SØRHJORT. Kort resultatoppsummering etter første sesongen i SørHjort

Transkript

1 SØRHJORT Notat, Erling L. Meisingset Kort resultatoppsummering etter første sesongen i SørHjort Dette notatet gir en kort oppsummering etter første sesong (2015) med merking av hjort og innsamling av posisjonsdata fra dyra i SørHjort- prosjekt i fylkene Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark. Resultatene er foreløpige og grundigere analyser blir gjort i forbindelse med sluttrapporten fra prosjektet. Bildet viser Evje_kolle_gul_4 i vinterområdet i Evje og Hornnes kommune. Bildet er tatt av et viltkamera 15. januar Bildet er lånt med tillatelse fra Nils Børge Kile.

2 Merking av hjort Vinteren 2015 ble det merka 10 hjort med GPS halsbånd som vi kunne følge arealbruken på i løpet av Det ble merka 3 bukker og 7 koller (tabell 1). Dyra ble merka i tidsrommet 21. januar til 14. februar. Dyra ble merka i 5 ulike kommuner i Aust-Agder og Telemark. Vekta på kollene varierte fra 82 til 153 kg. Sistnevnte var ei kolle i Nome og er den tyngste registeret kolla som man har registret i løpet av de 15 siste åra og sannsynligvis den største noensinne. De tre bukkene varierte fra 147 og 205 kg. Alderen på dyra ble estimert fra 1,5 til 6,5 år. Disse estimatene er usikre og det er viktig at underkjeven blir levert når dyra eventuelt blir skutt, slik at sikker aldersbestemmelse kan foretas. Tabell 1. Oversikt på merka dyr i Sørhjort. Navn Merkedato Lokalitet Øremerknr Farge Farge/nr halsband Alder estimert Vekt Kviteseid_Kolle_Green_ Kviteseid gard 50 Grønn Svart 3,5 120,5 Kviteseid_Kolle_Green_ Kviteseid gard 51 Grønn Svart 3,5 110,5 Nome_Kolle_Green_ Sanna 52 Grønn Svart 5,5 153,0 Hjartdal_Bukk_Green_ Mosebø 53 Grønn Svart 6,5 205,0 Evje_Bukk_Hvit_ Evjeplassen 8 Hvit Hvit 8 6,5 168,0 Evje_Kolle_Gul_ Evjeplassen 4 Gul Hvit 4 5,5 108,0 Evje_Kolle_Gul_ Evjeplassen 5 Gul Hvit 5 4,5 104,0 Valle_Kolle_Green_ Flateland 56 Grønn Svart 5,5 124,5 Valle_Bukk_Hvit_ Flateland 7 Hvit Hvit 7 3,5 147,0 Valle_Kolle_Hvit_ Flateland 6 Hvit Hvit 6 1,5 82,0 Definering av arealbruk og trekkdistanse Tidligere studier har vist at grovt sett kan man skille mellom to strategier for arealbruk hos hjorten Det ene kalles stasjonær arealbruk hvor dyra holder seg i stort sett samme område hele året og hvor dyra har overlappende leveområder mellom de ulike sesonger. Den andre arealbruken er trekkende (migrerende) arealbruk, hvor dyra trekker mellom et vinterområde og sommerområde et sesongtrekk. Vi definerer derfor gjerne derfor hjorten som stasjonær eller trekkende. Det er imidlertid viktig å skille mellom sesongtrekk og utvandring/innvandring. Utvandring eller innvandring fra et område til et annet skjer i stor grad hos unge dyr, mens eldre dyr gjerne har etablerte mønster og trekk. Utvandring er permanente forflytninger som gjennomføres en eller noen få ganger i løpet av et dyrs liv. Gjennom merkingen av voksne dyr med GPS halsbånd har vi muligheter til å finne trekkmønster og å klassifisere dyra som stasjonære eller trekkdyr. Siden dyra ble merka i sine vinterområder og det er vanlig å klassifisere dyras arealbruk ut i fra dyras forflytninger bort fra merkeområdet eller vinterområdet. Trekkdistanse for vårtrekket ble målet som avstanden mellom senterposisjonen i vinter- og sommerområdene, mens distanse for høsttrekket var distansen mellom sommerområdet siste måned før trekkdato til høst/vinterleveområdet. Trekkdyr er definert som hjort med sentrum i sommer- og vinterområde minst 3 km fra hverandre (i luftlinje) og som ikke hadde overlappende leveområder mellom disse to sesongene. Trekkdato vår og høst er satt til dagen da dyret henholdsvis forlater vinter- og sommerleveområdet.

3 Arealbruk, trekkdato og trekkdistanser Alle de 10 dyra ble definert som trekkende individer. Det vil si at de forflyttet seg bort fra sine vinterområder (tabell 2). Gjennomsnitt trekkdato for vårtrekket var 4. mai, med en variasjon fra på om lag to måneder. Første dyret trakk den 6. april, mens det siste trakk 5. juni. Trekkdistansen for vårtrekket var i snitt på 30,0 km og varierte fra 7 til 40 km. Med unntak av ett dyr trakk alle dyra over 25 km i luftlinje mellom vinter- og sommerområdet. De to kollene fra Kviteseid fulgte om lag samme trekkrute og hadde til dels også overlappende leveområder i løpet av sommeren. To av dyra (begge fra Valle) foretok vårtrekket i to etapper, mens resten stort sett trakk direkte mellom vinter- og sommerområdet. Tre av dyra (alle fra Valle) hadde to adskilte sommerområder, det vil si at de forflyttet seg en gang til i løpet av våren/sommeren. Avstanden mellom disse sommerområdene var fra 8 til 23 km i luftlinje; Valle_bukk_hvit_7: 15 km, Valle_kolle_green_56: 23 km og Valle_kolle_hvit_6: 8 km). Tabell 2. Oversikt på arealbruk, trekkdato og trekkdistanse for vårtrekket og om kollene er observert med kalv eller ikke i løpet av sommeren Dyr Arealbruk Trekkdato vår Distanse vår Kalv 2015 Evje_bukk_hvit_8 Trekkende 19.apr 25 na Evje_kolle_gul_4 Trekkende 02.mai 25 Usikkert Evje_kolle_gul_5 Trekkende 19.apr 40 JA Hjartdal_bukk_green_53 Trekkende 06.apr 7 na Kviteseid_kolle_green_50 Trekkende 20.apr 31 Usikkert Kviteseid_kolle_green_51 Trekkende 29.apr 30 JA Nome_kolle_green_52 Trekkende 25.mai 37 NEI Valle_bukk_hvit_7 Trekkende 15.mai 40 na Valle_kolle_green_56 Trekkende 19.mai 35 JA Valle_kolle_hvit_6 Trekkende 05.jun 30 JA Snitt 4. mai. 30,0 Snittdato for høsttrekket var 25. september, med en variasjon fra 21. august til 4. januar (tabell 3). Bortsett fra de ene dyret som trakk veldig seint (Hjartdal_bukk_green_53), så trakk alle dyr i siste del av august og i september. Ett dyr ble skutt i sommerområdet (Evje_kolle_gul_5), mens halsbåndet sviktet til ytterlige ett dyr (Valle_kolle_green_56) slik at trekkdato ikke kunne bestemmes for dette dyret. Dyret er imidlertid observert tilbake på merkeplassen seinere på høsten/vinteren. Trekkdato er også noe usikkert for dyr (Kvitseid_kolle_green_51) fordi halsbåndet var ute i da en kort periode (mellom og 02.10). Trekkdistanse for høsttrekket (som da mangle ett dyr) er i snitt målt til 26,4 km, med en variasjon fra 8 til 35 km. Flere av dyra brukte veldig store arealer i løpet av høsten (ikke regnet ut). To at dyra var tilbake en tur i sommerområdet i løpet av høsten (Evje_kolle_gul 4 og Kviteseid_kolle_green_50). Den ene kolla (Kviteseid_kolle_green_50) tilbrakte ca 2,5 mnd i sommerområdet igjen, fra 1.10 til Det vil si at på første turen «hjem» tilbrakte det bare noen dager i vinterområdet før den dro tilbake igjen. Hva som er grunnen til slik trekk er usikkert, men forstyrrelser eks gjennom elgjakta kan være en mulig forklaring. To av dyra foretok en såkalt høstekskursjon, dvs et trekk til et eget høstområde. Begge dyra var bukker (Hjartdal_bukk_green_53 og Valle_bukk_hvit_7), og disse forflytningene var oppsiktsvekkende lange. I perioden 4.10 og trakk Valle_bukk_hvit_7 til et område som var 60 km unna, og det etter å ha gjennomført høsttrekket først. Hjartdal_bukk_green_53 trakk om lag 28 km og oppholdte seg i et adskilt høstområde i perioden

4 18.9 til 11.11, før den trakk tilbake til sommerområdet igjen. Slik høstekskursjoner er sannsynligvis knytta til brunsten, uten at man kjenner godt til mekanismene ennå. Tabell 3. Oversikt over trekkdato og distanse for høsttrekket, antall kommuner dyra har vært innom og siste registrerte dato for posisjonsregistering. Dyr Trekkdato høst Distanse høst Antall kommuner: Siste dato: Evje_bukk_hvit_8 28.aug 26 4 Evje_kolle_gul_4 25.aug Evje_kolle_gul_ Hjartdal_bukk_green_53 04.jan 8 5 Kviteseid_kolle_green_50 29.sep Kviteseid_kolle_green_51 27.sep Nome_kolle_green_52 21.aug Valle_bukk_hvit_7 21.sep 29 4 Valle_kolle_green_ Valle_kolle_hvit_6 19.sep 30 3 Snitt 25.sep 26,4 3,4 Oppsummering Selv om det er tidlig i prosjektet så er tendensen tydelig i forhold arealbruk. Alle dyra var trekkende, noe som er sammenlignbart med andre fylker Østafjells (Hedmark og Buskerud). På Vestlandet er det er annen miks mellom stasjonære og trekkende dyr, med en betydelig andel dyr med stasjonære arealbruk. I tillegg var trekkdistansen over eller lik andre områder i Norge. Man ser også at dyra i snitt var innom 3,4 kommuner, med en variasjon fra 2 til 5 kommuner. Dette er selvsagt en utfordring for forvaltningen og noe vi håper å kunne lære enda mer om i prosjektet videre. Kart dyras posisjoner finnes i figur 1 (grovt) og i figurene 2-5. Ellers kan dyras bevegelser følges på (velg Sørhjort). Følg også med på facebook (hjort og hjortemerking) og på nettsida

5 Figur 1. Kart med oversikt på alle dyras posisjoner i løpet av Figur 2. Posisjonsdata fra Nome_kolle_green_52 i 2015.

6 Figur 3. Posisjonsdata fra Hjartdal_bukk_green_53 i Figur 4. Posisjonsdata fra de tre dyra fra Evje i 2015.

7 Figur 5. Posisjonsdata fra de to kollene fra Kviteseid og de tre dyra fra Valle i 2015.