen med 10 tonn, mens den økte med 4 tonn fra 2012 til Slaktet mengde svin gikk derimot ned med 4 tonn fra 339 til 335 tonn, og anvendelsen av økologisk svinekjøtt hos de tre aktørene økte dermed til 62 prosent. Dette er på nivå med anvendelsesgraden i Tabell 27: Innveide og solgte mengder økologisk svinekjøtt i tonn og andel solgt som økologisk fra et utvalg markedsaktører, 2006 og Endring siste år Innveid som økologisk 90, ,1 % Solgt som økologisk 82, ,0 % Andel solgt som økologisk 91 % 62 % 58 % 62 % Kilde: Landbruksdirektoratet, basert på innrapporteringer fra Nortura SA, Fatland AS og Grøstadgris. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

48 Endringer i markedet for økologisk svinekjøtt I avsnitt fremgikk det at det samlede salget av økologisk kjøtt og kjøttprodukter fra de største norske aktørene gikk ned i 2014, etter å ha opplevd en vekst i Salgsutviklingen for hvert kjøttslag varierte mellom aktørene. Dagligvaremarkedet er den viktigste salgskanalen før økologisk kjøtt fra firbeinte dyr, mens omsetningen gjennom storhusholdning og spesialforretninger er relativt begrenset. 1. juli 2014 gikk Norgesgruppen inn på eiersiden av Grøstadgris AS. Norgesgruppen kjøpte da opp 49 prosent av Grøstadgris AS. I løpet av 2014 har en aktør valgt å avvikle sin produksjon og omsetning av økologisk svinekjøtt. De velger å konsentrere satsingen sin på storfe og sau/lam, der de ser et større potensiale. Det forventes en mer positiv utvikling i 2015, ettersom det er en positiv interesse for økologisk kjøtt hos forbrukerne. 4.2 Fjørfe Dette avsnittet er basert på opplysninger fra de viktigste aktørene innen slakt og foredling av økologisk slaktekylling og kalkun i Norge. Produksjonen av økologisk fjørfe i Norge er lav, og begrenser seg til noen få, små produsenter. Generelt produseres det mindre enn det som etterspørres, derfor er det vanskelig å gi et bilde av hvor høy den faktiske etterspørselen etter økologisk fjørfe er. Salgstallene for 2014 var ikke klare fra alle aktører da rapporten ble skrevet, men på grunn av en etterspørsel som stort sett er høyere enn tilførselen, er det for flere aktører gjort en antakelse om at salget tilsvarer omtrent produksjon Økning i produksjonen av slaktekylling, men nedgang for kalkun Etterspørselen etter økologisk fjørfe har ifølge produsenter økt i 2014, både til dagligvare og storhusholdning. Tabell 28 viser den innveide mengden økologisk fjørfeslakt, og solgt mengde de siste tre årene og i Den omsatte mengden har økt årlig, mens innveid mengde økologisk fjørfeslakt gikk noe ned i Hovedgrunnen til dette er at ressurser har gått fra å produsere økologisk kalkun til å øke satsingen på økologisk kylling. Produksjonen av økologisk kylling økte med over 70 prosent fra 2013 til 2014, mens produksjonen av kalkun gikk noe ned. Tabell 28: Økologisk fjørfe samlet, slaktet og solgte mengder i kg, og prosent solgt som økologisk vare, Endring siste år Innveid mengde ,4 % Omsatt mengde ,7 % Andel solgt som økologisk 44 % 76 % 76 % 98 % Kilde: Landbruksdirektoratets leveranseregister for slakt og opplysninger fra aktører i markedet. 1 Salgsmengden i 2013 omfatter salg av kylling fra varelager hos en aktør som ikke produserte økologisk kylling i Denne mengden er trukket fra i beregningen av andel solgt som økologisk. Salgsmengden hos en av aktørene er anslag. 2 Landbruksdirektoratet har ikke egne tall på økologisk fjørfeslakt for 2014, og andelen solgt som økologisk kan derfor være noe lavere enn oppgitt her. 46 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2014

49 Markedsutsiktene for økologisk fjørfekjøtt i 2015 er gode, og etterspørselen ser ut til å fortsette å øke. Produksjonen kommer antakeligvis også til å øke, og begrense seg til produksjonskapasiteten heller enn etterspørselen Andelen økologisk produsert fjørfe holder seg lav Produksjonen av økologisk fjørfekjøtt gikk noe ned fra 2013 til 2014, mens den konvensjonelle fjørfekjøttproduksjonen økte. Andelen økologisk fjørfeslakt av totalt fjørfeslakt er lav, og gikk fra 2013 til 2014 ned fra 0,21 til 0,20 prosent. Hvis man ser på kyllingkjøttproduksjonen isolert sett, er imidlertid bildet litt annerledes. Produksjonen av konvensjonell kyllingslakt økte med rundt 2 prosent fra 2013 til 2014, mens produksjonen av økologisk kyllingslakt økte med over 70 prosent. Det er allikevel snakk om lave mengder økologisk kyllingslakt sammenliknet med den konvensjonelle produksjonen. Økningen i økologisk kyllingslakt tilsvarer omtrent 60 tonn, men økningen i den konvensjonelle kyllingslaktproduksjonen utgjorde rundt 1700 tonn. Tabell 29: Total og økologisk fjørfeslakt i kg, og prosent økologisk av totalt fjørfeslakt, 2008 og Endring Total fjørfe siste år Total slaktet ,4 % Økologisk slakt ,4 % Andel økologisk slakt 0,22 % 0,18 % 0,21 % 0,20 % Kilde: Landbruksdirektoratets leveranseregister for slakt og opplysninger fra aktører i markedet Sett i et lenger perspektiv har imidlertid produksjonen av konvensjonell slaktekylling hatt en mye sterkere vekst enn produksjonen av økologisk kylling, som har hatt flere svingninger fra år til år. Det kan være ulike grunner til dette. Store aktører har hatt høye kostnader ved å skille ut de små mengdene med økologiske kyllinger i en ellers stor varestrøm. Derfor står nå mindre produsenter, som har begrensede ressurser til å utvide produksjonen, for mesteparten av produksjonen og omsetningen av økologisk kyllingkjøtt. Dessuten finnes det flere produsenter som ikke har sertifisert økologisk produksjon, men som tilbyr kyllinger som har hatt en høyere grad av dyrevelferd enn vanlig og som fôres med norsk korn. Disse produsentene bruker rasen Ross Rowan, som vokser saktere enn den vanligere Ross 308, og kyllingene lever dermed lenger og får gjerne større plass enn hva som er vanlig. Disse produsentene har lyktes i å markedsføre produktene sine som kylling med høyere kvalitet og bedre etisk standard enn annen kylling, og antakeligvis ser mange konsumenter på disse produktene som et godt substitutt til økologisk kylling. Stangekylling, som er en av disse produsentene, la imidlertid om en liten del av sin produksjon til økologisk i 2014, og vil opprettholde denne produksjonen i Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

50 En studie utgitt for Bioforsk i , så på utfordringene for økologiske fjørfeprodusenter med å skaffe raser som er velegnet til økologisk produksjon. Det selges ingen kylling- eller kalkunraser som er avlet for økologisk produksjon i Norge, men produsentene bruker saktevoksende raser fra samme klekkerier som produsentene som driver konvensjonelt. Fordi kyllingene er konvensjonelle når de ankommer produsenten, må produsentene overholde en karenstid før de slakter kyllingen for at den skal bli sertifisert som økologisk. Denne karenstiden er på 10 uker. I Bioforsk-rapporten uttrykker produsenter misnøye med dette og mener det noen ganger går utover dyrevelferden, ettersom kyllingene vokser seg større og tyngre enn nødvendig. Liknende problemer finnes for produksjonen av økologisk kalkun, hvor rasen som er i bruk vokser for raskt, noe som ofte fører til skader på beina til kalkunene. 11 Brunberg, E. m. flere (januar 2014). Genetics and welfare in organic poultry production A discussion on the suitability of available breeds and hybrids. genetics_and_welfare_in_organic_poultry_pro duction.14263/binary/bioforsk%20-%20genetics%20and%20welfare%20in%20organic%20poultry%20production 48 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2014

51 5 Egg Dette kapitlet presenterer utvikling og status for produksjon og videresalg fra eggpakkerier av økologisk egg. Informasjonen er hentet fra Landbruksdirektoratets leveransedatabase, samt besvarelser fra samtlige eggpakkerier med mottak av økologiske egg. Salget av økologiske egg øker sterkt. Markedet er i bedre balanse, etter noen år der produksjonen økte langt sterkere enn salget. Det ble innlevert tonn økologiske egg til eggpakkerier i Dette utgjorde 4,7 prosent av alle egg til pakkeriene. Andelen økologisk har økt de siste par årene, etter noen år med negativ utvikling. Det gode salget gjør at andelen av økologiske egg som selges som økologisk produkt har tatt seg opp igjen etter noen år med overdekning, og var på 82 prosent i Nortura SA er den største mottaker, pakker og videreselger (videre omtalt som eggpakkeri) av egg i Norge, etterfulgt av Den Stolte Hane Egg AS. I tillegg er det noen mindre eggpakkerier rundt om i landet, som Jonas H. Meling AS og Toten Eggpakkerier AS. Nortura har vært størst på mottak av økologiske egg frem til og med 2012, deretter økte Cardinal Foods (nå Den Stolte Hane Egg AS) sine markedsandeler betydelig. Det har variert noe de siste årene hvem av disse to som har størst markedsandeler, og de utgjør til sammen en betydelig del av totale leveranser. Produksjonen og omsetningen fra eggprodusenter som selger fra gården, på lokale markeder, eller distribuerer selv til storhusholdning eller dagligvarehandel m.m. kommer ikke med i angitte statistikk. 5.1 Sterk produksjonsvekst Det var sterk vekst i mengden økologiske egg i , men så gikk produksjonen noe tilbake de neste tre årene grunnet lavere etterspørsel enn tilbud, jf. Figur 20. Produksjonen har igjen tatt seg opp de to siste årene, og økte med 23 prosent fra 2013 til Produksjonsveksten for konvensjonelle egg var betydelig svakere. Grunnet overdekning av egg totalt, gjennomføres det markedsregulerende tiltak for å redusere produksjonen av egg i konvensjonell drift. Et forbud mot uinnredede bur som trådte i kraft fra 2012, har ført til at sektoren har vært igjennom en stor omstilling i forkant. Det har ført til et skifte fra at konvensjonell drift i uinnredede bur var dominerte, til at både frittgående driftssystemer og miljøinnredning har i hovedsak tatt over. Som vist i tabell 30 utgjorde økologiske egg 4,7 prosent av totalt innleverte mengder egg til pakkeri i Andelen har økt de siste årene, etter at det var tilbakegang i økologiske andeler i da økologisk produksjon gikk tilbake. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

52 Tabell 30: Andel økologiske egg av totalt innveid egg til registrerte eggpakkerier, 2005 og , tonn År Totalt innveid Herav økologiske egg Andel økologiske egg ,2 % ,5 % ,8 % ,7 % Endring siste året 2 % 23,3 % Kilde: Landbruksdirektoratets informasjonsbase over innveide egg fra pakkeriene, samt justert for opplysninger fra pakkeriene. 5.2 God vekst i salget av økologiske egg Salget av økologiske egg fra eggpakkeriene har tatt seg opp de tre siste årene, etter lav vekst i 2010 og nedgang i Salgssvikten kan trolig relateres til omstilling i sektoren, da det ble mye mer konvensjonell produksjon av egg fra frittgående høns, noe som kom i konkurranse med de økologiske eggene. Siden har det vært priskampanjer og generelt mer fokus på økologiske produkter, som har påvirket salget positivt. I 2014 var det en økning i økologiske egg solgt gjennom dagligvarehandelen på 26 prosent, jf. avsnitt Tabell 31: Innveide og solgte mengder økologiske egg fra registrerte pakkerier, og andel solgt som økologisk, 2005 og , tonn Tonn Innveid økologiske egg Solgt mengde Andel solgt som økologiske egg % % % % Endring siste året 23 % 18 % Kilde: Landbruksdirektoratets informasjonsbase over innveide egg fra pakkeriene, samt opplysninger om kjøp og salg fra pakkeriene. Egg som er videresolgt fra ett pakkeri til et annet er kun tatt med ved førstehåndsomsetning, for å unngå dobbelttelling. Andelen av de økologiske eggene som merkes og omsettes som økologisk produkt har variert noe, men har generelt vært relativt høy sammenlignet med kjøtt- og meieriprodukter. Andelen gikk betydelig ned i grunnet overdekning, men har siden kommet opp på et langt høyere nivå igjen og var på 82 prosent i 2014, jf. Figur 20. Andelen vil aldri bli 100 prosent, da det skjer en viss utsortering på størrelse og kvalitet. Generelt er ca prosent av alle egg str. M og L. Siden det vanlige er å bruke str. M og L i forbrukerpakker, vil andelen videresolgt av innveide mengder økologiske egg bli høyere når man kun ser på innveide mengder av disse størrelsene. Blant de tre største pakkeriene av økologisk egg, ble 88 prosent av de økologiske eggene av str. M og L merket og solgt som økologisk produkt i Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2014

53 Tonn Solgt som økologisk Landbruksdirektoratet Innveid mengde øko. Solgt som øko. Andel solgt som øko. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Figur 20: Utvikling i totalt innveide økologiske egg og solgte mengder økologisk merkede egg, samt prosentandel solgt som økologisk, Kilde: Landbruksdirektoratets informasjonsbase over innveide egg fra pakkeriene, samt justert for opplysninger fra pakkeriene. 5.3 Markedsutvikling for økologiske egg Det er god vekst i produksjonen og salget av økologiske egg. Totalt har markedet komme i relativt god balanse igjen etter noen år der produksjonen var langt høyere enn salget. Det har vært noen endringer i markedsandeler mellom pakkeriene om forsyning til dagligvaremarkedet og storhusholdningsmarkedet. Enkelte av eggpakkeriene har hatt sterk salgsvekst, og til og med opplevd knapphet de siste to årene. Dette er i motsetning til på konvensjonelle egg, der man de siste årene har opplevd overkapasitet. Noen av eggpakkeriene har kjøpt økologiske egg fra andre konkurrerende eggpakkerier for å dekke opp behovet, samt at ett pakkeri kjøper fra en selvstendig produsent ved behov. Aktørene vurderer at den positive utviklingen i salget av økologiske egg vil fortsette i Det meste av eggene omsettes i dagligvarehandelen, men andel økologisk egg som går til storhusholdning har økt de siste årene. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

54 6 Poteter, grønnsaker og frukt Dette kapitlet presenterer markedet for norskproduserte og importerte økologiske poteter, grønnsaker og frukt på engros- og produsentnivå. Hovedkonklusjonen for 2014 er at det har vært en stor vekst i omsetningen av økologiske poteter, grønnsaker og frukt. Andelen økologisk av total norsk produksjon er fortsatt liten, men det er et fokus i markedet på økt norsk produksjon. De norske produsentene oppleves å være mer leveringsdyktige enn tidligere på flere varer. For flere kulturer var etterspørselen i 2014 høyere enn produksjonen, noe som gir de norske produsentene en mulighet for salgsvekst fremover. Manglende markedsdekning av norske økologiske varer, i sesongen for norsk konvensjonell produksjon, gir utfordringer knyttet til økte kostnader som følge av høye tollsatser. 6.1 Økt interesse for økologiske poteter, grønnsaker og frukt Hoveddistribusjonen av økologiske grønnsaksprodukter går gjennom fire grossister, Bama Gruppen AS, Coop Norge SA, ICA Norge AS og Øko-kompaniet AS. I tillegg til salg i dagligvarehandelen omsettes økologiske poteter, grønnsaker, frukt og bær gjennom salgskanaler som gårdssalg, markeder, abonnementer, restauranter, storhusholdning, arrangementer og annet. Grossistene melder om økt salg og stor interesse for økologiske poteter, grønnsaker og frukt i Flere store varegrupper har økt i 2014, hvorav agurk fortsatte sin gode utvikling fra tidligere. Andre grønnsaker med stor vekst var gulrot, løk og tomat. Det var fortsatt vekst i omsetningen av frukter som banan, sitrusfrukter og epler i Det ble også introdusert nye økologiske produkter i 2014, hvorav søtpotet var en av nykommerne. Gjennom dagligvarehandelen ble det solgt ca. 16 tonn økologisk søtpotet i De fleste dagligvarekjedene tilbyr nå et variert utvalg av økologiske frukt- og grønnsaksprodukter, og etterspørselen er økende. Også i 2014 var det en liten økning i salget av økologisk frukt og grønt til storkjøkken, men økningen var vesentlig mindre enn i dagligvarehandelen. Import utgjør fortsatt en betydelig andel av den totale omsetningen av økologiske poteter, grønnsaker, frukt og bær. For flere store kulturer tilføres markedet kun import, som for eksempel banan. 6.2 Markedsovervåking av norskproduserte økologiske poteter, grønnsaker og frukt Landbruksdirektoratet overvåker kontinuerlig det økologiske markedet, og registrerer ukentlig priser til produsent og mengder omsatt fra grossist for aktuelle kulturer. Dette blir gjort i samarbeid med de store grossistene og med Økern Torvhall, som er ansvarlig for innhenting av omsatte mengder. Prisene blir presentert ukentlig på Landbruksdirektoratets hjemmesider. Landbruksdirektoratet jobber stadig med å forbedre pris- og mengderapporteringene, og begynner nå å få en god indikasjon på produktutvalg, produserte mengder, priser og periode for levering. Det samme gjelder informasjon om lagerbeholdninger av økologiske grønnsaker og poteter, som fra og med sesongen er innhentet av Landbruksdirektoratet. 52 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2014

55 Generelt var det noe variasjon mellom produkter i hvor mye av den totale omsetningen av et gitt produkt som var økologisk. I tillegg varierte prispåslaget for den økologiske varianten av det enkelte produktet. Innhentede opplysninger for omsetning er vist i tabell 32, mens priser er omtalt i teksten i dette kapittelet og i tabell 33 i kapittel 7. Tabell 32: Omsetning til direkte konsum av norskproduserte økologiske poteter, grønnsaker og frukt i 2014, tonn eller stk. Kulturer Omsetning Endring i Andel økologisk Omsetning total 1 økologisk 1 økologisk fra av total Potet % 0,76 % Veksthusvarer Agurk % 1,05 % Urter, 1000 stk. potter % 0,85 % Tomat % 0,46 % Tomater, cherry 250 g, 1000 pk % 12,79 % Rapidsalat, 1000 stk % 26,20 % Frilandsvarer Kepaløk % 0,65 % Rødløk % 1,00 % Rødbeter % 15,05 % Hvitkål % 1,01 % Kålrot % 2,27 % Gulrot % 5,17 % Isbergsalat, 1000 stk % 10,15 % Frukt Epler % 1,66 % Plommer % 2,94 % Kilder: 1 Økern Torvhall, tonn, dersom ikke annet er oppgitt.: 2 GPS, fruktlagerinspektøren Poteter økt omsetning, men liten del av total potetproduksjon Den økologiske produksjonen av poteter utgjorde mindre enn en prosent av total produksjon i 2014 (tabell 32). I 2014 var det en omsetningsøkning på om lag 100 tonn norskproduserte poteter gjennom dagligvarekjedene, sammenlignet med Årsaken til at det ikke var noen økning i den økologiske andelen totalt sett, var at det også ble omsatt mer konvensjonelle poteter i 2014, sammenlignet med Den ukentlige omsetningen fra produsent til grossist varierte mellom 5,5 og 18 tonn og var periodevis relativt stabil utover høsten. Omsetningen lå stabilt på et høyere nivå i august og september, for så å avta noe i perioden oktober desember. Prisen til produsent var høy i starten av sesongen, og lå videre gjennom hele høsten på et stabilt nivå. Prisen har gjennomgående vært lavere i 2014 enn i Tilsvarende har det også vært for konvensjonelt dyrkede poteter, som følge av store avlinger høsten Det antas derfor at lave priser på konvensjonelt dyrkede poteter har påvirket prisnivået også for økologisk dyrkede poteter. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

56 6.2.2 Grønnsaker vekstmuligheter for norsk produksjon Sesongen 2014 startet tidlig for både økologisk og konvensjonelt dyrkede frilandsgrønnsaker. I første halvår var det, som tidligere år, i all hovedsak import som dominerte omsetningen av økologiske grønnsaker. Men økt etterspørsel og god varetilgang i andre halvår, ga økt omsetning for norskproduserte økologiske grønnsaker i Av lagringsgrønnsakene var det en økning i både volum og utvalg kulturer igjen på lager per 1. mars Både hvitkål, kålrot, kepaløk, knollselleri og gulrot var tilgjengelig i mars, noe som vil gi en lengre norsk sesong våren 2015 enn i En utfordring knyttet til en kortere norsk sesong for økologiske grønnsaker sammenlignet med konvensjonelle, er en lang periode med import av økologiske produkter til full toll. Noe som får konsekvenser for prisfastsettelsen for de økologiske produktene i disse periodene. Samtidig øker differansen til konvensjonelle produkter som en konsekvens av dette. For et flertall av grønnsaksslagene utgjorde den økologiske produksjonen også i 2014 en liten andel av totalproduksjonen av det enkelte produktet (tabell 32). Produkter som rapidsalat, cherrytomater, rødbeter og isbergsalat hadde imidlertid en andel på over 10 prosent. Flere kulturer viste imidlertid en god økning i omsetningen sammenlignet med Både gulrot, potet, kålrot, kål og agurk hadde en omsetningsvekst, mens veksthusvarene rapidsalat og tomater hadde en nedgang. Med en etterspørsel som var høyere enn tilgangen for flere produkter, vil det fremover være vekstmuligheter for den norske økologiske produksjonen av grønnsaker. Kulturer som agurk, tomat, blomkål og brokkoli hadde periodevis leveringsutfordringer, og dersom tilgjengeligheten hadde vært større, ville også omsetningen vært det. Prisene holdt seg imidlertid relativt stabile gjennom året for de aller fleste kulturene. Frilandsgrønnsaker Målt i mengde var gulrot den største norske økologiske grønnsakskulturen på friland i året som gikk, og norsk produksjon utgjorde i overkant av 5 prosent av den totale gulrotomsetningen. Salget av norsk økologisk gulrot økte med 190 prosent i 2014, og produksjonen dekket ikke etterspørselen. I 2014 var det sluttsolgt med økologiske gulrøtter allerede i januar 2014, mens det i 2015 fortsatt var gulrot igjen på lager per 1. mars. For viktige lagringsgrønnsaker som kål og kålrot gikk omsetningen betydelig opp sammenliknet med året før. For kålrot var økningen fra året før på hele 95 prosent, noe som tilsvarer 107 tonn. Arealtall fra Debio viste samtidig nedgang i registrerte økologiske arealer til kålrotproduksjon, jf. avsnitt 0. Økningen i omsetningen av kålrot kan imidlertid ha tilknytning til at avlingsforholdene var bedre i 2014 enn i Både gul og rød kepaløk viste en liten nedgang sammenlignet med året før. Omsetningen av rødbeter fortsatte å øke i 2014, og også knollselleri er et produkt i vekst. Grossistene økte omsetningen av norsk isberg, som i 2014 utgjorde over 10 prosent av totalomsetningen. Produsentprisene for frilandsgrønnsaker var stabile gjennom hele 2014, og endringer i tilførslene hadde liten betydning for prisfastsettelsen. Veksthusgrønnsaker De viktigste veksthusproduktene som omsettes gjennom store grossister er ulike tomater, agurker, krydderurter og rapidsalat. Rapidsalat var også i 2014 den desidert største kulturen, men omsetningen har gått kraftig ned det siste året. Nedgangen var på 33 prosent fra 2013, noe som tilsvarer hoder. På tross av den store nedgangen har økologisk rapidsalat en andel på over 26 prosent av total omsetning. Omsetningen av agurk fortsetter å øke, og periodevis i sesongen 2014 var etterspørselen 54 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2014

57 større enn produksjonen. Sammenlignet med 2013, ble det omsatt stk. flere norskproduserte økologiske agurker i For både runde tomater og cherry tomater var det en nedgang i omsetningen av norskprodusert vare i 2014, sammenlignet med Utviklingen i produsentpris for veksthusproduktene var stabil gjennom hele sesongen og også delvis mellom sesonger. Agurkprodusentene fikk i 2014 en høyere pris enn de to foregående årene, mens urter og rapidsalat ble betalt på samme nivå som i Mange priser er faste og dermed upåvirket av tilførslene Frukt og bær økende andel gjennom grossist Omsetningen av norske epler økte med 9 prosent fra 2013 til Også i 2014 utgjorde den økologiske produksjonen 1,6 prosent av total produksjon, ifølge tall fra fruktlagerinspektøren. Til tross for en økning i omsetningen av økologiske epler forble andelen av totalen lik 2013, da det også var en økning i omsetningen totalt sett. Av totalt omsatt 118 tonn økologiske epler i 2014, ble om lag halvparten omsatt gjennom dagligvarehandelen. Resten av volumet ble omsatt gjennom storhusholdning, i tillegg til at noe ble omsatt som konvensjonelle epler. Omsetningen gjennom dagligvare var stort sett pakket i 4- og 6-pakninger. Størrelsen på eplet er i stor grad avgjørende for hvordan eplene pakkes og omsettes. De ferdigpakkede eplene populære i butikkene, og disse gir også en bedre pris til produsent enn om de hadde blitt omsatt som løspakket vare. Volumet av plommer omsatt i butikk økte fra 2013 til Samtidig økte andelen økologisk plomme, solgt som økologisk i Årsaken til denne veksten er økt interesse fra grossisthold, samt en økt innsats på pakkeri. Foreløpig er det kun et fruktlager som tar imot økologiske plommer, men det er forventet både en økt produksjon av norske økologiske plommer, samt at flere pakkerier vil ta imot økologiske plommer de neste årene. Ifølge tall fra fruktlagerinspektøren utgjorde omsetningen av økologiske plommer 2,4 prosent av totalproduksjonen av norske plommer. Økologiske jordbær og bringebær selges i all hovedsak direkte fra gård eller direkte til butikker og mindre grossister. 6.3 Forventet økt etterspørsel Grossistene melder om økt etterspørsel etter økologiske poteter, grønnsaker og frukt i Også i 2014 var økningen i konsummarkedet større enn for storhusholdning. Til tross for økt etterspørsel er prissetting fortsatt viktig, og kjedene prioriterer produkter hvor prisdifferansen til konvensjonell vare ikke er for stor, i sitt vareutvalg. Den fortsatt lave andelen av økologiske produkter bidrar til at pakking og distribusjon er kostbart for alle ledd i verdikjeden sammenlignet med konvensjonelle varer. Fokus på produktutvikling og riktig vareutvalg tilpasset de ulike butikkjedene har vært viktig i Flere lavpriskjeder satser også på økologisk, og flere grossister melder om vekst i disse kjedene. Den norske produksjonen økte i 2014 og er forventet å styrkes videre også i Økologisk er viktig for kundene, samtidig som salget har vært godt. For flere kulturer var etterspørselen høyere enn den norske produksjonen. Samtidig oppleves det at de norske produsentene er mer stabilt leveringsdyktige på flere varer, selv om det kan bli betydelig bedre. Stabil varetilgang er viktig for butikkjedene, fordi Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

58 når et produkt faller ut av sortimentet en periode, er det krevende å få det inn i sortimentet igjen når det er tilgjengelig. Grossistene opplever at kundene har et fokus på de til dels store prisforskjellene mellom økologiske og konvensjonelle grønnsaker og frukt. Det jobbes derfor aktivt med å tilby attraktive produkter hvor prisforskjellen til konvensjonell vare ikke er altfor stor. Gulrot er et produkt som har både god vekst og et godt salg. Noe av grunnen til det kan være at prisforskjellen på økologisk og konvensjonell vare ikke oppleves som stor fordi økologisk omsettes i 700/750 grams poser, mens den konvensjonelt dyrkede gulrota omsettes i hovedsak som kilo. Dersom tilgangen hadde vært større kunne man forlenget sesongen og solgt mye mer norsk vare. 56 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2014

59 7 Pris til produsent for økologiske produkter Det gis en høyere pris til produsent for økologiske produkter innen de fleste produksjonsområder. Prispåslaget varierer mellom produksjonene, ut fra merkostnad ved økologisk drift og evt. ønske fra mottaks-/foredlingsleddet om å stimulere til økologisk produksjon. Tabellen nedenfor viser en sammenfatting av priser på konvensjonelle og økologiske produkter innenfor ulike sektorer. Tabellen gir også en omtrentlig oversikt over merprisen innen ulike produksjoner. Tabell 33: Gjennomsnittspriser til primærprodusent for ulike konvensjonelle og økologiske produkter og pristillegg for økologiske produksjoner i 2014, eller per 1. januar 2015, kr per kg eller liter Konvensjonell Økologisk Pristillegg økologisk Mathvete 1 2,98 3,78 0,80 Bygg 2 2,49 3,81 1,32 Havre 2 2,28 3,49 1,21 Melk 3 5,28 5,93 0,65 Storfe 4 37,00 51,00 0,50-2,25 5 Sau/lam 4 27,00 50,00 1,00 3,00 6 Gris til slakt 18,00 24, ,00 Egg 7 16,44 25,57 9,13 Potet 8 4,13 7,89 3,76 Gulrot 8 7,91 12,28 4,37 Eple 8 14,32 18,20 3,88 1 Det er ikke benyttet avregnede priser for mathvete i tabellen, siden Landbruksdirektoratet ikke kan fremskaffe priser for mathvete uten spelt. Spelt har en høy pris og utgjør en relativt mye større andel av mathveten for økologisk enn for konvensjonelt. I tabellen er det derfor tatt utgangspunkt i målpris for og Felleskjøpet Agris pristillegg for økologisk mathvete. 2 Basert på innrapporteringer fra kornkjøperne til Landbruksdirektoratet per Prisene på økologisk vare kan framstå som høyere enn de reelt er på grunn av mulige feil i rapporteringer inn til Landbruksdirektoratet. 3 Prisen på konvensjonell melk er gjennomsnittlig pris betalt fra Tine til Tines leverandører, denne prisen er tillagt tillegget som Tine betaler økologiske produsenter med leveranseavtale for å finne pris til produsent for økologisk melk. 4 Det er en viss variasjon i produsentprisen mht. kategori, kvalitet, vekt etc. 5 Nortura har et "Øko-kvalitetstillegg" for utvalgte vekter og kvaliteter av ung okse, kvige og kastrat som får et ytterligere tillegg på kr 6,50. 6 Pristillegget for sau/lam er begrenset til ukene 2 10 hos Nortura. 7 Vektet gjennomsnittspris til produsent fra de tre største markedsaktørene/eggpakkeriene (98 prosent av totalen), for økologiske egg str. M og L. For konvensjonell benyttes egg fra frittgående høner, enkelt gjennomsnitt av pris fra de tre pakkeriene. 8 Gjennomsnittspris i 2014, kilde: Landbruksdirektoratet. For gulrot er prisen for økologisk vare per 750 gram. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

60 7.1 Forskjellige sektorer, forskjellig prispraksis Hvordan produsentprisen settes for økologiske produkter i forhold til prisen på konvensjonelle produkter, varierer fra sektor til sektor. Prisene på økologisk korn, melk, kjøtt og fjørfe settes ut ifra et pristillegg som legges på prisen for konvensjonell vare. Pristillegget er fast gjennom avtaleåret, og er også i flere tilfeller likt over flere år. Prisene på økologisk frukt og grønnsaker varierer derimot gjennom sesongen. Korn, melk og kjøtt Produsentprisen på økologisk vare settes ut ifra et pristillegg på konvensjonell vare. 12 Egg De største aktørene innen mottak av egg (eggpakkerier) differensierer produsentprisen etter kvaliteter og produksjonsformer, ved ulik fastpris per kilo. Frukt og grønnsaker Produsentprisen på økologisk frukt og grønt settes av markedsaktørene. Enkelte priser er faste priser gjennom året, mens andre priser bestemmes ukentlig og kan derfor variere gjennom året. 12 Innrapportert pris på økologisk korn vil kunne avvike fra dette som følge av at prisene som registreres inkluderer tillegg for avstand til kornmottak. Den totale prisdifferansen mellom konvensjonelt og økologisk korn vil derfor variere ut ifra hvilke produsenter som har levert korn, og størrelsene på leveransene. 58 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2014

61 8 Omsetning i forbrukermarkeder Dagligvarehandelen I 2014 var det en sterk økning i omsetningen av økologiske varer gjennom dagligvarehandel. Omsetningen økte med nesten 30 prosent og vokste til 1,74 mrd. kroner. De sterkeste driverne til veksten var økt salg av grønnsaker, frukt og barnemat. Andre salgskanaler Omsetning av økologiske varer gjennom andre kanaler enn dagligvarehandelen økte med nesten 20 prosent i 2014 ifølge Landbruksdirektoratet sine beregninger. Målt i mill. kroner har det vært størst vekst i salg gjennom storhusholdning, som økte omsetningen med over 20 mill. kroner. Det har også vært stor vekst i omsetning gjennom abonnementsordninger, som økte med 46 prosent prosent vekst i omsetning gjennom dagligvarehandel I 2014 har det vært en sterk vekst i omsetningen av økologiske matvarer gjennom dagligvarehandelen. Det ble omsatt varer for 1,74 mrd. kroner, en vekst i salget på nesten 30 prosent. Den sterke veksten bidro til at andel av salget gjennom dagligvare som var økologisk gikk fra 1,2 prosent i 2013 til 1,45 prosent i Mill. kroner , , ,8 936,0 909, ,5 697,2 843,5 484, Figur 21: Omsetning av økologiske matvarer i verdi i dagligvarehandelen, per kalenderår , mill. kroner Kilde: Nielsen Les mer om bakgrunnen for tallene fra Nielsen i avsnitt 11.4 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

62 De fleste varegruppene hadde større omsetning i 2014 enn i 2013, men de store vekstdriverne var grønnsaker, frukt og barnemat. Av grønnsakene er det gulrøtter som det selges mest av, mens bananer og epler utgjør en stor andel av salget av økologisk frukt. Til tross for stor økning i salget av økologiske grønnsaker og frukt utgjør disse gruppene fortsatt en liten andel av det totale salget av grønnsaker og frukt gjennom dagligvarehandelen. Når det gjelder barnemat og soya- og rismelk utgjør derimot de økologiske variantene over 30 prosent av salget gjennom dagligvarehandelen. Tabell 34: Omsetning av økologiske varer i dagligvarehandelen, , rangert etter verdi i 2014, mill. kroner Produktgruppe Endring siste år Andel økologisk Grønnsaker 211,3 270,8 395,8 46,2 % 3,4 % Meieriprodukter 257,3 275,4 308,4 12,0 % 1,7 % Barnemat 140,4 201,5 272,9 35,4 % 36,2 % Frukt, bær og nøtter 63,1 93,1 157,4 69,0 % 1,7 % Kornprodukter og bakervarer 117,5 126,4 138,9 9,9 % 1,0 % Egg 102,6 108,3 136,3 25,8 % 7,0 % Kjøtt 45,6 53,1 60,1 13,3 % 0,3 % Krydder og tilbehør 46,2 45,8 55,0 20,2 % 1,6 % Kaffe og te 39,3 39,6 42,8 8,1 % 1,5 % Søte pålegg 20,6 26,9 39,0 45,0 % 2,9 % Soya- og rismelk 47,0 29,3 37,3 27,3 % 33,4 % Matfett og oljer 17,6 21,1 25,7 21,9 % 1,2 % Drikkevarer 22,7 18,9 22,3 18,0 % 0,1 % Snacks, godteri og desserter 14,4 14,9 22,1 48,4 % 0,3 % Middager 12,6 16,3 16,2-0,8 % 0,4 % Fisk 5,7 8,1 9,2 13,9 % 0,4 % Totalt økologiske matvarer 1 163, , ,5 28,9 % 1,45 % Hygiene 2,5 3,9 1,5-61,5 % 0,1 % Annet ikke-mat 0,7 0,2 0,9 284,2 % 0,0 % Sum alle økologiske varer 1 167, , ,9 28,7 % 1,4 % Kilde: Nielsen En nærmere titt på omsetningen av økologiske matvarer I dette avsnittet ses det nærmere på noen varegrupper som er av stor betydning ut fra omsetningsstørrelse og/eller som er viktige for norsk landbruk. Sammenlignet med 2013 var det veldig stor vekst i omsetning av økologiske grønnsaker i 2014, mens omsetning av økologiske meieriprodukter, korn og bakervarer, egg og kjøtt hadde svakere vekst, jf. figur Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2014

63 Mill. kroner Meieriprodukter Grønnsaker Kornprodukter og bakervarer Egg Kjøtt Figur 22: Utvikling i omsetning i verdi av produktkategorier som er viktige for norsk landbruk, , mill. kroner Kilde: Nielsen Som vist i figur 23 har økt salg av økologiske grønnsaker ført til at andelen som grønnsaker utgjør av totalt salg av økologiske matvarer har økt fra 20 prosent i 2013 til 23 prosent i Den økte andelen i salg av grønnsaker har vært på bekostning av andelen til meieriprodukter, som gikk ned fra 21 prosent i 2013 til 18 prosent i Meieriprodukter 18 % Andre økologiske matvarer 38 % Kjøtt 3 % Egg 8 % Kornprodukter og bakervarer 8 % Grønnsaker 23 % Figur 23: Kategorienes andel av totalomsetningen av økologiske varer (i verdi) i dagligvarehandelen i 2014 Kilde: Nielsen Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

64 Salg av økologisk barnemat forsetter å vokse I 2013 passerte verdien på omsetningen av økologisk barnemat, solgt gjennom dagligvarehandel, 200 mill. kroner, og i 2014 fortsatte den sterke veksten. Totalt ble det omsatt barnemat for 273 mill. kroner gjennom dagligvarehandelen i Det var en økning i salget på 35,4 prosent. Den prosentvise veksten var litt lavere i 2014 enn i 2013, men målt i millioner kroner var det en større vekst i omsetningen i 2014 enn i Andelen økologisk barnemat, av alt salg av barnemat i dagligvarehandel, gikk da opp fra 29,9 prosent i 2013 til 36,2 prosent i prosent av eggsalget var økologisk i 2014 Etter at veksten avtok litt i 2013 tok veksten seg opp igjen i Totalt ble det omsatt økologiske egg gjennom dagligvarehandelen for 136 mill. kroner, en vekst fra året før på 26 prosent. Av norske landbruksprodukter er egg den varen som har en størst andel av salget som er økologisk. I 2014 var denne andelen på 7 prosent Sterk vekst i salget av økologisk søtmelk Omsetningen av økologiske grønnsaker har gradvis overtatt plassen som varegruppen med størst omsetning, og i 2014 var økologiske meieriprodukter ikke lenger den største gruppa. Dette kom av at det var svakere vekst i omsetningen av meierivarer enn grønnsaker. Omsetningen av økologiske meierivarer økte med 12 prosent i 2014, og den sterkeste vekstdriveren var salget av økologisk søtmelk. Lenge var salget av økologisk surmelk større enn søtmelksalget, men i 2014 gikk søtmelksalget forbi surmelksalget. Dette skjedde allerede i 1. halvår Til tross for at det i 2014 ble solgt søtmelk for nesten 20 mill. kroner mer enn det ble solgt surmelk for, er andelen som økologiske varer utgjør av søtmelksalget kun 2,4 prosent, mens den økologiske andelen for surmelk er på 13 prosent. Den store andelen som økologisk vare utgjør av surmelksalget skyldes delvis at Tine kun selger økologisk Cultura Naturell. Tabell 35: Omsetning av økologiske meierivarer 1 i dagligvarehandelen, , mill. kroner Endring siste år Andel økologisk Melk 151,0 172,3 210,9 22,4 % 3,8 % Søtmelk 57,5 83,3 114,9 38,0 % 2,4 % Surmelk 93,5 89,0 96,0 7,9 % 12,9 % Ost 34,6 48,3 43,6-9,7 % 0,5 % Rømme 61,5 46,5 40,6-12,7 % 5,5 % Smør 7,7 8,2 13,1 60,1 % 2,4 % Fløte 0,1 0,2 124,4 % 0,0 % Yoghurt 2, Totalt 257,3 275,4 308,4 12,0 % 1,7 % Kilde: Nielsen 1 Dataene er ikke inkl. soya- og rismelkprodukter 62 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2014

65 Salget av økologisk lettrømme fortsatte å falle i Salget vokste fram til 2011, men har siden da falt. Økologisk rømme utgjør derfor stadig mindre andel av salget av rømme i dagligvarehandelen. I 2011 utgjorde økologisk rømme 10 prosent av salget, mens andelen i 2014 var i underkant av 6 prosent. Årsaken kan være knyttet til sterkere konkurranse fra konvensjonelle produkter, som følge av fokus på produktutvikling i De siste årene har det blant annet kommet rømme på flaske og rømme på boks med skrulokk. Disse kan ha gitt økt konkurranse til andre rømmeprodukter. De økologiske meieriproduktene som selges i dagligvarehandelen er hovedsakelig norske. Unntaket er økologiske oster. Landbruksdirektoratet anslår at omtrent 60 prosent av den økologiske osten som ble omsatt i dagligvarehandelen i 2014 var importert. Salget av økologisk ost gikk litt ned i Landbruksdirektoratets anslag viser at det var en nedgang i salget av importerte økologiske oster, og en økning i salget av norske økologiske oster. Salget av økologisk smør fortsatte å stige i 2014, og økte med 60 prosent. Salgsøkningen er jevnt fordelt mellom butikktypene bredsortimentsbutikker, lavprisbutikker og nærbutikker. Det er ikke lenger salg av økologisk yoghurt gjennom dagligvarehandelen. Rørosmeieriet produserer økologisk yoghurt, men denne selges kun ved utvalgte utsalgssteder og til storhusholdning Mill. kroner Melk Rømme og fløte Ost Yoghurt Smør Figur 24: Utvikling i omsetning av økologisk melk, rømme og fløte, ost, yoghurt og smør i verdi, , mill. kroner Kilde: Nielsen Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

66 Selger mye økologisk havregryn Av kornprodukter og bakervarer er det gruppen "Andre kornprodukter og cerealer" som det selges mest av, målt i verdi. Denne gruppen består hovedsakelig av økologiske frø og kjerner. Omsetningen av økologisk brød blir stadig mindre, og også i 2014 gikk omsetningen ned. Omsetningen av økologisk gryn hadde en sterk vekst på i overkant av 50 prosent. Denne varegruppen omfatter hovedsakelig salg av økologisk havregryn. Tabell 36: Omsetning av økologiske kornprodukter og bakervarer i dagligvarehandelen, , mill. kroner Endring siste år Andel økologisk Andre kornprodukter og cerealer 36,6 42,3 47,6 12,6 % 6,2 % Brød (ferskt, tørt, frosset) 39,5 31,6 28,4-10,2 % 0,3 % Gryn 17,2 16,0 24,1 50,8 % 13,3 % Mel 7,1 8,7 11,4 30,8 % 1,4 % Kjeks og kaker 7,3 9,2 10,5 14,8 % 0,5 % Pasta og middagstilbehør 12,1 11,7 9,2-21,8 % 0,6 % Ris og risprodukter 2,4 7,0 7,7 10,8 % 2,1 % Totalt 122,2 126,4 138,9 9,9 % 1,0 % Kilde: Nielsen. Som nevnt over fortsetter omsetningen av økologisk brød å falle, og det er stadig et smalere utvalg økologiske brød som selges gjennom dagligvarehandelen. Andre kornprodukter og cerealer har motsatt utvikling og har hatt jevn vekst i omsetningen de siste sju årene. Salget av økologisk mel steg litt i 2014, men har jevnt ligget på en omsetning på rundt 5 10 mill. kroner i perioden Landbruksdirektoratet har fulgt salgsutviklingen Mill. kroner Brød (ferskt, tørt, frosset) Andre kornprodukter og cerealer Mel Figur 25: Utvikling i omsetning av økologiske varer i verdi for brød, mel og segmentet andre kornvarer, , mill. kroner Kilde: Nielsen 64 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2014

67 Økt etterspørsel etter økologisk kylling Økologisk kjøtt er en av de mindre solgte økologiske matvaregruppene sett i forhold til totalsalget av kjøtt gjennom dagligvarehandelen. Av det totale kjøttvaresalget utgjør økologisk kjøtt kun 0,3 prosent. I 2. halvår 2014 var det derimot en økning i salget av økologisk kylling, samtidig som salget av konvensjonell kylling gikk ned. Med mange saker i media om antibiotikaresistente bakterier i kylling, har det vært en nedgang i salget av kylling, samtidig som økologisk kylling har blitt mer ettertraktet. Selv med sterk vekst i omsetningen av økologisk fjørfe, er det fremdeles gruppen karbonader, kjøttboller og pølser som det omsettes mest av, målt i verdi. Omtrent 65 prosent av salget under denne kategorien er økologiske pølser. Tabell 37: Omsetning av økologiske kjøttslag i dagligvarehandelen , mill. kroner Endring siste år Andel økologisk Karbonader, kjøttboller og pølser 9,9 14,2 15,7 10,7 % 0,4 % Fjørfe 7,7 8,2 10,9 33,1 % 0,4 % Storfe 9,3 9,7 8,4-13,4 % 0,5 % Kjøttdeiger og farser 4,1 7,7 8,3 7,2 % 0,3 % Svin 9,1 6,6 7,4 12,0 % 0,2 % Spekemat 3,1 3,4 5,5 64,5 % 0,4 % Pålegg 1,2 1,5 2,1 38,7 % 0,1 % Sau og lam 1,2 1,8 1,8 0,7 % 0,1 % Innmat 0,1 0,1 0,1 5,4 % 5,1 % Totalt 45,6 53,1 60,1 13,3 % 0,3 % Kilde: Nielsen Fra 2013 til 2014 var det vekst i salget av alle kjøttslag utenom storfekjøtt, som sank med 13 prosent, jf. figur 26. Omsetningen av økologisk fjørfe har steget jevnt siden 2006, og hadde som nevnt også relativt sterk vekst i omsetningen i Etter en sterk økning i salget av økologisk svinekjøtt i 2012 har omsetningen gått litt ned. Mye av produksjonen av norsk svinekjøtt går til produksjon av pølser og andre bearbeidede produkter. Dette faller ikke under kategorien svinekjøtt i denne oppdelingen. Omsetningen av økologisk sau og lam i dagligvarehandelen er den minste av kjøttslagene, og utgjorde i 2014 mindre enn 2 mill. kroner. En stor andel av det som produseres som økologisk sau og lam blir ikke solgt som økologisk, jf. avsnitt Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

68 12,0 10,0 Mill. kroner 8,0 6,0 4,0 2,0 0, Storfe Fjørfe Sau og lam Svin Figur 26: Utvikling i omsetning av økologisk kjøtt av storfe, fjørfe, sau og lam og svin i verdi, , mill. kroner Kilde: Nielsen Grønnsakssalget økte med 125 mill. kroner i 2014 Den sterke veksten i omsetning av økologiske grønnsaker fortsatte i Den mest omsatte enkeltkulturen var i 2014, som de siste årene, gulrot. Men som vist i tabell 38 har det vært sterk vekst i salget av flere kulturer. Salget av hermetiserte grønnsaker har også hatt en sterk økning det siste året. Innen den kategorien har det blant annet vært veldig sterk vekst i salget av hermetiserte tomater. Tabell 38: Omsetning av økologiske grønnsaker i dagligvarehandelen, , mill. kroner Endring siste år Andel økologisk Gulrot og andre rotvekster 50,9 75,6 110,6 46,2 % 10,5 % Agurk, tomat og andre grønnsaksfrukter 1 44,2 62,8 95,3 51,6 % 2,7 % Hermetiske grønnsaker 41,0 50,9 79,8 56,7 % 5,7 % Kålvekster 15,6 19,3 27,6 43,0 % 3,1 % Urter friske 17,6 18,2 17,8-2,5 % 9,1 % Løk- og purrevekster 8,6 15,7 23,4 49,5 % 2,8 % Salat- og bladgrønnsaker 17,3 11,3 14,9 32,2 % 1,2 % Poteter 11,4 11,2 17,9 60,3 % 1,3 % Andre grønnsaker 2,2 2,7 6,0 123,9 % 1,6 % Erter og bønner 0,5 1,5 1,1-27,7 % 12,0 % Pate/postei 1,4 1,2 1,2-3,9 % 7,9 % Dypfryste grønnsaker/poteter og kjøtterstatninger 0,6 0,4 0,2-37,6 % 0,0 % Totalt 211,3 270,8 395,8 46,2 % 3,4 % Kilde: Nielsen 1 Andre grønnsaksfrukter består av paprika, avokado, squash, aubergine og chilipepper. 66 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2014

69 Som vist i figur 27 har salget av økologiske rotvekster, som hovedsakelig er gulrøtter, skutt i været siden Omsetningen av økologiske poteter har vært omtrent uendret fra 2010 til 2013, men i 2014 økte salget med 60 prosent. Også omsetningen av salat- og bladgrønnsaker økte i 2014, etter å ha gått nedover siden Mill. kroner Gulrot og andre rotvekster Poteter Salat- og bladgrønnsaker Figur 27: Utvikling i omsetning av økologiske varer av gulrot og andre rotvekster, poteter og salat- og bladgrønnsaker, , mill. kroner Kilde: Nielsen Bananer og epler dominerer salget av økologisk frukt Det var en stor økning i omsetningen av økologisk frukt i Fra året før var det en økning på nesten 50 prosent. Omtrent 60 prosent av salget av frukt, bær og nøtter er økologiske bananer og epler, hvorav andelen bananer er omtrent 35 prosent og andelen epler er omtrent 25 prosent. Banansalget økte i 2014 med nesten 80 prosent, mens eplesalget økte med nesten 70 prosent. Tabell 39: Omsetning av økologiske frukt, bær og nøtter i dagligvarehandelen, , mill. kroner Endring siste år Andel økologisk Banan og andre bløtfrukter 19,7 33,8 58,9 74,2 % 2,2 % Epler og andre kjernefrukter 18,2 26,2 43,9 67,6 % 3,3 % Sitrusfrukter 10,1 13,1 21,4 62,8 % 2,0 % Steinfrukter 10,9 12,9 17,0 32,4 % 2,5 % Tørket frukt 3,1 4,2 7,0 64,8 % 2,7 % Nøtter 1,0 2,8 8,7 213,1 % 0,5 % Hermetisk frukt 0,1 0,1 0,1-11,1 % 0,1 % Bær 0,02 0,02 0,41-0,0 % Totalt 63,0 93,0 157,4 69,2 % 1,7 % Kilde: Nielsen Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

70 8.1.2 Større grønnsakssalg gjennom lavprisbutikker I dette avsnittet har vi sett på hvordan omsetning av økologiske matgrupper fordeler seg på butikksegmentene bredsortiment, lavpriskjeder og nærbutikker. Matgruppene vi ser på er meieriprodukter, grønnsaker, barnemat, kornprodukter og bakervarer, egg, frukt, bær og nøtter og kjøtt. Vi har også sett på hvordan det totale salget av økologiske matvarer fordeler seg på de forskjellige butikksegmentene. Sammenlignet med 2013 var det en større andel av de økologiske varene som ble solgt gjennom lavprisbutikker i Det er en liten nedgang i andelen som selges gjennom nærbutikker, men denne andelen har holdt seg ganske stabil de siste årene. Meieriprodukter 31 % 64 % 5 % Grønnsaker 47 % 50 % 2 % Barnemat 29 % 68 % 3 % Kornprodukter og bakervarer 46 % 50 % 4 % Egg 37 % 60 % 3 % Frukt, bær og nøtter 49 % 49 % 3 % Kjøtt 81 % 18 % 1 % Totalt (økologiske matvarer) 42 % 55 % 3 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Bredsortiment Lavpriskjeder Nærbutikker Figur 28: Omsetning av økologiske matvarer fordelt på butikksegmenter, prosentvis fordeling i 2014 Kilde: Nielsen De to største endringene fra 2013 til 2014 var at salget av økologiske grønnsaker og kornprodukter og bakervarer i større grad gikk gjennom lavprisbutikker enn bredsortimentbutikker. I 2013 ble 45 prosent av alle økologiske grønnsaker solgt gjennom lavprisbutikker. I 2014 økte andelen til 50 prosent. Salget av økologiske kornprodukter og bakervarer hadde samme utvikling. 68 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2014

71 8.1.3 Økt økologisk omsetning i alle fylker i 2014 I dette avsnittet ser vi hvordan omsetningen av økologiske varer fordeler seg på fylkene i Norge. Det tas ikke hensyn til innbyggertallet i hvert fylke, derfor vil det naturlig nok være større omsetning i fylker med flest innbyggere. I tillegg vises det hvor stor andel omsetning av økologiske varer utgjør av total omsetning i hvert fylke. Omsetning i mill. kroner ,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % Andel økologisk (2014) Andel øko i 2014 Figur 29: Omsetning av økologiske varer fordelt på fylker i i mill. kroner, og andelen omsetning av økologiske varer utgjorde av total omsetning i fylket i 2014 I Figur 29 ser vi at det i 2014 var større omsetning i samtlige fylker sammenlignet med Omsetningen er naturlig nok størst i Oslo og Akershus ettersom dette er de to største fylkene målt etter innbyggertall. I 2014 ble omtrent 20 prosent av de økologiske varene omsatt i Oslo, og 14 prosent omsatt i Akershus. Men vi ser samtidig at andel omsetning av økologiske varer også utgjør en større del i disse to fylkene enn i resten av landet. Andelene i 2014 var på 2 prosent i Oslo og 1,4 prosent i Akershus. I alle fylkene økte andelen som økologiske varer utgjorde av dagligvaresalget fra 2013 til I 2013 var det kun Oslo og Akershus som hadde en andel på over 1 prosent, men i 2014 hadde også Vestfold en andel på over 1 prosent, og Sør-Trøndelag og Buskerud hadde andeler på rett under 1 prosent. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

72 8.2 Salgskanaler utenom dagligvare I de følgende avsnittene presenteres omsetningen gjennom salgskanaler utenom dagligvare, som Landbruksdirektoratet har registrert. Dvs. storhusholdning, Bondens marked, abonnement 14, bakeri og helsekostbutikker med spesialbutikker. For tredje år har Landbruksdirektoratet fått tilgang til estimerte omsetningstall fra de tre helsekostkjedene i Norge. Dette omtales til slutt i kapitlet. Vi gjør oppmerksom på at framstillingene ikke gir et fullstendig bilde av all omsetning utenom dagligvare. Det er flere aktører og salgskanaler vi ikke har registreringer for, slik som gårdssalg, festivaler, mathaller, restauranter, nettbutikker og andelslandbruk. Omsetningen som Landbruksdirektoratet har registrert, gjennom salgskanaler nevnt over, utgjorde 581 mill. kroner i 2014, ca. 25 prosent av det totale markedet for økologiske produkter i Norge. Veksten var på 16 prosent fra Tabell 40: Salgskanaler utenom dagligvare samlet oversikt, , mill. kroner Endring siste år, mill. kr. Endring siste år, prosent Bondens marked 7,4 8,1 8,6 0,5 6,2 Abonnement 24,1 30,0 43,9 13,9 46,3 Bakerier 98,5 105,6 119,4 13,8 13,1 Storhusholdning, grossistledd 91,6 97,0 118,2 21,2 21,9 Spesialbutikker (8 utsalg) 46,6 51,6 59,0 7,4 14,3 Sum 268,2 292,3 349,1 56,8 19,4 Helsekostkjeder (283 utsalg) 164,0 209,0 232,0 23,0 11,0 Sum salgskanaler utenom dagligvare registrert av Landbruksdirektoratet 432,2 501,3 581,1 79,8 16,0 Kilde: Opplysninger fra aktørene. Ser vi bort fra helsekostkjedenes omsetning, viser tabell 40 at salgskanalene Bondens marked, abonnement, bakerier, storhusholdninger og spesialbutikker samlet hadde en vekst på 19,4 prosent fra 2013 til Mange av disse salgskanalene er særlig viktige for produsenter med foredlede produkter og råvarer av spesielle kvaliteter. Omsetning gjennom abonnement økte i 2014 med 46 prosent, mens storhusholdning hadde største økning målt i kroner, fra 97 mill. kroner i 2013 til 118,2 mill. kroner i Abonnement på økologiske produkter innebærer som regel at en kunde kan abonnerer på en kasse med økologiske produkter som blir levert på døra på regelmessig basis. 70 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2014

73 8.2.1 Storhusholdning Det totale storhusholdningsmarkedet i Norge er et relativt stort marked med en innkjøpsverdi på 20,6 mrd. kroner i 2012, en vekst på 6 prosent fra Ifølge Flesland-rapporten 16 var veksten i 2013 noe svakere enn foregående år. Det er Horeca-markedet (hotell, restaurant og catering) som har størst vekst. I 2009 fordelte markedet seg med 64 prosent på hotell og restaurant, 25 prosent på kantine/catering og 11 prosent på institusjoner 17. Landbruksdirektoratet innvilger prosjekter som er rettet mot økt forbruk av økologisk mat i offentlige storhusholdninger, blant annet til Foregangsfylke for økologisk mat i storhusholdninger "ØQ" 18 (FMLA Akershus / Oslo og Østfold) og Nofima gjennom økologiprogrammet 19. Prosjektene er omtalt på Landbruksdirektoratets nettbaserte oversikt over prosjekter 20, hvor storhusholdning er en egen kategori Debios serveringsmerker fordelt på serveringssteder I de to følgende avsnittene gis det en oversikt over antall serveringssteder og festivaler med Debios serveringsmerker, og utviklingen i omsetning av økologiske produkter gjennom storhusholdning på grossistnivå. Tabell 41viser en oversikt over serveringssteder og arrangementer som har tatt i bruk Debios serveringsmerker i Som vi ser har mange sluttet seg til serveringemerket "bronse". Det ser ut til at bronsemerkets krav om 15 prosent eller 15 produkter betyr mye for totalomsetningen siden hele hotellkjeder som Choice 21 og Scandic 22 forplikter seg til å følge opp sine frokostmenyer. Salgstallene for storhusholdning har vist sterk vekst både i 2013 og 2014, og typiske frokostprodukter som egg, kaffe og meieriprodukter er store kategorier innen storhusholdning Flesland, Storhusholdningsmarkedet 2010/2011 og 2011/ Nettbasert oversikt over prosjekter med tema økologiske mat i storhusholdning, støttet av Landbruksdirektoratet: 21 Choice og serveringsmerket bronse: / 22 Scandic og serveringemerket bronse: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

74 Tabell 41: Antall serveringsbedrifter med Debios serveringsmerker "gull", "sølv" eller "bronse" fordelt på type serveringssted i 2014, samt serveringssteder som er godkjent økologisk Kategori Bronse 15 % Sølv 50 % Gull 90 % Sum Serveringsmerker Kun Ø- merke Hotell Kafé/restaurant Skole/barnehage Sykehus/sykehjem Forsvaret Andre off. kantiner Private kantiner Festival Sum storhusholdninger Kilde: Debio : I 2013 var det 127 serveringssteder med serveringsmerke hvorav hoteller utgjorde 105. I 2013 var det kun 5 og 10 serveringssteder med hhv. serveringsmerke i sølv eller gull. Av tabell 41 ser vi at dette har økt til 10 serveringssteder med sølvmerke og 25 med gull. Det er relativt mange skoler og barnehager som har serveringsmerke i gull med 9 stk. Sykehus, sykehjem og garnisoner i forsvaret har stor omsetning av mat, og når mange mennesker. Disse instituttene er derfor viktige indikatorer for utviklingen. Av private aktører finnes 9 kantiner og 11 kaféer/restauranter. 6 restauranter/ kaféer og 4 festivaler har serveringsmerke i gull i En videre utvikling av serveringsmerkenes status og utbredelse vil ha betydning for den totale utviklingen av salget av økologiske produkter. Det er derfor positivt at profilerte festivaler som Moldejazz og Øyafestivalen har kvalifisert seg for serveringsmerke i gull. World Cup i Holmenkollen hadde 85 prosent økologisk mat i sitt serveringstilbud i 2014, som kvalifiserer til Debios sølvmerke, men vil i 2015 øke andelen og kvalifisere til serveringsmerke i gull 23. Oikos har registrert omsetningen fra endel av festivalene de har hatt kontakt med. Oikos har registrert en omsetning på ca. 7,7 mill. kroner i 2013 som økte til over 10 mill. kroner, fordelt på 14 festivaler og arrangementer i Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2014

75 Grossistsalg av økologisk mat til storhusholdninger 2009 var det første året Landbruksdirektoratet samlet inn opplysninger om storhusholdningsmarkedet. Da hentet vi opplysninger fra storhusholdningsgrossister som også leverte økologisk mat. I 2010 fikk vi i tillegg samlet opplysninger fra større aktører som Tine og Bama og vi har fått et mer dekkende bilde av omsetningen av økologiske produkter til storhusholdning. Tabell 42: Verdi av økologiske produkter til storhusholdning fra grossister og leverandører i 2013 og 2014, mill. kroner Endring siste år, mill. kr. Endring siste år, prosent Meierivarer 36,1 45,1 9,0 25,2 Drikkevarer 15,5 20,9 5,4 34,9 Tørrvarer 11,4 13,7 2,3 21,0 Egg 10,5 12,4 1,9 18,1 Grønt 11,7 12,4 0,7 6,6 Øvrig ferskvare 9,0 9,2 0,2 1,8 Diverse 2,9 4,4 0,7 52,5 Sum 97,0 118,2 20,5 21,9 Kilder: ASKO, Alma, Servicegrossistene, TINE, Norganic, Eugene Johansen og Bama Tallene avviker noe fra fjorårets oppsett da en stor aktør nå har levert betydelig lavere tall for 2013, enn vi fikk oppgitt til fjorårets rapport. Tabell 42 viser hvordan omsetningen i storhusholdningsmarkedet fordeler seg på ulike kategorier. Storhusholdningsmarkedet er et relativt stort marked for økologisk mat med en omsetning på 118,2 mill. kroner og en vekst på 21,9 prosent. Meieriprodukter er den klart største enkeltkategori. Dette forklares, som nevnt, i stor grad innføring av Debios serveringsmerker for store hotellkjeder som Choice og Scandic Bakervarer utenom dagligvare En god del av omsetningen av økologiske bakervarer foregår utenom dagligvaremarkedet, gjennom egne bakeri-/kaféutsalg. "Godt Brød" 24 har eksistert i 17 år med 14 utsalg i våre fire største byer. "Den Gode Baker" 25 omsetter mye direkte til helsekostbutikker. Kolonihagen 26, som også driver restauranter og en abonnementsordning, startet eget bakeri i Godt brøds hjemmeside: 25 Den Gode BakerAS: 26 Kolonihagen bakeri: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

76 I 2014 har disse tre bakeriene omsatt økologiske produkter for 119,4 mill. kroner utenom dagligvare, hovedsakelig i egne kaféutsalg, men også til helsekostforretninger, bedriftskantiner og andre kaféer. Det er en økning på 13,8 mill. kroner eller 13,1 prosent fra Tabell 43: Omsetning fra bakeriutsalg og bakervarer utenom dagligvare , mill. kroner Endring siste år, mill. kr Endring siste år, prosent Sum 89,1 91,6 98,5 105,6 119,4 13,8 13,1 Kilde: Opplysninger fra Godt Brød, Den gode baker og Kolonihagen Direktesalg Det er flere grunner til at direktesalg av økologiske produkter kan være interessant både for bonden og forbrukeren. En del produsenter har en allsidig produksjon, men for små volumer til at de får avtaler med grossister. For disse produsentene kan gårdssalg, abonnementsalg, salg på markeder eller direkte til butikker og restauranter være viktige alternative omsetningskanaler. I tillegg til direkte kontakt med kunden, kan bonden oppnå en høyere pris på produktene. Direktesalg kan imidlertid være tidkrevende og det kan være vanskelig å få omsatt større volum. De par siste årene har et par nye trender gjort seg gjeldene internasjonalt og i Norge. Det ene gjelder en økende interesse for å dyrke mat selv, også i byene, noe som vises gjennom at mer enn meldte sin interesse for å drive økologisk parsellhage i Gamlebyen i Oslo våren Andelslandbruk Andelslandbruk blir stadig mer populært i Norge. Ideelt defineres andelslandbruk som et partnerskap mellom bonde og konsumenter der både forpliktelser og gevinster fra landbruksdriften deles. Andelslandbruk finne i ulike former og omfang, men som regel karakteriseres det av at forbrukere kjøper andeler av gårdens produksjon, for en avgrenset periode og får sin andel av grønnsaker, frukt og bær utover i sesongen. Landbruksdirektoratet har støttet Telemarksforskning i 2013 og 2014 med en utredning om potensiale for andelslandbruk i Norge. Landbruksdirektoratet støtter også Oikos Økologisk Norge i et nytt prosjekt for videreutvikling av andelslandbruk i 2015 og Det er per i dag minst 16 norske gårder som omsetter varer gjennom andelslandbruk, og 7 8 nye initiativ har meldt sin interesse til Oikos. Potensialet er stort, og en utfordring er å inspirere og informere bønder som kan tenke seg å starte opp Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2014

77 En annen trend er at flere ønsker å vite mer om hvor maten kommer fra og noen ønsker også en relasjon til bonden. Et resultat av dette er dannelse av "Kooperativet" 28 i Oslo som er en forbrukerorganisering som på et par år har fått medlemmer. De samarbeider ifølge nettsidene med mer enn ti økologiske gårdsbruk og andre økologiske leverandører og skaffer på den måten en kasse med lokale økologiske råvarer annenhver uke. I løpet av 2014 har de utvidet tilbudet med blant annet kjøttposer og meieriposer. Kooperativet formidler at de har solgt over grønnsakposer i 2014, som tilsvarer 28 tonn økologiske grønnsaker, videre har de solgt 750 kjøttposer siste kvartal i Bondens marked Bondens marked 30 hadde i 2014 en omsetning på totalt 58 mill. kroner, en økning på ca. 11 prosent fra Av dette ble det omsatt økologiske produkter for ca. 8,6 mill. kroner, en økning på 6,2 prosent fra året før. Omtrent 15 prosent av omsetningen på Bondens marked er økologisk merket. Ifølge Bondens markeds database tilbyr 66 av 300 produsenter økologiske produkter. Tabell 44 viser at ca. 96 prosent av omsetningen av økologiske produkter kommer fra markeder i de tre største byene i Norge, mens tilsvarende tall for konvensjonelle produkter er 78 prosent. Selv om det er en vedvarende trend at mer og mer av omsetningen skjer i de største byene, er det også store variasjoner mellom markedene. Trondheim skiller seg ut med desidert størst vekst, med en omsetning av økologiske produkter på 4,3 mill. kroner, en dobling siden Trondheim står for halvparten av all omsetning av økologiske produkter fra Bondens marked i Norge. Tabell 44: Omsetning på Bondens marked (BM) totalt og økologisk , mill. kroner Totalt BM Herav øko Totalt BM Herav øko Totalt BM Herav øko Endring økologisk siste år Andel økologisk i 2014 Trondheim, Bergen og Oslo 32,1 6,6 40,6 7,0 45,5 8,3 18,6 % 18,1 % Øvrige markeder inkl. matstreif 9,2 0,8 11,6 1,1 12,5 0,3-72,8 % 2,4 % Sum Bondens marked 41,3 7,4 52,2 8,1 58,0 8,6 6,2 % 14,9 % Kilde: Opplysninger fra Bondens markeds sekretariat og markedsledere lokalt. 28 Kooperativet i Oslo: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

78 Abonnementsordninger salg via nett og butikk Abonnement på økologiske grønnsakskasser går tilbake til slutten av 1990-tallet i Norge, da Helios etablerte en slik ordning i Oslo. På begynnelsen av 2000-tallet ble det etablert flere abonnementsordninger i Sør-Norge, og Landbruksdirektoratet har registrert omsetning fra disse siden Abonnement på økologiske produkter har mange likhetstrekk med netthandel og leveranse på døra. Netthandel av dagligvarer er en voksende salgskanal 31. Eksempler på aktører i Norge som har etablert seg er "123levert" 32 og Kolonial.no 33. I England står netthandel av mat for ca. 5 prosent av handelen med dagligvarer. "123levert" har et stort utvalg av økologiske produkter, også lokale og ferskvare. Landbruksdirektoratet har registret omsetningen av økologiske produkter gjennom "abonnement" fra de største aktørene i dette markedet. De par siste årene har de økologiske abonnementsordningene hatt en positiv utvikling, etter flere år med stagnasjon. For andre år på rad er det en kraftig samlet vekst, med henholdsvis 25 prosent i 2013 og 46 prosent vekst i Samlet økte omsetningen fra 30 mill. kroner i 2013 til 43,9 mill. kroner i 2014 fordelt på fem ordninger og mer enn abonnenter. Antallet abonnenter per aktør varierer fra 150 til mer enn stk. Alle ordningene selger i utstrakt grad ferske varer fra lokale leverandører, særlig i frukt- og grøntsesongen. Og de fleste driver også egen import av økologisk frukt og grønt. Tabell 45: Salg av økologiske produkter gjennom abonnementsordninger i Norge, 2006 til 2014 Antall abonnementsordninger Antall Abonnenter Omsetning mill. kroner , , , , , , , , ,9 Kilde: Opplysninger fra abonnementsbedriftene Helsekostkjeder og spesialbutikker Helsekostbutikkene 34 i Norge domineres av de tre kjedene H-Naturkost AS, Sunkost AS og Life Scandinavia AS, som henholdsvis har rundt 60, 110 og 125 utsalgssteder. Det er stor variasjon i produktsammensetningen hos butikkene tilknyttet de ulike kjedene, og dermed andel matvarer og Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2014

79 økologiske produkter. Noen av disse butikkene har et særlig stort utvalg av mat og for åtte av disse butikkene har Landbruksdirektoratet gjort egne registreringer. De behandles derfor som en egen kategori og omtales som "spesialbutikker" til slutt i kapittelet. For to av kjedene er tallene basert på faktisk omsetning i kjedenes butikker og et estimat på andel økologisk mat og drikke, mens den tredje har anslått omsetning utfra registreringer i et mindre utvalg av butikker. For 2014 er omsetningstallene for to av kjedene basert på et vekstanslag fra kjedens ledelse, mens den tredje har levert konkret tall for omsetningen av økologisk mat. Tabell 46: Salg av økologiske produkter gjennom helsekostforretninger i Norge i , mill. kroner Antall helsekostbutikker Anslått omsetning totalt økologisk mat og drikke, mill. kroner Omsetning per butikk gjennomsnitt, mill. kroner , , ,8 Kilder: Registreringer og estimater fra de tre helsekostkjedene H-Naturkost AS, Sunkost AS, og Life AS Tallene er eksklusiv omsetningen i fra åtte spesialbutikker omtalt i tabell 47. Som tabellen viser, har omsetningen økt fra 209 mill. kroner i 2013 til 232 mill. kroner i 2014, en økning på 23 mill. kroner eller ca. 11 prosent. Omsetningen per butikk økte fra ca kroner per butikk i 2013 til ca kroner i Helsekostkjedene rapporterer at mat har blitt viktigere i deres butikker. De butikkene med best matutvalg har også høyest omsetning totalt. Spesialbutikker skiller seg fra tradisjonelle helsekostkjeder ved at de har et større utvalg av økologisk mat. Landbruksdirektoratet har innhentet informasjon om omsetning fra åtte utsalgssteder i våre fire største byer. Økologisk Dagligvare (to butikker i Stavanger), Røtter (tre butikker i Oslo), Reindyrka (Bergen), Helios Colosseum (Oslo) og Helios Trondheim. Disse har rapportert en samlet omsetning av økologisk mat i 2014 på 58,9 mill. kroner, en vekst på 14,2 prosent fra året før. Tabell 47: Omsetning fra 8 spesialbutikker i Stavanger, Trondheim, Bergen og Oslo 2012 til 2014, mill. kroner Endring siste år, mill. kr Endring siste år % Sum 46,6 51,6 59,0 7,4 14,2 Kilde: Økologisk Dagligvare (2 butikker i Stavanger), Røtter (3 butikker i Oslo m/omegn) Reindyrka (Bergen) og Helios Colosseum (Oslo) og Helios Trondheim Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

80 Mill. hektar Mill. hektar totalt i verden Landbruksdirektoratet 9 Internasjonal utvikling I dette kapitlet gis det en presentasjon av utviklingen i økologiske landbruksareal og omsetningen av økologiske landbruksvarer internasjonalt. Dataene er hentet fra FiBL-IFOAM-rapporten World of Organic Agriculture. Statistics and Emerging Trends , når ikke annen kilde er oppgitt. De nyeste tallene for arealutviklingen er fra 2013, og dataene baserer seg på rapporteringer fra 170 ulike land. Verdens økologiske areal økte med 15 prosent fra 2012 til 2013, noe som er en høyere økning enn vanlig. Australia er landet i verden med størst økologisk landbruksareal, og hovedgrunnen til økningen i verdens økologiske areal er at flere beiteområder i Australia har blitt sertifisert som økologiske. Omsetning av økologisk mat i verden har økt jevnt siden Europeiske land som Sveits, Danmark og Luxembourg har verdens høyeste forbruk av økologiske matvarer per person. Hvis man ser på hvert lands totale omsetning ligger derimot USA klart høyest i verden. 9.1 Høy økning i verdens totale økologiske areal fra 2012 til 2013 Det totale landbruksarealet i verden som brukes til økologisk produksjon økte fra 37,5 mill. hektar i 2012 til 43,1 mill. hektar i 2013, noe som tilsvarer en årlig økning på 15 prosent. Dette er en høyere økning enn man har sett de siste årene, og tilsvarer omtrent en like stor prosentvis økning som den man så de foregående fem årene til sammen. Figur 30 viser utviklingen i verdens økologiske areal, og fordelingen mellom ulike kontinenter Oseania Europa Latin-Amerika Asia Nord-Amerika Afrika Verden Figur 30: Utvikling av økologiske landbruksareal (inkl. karens) totalt for verden og fordelt på regioner, , mill. hektar 35 Willer and Lernoud (Eds.) (2014) The World of Organic Agriculture. Statistics and Emerging Trends FiBL-IFOAM Report. Research Institute of Organic Agriculture (FiBL), Frick, and International Federation of Organic Agriculture Movements (IFOAM), Bonn. 78 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2014

81 Andelen økologiske areal av verdens totale landbruksareal økte også fra 2012 til I 2012 var andelen på 0,86 prosent, mens tallet for 2013 var 0,98 prosent. Tabell 48 viser hvordan verdens økologiske areal er fordelt mellom de ulike verdensdelene, og endringen i areal fra 2012 til Den høye økningen i areal i 2013 skyldes hovedsakelig en økning i rapportert økologisk område i Australia, der store beiteområder har blitt sertifisert som økologisk mellom 2011 og 2013 for å møte en sterk etterspørsel etter økologisk biff. For Oseania totalt økte derfor det økologiske arealet med 42,4 prosent fra 2012 til I tillegg har det økologiske arealet i alle regioner unntatt Latin-Amerika økt i samme periode. Tabell 48: Økologiske landbruksareal (inkl. karens) fordelt på verdensdeler, 2012 og 2013, hektar Økologisk areal (hektar) Endring i økologisk areal fra 2012 til 2013 Fordeling totalt økologisk areal i verden, 2013 Oseania ,4 % 40,2 % Europa ,6 % 26,6 % Latin-Amerika ,3 % 15,3 % Asia ,5 % 8,0 % Nord-Amerika ,2 % 7,1 % Afrika ,1 % 2,8 % Totalt ,8 % 100,0 % Oseania er verdensdelen med klart størst område av økologisk landbruksareal, og etter økningen fra 2012 ligger nå over 40 prosent av verdens totale økologiske landbruksareal i Oseania. Mesteparten av dette ligger i Australia. Nummer to på lista over høyest økologisk landbruksareal er Europa, med 26,6 prosent av verdens økologiske areal. Innad i Europa ligger de største økologiske arealene i Spania, Italia, Frankrike og Tyskland. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

82 Tabell 49 viser de ti landene med størst økologisk landbruksareal (i hektar) i Tabellen viser også hvilken andel av det totale landbruksarealet i landet dette utgjør, samt hvor mye arealet utgjør av verdens totale, økologiske landbruksareal. På andreplass etter Australia ligger Argentina, som har 8,5 prosent av verdens økologiske landbruksareal. Mye av Argentinas økologiske produksjon eksporteres til USA, men interessen for økologiske varer har også økt blant argentinske forbrukere de siste årene. Tabell 49: De ti landene med størst økologisk landbruksareal i hektar i 2013 Andel økologisk areal av Hektar Andel økologisk av totalt landbruksareal i landet totalt økologisk areal i verden Australia ,2 % 39,8 % Argentina ,3 % 8,5 % USA ,6 % 5,8 % Kina ,4 % 5,6 % Spania ,5 % 4,3 % Italia ,3 % 3,1 % Tyskland ,4 % 3,5 % Frankrike ,9 % 2,8 % Uruguay ,3 % 2,5 % Canada ,3 % 2,3 % 80 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2014

83 9.2 Sveriges økologiske landbruksareal er størst i Norden og øker stadig Blant de nordiske landene er Sverige den største produsenten av økologiske landbruksvarer. I 2013 hadde Sverige over hektar med økologisk areal for landbruksproduksjon, noe som utgjorde 16,3 prosent av landets totale landbruksareal. Sverige er dermed, etter Liechtenstein og Østerrike, det europeiske landet med tredje høyest andel økologisk landbruksareal. I tillegg er Sverige det nordiske landet med høyest arealvis økologisk økning fra 2012 til Over hektar ble enten omstilt til økologisk produksjon eller lå i karens i Dette utgjør en årlig økning fra 2012 på 4,9 prosent. Tabell 50: Økologisk landbruksareal (inkl. karens) i Norden, 2012 og 2013, hektar Økologisk areal (hektar) Endring i økologisk areal fra 2012 til 2013 Andel økologisk av totalt landbruksareal i landet, Sverige ,9 % 16,3 % Finland ,3 % 9,0 % Danmark ,0 % 6,4 % Norge ,5 % 4,8 % Island ,8 % 0,4 % 1 Tallene for Norge avviker fra det som presenteres i kapittel 1, ettersom grunnlaget kan avvike noe. I likhet med Norge gikk også Danmarks totale landbruksareal ned fra 2012 til Nedgangen var så stor som 13 prosent, men arealet økte svært mye året før, slik at det økologiske arealet til sammen vokste med 4 prosent fra 2011 til For å fremme fortsatt vekst i den økologiske produksjonen, lanserte den danske regjeringen i januar 2015 en handlingsplan for økologisk mat. Målet for denne planen er å doble det økologiske landbruksarealet i Danmark fram mot 2020, i forhold til 2007, blant annet ved å investere i forskning og rådgivning 36. Danmarks økologiske handlingsplan kom i tillegg til en felles økologisk handlingsplan for EU, lansert av EU-kommisjonen i mars 2014 (se egen faktaboks). 36 Ministeriet for fødevarer, landbruk og fiskeri (januar 2015). Økologiplan Danmark Sammen om mere økologi. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

84 1000 hektar Landbruksdirektoratet Sverige Finland Danmark Norge Island Figur 31: Utvikling i økologiske areal (inkl. karens) i de nordiske landene, , hektar Forslag til endring i økologisk regelverk i EU EU-kommisjonen lanserte i mars 2014 en handlingsplan for økologisk jordbruk og et forslag til nytt regelverk for økologisk jordbruk i EU. EU-kommisjonen begrunner regelverksendringene med at det er nødvendig å tilpasse regelverket til veksten i markedet og til framtidige utfordringer. Hovedmålene for regelverksendringene er å fjerne hindringer for utviklingen av den økologiske produksjonen i EU, garantere rettferdig konkurranse mellom bøndene, sørge for effektivitet for EUs indre marked og å ivareta forbrukernes tillit til økologiske produkter. 1 Forslaget innebærer et strengere regelverk både for økologisk produksjon i EU og import fra tredjeland, og kan ifølge EU-kommisjonen føre til mindre diskriminering mellom produkter fra EU og tredjeland. Det nye regelverket innebærer også overgang til risikobasert kontroll i stedet for en årlig kontroll for hver gård. 2 Uenigheter rundt regelverket gjør imidlertid at det enda ikke har blitt godkjent, og det vil bli trukket tilbake dersom det ikke blir enighet om dette i løpet av første halvår EU-kommisjonen (mars 2014). 2 Europalov (2014) 82 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2014

85 Mrd. US dollar Landbruksdirektoratet 9.3 Jevn økning i verdens omsetning av økologisk mat Avsnittene i dette delkapittelet bygger på deler av rapporten "The Global Market for Organic Food & Drink" av Amarjit Sahota (leder av firmaet Organic Monitor) som er gjengitt i FiBL-IFOAMrapporten World of Organic Agriculture, Statistics and Emerging Trends Omsetningen av økologiske mat- og drikkevarer i verden har nesten blitt femdoblet fra 1999 til 2013, jf. figur 32. I 1999 var omsetningen på 15,2 mrd. amerikanske dollar, mens omsetningen i 2013 var på 72 mrd. dollar. 90 prosent av dette salget skjer i Europa og Nord-Amerika. Veksten i salg av økologiske varer har vært dempet i flere europeiske land etter finanskrisa i 2008, men både Tyskland, Nederland, Frankrike og Finland har hatt god salgsvekst de siste årene. Til tross for den høye salgsveksten utgjør salg av økologisk mat mindre enn 1 prosent av verdens totale matomsetning. Salget er også konsentrert til noen få markeder. Videre finnes det stadig flere merkeordninger for bærekraftig produksjon av mat, som ikke nødvendigvis innebærer økologisk produksjon, men som konkurrerer med den økologiske maten Figur 32: Utvikling i omsetning av økologiske mat- og drikkevarer på verdensbasis, , mrd.dollar Kilde: "The Global Market for Organic Food & Drink", Organic Monitor. Utgitt i FiBL-IFOAM-rapporten World of Organic Agriculture. Statistics and Emerging Trends Samt tidligere årsrapporter fra samme utgiver. Forbruket av økologisk mat og drikke per person er høyest i europeiske land, jf. figur 33. Innbyggerne i Sveits hadde et gjennomsnittlig forbruk på 210 euro per innbygger i 2013, noe som er høyest i verden. Mens Frankrike lå på 10. plass i 2012, gikk salget av økologiske varer i landet en del ned i 2013, slik at Norge overtok 10. plassen. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

86 Mange europeiske land har også et økologisk forbruk som utgjør en høy andel av landets totale matforbruk. Den høyeste økologiske markedsandelen finner man i Danmark, hvor økologiske produkter utgjør 8 prosent av total omsetningen av mat og drikke. For Sveits og Østerrike ligger andelen på mellom 6 og 7 prosent. I Europa er det økologiske egg og grønnsaker som utgjør de største markedsandelene i sine markeder. Når man ser på den totale verdien omsetningen av økologisk mat og drikke per land, ligger USA klart høyest i verden. Alle landene med høyest økologisk omsetning i 2013 (se figur 33), hadde en økning i sin omsetningsverdi fra 2012 til USA, Tyskland og Frankrike hadde alle en årlig økning på mellom 7 og 9 prosent. Kina hadde en omsetning på mill. euro av økologiske matvarer i 2013, og var dermed landet med fjerde størst totale omsetning i verden målt i verdi. Flere problemer med lav kvalitet og dårlig kontroll av matvarer i landet, blant annet saken fra 2008 der melk og morsmelkerstatning ble tilsatt melamin 38, har gjort at mange kinesere har blitt mer opptatt av mattrygghet. Ettersom økologisk sertifisert mat blir oppfattet som tryggere enn mye annen mat, har omsetningen av økologiske matvarer økt mye de siste årene. Sveits 210 USA Danmark 163 Tyskland Luxembourg 157 Frankrike Liechtenstein (2009) 129 Kina Østerrike 127 Canada Sverige 106 Storbritannia Tyskland 93 Italia USA 77 Sveits Canada 71 Østerrike Norge 44 Sverige Forbruk per innbygger, euro Omsetning, mill. euro Figur 33: De ti landene med høyest forbruk per innbygger, og de ti landene med størst omsetning av økologiske matvarer gjennom dagligvarehandel, 2013, euro Grafene baserer seg på data fra rundt 50 land. Tallene er ikke justert for kjøpekraftsparitet. 37 Omsetningstall fra Kina for 2012 er imidlertid ikke tilgjengelig, derfor er det usikkert om omsetningen i Kina vokste fra 2012 til Se for eksempel Aftenposten (september 2008). Kina html 84 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2014

87 Mrd. NOK Landbruksdirektoratet 9.4 Sverige har den høyeste økologiske omsetningsverdien i Norden Omsetningen av økologiske varer økte også mye fra 2012 til 2013 i Norden. I Sverige og Norge var den årlige økningen på prosent, mens omsetningen i Danmark økte med 11 prosent. Sverige har den totalt sett høyeste omsetningen, med en omsetningsverdi på 7,9 mrd. norske kroner i Som vist i figur 33 ligger imidlertid forbruket per person mye høyere i Danmark enn i Sverige og Norge, med et gjennomsnittlig økologisk forbruk på 162 euro per person i ,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1, Sverige Danmark Norge Figur 34: Omsetning av økologiske varer gjennom detaljhandel, , mrd. norske kroner Omfanget i statistikken varierer fra land til land, og er dermed ikke direkte sammenlignbart. Statistikken for omsetning i Norge omfatter omsetning gjennom dagligvarebutikker. Den svenske statistikken omfatter alle foretak innen detaljhandelen som rapporterer tolv prosent merverdiavgift. Den danske statistikken omfatter en rekke dagligvarekjeder, varehus og frittstående kjøpmenn. Verdiene er omregnet til NOK ved bruk av årlige, gjennomsnittlige valutakurser fra Norges Bank. Kilder: Statistiska centralbyrån (2014). Försäljning (inkl moms) av ekologiska livsmedel och alkoholfria drycker inom handeln efter varugrupp (enligt COICOP). År HA HA0103/EkoLivs/?parttable=&rxid=b115b19e-f10a-43f0- a9ea-e614a174e6dc, Danmarks statistik (2014). OEKO3: Detailomsætningen af økologiske fødevarer efter vare og enhed. F=2 og Nielsen (2015). I Danmark er den største varegruppen innen økologiske matvarer melk, ost og egg, som står for 37 prosent av den totale omsetningen. Frukt og grønnsaker står for 21 prosent. 39 Danmark er også et av få land som fører statistikk over import og eksport av økologiske matvarer. Disse tallene viser en importverdi på mill. danske kroner i 2013, og en eksportverdi på mill. danske kroner. Eksportverdien av økologiske varer økte med over 30 prosent fra 2012 til Danmarks Statistik (april 2014). Stigning i salget af økologiske fødevarer. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i

88 I Sverige er det andre matvaregrupper som er størst innen det økologiske salget. Fisk er den største varegruppen, og står for rundt 8 prosent av alt økologisk salg. På andreplass kommer varer kategorisert innen kaffe, te og sjokoladedrikker. Frukt og grønnsaker er varegruppen som hadde høyest salgsøkning fra 2012 til 2013, med en vekst på drøye 42 prosent Statistiska Centralbyrån (oktober 2014). Livsmedeljsförsäljningsstatistik Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i 2014

89 10 Tilskudd til økologisk jordbruk Dette kapitlet handler om midler som utelukkende går til økologisk landbruk, og presenterer utvikling og status innenfor direkte tilskudd og utviklingstiltak for økologisk landbruk. I tillegg er satser vedrørende pristilskudd omtalt. Tallmaterialet er hentet fra Landbruksdirektoratet. I 2014 ble det utbetalt 104,8 mill. kroner i direkte tilskudd til økologisk primærproduksjon. Dette var 5,4 mill. kroner mindre enn i mill. kroner gikk til utviklingstiltak for å fremme økologisk produksjon og omsetning. Totalt ble det utbetalt 136,8 mill. kroner i tilskudd til økologisk jordbruk i Produksjonstilskudd - Direkte tilskudd for økologisk produksjon Produksjonstilskuddene omfatter omleggingstilskudd, arealtilskudd og tilskudd til økologisk husdyrproduksjon. Det er ulike satser for ulike husdyr og arealer. Tilskuddene skal bidra til økonomisk forutsigbarhet og sikre tilsvarende økonomisk utkomme i økologisk produksjon som ved øvrig landbruksdrift. Tilskuddene for økologisk produksjon kommer i tillegg til de øvrige produksjonstilskuddene i jordbruket. Figuren under viser at direkte tilskudd til økologisk landbruk økte frem til 2011, men fra 2012 har det vært en årlig nedgang. Nedgangen skyldes at færre legger om til økologisk produksjon, redusert kornareal og grovfôrareal, samt redusert sats for arealtilskudd ved grovfôrproduksjon. Figur 35: Utbetalinger for de ulike ordningene i jordbruksavtalen i perioden , mill. kroner Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer i