Resultater fra masteroppgaver om viltpassasjer

Transkript

1 Resultater fra masteroppgaver om viltpassasjer Victoria Marie Kristiansen Guro Oudenstad Strætkvern 09.Desember 2010

2 Innledning Prosjekt: Evaluering av viltpassasjer ved større veganlegg. 3 masteroppgaver: Rådyr og mindre viltarters bruk av ulike over og underganger langs fire hovedveger på Østlandet. Elgens bruk av ulike over og underganger langs fire hovedveger på Østlandet. Elgens bruk av Romerikssletta i forhold til beite og avstand til veg. Finansiert av Vegdirektoratet, Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Direktoratet for Naturforvaltning.

3 Problemstilling Hva påvirket viltets bruk av undergangene? Bredde Lengde Åpenhet (b x h/l) Landskap (kultur eller skog) Viltets bruk av enkeltpassasjer Viltets bruk av de to overgangene Testet alle kombinasjoner av disse, for eksempel lengde+ bredde, bredde + landskap osv. Bruken av overganger sammenlignet med underganger Sesongvariasjoner i bruk/trekk Overvåkningsmetodenes egnethet for åpåvise aktuell bruk

4 Vi undersøkte tre ulike passasjetyper; Overganger Kulverter Åpne underganger Totalt ble 21 ulike passasjer undersøkt Disse lå langs de fire hovedvegene: Rv35 Rv23 E6 E18 Det er langsgående viltgjerde langs alle vegstrekningene, med unntak av E18 inn mot Oslo. Viltets eneste passeringsmuligheter er overog underganger.

5 Datainnsamling Fra april 2009 til januar 2010 Passasjene ble overvåket med en eller flere av følgende metoder; Sporregistrering med sandstriper Videokamera Fotokamera/viltkamera

6 Datainnsamling Sandstriper Ble undersøkt en gang per dag Art, antall, retning og menneskelig forstyrrelse En stripe per passasje Ikke mulig å skille mellom fullstendige og ufullstendige passeringer Aktivitetsindeks Mye folk i passasjene kunne føre til at hele eller deler av sandstripa var tråkket ned, og spor etter vilt kunne være borte

7 Videokamera Mulig å sette opp flere kameraer eller sensorer i passasjene avhengig av utforming og størrelse Sensorer som reagerte på bevegelse og endring i temperatur Dårlig batterikapasitet og tungt utstyr gjorde at vi valgte åta ned utstyret mot slutten av sommeren Datainnsamling

8 Viltkamera Sensorer som reagerer på bevegelse eller endring i temperatur Mulighet for enkeltbilder eller seriebilder Kameratyper og antall kamera ble satt opp avhengig av passasjeutforming Ulik reaksjonstid og sovetid for de ulike kameratypene. Varierende rekkevidde på sensorene Mange innstillinger Datainnsamling

9 Viltets bruk av enkeltpassasjer A. Kamera Utforming Antall passeringer per døgn Passasje Type B L H Å Landskap Elg Rådyr Rødrev Grevling Hare Kleiva K ,5 0,6 Kultur 0.06 (3) 0.07 (4) Li K ,5 0,6 Kultur 0.18 (36) 0.01 (3) 0.02 (5) Støkken U ,2 Kultur 0.12 (22) 1.62 (307) 0.02 (3) 0.01 (1) 0.01 (1) Hurum Nr 35 K ,9 Skog 0.02 (3) 0.06 (10) 0.07 (13) 0.01 (2) Hurum Nr 36 K ,9 Skog 0.03 (1) 0.24 (7) 0.13 (4) Klevjerhagen U ,3 Kultur 0.04 (6) Oreberg K ,5 0,4 Skog 0.01 (2) 0.01 (1) Romerike Nr 2 K 5,5 10,5 4,5 2,4 Kultur 0.02 (2) 0.21 (23) 0.04 (4) Romerike Nr 3 U ,9 Skog 0.12 (12) 0.01 (1) 0.07 (7) 0.08 (8) Romerike Nr 4 U ,4 Skog 0.05 (6) Romerike Nr 6 U ,7 Skog 0.02 (2) 0.01 (1) 0.01 (1) 0.02 (2) 0.01 (1) Romerike Nr 7 U ,3 Skog 0.07 (7) 0.12 (12) 0.11 (11) Råde O Kultur 0.01 (2) 0.48 (84) 0.42 (73) 0.05 (8) Taralrud O Kultur 0.05 (8) 0.19 (31) 0.01 (2)

10 Viltets bruk av enkeltpassasjer B. Sandstriper Utforming Passeringer per døgn Passasje Type B L H Å Landskap Elg Rådyr Rødrev Grevling Hare Mosseporten U ,5 Kultur 0.37 (14) Åvangen U ,5 Kultur 0.08 (3) Nøkkeland U ,5 Kultur 0.08 (3) Kambo U ,8 Kultur 0.68 (45) 0.03 (2) 0.02 (1) Kleiva K ,5 0,6 Kultur 0.02 (1) 0.23 (15) 0.12 (8) 0.05 (3) 0.03 (3) Li K ,5 0,6 Kultur 0.27 (18) 0.17 (11) 0.05 (3) Støkken U ,2 Kultur 0.02 (1) 2.51 (163) 0.17 (11) Svartskog K 2,5 29 2,5 0,2 Skog 0.08 (5) 0.20 (13) 0.06 (4) 0.03 (2) Mastemyr K ,7 Skog 0.05 (3) 0.08 (5) 0.03 (2) 0.02 (1) 0.03 (2) Oslofjorden U ,8 Skog 0.06 (4) 1.12 (74) 0.09 (6) 0.05 (3) Råde O Kultur 0.04 (2) 2.50 ( (13) 0.02 (1) Taralrud O Kultur 0.04 (3) 1.16 (79) 0.07 (5) 0.10 (7)

11 Klevjerhagen E18 Sande kommunen (Vestfold) Ligger i kulturlandskap Registrert: Kamera: 6 rådyr Opprinnelig konstruert for elg og rådyr Plantet vegetasjonskorridor skal sikre viltets trekkmuligheter fra Svelvikskogene til Eikeren. Tidligere registrert vilttrekk

12

13 Støkken E6 Vestby kommune (Akershus) Ligger i kulturlandskap Registrert: Spor: 163 rådyr, 11 rødrev, 1 elg Kamera: 307 rådyr, 3 rødrev, 1 grevling, 1 hare, 22 elg Rådyr opptrådte i flokker på inntil 5 dyr. Kameraene viste at de benyttet undergangen som oppholdsplass og de fant både mat og vann i undergangen Tidligere registrert vilttrekk

14 Romerike nr 4 Rv35 Kambo E6 (Moss) Ligger i skoglandskap Registrert: Kamera: 6 elg Ligger i tilknytning til en skogsbilveg, men det er lite motorisert ferdsel siden vegen er stengt med bom. Menneskelig ferdsel er vanlig Beiteområde for husdyr Ligger i kulturlandskap Registrert : Spor: 45 rådyr, 2 rødrev Ligger i tilknytning til skogsbilveg for Kambo Herregård lite motorisert ferdsel. Menneskelig ferdsel er vanlig

15 Oreberg E18 Sande kommune Li E6 Vestby kommune Ligger i skoglandskap Registrert : Kamera: 2 rådyr, 1 rødrev Brukes mye i forbindelse med landbruksdrift og kjøring til eiendom Menneskelig ferdsel vanlig Ligger i kulturlandskap Registrert : Spor: 18 rådyr, 11 rødrev, 3 grevling Kamera: 36 rådyr, 3 rødrev, 5 grevling Brukes mye i forbindelse med landbruksvirksomhet og kjøring til eiendom Menneskelig ferdsel vanlig

16 Taralrud E6 Ski kommune Råde E6 Råde kommune Ligger i kulturlandskap Registrert: Spor: 79 rådyr, 5 rødrev, 3 elg Kamera: 31 rådyr, 2 rødrev, 8 elg Brukes MYE som turområde sommer og vinter. Plantet lauvtrær på passasjen. Ligger i kulturlandskap Registrert: Spor: 130 rådyr, 13 rødrev, 1 grevling, 2 elg Kamera: 84 rådyr, 73 rødrev, 8 grevling, 2 elg Brukes en del av turgåere Gras og litt buskvegetasjon

17 Resultater elg

18 Hva påvirket elgens bruk av undergangene? Totalt ble det registrert 54 passeringer av elg Det ble registrert elg i sju ulike passasjer Ingen sammenheng med landskapet omkring passasjen. Ingen sammenheng med graden av menneskelig aktivitet.

19 Hva påvirket elgens bruk av undergangene? Antall passeringer av elg økte signifikant med undergangens åpenhet / lengde + bredde.

20 Elgens bruk av overgangene Stor forskjell i bruken av overgangene Taraldrud hadde i sammenligningsperioden 7 passeringer av elg, mot 1 på Råde. Ulike størrelse og beliggenhet kan være årsaken til dette Taraldrud; 46 meter bred Råde 17 meter bred Taraldrud ligger, i motsetning til Råde, ved et tidligere registrert vilttrekk

21 Sesongvariasjon Passasjene på Romerike hadde høyest passeringsfrekvens i april. Sammenfaller med aktiviteten til de GPS merkede elgene. Antall passeringer per overvåkingsdøgn 0,45 0,4 0,35 0,3 0,25 0,2 0,15 0,1 0,05 0 April Mai November Desember Januar Måned

22 Resultater rådyr

23 Hva påvirket rådyrets bruk av I undergangene overvåket med sandstriper økte antall passeringer med undergangenes bredde og åpenhet. Ikke testet for effekten av landskap, fordi få av undergangene lå i skoglandskapet. undergangene?

24 Hva påvirket rådyrets bruk av I undergangene med kameraovervåkning var det signifikant forskjell i antall passeringer i skog og kulturlandskapet, hvorav flest passeringer i kulturlandskapet ingen effekt av undergangenes utforming undergangene?

25 Hva påvirket rådyrets bruk av undergangene? Ulike resultater mellom sporregistreringer og kameraobservasjoner kan skyldes: Beliggenhet: De fleste av undergangene med sporregistrering lå i kulturlandskapet, mens de med kameraobservasjoner var jevnt fordelt mellom skog og kulturlandskap. Maskering av effekter: Det er mulig at landskapet maskerer effekten av utforming for undergangene overvåket med kamera. Andre faktorer vi ikke har registrert kan påvirke resultatet, for eksempel nærhet til andre krysningsmuligheter, habitatkvaliteter og støy. Ikke funnet noen sammenheng mellom graden av menneskelig forstyrrelse og rådyraktiviteten i undergangene.

26 Rådyrets bruk av overgangene Flere passeringer på Råde enn på Taralrud, men forskjellen var ikke signifikant. Gjaldt både sporregistreringene og kameraobservasjonene. Forventet preferanse for Taralrud, fordi tidligere undersøkelser har vist at rådyr foretrekker større passasjer Trolig andre faktorer som for eksempel ulik viltetthet, effekter av landskapet og tilvenning til passasjene som har spilt inn på rådyrets preferanse. Sammenlikning av de to overgangene med to tilsvarende underganger viste at undergangene ble hyppigst brukt av rådyr.

27 Resultater småvilt Ingen påviselig preferanse for undergangenes utforming eller landskapstype. Ingen sammenheng med forstyrrelse i passasjen Registrert flere spor og kameraobservasjoner på den smale overgangen i Råde enn på den brede Taralrud

28 Elgens bruk av Romerikssletta i forhold til beiter og avstand til veg Øvre Romerike har ett av landets største elgtrekk, noe som også ble påvist i oppgaven. Tydelig trekk fra tilsynelatende frodigere beiter på Romerikssletta til et dårligere beitetilbud på sommerbeite i vest og i nord. 24 GPS merka elger Kartla vår, sommer, og vinterbeite for disse elgene basert på GPS posisjoner. Valgte ut høyprefererte og lavprefererte områder

29 Resultater % av all registrert furu, osp, vier/selje og rogn hadde beitemerkeretterelg. Når kun avstand til veg ble inkludert i analysene ga dette utslag på elgens områdebruk Områder nær veg ble generelt unngått av elg, særlig ku med kalv. Elgen beitet lengre fra riksveg enn fylkesveg og lengre fra vegen om dagen enn om natta. Når beitetilbudet ble inkludert i analysene hadde dette en overordnet betydning for elgens områdebruk. Det må tas høyde for at elgen i dette området har vent seg til menneskelig forstyrrelse. For mer info kontakt: Jo Trygve Lyngved, prel83@hotmail.com

30 Takk for oss! Oppgavene kan finnes i PDF versjon på: 10 Kristiansen.pdf 10 Stratkvern.pdf 10 Lyngved.pdf