Etablering av hjort i tradisjonelle elgområder. Barbara Zimmermann Høgskolen i Hedmark, avd. Evenstad

Transkript

1 Etablering av hjort i tradisjonelle elgområder Barbara Zimmermann Høgskolen i Hedmark, avd. Evenstad

2 sevne Ressurstilgang kvalitet og kvantitet

3 sevne til hjort Thomas Strømseth 3 km

4 Sesongtrekk = trekk vår og høst mellom tradisjonelle sommer- og vinterområder Hanestad Evenstad Rustad = å utvandre permanent fra fødestedet Mjøslia

5 Sannsynlighet for spredning Hva forklarer den Merke kalver/åring Genetiske studier sevne til hjort Merkeprosjekt Snillfjord (Loe et al. 2009) 418 bukker, 355 koller -> 67% skutt senere 21 km (0-147) 6 km (0-151) Bukker spredde seg med en sannsynlighet på 80% ved lav tetthet, og 40% ved høy tetthet. Bare 10%-20% av kollene spredde seg. Tetthet av hjort i merkekommune

6 Merke kalver/åring Genetiske studier sevne til hjort Zachos & Hartl 2011 Haanes et al. 2010

7 sevne Ressurstilgang kvalitet og kvantitet

8 Hjortens tilpasninger til klimatiske forhold Wapiti, elk

9 Rådyr på Evenstad. Bilde Skarphedinn Thorisson Hva forklarer den Snø som begrensende faktor

10 Mye av den snørike perioden tilbringer hindene på foringsplassen Ole Mattis Lien Zimmermann et al. 2014

11 på foring mest når det er mye snø Zimmermann et al. 2014

12 sevne Ressurstilgang kvalitet og kvantitet

13 Rapportert felt hjort / døgn Antall felte hjort i Hedmark Hva forklarer den Er predasjon en begrensende faktor? Ulv Gaupe Menneske 250 sstudier: > 40 studier > 1600 døgn Ingen hjort! > 700 byttedyr Zimmermann 2014 sstudier og møkkanalyser Hedmark: ingen hjort Odden et al sstudier Buskerud, Telemark, Vestfold: Av 585 byttedyr var 42 hjort. Odden et al ,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0, ,2 Sjeldne tilfeller: Hjort funnet drept ved sporing 0,1 0 Før elgjakt uke 1-4 uke 5-8 uke 9-12

14 sevne Ressurstilgang kvalitet og kvantitet

15 Ressurstilgangen i Ø-Norge Hjortens suksessoppskrift (Lister 2004): Tenner som tillater inntak av både gress og kvist Fleksibelt atferd, eks. tang i Skottland Conradt 2000 Vomma tilpasses maten ila året (fenotypisk plastisitet) Wapiti, elk

16 Ressurstilgangen i Ø-Norge Kroppsvekt som indikator Hvor er slaktevekten høyest? Etter å ha korrigert for tetthetseffekter Mysterud et al. 2001, 2002 Områder med sen planteutvikling, dvs. kaldt og tørt klima Områder med høy variasjon i topografi og med lite fjell Områder med bra tilgang til innmark

17 Hedmark fylke er jordbruksfylke nummer 1 Jordbruksareal i Hedmark bare 4% 11 av 48 GPS-hinder (23%) valgte sommerområder uten innmark! Hjort med tilgang til innmark bruker mer tid enn forventet på innmark Godvik et al. 2009, Zimmermann et al. 2014

18 sevne Ressurstilgang kvalitet og kvantitet

19 Hjort om ressurser med elg? Elg

20 om ressurser med elg? Ressurskonkurranse Forstyrrelseskonkurranse Sommerbeite Vinterbeite Foringsplasser Trolig ubetydelig Viktige forutsetninger for ressurskonkurranse: Samme matfat Høye tettheter som gjør at matfatet er redusert Ole Mattis Lien

21 Kampen om foringsplasser Bilder: Pablo de la Peña Aguilera

22 Sannsynlighet for bruk av foringsplass Sannsynlighet for bruk av foringsplass Hva forklarer den Metode 1: GPS på elg og hjort Hjort og elg ved foringsplasser Metode 2: Møkktelling Metode 3: Viltkamera Elg Hjort Tid på døgnet Tid på døgnet Johnsen 2012

23 Elgmøkkhauger Hva forklarer den Metode 1: GPS på elg og hjort Hjort og elg ved foringsplasser Metode 2: Møkktelling Metode 3: Viltkamera Johnsen 2012, Brennodden & Stava 2014 Gj. tetthet hjortemøkkhauger

24 Metode 1: GPS på elg og hjort Hjort og elg ved foringsplasser Metode 2: Møkktelling Metode 3: Viltkamera Hjort 18 % Begge 8 % Ingen 43 % Elg 31 % Brennodden & Stava 2014

25 Metode 1: GPS på elg og hjort Hjort og elg ved foringsplasser Metode 2: Møkktelling Metode 3: Viltkamera

26 sevne Ressurstilgang kvalitet og kvantitet

27 Takk for oppmerksomheten! Thomas Strømseth