Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer"

Transkript

1 Rapport-nr.: 17/ Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 1. halvår 2011

2

3 Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for første halvår 2011 Handel og industri Dato: Ansvarleg: Bidragsytarar: Elin Røsnes Seksjon marknads- og prisutvikling Rapport nr.: 17/2011 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for første halvår

4 Forord Statens landbruksforvaltning (SLF) utarbeider på oppdrag frå Landbruks- og matdepartementet (LMD) kvart halvår rapportar med opplysningar om marknadssituasjonen for økologiske landbruksvarer i Noreg. Heilårsrapporten er den mest omfattande og kartlegg utviklinga av økologiske landbruksvarer gjennom heile verdikjeda, med fokus på produksjon og omsetning. Halvårsrapporten er mindre detaljert og følgjer opp trendar innanfor dei ulike produksjonane. I tillegg gir rapporten eit oppdatert bilete av det siste kornåret og omsetningsdata innanfor ulike forbrukarmarknader. Oppdraget om overvaking av den økologiske marknaden er mellom anna gitt i Tildelingsbrevet for 2001: Det ble i jordbruksoppgjøret 1997 bestemt at det skulle utarbeides et system for markedskartlegging og -overvåkning av økologiske landbruksprodukter. Målsettingen er at systemet skal fremskaffe priser på produktene, og registrere andelen av norsk økologisk produksjon som omsettes som økologiske produkter. En skal også forsøke å utarbeide prognoser for hvor mye som vil bli tilbudt markedet samt oversikter over mengde importerte økologiske produkter, samt prisnivået på disse. ( ) Rapporten skal i hovedsak summere opp markedsaktiviteten når det gjelder økologiske landbruksvarer, jamfør ovennevnte målsetting for systemet. Det er seinare òg komme fram ønske om å hente inn meirpris på varer i dei ulike ledda utover i verdikjeda, og å forsterke arbeidet med å skaffe informasjon om import av økologiske varer. Soria Moria II (regjeringserklæringa frå 7. oktober 2009) har som mål at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket skal vere økologisk i Handlingsplanen Økonomisk, agronomisk økologisk!, som tek utgangspunkt i den tidlegare målsetjinga om 15 prosent økologisk produksjon og forbruk i 2015 frå Soria Moria I, beskriv tiltak for å nå målet, og kva som er inkludert i prosentmålet. 15 prosent av det samla norske jordbruksarealet og 15 prosent av det samla husdyrhaldet skal vere økologisk. For forbruk heiter det: Både norske og importerte matvarer inngår i målsettingen om 15 prosent forbruk av økologiske matvarer. Det skal legges vekt på at økt forbruk skal skje på basis av norske varer for de produkter det er forutsetninger for å produsere i Norge. 15 prosent av matforbruket måles i forhold til mat og drikkevarer som finnes både som konvensjonelle og økologiske og i forhold til omsetning i kroneverdi. Denne rapporten beskriv situasjonen for ulike sektorar med økologisk produksjon og salsutviklinga av økologiske produkt i ulike marknader i første halvår Heilårsrapporten for 2010 kartla produksjonsgrunnlaget, inkludert utviklinga av økologisk drivne planteareal og husdyrhald, vidare produksjons- og omsetningsvoluma til ulike sektorar, økologisk prosentdel av total produksjon og omsetning innanfor sektorane o.a., og presenterte omsetninga av økologiske produkt i daglegvarehandelen og andre marknadskanalar. Halvårsrapporten følgjer same strukturen, men presenterer ikkje produksjonstal per sektor. Produksjonsgrunnlaget blir kort presentert, med oppdaterte tal for Det blir gitt ei vurdering av korleis situasjonen har utvikla seg innanfor dei ulike sektorane, basert på kvalitativ analyse. Rapporten presenterer vidare utviklinga innanfor forbrukarmarknadene for økologiske varer, med detaljert omsetningsstatistikk frå daglegvarehandelen til og med første halvår Rapporten, og annan informasjon om økologisk produksjon og forbruk, er tilgjengeleg på 2 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for første halvår 2011

5 Innhald Forord... 2 Innhald... 3 Samandrag Produksjonsgrunnlag Økologisk areal Økologiske husdyr Korn, mjøl og kraftfôr Produsentpris på økologisk korn Innvegen mengd økologisk korn Regionale variasjonar i avrekna mengd økologisk korn Fordeling mellom matkorn og fôrkorn Import av økologisk korn som råvare Mjøl Kraftfôr Produsentprisar på økologisk kraftfôr Prisdifferanse mellom økologisk og konvensjonelt kraftfôr Produserte og nytta mengder økologisk kraftfôr Mjølk Utvikling i marknaden Forbrukarprisar på økologiske meieriprodukt Kjøt raudt og kvitt Storfe, småfe og gris Produksjon av økologisk storfe, småfe og gris Sal og marknadsutvikling Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for første halvår

6 4.2 Fjørfekjøt Produksjon av økologisk fjørfe Sal og marknadsutvikling Egg Marknadsaktørar Marknadsutvikling Frukt, grønsaker og poteter Salsutvikling Utvikling i ulike marknader Framtidsutsikter Import Omsetning av økologiske landbruksvarer Daglegvareomsetning Ein nærmare titt på omsetninga av økologiske matvarer Meierivarer Kornprodukt og bakarvarer Kjøtvarer Grønsaker Frukt, bær og nøtter Omsetning utanom daglegvarehandelen Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for første halvår 2011

7 Samandrag Produksjonen og omsetninga av økologiske matvarer i Noreg aukar gradvis over tid, men er framleis i ein oppstartsfase med ein del utfordringar, ikkje minst med å få produksjonen og omsetninga til å utvikle seg i takt. Framleis er det langt fram til målsetjinga om 15 prosent produksjon og omsetning av økologiske matvarer. I ein del sektorar (meieri, kjøt og egg), og for ein del leverandørar av økologiske matvarer, har produksjonen hatt sterkt vekst, mens det deretter har vore utfordrande å få salet til å auke dei siste par åra. Eit stadig større gap mellom produksjon og sal har igjen ført til marknadstilpassingar med lågare produksjon eller nullvekst i produksjonen. Det kan sjå ut som at det i desse tilfella er dei mindre aktørane, som ikkje har etablerte distribusjonssystem med konvensjonelle produkt, og som er meir spesialiserte, som best evnar å få omsett varene i ulike forbrukarmarknader. Det skjer mykje med omsyn til utvikling av ulike merkevarer, særleg med satsingar på handelens eigne merke for økologiske varer i daglegvarehandelen. Vidare finn ein aukande del av økologiske produkt nye omsetningskanalar. Ein del mindre produsentar gjer det godt som leverandørar av nisjeprodukt både til daglegvarehandelen og/eller andre marknader. Generelt aukar omsetninga av økologiske varer i daglegvarehandelen (som er den største marknaden for økologiske matvarer), storhushaldsmarknaden, ulike spesialforretningar og helsekostkjeder o.a. I daglegvarehandelen er det utfordrande å omsetje økologiske produkt av mindre stabile leveransar, særleg frå frukt- og grønsakssektoren, og så lenge produksjonen er liten og til dels ustabil, vil det vere vanskeleg å få opp salet i dei ordinære daglegvarehandelskonsepta. Desse produkta konkurrerer òg med importvarer, som hovudsakleg er mykje rimelegare. Det har vidare vore utfordringar innanfor omsetninga av andre matvarer, særleg kjøt, meieri og egg, der produksjonsapparatet er i gang, mens salet ikkje følgjer like raskt etter, noko som i ein del tilfelle kjem av at etterspurnaden ikkje tek av, og/eller at varene av andre grunnar ikkje når ut til forbrukaren lite utval i butikkane o.a. Den økologiske omsetninga er så pass lita at ho er svært sensibel for enkeltaktørars satsingar og avvikling av aktivitetar. Eit døme på det er ei større daglegvarekjede som satsa på økologiske ferske brød i nokre år, for så å avvikle denne aktiviteten, noko som førte til ein merkbar nedgang i det totale salet av økologiske varer i fjor. Det slår òg ut i første halvår Økologisk produksjon og vidaresal Både areal og husdyr under økologisk drift aukar gradvis. Dei oppdaterte tala for 2010 viser same resultatet som heilårsrapporten, nemleg at areal i økologisk drift utgjorde 4,7 prosent av det totale jordbruksarealet i Noreg, eller 5,7 prosent når karensareala er inkluderte. Areala i økologisk drift aukar gradvis, men karensareala viste ein nedgang på over 20 prosent det siste året. Dyretalet auka i 2010 for husdyrslaga storfe, gris, sau, geit og høns, men det blei færre verpehøns. Prosentdelen økologiske dyr av total norsk produksjon varierer mellom ulike husdyrslag, frå 5,0 prosent for ammekyr til 0,5 prosent for slaktegris. Omsetninga av økologiske matvarer skjer hovudsakleg gjennom daglegvarehandelen, som blei berekna til å ha ein marknadsdel av økologiske varer på om lag 82 prosent i heilårsrapporten for I 2010 var det for første gong ein nedgang i salet av økologiske matvarer. Derimot har kalenderåret 2011 begynt betre. I første halvår 2011 var omsetninga av økologiske matvarer i daglegvarehandelen Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for første halvår

8 rekordstor til første halvår å vere. Totalt selde daglegvarehandelen økologiske matvarer for 458,7 millionar kroner i første halvår 2011, ein auke på nesten 5 prosent frå same perioden i fjor. I forhold til andre halvår 2010 har omsetninga vore lågare hittil i 2011, men statistikken viser likevel klart størst sal i andre halvår dei siste par åra. For dei aller fleste varegruppene innanfor økologisk mat auka omsetninga i forhold til same perioden i fjor. Av dei fem største kategoriane målt i verdi, som til saman utgjer over 73 prosent av den totale økologiske omsetninga, var det berre kornprodukt og bakarvarer som heldt fram den negative omsetningsutviklinga. Salet av økologiske meieriprodukt, grønsaker, barnemat og egg var høgare i første halvår 2011 enn i same perioden i Omsetninga i andre marknader ser ut til å vere stabil eller noko aukande i første halvår i år. Omsetninga av økologisk mat og drikke har auka i helsekostsektoren og i spesialbutikkar, og det er ein svak vekst i storhushald og Bondens marknad, mens det for bakeri og abonnement er uendra frå Korn, mjøl og kraftfôr: Den økologiske kornavlinga i var på totalt tonn, 2300 tonn høgare enn i førre sesong, delvis på grunn av betre vekstforhold i 2010 enn i Av den totale kornavlinga i Noreg utgjorde det økologiske kornet 1,1 prosent i Nesten 700 tonn av kornavlinga var matkveite og matrug. Den økologiske produksjonen av kveite auka, mens rug gjekk ned. Salet av økologisk mjøl har falle dei siste to åra og utgjorde knapt 0,7 prosent av den totale mjølomsetninga. Ei mindre satsing på økologiske ferske brød i daglegvarehandelen forklarer mykje av nedgangen i mjølomsetninga. Resten av den økologiske kornavlinga, totalt tonn fôrkorn, erter og oljefrø, inngjekk hovudsakleg i produksjonen av økologisk kraftfôr. Salet av økologisk kraftfôr auka med om lag 2000 tonn samanlikna med førre sesong, noko som kjem av større etterspurnad etter kraftfôr til drøvtyggjarar og svin som følgje av fleire dyr. Meierisektoren: Den økologiske mjølkeproduksjonen auka svakt i første halvår 2011, og det har vore ein liten auke i salet av økologiske meieriprodukt. Ein ligg dermed på om lag same bruksgrad som for I tillegg til Tine, som er den største marknadsaktøren innanfor økologisk produserte meierivarer, er Rørosmeieriet blitt ein viktig aktør i denne marknaden, og dei har hatt god auke det siste halvåret. Meierivarer er den største varekategorien innanfor økologiske matvarer som er omsette i daglegvarehandelen. Etter fleire år med salsauke gjekk omsetninga tilbake (målt i verdi) i 2010, men viser no ei positiv utvikling igjen. Omsetninga første halvår auka med 4 prosent samanlikna med første halvår i fjor. Kjøtsektoren: Den samla økologiske produksjonen av firbeinte dyr fall i første halvår 2011, samanlikna med første halvår Produksjonen av storfe, som er det største økologiske kjøtslaget, fall mest i absolutt mengd. Tilførselen av økologisk produsert småfe var mykje større enn i same perioden i Produksjonen av økologisk kalkun og kylling utvikla seg ulikt i første halvår Den økologiske kyllingproduksjonen har auka noko samanlikna med første halvår 2010, mens produksjonen av økologisk kalkun ser ut til å ha falle. Aktørane innanfor vidareforedling og sal av økologiske kjøtprodukt har blanda erfaringar knytte til etterspurnad og omsetning i første halvår Signal frå marknadsaktørane tyder på auke i salet av økologiske foredla kjøtprodukt, mens stykkingsdelar som lammelår går ned. Omsetninga av økologisk kylling har auka, mens marknaden for økologisk kalkun er krevjande. Eggsektoren: Dei største aktørane har opplevd sterk konkurranse, sviktande marknadsdelar og stort overskot av økologiske egg dei siste par åra. Talet på økologiske eggprodusentar er uendra frå 2010, men den største aktøren har redusert produksjonen av økologiske egg i 2010 og i første halvår Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for første halvår 2011

9 for å dempe overskotet. Situasjonen per første halvår 2011 er relativt uendra frå biletet for I sluttmarknaden inneber det at dei største aktørane framleis taper noko terreng i daglegvarekonkurransen, mens dei fleste andre mindre leverandørane aukar. Omsetninga av økologiske egg i daglegvarehandelen (målt i verdi) auka i første halvår Fleire eggleverandørar har komme til og vunne marknadsdelar dei siste par åra, medrekna nokre vellykka satsingar på handelens eigne merkevarer. Frukt og grønt-sektoren: Omsetninga totalt av økologisk frukt og økologiske grønsaker og poteter i grossistleddet har gått opp i første halvår Det gjeld både i volum og verdi. Fleire veksthusgrønsaker har god vekst i første halvår 2011 samanlikna med tilsvarande periode i Det blir mellom anna forklart med god varetilgang, både i den norske sesongen og i importsesongen. Det har òg vore vekst i omsetninga av økologiske lagringsgrønsaker så langt i 2011, noko som heng saman med stabil tilgang og stabilt prisnivå. Varer med mindre påliteleg leveransemønster har derimot lågare vekst så langt i Det er fleire grunnar til omsetningsveksten i frukt- og grønsakssektoren, og profileringsstrategiar verkar å vere ein av dei. Grossistane melder at dei ikkje har observert nokon nedgang i salet av økologisk frukt og økologiske grønsaker og poteter som følgje av E. coli-utbrotet i Tyskland i mai og juni i år. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for første halvår

10 1 Produksjonsgrunnlag I dette kapitlet presenterer vi utvikling og status for økologiske areal og husdyr. Talmaterialet er henta frå SLF, Debio og SSB. Det ligg ikkje føre nye arealtal sidan årsrapporten for SLF har likevel teke med tabellen for å gi ei oversikt over produksjonsgrunnlaget. Husdyrtala er oppdaterte for 2010 og vil derfor avvike noko frå årsrapporten for Økologisk areal Areal i økologisk drift utgjorde 4,7 prosent av det totale jordbruksarealet i Tek vi med areal i karens, blir prosentdelen 5,7 jamfør tabellen nedanfor. Prosentdelen areal i økologisk drift har auka jamt sidan det blei eit satsingsområde, men det er framleis langt igjen til 15-prosentmålet for Den prosentvise auken kjem av at det har blitt fleire dekar økologisk areal, men òg av at det totale jordbruksarealet i Noreg har gått ned. Tabell 1: Økologisk areal og karensareal i 2000 og i perioden , dekar og prosent av det totale jordbruksarealet Endring siste år (daa) (daa) (daa) (%) Totalt jordbruksareal i drift ,7 Totalt økologisk areal i drift ,9 Totalt karensareal i drift ,8 Totalt økologisk areal og karensareal i drift ,7 Prosent økologisk areal av totalt jordbruksareal i drift 1,7 4,3 4,7 Prosent økologisk areal og karensareal av totalt jordbruksareal i drift 2,0 5,6 5,7 1 Tala i tabellen er jordbruksareal i drift. Dei økologiske areala inneheld òg areal til juletre, sjølv om det ikkje er inkludert i dei totale jordbruksareala. 2 Før 2005 blei areal som var ute av drift, registrert som konvensjonelt i Debio-statistikken. Areal som er ute av drift, finst derfor ikkje spesifisert før Kjelde: Utskriftsdato 26. januar 2011 for Eventuelle endringar i Debios database for tidlegare år er det ikkje justert for i tabellen. Totale jordbruksareal i drift frå SSB. 1.2 Økologiske husdyr Dei økologiske husdyra utgjer foreløpig ein liten del av husdyra totalt i Noreg. Oppdaterte tal for økologisk produksjon og samla husdyrproduksjon for 2010 viser at det var fleire dyr for alle dei økologiske husdyrslaga storfe, gris, sau, geit og høns frå 2009 til Dei viktigaste produksjonane er lista i Tabell 2. Størst prosentvis auke var det for økologisk gris (32 prosent) og høns (33 prosent), sjølv om økologisk gris framleis utgjer ein svært liten del av den totale svineproduksjonen i landet. Den relativt store auken i talet på økologiske høns kjem av at det var vesentleg fleire slakte- og livkyllingar i 2010 enn i Dei siste åra har det blitt stadig fleire verpehøns, men i 2010 snudde det og blei ein nedgang (6 prosent). Prosentdelen av den totale norske verpehønsproduksjonen er likevel oppe i 4. Tabell 2 8 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for første halvår 2011

11 viser at det var høgast prosentdel økologiske dyr i kategorien sau/lam per 1. januar 2011, slik det òg var året før. Den økologiske produksjonen av storfe viste ei positiv utvikling innanfor alle gruppene mjølkekyr, ammekyr og anna storfe men det var særleg mjølkekyrne som auka prosentdelen sin av den totale norske produksjonen i Tabell 2: Dyr under omlegging (karens), økologiske dyr (Ø) og prosentdel økologiske dyr av totalt dyretal i 2010 Prosentdel Ø- dyr av totalt Endring i talet Husdyrslag Dyr i karens 1 Ø-dyr 1 Dyr totalt 2 dyretal, prosent 2 på Ø-dyr siste år l Mjølkekyr , Ammekyr ,0 318 Anna storfe , Sum storfe , Vinterfôra og andre sauer/lam , Avlspurker ,5 68 Slaktegris ,5 953 Verpehøns over 20 veker , Kjelde: Utskriftsdato 22. august 2011 per Kjelde: SLF PT 900 per , for produsentar som søkjer tilskot, pluss faktiske tilleggseiningar frå SSB for alle dyr, bortsett frå lam/sau under 1 år, der prosentvis påslag er lagt til. Påslaget er basert på 2010-tal. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for første halvår

12 2 Korn, mjøl og kraftfôr Dette kapitlet presenterer ei situasjonsbeskriving av den norske produksjonen av økologisk korn og økologiske erter og oljefrø 1 for heile kornsesongen , i tillegg til opplysningar om importert økologisk korn til bruk i kraftfôr og matmjøl. Datagrunnlaget er bygd på rapporteringar frå kornkjøparane til SLF-databasen og importdata frå TVINN-systemet til Tollvesenet. Det er fleire aktørar som tek imot økologisk korn frå kornbøndene, men fleire av dei samlar leveransane av økologisk korn på nokre få kornmottak for å oppnå ein mest mogleg rasjonell kornstraum. For at ikkje kornprodusenten skal måtte betale kostnadene ved dette, gir staten frakttilskot til transport av økologisk korn til det nærmaste mottaksanlegget som kan ta imot økologisk korn. Rundt halvparten av alt økologisk korn til mat og dyrefôr i Noreg er importert. På landsbasis var det ved utgangen av 2010 totalt 737 økologiske kornprodusentar, 19 færre enn ved 2 utgangen av Felleskjøpet Agri er den desidert største kjøparen av økologisk korn, med over 70 prosent av marknaden dernest følgjer aktørane Vestfold Landbruk, Strand Unikorn og Fiskå Mølle. 2.1 Produsentpris på økologisk korn Økologisk kraftfôr og matmjøl kostar meir enn tilsvarande konvensjonelle varer, og ei årsak til det er råvareprisane. Prisen på økologisk korn og andre økologiske kraftfôrråvarer er generelt høgare enn tilsvarande konvensjonelle varer både for norske og importerte råvarer. Tabell 3 viser pris til produsent for økologisk korn i avtaleåret og føregåande kornår. Prisen er ein vekta gjennomsnittspris basert på alt økologisk korn som er levert av den enkelte art. I tillegg viser tabellen tilsvarande pris for konvensjonelt korn. Den siste kolonnen viser til samanlikning pristillegget for avtaleåret for økologisk korn hos den største kornkjøparen, Felleskjøpet Agri, som blir betalt i tillegg til gjeldande basispris for konvensjonelt korn og andre vilkår. Årsaka til differansen mellom dette tillegget og det faktiske tillegget er at andre kornhandlarar kan operere med andre pristillegg for økologisk korn enn Felleskjøpet Agri. 1 Med omgrepet økologisk korn er her meint korn som er produsert med godkjend økologisk produksjon, og som har godkjend økologisk merking. 2 Kornprodusentar der jorda var anten økologisk eller i karens. Tala er henta frå Debios database Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for første halvår 2011

13 Tabell 3: Vekta gjennomsnittleg pris til kornprodusent for leveransar av økologisk korn dei siste to kornåra, samanlikna med konvensjonelt korn. Kroner per kilo. Pristillegget for økologisk korn hos Felleskjøpet Agri er vist i den siste kolonnen ) Pristillegg for økologisk vare hos FKA Økologisk Konvensjonelt 1) Diff. Økologisk Konvensjonelt 1) Diff Matkveite 2) 4,21 2,41 1,80 5,46 2,45 3,01 0,80 Speltkveite (mat) 5,50 Fôrkveite 3,08 2,23 0,85 3,29 2,15 1,14 0,80 Matrug 3,06 2,23 0,83 3,35 2,31 1,04 0,80 Fôrrug 2,76 2,01 0,75 2,79 1,99 0,80 0,80 Bygg 3,06 2,11 0,95 3,02 2,09 0,93 0,95 Havre 2,79 1,96 0,83 2,69 1,90 0,79 0,80 Rugkveite 2,94 2,17 0,77 2,88 2,15 0,73 0,80 Erter 3,57 2,79 0,78 3,62 2,81 0,81 0,80 Oljefrø 4,77 4,78 0,01 4,97 4,73 0,24 0,80 1) Konvensjonelt korn omfattar alt levert korn, også økologisk korn. Men prosentdelen økologisk er så låg at han ikkje påverkar gjennomsnittsprisen i særleg grad. 2) Avrekningsprisen for matkveite består av både matkveite og speltkveite, mens pristillegget til FKA er differensiert for matkveite og speltkveite. 3) Statistikk per Kjelde: SLF og Kornguiden til Felleskjøpet Agri På grunn av overnotering av matkveite, bygg og havre i blei det innført styringsprisar på dei tre målprisvarene med 2 øre ned på matkveite, 1 øre på bygg og 2 øre på havre. 3 I Jordbruksavtalen blei i tillegg målprisen på havre bestemt nedjustert med 3 øre per kilo. Det førte til lågare produsentprisar på både konvensjonell og økologisk matkveite, bygg og havre. Med unntak av rugkveite steig prisane på dei andre økologiske kornslaga i Samanlikna med sesongen var prisdifferansane mellom det økologiske og det konvensjonelle kornet høgare for kveite, rug, erter og oljefrø, men lågare for dei andre kornartane. Tala for mat- og fôrkveite er likevel noko usikre då økologisk matkveite i tabellen òg omfattar speltkveite, som har eit langt høgare pristillegg enn vanleg kveite, i tillegg til at datagrunnlaget for fordelinga mellom mat- og fôrkveite i første halvdel av er noko unøyaktig på grunn av tekniske feil. 2.2 Innvegen mengd økologisk korn I kornåret kjøpte kornkjøparane totalt i overkant av tonn norskprodusert økologisk korn og økologiske erter og oljefrø det største kvantumet som er registrert. Det var òg ein betydeleg auke frå førre sesong, då kornbøndene sleit med dårlege vêrforhold. 3 Dei årlege jordbruksavtalane avtaler målprisar på ulike sentrale jordbruksvarer. For korn og oljefrø avtaler ein målprisar på matkveite, matrug, bygg (til fôr), havre (til fôr) og oljefrø. Felleskjøpet er marknadsregulator og har ansvar for at målprisane blir oppnådde i samsvar med jordbruksavtalen. Dersom den gjennomsnittlege målprisen er overstigen i avtaleåret, skal det fastsetjast ein særskild styringspris for det påfølgjande avtaleåret. Styringsprisen skal fastsetjast slik at den oppnådde prisen skal liggje tilsvarande under førre avtaleårs overnotering det neste avtaleåret. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for første halvår

14 Tabell 4: Innkjøpte mengder økologisk norsk korn i tonn fordelt på kornart, og økologisk prosentdel av totalt innvegne mengder Kornår Tonn % øko Tonn % øko Tonn % øko Matkveite 821 0, , ,4 Fôrkveite , , ,8 Kveite totalt , , ,5 Matrug 242 1,2 68 0,8 27 0,2 Fôrrug 208 0,8 19 0,1 92 0,5 Rug totalt 450 1,0 88 0, ,4 Bygg , , ,8 Havre , , ,0 Rugkveite , , ,8 Erter 238 3, , ,3 Oljefrø 61 0,6 5 0, ,0 Totalt , , ,1 1 Ertene går berre til fôr. Kjelde: SLF Tabell 4 viser òg at økologisk korn og økologiske oljefrø framleis utgjer ein svært liten del av alt kornet som blir produsert i Noreg, men at prosentdelen har auka dei siste sesongane. Norsk salsproduksjon av korn, erter og oljefrø var i på 1,1 prosent. Rug hadde lågast økologisk prosentdel (0,4 prosent), mens rugkveite, som blir brukt til dyrefôr, hadde høgast prosentdel (38 prosent). Totalmengda rugkveite er likevel svært lita samanlikna med andre kornslag. Av dei store produksjonane hadde havre den høgaste økologiske prosentdelen med 2 prosent. Tonn ,2 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % 0,2 % 0,0 % Økologisk andel Innveid mengde økologisk korn, erter og oljefrø Økologisk andel Figur 1: Innvegen mengd økologisk korn og økologiske erter og oljefrø per sesong og samla økologisk prosentdel Kjelde: SLF 12 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for første halvår 2011

15 Prosentdelen økologisk korn er i realiteten høgare enn det som går fram av tabellen ovanfor. Desse tala er rekna ut på bakgrunn av kor mykje korn som er levert til kornmottaka. Det er likevel eit motsetningsforhold mellom intensjonen i økologisk drift og kanaliseringspolitikken for korn. Mens målsetjinga innanfor økologisk husdyrproduksjon er at garden i størst mogleg grad skal vere sjølvforsynt med økologisk fôr, er det innanfor kanaliseringspolitikken for korn eit mål at norskprodusert korn skal i omsetning for å bidra til mest mogleg lik kraftfôrpris over heile landet. Det blir gitt prisnedskrivingstilskot berre til korn som blir omsett gjennom kornmottaka. Det er grunn til å tru at det meste av det konvensjonelle kornet blir levert til kornmottak, mens ein lågare prosentdel av det økologiske blir levert for å tilfredsstille sjølvforsyningsmålet. Korn som går til heimemaling av eige korn til kraftfôr, får ikkje prisnedskrivingstilskot og er ikkje inkludert i mengdetala i Tabell 4 og Figur Regionale variasjonar i avrekna mengd økologisk korn Figur 2 viser den totale mengda økologisk korn og økologiske erter og oljefrø som er levert til kornmottak i kornåret , fordelt på fylke, og kvart fylke sin prosentvise økologiske del av dei samla kornleveransane i fylket. Det er berre vist fylke der det er registrert økologiske kornleveringar. Tonn ,5 % 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % Økologisk andel Økologisk korn, erter og oljefrø Økologisk andel Figur 2: Total mengd økologisk korn og økologiske erter og oljefrø avrekna i kornåret fordelt på fylke, og økologisk prosentdel per fylke. Tonn og prosent Kjelde: SLF Nord-Trøndelag er det fylket som har mest innvege økologisk korn og økologiske erter og oljefrø, med til saman 2300 tonn, der nesten 1500 tonn er økologisk bygg. Dei økologiske kornleveransane i Østfold har auka med nesten 1000 tonn samanlikna med førre sesong, men det økologiske kornet utgjorde likevel mindre enn 1 prosent av det totale kornkvantumet avrekna i fylket. Den høgaste økologiske prosentdelen har Møre og Romsdal, mens Oslo har den nest høgaste, men i desse fylka er kornproduksjonen svært liten. Østfold er det fylket der det er selt mest økologisk kveite og havre, Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for første halvår

16 mens Nord-Trøndelag er størst på økologisk bygg. Ser vi bort frå Møre og Romsdal og Oslo, er det berre trøndelagsfylka som har økologiske prosentdelar på over Fordeling mellom matkorn og fôrkorn Utviklinga i totalmengda økologisk mat- og fôrkorn over tid er vist i Figur 1. Det er variasjonar mellom dei ulike åra etter kor gunstige vêrforholda har vore for kornproduksjon, og det er variasjonar i sådd areal for dei ulike kornartane. Som med konvensjonell kornproduksjon er mesteparten av det norskproduserte økologiske kornet fôrkorn. I blei totalt 41 prosent av den økologiske kveiten avrekna som matkveite, det same som i sesongen Til samanlikning heldt 59 prosent av det konvensjonelle kornet matkvalitet i Import av økologisk korn som råvare Alt norskprodusert økologisk korn som blir selt til kornhandlarane, blir nytta til produksjon av matmjøl eller kraftfôr. Men norsk produksjon av økologisk korn er for liten til å dekkje behovet for råvarer til denne industrien, og vi må derfor supplere med import av økologisk korn. Så godt som alt økologisk korn som blir importert som råvare til produksjonen av matmjøl og kraftfôr i Noreg, blir importert innanfor kornkvotane til høvesvis mat og karbohydratråvarer til kraftfôr. Det blir i tillegg importert noko ferdigprodusert matmjøl og kraftfôr til Noreg, men denne importen er svært liten. Den offisielle importstatistikken skil ikkje mellom økologisk og konvensjonell vare, men SLF har ved hjelp av utplukk frå TVINN frå import innanfor kornkvotane berekna importerte mengder økologisk korn som råvare i norsk produksjon av matmjøl og kraftfôr. Tonn ,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 Kr/kg Importerte mengder CIF-pris Figur 3: Importerte mengder økologisk matkorn og fôrkorn i avtaleåret per 19. juli 2011, inkludert gjennomsnittleg CIF-pris. Tonn og kroner Kjelde: SLF basert på analysar av data frå TVINN 14 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for første halvår 2011

17 SLF har berekna at det blei importert om lag 4500 tonn økologisk matkorn og om lag tonn oljefrø og karbohydratråvarer til kraftfôr i kvoteåret Figur 3 viser importerte mengder og gjennomsnittleg pris ekskludert toll på importvare for utvalde økologiske kornslag i avtaleåret Importprisane er høgare i år enn i føregåande kvoteår, noko som kjem av den kraftige prisoppgangen på korn internasjonalt frå og med sommaren Mjøl Salet av økologisk mjøl frå norske handels- og bygdemøller var på totalt 2035 tonn i Det er ein reduksjon på 603 tonn, eller 24 prosent, frå 2009, då salet var 2665 tonn. Etter ein markant salsauke i 2008 har salet av økologisk mjøl produsert i Noreg vore fallende på grunn av lågare etterspurnad. Lantmännen Cerealia og Norgesmøllene selde mest økologisk mjøl i I tillegg selde Hurum Mølle, Kvelde Mølle, Møllehuset, Volda Elektriske Mylne, Alternativ mat og Norganic økologisk mjøl i Tabell 5: Sal av norskprodusert økologisk mjøl frå norske handels- og bygdemøller i åra Tonn Omsett mengd økologisk mjøl % økologisk 0,5 1,1 0,9 0,7 Kjelde: SLF Det totale salet av mjøl og havregryn frå norske møller i 2010 var tonn. Prosentdelen økologisk mjøl er altså svært liten. Av økologisk mjøl blei det i 2010 selt mest sikta kveitemjøl. I alt blei det omsett 1205 tonn sikta kveitemjøl, noko som er ein auke på 15 tonn frå Salet av økologisk sammale kveitemjøl var på 271 tonn, 93 tonn mindre enn i Omsetninga av økologisk speltmjøl auka derimot med 77 tonn til 270 tonn. Nedgangen i totalsalet av økologisk mjøl i 2010 skriv seg i hovudsak frå sviktande sal av økologisk rugmjøl. Omsetninga av økologisk rugmjøl, både sikta og sammale, blei kraftig redusert i Til saman blei salet av rugmjøl redusert med 346 tonn. I avsnitt 8.1 viser SLF korleis omsetninga av økologiske brød i daglegvarehandelen fall kraftig i 2010 og vidare i første halvår Det hang saman med at ein større aktør i daglegvarehandelen reduserte satsinga på ferske økologiske brød frå eigne bakeri etter at dei opplevde sviktande sal. Det kan truleg forklare mykje av nedgangen i salet av økologisk mjøl. Små kvantum økologisk matkorn og spreidd produksjon medfører kostbar logistikk og omsetning, noko som igjen betyr auka råvarekostnader for økologisk mjøl. Det er framleis ei utfordring å få nok tilgang på økologisk matkorn i ulike kvalitetsklassar for at møllene skal få ei optimal og stabil samansetjing på mjølet over tid. Sidan bakeprosessane blir stadig meir automatiserte, er det viktig med stabil mjølkvalitet. Det er små kvantum norsk økologisk matkveite, og derfor blir ulike kvalitetar av logistikkomsyn ofte blanda saman framfor å bli sorterte i kvalitetsklassar. Det er medverkande til at det er vanskeleg å utnytte ulike matkvalitetar maksimalt, og dermed blir det vanskeleg å nytte heile produksjonen av matkveite til mat. I tillegg er utmalingsgraden for økologisk korn ofte lågare enn for konvensjonelt korn. Det fører til at ein er avhengig av importerte varer for å dekkje behovet til forbrukarane. 4 Kvoteåret går frå 1. september 2010 til 30. august Oppgitt importkvantum er per 19. juli Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for første halvår

18 Omsetninga av mjøl som er oppgitt i tabellen, er sal av mjøl produsert på norsk matkorn som har fått matkorntilskot. I tillegg har det blitt selt anna mjøl produsert på norske møller. Dette salet dreier seg truleg om rundt 100 tonn mjøl i Kraftfôr Det er fem møller i Noreg som produserer økologisk kraftfôr: Årnes Mølle (for FK Agri), Flisa Mølle (for Fiskå), Norgesfôr Vestfold avd. Sande (for Norgesfôr), Felleskjøpet Rogaland Agder avd. Lagmannsholmen (for FKRA) og Sundnes Mølle (for FK Agri). Dei fem møllene sel kraftfôr til andre aktørar, og i tillegg har fleire av dei direktesal til husdyrprodusentar. Seljarar av økologisk fôr finst over heile landet, men i enkelte landsdelar er det berre éin leverandør som betener husdyrprodusentane. Ei rekkje aktørar forhandlar berre økologisk fôr til eitt dyreslag. Dei fleste sel økologisk drøvtyggjarfôr, mens det er få som tilbyr økologisk svine- og fjørfefôr Produsentprisar på økologisk kraftfôr Prisutviklinga for økologisk kraftfôr i løpet av eit år følgjer i stor grad prisutviklinga for det konvensjonelle kraftfôret. Den typiske prisutviklinga med høgast pris på seinsommaren rett før den nye kornavlinga kjem inn, og med påfølgjande låge prisar ettersom den nye avlinga går inn i produksjonen, er den same for økologisk kraftfôr, om enn noko mindre markert enn for konvensjonelt kraftfôr. Øre/kg 550 Øre/kg Drøv Energirikt ØKO 2009 Drøv energirikt ØKO 2010 Drøv Energirikt ØKO Drøv moderat ØKO 2009 Drøv moderat ØKO 2010 Drøv moderat ØKO Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 4: Produsentprisar på økologisk kraftfôr til drøvtyggjarar i 2009, 2010 og 2011 Kjelde: SLF Hittil i 2011 har produsentprisen på økologisk kraftfôr til drøvtyggjarar lege lågare enn i same perioden i Særleg gjeld det prisen på det energirike drøvtyggjarfôret. Det kan ha samanheng med tilbodskampanjar hos enkelte aktørar. Då prismaterialet for energirikt økologisk kraftfôr baserer 16 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for første halvår 2011

19 seg på prisstatistikk frå relativt få aktørar, er prisane sårbare for periodevise tilbodskampanjar frå enkeltaktørar. Øre/kg 550 Øre/kg Fjørfe ØKO 2009 Fjørfe ØKO 2010 Fjørfe ØKO Svinefôr ØKO 2009 Svinefôr ØKO 2010 Svinefôr ØKO Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 5: Produsentprisar på økologisk kraftfôr til fjørfe og svin i 2009, 2010 og 2011 Kjelde: SLF Prisen på økologisk fjørfefôr har hittil i 2011 stort sett vore den same som i 2010, mens det økologiske svinefôret har vore billegare i 2011 enn i Tabell 6: Utvikling i produsentprisar på ulike økologiske kraftfôrslag målt i øre per fôreining, og pris for økologisk bygg som innsatsfaktor i kraftfôrproduksjonen. Gjennomsnittlege prisar per avtaleår Råvarepris mølle 1) Produsentprisar på kraftfôr 2) Norsk økologisk bygg Øre/kg Drøvtyggjarfôr moderat Øre/FEm Drøvtyggjarfôr energirikt Øre/FEm Svinefôr moderat Øre/FEm Fjørfefôr verpefôr Øre/kg År ) Berekna råvarepris for økologisk bygg som innsatsfaktor i kraftfôrproduksjon. Prisen er noteringsprisen frå Norske Felleskjøp for konvensjonelt bygg som blir innrapportert kvar veke, tillagd kostnader til omsetning av norsk korn og Felleskjøpets pristillegg til kornprodusent for økologisk bygg, minus prisnedskrivingssatsen for økologisk bygg. Råvareprisen for bygg er skyvd to månader ut i tid for at han skal samsvare mest mogleg med tida for forbruk av råvara. Bygg er valt då det er den karbohydratråvara som blir mest brukt i norsk kraftfôrproduksjon. 2) Prisane på økologisk kraftfôr er henta frå eit representativt sett av produsentar og seljarar over heile landet. Månadlege kraftfôrprisar er vekta etter selde mengder hos den enkelte aktøren. Ettersom det berre ligg føre kvartalsvis omsetningsstatistikk for kraftfôr, legg SLF til grunn at det kvartalsvise salet fordeler seg likt utover tre månader når det årlege gjennomsnittet av kraftfôrprisar skal bereknast. Føresetnader for berekning av rabatt: Bestilt kvantum lik seks tonn for drøvtyggjarfôr og fjørfefôr og ti tonn for svinefôr, fraktavstand på 50 km og bestilling minst fem vekedagar på førehand. Gjennomsnittlege kalenderårsprisar er vekta etter selde mengder og representerer gjennomsnittleg fôrkostnad for økologiske husdyrprodusentar. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for første halvår

20 Gjennomsnittsprisen på økologisk kraftfôr har gått ned for alle dyreartar i For energirikt drøvtyggjarfôr var gjennomsnittskostnaden per fôreining 472 øre i , ned 20 øre per fôreining frå førre avtaleår. Gjennomsnittsprisen for økologisk fjørfe og svinefôr var i høvesvis 6 og 9 øre lågare enn førre avtaleår Prisdifferanse mellom økologisk og konvensjonelt kraftfôr Økologisk kraftfôr er generelt dyrare enn konvensjonelt fôr og har til dels vist større månadlege prisvariasjonar. For å sjå nærmare på kor stor prisforskjell det er mellom økologisk og konvensjonell vare, har SLF berekna differansen mellom gjennomsnittsprisen på økologisk og tilsvarande konvensjonelt fôr. Prisen på begge kategoriane er berekna ved den same framgangsmåten. Prisdifferansen er eit uttrykk for ein av meirkostnadene som økologiske husdyrprodusentar har. Av figuren nedanfor kjem det fram at prisdifferansen mellom økologisk og konvensjonelt kraftfôr har minka sidan toppen i Ved utgangen av avtaleåret er prisdifferansane for svine- og fjørfefôret rundt 25 øre lågare per kilo enn den høgaste noteringa i 2009, mens prisdifferansen for drøvtyggjarfôret låg rundt 50 øre lågare enn den høgaste noteringa i Øre/kg Drøv Moderat Fjørfe Svin Moderat Bygg Figur 6: Utviklinga i prisdifferansen mellom økologisk og konvensjonelt kraftfôr i 2008 til 2011 og differansen mellom råvarekostnaden av norsk økologisk og konvensjonelt bygg i den same perioden Kjelde: SLF Prisdifferansen mellom norskprodusert økologisk og konvensjonell råvare er langt lågare enn prisdifferansen mellom det økologiske og det konvensjonelle ferdigproduktet kraftfôr. Mykje av grunnen til det ligg i det differensierte prisnedskrivingstilskotet på norsk økologisk og konvensjonelt korn. Det eksisterer ingen fullstendig råvareforbruksstatistikk for økologisk kraftfôrproduksjon i Noreg. Forbrukstala for all kraftfôrproduksjon i 2010 viser at importerte råvarer stod for noko over 36 prosent. Med norske økologiske fôrkornavlingar på rundt til tonn per år samanlikna med eit sal av økologisk kraftfôr på nærmare tonn, kan vi seie sikkert at importdelen er høgare for økologisk enn for konvensjonelt kraftfôr. 18 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for første halvår 2011

21 Underskotet av økologisk korn i Noreg fører til at prisane på økologisk kraftfôr i stor grad er styrte av prisen på importert råvare. Den høge importdelen i økologisk kraftfôrproduksjon gjer at pristillegget på importerte økologiske råvarer relativt sett vil utgjere meir av prisdifferansen mellom økologisk og konvensjonelt kraftfôr enn prisdifferansen mellom økologisk og konvensjonelt norskprodusert korn. Tabell 7: Gjennomsnittlege importprisar for økologiske og konvensjonelle karbohydratråvarer kalenderåra ) NOK/kg Økologisk Diff. konv. Økologisk Diff. konv. Økologisk Diff. konv. Bygg 2,74 + 0,88 3,02 + 1,18 2,72 + 0,95 Fôrkveite 2,80 + 0,84 3,21 + 1,14 2,67 + 0,78 Havre 2,36 2,52 + 0,77 2,57 + 1,11 Durra 3,12 + 0,94 2,48 + 0,63 2,50 + 1,20 Mais 2,96 + 1,24 3,23 + 1,22 2,30 + 0,34 Lucernepellets 1,60 3,56 + 1,51 4,17 + 2,07 Røyrmelasse 2,31 + 1,18 3,03 + 1,64 3,16 + 2,10 Gjennomsnitt 2,55 + 1,15 2,95 + 1,11 3,01 + 1,27 1) CIF-prisar påplussa toll for økologiske og konvensjonelle råvarer importerte innanfor karbohydratkvotane til kraftfôr Kornprisane på verdsmarknaden steig kraftig frå og med sommaren 2010 på grunn av dårlige avlingar i fleire av dei største korneksporterande landa i verda. Denne prisoppgangen gjeld òg for det økologiske kornet. Medberekna toll steig prisen på import av økologiske karbohydratråvarer innanfor kvotane med 16 prosent frå 2009 til På grunn av dei stigande verdsmarknadsprisane i 2010 administrerte SLF tollsatsane innanfor kvotane ned med mellom 70 og 80 prosent i løpet av andre halvår. Dermed blir ein del av prisstigingane ute dempa. Ser vi bort frå tollbeløpet, steig einingsverdien av økologisk import innanfor kvotane med 29 prosent frå 2009 til Prisane på importerte økologiske råvarer innanfor kvotane har i gjennomsnitt halde fram med å stige i første halvår Prisdifferansen mellom økologiske og konvensjonelle importråvarer har i snitt stige og var 1,27 kroner per kilo i første halvår Prisdifferansen mellom økologisk og konvensjonell vare på importerte karbohydratråvarer er langt høgare enn tilsvarande prisdifferanse på norskprodusert økologisk korn som råvare i kraftfôrproduksjon. Det er med på å forklare dei høge prisdifferansane mellom økologisk og konvensjonelt kraftfôr, jf. Figur Produserte og nytta mengder økologisk kraftfôr SLF hentar årleg inn opplysningar om kraftfôrsalet frå produsentar og omsetjarar av økologisk kraftfôr. Det finst inga fullstendig oversikt over produserte mengder økologisk fôr, men vi kan rekne med at alt økologisk fôr blir brukt i økologisk dyreproduksjon. Med høgt prisnivå på økologiske råvarer og ferdig kraftfôr og råvareunderskot er det svært lite sannsynleg at økologisk fôr blir omsett eller brukt som konvensjonell vare. Omsetningstala er presenterte i tabellen nedanfor. I avtaleåret auka omsetninga av økologisk kraftfôr med nesten 2000 tonn. Omsetninga av økologisk kraftfôr til drøvtyggjarar auka med 1800 tonn, mens det for svinefôr blei registrert ein auke i omsetninga på over 100 tonn. Av økologisk fjørfefôr blei det selt noko meir i enn i føregåande avtaleår. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for første halvår

22 Tabell 8: Sal av økologisk kraftfôr i Noreg i tonn, og økologisk prosentdel av totalomsetninga av kraftfôr til drøvtyggjarar, svin og fjørfe Kraftfôrslag/år Drøvtyggjarar Svin Fjørfe Totalt Økologisk prosentdel av totalomsetninga 1,3 % 1,6 % 1,7 % ,0 % 2,2 % ,7% Tonn ,8 % 2,0 % 2,0 % ,2 % 0,4 % Drøvtyggere Fjørfe Svin 0,4 % Figur 7: Omsetninga av økologisk kraftfôr og prosentdelen økologisk av totalomsetninga fordelt på dei tre husdyrslaga, per avtaleår Kjelde: SLF Den økologiske prosentdelen av kraftfôromsetninga har vore klart stigande dei siste tre avtaleåra. Frå 1,3 prosent i har han stige til 1,7 prosent i Den økologiske prosentdelen av fjørfefôret var i på 2,0 prosent, lik som i føregåande avtaleår. Prosentdelen av omsetninga av svinefôr som er økologisk, har lege langt lågare dei siste to avtaleåra, på 0,4 prosent. 20 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for første halvår 2011

23 Omsetning av økologisk kraftfôr Andel av omsetningen som er økologisk 6 % 5 % Omsetning i tonn % 3 % 2 % Økologisk andel % 0 0 % Figur 8: Omsetninga av økologisk kraftfôr i , og økologisk prosentdel, fordelt på fylke Kjelde: SLF Figuren ovanfor viser den økologiske kraftfôromsetninga i 2010 fordelt på fylka og den økologiske prosentdelen til kvart fylke. Østfold har både den høgaste omsetninga av økologisk kraftfôr og den største økologiske prosentdelen. Størsteparten av omsetninga av økologisk kraftfôr i Østfold var kraftfôr til fjørfe. I Sør- og Nord-Trøndelag blei det til saman selt over 7000 tonn økologisk kraftfôr i , mesteparten drøvtyggjarfôr. Omsetninga i Hedmark var over 3500 tonn økologisk kraftfôr, mesteparten av det var økologisk drøvtyggjarfôr. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for første halvår

24 3 Mjølk I 2010 blei det vege inn 46,5 millionar liter økologisk mjølk hos Tine Råvare, og av dette blei 17,5 millionar liter selde vidare til foredling som økologisk vare. Dei siste ti åra har det blitt produsert mykje meir økologisk mjølk. Men dei siste to åra har mengda som blir omsett som økologisk, gått ned. Det var 355 godkjende produsentar av økologisk kumjølk og 10 produsentar i karens per 31. desember Det er ein auke frå det same tidspunktet i På same tidspunkt var 25 meieri godkjende av Debio som produsentar av økologiske meieriprodukt, fordelt på 19 Tine-meieri og seks andre meieri: Hemsegarden Ysteri AS, Himmelspannet Hemsedal Ysteri AS, Bruse Gårdsmeieri AS, Rørosmeieriet AS, Den Blinde Ku AS og Eggen Gårdsysteri SA. Det er i tillegg fleire produsentar som har godkjenning for gardsforedling. Tine betaler eit pristillegg på 75 øre per liter for den økologiske mjølka som er levert i samsvar med leveranseavtalar. Ein produsent i karenstid får ikkje dette tillegget før han er godkjend økologisk produsent og har fått leveranseavtale med Tine. I 2010 betalte Tine produsentane sine 4,53 kroner per liter for konvensjonell mjølk, med tillegget for økologisk mjølk blei prisen til produsentar av økologisk mjølk 5,28 kroner per liter. 1. juli 2011 auka målprisen på mjølk med 12 øre per liter, og han skal auke med ytterlegare 7 øre per liter frå 1. januar Tine auka basisprisen til produsent med 6 øre per liter frå 1. juli. Det er derfor svært sannsynleg at samla pris til produsentar for økologisk mjølk vil vere høgare i 2011 enn han var i Tine Råvare har ekstra kostnader med den økologiske mjølka ved innsamling og separate varestraumar og tek derfor eit tillegg på 1,25 kroner per liter økologisk mjølk ved sal til vidare foredling. 3.1 Utvikling i marknaden Tine ser per første halvår 2011 ein svak auke (i tonn/liter) i omsetninga av økologisk mjølk. Marknaden har hatt ein tilbakegang som starta rundt Prisauken på økologiske meierivarer var sterkare i 2008 enn åra før, og det kan vere ein del av forklaringa på tilbakegangen i marknaden. Det har i første halvår 2011 vore ein auke i totalmarknaden for økologisk søtmjølk. Forbrukarane oppfattar ikkje økologiske meieriprodukt som annleis enn konvensjonelle på annan måte enn at dei er økologiske. Tine trur derfor at prisforskjellen mellom konvensjonelle og økologiske produkt bremsar for auka sal av økologiske meieriprodukt. Den innvegne mengda økologisk mjølk har òg auka svakt i første halvår Men totalt sett blir om lag same prosentdel brukt i økologiske produkt som første halvår i fjor. Til no i år har TINE lansert tre nye produkt som er økologisk produserte: Cultura naturell og jogurt med banansmak og jordbærsmak i den nye Sprett-serien for barn. Tines økologiske produktportefølje består no av desse artiklane: Lettmjølk, 1 liter Skummamjølk, 1 liter Kefir, 1 liter Lettrømme, 300 g Jogurt, 4-pakning Kremost purreløk, 200 g Kremost ramsløk, 200 g Norvegia, < 600 g Brie Dovreost, 2 kg 22 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for første halvår 2011

25 Brie Dovreost, 150 g Cultura naturell Sprett jogurt med banan- eller jordbærsmak For storhushald tilbyr Tine dessutan lettmjølk i BiB (Bag-in-Box, 10 liter), Norvegia storskive 550 g og Norvegia skiver 300 g. I tillegg har dei i skulesortimentet lettmjølk med smak av bringebær 250 ml og lettmjølk 250 ml. Rørosmeieriet har òg opplevd auka omsetning. I verdi har omsetninga av produkta til Rørosmeieriet auka med 20 prosent i 2011 i forhold til Hos Rørosmeieriet er dei optimistiske med tanke på marknadsutsiktene. Det er òg nye økologiske produkt på trappene. COOPs Änglamark økologiske mjølk blir tappa av Rørosmeieriet. Der har dei opplevd eit lyft etter at dei fekk riksdekkjande distribusjon av denne mjølka i mars Rørosmeieriet reknar med å ha tappa store mengder Änglamark-mjølk når 2011 er over. Rørosmeieriets eigne produkt er økologisk skjørost, tjukkmjølk og tjukkmjølk med smak, Røros smør, Røros rømme, cottage cheese og Røros gom. Ifølgje meieristyraren er det òg nye produkt på trappene. 3.2 Forbrukarprisar på økologiske meieriprodukt I tabellen nedanfor er forbrukarprisar frå The Nielsen Company på nokre av Tines økologiske produkt samanlikna med prisar på tilsvarande konvensjonelle produkt. Prisdifferansen mellom økologiske og konvensjonelle produkt varierer mellom 17 og 33 prosent. Den lågaste differansen er på lettmjølk, mens det er størst differanse mellom prisane på konvensjonell og økologisk lettrømme. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for første halvår

26 Tabell 9: Prisar på økologiske og samanliknbare konvensjonelle produkt i 2010 og Kroner per kilo og per liter Pris per liter eller kilo Forbrukarprisar inkl. mva YTD 5 august YTD august Prisauke Lettmjølk Tine lettmjølk 1 l 13,66 14,01 3 % Tine lettmjølk økologisk 1 l 16,27 16,41 1 % Skummamjølk Tine skummamjølk 1 l 13,91 13,31 4 % Tine skummamjølk økologisk 1 l 16,38 16,43 0,3 % Lettrømme Tine lettrømme 0,3 l 51,02 51,33 1 % Tine lettrømme økologisk 0,3 l 66,94 68,25 2 % Fruktjogurt Yoghurt Alltid, jordbær, 4-pk., 4 x 150 g 30,37 30,90 2 % Fruktjogurt økologisk, jordb./bringeb., 4 x 125 g 36,07 38,60 7 % Norvegia Norvegia konvensjonell 500 g 103,14 104,38 1 % Økologisk Norvegia 1 kg 136,82 135,65 1 % Kjelde: Tal frå The Nielsen Company oppgitt av Tine SA Prisdiff. per liter eller kilo 17 % 23 % 33 % 25 % 30 % Omsetninga av meierivarer i daglegvarehandelen blir nærmare omtalt i avsnitt YTD: Year To Date, dvs. rullerande tolvmånadersperiodar. 24 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for første halvår 2011

27 4 Kjøt raudt og kvitt Dette kapitlet handlar om utviklinga i økologisk produksjon av to- og firbeinte dyr i første halvår 2011 og salsutviklinga for økologisk produsert kjøt i denne perioden. Avsnitt 4.1 tek for seg utviklinga for storfe, småfe og gris, mens utviklinga for fjørfe er omtalt i avsnitt Storfe, småfe og gris Ved inngangen til 2011 var det 31 Debio-godkjende slakteri i Noreg. Nortura SA har den største marknadsdelen av økologisk produsert kjøt, mens Fatland AS er den største slakteriaktøren for økologisk produsert kjøt utanfor samvirket. Midt-Norge Slakteri og Rørosslakteriet har store prosentdelar økologisk slakt samanlikna med dei totale marknadsdelane. Beskrivingane av produksjonsutviklinga i første halvår 2011 er basert på opplysningar frå Nortura SA, Fatland AS og Grøstadgris AS og statistikk frå Animalia og Debio. Grøstadgris AS, som samarbeider med fleire produsentar av økologisk gris i Vestfold, er ein sentral aktør innanfor foredling og sal av økologisk gris Produksjon av økologisk storfe, småfe og gris Opplysningane frå dei tre aktørane tyder på at talet på produsentar av økologisk kjøt er tilnærma stabilt, med svært små endringar i første halvår Trass i at produsenttalet er relativt stabilt, har aktørane hatt ein samla nedgang i tilførslane av økologisk produsert kjøt frå firbeinte i første halvår 2011 samanlikna med same perioden i Produksjonsutviklinga er likevel ulik for dei forskjellige kjøtslaga. Storfe: Storfe utgjer hovudtyngda av den samla økologiske produksjonen av firbeinte dyr. Tal frå Debio viser at det ved utgangen av 2010 var 576 produsentar som dreiv med økologisk storfeproduksjon. Opplysningar frå dei to aktørane innanfor slakt av økologisk storfe tyder på at produksjonen i første halvår 2011 er om lag 9 prosent mindre enn i same perioden i Nedgangen gjeld både vakse fe og kalv. Produksjonsutviklinga er likevel ulik for dei to slakteriaktørane. Mens den eine aktøren har hatt stor nedgang i slakt av økologisk storfe, har den andre hatt relativt liten nedgang. Elles minka òg den samla økologiske produksjonen av storfekjøt i 2010, samanlikna med produksjonen i Småfe: Ifølgje Debio-statistikken var det 636 produsentar av økologisk sau og lam i 2010, mens 50 aktørar dreiv med økologisk produksjon av geit. Tilførslane av økologisk produsert småfeslakt var mykje større i første halvår 2011 enn i første halvår Tal frå slakteriaktørane tyder på ein auke på heile 29 prosent frå første halvår Likevel hadde den eine aktøren ein vesentleg nedgang i tilførslane av økologis produsert småfe, mens den andre hadde ein vesentleg auke. Det er ikkje gitt at auken i første halvår påverkar den samla økologiske produksjonen av småfeslakt for 2011 i vesentleg grad. Lammeproduksjonen er svært sesongavhengig, med rundt 80 prosent av dei årlege slaktingane om hausten. Den absolutte auken i tilførslane av Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for første halvår

28 økologisk småfeslakt i første halvår 2011 utgjer derfor ein svært liten prosentdel av den årlege mengda slakt av økologisk produsert småfe. Gris: Gris er det minste kjøtslaget innanfor økologisk produksjon av kjøt frå firbeinte dyr. Tal frå Debio viser at det i 2010 var 19 aktørar som dreiv med økologisk produksjon av gris. Tilførslane av økologisk produsert gris auka i både 2009 og 2010, men ser ut til å ha minka betydeleg i første halvår 2011 i forhold til første halvår Opplysningar frå Nortura, Fatland og Grøstadgris tyder på at gris var det økologisk produserte kjøtslaget med størst prosentvis produksjonsnedgang i første halvår Sal og marknadsutvikling Nortura SA og Grøstadgris AS, som bidreg med opplysningar i dette kapitlet, er to av tre viktige aktørar innanfor omsetning av økologisk slakt. Tendensane i salsutviklinga for økologisk kjøt som går fram her, gir derfor eit relativt godt bilete av marknaden. Men aktørane har likevel ulik oppfatning om marknads- og salsutviklinga i første halvår Omsetning: Den eine aktøren innanfor slakt og vidareforedling av økologisk kjøt har opplevd ein samla salsnedgang for kjøt frå firbeinte dyr på om lag 5 prosent i første halvår 2011, samanlikna med første halvår Økologisk lammelår har størst salsnedgang hos denne aktøren, med eit fall på 15 prosent. Ettersom sal av økologisk lammelår og pinnekjøt utgjer ein stor del av omsetninga for denne aktøren, påverkar nedgangen i lammelårssalet den totale omsetninga i stor grad. Den same aktøren har likevel auka salet av ulike foredla økologiske produkt i perioden. Det ser ut til at det samla salet av kjøt frå økologisk gris auka i første halvår 2011 samanlikna med same perioden i Den minste aktøren for økologisk produksjon av gris opplyser at dei hadde ein auke i salet på 14 prosent i første halvår 2011, samanlikna med første halvår 2010, trass i reduserte tilførslar. Denne aktøren har gjennom heile første halvår 2011 hatt underdekning på fleire produkt og stykkingsdelar av gris. Aktørane opplever at det å setje ein pris på økologisk produserte varer er ei utfordring. Høge kraftfôrkostnader fører til høge prisar på sluttproduktet, og bedriftene erfarer at forbrukarane framleis er lite villige til å betale vesentleg meir for økologiske produkt. Mens den minste aktøren for produksjon av økologisk kjøt synest det er uproblematisk å få innpass i daglegvaremarknaden, meiner den største aktøren at det er ei utfordring å få kjedene til å bestille økologiske produkt. Denne aktøren meiner det fører til at utvalet og tilbodet som forbrukarane opplever, er svært variabelt. Salet av økologiske kjøtprodukt utanfor Osloområdet er nokså avgrensa, og det blir kostbart for mindre butikkar å kjøpe inn små kvantum. Økologisk gris i vinden: Grøstadgris har gjennom første halvår 2011 hatt eit omfattande samarbeid med OIKOS om demonstrasjonar i butikk. I slutten av august 2011 blei bedrifta kåra til Årets leverandør av økologiske produkt under Matfestivalen i Ålesund for satsinga på og profileringa av økologisk mat. Dagleg leiar i Grøstadgris fortalde då at bedrifta planlegg å utvide drifta med eit nytt produksjonsanlegg, der dei òg vil kunne ta imot økologisk storfe og kalv. 6 6 Grøstad gris vart årets økoleverandør, 26 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for første halvår 2011

29 4.2 Fjørfekjøt Dette avsnittet omtaler utviklinga for produksjon og sal av økologisk fjørfe, basert på opplysningar frå alle aktørar innanfor slakting og foredling av økologisk kalkun og slaktekylling. Økologisk fjørfeproduksjon er framleis i startfasen, og aktørane har svært ulike erfaringar knytte til produksjon, marknadsutvikling og omsetning Produksjon av økologisk fjørfe Det har vist seg å vere ei utfordring å finne dyrerasar som er eigna til økologisk produksjon av kalkun og slaktekylling. Regelverket stiller krav om lengre oppalstid for kylling og kalkun i økologisk produksjon enn det som er vanleg i konvensjonell fjørfeproduksjon. Slaktekylling: Tal frå Debio viser at det ved utgangen av 2010 var seks produsentar med godkjend økologisk produksjon av slaktekylling. Dei fleste produsentane leverer til Nortura, mens Holte gård sjølv slaktar, foredlar og pakkar økologisk kylling. Den samla produksjonen av økologisk kylling ser ut til å ha vore noko større i første halvår 2011 enn i same perioden i Mens den største aktøren hadde stabil produksjon, har den minste hatt ein produksjonsauke på 20 prosent i perioden. Kalkun: I første halvår 2011 fanst det éin Debio-godkjend produsent av økologisk kalkun. Det er ein nedgang frå første halvår 2010, då to aktørar dreiv med økologisk kalkunproduksjon. Nedgangen kjem av at Nortura SA slutta med økologisk produksjon ved utgangen av 2010, så no er det berre driftssamarbeidet Økodrift Homlagarden AS som produserer økologisk kalkun. Homlagarden har produksjon på fleire bruk og slaktar og pakkar kalkun i eige slakteri Sal og marknadsutvikling Aktørane har forskjellig oppfatning av marknaden for økologisk fjørfekjøt og utfordringane knytte til etterspurnad og omsetning. Slaktekylling: Den største produsenten av økologisk kylling sel ein relativt liten prosentdel av produksjonen som økologisk merkt vare, mens den minste produsenten sel heile produksjonen som økologisk merkt produkt. Opplysningar frå dei to aktørane tyder på at salet av økologisk kylling auka i første halvår 2011 i forhold til første halvår Den største produsenten har hatt ein auke på om lag 15 prosent i salet av stykkingsdelar som bryst og lår. Den minste aktøren, som leverer produkta sine til både daglegvarebutikkar og restaurantar, hadde ein salsvekst på 20 prosent i første halvår Denne aktøren merker klart aukande etterspurnad etter sine produkt og har planar om å utvide varesortimentet med fleire foredla produkt i 2011 og Kalkun: Dei første åra det er blitt produsert økologisk kalkun i Noreg, har aktørane innanfor vidareforedling og sal av økologiske kalkunprodukt opplevd relativt liten etterspurnad. Nortura valde å slutte med produksjon av økologisk kalkun ved utgangen av 2010 på grunn av den låge omsetninga. Homlagarden er no den einaste aktøren som sel og produserer økologisk kalkun. Homlagardens største og viktigaste produkt er julekalkun, som også i 2011 vil bli seld gjennom ei daglegvarekjede. Homlagarden har i første halvår 2011 realisert planane om å utvikle fleire foredla produkt, og målet er at fleire av desse varene skal seljast hos to Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for første halvår

30 daglegvarekjeder, i økologiske forretningar og hos storkjøkkenaktørar. Marknaden for økologiske kalkunprodukt er omtrent like stor i første halvår 2011 som han var i første halvår 2010, men etterspurnaden frå spesialforretningar, hotell og catering ser ut til å auke svakt i år. 28 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for første halvår 2011

31 5 Egg Eggsektoren har dei siste åra vore prega av omstilling i og med at det blir forbod mot å halde verpehøns i tradisjonelle bur frå I ein overgangsperiode har mange produsentar med tradisjonelle bursystem valt å produsere så lenge som mogleg, samtidig som det er stor aktivitet med ombygging og nybygging til hovudsakleg større driftseiningar. Det har tidlegare i år skapt overskot i eggmarknaden, og det er sterk konkurranse blant aktørane. Mens konvensjonelle egg frå burhøns minkar i kvantum og skal fasast ut, aukar konvensjonelle egg frå høns i miljøinnreidde bur og egg frå frittgåande høns. Økologisk blir rekna som ei frittgåande driftsform, men då med spesielle kriterium for produksjonen. Økologiske egg utgjorde 4,4 prosent av alle innvegne egg i Det var registrert 95 produsentar med verpehøns i økologisk produksjon ved utgangen av Det var ein nedgang på ti produsentar i 2010, etter ein tilsvarande auke i Desse hadde til saman om lag verpehøns. 8 Ein del produsentar har 7500 dyr (konsesjonsgrensa), mens fleirtalet av økologiske produsentar har langt mindre produksjon med dyr. 5.1 Marknadsaktørar Nortura SA er den største aktøren innanfor mottak/foredling/grossistfunksjon av egg og fekk 71 prosent av alle innvegne egg i Prosentdelen auka til 72 prosent av alle innvegne egg for første halvår Andre eggpakkeri utanom samvirke er Cardinal Foods Ski AS, Jonas H. Meling AS, Nødland & Gundersen Eftf. A/S og Toten Eggpakkeri AS. Av andre aktørar utanom samvirke er den førstnemnde den største. Alle pakkeria, med unntak av Nødland & Gundersen, hadde økologiske egg i sortimentet i Jonas H. Meling AS sitt mottak av økologiske egg blei avvikla i januar Nortura er den største mottakaren av økologiske egg òg, men prosentdelen av totalmottaket av økologiske egg har falle og låg på 56 prosent i Nortura leverer økologiske egg til daglegvaremarknaden og til storhushaldsmarknaden under merkenamnet Økologiske Nordgården. Cardinal Foods Ski AS (tidlegare Arne Magnussen) har sidan dei starta med mottak av økologiske egg i 2007, allereie blitt ein viktig marknadsaktør innanfor økologiske egg. Cardinal Foods Ski er dotterselskap til ein stor leverandør av kvitt kjøt og egg, Cardinal Foods. Pakkeriet leverer egg til den norske daglegvare- og storhushaldsmarknaden og har ifølgje eigne nettsider den største prosentdelen blant eggpakkeria i Noreg på egg frå frittgåande høns. Bedrifta pakkar egg til REMA 1000 under varemerket Solvinge og for Den Stolte Hane (blir omsett i fleire konseptkjeder innanfor ICA og Coop). 9 Den mindre aktøren Toten Eggpakkeri starta med økologiske egg i i eit samarbeidsprosjekt (ein heilkjedeavtale) med NorgesGruppen. Toten Eggpakkeri flytta inn i nytt spesialbygg i 2009 og har utvida produksjonen av frittgåande og økologiske egg betydeleg. Pakkeriet leverer mellom anna 7 Uttrekk frå Debios database per for Jf. oversikt over husdyr i kapittel 1. Uttrekk frå Debios database per for Frå 2005 satsa eggpakkeriet berre på frittgåande verpehøns, jf. fagbladet Fjørfe nr årgang, s Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for første halvår

32 økologiske egg gjennom handelens eigne merke GoEco og Jacobs utvalgte (gardsegg frå Toten). Toten eggpakkeri fekk i juni Gründerprisen. Bedrifta er i ferd med å utvikle eit nytt produkt: fersk, vakuumpakka eggmasse, utan varmebehandling, berekna på storhushalds- og bakerimarknaden. Det blir i første omgang av konvensjonelle egg (frå frittgåande høns), men bedrifta ser for seg å satse vidare på økologisk eggmasse for andre målgrupper seinare. 11 Det vesle pakkeriet har opplevd marknadsvekst i første halvår 2011, i tråd med at dei nemnde merkevarene i daglegvarehandelen aukar. 5.2 Marknadsutvikling Som omtalt i førre heilårsrapporten auka produksjonen av økologiske egg (innleverte egg til godkjende pakkeri) sterkt både i 2007 og 2008, og særleg kraftig i Salet har ikkje klart å halde det same tempoet, og i 2009 blei det dermed stor avstand mellom produksjon og sal, og bruken fall ned til 52 prosent frå 73 prosent året før. Dei største aktørane har opplevd sterk konkurranse, sviktande marknadsdelar og stort overskot av økologiske egg dei siste par åra. Begge har like mange økologiske eggprodusentar samanlikna med 2010, men den største av dei to har redusert produksjonen av økologiske egg i 2010 og i første halvår 2011 for å dempe overskotet. Samla gjekk innvegne mengder økologiske egg dermed litt tilbake i Informasjon frå marknadsaktørane tyder på at situasjonen per første halvår 2011 er relativt uendra frå biletet for 2010, der dei største aktørane framleis taper noko terreng i daglegvarekonkurransen, mens dei fleste andre mindre leverandørane aukar. Som vist i omsetningskapitlet aukar kategorien økologiske egg i daglegvarehandelen (målt i sal i kroner). Fleire leverandørar av egg har komme til og vunne marknadsdelar dei siste par åra. Det er noko blanda resultat av satsinga på handelens eigne merke (private labels) på egg; nokre satsingar har vore svært vellykka, mens andre ikkje har lykkast. 11 Fagbladet Fjørfe nr årgang, s Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for første halvår 2011

33 6 Frukt, grønsaker og poteter Dette kapitlet tek for seg omsetninga av økologisk frukt og økologiske grønsaker og poteter i første halvår 2011 og ser på marknads- og salsutviklinga i grossistleddet. Hovuddistribusjonen av dei økologiske frukt- og grønsaksprodukta går gjennom grossistane Bama Gruppen AS, Coop Norge SA, ICA Noreg AS og Øko-Kompaniet AS. SLF har henta inn informasjon frå alle desse grossistane. Det er mange som produserer økologisk frukt og økologiske grønsaker og poteter i Noreg. Ifølgje Debio 12 var det 558 produsentar i denne kategorien ved inngangen til I tillegg blir det omsett store mengder importerte varer. Totalomsetninga av økologisk frukt og økologiske grønsaker og poteter i grossistleddet har gått opp i første halvår Salsutvikling Det blir meldt om til dels markant auke i salsutviklinga for økologisk frukt og økologiske grønsaker i første halvår 2011, både i volum og verdi. Ein viktig aktør med stor vekst i første halvår 2011 samanlikna med første halvår 2010 har ein tilsvarande prosentvis vekst i omsette mengder som i omsetningsverdi. Vi kan òg nemne at trass i positiv utvikling av både mengde- og verdiomsetninga av økologisk frukt og økologiske grønsaker utgjer omsetninga av økologiske produkt framleis berre ein liten prosentdel av den totale omsetninga av desse produkta. To store aktørar oppgir at økologiske varer utgjer høvesvis 1,1 og 2,3 prosent av den totale omsetninga av økologisk frukt og økologiske grønsaker og poteter. Omsetninga av fleire veksthusgrønsaker har auka i første halvår 2011 samanlikna med tilsvarande periode i Det kan mellom anna forklarast med god varetilgang gjennom heile året, både i den norske sesongen og i importsesongen. Det har òg vore vekst i omsetninga av økologiske lagringsgrønsaker så langt i 2011, noko som heng saman med stabil tilgang og stabilt prisnivå. Varer med mindre påliteleg leveransemønster har derimot lågare vekst så langt i Gulrot blir av fleire grossistar trekt fram som eit godt produkt med stor etterspurnad, og gulrota har etablert seg som den mestseljande økologiske grønsaka hos fleire aktørar. Godt sal over lengre tid gjer at den prosentvise veksten frå første halvår i 2010 til første halvår 2011 ikkje er like stor som for ein del andre varer, men omsetninga av gulrøter aukar både i volum og i verdi. Grossistar melder òg om auka omsetning av andre lagringsvarer som løkvekstar og potet. Hos ein aktør har volumomsetninga av økologiske poteter auka med 61 prosent i første halvår 2011, samanlikna med første halvår Tilsvarande omsetningsutvikling av lagringsvarer er ikkje tilfelle for alle aktørane. Tidleg sesongslutt for norske lagringsvarer og auka konkurranse frå importerte poteter er nemnt som årsaker rapport 3: Planteproduksjon per produsent, utskrift frå Debios database Utvalet inkluderer ikkje produsentar av erter og bønner til konserves. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for første halvår

34 Omsetninga av økologisk tomat og agurk er òg stigande. Trass i nokre utfordringar i vår melder fleire grossistar at tomat og agurk er dei mestseljande veksthusgrønsakene, og av desse er store mengder tomat importert vare. God og føreseieleg tilgjengelegheit gjennom heile året medverkar til veksten, både for tomat og agurk. For salatar har det òg vore ein oppgang i selde mengder, og som i fjor er rapidsalat ein viktig bidragsytar til denne veksten. Også for økologiske krydderurter held den positive utviklinga frå i fjor fram. Omsetninga av økologiske eple har teke seg opp etter nedgangen i første halvår Ein aktør melder om 50 prosent vekst i volumomsetning av eple så langt i Eple er eit populært produkt og held seg høgt oppe på lista over volumprodukt i år som i fjor. Andre frukter blir opplevde som meir utfordrande, og fleire aktørar trekkjer fram økologisk appelsin som eit vanskeleg produkt. Auka konkurranse frå importerte konvensjonelle kvalitetsappelsinar må nok ta noko av skylda for det. Ein aktør har enda opp med å ta både økologisk appelsin og sitron ut av vareutvalet. Det er fleire grunnar til omsetningsveksten i frukt- og grønsakssektoren, og profileringsstrategiar verkar å vere framtredande. Mellom anna blir omprofilering frå konvensjonelle til økologiske varer og tydelegare designprofilering av dei økologiske produkta trekte fram som viktige drivarar av den positive salsutviklinga. Ein aktør framhevar òg at det å satse på økologiske varer som ikkje er for kostbare i forhold til konvensjonelle varer, har gitt eit positivt resultat, og trekkjer fram eple som eit døme. Fleire grossistar oppgir nemleg at der prisdifferansen mellom konvensjonell og økologisk vare blir for stor, er det spesielt vanskeleg å auke salet av økologiske varer til prisbevisste nordmenn. Ein aktør oppgir at dei for varer med mindre prisdifferanse mellom konvensjonell og økologisk vare, som mellom anna for bananar og krydderurter, har sett ei positiv utvikling så langt i Ei anna utfordring som er nemnd, er den seine sesongstarten for økologiske frilandsgrønsaker i Noreg. Grossistar opplever at det er utfordrande å importere råvarer med god nok kvalitet til tilfredsstillande prisar i dei periodane der norske varer ikkje er tilgjengelege. Når enkeltvarer i periodar fell ut av sortimentet, hemmar det salsutviklinga for desse produkta elles. Fleire aktørar trekkjer fram påliteleg og vedvarande varetilgang som ein føresetnad for å oppnå stabil omsetningsvekst for økologiske produkt. Grossistane melder at dei ikkje har observert nokon nedgang i salet av økologisk frukt og økologiske grønsaker og poteter som følgje av E. coli-utbrotet som herja i mai og juni i år. I denne samanhengen blir det trekt fram at den gode tilgangen på norske økologiske agurkar kan ha hindra det. 6.2 Utvikling i ulike marknader Tilbakemeldingane frå frukt- og grønsaksgrossistar tilseier at det samla sett har vore vekst i alle salskanalar, men at den prosentvise auken mellom første halvår 2010 og første halvår 2011 har vore lågast innanfor storhushald. Grønsaksgrossistar opplever likevel at interessa for økologiske produkt frå enkelte hotellkjeder og arrangement er aukande, og det blir derfor jobba systematisk med sal av økologiske varer her òg. Aktørane påpeiker at også offentleg sektor prioriterer økologisk frukt 32 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for første halvår 2011

35 og økologiske grønsaker i større grad i anbodsførespurnadene, men at dei når det kjem til reell handel, framleis berre i liten grad kjøper økologisk. 6.3 Framtidsutsikter Tilbakemeldingane vi har fått, tilseier at aktørane stort sett er positive til marknadsutviklinga for økologisk frukt og økologiske grønsaker, og at nyare satsingar skal vidareførast. Produksjonsplanane for økologiske varer aukar i samsvar med venta salsvekst i tida framover. Ein aktør framhevar at dei vil fokusere meir på økologiske varer til lågpriskjedene sine, som har opplevd god vekst dette halvåret. Det er òg venta regionale tilpassingar rundt dei større byane i landet. Enkelte aktørar har engasjert seg i pågåande offentleg støtta prosjekt, som føregangsfylka for auka økologisk forbruk i Oslo og Akershus, auka grønsaksproduksjon i Vestfold og auka bærproduksjon i Hordaland. Det kan ein sjå på som eit ledd vidareutviklinga og sikringa av stabile leveransar av økologiske varer, som fleire aktørar framhevar som ei sentral utfordring. Utfordringen ligger i å skape en levedyktig produksjon for økologiske produsenter som gjør at de kan satse inn i fremtiden. Det er for mange produsenter som leverer for små volum. Hadde man som bransje klart å samle sitt volum, ville man kunne bygge opp bra økologiske produsenter i fremtiden. Frukt- og grønsaksgrossist I år som i fjor blir det rapportert om tilknytte produsentar som har høve til å auke produksjonen, pakkeri som kan handtere desse varene, og logistikk/distribusjon som kan sørgje for å få produkta fram til det siste salsleddet dersom etterspurnaden aukar. Omsetninga av økologisk frukt og økologiske grønsaker og poteter er omtalt nærmare i kapittel Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for første halvår

36 7 Import Det finst inga fullstendig oversikt over import av økologiske matvarer. Tolltariffen skil ikkje mellom konvensjonelle og økologiske produkt, så dei blir førte på same tollvarenummer i handelsstatistikken. I dette kapitlet gir vi ei oversikt over import av ostar innanfor ostekvoten som er identifisert som økologisk merkte produkt. Osteimport SLF fordeler kvotar på import av ostar. Sidan rapporteringa til SLF ikkje oppgir om det er økologiske eller konvensjonelle varer som blir importerte, må importmengda av økologiske ostar baserast på skjønn. Tollsatsane for import av ost til Noreg er gitt ved Noregs bindingsliste i WTO og ligg på kroner per kilo. Men gjennom importkvoten i samsvar med handelsavtalen med EU og EFTA kunne ein i 2010 ta inn tollfritt 4500 tonn frå EU og 90 tonn etter avtale med EFTA (Sveits). Dei gjensidige avtalane bidreg til å supplere den norske marknaden med ost som ikkje blir produsert i Noreg, også økologisk ost. Dei same importørane tek inn både konvensjonelle og økologiske ostar. Tabellen nedanfor viser den anslåtte mengda importerte økologiske ostar i åra 2006 til Denne oversikta er ikkje fullstendig, for det kan vere importert økologisk ost utan at SLF har fått spesifikk rapportering om det. Tabell 10: Importert mengd økologisk ost frå EU og EFTA i Sortert etter størst import i Kilo Ost Endring siste år Annan ost, upasteurisert Annan ost Brie Blåmuggost, annan Gorgonzola Fersk ost Riven ost / ostepulver Camembert Fetaost Annan kvitmuggost Sum import økologisk ost , Kjelde: SLF 34 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for første halvår 2011

37 Tonn Figur 9: Importutvikling økologisk ost, Kjelde: fagsystemet til SLF Kor mykje økologisk ost som blei importert gjennom kvoteordninga, er vist i figuren ovanfor. Tala for 2006 viser at importen gjekk tilbake til nivået for Det kjem truleg av at ein aktør innanfor det økologiske segmentet ikkje hadde kvote for I åra 2007, 2008 og 2009 auka importen kraftig, for så å halde seg relativt stabil i Totalt sett gjekk importen av økologisk ost ned med 5,3 tonn frå 2009 til Ifølgje Statistisk sentralbyrå blei det til saman importert 8083 tonn ost til Noreg i Økologisk ost utgjer dermed 1,5 prosent av den totale importen. Tabell 10 viser at totalbiletet av importen har halde seg relativt stabilt det siste året. Det blei importert mest økologisk upasteurisert annan ost i 2010, i overkant av 68 tonn, og det er ein auke på 15,5 tonn samanlikna med Deretter kjem annan ost, med litt over 24 tonn. Her ser vi ein nedgang på i overkant av 4 tonn samanlikna med Importen av brie ligg på tredjeplass, med litt over 11 tonn. Vidare ligg importen av blåmuggost på vel 9,5 tonn ein nedgang på over 15 tonn. Gorgonzola hadde ein liten auke i importen, og det blei importert i underkant av 8,5 tonn. Det blei ikkje registrert import av økologisk camembert, fetaost, riven ost / ostepulver, smelteost og annan kvitmuggost i For kvoteåret 2011 skal det ikkje rapporterast om bruk av kvotane, dermed omtaler vi det heller ikkje i denne rapporten, sidan SLF ikkje har tilgjengelege data. Figur 10 viser at det blir importert mest annan upasteurisert ost, og at det har vore ein aukande import frå 2006 til Blåmuggost, som har auka jamt og trutt i ein femårsperiode, hadde i 2010 ein stor nedgang. Importen av annan ost var låg i 2006 og 2007, steig vesentleg i 2008 og 2009, men gjekk litt ned igjen i Importen av fersk ost, riven ost / ostepulver, smelteost og annan kvitmuggost har vore minimal dei siste fem åra. Sal av økologisk ost i daglegvarehandelen er nærmare omtalt i avsnitt Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for første halvår

38 Tonn Blåmuggost, annen Annen ost, upasteurisert Annen ost Brie Gorgonzola Figur 10: Importutvikling for dei fem mest importerte økologiske ostekategoriane i perioden Kjelde: fagsystemet til SLF 36 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for første halvår 2011

39 8 Omsetning av økologiske landbruksvarer SLF vil frå og med første halvår 2011 presentere omsetningsstatistikken for helsekostforretningar og daglegvarehandelen kvar for seg. Vi beskriv andre omsetningskanalar for økologiske varer, særleg helsekostkjeder og spesialforretningar. 8.1 Daglegvareomsetning I dette kapitlet presenterer vi omsetninga av økologiske varer 13 i daglegvarehandelen. Statistikken er basert på eit nytt datasett frå The Nielsen Company, som er bygd opp på ein noko annan måte enn det som har vore framstilt i økologisk rapport tidlegare. Dette datasettet er kvalitetssjekka og vaska av The Nielsen Company, i motsetning til datagrunnlaget som har lege til grunn i dei tidlegare rapportane, som var meir som rådata å rekne. Det nye datasettet strekkjer seg tilbake til første halvår For å vise salsutviklinga over tid har SLF valt å leggje til det gamle datasettet fram til og med andre halvår Det er skilt ut som tidlegare datasett i figurane då det ikkje er offisielle tal frå The Nielsen Company. Vidare er det gjort enkelte endringar i produktkategoriseringa sidan det er Nielsens produkt- og underproduktklassar som no i hovudsak ligg til grunn for SLF-kategoriseringa. Kategorinamna er endra noko i tabellane, slik at nemningane til Nielsen skal komme fram. Salsstatistikken frå The Nielsen Company omfattar alle varer som er eksplisitt registrerte eller merkte som økologiske i daglegvarehandelen sitt system for koding av produkt. Det vil kunne hende at enkelte mindre leverandørar ikkje markerer produkta sine fullstendig i desse databasane, sjølv om dei framleis sel produkta sine i daglegvarehandelen. Det er dermed ei viss underrapportering i omsetningsstatistikken for daglegvarehandelen. Den oppdaterte omsetningsstatistikken for daglegvarehandelen viser eit rekordstort første halvår i Totalt blei det selt økologiske matvarer for 458,7 millionar kroner i første halvår Det var ein auke på 4,8 prosent, eller 21 millionar kroner, samanlikna med same perioden i Det blei selt økologiske matvarer i daglegvarehandelen for 18,3 millionar kroner mindre enn i andre halvår Omsetninga har likevel vist klart størst sal i andre halvår dei siste par åra. 13 Med økologiske varer meiner vi varer som er produserte med økologiske produksjonsmetodar og med godkjend økologisk merking. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for første halvår

40 Mill. kroner halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår Tidligere datasett Offisielle tall for dagligvarehandelen Figur 11: Omsetning av økologiske matvarer i verdi (millionar kroner) i daglegvarehandelen, per halvår Kjelde: The Nielsen Company Etter fleire år med auke i den økologiske marknaden var 2010 eit år med nedgang for økologisk matvareomsetning i daglegvarehandelen, målt i verdi. Det er fleire kategoriar der omsetninga minka, men særleg for økologiske brød var det ein kraftig nedgang. Ser vi vekk frå brød, steig omsetninga av økologiske matvarer med 0,3 prosent frå 2009 til Første halvår 2011 har likevel vore det beste første halvåret for omsetninga av økologiske varer i daglegvarehandelen. Tabell 11 viser omsetninga av økologiske varer i verdi per halvår fordelt på varegrupper. Omsetninga av økologiske varer i daglegvarehandelen var på 459,2 millionar kroner i første halvår 2011; av dette utgjorde omsetninga av økologiske matvarer 458,7 millionar kroner. Det var størst omsetning av økologiske produkt innanfor varegruppa meieriprodukt, med 110,3 millionar kroner i første halvår Totalt auka meieriprodukta med 4,4 millionar kroner frå same perioden i 2010, samtidig som salet var 11,7 millionar kroner lågare enn andre halvår Av kategoriane med størst omsetning følgjer så grønsaker og kornprodukt og bakarvarer. Til saman utgjer desse tre varegruppene 55 prosent av all omsetning av økologiske matvarer i daglegvarehandelen. 38 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for første halvår 2011

41 Tabell 11: Omsetning av økologiske varer i daglegvare- og helsekostforretningar, , rangert etter verdi. Millionar kroner halvår 2. halvår Totalt 1. halvår 2. halvår Totalt 1. halvår Meieriprodukt 106,5 129,1 235,6 105,9 122,0 227,9 110,3 Grønsaker 74,1 90,8 164,8 80,4 84,3 164,7 90,0 Kornprod. og bakarvarer 76,7 77,7 154,5 65,9 55,8 121,7 51,5 Barnemat 25,2 28,7 53,8 31,5 38,3 69,7 45,3 Egg 32,8 42,4 75,3 36,6 42,6 79,2 39,1 Frukt, bær og nøtter 26,6 24,2 50,7 20,6 21,3 41,9 22,7 Soyamjølk og -jogurt, havre- og rismjølk 20,2 27,4 47,6 23,7 26,2 50,0 22,7 Kaffi og te 19,5 22,2 41,8 19,5 23,4 42,9 22,0 Krydder og tilbehøyr 13,4 17,2 30,7 14,5 16,7 31,2 14,2 Kjøt 11,8 13,8 25,6 10,8 14,2 24,9 11,4 Drikkevarer 9,1 9,6 18,6 6,6 7,9 14,5 7,0 Matfeitt og oljar 6,9 7,5 14,4 6,4 7,4 13,8 7,0 Søte pålegg 4,1 5,3 9,4 5,3 6,4 11,6 5,8 Snacks, godteri og dessertar 3,8 4,6 8,4 3,6 4,9 8,5 4,6 Middagar 3,5 4,0 7,5 3,5 3,6 7,1 2,8 Fisk 2,4 3,0 5,5 2,9 2,1 5,0 2,2 Totalt økologiske matvarer 436,7 507,4 944,1 437,6 477,0 914,6 458,7 Hygiene 0,1 0,1 0,2 0,1 0,6 0,7 0,5 Sum alle økologiske varer 436,7 507,5 944,3 437,7 477,6 915,3 459,2 Kjelde: The Nielsen Company Det varierer mykje innanfor dei ulike varegruppene korleis salsutviklinga har vore dei siste åra. Det har vore ein nedgang i salet av økologiske kornprodukt og bakarvarer sidan 2009, noko som kan tilskrivast redusert satsing på ferske økologiske brød i daglegvarehandelen. Salet av økologisk mjølk (lettmjølk og kefir) hadde ei negativ utvikling i 2010, men det blei selt meir økologisk mjølk i første halvår 2011 enn i same perioden i Også økologiske grønsaker har vist ei positiv utvikling hittil i Omsetninga av økologiske grønsaker, inkludert poteter, var på 90 millionar kroner i første halvår 2011, ein auke på heile 10 millionar kroner i forhold til same perioden i Ein nærmare titt på omsetninga av økologiske matvarer I dette avsnittet ser vi nærmare på nokre varegrupper som er viktige på grunn av stor omsetning, og/eller fordi dei har mykje å seie for norsk landbruk. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for første halvår

42 34 % 2 % 9 % 11 % 24 % Meieriprodukt Grønsaker Kornprodukt og bakarvarer Egg Kjøt Andre økologiske matvarer 20 % Figur 12: Kategoriane sin prosentdel av totalomsetninga av økologiske varer (i verdi) i daglegvarehandelen i første halvår 2011 Kjelde: The Nielsen Company Meierivarer Meierivarer er den største varegruppa innanfor økologiske matvarer i daglegvarehandelen og stod for om lag 24 prosent av all omsetning i verdi i første halvår Totalt blei det omsett økologiske meierivarer for 112,3 millionar kroner i første halvår 2011, ein auke på 5 millionar kroner frå første halvår Økologisk mjølk, inkludert både økologisk lettmjølk, skummamjølk og kefir, utgjer over halvparten av omsetninga innanfor økologiske meierivarer. I første halvår av 2011 blei det selt økologisk lettmjølk og skummamjølk for nesten 25 millionar kroner, mens salet av økologisk kefir var på 37,4 millionar kroner. Innanfor kategorien økologisk rømme og fløyte er rømme den desidert største varegruppa. Økologisk lettrømme er eit populært produkt, og i første halvår 2011 blei det selt økologisk lettrømme for 31,4 millionar kroner. Tabell 12: Omsetning av økologiske meierivarer i daglegvarehandelen, Millionar kroner halvår 2. halvår Totalt 1. halvår 2. halvår Totalt 1. halvår Mjølk 56,9 65,6 122,5 53,2 65,0 118,2 62,4 Rømme og fløyte 26,0 36,6 62,6 30,7 36,9 67,6 31,7 Ost 15,8 19,1 35,0 16,2 15,9 32,1 13,5 Jogurt* 6,5 5,9 12,4 4,5 2,3 6,7 0,9 Smør 1,2 1,9 3,1 1,4 2,0 3,3 1,8 Totalt 106,7 130,3 237,0 107,3 123,8 231,1 112,3 Kjelde: The Nielsen Company * Ekskludert soyajogurt 40 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for første halvår 2011

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport-nr.: 17/2011 15.09.2011 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 1. halvår 2011 Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1.

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport-nr.: 1/2011. 21. mars 2011 Rapport for 2010 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2010 Handel

Detaljer

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge Status for 2009 Økologisk produksjon og omsetning i Norge Program Introduksjon ved adm. direktør Ola Chr. Rygh Offentlige tiltak for å stimulere økologisk produksjon og omsetning. Seniorrådgiver Emil Mohr

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn i sesongen 2015/2016

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn i sesongen 2015/2016 Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn i sesongen 2015/2016 pr. 14. mars 2016 Prognosen er gitt som underlag for å vurdere tiltak for å balansere marknadane for matkorn og råvarer til kraftfôr.

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2014/2015

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2014/2015 Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2014/2015 pr. 12. mai 2015 Tilgangsprognose Prognosen har som formål å definere marknadsbalansen for sesongen inklusive grunnlaget for tilråding

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn i sesongen 2016/2017

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn i sesongen 2016/2017 Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn i sesongen 2016/2017 pr. 21. mars 2017 Marknadsreguleringa i kornsektoren har som formål å sikre omsetninga av norsk korn og å skape balanse i kornmarknaden

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2017/2018

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2017/2018 Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2017/2018 pr. 21. november 2017 Marknadsreguleringa i kornsektoren har som formål å sikre omsetninga av norsk korn og skape balanse i kornmarknaden

Detaljer

Statistikksamling Markedsordningen for korn

Statistikksamling Markedsordningen for korn Statistikksamling Markedsordningen for korn Samling av aktuell statistikk Spesielt oppsummering av sesongen 2015/2016 Norske Felleskjøp 1 Statistikksamling 2015 Tabellnavn INNHOLD 1. Areal 1.1 Areal per

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 2019 mill. ltr 1580 Leveranse og

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2016/2017

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2016/2017 Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2016/2017 pr. 17. november 2016 Marknadsreguleringa i kornsektoren har som formål å sikre omsetninga av norsk korn og skape balanse i kornmarknaden

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport-nr.: 13/2012 19.03.2012 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2011 Forsidefoto: Colourbox.com Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose august ,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose august ,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 Prognose august 2018 INNHALD Meierileveranse

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2017 2018 2019 1580 mill. ltr 1560 Leveranse og

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose

Detaljer

Statistikksamling Markedsordningen for korn

Statistikksamling Markedsordningen for korn Statistikksamling Markedsordningen for korn Samling av aktuell statistikk Spesielt oppsummering av sesongen 2017/2018 Norske Felleskjøp 1 Statistikksamling 2017/2018 Tabellnavn INNHOLD 1. Areal 1.1 Areal

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 mill. 1 ltr 580 Leveranse og prognose

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Norwegian Agriculture Agency Rapport-nr.: 21/2014 15.09.2014 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2014 Foto: colourbox.com copyright: colourbox.com Rapport: Produksjon og omsetning

Detaljer

Statistikksamling Markedsordningen for korn

Statistikksamling Markedsordningen for korn Statistikksamling Markedsordningen for korn Samling av aktuell statistikk Spesielt oppsummering av sesongen 2016/2017 Norske Felleskjøp 1 Statistikksamling 2016/2017 Tabellnavn INNHOLD 1. Areal 1.1 Areal

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2017/2018

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2017/2018 Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2017/2018 pr. 8. mai 2018 Marknadsreguleringa i kornsektoren har som formål å sikre omsetninga av norsk korn og å skape balanse i kornmarknaden

Detaljer

Interessa for økologisk mat aukar

Interessa for økologisk mat aukar Interessa for økologisk mat aukar Stadig meir økologisk mat blir selt i Noreg. I 212 var det ein samla omsetnad av økologiske matvarer på om lag 1,45 milliardar kroner, ein auke på 17 prosent frå året

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport-nr.: 8/2014 17.03.2013 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Copyright: Statens landbruksforvaltning Rapport for 2013 Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport-nr.: 18/2013 16.09.2013 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2013 Rapport: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2013 Avdeling: ***Undertittel***

Detaljer

Prognose for tilgang av norsk korn for sesongen 2018/2019

Prognose for tilgang av norsk korn for sesongen 2018/2019 Prognose for tilgang av norsk korn for sesongen 2018/2019 10. mai 2019 Marknadsreguleringa i kornsektoren har som formål å sikre omsetninga av norsk korn til målpris og skape balanse i kornmarknaden i

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2019/2020

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2019/2020 Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2019/2020 9. september 2019 Marknadsreguleringa i kornsektoren har som formål å skape balanse i kornmarknaden i Norge. Norske Felleskjøp skal

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2014 RAPPORT NR. 7 / 2015 16.03.2015 Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport Handel og for industri

Detaljer

Prognose for tilgang av norsk korn for sesongen 2018/2019

Prognose for tilgang av norsk korn for sesongen 2018/2019 Prognose for tilgang av norsk korn for sesongen 2018/2019 14. mars 2019 Marknadsreguleringa i kornsektoren har som formål å sikre omsetninga av norsk korn og skape balanse i kornmarknaden i Norge. Norske

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 2019 1580 mill. ltr Leveranse og

Detaljer

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien?

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Politisk rådgiver Sigrid Hjørnegård, Innlegg på Kornkonferansen 25 januar 2007 1 15 prosent av

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2016 RAPPORT NR. 15 / 2017 15.3.2017 Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport Handel og for industri

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport-nr.: 19/2012 18.09.2012 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2012 Rapport: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2012 Avdeling: ***Undertittel***

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2016/2017

Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2016/2017 Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2016/2017 20. september 2016 Tilgangsprognose Norske Felleskjøp har oppdatert prognosen for tilgang av korn til norsk matmjøl- og kraftfôrindustri for

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145.0 140.0 135.0 130.0 125.0 120.0 115.0 110.0 105.0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2015/2016

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2015/2016 Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2015/2016 pr. 19. november 2015 Tilgangsprognose Prognosen byggjer på kvantum korn som er avrekna for landet til og med oktober jamført med situasjonen

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk Landsprognose for leveranse av kumjølk Prognose september 2016 INNHALD Meierileveranse av kumjølk 2 Kvoter og kvotefylling 2 Prognoseendringar 2016 3 Utvikling i kalvingar og slakting 4 Utvikling i tal

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2018 Rapport nr. 17/2019 15.03.2019 Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2018 Avdeling handel

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose mars ,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose mars ,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 Prognose mars 2017 INNHALD Meierileveranse

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose desember

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose desember Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145.0 140.0 135.0 130.0 125.0 120.0 115.0 110.0 105.0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 Prognose desember 2016 INNHALD Meierileveranse

Detaljer

Handtering av årets avling

Handtering av årets avling Mykotoksinar i norsk fôrkorn Handtering av årets avling Tiltak for neste sesong Uformell prognose for tilgang Tilgang korn (tonn) Gjennomsnitt 2004-08 2008 Prognose 2009 Prognose ifht Prognose ifht siste

Detaljer

Statistikksamling Markedsordningen for korn

Statistikksamling Markedsordningen for korn Statistikksamling Markedsordningen for korn Samling av aktuell statistikk Spesielt oppsummering av sesongen 2014/2015 Norske Felleskjøp 1 Statistikksamling 2015 Tabellnavn INNHOLD 1. Areal 1.1 Areal per

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport-nr.: 12/2013 15.03.2013 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2012 Forsidefoto: Matmerk Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport-nr.: 1/2011. 21. mars 2011 Rapport for 2010 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2010 Handel

Detaljer

Prognose for tilgang av norsk korn for sesongen 2018/2019

Prognose for tilgang av norsk korn for sesongen 2018/2019 Prognose for tilgang av norsk korn for sesongen /2019 12. september Marknadsreguleringa i kornsektoren har som formål å skape balanse i kornmarknaden i Norge. Norske Felleskjøp skal legge til rette for

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Rapport for Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Rapport for Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2008 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport-nr.: 6/2009 19. mars 2009 Unntatt offentlighet Rapport: Avdeling: Dato: Ansvarlig: Bidragsytere: Rapport-nr.: Produksjon og

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2017/2018

Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2017/2018 Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2017/2018 27. september 2017 Tilgangsprognose Norske Felleskjøp har oppdatert prognosen for tilgang av korn til norsk matmjøl- og kraftfôrindustri for

Detaljer

Prognose for tilgang av norsk korn for sesongen 2018/2019

Prognose for tilgang av norsk korn for sesongen 2018/2019 Prognose for tilgang av norsk korn for sesongen 2018/2019 15. november 2018 Marknadsreguleringa i kornsektoren har som formål å sikre omsetninga av norsk korn og skape balanse i kornmarknaden i Norge.

Detaljer

Korn og kraftfôrpolitikken

Korn og kraftfôrpolitikken Korn og kraftfôrpolitikken Eit vere eller ikkje vere for fjordabonden? AGRO NORDVEST 10.11.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Hovedmålene i korn og kraftfôrpolitikken er å: sikre avsetningen av

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 1. halvår 2006 Avdeling handel og industri

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 1. halvår 2006 Avdeling handel og industri Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 1. halvår 2006 Avdeling handel og industri Dato: 19.09.06 Ansvarlig: Bidragsytere: Seksjon markeds- og prisutvikling

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2011/2012

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2011/2012 Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2011/2012 pr. 21. november 2011 Tilgangsprognose Prognosen byggjer på kvantum avrekna korn for landet til og med veke 46. Det er også gjort undersøkingar

Detaljer

Rapport. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 1. halvår 2009

Rapport. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 1. halvår 2009 Rapport Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 1. halvår 2009 Rapport-nr.: 14/2009 15. september 2009 Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 1. halvår 2007 Avdeling handel og industri

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 1. halvår 2007 Avdeling handel og industri Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 1. halvår 2007 Avdeling handel og industri Dato: 17.09.07 Ansvarlig: Seksjon markeds- og prisutvikling Bidragsytere:

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2016/2017

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2016/2017 Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2016/2017 pr. 8. mai 2017 Marknadsreguleringa i kornsektoren har som formål å sikre omsetninga av norsk korn og å skape balanse i kornmarknaden

Detaljer

2014/

2014/ Notat Til: Frå: Hovudarbeidsmiljøutvalet Administrasjonsutvalet Fylkesdirektør organisasjon Referanse 2014/12154-1 17.02.2014 Dato Sjukefråvær i Hordaland fylkeskommune 2013 Samandrag Samla sjukefråvær

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Utvikling 1. halvår 2015 TILLEGG TIL RAPPORT NR. 7 / 2015 14.9.2015 Landbruksdirektoratet Tillegg til rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av

Detaljer

Kurs i korn og kraftfôrpolitikk Korn og kraftfôrpolitikken fundamentet for å bruke hele landet

Kurs i korn og kraftfôrpolitikk Korn og kraftfôrpolitikken fundamentet for å bruke hele landet Kurs i korn og kraftfôrpolitikk 7.11.2017 Korn og kraftfôrpolitikken fundamentet for å bruke hele landet Jordbruksarealet i Norge blir brukt til fôrproduksjon Matkorn 6 % Potet 1 % Grønnsaker, frukt og

Detaljer

Rapport for 1. halvår Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Rapport for 1. halvår Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 1. halvår 2008 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport-nr.: 19/2008 15. september 2008 Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2015 RAPPORT NR. 12 / 2016 15.3.2016 Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport Handel og for industri

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 2019 mill. ltr 1580 Leveranse og

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Utvikling 2016 TILLEGG TIL RAPPORT NR. 12 / 2016 15.9.2016 Landbruksdirektoratet Tillegg til rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske

Detaljer

Husdyrtal i Aust-Agder siste ti år Kjelde: Produksjonstilskot, Landbruksdirektoratet

Husdyrtal i Aust-Agder siste ti år Kjelde: Produksjonstilskot, Landbruksdirektoratet Husdyrtal i Aust-Agder siste ti år Kjelde: Produksjonstilskot, Landbruksdirektoratet Grovfôrbasert dyrehald Tal husdyr og tal jordbruksbedrifter med husdyrslaget i Aust-Agder. Tal frå produksjonstilskotsøknader

Detaljer

Rapport for 2007. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Rapport for 2007. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2007 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport-nr.: 8/2008 14. mars 2008 Rapport: Avdeling: Dato: Ansvarlig: Bidragsytere: Rapport-nr.: Produksjon og omsetning av økologiske

Detaljer

Velkommen til Kornmøte. Felleskjøpet Fôrutvikling Knut Røflo

Velkommen til Kornmøte. Felleskjøpet Fôrutvikling Knut Røflo Velkommen til Kornmøte Felleskjøpet Fôrutvikling Knut Røflo Agenda Litt generelt om korn og kraftfôr i Norge Trøndelag, korn, kraftfôr, matproduksjon Kan kornproduksjonen i Trøndelag bedre tilpasses behovet

Detaljer

Seminar Økologisk produksjon og omsetning. torsdag 24. mars 2011, SLF

Seminar Økologisk produksjon og omsetning. torsdag 24. mars 2011, SLF Seminar Økologisk produksjon og omsetning torsdag 24. mars 211, SLF Program for dagen Kl. 1-1.1 Velkommen ved dir. Jørn Rolfsen, avd. handel og industri, SLF Kl. 1.1-1.5 Kl. 1.5-11 Seniorrådgiver Elin

Detaljer

ØKOLOGISK PRODUKSJON OG OMSETNING I Presentasjon

ØKOLOGISK PRODUKSJON OG OMSETNING I Presentasjon ØKOLOGISK PRODUKSJON OG OMSETNING I 2015 Presentasjon 18.03.2016 PRODUKSJON AV ØKOLOGISKE JORDBRUKSVARER I 2015 Julie Kilde Mjelva 2 PRODUKSJONSGRUNNLAGET - AREAL 2013 2014 2015 Endring siste år Økologisk

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk Landsprognose for leveranse av kumjølk Prognose november 2016 INNHALD Meierileveranse av kumjølk 2 Kvoter og kvotefylling 2 Utvikling i kutal og kalvingar 3 Slakting 4 Utvikling i tal mjølkekyr 5 Avdrått

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Samandrag Om lag 46 400 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 2. kvartal 2007. Dette er ein nedgang frå 1. kvartal i år då 69 700 hushaldskundar skifta leverandør.

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Rapport for Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Rapport for Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2009 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport-nr.: 7/2010 16. mars 2010 Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2009 AHA Dato:

Detaljer

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Fagmøte Svin 16.03.2011 SLF \v Jørn Rolfsen Illustrasjonsbilder blant annet fra Colourbox.com Statens landbruksforvaltning SLF skal ivareta direktoratsoppgaver

Detaljer

Planbeskrivelse. Oppland foregangsfylke for økologisk kornproduksjon 2014-2017

Planbeskrivelse. Oppland foregangsfylke for økologisk kornproduksjon 2014-2017 Planbeskrivelse Oppland foregangsfylke for økologisk kornproduksjon 2014-2017 Generelle økologimål og utvikling i økologisk produksjon Landet De første produksjonstilskuddene til økologisk drift ble etablert

Detaljer

Landbruksmarkedene ute og hjemme i februar 2013

Landbruksmarkedene ute og hjemme i februar 2013 Landbruksmarkedene ute og hjemme i 2012 25. februar 2013 Program 13:00 Første del Velkommen, Marit Jerven Utviklingen i verdens matproduksjon, Elin Røsnes Korn avlingssvikt og høye priser, Mona N. Østby

Detaljer

Kjelde: alle figurar PANDA/SSB

Kjelde: alle figurar PANDA/SSB Kort om føresetnader for befolkningsprognosen Befolkningsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisontar

Detaljer

Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder

Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder Fylkesmannen i Aust-Agder, landbruksavdelinga. Kjelde: Statistisk Sentralbyrå. Arbeidsinnsats og årsverk: Jordbruksteljinga 1999 og Landbruksteljinga 2010. Jordbruksareal:

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2017

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2017 Rapport om målbruk i offentleg teneste 17 1 Innhald Om rapporten... 3 Forklaring til statistikken... 3 Resultat frå underliggjande organ... 3 Nettsider... 4 Korte tekstar (1 sider) og lengre tekstar (over

Detaljer

Status og utviklingstrekk driftsøkonomi i Hordaland

Status og utviklingstrekk driftsøkonomi i Hordaland Status og utviklingstrekk driftsøkonomi i Hordaland Statens hus Bergen 5. mars 2014 Torbjørn Haukås, NILF Program for presentasjonen Status og utviklingstrekk I økonomien Basert på resultat på Vestlandet

Detaljer

Skjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale

Skjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2013 var 492 (snittvekt 5,1 kg). I 2013 vart det fanga 977 laks (snittvekt 5 kg), eit av dei aller beste resultata

Detaljer

Eksamen MAT1015 Matematikk 2P Va ren 2014

Eksamen MAT1015 Matematikk 2P Va ren 2014 Eksamen MAT1015 Matematikk 2P Va ren 2014 Oppgåve 1 (3 poeng) Nedanfor ser du kor mange sniglar Astrid har plukka i hagen kvar kveld dei ti siste kveldane. 10 5 22 28 2 8 50 15 40 10 Bestem gjennomsnittet,

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2015/2016

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2015/2016 Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2015/2016 pr. 13. mai 2016 Prognosen er grunnlaget for gjennomføringa av tiltak for å balansere kornmarknaden inklusive tilrådingar om suppleringsimport.

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2005

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2005 Unntatt offentlighet Rapport Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2005 Rapport-nr.: 8/2006 21. mars 2006 Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Detaljer

P R O T O K O L L fra. mandag 20. august 2012 kl Bjørn-Ole Juul-Hansen (varamedlemmet kunne heller ikke møte)

P R O T O K O L L fra. mandag 20. august 2012 kl Bjørn-Ole Juul-Hansen (varamedlemmet kunne heller ikke møte) P R O T O K O L L fra telefonmøte i Omsetningsrådet mandag 20. august 2012 kl. 09.00 Møtet ble satt kl. 09.00 og ble hevet kl 09.20 Til stede: Forfall: Fra SLF: Ottar Befring, Vibeke Andersen, Nils T.

Detaljer

Status i korn- og kraftfôrsektoren

Status i korn- og kraftfôrsektoren Status i korn- og kraftfôrsektoren Kurs i korn- og kraftfôrpolitikk NFK, 12.02.2019 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Antall kornbruk reduseres med 493 bruk pr. år Kornbrukene vokser i størrelse 5

Detaljer

Hva skjer i kraftfôrmarkedet. Egil Prestløkken

Hva skjer i kraftfôrmarkedet. Egil Prestløkken Workshop Bioforsk Nord 13. Mai 2008 Hva skjer i kraftfôrmarkedet Egil Prestløkken Felleskjøpet Fôrutvikling Så litt om Felleskjøpet (FK-gruppen) Felleskjøpene i Norge fra 1.1.2007: Felleskjøpet Rogaland

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2015/2016

Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2015/2016 Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2015/2016 13. august 2015 Tilgangsprognose Norske Felleskjøp gir følgjande prognose for tilgang av norsk korn til matmjøl- og kraftfôrindustrien for sesongen

Detaljer

Den norske jordbruksmodellen hva innebærer det?

Den norske jordbruksmodellen hva innebærer det? Den norske jordbruksmodellen hva innebærer det? Kurs i landbrukspolitikk Norsk Landbrukssamvirke 19.02.2019 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge blir brukt til fôrproduksjon Matkorn

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2018

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2018 Rapport om målbruk i offentleg teneste 18 1 Innhald Om rapporten... 3 Forklaring til statistikken... 3 Resultat frå underliggjande organ... 3 Nettsider... 4 Korte tekstar (1 sider) og lengre tekstar (over

Detaljer

ORGANISASJONSAVDELINGA Personalseksjonen - Org avd

ORGANISASJONSAVDELINGA Personalseksjonen - Org avd ORGANISASJONSAVDELINGA Personalseksjonen - Org avd Notat Dato: 23.02.2015 Arkivsak: 2014/12154-8 Saksbehandlar: fromann Til: Frå: Hovudarbeidsmiljøutvalet Administrasjonsutvalet Fylkesrådmannen Sjukefråvær

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet 2010-2015 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Status... 3 4 Mål, strategier og satsingsområder... 7 5 Organisering

Detaljer

Fangststatistikk figur 1 figur 1 figur 1 FIGUR 1 NB! Skjelmateriale figur 2 FIGUR 2

Fangststatistikk figur 1 figur 1 figur 1 FIGUR 1 NB! Skjelmateriale figur 2 FIGUR 2 FANGST OG SKJELPRØVAR I SOKNA Gjennomsnittleg årsfangst i perioden 1995-2016 var 775 laks (snittvekt 2,4 kg) og 240 sjøaurar (snittvekt 0,9 kg). I 2016 vart det fanga 918 laks og 134 sjøaure, begge delar

Detaljer

Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale

Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2014 var 506 (snittvekt 5,1 kg). I 2014 vart det fanga 1153 laks (snittvekt 5,4 kg), det nest beste resultatet som

Detaljer

Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal - heile 2016

Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal - heile 2016 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 27.02.2017 19323/2017 Lillian Sæther Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 14.03.2017 Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal

Detaljer

Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!!

Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!! Pressemelding: Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!! fører rekneskapen for i alt 1.500 gardsbruk i regionen, og i løpet av ein 30- årsperiode har ein fylgt utviklinga på

Detaljer

Vegtrafikkindeksen oktober 2018

Vegtrafikkindeksen oktober 2018 Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen oktober 2018 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen oktober 2018 Det var 0,9 % meir trafikk i oktober

Detaljer

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184 Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane

Detaljer

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 1. halvår 2005

Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 1. halvår 2005 Unntatt offentlighet Rapport Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 1. halvår 2005 Rapport-nr.: 11/2005 12. september 2005 Statens landbruksforvaltning 2 Produksjon og omsetning

Detaljer

Fransk Spansk Tysk Andre fs. I alt Østfold 13,1 % 30,2 % 27,0 % -

Fransk Spansk Tysk Andre fs. I alt Østfold 13,1 % 30,2 % 27,0 % - Framandspråk i ungdomsskulen: Er fransk i fare? Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa Notat 1/2014 1 Utdanningsdirektoratet har publisert elevtal frå ungdomsskulen for skuleåret 2013 2014, sjå

Detaljer