Hjortens habitatbruk og atferd i relasjon til vei

Transkript

1

2 Hjortens habitatbruk og atferd i relasjon til vei En analyse av påkjørsler og posisjonsdata fra hjort Erling L. Meisingset Øystein Brekkum Leif Egil Loe Atle Mysterud

3 Utvikling i antall trafikkdrepte (påkjørt av bil) hjort perioden 1987/ /09 i Norge (kilde: SSB,

4 Vi har undersøkt: Påkjørsler av hjort i studieområdet; Utvikling i antall påkjørte hjort. Utvikling i forholdet mellom antall påkjørte hjort og antall felte på kommunenivå. Fordeling av påkjørsler i løpet av året. Hjortens habitatbruk i forhold til veier; Unngår hjorten områder nært vei? Er det forskjeller med hensyn til ulike veikategorier? Hjortens krysning av vei; Hvor mye og ofte krysser hjorten vei? Når krysser hjorten vei? Tid på døgnet og året. Krysningsfrekvens av veier er det forskjell på ulike typer vei? Er det forskjell mellom sesonger? Hvor krysser hjorten vei? Hva karakteriserer hjortens krysningspunkter av vei? Hjortens krysningskrysningspunkter av vei versus påkjørselspunkter av hjort. Skjer påkjørsler av hjort på steder som er lik der hvor hjorten krysningsfrekvens er størst? Tiltaksstrekninger Endres påkjørselsfrekvensen av hjort i områder hvor siktrydding langs vei er foretatt?

5 Studieområde Studieområdet i dette studiet inkluderer kommuner i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag, avgrenset mot Trondheimsfjorden i nordøst, Moldefjorden i sørvest, og Dovre i østsørøst. Studieområdet er knytta til Hjortmerkprosjektet og omfatter i utgangspunktet 18 kommuner. Studieområdet er om lag km² og dekker typiske geografiske og topografiske dimensjoner; fra kyst til innland og fra lavland til fjell, og store topografiske forskjeller fra et variert kystlandskap til større daler og skogsområder.

6 Materiale og metoder Data Posisjonsdata fra 68 hjort med GPS halsbånd (46 hodyr og 22 hanndyr), i gjennomsnitt 5454 posisjoner (sd ± 2784,4) pr dyr posisjoner som kunne benyttes i videre analyser. Data av antall trafikkdrepte hjort ( ) Punktfesta registreringer av påkjørte hjorter ble innhenta fra Hjorteviltregisteret ( Tiltaksstrekning - Langs riksvei 70 gjennom Sunndalen i Sunndal kommune ble foretatt rydding av vegetasjon fra veikanten (vegskuldra) og seks meter bredde ut til hver side av vei. Rydda ble gjennomført i perioden juni-august Den aktuelle strekningen som ble rydda var om lag 32 km lang. Data fra årene , i alt 126 påkjørsler av hjort. I tillegg fikk vi tilgang på data av felte hjort for de aktuelle jaktvalda i Sunndal fra Sunndal kommune

7 MCP (mimimum convex poligon) leveområder for to ulike individer fordelt etter sesong (og år).

8 Materiale og metoder Kartplott med stedfesta påkjørselspunkter i perioden i studieområdet, n=479.

9 Utvikling av antall trafikkdrepte hjort

10 Antall trafikkdrepte hjort

11 Utvikling av andel trafikkdrepte hjort

12 Andel trafikkdrepte hjort pr kommune

13 Når blir hjorten påkjørt?

14 Hjortens habitatbruk i forhold til veier Analysene viser at relativ sannsynlighet for bruk av den nærmeste avstandskategorien til vei (0-50 m) er lavere enn i de andre avstandskategoriene. Figur - Relativ sannsynlighet for bruk av ulike avstandskategorier i produktiv skog i daglys og mørke for ER om høsten

15 Hjortens habitatbruk i forhold til veier Hjorten unngår i større grad områder nært ER enn to andre kategoriene (FK og P). Dette gjelder for alle habitat typer. Figur - Relativ sannsynlighet for bruk av avstandskategorien 0-50 m i produktiv skog i daglys og mørke om høsten ift veitype

16

17 Hjortens krysningsfrekvens av vei Ut fra posisjonene ble det generert steps/forflytninger krysninger av vei 4615 (12,0 %) av ER, (32,3 %) av FK og (55,8 %) av P. Dvs at en hjort i snitt krysser en vei hver 10. time

18 Hjortens krysningsfrekvens av vei Avhengig variabel: Antall krysning pr sesong pr individ Variable Effect (Intercept) - Sex - females vs males + Season - spring vs autumn 0 Season - summer vs autumn - Season - winter vs autumn + Roadcat - Medium vs major + Roadcat - Small vs major + Lightcondition - light vs dark -

19 Hjortens krysningsfrekvens av vei

20 Hjortens krysningspunkter av vei (krysningspunkt vs tilfeldig punkt) Variabel Effekt (Intercept) - Veitype - FK vs ER - Veitype - P vs ER - Sesong - Vår vs høst + Sesong - Sommer vs høst 0 Sesong - Vinter vs høst 0 Avstand til innmark + Andel innmark - Andel produktiv skog + Andel infrastruktur + Topografisk index +

21 Hjortens krysningspunkter (0) sammenligna med påkjørselspunkter (1) Variable Effekt (Intercept) - Season - Spring vs autumn 0 Season - Summer vs autumn 0 Season-Wintervsautumn + Distanse to pastures + Proportion of pastures + Proportion of productive forest + Proportion of human infrastructure + Speed limit - 60 km/h vs 50 km/h 0 Speed limit - 70 km/h vs 50 km/h + Speed limit - 80 km/h vs 50 km/h + Topographical index +

22 Relativ sannsynlighet for at en hjort blir påkjørt gitt ei krysning av vei i forhold til andel av tre ulike habitattyper ved krysningspunktet av vei (ER).

23 Relativ sannsynlighet for at en hjort blir påkjørt gitt ei krysning av vei i forhold til fartsgrense(er).

24 Tiltaksstrekninger påkjørsler før og etter siktrydding langs vei

25 Oppsummering Antall trafikkdrepte hjort på kommunenivå har sammenheng med økning i bestanden, men andelen er ikke endret. Det er en betydelig variasjon mellom ulike kommuner med hensyn til antall/andel påkjørsler, som kan ha sammenheng med at forskjeller i trafikkbelastning og andel hovedvei (europa- og riksvei). Det er en sammenheng mellom krysnings- og påkjørselsfrekvens; antallet påkjørsler er størst i høst og vintermånedene, når krysningsfrekvensen også er på topp. Økende andel produktiv skog i et gitt krysningspunkt øker sannsynligheten for påkjørsel. Økende fartsgrense øker sannsynlighet for påkjørsler. Siktrydding reduserer antallet påkjørsler av hjort

26 Tiltak Hjortens krysninger av vei ofte skjer i nærheten av innmark eller produktiv skog. Dette er prefererte arealer i store deler av året, og krysninger av vei er sannsynligvis motiverte ut fra dyras beitesøk. Tiltak for å redusere ulykkesfrekvens og risiko bør ta utgangspunkt i dyras atferd, og betyr at tiltak sannsynligvis vil ha størst effekt der hjorten ofte krysser veier. Ut fra våre resultater kan vi tilrå: Å sette ned fartsgrensen ved ulykkebelastede steder Rydding (i en bredde ut fra veikant på minst 6 meter Rydding er sannsynligvis mest effektivt viss man rydder lengre strekninger. Hvis man gjennomfører rydding i mindre skala på kortere strekninger bør man velge å rydde i produktiv skog (som gjerne er tett) i nærheten av innmarksarealer.

27 Takk for oppmerksomheten! Tingvoll Bukk Hvit 58 Merka: 6/2-09, Storset, Vågbø Skutt: 13/9-09, Holtavatnet, Tingvoll