Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter Rapport for 2003 Avdeling handel og industri

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter Rapport for 2003 Avdeling handel og industri"

Transkript

1

2 Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter Rapport for 2003 Avdeling handel og industri Dato: Ansvarlig: Seksjon markeds- og prisutvikling Bidragsytere: Rapport-nr.: 4/2004 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter 1

3 Forord Statens landbruksforvaltning utarbeider på oppdrag fra Landbruksdepartementet årlige rapporter med opplysninger om hva som er produsert og solgt av økologiske landbruksvarer. Dataene omfatter hovedsakelig den delen av produksjonen som omsettes gjennom de store markedsaktørene. Oppdraget om overvåking av det økologiske markedet er blant annet gitt i Tildelingsbrevet for 2001, hvor oppdraget er formulert på følgende måte: Det ble i jordbruksoppgjøret 1997 bestemt at det skulle utarbeides et system for markedskartlegging og overvåkning av økologiske landbruksprodukter. Målsettingen er at systemet skal fremskaffe priser på produktene, og registrere andelen av norsk økologisk produksjon som omsettes som økologiske produkter. En skal også forsøke å utarbeide prognoser for hvor mye som vil bli tilbudt markedet samt oversikter over mengde importerte økologiske produkter, samt prisnivået på disse. Ansvaret for å utvikle et slikt system ble tillagt Landbrukets Priscentral. Det forutsettes at SLF viderefører arbeidet med å videreutvikle dette systemet. Det skal rapporteres til Landbruksdepartementet per og hvert år. Rapporten skal i hovedsak summere opp markedsaktiviteten når det gjelder økologiske landbruksvarer, jamfør ovennevnte målsetting for systemet. Tidligere rapporter er evaluert i møter med Landbruksdepartementet, hvor det er framkommet ønske om å innhente merpris på varer i de ulike leddene utover i verdikjeden, samt å forsterke arbeidet med å fremskaffe informasjon om import av økologiske varer. I Stortingsmelding nr. 19 Om norsk landbruk og matproduksjon er det nedfelt en målsetting om at 10 prosent av landets totale jordbruksareal skal være økologisk innen 2010, forutsatt at det er grunnlag for dette i markedet. På bakgrunn av Stortingsmeldingen er det utarbeidet en Handlingsplan for økologisk produksjon og omsetning med aktuelle strategier og målsettinger for å nå 10 prosentmålet. I denne rapporten vil vi gi en samlet oversikt over produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter i Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter

4 Innholdsfortegnelse Forord...2 Innholdsfortegnelse...3 Sammendrag Produksjonsgrunnlag Arealer Husdyr Husdyrprodukter Kjøtt Melk Egg og fjørfe Planteprodukter Korn Poteter og grønnsaker Import av økologiske varer Økologisk produksjon internasjonalt Sverige Danmark...26 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter 3

5 Sammendrag Denne rapporten inneholder en oversikt over produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter i Norge i Rapporten viser at det er store variasjoner i utviklingen fra 2002 til 2003 når det gjelder økologiske landbruksvarer dersom en ser på areal, produksjon og omsetning. Bruk av areal til økologisk dyrking er størst i fylkene Oppland, Hedmark, Sør- og Nord-Trøndelag. Fra 2002 til 2003 var det størst vekst i økologisk jordbruk i Østfold, Hedmark, Sør- og Nord-Trøndelag. Totalt sett på landsbasis var 3,7 prosent av jordbruksarealet drevet økologisk ved utgangen av 2003, inkludert karensarealer og arealer under omlegging. Innen det økologiske husdyrholdet er det flest økologiske småfe, selv om det var en markant nedgang i antall økologiske sau fra 2002 til 2003 (36 prosent). Det har vært en økning det siste året innen tilført økologisk slakt, både av storfe, småfe og gris. I 2003 ble det totalt levert i overkant av 1,15 millioner kilo økologisk slakt i Norge. Trøndelagsfylkene samt Hedmark og Akershus produserer flest økologisk storfe. Sogn og Fjordane dominerer på økologisk småfe, men hadde en nedgang i antall slakt på 17 prosent fra 2002 til Økologisk melk har hatt en jevn økning i innveid kvantum de siste årene. Fra 2002 til 2003 ble imidlertid mindre melk brukt til å produsere økologisk varer, og dette kombinert med en økning i innveid kvantum, har gjort at anvendelsesprosenten av den innveide økologiske melken har gått ned fra 40 prosent i 2002 til 30 prosent i Produksjonen av økologiske egg har økt med godt over 30 prosent det siste året, og en tilsvarende økning i salget med en oppgang på vel 26 prosent. I 2003 ble det produsert om lag 450 tonn økologisk egg i Norge, og 80 prosent av disse ble videresolgt som økologiske. Det har vært en meget sterk økning i produksjonen av antall tonn økologisk korn det siste året, og størst oppgang har det vært innen rug, bygg og havre med økninger fra året før på henholdsvis 415, 143 og 158 prosent. Totalt ble det i Norge i 2003 levert tonn korn; en dobling fra året før. Fra 2002 til 2003 var det en svak nedgang i arealet som ble brukt på dyrking av økologiske poteter, mens arealet benyttet til dyrking av økologisk grønnsaker økte med 47 prosent. Internasjonalt er Oseania (Australia, New Zealand og tilliggende nasjoner; heretter kalt kontinentet Australia i denne rapporten) det kontinentet som har det helt klart største arealet til økologisk dyrking. Nummer to og tre er Europa og Latin-Amerika, med ganske like store økologiske jordbruksareal, men som til sammen likevel har mindre økologisk jordbruksareal enn kontinentet Australia. 9 av de 10 landene med størst andel økologisk jordbruksareal, størrelsen på landet tatt i betraktning, er europeiske. USA er det landet i verden med desidert størst marked for økologisk mat og drikke. I Europa er det, i den følgende rekkefølge, Tyskland, Storbritannia, Italia og Frankrike som har de største markedene for slike produkter. Til slutt i rapporten er det en sammenligning av økologisk produksjon og økologisk arealutnyttelse mellom de tre skandinaviske landene. Danmark og Sverige har kommet lengre enn Norge både når det gjelder utnyttelse av areal til, så vel som produksjon av, økologiske produkter. 4 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter

6 1 Produksjonsgrunnlag Produksjonsgrunnlaget for økologisk landbruksproduksjon vil her si de arealer og det antall husdyr som er i produksjon for økologiske produkter. Godkjente økologiske driftsenheter hadde en netto økning på 163 enheter, som tilsvarer 7 prosent, fra 2002 til 2003, i følge statistikk fra Debio. Totalt er det registrert økologiske gårdsbruk her i landet i Flest driftsenheter finnes i henholdsvis Sør-Trøndelag, Oppland, Hedmark, Buskerud og Nord-Trøndelag. Buskerud opplevde en særlig sterk vekst i driftsenheter, på 37 prosent, i I tillegg hadde Nord-Trøndelag en sterk økning i driftsenheter, på 20 prosent. 1.1 Arealer Det totale økologiske arealet var i 2003 på ,6 dekar. I tillegg ble det registrert ,3 dekar i karens. Tilsvarende tall for 2002 var henholdsvis dekar omlagt areal og dekar i karens. Det vil si at det økologiske arealet økte med 22 prosent fra 2002 til Dette er en noe lavere vekstrate enn året før, da omlagte arealer økte med 28 prosent. Inkluderes karensarealet var økningen i 2003 på 17 prosent, mot en økning på 22 prosent i Ved utgangen av 2003 var 3,7 % av totalt jordbruksareal økologisk eller under omlegging til økologisk drift. Sør-Trøndelag, Hedmark og Oppland er de fylkene som har de største økologiske arealene. Dette kommer frem av figur 1 som viser den fylkesvise fordelingen av de økologiske arealene i perioden Spesielt Sør-Trøndelag, men også Nord-Trøndelag og Hedmark har hatt en stor økning i det økologiske arealet. Sogn og Fjordane og Troms er de eneste fylkene hvor det har vært en nedgang i det økologiske jordbruksarealet fra 2002 til Men det er fylkesvis store variasjoner når det gjelder andel økologisk areal i forhold til totalareal, fra Rogaland hvor 0,6 prosent av arealet er økologisk til Sør-Trøndelag hvor 5,9 prosent av arealet er økologisk. Figur 1 Omlagte økologiske arealer fordelt på fylker Dekar ØSTFOLD OSLO/AKERSHUS HEDMARK OPPLAND BUSKERUD VESTFOLD TELEMARK AUST-AGDER VEST-AGDER ROGALAND HORDALAND SOGN OG FJORDANE MØRE OG ROMSDAL SØR-TRØNDELAG NORD-TRØNDELAG NORDLAND TROMS FINNMARK Kilde: Debio Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter 5

7 Fordelingen av det økologiske arealet på enkeltkulturer er vist i tabell 1. Det totale arealet til økologisk kulturdyrking har mer enn fordoblet seg i løpet av de siste fem årene; en økning på dekar. Tabell 1: Økologisk areal i dekar fordelt på enkeltkulturer Kultur Eng, fulldyrket Eng overflatedyrket Gjødslet beite Grønngjødsling Øvrig grønnfôr, silovekster Sum eng-, beite- og fôr Korn til krossing Hvete Rug Bygg Havre Erter og bønner Engfrø og annet frø Sum korn og oljevekster Poteter Løk Purre Rødbeter Kålrot Andre kålslag Gulrot Div. frilandsgrønnsaker Veksthuskulturer Urter Sum grønnsaker Epler Annen frukt Jordbær Andre bær Sum frukt og bær Andre planter Totalareal Kilde: Debio 6 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter

8 Vi ser av tabell 1 at arealet til eng-, beite- og fôrvekster utgjør hele 85 prosent av det totale økologiske arealet, en liten nedgang i andelen fra året før. Det har vært en liten økning i arealene på i overkant av dekar siste år. For de fem siste årene sett under ett har arealet til eng-, beite- og fôr økt med i overkant av 93 prosent. Det økologiske korn- og oljefrøarealet har de siste fem årene hatt en jevn økning fra år til år på rundt 50 prosent, med unntak av en noe lavere vekstrate fra 2000 til Dette tilsvarer en vekst i arealet på hele 346 prosent for hele femårsperioden sett under ett. Dette er den gruppen av økologiske kulturer som har hatt sterkest økning i arealer. Det var en økning på i overkant av dekar fra 2002 til Økt satsing på økologisk korndyrking, både med og uten husdyr, gir grunn til å tro at denne økningen vil fortsette i tiden fremover. Det har vært en negativ tendens hele femårsperioden for utviklingen av arealet til urtedyrking, som tilsvarer en reduksjon på i underkant av 36 prosent for hele siste femårsperiode sett under ett. Frukt og bær utgjør kun 0,32 prosent av de totale arealene til økologisk dyrking. Det har vært en økning i arealer til frukt og bær på 65 prosent for de siste fem årene sett under ett. Nedenfor vises hvor mye det økologiske arealet utgjør av det totale arealet dyrket mark. Tabell 2: Økologisk areal i prosent av totalareal 2003 Kode i PT-900 Økologisk areal, daa 1 Totalt areal, daa 2 Prosent økologisk areal Eng og beite ,0 Korn (inkl. til krossing) , 242, 243, ,2 Engfrø og andre frø ,5 Poteter ,3 Grønnsaker på friland (inkl. urter) ,3 Frukt ,6 Bær ,6 1 Kilde: Debio 2 Foreløpige tall Det landbrukspolitiske målet er 10 prosent økologisk jordbruksareal innen Som vi kan se av tabell 2 så er den økologiske andelen av det totale landbruksarealet i Norge fremdeles liten, men det skjer en bevegelse mot økende andeler økologiske arealer innen alle produksjonsgrupper. I 2003 utgjorde blant annet det økologiske potetarealet kun 1,3 prosent av det totale potetarealet og økologisk kornareal kun 1,2 prosent av totalt kornareal i Derimot er det en langt høyere andel økologisk areal av totalareal innenfor engfrø og andre frø. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter 7

9 1.2 Husdyr Det er foreløpig få økologiske gårdsbruk som driver uten husdyr i Norge. Forbud mot bruk av kunstgjødsel gjør at de økologiske brukene i større grad enn de konvensjonelle drives med husdyr og husdyrgjødsel. Som vi ser i tabell 3 er andelen økologisk av det totale antallet husdyr i 2003 relativt liten, men varierer en del mellom ulike dyreslag. Andelen økologiske dyr er lavest blant gris og høyest blant storfe, og da særlig ammekyr. Andelene økologiske dyr er hovedsakelig økende, men har gått noe ned for gruppen sau og lam. Tabell 3: Økologiske dyr i prosent av totalt antall husdyr i 2003 Husdyrslag Prosent økologiske Antall økologiske dyr* Antall dyr totalt** dyr Melkekyr ,9 Ammekyr ,6 Øvrige storfe ,3 Sauer og lam ,3 Avlspurker ,1 Slaktegris ,1 Verpehøns over 20 uker ,2 * Kilde: Debio ** Kilde: Statens landbruksforvaltning. Foreløpige tall. 8 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter

10 Tabell 4: Økologiske husdyr , stk. HUSDYRSLAG Ammekyr Kyr, godkjent for kjøtt og/eller melk Andre storfé Sum storfe Avlspurker Slaktegriser Ungpurker/-råner Råner, avl Smågriser under 8 uker/20 kg Sum gris Hest Vinterfôra og andre sauer/lam Utegangersauer/-lam Sum sau Ammegeiter Geit, godkjent kjøtt og melk Geiter over 6 mnd Kje under 6 mnd Bukker og ungdyr inkl. kje Sum geit Verpehøns over 20 uker Livkyllinger Slaktekyllinger Sum høns Ender, kalkuner og gjess til bruksoppdrett/avl Kalkuner Ender Gjess Kaniner Bier (ant. kuber) Kilde: Debio Tabell 4 viser utviklingen av økologiske husdyr i perioden Fra 2002 til 2003 har det vært en økning i antall økologiske dyr av alle større dyreslag, med unntak av sau. Det var en kraftig økning i sau fra 2001 til 2002 på hele 110 prosent, mens det var en nedgang i antall sau fra 2002 til 2003 med 36 prosent. Den største økningen fra 2002 til 2003 ser vi for storfe med 22 prosent og for høns med 21 prosent. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter 9

11 2 Husdyrprodukter 2.1 Kjøtt Økologisk kjøttproduksjon omfatter hovedsakelig produksjon av storfe og lam. Kraftfôrkrevende produksjoner, som svineproduksjon, har hittil vært mindre aktuelle å legge om til økologisk drift, blant annet på grunn av prisnivået og tilgangen på økologisk kraftfôr og strengere krav i forhold til dyrevelferd. Det har skjedd en økning i produksjonen av økologisk svin det siste året. Figur 2 viser utviklingen i økologisk storfe-, sau og svinekjøtt levert til slakteri fra 1996 til Tilførslene er brutto tilførsler, det vil si at ben ikke er trukket fra. All sau inkluderer i denne sammenheng alle kategorier av sauekjøtt; sau, mellomlam, lam og vær. Som det fremgår av tabell 5 utgjør imidlertid lam hele 82 prosent av det innveide sauekjøttet. Figur 2 Tilførsel av økologisk storfe- og saueslakt i perioden KG All sau Storfe Gris Kilde: Fagsenteret for kjøtt Som vi ser i tabell 5 er det meste økologiske kjøttet av storfe, nesten dobbelt så mye som sauekjøtt. Det er forholdsvis beskjedne mengder økologisk gris og geitekjøtt. For de ulike dyreslagene har det vært en noe ulik utvikling de siste fire årene. Det har vært en økning i tilførselen av sau. Geit har økt totalt, men gått noe tilbake fra 2002 til Storfe har hatt en jevn og god vekst hele perioden, og en spesiell økning fra 2002 til Tilførselen av gris gikk ned fra 2000 til 2001, men det er en vekst fra 2002 til Tallene omfatter slakt levert både til Norsk Kjøttsamvirke og andre slakterier. 10 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter

12 Tabell 5: Tilførsel av økologisk kjøtt i kg. pr kategori i perioden Kategori Ung sau Sau Lam Vær Sum sau Geit Kje Sum geit All okse Kvige All ku Kalv Sum storfe Sum gris Totalt økologisk Kilde: Fagsenteret for kjøtt En fylkesvis fordeling av storfeslaktet, se figur 3, viser at det i 2003 ble slaktet mest økologisk storfe i Sør-Trøndelag, med 97 tonn. Sør-Trøndelag har hatt en sterk vekst fra 2000 til 2003 med hele 161 prosent. Hedmark har i hele perioden 2000 til 2003 hatt et høyt antall slakt av storfe, og var det største fylket de første par årene, men ble i 2002 forbigått av Sør-Trøndelag. Antall slakt i Hedmark var 81 tonn i Akershus har også i hele perioden ligget blant de 2-3 største fylkene på slakt av økologisk storfe, og produserte 77 tonn i Det er ikke registrert tilførsel av økologisk storfekjøtt i Oslo og Finnmark i perioden Innhentede tall fra ulike aktører viser at av det innveide økologiske kjøttet ble 13,8 prosent videresolgt som økologisk (se tabell 6 neste side). Kjøttet deles vanligvis inn i tre kategorier: Stykket/edelt kjøtt, kaker/sorteringer og helt slakt. De to første kategoriene utbenes før salg. Stykket/edelt kjøtt består av biff, filet og lignende, og normalt går i underkant av 15 prosent av dyret til dette. Kaker/sorteringer er produkter som pølser, kjøttkaker og karbonader, og rundt 60 prosent av dyret går inn i denne kategorien. Ved beregning av salgsprosent er det tatt hensyn til at om lag 21 prosent av dyret går bort i svinn og bein. Norsk Kjøttsamvirke ved Gilde lanserte i 2002 frosne økologiske kjøttkaker og karbonader. Bransjen opplever det slik at markedet i liten grad er villig til å betale mer for økologisk kjøtt, slik at det er vanskelig og få ut en merpris for det. I særlig grad gjelder dette for sorteringer (karbonader, kjøttkaker), hvor konsumentene har enda mindre villighet til å betale en høyere pris. Konkurransen i markedet for sorteringer blir dermed ekstra hard, også tatt i betraktning at så mye som 60 prosent av det tilførte slaktet (storfe) vanligvis benyttes til slike produkter. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter 11

13 SLF er klar over at noe økologisk slakt blir tatt tilbake til produsenten fra slakteriet, og solgt videre direkte til forbrukeren som økologisk vare. For tiden finnes det ikke data som dekker dette området, men SLF samarbeider med Fagsenteret for kjøtt for å finne en måte å innhente slike tall på. SLF har ikke tatt med dette i beregningen i tabell 6, men anvendelsesprosenten ville vært noe høyere om vi hadde tatt hensyn til returslaktet. Tabell 6: Produsert økologisk kjøtt, samt andel økologisk kjøtt solgt som økologisk vare fordelt på dyreslag Tilført økologisk slakt 2003 Andel av tilført økologisk slakt som er solgt som økologisk vare Storfe, inkl. kalv ,2 % Småfe ,0 % Svin ,4 % Totalt ,8 % Norsk Kjøttsamvirkes andel av det totale tilførte økologiske kjøttet i 2003 var stor, som for konvensjonelt kjøtt. For økologisk storfe ble det i 2003 fra Kjøttsamvirket utbetalt et pristillegg på kr 1,- per kilo innbakt i prisen på dyr som er merket med Debio sine økologiske øremerker. Ved innmelding av slaktedyr på leveranseavtale 3 uker på forhånd ble det gitt kr 2,80,- per kilo i pristillegg på økologisk storfe. Samlet vil det kunne oppnås en merpris på kr 3,80,- per kilo for storfe. Tilsvarende ble det i 2003 utbetalt et pristillegg på kr 0,50,- per kilo for økologisk kjøtt fra sau og lam, samt et pristillegg på kr 1,- per kilo som økotillegg ved innmelding 2 uker før og et pristillegg på kr 0,80 per kilo ved innmelding 3 uker før. Samlet vil det kunne oppnås en merpris på kr 2,30,- per kilo for sau og lam. For gris fikk i 2003 de tre produsentene som deltar i Korn/Svin-prosjektet kr 10,- mer per kilo. Figur 3 Økologisk storfe per fylke TONN Finmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold Kilde: Fagsenteret for kjøtt 12 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter

14 I 2003 ble det slaktet totalt tonn storfe og tonn sau her i landet. Av storfekjøttet var 713 tonn, eller 0,8 prosent økologisk, mens andelen økologisk sauekjøtt var på 378 tonn, eller 1,6 prosent. Tilsvarende andeler i 2002 var på henholdsvis 0,6 og 1,4 prosent. Tallene for storfe inkluderer kalv. Figur 4 Økologisk sau/lam per fylke TONN Finmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold Kilde: Fagsenteret for kjøtt Som det fremgår av figur 4 er Sogn og Fjordane det fylket som utpeker seg klart med den største tilførselen av småfe for hele perioden , men antall slakt har gått tilbake med 17 prosent fra 2002 til I 2003 var antallet slakt av sau/lam i Sogn og Fjordane på 67 tonn. Andre fylker med relativt høy andel økologisk småfe er Sør-Trøndelag med 47 tonn, Nord-Trøndelag med 46 tonn, Hedmark med 32 tonn og Buskerud med 30 tonn i Det er ikke registrert slakting av økologisk småfe i Oslo og Finnmark. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter 13

15 2.2 Melk Tall fra Tine Norske Meierier viser at det ble levert i underkant av 21 millioner liter økologisk melk til deres meierier i Som det fremgår av tabell 8 er det en jevn økning i levering av økologisk melk, og økningen fra 2002 til 2003 var i overkant av 3,5 millioner liter, eller en oppgang på drøye 20 prosent. Tabellen viser også hvordan den innveide melken fordeler seg på de ulike meieriregionene. Meierier lokalisert i region Øst tar i mot nær halvparten av den økologiske melken. Størst økning har en likevel i region Midt-Norge, hvor økningen på de to årene fra 2001 til 2003 har vært på hele 91 prosent; noe som sannsynligvis henger sammen med satsingen på økologisk landbruk i Trøndelag. I tillegg til økologisk kumelk mottok Tine Norske Meierier liter økologisk geitemelk i Dette er en beskjeden økning på 4 prosent fra 2002, mot den store økningen på 23 prosent fra 2001 til Av den totale kumelkleveransen til Tine Norske Meierier i 2003, som var på liter, utgjorde den økologiske melken 1,4 prosent. For hele 2003 ble det utbetalt en merpris på 30 øre per liter økologisk melk til produsenter med Debiogodkjenning. Innenfor definerte økoklynger var merprisen 60 øre per liter for Debio-godkjente produsenter. I 2003 hadde Tine Norske Meierier følgende økologiske produkter på markedet; lettmelk, lettrømme, yoghurt og Norvegia ost. Priser til butikk for de økologiske, og tilsvarende konvensjonelle, produktene er fremstilt i tabell 7. Prisene er eksklusive merverdiavgift. Tabell 7: Priser til butikk i kr per enhet per Økologisk Konvensjonelt Produkt TineMelk Lett, 1 liter 8,32 7,04 Tine Lettrømme, 3 dl 11,93 10,01 Tine Yoghurt, 4x125 g 11,16 9,53 Norvegia, 1 kg 66,17* 58,27 *Beregnet til kilopris fra enhet på 480 g. Kilde: TINE Norske Meierier Med utgangspunkt i pris til detaljist, ligger prisene på økologiske meieriprodukter generelt prosent over konvensjonelle produkter. Q-meieriene og Synnøve Finden har ingen produksjon av økologisk melk eller melkeprodukter. 14 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter

16 Tabell 8: Økologisk melk levert per region , tall i liter PERIODE REGION SUM Øst Sør Vest Midt-Norge Nord-Norge 2001 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Totalt Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Totalt Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Totalt Kilde: Tine Norske Meierier Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter 15

17 Tabell 9 viser at av den innveide økologiske melken i 2003 gikk kun 30 prosent inn i produksjon av økologiske produkter. Tilsvarende andeler i 2002, 2001 og 2000 var på henholdsvis 40, 42 og 18 prosent. Selv om Tines mottak av økologisk melk altså har økt for hvert år de siste tre årene, har likevel andelen som ble satt inn i produksjon av økologiske produkter gått ned siden Fra 2001 til 2002 gikk andelen ned på grunn av økt mottak, men salget var stabilt. Fra 2002 til 2003 skyldes nedgangen i anvendelsesprosent både økt mottak, men også en salgsnedgang på 9,7 prosent. Tabell9: Andel økologisk melk anvendt til produksjon av økologiske produkter Måned Innveid mengde melk i liter for 2003 Anvendt mengde melk i liter for 2003 Anvendt i % av innveid mengde for 2003 Innveid mengde melk i liter for 2002 Anvendt mengde melk i liter for 2002 Anvendt i % av innveid mengde for 2002 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember TOTALT Kilde: TINE Norske Meierier 16 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter

18 2.3 Egg og fjørfe Hos de største markedsaktørene ble det i 2003 innveid til sammen kg økologiske egg. Dette er en oppgang på godt over 30 prosent fra Noe av årsaken til den store oppgangen er nok at tallene for 2002 var unormalt lave, grunnet at en av de store produsentene av økologiske egg i 2002 måtte slakte ut på grunn av sykdom. Økningen fra 2001 til 2003 er dermed på mer moderate 18 prosent. Utslaktingen i 2002 var også årsaken til at man for det året fikk en ekstra høy andel solgt som økologiske egg. Dette skyldes forholdet mellom økt etterspørsel og lavere produksjon. Det blir dermed mer interessant å se på at andel solgte økologiske egg økte fra 67 prosent i 2001 til 80 prosent i 2003, enn at denne andelen gikk ned med to prosent fra 2002 til Som det fremgår av tabell 10 ble kg av de innveide eggene videresolgt som økologiske i 2003, noe som utgjør 80 prosent av mottatte økologiske egg. Det vil si at det ble solgt 26,3 prosent flere økologiske egg i 2003 enn i Som tabellen viser, har salgsandelen av mottatte økologiske egg ligget høyt hele tidsperioden. Egg sektoren er dermed den som ligger best an av alle sektorene med hensyn på videresalg av økologiske varer. Tabell 10: Innveid og solgt mengde økologiske egg Innveid mengde (kg) Solgt mengde (kg) Andel solgt som økologisk 64 % 67 % 82 % 80 % Gjennomsnittlig merpris til produsent for økologiske egg er på rundt 11,50 kroner per kg. Det ble i 2002 startet salg av økologisk kylling. Verken Norgården eller Prior hadde produksjon av økologisk kylling i 2003, men det har vært en viss produksjon fra småprodusenter. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter 17

19 3 Planteprodukter 3.1 Korn Kornåret regnes fra den 1. juli i høsteåret, til den 30. juni i det påfølgende år. Møllene mottok totalt tonn økologisk korn etter vekstsesongen Det var mer enn det dobbelte fra året før, da tallet var tonn. Når det gjelder vekstsesongen 2003 vil endelige tall ikke være klare før i juli Tall per 15. februar 2004 viser at det så langt er levert tonn økologisk korn til mølle, fordelt på 644 tonn hvete, 283 tonn rug, tonn bygg og tonn havre. Det ser dermed ut til at produksjonen av økologisk korn har doblet seg fra 2001 til 2002, og likedan har nivået økt til det dobbelte fra 2002 til Tallene for 2003 sesongen så langt viser en økning på 338 prosent siden 2001-sesongen. Særlig produksjonen av økologisk rug har økt mye det siste året, fra 55 tonn i 2002/03 til 283 tonn i 2003/04 (per 15. feb. 2004) en økning på hele 415 prosent. Figur 5 viser innveid mengde økologisk korn fordelt på kornslag de siste fem årene. Tallene for kornåret 2003/2004 er foreløpige per 15. februar Figur 5: Øk ologisk korn levert til mølle etter vekstsesongene TONN Hvete Rug Bygg Havre KORNSLAG 1999/ / / / /04 18 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter

20 All bygg og havre avregnes i utgangspunktet som fôrkorn. Av den økologiske hveten som er levert per 8. mars 2004 er 489 tonn avregnet som mat og 155 tonn avregnet som fôr. Tilsvarende for rug er 251 tonn avregnet som mat og 32 tonn som fôr. Totalt ble det i sesongen 2003/04 produsert tonn korn for levering til mølle her i landet tonn, eller drøyt 0,43 prosent av dette var økologisk produksjon. Tilsvarende tall for fjoråret var 0,21 prosent. Av de ulike korntypene, er det rug som har den høyeste graden av økologisk produksjon, med vel 1,67 prosent av den totale innveide mengden rug. Fra 2002 til per økte arealbruken til dyrking av økologisk korn fra dekar til dekar; en økning på 51,5 prosent. Produksjonen av økologisk korn her i landet er større enn det som registreres hos møllene. En del av kornet benyttes direkte på gårdene som fôr eller såkorn, og en del selges videre ved direktesalg til andre produsenter eller byttes mot husdyrgjødsel. Hvor store mengder dette dreier seg om har en ikke oversikt over. Resultatmålet for perioden med hensyn til økologisk korn er at en skal være selvforsynt med økologisk korn til kraftfôrproduksjon for den økologiske melke-, kjøtt- og eggproduksjonen. Fra 2005 kreves det at alt fôr som benyttes i økologisk produksjon skal være økologisk dyrket. Det tilsier økt etterspørsel etter økologisk korn, og kan være noe av forklaringen til den store økningen i produksjonen. For å nå resultatmålet er det derfor nødvendig med en fortsatt økning i den økologiske kornproduksjonen. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter 19

21 3.2 Poteter og grønnsaker Det ble i 2003 produsert økologiske poteter og grønnsaker på henholdsvis og dekar her i landet (tall per ). Dette er en svak nedgang i arealet for økologiske poteter i forhold til året før, mens det er en oppgang på 47 prosent i arealbruken for dyrking av økologiske grønnsaker. Den største produksjonen av økologiske poteter finnes i Hedmark og Oppland, mens hoveddelen av den økologiske grønnsaksproduksjonen skjer i Hedmark og Vestfold. En har per i dag ingen god oversikt over markedet for økologiske poteter og grønnsaker. Størstedelen av markedet dekkes av to-tre store grossister. Det er meget varierende hvor god oversikt disse har over hva som omsettes av økologiske poteter og grønnsaker, samt hvilken pris som gis til produsentene. SLF har inngått en samarbeidsavtale med to av de største aktørene, og vi mottar nå ukentlig både priser og mengdetall fra en av disse. I tillegg arbeider vi med å lage et prisregistreringssystem hvor en kan få en reell sammenligning av prisnivået på økologiske poteter og grønnsaker i forhold til tilsvarende konvensjonell produksjon. Rødbeter har tradisjonelt vært det eneste økologiske produktet som har hatt lik pris med det konvensjonelle produktet. Prisstatistikken for 2003 viser imidlertid at økologisk kålrot heller ikke er mye dyrere enn den konvensjonelle, med en 15 prosent høyere pris. Poteter som er økologisk dyrket har dobbelt så høy pris som de konvensjonelle. Tabell 11: Vektet gjennomsnittspris for norskproduserte poteter og utvalgte grønnsaker for hele 2003 (ukene 1-52). Prisen er oppgitt i kroner per kg om ikke annet er nevnt. Alle priser er oppgjørspriser/innkjøpspriser for råvarer til produsent. Pris for konvensjonelle produkter Pris for økologiske produkter Økologisk pris i % av konvensjonell pris Potet 2,28 4, Agurk, stk. 5,41 7, Brokkoli, 400 gram 5,67 8, Hvitkål 3,84 5, Kålrot 4,36 5, Kepaløk 3,94 8, Gulrot 4,75 6, Rødbeter 7,33 8, Rødløk 5,63 11, Kinakål, 9 stk. 5,53 7, Stilkselleri, stk. 1 7,92 9, Epler 1 9,61 14, Pærer 9,67 14, Gjennomsnittsprisen for økologisk er basert på prisene fra uke 35 til Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter

22 4 Import av økologiske varer SLF har kontakt med Debio for å vurdere innhenting av tall for import, og håper å få i stand et samarbeid med Debio for jevnlig innrapportering av slike tall. Ifølge Debio har EU i februar i år vedtatt en ny forordning som innebærer at registreringsplikten i forhold til økologikontroll utvides. Den nye forordningen innebærer sannsynligvis at også de som lagrer økologiske produkter skal være godkjent for det. I forhold til mulighetene for innsamling av data, kan denne nye forordningen være vesentlig. EISfOM, European Information System for Organic Markets, er en European Concerted Action organisasjon som får støtte fra EU-kommisjonen. Organisasjonen ønsker å bygge opp et rammeverk for å utarbeide korrekte og pålitelige data for relevant produksjons- og markedsinformasjon om økologisk jordbruk i Europa. Målet er at økologiske data og statistikker skal kunne sammenlignes mellom landene, samt at databasen skal være tilgjengelig for hvert enkelt land. Det er ønskelig med en bred deltakelse fra alle land i samarbeidet, slik at man får utviklet et system for datainnsamling. SLF vil samarbeide med EISfOM på prosjektet. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter 21

23 5 Økologisk produksjon internasjonalt Fordelingen av jordbruksarealer med økologisk drift på de ulike kontinenter viser at det er kontinentet Australia som har de klart største økologiske arealene, og at Europa kommer som nummer to tett etterfulgt av Latin-Amerika, jamfør figur 6. Figur 6: Verdens økologiske drift Totalt areal under økologisk drift, andel per kontinent Latin Amerika; 20,8 Nord-Amerika; 6,7 Asia; 2,6 Afrika; 1,0 Kontinentet Australia; 46,3 Europa; 22,6 Kilde: SÖL (Stiftung Ökologie & Landbau), Tyskland, De 10 største landene med økologiske arealer finner vi i Australia, Europa og Nord- og Sør-Amerika, jamfør figur 7 nedenfor. Australia har overlegent de største økologiske arealene i verden, og har over tre ganger så store økologiske arealer som det neste landet, Argentina. 22 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter

24 Figur 7: Land med størst økologisk produksjon Hektar De 10 landene i verden med størst økologisk produksjon, målt i hektar Landet Australia Argentina Italia USA Storbritannia Uruguay Tyskland Spania Canada Frankrike Kilde: SÖL (Stiftung Ökologie & Landbau), Tyskland, Hvis vi ser på andelen økologiske arealer av landenes totale jordbruksarealer, vil bildet vise en annen fordeling av verdens økologiske produksjon, jamfør figur 8 (neste side). Det er typisk de små landene i Europa som har en høy andel økologiske arealer sett i forhold til sine totale jordbruksarealer. Våre naboland, Finland, Sverige og Danmark, ligger på 6-7 prosent, og Storbritannia ligger på i underkant av 4 prosent økologisk produksjon. Det er Italia som har flest antall økologiske produksjonsenheter (gårder) i verden, hele , etterfulgt av Indonesia med , og Mexico med Andre europeiske land som Tyrkia, Østerrike, Spania og Tyskland ligger blant de 10 landene i verden med flest økologiske produksjonsenheter, og har henholdsvis , , og enheter (SÖL 2003). Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter 23

25 Figur 8: Land med høyest andel økologiske arealer % 18,00 16,00 14,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 Liechtenstein De 10 landene i verden med høyest andel økologiske arealer 17,00 Østerrike 11,30 Sveits 9,70 7,94 Italia Finland 6,60 6,51 6,30 Danmark Sverige 1) Tsjekkia 5,09 Uruguay 4,00 3,96 Storbritannia Kilde: SÖL (Stiftung Ökologie & Landbau), Tyskland, ) Svenske myndigheter oppgir 17 prosent andel med økologisk areal, inkludert areal som er tilskuddsberettiget på økologisk produksjon. 6,3 prosent er areal hvor det produseres produkter som markedsføres som økologiske. Det er Europa som har flest antall økologiske produksjonsenheter (gårder) i verden, med en andel av verdens økologiske produksjonsenheter på 44,1 prosent. Dernest har Latin Amerika den nest største andelen av verdens økologiske produksjonsenheter, med 19 prosent. Asia har 15,1 prosent, Nord- Amerika 11,3 prosent, Afrika 9,9 prosent, og kontinentet Australia 0,6 prosent (SÖL 2003). 24 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter

26 Det anslås at USA og Europa er de største markedene for økologiske matvarer og drikkevarer, jamfør tabell 12. I Europa er det særlig Tyskland, Storbritannia, Italia og Frankrike som anslås å omsette størst mengder økologiske varer, målt i verdi. Kontinentet Australia anslås å ha en svært liten omsetning av økologiske varer sett i forhold til at de har verdens største arealer med økologisk drift. Dette tyder på at hoveddelen av den økologiske produksjonen eksporteres. Tabell 12: Prognose over verdensmarkedet for økologisk mat og drikke Marked Detaljsalg 2003 (millioner US$/ ) Andel (%) av totalt matsalg - ca. Årlig vekstprosent Tyskland ,7 2, Storbritannia ,5 2, Italia ,0 1, Frankrike ,0 1, Sveits ,2 3, Nederland ,0 1, Sverige ,5 2, Danmark ,2 2,7 0 5 Østerrike ,0 2, Belgia ,0 1, Irland <0, Andre europeiske land* Sum Europa USA , 0 2, Canada ,5 2, Japan <0,5 - Oseania <0,5 - Totalt Kilde: International Trade Centre, UNCTAD/WTO. Innhentet av ITC, desember Note: Offisiell handelsstatistikk er ikke tilgjengelig. Sammenligningene er basert på grove estimater. Salgstallene er basert på en vekslingsrate på US$ 1.00 = 1.00 * Finland, Hellas, Portugal, Spania, Norge, Polen, Ungarn, Tsjekkoslovakia, Estland, Latvia, Litauen. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter 25

27 5.1 Sverige I tabell 13 er det laget en oversikt over økologisk produksjon og arealbruk i de tre skandinaviske landene. Av de tre landene er det Sverige som har det største økologiske arealet, etterfulgt av Danmark. Svenskene har de siste årene ligget foran oss når det gjelder arealbruk til økologisk produksjon. I forhold til folketallet hadde Sverige i 2002 en ganske tilsvarende totalproduksjon av melk som i Norge. Innveiingen av økologisk melk i forhold til konvensjonell melk var høyere i Sverige med en andel på 4,3 prosent mot 1,2 prosent i Norge, men utnyttelsen av melken til produksjon av økologiske produkter var noenlunde lik i de to landene med rundt 40 prosent. Den svenske regjeringen har en forholdsvis ambisiøs målsetting med hensyn på utviklingen av økologiske matvarer, og ønsker at innen 2005 skal 20 prosent av det totale landbruksarealet benyttes til økologisk produksjon. Samtidig ønsker man at 10 prosent av melkekyr, storfeslakt og lam skal finnes i den økologiske produksjonen. Det siste året har nabolandet hatt en sterk økning i omleggingen til økologisk areal, og i følge det svenske jordbruksdepartementet, var i 2003 hele 17 prosent av landets landbruksareal økologisk. Statistikken til Sverige er noe sprikende på grunn av at man har to forskjellige sertifiseringssystemer som ligger til grunn for produktgodkjenning og tilskuddsordning, jamfør figur 8 med fotnote side Danmark Med hele 62 prosent av landets areal utviklet til landbruksområder, har danskene en betydelig primærnæringsindustri. I Danmark utnyttes en mer enn dobbel så stor andel av landbruksarealet til produksjon av økologiske varer som i Norge. Dermed blir det økologiske landbruksarealet nesten seks ganger så stort som her til lands, og den danske økologiske jordbruksindustrien havner i en klasse for seg i skandinavisk sammenheng. I forhold til Norge hadde danskene i 2002 en økologisk produksjon på 160 ganger så mange økologiske svin, 19 ganger så mange verpehøns, 120 ganger så mange slaktekyllinger og 15 ganger så mange melkekyr. Norge hadde i 2002 imidlertid den største produksjonen av økologisk sau, lam og geit. Danmark har noe mindre økologisk jordbruksareal enn Sverige, men har til gjengjeld relativt store karensarealer. Den totale danske melkeproduksjonen er om lag tre ganger så stor som i Norge, og danskene er desidert best i Skandinavia på økologisk melkeproduksjon tatt i betraktning at nesten 10 prosent av all innveid melk er økologisk. I 2002 var imidlertid utnyttelsen av den økologiske melken dårligere i forhold til nabolandene. 32,5 prosent av den økologiske melken ble benyttet i produksjon av økologiske meieriprodukter, mot 39,7 prosent i Norge og 41,2 prosent i Sverige. 26 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter

28 Tabell 13: Økologisk produksjon og arealutnyttelse i Danmark, Sverige og Norge Norge Sverige Danmark Økologisk areal (karens og omleggingsareal ikke inkludert) Areal økologisk landbruksområde (i hektar = 10 dekar) Totalt areal landbruksområde (hektar) Andel økologisk areal av totalt landbruksareal i ,5 % 6,8 % 5,6 % Andel økologisk areal av totalt landbruksareal i ,9 % 6,0 % 4,9 % Andel økologisk areal av totalt landbruksareal i ,8 % 5,1 % 3,5 % Andel økologisk areal av totalt landbruksareal i ,5 % 4,5 % 2,3 % Andel økologisk areal av totalt landbruksareal i ,0 % 3,7 % 1,6 % Andel økologisk areal av totalt landbruksareal i ,7 % 3,5 % 1,4 % Andel økologisk areal av totalt landbruksareal i ,5 % 3,3 % 0,7 % Areal til dyrking av korn, poteter, grønnsaker Areal til produksjon av økologiske poteter og grønnsaker (ha.) Areal til produksjon av økologisk korn (hektar) Andel av totalt kornareal som brukes til økol. dyrking av korn 0,8 % 4,5 % 3,1 % Økologisk produksjon av melk i 2002 Total mengde melk (konvensjonell og økologisk, antall liter) Mengde innveid økologisk melk (antall liter) Innveid økologisk melk som andel av total melkeproduksjon 1,2 % 4,3 % 9,9 % Mengde øko-melk som brukes til fremstilling av økol. prod. (lit.) Andel av øko-melk som brukes til fremstilling av økol.produkter 39,7 % 41,2 % 32,5 % Antall økologiske dyr Mjølkekyr Ammekyr Øvrige storfe Geit, sau, lam Svin Verpehøns Slaktekyllinger Kilder: Norge: NILF, Debio, Statistisk sentralbyrå, TINE Meierier, Statens landbruksforvaltning. Sverige: Kontrollföreningen för ekologisk odling (KRAV), Statens Jordbruksverk, Konsumentverket, Svensk mjölk. Danmark: Danmarks statistik, Plantedirektoratet, Ministeriet for fødevarer, Landbrug og fiskeri, Fødevareøkonomisk Institut, Mejeriforeningen, Danmarks Statistikk. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter 27

29

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge Status for 2009 Økologisk produksjon og omsetning i Norge Program Introduksjon ved adm. direktør Ola Chr. Rygh Offentlige tiltak for å stimulere økologisk produksjon og omsetning. Seniorrådgiver Emil Mohr

Detaljer

09 STATISTIKK. økologiske virksomheter økologiske arealer økologiske produkter

09 STATISTIKK. økologiske virksomheter økologiske arealer økologiske produkter 09 STATISTIKK økologiske virksomheter økologiske arealer økologiske produkter STATISTIKK 009 Oversiktene i dette heftet bygger på de registreringer Debio gjør i forbindelse med kontroll og sertifisering

Detaljer

08 STATISTIKK. virksomheter arealer produkter

08 STATISTIKK. virksomheter arealer produkter 0 STATISTIKK virksomheter arealer produkter Statistikk 00 Innhold Debios kontrollordning.............................................. Kontroll og sertifisering.... Nye tilknytninger..................................................

Detaljer

12 STATISTIKK. økologisk produksjon private standarder

12 STATISTIKK. økologisk produksjon private standarder 12 STATISTIKK økologisk produksjon private standarder STATISTIKK 2012 Alle opplysninger om areal er oppgitt i dekar. Begrepet «karens» brukes om landbruksdrift som er under omlegging fra konvensjonell

Detaljer

13 STATISTIKK. økologisk produksjon private standarder

13 STATISTIKK. økologisk produksjon private standarder 13 STATISTIKK økologisk produksjon private standarder STATISTIKK 2013 Alle opplysninger om areal er oppgitt i dekar. Begrepet «karens» brukes om landbruksdrift som er under omlegging fra konvensjonell

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter 2004

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter 2004 Unntatt offentlighet Rapport Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter 2004 Rapport-nr.: 8/2005 8. april 2005 Tittel: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksprodukter

Detaljer

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 12 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...201 13 PRODUKSJON...243 14 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING...248 15 INNTEKTER...260 16 PRISER...262 17 LIKESTILLING...264

Detaljer

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien?

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Politisk rådgiver Sigrid Hjørnegård, Innlegg på Kornkonferansen 25 januar 2007 1 15 prosent av

Detaljer

Rapport for 2007. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Rapport for 2007. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2007 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport-nr.: 8/2008 14. mars 2008 Rapport: Avdeling: Dato: Ansvarlig: Bidragsytere: Rapport-nr.: Produksjon og omsetning av økologiske

Detaljer

10 STATISTIKK. økologisk produksjon private standarder

10 STATISTIKK. økologisk produksjon private standarder 10 STATISTIKK økologisk produksjon private standarder STATISTIKK 2010 Alle opplysninger om areal er oppgitt i dekar. Begrepet 'karens' brukes om landbruksdrift som er under omlegging fra konvensjonell

Detaljer

11 STATISTIKK. økologisk produksjon private standarder

11 STATISTIKK. økologisk produksjon private standarder 11 STATISTIKK økologisk produksjon private standarder STATISTIKK 2011 Alle opplysninger om areal er oppgitt i dekar. Begrepet «karens» brukes om landbruksdrift som er under omlegging fra konvensjonell

Detaljer

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 1 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING... 2 2 PRODUKSJON... 49 3 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING... 54 4 INNTEKTER... 66 5 PRISER... 68 6 LIKESTILLING...

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2005

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2005 Unntatt offentlighet Rapport Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2005 Rapport-nr.: 8/2006 21. mars 2006 Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Detaljer

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Eksporten av tjenester var 50 mrd. kroner i 3. kvartal i år, 3,3 prosent lavere enn samme kvartal i fjor. Tjenesteeksporten har utviklet seg svakt det siste året. Tjenester

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport-nr.: 8/2014 17.03.2013 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Copyright: Statens landbruksforvaltning Rapport for 2013 Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Detaljer

Rapport for Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Rapport for Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2008 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport-nr.: 6/2009 19. mars 2009 Unntatt offentlighet Rapport: Avdeling: Dato: Ansvarlig: Bidragsytere: Rapport-nr.: Produksjon og

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2018 Rapport nr. 17/2019 15.03.2019 Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2018 Avdeling handel

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2016 RAPPORT NR. 15 / 2017 15.3.2017 Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport Handel og for industri

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 1. halvår 2005

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 1. halvår 2005 Unntatt offentlighet Rapport Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 1. halvår 2005 Rapport-nr.: 11/2005 12. september 2005 Statens landbruksforvaltning 2 Produksjon og omsetning

Detaljer

Kjøttmarkedet Utarbeidet av. e-post:

Kjøttmarkedet Utarbeidet av. e-post: Kjøttmarkedet 2005 Utarbeidet av e-post: thomas.randem@gilde.no INNHOLDSFORTEGNELSE Tabellnummer 1 Verdiomsetning 2 Tilførsler i tonn 2005 (1. gangs omsetning) 3 Tilførsler i antall 2005 (1. gangs omsetning)

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. Tabellnummer

INNHOLDSFORTEGNELSE. Tabellnummer Kjøttmarkedet 2007 INNHOLDSFORTEGNELSE Tabellnummer 1 Verdiomsetning 2 Tilførsler i tonn (1. gangs omsetning) 3 Tilførsler i antall (1. gangs omsetning) 4 Middelvekter for de ulike dyreslag og distrikter

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport-nr.: 12/2013 15.03.2013 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2012 Forsidefoto: Matmerk Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport

Detaljer

Kjøttmarkedet. e-post:

Kjøttmarkedet. e-post: Kjøttmarkedet 2006 e-post: thomas.randem@nortura.no INNHOLDSFORTEGNELSE Tabellnummer 1 Verdiomsetning 2 Tilførsler i tonn (1. gangs omsetning) 3 Tilførsler i antall (1. gangs omsetning) 4 Middelvekter

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2015 RAPPORT NR. 12 / 2016 15.3.2016 Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport Handel og for industri

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2014 RAPPORT NR. 7 / 2015 16.03.2015 Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport Handel og for industri

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket

Produksjonstilskudd i jordbruket SLF 051 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket Send søknaden elektronisk på www.slf.dep.no Søknadsfrist 20.8.2013 1. Grunnopplysninger Har du søkt om tilskudd tidligere,

Detaljer

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK Økonomi Grete Lene Serikstad Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk 2008 Bioforsk Økologisk 2008 Redaktør: Grete Lene Serikstad Alle henvendelser kan rettes til: Bioforsk Økologisk

Detaljer

Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken

Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken Budsjettnemnda for jordbruket 11.04.2002 Utredning nr. 3 Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken ii Innhold I OVERSIKTSDEL 1 INNLEDNING... 1 2 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...

Detaljer

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter Vedlegg 27.04.2010 kl. 12.00 Jordbrukts krav, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 139 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 1

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

ØSTLANDET (Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud og Vestfold)

ØSTLANDET (Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud og Vestfold) 2007-2011 ØSTLANDET (Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud og Vestfold) 1 og 2, fulldyrket og overflatedyrket eng: 409 FEm pr daa (bruttoavling) 124 655 570 1,49 850 3 Innmarksbeite 87 1599

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport-nr.: 1/2011. 21. mars 2011 Rapport for 2010 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2010 Handel

Detaljer

Unntatt offentlighet. Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Unntatt offentlighet. Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Unntatt offentlighet Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Søknadsomgangen 2017 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Forord...2 1 Areal-

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Vedlegg Fordeling 2011-2012 Avtale Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 383 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 18 = Nettoeffekt av tilskudd

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 1. halvår 2006 Avdeling handel og industri

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 1. halvår 2006 Avdeling handel og industri Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 1. halvår 2006 Avdeling handel og industri Dato: 19.09.06 Ansvarlig: Bidragsytere: Seksjon markeds- og prisutvikling

Detaljer

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse Utviklingen i jordbruket i Troms Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse Hva skal jeg snakke om? - Utviklingen i jordbruket i Troms Muligheter i Troms Eiendomssituasjonen

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk

Handlingsplan for økologisk landbruk Handlingsplan for økologisk landbruk i Finnmark 2010-2015 1 Innledning Regjeringa har i Soria Moriaerklæringen satt som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i Norge innen 2015 skal være økologisk.

Detaljer

Kommunenr. Gårdsnr. Bruksnr. Festenr.

Kommunenr. Gårdsnr. Bruksnr. Festenr. 1. Grunnopplysninger (husk å melde endringer til Enhetsregisteret) Søknad om Produksjonstilskudd i jordbruket Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato 31.7.2015. Papirskjema sendes kommunen der

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd VEDLEGG 1 Fordelingsskjema Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 570 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 10 = Nettoeffekt av tilskudd 560

Detaljer

Endringer i arealbruk og antall mordyr figurer og tabeller som viser utvikling i fylker, arealsoner, innad i fylker og i utvalgte kommuner

Endringer i arealbruk og antall mordyr figurer og tabeller som viser utvikling i fylker, arealsoner, innad i fylker og i utvalgte kommuner er i arealbruk og antall mordyr 2008-2017 figurer og tabeller som viser utvikling i fylker, arealsoner, innad i fylker og i utvalgte kommuner Bakgrunn for publisering av notatet AgriAnalyse jobber for

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk

Detaljer

Tjenesteeksporten i 2. kvartal 2018

Tjenesteeksporten i 2. kvartal 2018 Tjenesteeksporten i 2. kvartal 2018 Statistisk sentralbyrå publiserer kvartalsvis statistikk for utenrikshandel med ikke finansielle tjenester. De foreløpige tallene for 2. kvartal viser at eksporten økte

Detaljer

Seminar Økologisk produksjon og omsetning. torsdag 24. mars 2011, SLF

Seminar Økologisk produksjon og omsetning. torsdag 24. mars 2011, SLF Seminar Økologisk produksjon og omsetning torsdag 24. mars 211, SLF Program for dagen Kl. 1-1.1 Velkommen ved dir. Jørn Rolfsen, avd. handel og industri, SLF Kl. 1.1-1.5 Kl. 1.5-11 Seniorrådgiver Elin

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket

Produksjonstilskudd i jordbruket SLF 051 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket Søknadsfrist 20.8.2012 Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato 31.7.2012 Send søknaden på www.slf.dep.no eller via

Detaljer

Import av matvarer. Knut Erik Rekdal /

Import av matvarer. Knut Erik Rekdal / Import av matvarer Knut Erik Rekdal / ker@virke.no 1 Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 2 Oppsummering Importen har økt mer

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket

Produksjonstilskudd i jordbruket SLF 051 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket Søknadsfrist 20.8.2010 Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato 31.7.2010 Send søknaden på www.slf.dep.no eller via

Detaljer

Rapport for Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Rapport for Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2009 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport-nr.: 7/2010 16. mars 2010 Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2009 AHA Dato:

Detaljer

Interessa for økologisk mat aukar

Interessa for økologisk mat aukar Interessa for økologisk mat aukar Stadig meir økologisk mat blir selt i Noreg. I 212 var det ein samla omsetnad av økologiske matvarer på om lag 1,45 milliardar kroner, ein auke på 17 prosent frå året

Detaljer

Fra og med september 2016 vil du finne informasjon om det nye søknadssystemet og de nye fristene på Landbruksdirektoratets nettside

Fra og med september 2016 vil du finne informasjon om det nye søknadssystemet og de nye fristene på Landbruksdirektoratets nettside Søknad om Produksjonstilskudd i jordbruket Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato 31.7.2016. Papirskjema sendes kommunen der foretaket har driftssenter. Definisjoner og vilkår finner du i veiledningsheftet.

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 145,5 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd 1 145,5 + Avtalepriser fra

Detaljer

Landbruksmarkedene ute og hjemme i februar 2013

Landbruksmarkedene ute og hjemme i februar 2013 Landbruksmarkedene ute og hjemme i 2012 25. februar 2013 Program 13:00 Første del Velkommen, Marit Jerven Utviklingen i verdens matproduksjon, Elin Røsnes Korn avlingssvikt og høye priser, Mona N. Østby

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 1 Fordeling 2007-2008 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Rammeberegning: Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 400,0 + Avtalepriser 545,0 = Sum avtalepriser og tilskudd

Detaljer

Antall slakt levert i løpet av året

Antall slakt levert i løpet av året 06 INNLEDNING 01 FORBRUK OG FORBRUKERHOLDNINGER HUSDYRPRODUKSJON KJØTTETS TILSTAND 2012 Norske husdyrbesetninger blir færre og større. Den underliggende trenden er at hvert dyr produserer mer, men 2011

Detaljer

Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark

Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark 2011 2013 Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark 2011-2013 1 Økologisk landbruk er en samlebetegnelse

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/politikkokonomi/bm/referansebruk.shtml

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 171 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Arealbehov og klimagassutslipp ved ulike former for kjøttproduksjon i Norge Arne Grønlund Bioforsk Jord

Detaljer

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING?

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Landbruk Nord-Trøndelags viktigste næring Visste du at hvert fjerde årsverk i Nord-Trøndelag utføres i landbruket eller i tilknytning til landbruket? I tillegg

Detaljer

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Statsråden Næringskomiteen Stortinget 0026 OSLO Deres ref MH/fg Vår ref Dato 14/787 06.06.2014 Spørsmål fra medlemmer i Arbeiderpartiet i Næringskomiteen- Vedr.

Detaljer

Om tabellene. Januar - februar 2019

Om tabellene. Januar - februar 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2019

Om tabellene. Januar - mars 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - mars 2018 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - desember 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018 Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer

Detaljer

Budsjettnemnda for jordbruket 14.04.2008 opprettet 18.04.2008. Utredning nr. 3

Budsjettnemnda for jordbruket 14.04.2008 opprettet 18.04.2008. Utredning nr. 3 Budsjettnemnda for jordbruket 14.04.2008 opprettet 18.04.2008 Utredning nr. 3 Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken Budsjettnemnda

Detaljer

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd Landbruket Landbrukskontoret har laget en egen analyse av situasjonen i næringen. Landbruket i Norge har gjennomgått en endring de siste ti årene fra færre til mer effektive jordbruksbedrifter. Over tid

Detaljer

Import av matvarer til Norge Knut Erik Rekdal /

Import av matvarer til Norge Knut Erik Rekdal / Import av matvarer til Norge 21-16 Knut Erik Rekdal / ker@virke.no Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 2 Oppsummering Importen

Detaljer

Import av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no

Import av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no Import av matvarer til Norge i 215 Knut Erik Rekdal ker@virke.no Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 2 Oppsummering Importen

Detaljer

Import av matvarer. Knut Erik Rekdal /

Import av matvarer. Knut Erik Rekdal / Import av matvarer Knut Erik Rekdal / ker@virke.no 1 Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 2 Oppsummering Importen har økt mer

Detaljer

Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2

Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2 Side 1 av 15 Vedlegg 2 Jordbruksavtalen 2002-2003; fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 2 Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter -135,0 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd

Detaljer

Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken

Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken Budsjettnemnda for jordbruket 17.04.2007 Utredning nr. 3 Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken i ii Innhold I OVERSIKTSDEL 1 INNLEDNING...1 2 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...3

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Vindunderlig 3. kvartal

Vindunderlig 3. kvartal Vindunderlig 3. kvartal 3. kvartal har vært et svært bra kvartal for trevareprodusentene. Etter et trått 1. halvår, har trendene snudd, og vi regner med at 2013 totalt sett vil ligge noe over fjoråret

Detaljer

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK. Økonomi

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK. Økonomi HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK Økonomi Grete Lene Serikstad Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk Bioforsk Økologisk 2007 Redaktør: Grete Lene Serikstad Alle henvendelser kan rettes til: Bioforsk Økologisk Tingvoll

Detaljer

Norsk jordbruk. Redusert arealbruk og fallende produksjon. Hanne Eldby Eivinn Fjellhammer

Norsk jordbruk. Redusert arealbruk og fallende produksjon. Hanne Eldby Eivinn Fjellhammer Norsk jordbruk Redusert arealbruk og fallende produksjon Hanne Eldby Eivinn Fjellhammer Rapport 8 2014 Forfatter Hanne Eldby og Eivinn Fjellhammer Tittel Norsk jordbruk Redusert arealbruk og fallende produksjon

Detaljer

Kolumnetittel

Kolumnetittel 14.05.2019 Kolumnetittel FORSKNING FOR INNOVASJON OG BÆREKRAFT Slik gjør Norge det i Horisont 2020 Aggregerte tall januar 2014 mars 2019 EU-rådgiver og NCP samling 8. mai 2019 3 Norges deltakelse i tall

Detaljer

Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken

Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken Budsjettnemnda for jordbruket 17.04.2009 Utredning nr. 3 Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken Innhold 1 INNLEDNING...1 2 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...3 2.1 Areal og

Detaljer

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT VEILEDNING FOR SØKER Søknadsfrist: 31. oktober. Ordningen har som FORMÅL å yte erstatning for å redusere økonomisk tap som oppstår ved produksjonssvikt forårsaket av klimatiske

Detaljer

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri. Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri. Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012 Program Introduksjon ved Sigurd-Lars Aspesletten Presentasjon av rapport: Omverdenen til norsk landbruk

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Norwegian Agriculture Agency Rapport-nr.: 21/2014 15.09.2014 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2014 Foto: colourbox.com copyright: colourbox.com Rapport: Produksjon og omsetning

Detaljer

Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum

Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum azk31 azk31_husdyr_buskerud.pdf Landbrukskontoret i Ullensaker og Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Utviklingen av Dyretallet Husdyrproduksjoner 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 Mjølkekyr 32

Detaljer

Andelslandbruk: Inntektsmulighet og jordvernstrategi

Andelslandbruk: Inntektsmulighet og jordvernstrategi Andelslandbruk: Inntektsmulighet og jordvernstrategi Alexandra Devik Oikos Økologisk Norge Tromsø. 9. mars 2018 Foto: Anna Valberg Foto: Marte Guttulsrød Oikos Økologisk Norge Den eneste landsdekkende

Detaljer

ØKOLOGISK PRODUKSJON OG OMSETNING I Presentasjon

ØKOLOGISK PRODUKSJON OG OMSETNING I Presentasjon ØKOLOGISK PRODUKSJON OG OMSETNING I 2015 Presentasjon 18.03.2016 PRODUKSJON AV ØKOLOGISKE JORDBRUKSVARER I 2015 Julie Kilde Mjelva 2 PRODUKSJONSGRUNNLAGET - AREAL 2013 2014 2015 Endring siste år Økologisk

Detaljer

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Matvareimporten 2012 1 2 Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Importen av matvarer og levende dyr steg med 5,6 prosent (til 32,8 milliarder kroner) fra 2011

Detaljer

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst 2 Forsøksringen SørØst Økonomi faktorer som spiller inn Lavere avling Korn: 0-50 % Gras: 0-25 % Økt

Detaljer

Verdiskaping fra jord til bord. om landbruk og matindustri i Vestfold

Verdiskaping fra jord til bord. om landbruk og matindustri i Vestfold Verdiskaping fra jord til bord om landbruk og matindustri i Vestfold Selvforsyningsgrad Norge Bestillere: Vestfold Bondelag Vestfold Bonde- og Småbrukarlag LO NHO Fylkeskommunen Fylkesmannen Lansering

Detaljer

Foregangsfylke økologisk melk. Nasjonal økomelk-konferanse Scandic Hell 25. og 26. januar 2017 Eva Pauline Hedegart

Foregangsfylke økologisk melk. Nasjonal økomelk-konferanse Scandic Hell 25. og 26. januar 2017 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke økologisk melk Nasjonal økomelk-konferanse Scandic Hell 25. og 26. januar 2017 Eva Pauline Hedegart En av strategiene for å øke produksjon og forbruk av økologisk mat, landbruksdepartementes

Detaljer

Internasjonale FoU-trender

Internasjonale FoU-trender Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 13.5.214 13/1325-8 Utarbeidet av Anders Huus/ Elin Marie Stabbetorp Til Kopi til Inntektsvirkninger for ulike produksjoner, bruksstørrelser og geografisk

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 1. halvår 2007 Avdeling handel og industri

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 1. halvår 2007 Avdeling handel og industri Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 1. halvår 2007 Avdeling handel og industri Dato: 17.09.07 Ansvarlig: Seksjon markeds- og prisutvikling Bidragsytere:

Detaljer

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud Vedlegg til ØF-rapport 15/2012 Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud Innhold 1 Strukturendringer i landbruket - Buskerud... 2 1.1 Utviklingstrekk i jordbruket...

Detaljer

Om tabellene. Periode:

Om tabellene. Periode: Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Om tabellene. Periode:

Om tabellene. Periode: Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer