Faun rapport

Transkript

1 Faun rapport Vurdering av trekkvei for Hjortevilt ved Grua -Verdi -Konsekvens Oppdragsgiver: NCM Donaldson AS Lars Egil Libjå

2 Forord fikk i oppdrag av Hadelandsparken AS/ NCM Donaldson AS ved Per Kleiven å registrere kryssinger av elg langs FV 16 og Rv. 4 mellom Stryken og Grua. Årsaken til denne registreringen var å finne ut hvor viktig tunneltaket over Rv. 4 er som trekkvei for hjortevilt. Man ønsker også å gi et sikrere svar på i hvilken grad en utbygging av Hadelandsparken sørvest for FV 16, mellom tettbebyggelsen ved Grua og sør til avkjøringa på Rv. 4 vil påvirke denne trekkveien. Undertegnende ønsker med dette å takke Hadelandsparken AS/ NCM Donaldson AS for oppdraget. Fyresdal 19.mars.2009 Lars Egil Libjå Framsidebilde: Utsikt fra tunelltaket mot tettbebyggelsen i Grua Fotos: Lars Egil Libjå

3 Faun rapport Tittel: Forfatter: Tilgang: Vurdering av trekkvei for Hjortevilt ved Grua -Verdi -Konsekvens Lars Egil Libjå Begrenset Oppdragsgiver: NCM Donaldson AS Prosjektleder: Lars Egil Libjå Prosjektstart: Prosjektslutt: Referat: I forbindelse med en eventuell utbygging av Hadelandsparken ved Grua i Lunner kommune vurderte konsekvensen som stor negativ for verdien av vilttrekket over Grua tunnelen i en utredning gjort i Dato: Antall sider: 13+ vedlegg For å evaluere denne vurderinga er det gjort ei sportelling på den aktuelle strekninga, samt at mønsteret for kollisjoner mellom tog og vilt på den aktuelle strekningen er undersøkt. Disse resultatene viste tydelig at tunneltaket i stor grad blir benyttet av vilt (særlig elg). Det hefter seg fremdeles noe usikkerhet til i hvilken grad trekkveien blir brukt av elg fra Nordmarksiden. Konklusjonen er at vurderinga av konsekvens for vilttrekket foretatt i 2007 står fast. Trekkveien ser ut til å bli benyttet og en eventuell utbyggig av Hadelandsparken vil ha stor negativ konsekvens for trekkveiens verdi for hjorteviltet. Gjennom evalueringa har det blitt klart at bygging av en faunapassasje lenger sør står frem som et dyrt, men mulig avbøtende tiltak. Kontaktopplysninger : Post: Fyresdal Næringshage 3870 FYRESDAL Internet: E-post: post@fnat.no Telefon: Telefaks: Kontaktopplysninger forfatter: Navn: Lars Egil Libjå E-post: lel@fnat.no Telefon: Telefaks:

4 Innhold Sammendrag... 4 Bakgrunn... 5 Metode... 5 Sportelling:... 5 Mønster for kollisjoner mellom tog og vilt... 5 Vurdering av konsekvens som funksjon av verdi og omfang... 5 Trekkvei for hjortevilt... 6 Resultat... 7 Mønster for togkollisjoner... 7 Sportellinger... 8 Status for trekkvei over Grua tunellen... 9 Avbøtende tiltak... 9 Diskusjon Elg fra Romeriksåsen eller fra Nordmarka? Grua-Ryenenga Verdisetting av trekkveien Omfang av utbygging Avbøtende tiltak Konklusjon Litteratur Kontaktpersoner/ organisasjoner

5 Sammendrag Den planlagte utbygginga av Hadelandsparken ligger midt i området hvor det går en trekkvei for elg i henhold til opplysninger fra viltkartlegging i Lunner. Trekkveien binder sammen Nordmarka og Romeriksåsen. Trekkveien passerer i plan over Fylkesvei 16 (Fv. 16) og videre over tunneltaket over riksvei 4 (Rv. 4) og Gjøviksbanen som delvis går i tunnel (ca 250 m.). Elg som ønsker å trekke over Rv. 4 i området mellom Stryken og Ryenga har begrensede muligheter. Sør for Stryken kan elg passere Rv. 4. Langs Rv. 4 fra Stryken til Gruatunnelen er der doble viltgjerder. Et par smale underganger ved Harestua og en overgang nord for Bjørgesetra blir i noen grad brukt av elg. Nord for Gruatunnelen/ Røstetunnelen er der ikke fysiske stengsler som hindrer hjortevilt i å passere Rv. 4, men breie areal med mye jordbrukslandskap og lite skogareal på begge sider av Viggadalen gjør at trekkmulighetene er lite brukt. Ved Gruatunnelen er der sammenhengende skogareal helt ned til, og over tunnelen, fra begge sider, dvs. både fra Nordmarkssida og Romerikssida. Elg som skal passere møter noe sjenanse i form av hus og gårdstun, men disse ligger spredt og vurderes å ha liten virkning for trekkmulighetene. Trafikken på Fv 16 ligger på de fleste tider av døgnet på et nivå som gir elgen muligheter til å passere vegen. For å få et sikrere grunnlag for å vurdere i hvilken grad trekkveien blir benyttet gjennomførte vi telling av sporkrysninger fra Stryken til Røstetunnelen. Tellingene ble gjennomført 6. mars 2009 langs Rv. 4, FV 16 og over tunneltaket til Gruatunnelen. Sportellingene viste en konsentrasjon av spor over og like sør for tunneltaket. Det ble bare observert en krysning av Fv. 16 mellom Grua og rundkjøringen sør for Gruatunnelen. Vurdering av ulykker mellom tog og elg/ rådyr (hovedsakelig elg) i periode fra viser konsentrasjon av ulykker hovedsakelig i de samme områdene hvor det ble observert mye spor under sportellinga, særlig i tilknytning til tunneltaket over Rv. 4 og området umiddelbart sør for dette. Der hersker noe usikkerhet om i hvor stor grad elgene som benytter tunneltaket også trekker over Fv. 16 langs det planlagte utbyggingsområdet for Hadelandsparken. For å skaffe større sikkerhet om dette må det foretas kontinuerlige sportellinger langs den aktuelle vegstrekningen i perioden elg trekker. Oftest skjer dette i januar/ tidlig i februar og gjerne i tilknytning til perioder med store snømengder. Til tross for denne usikkerheten vurderer vi trekkveien over tunneltakene til Rv. 4 og Gjøviksbanen som det viktigste passasjepunktet mellom Stryken i sør og i alle fall til Ryenga i nord. Det er ingen tvil om at Hadelandsparken slik den er planlagt vil virke som en tilnærmet 100 % barriere for trekkende elg. Dette betyr at en utbygging vil ha stor negativ konsekvens (- - -) for elg ved at en regionalt viktig trekkvei vil bli stengt. Denne konklusjonen er i tråd med vurderinga som ble gjort i Grunnlaget for konklusjonen er sikrere etter at sportelliga og vurdering av kollisjonsmønsteret er foretatt. Arbeidet med sportelling og kollisjonsmønster har gjort oss ytterligere oppmerksomme på at en eventuell ny viltovergang over både jernbane og Rv. 4, helst også Fv. 16, kombinert med gode viltgjerder vil være et godt avbøtende tiltak. 4

6 Bakgrunn Hadelandsparken AS ønsker å omregulere et 363,5 daa stort område vest for Rv. 4 i Lunner kommune til handelspark, boliger, fritidsboliger og hotell. Området som er planlagt omregulert ligger sør for Fv. 16. mellom Grua sentrum og Rv. 4. Området er begrenset i sør av Sveselva lengst øst, mens i den vestre delen strekker arealet seg også ca 200 meter opp i lia sør for Sveselva. Området er ca 700 meter i retningen øst-vest (Grua sentrum til Rv.4) og rundt 500 meter breit (sørover fra Fv.16). Området ligger plassert midt i det området som er beskrevet som en viktig trekkvei for hjortevilt I 2007 utarbeidet etter oppdrag fra Hadelandsparken AS en rapport med vurderinger av hvilke konsekvenser en eventuell utbygging av Hadelandsparken ville ha for vilt og naturmiljø (Gangsei 2007). I etterkant av dette har det blitt stilt spørsmål om i hvilken grad hjortevilt (elg) i praksis benytter trekkveien over Fv. 16 og tunnelltaket. For å evaluere dette på så sikkert grunnlag som mulig har vi gjennomført sportellinger og vurdering av mønsteret for kollisjoner mellom elg og jernbane. Metode Sportelling: Lars Egil Libjå utførte feltarbeidet 6. mars Været var overskya, men opphold. Siste større snøfall var rundt 1. mars, 5 dager i forvegen. Snødybden i området var varierende, men en måling på tunneltaket over Gruatunnellen viste en snødybde på 90 cm. Det ble registrert sporkrysninger av elg på Fv 16 fra Ryenga til Stryken. Veien er lite trafikkert, så det ble kjørt bil rundt 15 km/t, og man stoppet ved hver krysning og registrerte kartposisjon ved hjelp av GPS. Strekningen fra Rv. 4 til Grua sentrum (langs planlagt utbygning av Hadelandsparken) ble befart til fots. Det ble gått til fots over Gruatunnelen og alle krysninger ble registrert på samme måte. Langs Rv. 4 er der viltgjerder. Underganger og overganger langs Rv. 4 ble oppsøkt og kontrollert med tanke på alternative kryssings muligheter for elg. Mønster for kollisjoner mellom tog og vilt I tilegg til å studere tilgjenglig litteratur og innhente opplysninger fra kontaktpersoner, ble jernbaneverket kontaktet for å få en oversikt over viltpåkjørsler på strekningen Grua stasjon til Stryken stasjon. Viltnemnda i Lunner kommune ble kontaktet for å få en oversikt over påkjørt vilt på den aktuelle strekningen. Fra jernbaneverket fikk vi oppgitt avstand fra stasjon i km for hver påkjørsel. Disse dataene ble deretter målt ut på kart (start Stryken stasjon km 40,83 og stopp Grua stasjon km 53,39) og gitt en utm koordinat. (Utm koordinatene er blitt satt til nærmeste 100 m). Vurdering av konsekvens som funksjon av verdi og omfang Det er et tema som vurderes i denne rapporten; trekkveien for hjortevilt som krysser Fv 16 rett nord for viltgjerdet ved Grua. En vil beskrive dagens situasjon og vurdere verdien. Videre vurderes omfanget som tiltaket (utbyggingen av Hadelandsparken) vil få. Med omfang menes hvilke virkninger tiltaket vil få. Verdi og omfang vurderes uavhengig av hverandre. Tiltakets 5

7 konsekvens er en funksjon av verdien og omfanget. Dersom verdien er stor kan konsekvensen bli liten dersom tiltakets omfang er lite/ ubetydelig osv. Verdien vurderes på en skala liten verdi til stor verdi. Omfang vurderes på en skala fra stort positivt omfang, via lite/ intet omfang til stort negativt omfang. Konsekvensen kan vurderes som både positiv og negativ og settes i kategoriene meget stor (++++)/( ), stor (+++)/(- - -), middels (++)/(- -), liten (+)/(-) eller ubetydelig/ ingen (0). Det vises til Vegvesenhåndbok 140 for konsekvensutredninger, del IIa. (Statens Vegvesen 1995) for en nærmere beskrivelse. Trekkvei for hjortevilt Vurderingene baserer seg på DN håndbok 11, Viltkartlegging (Direktoratet for Naturforvaltning, 2000). Lunner kommune har allerede gjennomført viltkartlegging i henhold til håndboka (oppdatert 1996), jamfør Viltet i Lunner (Lunner kommune, 2000). 6

8 Resultat Mønster for togkollisjoner Grua Fv. 16 Hadelandsparken Rv. 4 Gjøviksbanen Fv. 16 Harestua 7 Stryken Figur 1: Skisse over området fra Stryken stasjon til Grua Stasjon. Gjøviksbanen med svart, veger med rødt. Planlagt område for Hadelandsparken med oransje. Mulige viltoverganger (bruer/ skiløyper osv) over Rv. 4 med gule streker. Trekkveg over Gruatunnelen med hvit pil. Kollisjonspunkter mellom vilt (hovedsakelig elg, men også noen rådyr) med hvite ruter. Viltgjerde langs Rv. 4 markert med fiolett. 19 elger er påkjørt av toget i området fra den nordre enden av viltgjerdet langs Rv. 4 til Grua stasjon i tidsrommet fra 1999 til De fleste påkjørslene skjedde i tidsrommet januar og februar, noe som kan tyde på at det er trekkelg og ikke lokal elg. I tillegg er 48 elg påkjørt på resten av strekningen ned til Stryken stasjon, dette er en strekning på 12,5 km (jmf. fig 1).

9 Sportellinger Grua Fv. 16 Hadelandsparken Rv. 4 Gjøviksbanen Fv. 16 Harestua 8 Stryken Figur 2: Skisse over området fra Stryken stasjon til Grua Stasjon. Gjøviksbanen med svart, veier med rødt. Planlagt område for Hadelandsparken med oransje. Mulige viltoverganger (bruer/ skiløyper osv) over Rv. 4 med gule streker. Trekkvei over Gruatunnelen med hvit pil. Spor etter elg med fiolette ruter. Registrering av kryssinger den 6. mars viste at det var kun et dyr som hadde krysset Fv 16. fra den nordre enden av viltgjerdet og opp til Grua. Over tunnelen ble det registrert ca 20 spor etter elg, de aller fleste av disse sporene var etter elg som hadde gått og beitet. Langs fylkesveien på strekningen Ryenga til Stryken ble det totalt registrert 48 spor. Av figur 1 og 2 ser man at de to uavhengige metodene sportelling og kollisjonsmønster i stor grad viser de samme konsentrasjonene av elg.

10 Samtidig som man registrerte kryssinger over Grua tunnelen og fylkesveien mellom Ryenga og Stryken, ble overganger og underganger langs Rv. 4 fra Stryken til Grua undersøkt med tanke på om det var noen alternative muligheter for elgen å krysse viltgjerdet og Rv. 4. På den aktuelle strekningen er det 5 overganger og 7 underganger. Overgangene er broer som er ca 4 m brede og ca m lange, mens de fleste undergangene er ca 4 m brede og ca 12 m lange. En eventuell faunapassasje/ overgang bør ha en bredde på meter (Statens Vegvesen, 2005). På en av overgangene kunne man slå fast at elg hadde krysset med 100 % sikkerhet. Det så også ut til at elgen hadde benyttet to av undergangene til å passere uten at dette kunne verifiseres med 100 % sikkerhet ut fra sporene. Status for trekkvei over Grua tunellen Trekkveien for elg som går over det planlagte utbyggingsområdet er oppgitt å ha regional verdi (Lunner kommune, 2000). I Naturbasen er trekkveien gitt vekting 4. I DN håndbok 11 Viltkartlegging, vedlegg 3 (Direktoratet for Naturforvaltning, 2000), er maksimal veiledende verdi for trekkvei for elg oppgitt til 3. Uansett gjenspeiler den gitte verdien at trekkveien er svært viktig. Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak blir normalt gjennomført for å redusere negative konsekvenser ved en eventuell utbygging. Et avbøtende tiltak ved en eventuell utbygging av Hadelandsparken vil være å bygge en faunapassasje lenger sør mellom Bjørgesetra og Grua. Denne passasjen vil måtte gå over både Rv. 4 og Gjøviksbanen, gjerne også Fv. 16, for å være et godt alternativ til den trekkveien som vi har i dag. 9

11 Diskusjon Elg fra Romeriksåsen eller fra Nordmarka? Trekkveien er oppgitt å være av nyere dato og har oppstått på grunn av mangel på kryssingsmuligheter mellom Stryken og Grua (Lunner kommune, 2000). I samme viltkartleggig er området fra rundt og nord for Harestuvannet registrert som et viktig vinterbeiteområde for elg. Det går ikke frem av viltkartleggingen om dette først og fremst er elg fra Nordmarka eller fra Romeriksåsen. Som det går frem av rapporten fra 2007 (Gangsei 2007) mangler elgen i Nordmarka tilgang til vinterbeiteområder. De siste dager er dette godt illustrert ved reportasjer i media om fôring av elg i regi av Oslo kommune. De naturlige vinterbeitearealene for Nordmarkselgen er i svært stor grad utbygd av mennesker eller gjort utilgjengelige av menneskelige barrierer. Nettopp derfor vil trekkveien over Fv. 16 og Gruatunnelen være av stor verdi, siden et betydelig vinterbeiteareal vil bli gjort tilgjengelig for Nordmarkselgen. Det er en betydelig utfordring at sportellingen og kollisjonsmønsteret bare forteller oss at tunneltaket blir brukt som trekkvei, vi har ikke noe sikkert svar på om der foregår noe trekk over Fv. 16. Verdien av trekkveien er helt avhengig av i hvilken grad trekkveien blir brukt av elg fra Nordmarka. Dvs. i hvilken grad Fv. 16 blir krysset. Vi fant en krysning over Fv. 16, noe som viser at der finnes elg som bruker trekkveien. Vi kan med stor sikkerhet fastslå at elg benytter tunneltaket for å passere Rv. 4, men det er ikke klart om dette er lokal elg, om det er trekkelg som kommer fra Romeriksåsen (østfra), eller om det er elg som også passerer Fv. 16 ( Nordmarkselg ) på trekk mellom sommer- og vinterbeite. Verdien av trekkveien er betydelig større dersom tunneltaket blir brukt aktivt av Nordmarkselg. Etter våre opplysninger er de få observasjoner av elg langs Fv. 16 mellom Grua og rundkjøringa sør for Gruatunnelen. Under sportelling ble kun et spor registrert på denne strekningen. Selv om der blir observert relativt lite elg langs denne strekningen er dette ikke ensbetydende med at elg ikke bruker trekket. Årsaken til at man har få observasjoner kan være flere: a) Trekkveien blir bare benyttet i liten grad. Dvs. at tunneltaket bare benyttes av elg som kommer fra områdene på østsiden av Gjøviksbanen og at ingen, eller svært få, elg trekker over det planlagte utbyggingsområdet. b) Dagens trafikkmønster, til og fra jobb kjøring med lite trafikk nattestid/ grytidlig om morgenen, dvs. i de periodene som elgen vanligvis krysser. c) At elg som trekker gjennom dette området bare oppholder seg i kort tid i dette arealet og ikke driver med beiteadferd. Verken sportellingen eller mønsteret for togkollisjoner kan gi noe sikkert svar på om a, b eller c er den mest sannsynlige forklaringen. Sannsynligvis er det en kombinasjon. Vi velger likevel å legge vekt på at kollisjonsmønsteret mellom tog og elg synes å bekrefte at der er en del elg som benytter tunneltaket og området nær dette i januar/ februar, akkurat i perioden når man forventer at trekkelgen kommer. Dette kan selvsagt være trekkelg fra Romeriksåsen (østsiden). 10

12 Det er viktig å merke seg at så lenge elgen ikke benytter området tett på Fv. 16 mellom Grua og rundkjøringa sør for Gruatunnelen som beiteområdet vil man ikke observere mye elg og/ eller spor i området. Dette er ikke det samme som at trekket ikke er i bruk. Vi legger også betydelig vekt på at der er stor aktivitet av elg over tunneltaket og helt ned mot Fv. 16, uten at man observerte mer enn en direkte krysning av denne under sportellingen. Det er usikkert hvor fort elg venner seg til nye trekkmønster, men på sikt er der en mulighet for at en del av disse individene, eller deres avkom, vil ta i bruk trekkveien også over Fv. 16. Dersom man skal få et sikrere svar på hvor vidt Nordmarkselg benytter trekkveien, dvs. passerer Fv. 16, må det gjøres kontinuerlige sportellinger på den aktuelle strekningen i en lengre periode ved trekktidspunktet, vanligvis i januar/ tidlig i februar. Trekkveien over tunneltaket vurderes som den eneste reelle muligheten hjortevilt har for å passere Rv. 4 på strekningen mellom Grua og Stryken uten å komme i konflikt med biltrafikk og delvis uten å komme i konflikt med jernbanetrafikk. I vurderinga av trekkveiens verdi foretatt i 2007 ble det lagt vekt på at tunneltakene over jernbane og Rv. 4 utgjør et potensielt viktig utvekslingspunkt mellom elgbestanden på Romeriksåsen og elgbestanden i Nordmarka. Denne vurderinga ligger fast. Grua-Ryenenga Strekningen mellom Grua og Ryenga ble også befart. Her går også Rv. 4 i tunnel og det vil bare være jernbanen og fylkesveien som hjorteviltet må krysse, men breie areal med mye jordbrukslandskap og lite skogareal på begge sider av Viggadalen i tillegg til bratt terreng gjør at trekkmulighetene er lite brukt. Verdisetting av trekkveien Det registrerte spormønsteret og kollisjonsmønsteret mellom tog og vilt viser godt sammenfall. Begge metoder viser konsentrasjon over tunneltaket/ langs den kartfesta trekkveien. Resultatene underbygger derfor at verdien til trekkveien er stor. Omfang av utbygging Vi viser til forrige rapport (Gangsei 2007) for vurderinger av hvilket omfang (virkning) en eventuell utbygging av Hadelandsparken vil ha på trekkveien over Gruatunnelen. Vi kan ikke se at der er kommet nye momenter som påvirker disse vurderingene. Omfanget av en utbygging vurderes dermed fortsatt som stort negativt ved at der vil bli en tilnærmet 100 % barrierevirkning for hjortevilt. Som det går frem av denne rapporten kan man ikke med sikkerhet si at elg som passerer tunneltaket også passerer Fv. 16 i det aktuelle området. Resultatene viser i alle fall at elgen er svært nær Fv.16. man observerte også en krysning. Trekket er oppgitt som et nytt trekk i viltkartlegginga for Lunner. Det er en mulighet for at trekkvegen, gitt at dagens situasjon fortsetter, vil kunne bli stadig mer brukt etter som elg venner seg til den. Denne muligheten vil i praksis bli borte ved en eventuell utbygging av Hadelandsparken. Avbøtende tiltak Arbeidet med sportelling og kollisjonsmønster har gjort oss ytterlige oppmerksomme på at en eventuell ny viltovergang over både jernbane og Rv. 4, helst også FV 16, kombinert med gode viltgjerder vil være et godt avbøtende tiltak. 11

13 Konklusjon En eventuell utbygging av Hadelandsparken er vurdert å ha stor negativ konsekvens (- - -) for trekkveien for hjortevilt over Grua tunnelen. Tiltaket samlede konsekvens Sv.st.neg. St.neg. Midd.neg. Liten neg. Ingen bet. Liten pos. Midd.pos. St.pos. Sv.St.pos Denne konklusjonen er i tråd med vurderingen som ble gjort i Beslutningsgrunnlaget er forbedret ved sportellingene og vurdering av kollisjonsmønster mellom tog og vilt. Det hefter seg likevel usikkerhet til i hvilken grad trekkveien blir brukt av elg fra Nordmarksiden. 12

14 Litteratur Lunner kommune Viltet i Lunner. Lunner kommune Gangsei, L.E: Vilttrekk etc. Hadelandsparken. Vurdering av virkningene på, - Vilt, -Naturtyper, -Husdyrs bruk av utmarksbeite, ved utbygging av Hadelandsparken ved Grua i Lunner kommune. Faun Rapport nr s. Statens Vegvesen. (Iuell, B. (red.)) Veger og dyreliv, veiledning. Håndbok nr Statens vegvesen, Vegdirektoratet Kontaktpersoner/ organisasjoner Stein Briskeby, Viltnemnda i Lunner kommune Tore Brynslund, O.ing Jernbaneverket seksjon BTSB Arne Sandin, Kjentmann og aksjonærene i Hadelandsparken 13

15 Vedlegg: 1) Tabell med kartkoordinat og kommentarer til registrerte sporkrysninger ) Oversikt over viltpåkjørsler på Gjøviksbanen mellom Stryken og Grua i perioden (09). Opplysninger fra jernbaneverket. 14

16 Vedlegg 1: Tabell med kartkoordinat og kommentarer til registrerte sporkrysninger Registreringer Utm. Kryssing 2 spor beita langs traktoevei 32 V Kryssing 2 spor beiting i hogstflate 32 V kryssing 2 spor 32 V Kryssing 1 spor 32 V Kryssing 3 spor beiting i hogstflate 32 V Kryssing 2 spor 32 V Kryssing 2 spor 32 V Kryssing 2 spor beiting 32 V Kryssing 2 spor beiting (mye einer) 32 V Kryssing 1 spor 32 V Kryssing 3 spor 32 V Kryssning 1 spor 32 V Kryssning 1 spor 32 V Kryssning 1 spor 32 V Kryssning 1 spor 32 V Kryssning 1 spor 32 V Kryssning 1 spor 32 V Kryssning 1 spor 32 V kryssning 2 spor 32 V Kryssning 2 spor 32 V Kryssning 2 spor 32 V Kryssning 2 spor 32 V Kryssning 2 spor beiting 32 V kryssning 3 spor 32 V Kryssning 3 spor 32 V Kryssning 4 spor 32 V Kryssning 7 spor 32 V Kryssning ca 9 spor beiting 32 V Kryssning 2 spor beiting 32 V Kryssning 1 spor 32 V Kryssning 2 spor 32 V Overgang 32 V Overgang 32 V Overgang (hovedvei) 32 V Overgang min 2 dyr som har gått over, ikke brøyta 32 V Overgang skiløype 32 V Undergang 32 V Undergang beiting og spor heilt inntil 32 V Undergang 32 V Undergang elv 32 V Undergang elv og skiløype 32 V Undergang skiløype 32 V Undergang skiløype 32 V

17 Vedlegg 2: Oversikt over viltpåkjørsler på Gjøviksbanen mellom Stryken og Grua i perioden (09). Opplysninger fra jernbaneverket. Lokasjonsbeskrivelse Km Tidspunkt Type dyr Antall Kjønn Ungdyr Tognummer Viltnemd varslet Værforhold Snøforhold Vegetasjon Avstand til skog Gjerde Gjerdeeier Gjerdetype Kommune Bane Stryken stasjon Elg 1 Ukjent Ukjent Ukjent Ukjent >60cm Bebygg Ukjent 0533 Lunner Gjøvikbanen Stryken stasjon 41, Elg 1 Ukjent Ukjent 234 Ukjent Ukjent 30-60cm Skog 10-30m 0533 Lunner Gjøvikbanen Stryken stasjon 41, Elg 1 Hunnkjønn Nei 200 Ja Ukjent 30-60cm Skog <10m 0533 Lunner Gjøvikbanen Stryken - Harestua 41, Elg 1 Hannkjønn Ja 215 Ja Ukjent 30-60cm Bebygg >30m 0533 Lunner Gjøvikbanen Stryken - Harestua 41, Elg 1 Hannkjønn Nei 213 Ja Ukjent 30-60cm Skog 10-30m 0533 Lunner Gjøvikbanen Stryken - Harestua 41, Elg 1 Hunnkjønn Nei Ja Ukjent 30-60cm Bebygg Ukjent 0533 Lunner Gjøvikbanen Stryken - Harestua Elg 1 Ukjent Ukjent Ukjent Ukjent 30-60cm Skog 10-30m 0533 Lunner Gjøvikbanen Stryken - Harestua 42, Elg 1 Ukjent Ukjent Ukjent Ukjent 30-60cm Skog 10-30m 0533 Lunner Gjøvikbanen Movatn - Nittedal 42, Elg 1 Hunkjønn Ukjent 234 Ja Ukjent 30-60cm Skog/myr <10m Ja JBV Trådgjerde 0533 Lunner Gjøvikbanen Stryken - Harestua 42, Sau 1 Hunkjønn Nei 250 Nei Opphold Bar mark Skog/myr <10m Ja JBV Trådgjerde 0533 Lunner Gjøvikbanen Stryken - Harestua 42, Elg 1 Hunnkjønn Nei 209 Ja Ukjent 30-60cm Skog 10-30m 0533 Lunner Gjøvikbanen Stryken - Harestua Elg 1 Hannkjønn Nei 5502 Ja Ukjent 30-60cm Skog <10m 0533 Lunner Gjøvikbanen Stryken - Harestua 43, Elg 1 Ukjent Ukjent 5513 Ja Ukjent 30-60cm Skog <10m 0533 Lunner Gjøvikbanen Movatn - Nittedal 43, Elg 1 Ukjent Ukjent 5504 Ja Ukjent 30-60cm Skog/myr 10-30m Ja JBV Trådgjerde 0533 Lunner Gjøvikbanen Movatn - Nittedal 43, Elg 1 Ukjent Ukjent 249 Ja Ukjent 30-60cm Skog/myr <10m Ja JBV Trådgjerde 0533 Lunner Gjøvikbanen Stryken - Harestua 43, Elg 1 Ukjent Ukjent Ukjent Ukjent >60cm Skog 10-30m 0533 Lunner Gjøvikbanen Stryken - Harestua 43, Elg 1 Hunnkjønn Nei 211 Ja Ukjent 30-60cm Skog 10-30m 0533 Lunner Gjøvikbanen Movatn - Nittedal 43, Elg 1 Ukjent Ukjent Ja Ukjent 30-60cm Skog/myr 10-30m Ja JBV Trådgjerde 0533 Lunner Gjøvikbanen Movatn - Nittedal 44, Rådyr 1 Hunkjønn Ja Ja Ukjent >60cm Skog/myr 10-30m Ja JBV Trådgjerde 0533 Lunner Gjøvikbanen Harestua - Bjørgeseter Elg 1 Hunnkjønn Nei 242 Ja Ukjent 0-30cm Skog 10-30m 0533 Lunner Gjøvikbanen Harestua - Bjørgeseter 45, Elg 1 Hunkjønn Nei 204 Ja 0-30cm Skog/myr <10m Ja JBV Trådgjerde 0533 Lunner Gjøvikbanen Harestua - Bjørgeseter 45, Elg 1 Ukjent Ukjent 242 Nei Ukjent 0-30cm Skog 10-30m 0533 Lunner Gjøvikbanen Harestua - Bjørgeseter 45, Elg 1 Ukjent Ja 255 Ja Ukjent 30-60cm Skog 10-30m 0533 Lunner Gjøvikbanen Harestua - Bjørgeseter Elg 1 Ukjent Ukjent Ukjent Ukjent 30-60cm Skog 10-30m 0533 Lunner Gjøvikbanen Movatn - Nittedal 46, Elg 1 Hankjønn Ja Ja Ukjent 30-60cm Skog/myr 10-30m Ja 0533 Lunner Gjøvikbanen Harestua - Bjørgeseter 46, Elg 2 Ukjent Ukjent Ja Ukjent 30-60cm Skog/myr 10-30m Ja 0533 Lunner Gjøvikbanen Movatn - Nittedal 46, Elg 1 Hankjønn Nei 260 Ja Ukjent >60cm Skog/myr <10m Ja JBV Trådgjerde 0533 Lunner Gjøvikbanen Harestua - Bjørgeseter 46, Elg 1 Hunnkjønn Nei Ja Ukjent >60cm Skog 10-30m 0533 Lunner Gjøvikbanen Harestua - Bjørgeseter 46, Elg 1 Ukjent Ukjent Ukjent Ukjent 30-60cm Skog 10-30m 0533 Lunner Gjøvikbanen Harestua - Bjørgeseter 46, Sau 1 Hunkjønn Nei 254 Nei Ukjent Bar mark Skog/myr <10m Ja JBV Trådgjerde 0533 Lunner Gjøvikbanen Harestua - Bjørgeseter 46, Elg 1 Hunnkjønn Nei 256 Ja Ukjent 30-60cm Skog 10-30m 0533 Lunner Gjøvikbanen Harestua - Bjørgeseter 46, Elg 1 Ukjent Ukjent 208 Ja Ukjent 0-30cm Skog 10-30m 0533 Lunner Gjøvikbanen Harestua - Bjørgeseter Elg 1 Hankjønn Ja 245 Ja Ukjent 30-60cm Skog/myr <10m Ja JBV Trådgjerde 0533 Lunner Gjøvikbanen Harestua - Bjørgeseter Elg 1 Hannkjønn Ja 210 Ja Ukjent 0-30cm Skog <10m 0533 Lunner Gjøvikbanen Harestua - Bjørgeseter 47, Elg 1 Ukjent Ja Ja Ukjent 0-30cm Skog 10-30m 0533 Lunner Gjøvikbanen Harestua - Bjørgeseter 47, Elg 1 Hunnkjønn Nei 245 Ja Ukjent 0-30cm Skog 10-30m 0533 Lunner Gjøvikbanen Harestua - Bjørgeseter 47, Elg 1 Hannkjønn Nei Ja Ukjent 30-60cm Skog <10m 0533 Lunner Gjøvikbanen Harestua - Bjørgeseter 47, Elg 1 Hannkjønn Ja 258 Ja Ukjent 30-60cm Skog 10-30m 0533 Lunner Gjøvikbanen Harestua - Bjørgeseter Elg 1 Hunnkjønn Nei 245 Ja Ukjent 30-60cm Skog 10-30m 0533 Lunner Gjøvikbanen Movatn - Nittedal Rådyr 1 Hunkjønn Nei 206 Ja Ukjent >60cm Skog/myr <10m Ja JBV Trådgjerde 0533 Lunner Gjøvikbanen Harestua - Bjørgeseter 48, Hund 1 Hankjønn Ukjent 5505 Nei >60cm Skog/myr 10-30m Ja JBV Trådgjerde 0533 Lunner Gjøvikbanen Bjørgeseter stasjon 48, Ku 2 Ukjent Ukjent Ukjent Ukjent Bar mark Skog Ukjent 0533 Lunner Gjøvikbanen 16

18 Lokasjonsbeskrivelse Km Tidspunkt Type dyr Antall Kjønn Ungdyr Tognummer Viltnemd varslet Værforhold Snøforhold Vegetasjon Avstand til skog Gjerde Gjerdeeier Gjerdetype Kommune Bane Bjørgeseter stasjon 48, Sau 2 Ukjent Ukjent 239 Ukjent Ukjent Bar mark Skog/myr <10m Ja JBV Trådgjerde 0533 Lunner Gjøvikbanen Bjørgeseter stasjon Sau 1 Ukjent Ukjent Ukjent Ukjent Ukjent Ukjent Ukjent 0533 Lunner Gjøvikbanen Bjørgeseter stasjon 49, Hund 1 Hankjønn Nei 205 Nei Ukjent 0-30cm Landbruk Ukjent 0533 Lunner Gjøvikbanen Movatn - Nittedal 49, Sau 1 Hunkjønn Ja 217 Nei Ukjent Bar mark Skog/myr <10m Ja JBV Trådgjerde 0533 Lunner Gjøvikbanen Bjørgeseter stasjon 49, Rådyr 1 Ukjent Ukjent 230 Ukjent Ukjent 30-60cm Skog 10-30m 0533 Lunner Gjøvikbanen Bjørgeseter stasjon 49, Rådyr 1 Hunnkjønn Nei 230 Ja Ukjent 30-60cm Landbruk >30m 0533 Lunner Gjøvikbanen Bjørgeseter - Grua 49, Elg 1 Hunnkjønn Ja 204 Ja Ukjent 30-60cm Skog 10-30m 0533 Lunner Gjøvikbanen Bjørgeseter - Grua Elg 1 Hannkjønn Nei 5507 Ja Ukjent 30-60cm Skog <10m 0533 Lunner Gjøvikbanen Bjørgeseter - Grua Elg 1 Ukjent Ukjent Ukjent Ukjent 30-60cm Skog 10-30m 0533 Lunner Gjøvikbanen Bjørgeseter - Grua 50, Elg 1 Hunnkjønn Nei 214 Ja Ukjent >60cm Skog <10m 0533 Lunner Gjøvikbanen Bjørgeseter - Grua 50, Elg 1 Hunnkjønn Ja 217 Ja Ukjent 30-60cm Skog 10-30m 0533 Lunner Gjøvikbanen Bjørgeseter - Grua Sau 1 Ukjent Ukjent 214 Nei Ukjent Bar mark Skog/myr <10m Ja JBV Trådgjerde 0533 Lunner Gjøvikbanen Bjørgeseter - Grua Elg 1 Hankjønn Nei 5509 Ja Ukjent Bar mark Skog/myr 10-30m 0533 Lunner Gjøvikbanen Bjørgeseter - Grua Elg 1 Hankjønn Ukjent 236 Ja Ukjent 0-30cm Skog/myr <10m Ja 0533 Lunner Gjøvikbanen Bjørgeseter - Grua 51, Elg 1 Ukjent Ukjent 218 Ja 30-60cm Skog/myr <10m Ja JBV Trådgjerde 0533 Lunner Gjøvikbanen Bjørgeseter - Grua 51, Ku 1 Hankjønn Ja 219 Nei Ukjent Bar mark Skog/myr 10-30m Ja Privat 0533 Lunner Gjøvikbanen Bjørgeseter - Grua 51, Elg 1 Hannkjønn Nei Ja Ukjent >60cm Skog 10-30m 0533 Lunner Gjøvikbanen Nittedal - Åneby 51, Elg 1 Hankjønn Ukjent 236 Ja Ukjent 0-30cm Skog/myr <10m Ja JBV Trådgjerde 0533 Lunner Gjøvikbanen Nittedal - Åneby 51, Elg 1 Ukjent Ja 240 Ja Ukjent 0-30cm Skog/myr <10m Ja JBV Trådgjerde 0533 Lunner Gjøvikbanen Bjørgeseter - Grua 51, Elg 1 Ukjent Ja 240 Ja Ukjent 30-60cm Skog/myr <10m Ja 0533 Lunner Gjøvikbanen Bjørgeseter - Grua 51, Hund 1 Hankjønn cm Skog/myr <10m Ja JBV Trådgjerde 0533 Lunner Gjøvikbanen Bjørgeseter - Grua 51, Elg 1 Hunkjønn Ja 5502 Ja Ukjent 30-60cm Skog/myr <10m Trådgjerde 0233 Nittedal Gjøvikbanen Bjørgeseter - Grua 51, Elg 1 Hunkjønn Nei 5507 Ja Ukjent 30-60cm Skog/myr <10m Trådgjerde 0233 Nittedal Gjøvikbanen Bjørgeseter - Grua 51, Rådyr 1 Hunkjønn Ja 213 Ja Ukjent 0-30cm Landbruk <10m Ja JBV Trådgjerde 0534 Gran Gjøvikbanen Bjørgeseter - Grua 51, Elg 1 Ukjent Ja 236 Ja Ukjent 30-60cm Skog <10m 0533 Lunner Gjøvikbanen Bjørgeseter - Grua 51, Elg 1 Hannkjønn Nei 5500 Ja Ukjent 0-30cm Skog 10-30m 0533 Lunner Gjøvikbanen Bjørgeseter - Grua 51, Elg 1 Ukjent Ukjent Ukjent Ukjent 30-60cm Skog <10m 0533 Lunner Gjøvikbanen Bjørgeseter - Grua 51, Elg 1 Ukjent Ukjent 212 Ja >60cm Skog/myr 10-30m Ja JBV Trådgjerde 0533 Lunner Gjøvikbanen Bjørgeseter - Grua 51, Elg 1 Hannkjønn Ja 259 Ja Ukjent Bar mark Skog <10m 0533 Lunner Gjøvikbanen Bjørgeseter - Grua Elg 1 Hunnkjønn Nei 217 Ja Ukjent 30-60cm Fjell >30m 0533 Lunner Gjøvikbanen Bjørgeseter - Grua Elg 1 Hannkjønn Ja Ja Ukjent >60cm Skog 10-30m 0533 Lunner Gjøvikbanen Bjørgeseter - Grua Elg 1 Ukjent Ukjent Ja Ukjent 30-60cm Skog <10m 0533 Lunner Gjøvikbanen Nittedal - Åneby 52, Elg 1 Hunkjønn Ja 214 Ja Ukjent >60cm Skog/myr <10m Ja JBV Trådgjerde 0533 Lunner Gjøvikbanen Nittedal - Åneby 52, Rådyr 1 Ukjent Ukjent 214 Ja Ukjent >60cm Skog/myr <10m Ja JBV Trådgjerde 0533 Lunner Gjøvikbanen Bjørgeseter - Grua 52, Elg 1 Hunnkjønn Ja 202 Ukjent Ukjent Bar mark Skog <10m 0533 Lunner Gjøvikbanen Bjørgeseter - Grua 52, Elg 1 Ukjent Ukjent Ukjent Ukjent Ukjent Bebygg Ukjent 0533 Lunner Gjøvikbanen Bjørgeseter - Grua 52, Elg 1 Ukjent Ja 247 Ja Ukjent 30-60cm Skog <10m 0533 Lunner Gjøvikbanen Nittedal - Åneby 52, Elg 1 Hunkjønn Ja 211 Ja Ukjent 30-60cm Skog/myr <10m Ja 0533 Lunner Gjøvikbanen Bjørgeseter - Grua 52, Elg 1 Ukjent Ukjent Ukjent Ukjent 30-60cm Fjell 10-30m 0533 Lunner Gjøvikbanen Bjørgeseter - Grua 52, Elg 1 Hunkjønn Ja 232 Ja Opphold Bar mark Fjell <10m Ja JBV Trådgjerde 0533 Lunner Gjøvikbanen Grua stasjon Elg 1 Ukjent Ukjent Ukjent Ukjent 30-60cm Skog <10m 0533 Lunner Gjøvikbanen Grua stasjon 53, Elg 1 Ukjent Ukjent Ukjent Ukjent Bar mark Skog <10m 0533 Lunner Gjøvikbanen 17