«SørHjort» - Et merkeprosjekt for hjort på Sørlandet og i Telemark

Transkript

1

2 «SørHjort» - Et merkeprosjekt for hjort på Sørlandet og i Telemark Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark Erling L. Meisingset Bioforsk

3 Bakgrunn Litt om utvikling av hjortebestanden i Norge Krav til kunnskap på nasjonal, regionalt og lokalt hold Tidligere merkeprosjekter kunnskap, engasjement og endring i atferd Forvaltningsutfordringer Særtrekk for regionen utvikling, lik den på Vestlandet bare år forsinka?

4 Utvikling av felte hjort i Norge

5 Felte hjortedyr

6 Det har vært en betydelig spredning av bestanden også!

7

8

9

10

11

12

13 Felte dyr i regionen Om lag 5 doblet avskytning siden 2000.

14 Økning i antall felte dyr

15 Økning i antall felte dyr

16 Økning i antall felte dyr

17 Men ennå lav bestandstetthet

18 Hvorfor et GPS merkeprosjekt for hjort? Tradisjonelle elg og rådyr områder ligger i startgropa for en mer aktiv hjorteforvaltning Økt bestandstetthet økt behov for en mer aktiv forvaltning av hjorten. Kunnskapsbasert forvaltning - Behov for kunnskap, kunnskap fra Vestlandet eller andre regioner er nødvendigvis ikke direkte overbar Kunnskap om hjortens arealbruk viktig bærebjelke i framtidig forvaltning av bestanden Bestandsretta forvaltning Konflikter og samfunnsmessige utfordringer

19 Hovedmål Utvikle kunnskap om hjortens arealbruk på Sørlandet (Aust- og Vest-Agder) og i Telemark som grunnlag for forvaltningen i regionen. Utgangpunkt: Behov og ønske om økt kunnskap om hjortens arealbruk Gjennom merking av dyr med GPS halsbånd vil man være i stand til å kunne besvare mange spørsmål knytta til hjortens arealbruk. Hovedmålet vil kunne fylles gjennom de ulike delmålene

20 Delmål 1: Hjortens trekkstrategi Utvikle kunnskap om fordelingen mellom trekkdyr og stasjonære dyr i regionen. Finne hvilke faktorer som eventuelt påvirker denne fordelingen. «Miksen» av trekkdyr og stasjonære dyr som har vinteropphold i de samme områdene, er en utfordring for forvaltningen ikke minst på lokalt hold.

21 Andel trekkende dyr i ulike regioner

22 Total andel: 50,6 % Total andel: 71,7 %

23 Delmål 2: Hjortens trekkruter og sesongstrekk Finne fordeling av trekkdistanser dvs. avstanden mellom vinter- og sommerområder for begge kjønn (avhenger av om de blir merking av både koller og bukker) i bestanden. Finne tidspunkt og fordeling av tidspunkt for vår- og høsttrekket. Kartlegge viktige trekkveier i regionen. Kunnskap om trekkveier og trekkmønster viktig for ei langsiktig og bærekraftig forvaltning av arealene i framtida. Tidspunktet når trekket skjer, spesielt om høsten er også viktig kunnskap for forvaltningen. Tidspunkt for høsttrekket og dermed fordelingen av hjorten i jakttida kan gi viktig informasjon for både jaktutøvelse, eventuell skadebelastning og fordeling av kvoter innad i valdene og mellom valda. Kunnskapen vil også være relevant for trafikkpåkjørsler og særlig viktige trekkveier for hjorten og tiltak i den forbindelse.

24 Sesongtrekk trekkende bukk 47 km Sommer Høst Vinter

25 Trekkdistanser

26 Trekkende bukk 101 km Vinter Sommer

27 Delmål 3. Hjortens leveområder Finne størrelsen av leveområdene for begge kjønn på årsbasis og gjennom de ulike sesongene (vinter, sommer og høst), og fordelingen av størrelsen mellom individene. Analysere hjortens bruk av ulike arealkategorier i løpet av året. Hjortens arealbruk i løpet av året påvirkes sannsynligvis av mange forskjellige faktorer. Innenfor studieområdet er det stor variasjon i vegetasjonssammensetning, topografi og tilgjengelighet av ulike naturtyper (både skogs- og innmarksarealer) og klimaforhold.

28

29 Delmål 4. Lokal forvaltning og hjortens arealbruk Utarbeide et grunnlag for ei bestandsretta forvaltning av hjort i regionen. Det ligger til grunn i hjorteforvaltningen at man skal ha ei bestandsretta forvaltning, dvs. at man skal forsøke å forvalte en avgrensa bestand som en helhet. Et viktig spørsmål er om dagens forvaltning og administrative grenser er tilpassa hjortens arealbruk. Gjennom analyser av hjortens arealbruk vil man kunne få en bedre forståelse hva som kan påvirke bestandens «arrondering» i regionen, og hvilke faktorer som påvirker hjortebestandenes fordeling i landskapet. Dette vil kunne ha betydning for arrondering av vald og bestandsplanområder og fornuftig størrelse på disse både innad og på tvers av kommunene

30 Er dagens forvaltning tilpassa hjortens arealbruk?

31 Kor blir du skutt?

32 Forvaltning på bestandsnivå

33

34

35 Delmål 5. Demografiske data Registrere GPS antall (andel) merka koller som fostrer kalv. Registrer dødelig for GPS merka dyr (som følge av jakt eller anna årsak). Bestandenes utvikling og vitalitet er avhengig av produksjon årlig og dødelighet. Gjennom oppfølging av GPS merka hjort har man mulighet til å registrere andel koller som fostrer kalv årlig og andel/antall som dør per år. Dette vil være viktig data for å kunne forutsi bestandens utvikling i framtida.

36 Utvikling av prosjektet Prosjektbeskrivelse Mål og hensikt Kommuner/studieområde Omfang Tidsperiode Økonomi Organisering Evt samarbeidspartnere Formidling ( Formaliteter Tillatelser fra Forsøksdyrutvalget/Mattilsynet og fra Miljødirektoratet. Tillatelser fra Post og teletilsynet Kompetansekrav Tillatelser fra grunneiere

37 Framdriftsplan Hva Forprosjekt Forberedelser og tilrettelegging Feltarbeid - merking av dyr Innhenting av halsbånd/materiale Innhenting og sikring av posisjonsdata Informasjonsarbeid, etc. Sluttrapport

38 Organisering av prosjektet Styringsgruppe Ansvarlig for prosjektet i henhold til prosjektbeskrivelse, prioriteringer av økonomiske midler, fordeling av merkadyr, formidling, lokal kontakt, etc. Settes sammen av representanter fra lokale/regionale myndigheter og andre interessenter. Bioforsk Formell «eier» av prosjektet. Ansvarlig for: daglig styring, framdrift, krav og formaliteter, økonomi, innkjøp av utstyr, søknader, datasikring, rapporter, etc Ansvarlig for feltarbeidet med merking, klargjøring av utstyr, mv. Rapportering av prosjektet i samarbeid med styringsgruppa

39 Organisering av prosjektet Styringsgruppe Prosjektledelse Bioforsk Kommuner Fylkeskommuner Andre

40 Litt om kostnader Innkjøp av GPS halsbånd Drift av GPS halsbånd Gjenbruk batteri og oppgradering Merking og feltkostnader Personell og reise Andre kostnader Serverdrift, kartfunksjon, sms, bedøvelsesmidler, annet utstyr Drifts- og utviklingsarbeid Personell og reise Formidling Rapportering/søknader Egeninnsats Budsjett Finansieringsplan må avklares i løpet av 2014.

41 Egeninnsats Finne merkeplasser Tilrettelegging av merkeplasser (lys, etc.) For og foring Kontakt med grunneiere og andre lokalt Tillatelser fra grunneiere Innsamling av data fra felte dyr og halsbånd Formidling lokalt

42

43 Takk for oppmerksomheten! Tingvoll Bukk hvit 58 Merka: 6/2-09, Storset, Vågbø Skutt: 13/9-09, Holtavatnet, Tingvoll Slaktevekt: 136 kg