Nyhetsbrev fra Elgmerkeprosjektet i Akershus februar 2012

Transkript

1 Nyhetsbrev fra Elgmerkeprosjektet i Akershus februar 2012 Dette nyhetsbrevet gir en kort og uformell oppdatering på deler av aktiviteten gjennomført i regi av Elgmerkeprosjektet i Akershus For mer utfyllende informasjon vises til og Det understrekes at resultatene presentert her ikke er endelige. Sluttrapporten fra prosjektet vil foreligge i Vi benytter anledningen til å takke alle som på frivillig basis har bidratt med hjelp inn i prosjektet! Bakgrunn og mål Prosjektet ble igangsatt for å evaluere gjennomførte vilttiltak langs vei og jernbane på Øvre Romerike, samt undersøke hvordan ulik arealbruk påvirker elgbestanden i området. Øvre Romerike er vurdert til å være det best egna området i landet for å undersøke hvilken effekt store naturinngrep som veg, jernbane, flyplass og bebyggelse har på dyrelivet. Prosjektet inngår som del av Vegdirektoratets program for etterundersøkelser av viltrelaterte tiltak langs riks- og fylkesvegnettet. Videre inngår det som del av Miljøoppfølgingsprogrammet for ny 4-felts E6. Hovedmål: Fremskaffe kunnskap om hvilke utforming-/dimensjonering-/hjelpetiltak som har effekt for elgen og bevaring av biologisk mangfold. Dette er kunnskap av internasjonal interesse i forhold til planlegging og dimensjonering av vilttiltak langs nye vei- og baneanlegg. Fremskaffe kunnskap om konsekvensene av ulik arealbruk, noe som har interesse knyttet til etablering av nærings- og boligområder, samt nye trafikkårer igjennom sentrale leveområder for elg. Gi et faglig grunnlag for regional og lokal arealplanlegging og arealbruk på Øvre Romerike. Organisering og samarbeid Prosjektet er finansiert av Statens vegvesen Region øst, Statens vegvesen Vegdirektoratet, Jernbaneverket, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Direktoratet for naturforvaltning og Akershus fylkeskommune. Fylkesmannen i Oslo og Akershus er prosjekteier, mens prosjektet ledes av en styringsgruppe hvor finansieringsinstansene og representanter fra Øvre Romerike Elgregion og Eidsvoll kommune deltar. Faun Naturforvaltning AS er engasjert til prosjektledelse og faglig arbeid. Det er inngått faglig samarbeid med NINA, Naturdata, UMB og Veterinærinstituttet. Bruk av faunapassasjer Resultater basert på oppfølging av GPS-merka elg i området rundt Gardermoen, viser at 26 av 55 merka dyr har benyttet seg av til sammen 29 stk passasjer (underganger/overganger) lokalisert på enten E6, Rv35, Rv2 eller Gardermobanen (GMB), se figur1 for lokalisering av passasjer brukt av GPS-elg. Av tabell 1 fremgår hvilke merka dyr som har brukt de ulike passasjene, samt antallet krysninger i perioden. Her presiseres at det ved noen av krysningene er en usikkerhet knyttet til hvilken passasje som er benyttet. Elgenes GPS har i største delen av oppfølgingsperioden tatt en posisjon hver andre time. Langs GMB nord for flyplassen ligger f. eks. flere av passasjene med kort mellomrom. I de tilfeller der merka dyr har forlyttet seg relativt langt i løpet av to timer, kan det være tvil om hvilken passasje som er benyttet. Da hele strekningen er inngjerdet vet en med

2 sikkerhet at en av passasjene er benyttet. Analysearbeidet i forhold til antallet krysninger ved hver enkelt passasje ikke endelig avsluttet. Figur 1: Oversikt over hvilke passasjer som er benyttet av GPS-elg i tidsrommet Data for nummererte passasjer som er benyttet er vist i tabell 2. Kartgrunnlag; I tabell 1 er det kun tatt med krysninger langs de største trafikkårene som alle har viltgjerde langs store deler av strekningene, samt hvor det er etablert passasjer for kryninger av vilt. Antall krysninger i plan langs de samme veiene, dvs. langs strekninger uten viltgjerde, fremgår også her. Når det gjelder E6 så er det i tillegg til de nummererte passasjepunktene som er brukt av GPS-elg, oppført en kolonne med Andre krysningspunkt. Krysninger oppført her gjelder bl.a. tre mindre broer og to små kulverter etablert i kombinasjon med landbruksveier, som alle er lokalisert i Eidsvoll kommune nord for Nebbenes mellom passasje nr 8 og -9 (figur1). I tillegg har det vært enkelte passasjer av elg over E6 på strekninger hvor viltgjerdet har vært nede pga pågående anleggsarbeid i forbindelse med utvidelse til 4-felts vei. Av passasjene på E6 er det undergangene under broene ved Holm og Klaseiemåsan som har blitt hyppigst brukt av merka elg (tabell 1). Om en tar med tunneltaket på Eidsvolltunnelen så har 5 (63 %) av totalt 8 GPS-elg som har oppholdt seg i nærheten av E6 nord for Andelva i hele eller deler av perioden, krysset E6.

3 E6 sør for Andelva synes å utgjøre en betydelig større barriere. Av 22 GPS-elg med områdebruk tydelig påvirket av visuell barrierevirkning av E6 sør for Andelva, er det kun 4 (18 %) av disse som har krysset E6 en eller flere ganger. I figur 8 sees eksempel på visuell barrierevirkning av E6, som utgjør grense på leveområde mot vest for okse 37. Langs ny 4-felts E6 mellom Hovinmoen Dal er det etablert to større overganger hhv. ved Hauerseter og Mogreina, samt passasjemulighet under Risebru. Langs denne strekningen er det så langt kun registrert krysning av 3 GPS-elg. Ingen GPS-elg har så langt krysset ved Risebru. Her skal nevnes at det på strekningen Hovinmoen - Dal var 100 % barriere i flere år i forbindelse med utbygging til 4-felts E6. Ny 4-felts E6 på strekningen ble åpnet for trafikk oktober 2009, samtidig ble de nye faunapassasjene på strekningen åpnet. Det er sannsynlig at elgen her trenger tilvendingstid før bruken av etablerte faunapassasjer tar seg opp. Beplantning av vegetasjon for skjul inn mot overgangene på Hauerseter og Mogreina antas å kunne redusere tilvendingstiden. Ref erfaringer fra etablerte faunapassasjer på GMB nord for flyplassen. Her ble det dokumentert liten bruk av etablerte faunapassasjer i de første åra etter ferdigstillelse. 5 år etter ferdigstillelse ble det vha. sportellinger og møkkregistreringer vist at faunapassasjene på GMB så ut til å fungere tilfredsstillende (Kastdalen og Gundersen 2004). Utvidelse til 4-felts E6 på strekningen Dal - Minnesund ble påbegynt høsten 2009, og denne strekningen stod ferdig høsten Anleggsarbeidet på denne strekningen sammenfaller således også med store deler av oppfølgingsperioden for merka elg. Tabell 1: Antall krysninger av passasjer langs Rv2, E6, Rv35 og GMB for GPS-elg per elg merka i februar 2009 (01-25), samt 30 elg merka i mars 2010 (01-B-50) Oversikt over oppfølgingsperiode per elg fremgår av tabell 3 og -4. Kun elg som har benyttet seg av passasjer er vist. Elg: Kjønn: Rv2 E6 Rv35 GMB Sum Plan Andre Plan pr dyr 01 Ku Ku Ku Ku Okse Ku Ku Okse Okse Ku Okse Okse Ku Okse Ku Okse B Okse B Ku B Ku Ku Ku Ku Okse Ku Ku Ku Ku Okse 1 1 Sum:

4 Passasjene langs GMB nord for flyplassen synes å fungere tilfredsstillende. Overgangen ved Flatnertjern (nr 21) med bredde på 21 m, er benyttet av flest GPS-elg. Her har 8 merka elg til sammen stått for 31 krysninger i perioden. Av 18 GPS-elg med områdebruk tydelig påvirket av visuell barrierevirkning av GMB, har 17 (94 %) av disse krysset GMB en eller flere ganger. Når det gjelder Rv35 så har 8 GPS-elg til sammen benyttet seg av 9 ulike passasjer på strekningen fra flyplassen nordvestover mot Lunner. Overgangen ved Bjørkåsen og undergangen ved Slettmoen er benyttet av flest merka dyr (tabell 1). Av 14 GPS-elg med områdebruk tydelig påvirket av barrierevirkning av Rv35, har 8 (57 %) av disse krysset Rv35 en eller flere ganger. Tabell 2 viser hvilke passasjer langs de største trafikkårene som er benyttet av GPS-elg. Da det gjenstår oppmåling og kvalitetssikring av data knyttet til flere av passasjepunktene, er det enda ikke gjennomført statistiske analyser med tanke på hvilke typer passasjer som synes å fungere tilfredsstillende. Data fra kameraovervåking ønskes også inkludert før dette gjennomføres. Tabell 2: Passasjer langs Rv2, E6, Rv35 og GMB benyttet av GPS-elg i perioden De ulike passasjene er inndelt i fire typer; kulvert, undergang, overgang og tunneltak. Nummerering viser til figur 1. For kulverter og underganger hvor det ikke er oppgitt høyde, er bredde og lengde målt fra kart. Her er det behov for kvalitetssikring ved oppmåling av passasjene i terrenget. Veibane Passasje Passasjetype Bredde Lengde Høyde Åpenhetsindeks 1 Nafstad Rv2 Undergang Lund skole Rv2 Undergang Lund nedre Rv2 Undergang Rømua Rv2 Undergang Hauerseter E6 Overgang Mogreina E6 Overgang Klaseiemåsan E6 Undergang Holm E6 Undergang ,5 9,3 9 Eidsvoll E6 Tunnel tak Sognaravina Rv35 Undergang Bjørkåsen Rv35 Undergang Bjørkåsen Rv35 Overgang Breen bro Rv35 Undergang Bråtebekken Rv35 Kulvert 5,5 10 4,5 2,4 15 Slettmoen Rv35 Undergang ,5 15,9 16 Sørlia Rv35 Undergang ,4 17 Sørlivegen Rv35 Undergang ,7 18 Vombakken Rv35 Undergang Aurvegen GBM Overgang Aurtjern GBM Undergang Flatnertjern GBM Overgang Furuvegen GBM Overgang Vekatomyra GBM Kulvert Bergerlinja GBM Undergang Borkhyttdalen GBM Undergang Verkensmåsan GBM Tunnel tak Råholt GBM Tunnel tak Dønnum GBM Undergang Dønnum GBM Overgang

5 kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl Antall krysninger To GPS-elg har kryssa under ny Rv2 på strekningen Kløfta-Nybakk, mens to dyr har kryssa Rv2 i plan øst for Nybakk. Rv2 er ikke utbygd til 4-felt øst for Nybakk, her er heller ikke oppsatt viltgjerde. Tidspunkt for bruk av passasjer Selv om dataene ikke er systematisk gjennomgått og analysert, viser foreløpige resultater at flertallet av krysninger av infrastrukturen skjer om kvelden, natt eller tidlig morgen. Dette fremgår tydeligst for bilvei (figur 2) Gardermobanen E6, RV35 og RV2 Figur 2: Viser tidsrom de merka elgene har krysset henholdsvis E6, RV35, RV2og GMB i perioden Figur 3: Bilde til venstre viser ku 21 som har krysset E6 under bro ved Holm nord for Nebbenes , dvs etter åpning av 4-felts E6. Det er knyttet interesse til om passasjene under broene ved Holm og Klaseiemåsan vil fungere like godt etter åpning av 4-felts E6. Til høyre sees krysninger av overgang 21 Flatnertjern langs GMB av ku 45.

6 Kameraovervåking For å styrke datagrunnlaget gjeldene dokumentasjon på bruk av ulike typer passasjer, samt forlenge oppfølgingsperioden gjeldene bruk av passasjer bl.a. på 4-felts E6, vil det i perioden bli igangsatt kameraovervåking av rundt 20 passasjer fordelt på E6, Rv35, Rv2 og GMB. Per dato er 22 passasjer hvorav 9 stk på E6 valgt ut for overvåking. Trolig vil det bli enkelte endringer gjeldene utvalgte passasjer etter feltbefaring/oppsett. Kameraer vil bli satt opp i løpet av mars Planlagt kameraovervåking vil dokumentere all bruk av passasjene også av andre arter enn elg. Områdebruk De årlige leveområdene for elg merka ved Gardermoen varierer fra 12,7-177,3 km 2 (tabell 3 og 4). Alle posisjoner fra merka elg per fremgår av figur 4. En sammenligning av områdebruk for elgkuer og okser, viser at oksene benytter betydelig større areal enn hodyra. I beregningene av areal for årlige leveområder er det skilt mellom trekkelg og stasjonære dyr. Metode for kategorisering av trekkelg fremgår av neste kapittel. Utregning av gjennomsnittlige årlige leveområder er beregnet for dyr fulgt 10 mnd eller mer. I snitt bruker trekkende okser årlig leveområder på 107,4 km 2 (n = 6, 48,5-177,3 km 2 ), tilsvarende bruker trekkende elgkyr i snitt 79,8 km 2 (n = 11, 27,5-110,9 km 2 ). Når det gjelder stasjonære dyr så har oksene i snitt brukt årlige leveområder på 56,5 km 2 (n = 6, 40,6-77,8 km 2 ). Stasjonære elgkyr har i snitt brukt 26,8 km 2 (n = 23, 12,7-70,6 km 2 ). Tabell 3: GPS-elg merka på Øvre Romerike i februar Merkedato og siste mottatte posisjon fremgår for hvert dyr. OK i kolonnen Siste posisjon betyr at senderen fortsatt fungerer. Årlige leveområder i km 2 basert på 100 % minimum konvekse polygon (MCP) er beregnet for hvert dyr. For dyr fulgt < 1 år er arealet beregnet for perioden dyret er fulgt. For dyr fulgt i to år er arealet på årlige leveområder beregnet ut fra et gjennomsnitt for begge år. I kolonnen Alder er alder lest ved tannsnitt oppgitt. Halsbåndnr: Sender: Kjønn: Merkedato: Merkekommune: Siste posisjon: Alder: km % MCP Merknad: Ku Nannestad ,3 DØD - Påkjørt av bil Ku Nannestad , Ku Nannestad , Ku Nannestad , Ku Nannestad , Okse Nannestad , Ku Nannestad , Ku Nannestad OK Ku Nannestad , Okse Nannestad ,5 DØD - Ukjent dødsårsak Ku Nannestad , Ku Nannestad , Ku Nannestad Ku Ullensaker ,4 Mista halsbånd Okse Nannestad ,5 50,3 DØD - Brunstkamp annen okse Ku Nannestad ,7 DØD - Barlindforgiftning Okse Nannestad , Ku Nannestad , Okse Nannestad ,5 64,3 DØD - Skutt i jakta Okse Eidsvoll , Ku Eidsvoll OK 58, Okse Eidsvoll ,4 DØD - Påkjørt av tog Ku Eidsvoll Ku Eidsvoll Ku Nannestad ,8

7 Tabell 4: GPS-elg merka på Øvre Romerike i mars Merkedato og siste mottatte posisjon fremgår for hvert dyr. OK i kolonnen Siste posisjon betyr at senderen fortsatt fungerer. Årlige leveområder i km 2 basert på 100 % minimum konvekse polygon (MCP) er beregnet for hvert dyr. For dyr fulgt < 1 år er arealet beregnet for perioden dyret er fulgt. I kolonnen Alder er alder lest ved tannsnitt oppgitt. Halsbåndnr: Sender: Kjønn: Merkedato: Merkekommune: Siste posisjon: Alder: km % MCP Merknad: 01-B 6228-B Okse Ullensaker ,3 09-B 7663 Ku Ullensaker OK 12,7 10-B 7662 Ku Ullensaker ,0 14-B 6267-B Ku Eidsvoll ,5 62,9 DØD - Ukjent årsak 15-B 6268-B Okse Ullensaker , Okse Ullensaker , Ku Ullensaker OK 24, Okse Ullensaker ,7 DØD - Påkjørt av bil Ku Ullensaker OK 28, Ku Ullensaker ,8 DØD - Avliva pga knekt bein Ku Ullensaker , Ku Ullensaker OK 16, Ku Ullensaker OK 70, Ku Ullensaker OK 20, Ku Ullensaker OK 75, Ku Ullensaker ,4 DØD - Påkjørt av tog Okse Ullensaker , Okse Ullensaker ,5 20,2 DØD - Påkjørt av bil Ku Ullensaker ,3 DØD - Påkjørt av tog Ku Ullensaker ,0 DØD - Påkjørt av tog Okse Ullensaker ,6 DØD - Skutt i jakta Okse Ullensaker OK 110, Ku Ullensaker OK 19, Ku Ullensaker OK 23, Ku Ullensaker OK 33, Ku Ullensaker OK 32, Ku Ullensaker OK 36, Ku Nannestad ,5 DØD - Ukjent årsak Ku Ullensaker OK 96, Okse Ullensaker ,5 54,1 DØD - Påkjørt av bil Viktige areal Basert på innsamla data fra GPS-elg, har en nå opparbeidet et godt grunnlag for og kunne identifisere de viktigste trekk korridorene, samt de viktigste leveområdene for elg på Øvre Romerike. Kartfesting og nærmere analyse knyttet til særlige verdifulle viltkorridorer og leveområder i studieområdet, vil fremkomme i prosjektets sluttrapport.

8 Figur 4: Alle posisjoner for 55 GPS-elg merka ved Gardermoen for perioden (n = ) etter at feilposisjoner er fjernet. Inntegna årlige leveområder 100 % MCP for jaktår (mars - februar) er også vist i kartet. Oppfølgingsperiode per dyr fremgår av tabell 3 og -4.

9 Trekkelg Stasjonære dyr Elger som har sesongtrekk mellom adskilte sommer- og vinterleveområder kategoriseres normalt som trekkelg, mens dyr som oppholder seg i samme leveområde gjennom hele året er stasjonære dyr. Likevel finner en flere dyr som kan være vanskelig å kategorisere til en av gruppene. Av dyra merka i studieområdet viser flere individ skifte av trekkstrategi mellom år. Det vil si at enkelte individ har vandret mellom adskilte sommer- og vinterleveområder ett år, for neste år å oppholde seg i samme området gjennom hele året. Videre har en sett eksempler på dyr som har gjentatte sommerekskursjoner, se figur 5. Figur 5: Okse 20 er kategorisert som trekkelg med sommerleveområde nordvest for Minnesund og vinterområde i sørenden av Hurdalsjøen på begge sider av E6 (snitt trekklengde 19,6 km). Dette individet har 3 år på rad hatt sommerekskursjoner sørover ned til sitt vinteroppholdsområde. Her fotografert i havreåker sør for Hurdalsjøen august Foto: Inger Bjørndal Foss. Figur 6: Gjennomsnittlig månedlig trekkdistanse (km) fra mars til februar påfølgende år for elgkyr (venstre) og elgokser (høyre). Snitt vist med sirkel/firkant, 95 % konfidensintervall med strek. Det er skilt mellom stasjonære og trekkende dyr ut fra grenseverdi 10 km for kategorisering av trekkelg. Dvs. elg med trekk < 10 km er her kategorisert som stasjonære dyr. Trekkdistanse er her beregnet som avstanden mellom den geografiske senterposisjonen (Mean Center, ArcGIS) for hjemmeområdet (100 % MCP) i mars og de påfølgende 11måneder for hvert dyr. Elg med data fra minst 4 måneder pr. år er inkludert.

10 I vår undersøkelse er alle elger hvor en kan definere et vår- og høsttrekk kategorisert som trekkelg. Trekkdistanse (avstand i luftlinje) mellom sommer- og vinterområdet er beregnet for hvert enkelt dyr ut fra den geografiske senterposisjonen for leveområde i mars måned og senterposisjonen i leveområdet i de 11 påfølgende månedene. Beregning av senterpunkt er gjort i ArcGIS (Mean center). Lengste registrerte trekkavstand er 25,5 km (ku 14-B). Gjennomsnittlig trekkavstand for kyr og okser forutsatt grenseverdi for trekkelg på 10 km, fremgår av figur 6. I flere tidligere studier av elg er 10 km benyttet som grense for kategorisering av trekkelg. Med bakgrunn i at det kan ha blitt benyttet ulike metoder, er dette noe som må vurderes ved sammenligning av andel trekkelg mellom områder. E6 Vest Det ble merka 29 elg (21 kyr og 8 okser) vest for E6. Ved å bruke grenseverdi 10 km for kategorisering av trekkelg, kan 15 dyr (52 %) kategoriseres som trekkende. Av disse var 4 (50 %) av 8 okser og 11 (52 %) av 21 kyr, trekkende dyr. Dyr som minst har ett år med trekk > 10 km er her kategorisert som trekkelg. Ved å inkludere dyr med trekk < 10 km som har vist tydelige sesongvandringer mellom ulike sommer- og vinterområder, kan 18 dyr (62 %) kategoriseres som trekkelg. Ved denne definisjonen kan 7 (88 %) av 8 okser og 11 (52 %) av 21 kyr kategoriseres som trekkende. Alle trekkende dyr merka i vinterleveområdet vest for E6, trekker nord-/vestover mot høyereliggende sommerområder. E6 Øst Til sammen ble det merka 26 elg (17 kyr og 9 okser) øst for E6. Resultatene viser at hoveddelen av dyra øst for E6 er stasjonære. For mange av disse dyra utgjør E6 en markert barriere/grense for leveområdene mot vest, dette til tross for tilrettelagte faunapassasjer langs E6. For flere av dyra ser en tydelig at de enten har problemer med å finne faunapassasjene, eller like sannsynlig at de kvier seg for å bruke dem pga manglende vegetasjon/skjul inn mot passasjepunktene. Støy og forstyrrelse pga stor trafikk virker naturligvis også inn. Dette tema vil blir nærmer analysert i sluttrapporten. Ved å bruke grenseverdi 10 km for kategorisering av trekkelg, samt forutsatt minst ett år med trekk, kan 5 dyr (19 %) kategoriseres som trekkelg. Av disse var 2 (22 %) av 9 okser og 3 (18 %) av 17 kyr, trekkende dyr. Av de fem dyra kategorisert som trekkelg øst for E6, så har to dyr kryssa E6 på vandring mot sommerleveområder i nordvestlig retning. Øvrige trekkelg har vandringer i sørlig retning. Da det ikke var andre dyr med trekk < 10 km som viste tydelige tegn til sesongvandringer mellom adskilte sommer- og vinterleveområder, blir andelen trekkelg den samme selv ved å inkludere eventuelle dyr med trekk < 10 km her. Det bemerkes at 3 av 5 dyr kategorisert som trekkelg, viste skifte i trekkstrategi mellom år. Under følger eksempel på områdebruk for et utvalg av GPS-elg, se figur 7 og -8.

11 Figur 7: Områdebruk for elgokse 42 (venstre) og elgku 49 (høyre) for perioden mars 2010 januar Begge dyr er trekkelg med gjentatte sesongvandringer mellom sommerleveområder oppe på Romeriksåsen i vest og vinterleveområder nede på Gardermosletta. Okse 42 har oppholdt seg på et begrenset vinterleveområde øst for E6 både vinteren 2010 og 2011, mens for elgku 49 er vinterleveområdet avgrenset av E6 mot øst. Elgku 49 har med andre ord ikke benyttet seg av noen av de nye passasjepunktene etablert over E6. Figur 8: Områdebruk for elgokse 37 (venstre) og elgku 04 (høyre). Oppfølgingsperiode fremgår av tabell 3 og - 4. Begge dyr er stasjonære og oppholder seg i samme leveområde gjennom hele året. Leveområdet til okse 37 av avgrenset av E6 mot vest. Elgku 04 har benyttet seg av passasjer både langs Rv35 og GMB. Dødelighet hos merka elg Per er 16 av 55 merka elg registrert døde. Dødsårsak for de ulike dyra fremgår av tabell 3 og -4. Tre av dyra er skutt, to i ordinær jakt og ett dyr pga. skade i form av knekt bein. Om skaden til dette dyret var forårsaket av en påkjørsel er ukjent. Øvrige 13 dyr som har gått ut, faller inn under kategorien naturlig avgang. Dødelighet forårsaket av påkjørsler utgjør 61,5 % for denne gruppen. Frem til nå er 8 GPS-elg registrert død som følge av påkjørsler (4*bil & 4*tog).

12 Ytterligere to bilpåkjørsler med merka elg er registrert uten dødelig utgang for elgene. Alle påkjørsler av tog har skjedd på Hovedbanen øst for E6. Det er vanlig å anslå at naturlig dødelighet for voksen elg ligger på ca 5 % per år, noe en bl.a. har kommet frem til ut fra resultater fra flere tidligere gjennomførte merkeprosjekt ulike steder i landet. Når en ser på dødeligheten i studieområdet, tyder resultatene på høyere irregulær avgang. Dette er ikke uventet trafikkvolumet og infrastrukturen tatt i betraktning. Det er også dokumentert at påkjørsel står for en stor andel av den irregulære avgangen. Av 25 dyr merka i februar 2009 gikk 3 dyr (12 %) ut første år. Av gjenværende 22 dyr er det registrert irregulær avgang av 2 dyr (9 %) andre år. Av 30 dyr merka i mars 2010 gikk 5 dyr (17 %) ut første året pga naturlig avgang. I tillegg ble ett dyr skutt i jakta. Av gjenværende 24 dyr har så langt 3 dyr (12,5 %) gått ut i løpet av det andre året. Andre oppfølgingsår er først avslutta for denne gruppen. Videre arbeid bearbeiding av data Planlagt kameraovervåking av utvalgte passasjer langs E6, Rv35, Rv2 og GMB vil finne sted i perioden mars 2012 mai Dette gjennomføres for i sikrere grad og kunne dokumentere funksjonaliteten for vilt for ulike typer av tilrettelagte krysningspunkt. Da prosjektet inngår som del av miljøoppfølgingsprogrammet til E6 prosjektet, vil datagrunnlaget i denne forbindelse også styrkes. I sluttrapporten som vil foreligge i løpet av 2013, vil analysene av data fokusere på å besvare fastsatte mål i prosjektet. Tilleggskunnskap som samarbeid med Veterinærinstituttet, NINA, Naturdata, UMB m.fl. har fremskaffet, vil også bli omtalt. For i mer omfattende grad å utnytte det store datamaterialet som blir innsamlet i regi av prosjektet, arbeides det per dato med å få på plass finansiering av en doktorgrad eventuelt et postdoc engasjement. Bilder av merka elg på Øvre Romerike. Foto: Inger Bjørndal Foss & Asle Stokkereit. Kontaktinformasjon: Prosjekteier Fylkesmannen i Oslo og Akershus ved Asle Stokkereit Prosjektledelse Faun Naturforvaltning AS ved Ole Roer