Tidligere Elgprosjekt. sk_mangfold/grontstruktur/index.htm

Transkript

1 Tidligere Elgprosjekt sk_mangfold/grontstruktur/index.htm

2 Mål for Elgmerkeprosjektet Kartlegge effekten av faunapassasjer/vilttiltak langs vei og jernbane. Hvilke tiltak fungerer? Fremskaffe kunnskap om konsekvensene av ulik arealbruk - Gardermoutbyggingen, E6, Rv35, Rv2 Gi et faglig grunnlag for regional og lokal arealbruk på Øvre Romerike Kartlegge elgens områdebruk gjennom året Fra presentasjon Statens vegvesen

3 Kunnskapsbehov Samferdselsutbygginger elg Situasjonskunnskap kontra generelle mønstre Situasjonen på Øvre Romerike - kunnskapsbehovet Elgprosjekt og nye data TEMATISK INNHOLD

4 Kunnskapsbehov

5 Kunnskapsbehov Aktuelle tiltak og virkningen av endret situasjon Utbygger Hvor skal traseen gå? Hvor må det bygges sikringstiltak? Hvor skal det bygges avbøtende tiltak? Hvordan skal de utformes og hvilke dimensjoner skal de ha? Hvor lang tid tar det før avbøtende tiltak fungerer etter hensikten? Miljøforvaltningen Hvordan opprettholder vi et naturlig livsmønster Hvordan unngår vi større negative konsekvenser på bestanden Hvordan hindrer vi at hjorteviltet påfører øvrige naturmiljø større negative skader - I hvert utbyggingstilfelle er dette situasjonsbetingede spørsmål som kan besvares ved lokale undersøkelser, men vi trenger generell overførbar kunnskap - Vi trenger modeller som gir mer kvantitative svar enn kvalitative antakelser

6 Utvikle modeller Situasjonsbetinget kontra generelle mønstre Virkningen, men ikke årsaken Forstå årsakssammenhengene og helst kunne predikere bruk og virkning på omgivelsene Forklaringsmodeller kontra prediksjonsmodeller Teste modellens tilpasning til data eller nøyaktighet på uavhengige data Bruk i forhold til forventning

7 Tiltrekkende og frastøtende faktorer Faktorer som påvirker elgens valg Behov for å krysse en trafikkåre (tiltrekker) Grad av ferdselshindring (trafikktetthet, viltgjerder) (frastøter) Planfrie kryssingsmuligheter (utforming) Type, form, størrelse (begrenser) Beliggenhet Lokalisering er avgjørende (nærhet til beite, bruksområde) Traséminne (tidligere trekk, ferdsel) Nærhet til bruksområde/beiteområde Hvor er elgen? Kan tilstedeværelse predikeres? Hva påvirker elgens arealbruk?

8 Elgpåkjørsler øker fortsatt Hvorfor øker antall påkjørsler av elg? Hjortevilt drept i trafikken Bestanden stabilisert siden starten på 1990-årene Trafikken fortsatt økende Datamaterialet og forklaringsgrunnlaget er mangelfullt Vegvesenet etterlyser spesielt kunnskap om barrierevirkningen og virkningen av avbøtende tiltak Antall elg felt

9 Kompleksitet og mangfold Trafikkårer - mengde Historiske data tidligere prosjekt Nye trafikkårer avbøtende tiltak ØVRE ROMERIKE

10 Gardermoutbyggingen

11 Ny hovedflyplass

12 Debattinnlegg

13

14 Situasjon

15 Sesongtrekk Kondisjon og reproduksjon i elgstammen Elgens trekkruter mellom sommerog vinterområdene

16 Viktige hendelser Tidspunkt Utbygging Avbøtende tiltak Data elg 1990 Utvidelse E6 + viltgjerder Hovimoen og Risebru-Andelva 5 viltsluser nord for Andelva Forundersøkelser 1993 Elgprosjekt Oppstart bygging av ny hovedflyplass. Sammenhengende gjerder monteres langs GMB 1996 Anleggsarbeid GMB nord for flyplassen 1997 E6 utvides til 4-felts veg Oslo- Hovimoen Sammenhengende viltgjerde. 2 nye viltsluser OSL åpner i oktober 7 faunapassasjer ferdigstilles på GMB/Rv Evaluering av tiltak RV35 bygges Forballer legges ut faunapassasjen nord for flyplassen 2003 RV35 ferdig med viltgjerder Viltsluser og faunapassasjer ferdige Forsvaret etablerer nye øvelsesområder Evaluering av tiltak

17 Telemetri Synsobservasjoner Møkk fra elg Elgspor Fotografisk overvåking Beitetilgjengelighet DATA OM ELG

18 Informasjonstyper LEVEOMRÅDER Telemetri Observasjoner av elg Møkk fra elg Beite FORLYTTNING Telemetri Spor etter elg Fotografisk overvåking Områders betydning for elg Forventning angående forflytninger Bruk av avbøtende tiltak

19

20 Telemetri

21 Home Range Sommer Vinter

22

23 Telling av elgmøkk 1995/1996

24 Telling av elgmøkk

25 Telling av elgmøkk 1996

26 Telling av elgmøkk 2003

27 Interpolering fra tellingene av elgmøkk 2003 Kriging

28 Prediksjonsmodell fra tellingene av elgmøkk 2003 Seleksjonsfunksjoner

29 Interpolering - Kriging

30 Prediksjonsmodellen Seleksjonsfunksjoner 2003

31 Variabler i prediksjonsmodellen

32

33 Bittykkelse og beitepress Kondisjon og reproduksjon i elgstammen

34 Bæreevne og trafikkårer Preferanse for treslag Biomasse tilgjengelig Sammensetning av vinterbeite Biomasse i ulike skogtyper Biomassekart Beitemengder

35 Beregning over bæreevne av vinterføde Kartet viser antall elg det er mat til innenfor hvert avgrensede område Tabellen viser antall elg det er føde til henholdsvis vest for Gardermobanen/E6 Mellom Gardermobanen /E6 Øst for E6

36

37 Biomasse vinterbeite hele Romerike

38

39 Anvendbar sammenheng enkel modell Starttidspunkt og omfang av elgtrekk varierer mellom år Snø i høyereliggende strøk en utløsende faktor Sammenhengen mellom trekkstart og omfang og snømengden i høyereliggende parter kan modelleres Grunnlag for årlig varsling av påkjørselsfare

40 Elgspor Prosent trekk Spor nov-april (20 uker)

41 Overgang Midtskogen

42

43

44

45 Spor og barriereeffekt

46 Arealbruk og barriereeffekt Tetthet av elgmøkk i forhold til avstand til viltslusene ved E6 og faunapassasjen på Gardermobanen Merk økt bruk av områdene nærmere enn meter fra trafikkårene Situasjon 2003

47

48 Tettheten av elgmøkk gir også en indikasjon barrierevirkningen av en trafikkåre I nord hvor det var viltgjerder allerede i 1991 var det en markert barriereeffekt Også strekningen uten viltgjerde var det en markert barriereeffekt av E6

49 Sportellingene viste høy påkjørselsfrekvens i viltslusene 5% av elg som kom ut i vegbanen ble påkjørt

50

51 Spor og kryssingspunkt

52 Utvikling i bruken av de 6 første faunapassasjene på Gardermobanen nord for flyplassen 1998/ /03 Utvikling i bruk av faunapassasjer

53 SLUTT