Kvam herad. Arkiv: N-632 Objekt: Tildeling av midlar frå viltfondet - Merke- og utviklingsprosjekt hjort

Transkript

1 Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam eldreråd /08 FREHEL Kvam formannskap /08 FREHEL Kvam heradsstyre /08 FREHEL Avgjerd av: Saksh.: Fredrik Helverschou Arkiv: N-632 Objekt: Arkivsaknr 08/245 Tildeling av midlar frå viltfondet - Merke- og utviklingsprosjekt hjort Samandrag: 5 årleg prosjektsatsing, initiert og styrt av offentleg og privat forvaltning i regionen. Prosjektområdet omfattar kommunar i deler av Sogn og Fjordane samt heile Hordaland fylke, til saman 42 kommunar. Arbeidsgruppa foreslår inndeling av regionen i 4 soner som utgangspunkt for prosjektorganisering og gjennomføring. Bioforsk Økologisk, Tingvoll blir fagleg ansvarleg og prosjektet si daglege leiing og drift vil bli knytt til Bioforsk Økologisk. Tilknyting til, og aktivt samarbeid med aktuelle forskingsmiljø er viktig og bli søkt utnytta i løpet av prosjektperioden. Prosjektet er kostnadsrekna til kr ,-. Av dette er eigenbetaling frå deltakande kommunar kr ,- totalt, eller årleg betaling tilsvarande kr. 190,- pr felte dyr etter fellingstala i Kostnaden for Kvam herad vil komme på kr pr år i fem år, og det vert søkt om å bruke viltfondsmidlar som skal dekke denne kostnaden. Prosjektet vil jobbe for å skaffe fleire private midlar som del av finansieringa. Desse vil eventuelt kunne gå til avkorting i kommunane sin eigenbetaling. Lokal forankring, lokal medverknad og lokalt engasjement er svært viktig. Prosjektet er et spleiselag mellom kommunane, grunneigarar og statleg forvaltning I tillegg vil blant anna Bioforsk og Universitetet i Oslo (til og med 2011) bidra med eigeninnsats i form av analyser, mv. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Med grunneigarane sin støtte vil Kvam herad være med på merkeprosjektet for hjort i Hordaland. Dette vil bli dekka med viltfondsmidlar, og prosjektet vil koste kroner pr år i fem år. Totalt vil det da bli brukt kr av viltfondet i løpet av disse fem åra. Dette tilseier 190 kr pr felte dyr i 2006 (345 dyr) pr år.

2 Kvam formannskap Marie F. Aksnes vart valt til saksordførar Framlegg til vedtak Marie Fraas Aksnes, Sp: Sak 061/08 vert utsett i påvente av tiltak frå grunneigarar og hjortevald. Dette framlegget vart trekt før røysting. Martin Vik, Sp framlegg til vedtak: Nytt punkt 2 i rådmannen sitt framlegg til vedtak: Før vedtak i HST skal prosjektet avklarast med hjortevald/ grunneigarlag. Røysting: Rådmannen sitt framlegg til vedtak vart samrøystes vedteke. Martin Vik, Sp sitt framlegg til vedtak fekk 5 røyster og vart vedteke mot 4 røyster. Desse røysta for framlegget: Martin Vik, Sp Marie Fraas Aksnes, Sp Arild Berge, Du Harald Kjosås, Krf Even Øyri, Ap FSK-061/08 Tilråding: 1. Med grunneigarane sin støtte vil Kvam herad være med på merkeprosjektet for hjort i Hordaland. Dette vil bli dekka med viltfondsmidlar, og prosjektet vil koste kroner pr år i fem år. Totalt vil det da bli brukt kr av viltfondet i løpet av disse fem åra. Dette tilseier 190 kr pr felte dyr i 2006 (345 dyr) pr år. 2. Før vedtak i HST skal prosjektet avklarast med hjortevald/ grunneigarlag Kvam eldreråd Røysting: Rådmannen sitt framlegg til vedtak fekk 6 røyster og vart samrøystes tilrådd. KER-025/08 Tilråding: Med grunneigarane sin støtte vil Kvam herad være med på merkeprosjektet for hjort i Hordaland. Dette vil bli dekka med viltfondsmidlar, og prosjektet vil koste kroner pr år i fem år. Totalt vil det da bli brukt kr av viltfondet i løpet av disse fem åra. Dette tilseier 190 kr pr felte dyr i 2006 (345 dyr) pr år.

3 Kvam heradsstyre Framlegg til vedtak Marie Fraas Aksnes, Sp: Som FSK si tilråding til vedtak utan tilleggspunkt 2 grunna avklaring frå Hjortevald/ Grunneigarar. Røysting: Marie Fraas Aksnes sitt framlegg til vedtak vart samrøystes vedteke. HST-075/08 Vedtak: Med grunneigarane sin støtte vil Kvam herad være med på merkeprosjektet for hjort i Hordaland. Dette vil bli dekka med viltfondsmidlar, og prosjektet vil koste kroner pr år i fem år. Totalt vil det da bli brukt kr av viltfondet i løpet av disse fem åra. Dette tilseier 190 kr pr felte dyr i 2006 (345 dyr) pr år. Lista inneheld sentrale dokument som det er referert til eller sitert frå i saksframstillinga: JournalID Journaldato Tittel Avsendar 08/ Prosjektbeskrivelse. Merke og utviklingsprosjekt hjort Hordaland og Sogn For å opne dokument det er referert til i tabellen må du klikke på lenka under her. Skriv så inn JournalID i søkefeltet DokumentID og utfør søket. x

4 Saksopplysningar: Det er i lengre tid vært diskutert om det er mogleg med eit merkeprosjekt av hjort i fleire kommunar i Hordaland inkludert kommunar i Sogn. Grunnen har vært at ein manglar kunnskap om hjortens vandringsmønster og arealbruk som er avgjerande for ein god lokal forvaltning. Fylkesmannen i Hordaland og Sogn og Fjordane, Hordaland Bondelag og Bioforsk tok sommaren 2007 initiativ til eit forprosjekt for å undersøkje interessa og behovet for eit merke- og utviklingsprosjekt for hjort i regionen. 30. oktober 2007 blei det arrangert eit informasjonsmøte i Bergen. Hensikta var å informere om moglegheita for eit prosjekt og setja ned ei arbeidsgruppe med ansvar for å utvikle Merke- og utviklingsprosjekt for hjort Hordaland og Sogn. Arbeidsgruppa har i samarbeid med Fylkesmannen i Hordaland og Sogn og Fjordane, Hordaland Bondelag og Bioforsk ansvar for å konkretisere prosjektet gjennom ein prosjektbeskriving og komme med forslag til finansiering og budsjett. Prosjektet har eit hovudmål og fire delmål. Hovudmål Stammeretta forvaltning av hjort meir forutsigbar bestandsutvikling Bakgrunnen for hovudmålet er kunnskapsbehov om områdebruken til hjorten i regionen, og korleis ein gjennom auke kunnskap, kunnskapsflyt, informasjon og samarbeid kan få ein betre forvaltning av hjorten lokalt og ein meir forutsigbar utvikling av bestandane i framtida. Gjennom eit merke- og utviklingsprosjekt, der ein held saman forskjellige typar innsamla data, vil vi få tilgang til ny kunnskap. Denne kunnskapen vil danne grunnlag for ei god felles stamme- og målretta hjorteforvaltning og ei berekraftig utnytting av hjorten som ressurs i framtida. Hovudmålet vil kunne fylles gjennom de ulike delmåla. Delmål 1 Samordne forvaltninga i hensiktsmessige hjorteviltregionar. Gjennom å merke hjort med GPS halsband, er målet å kunne avdekke bestandsmessige avgreiningar i regionen. Dette vil kunne ha betyding for avgrensing av vald og forvaltningsområdar både innover og på tvers av kommunane, og kva kan være hensiktsmessig inndeling i hjorteviltregionar. Gjennom prosjektet håper vi å kunne avdekke betydinga av ulike faktorar som speler inn for å lukkast med bestandsretta hjorteforvaltning. Arbeidsgruppa har gjennom sitt arbeid sett behovet for inndeling av regionen i 4 soner som grunnlag for oppstart og gjennomføring av prosjektet. Inndelinga kan endrast om ein ser det hensiktsmessig. Delmål 2 Samle og anvende kunnskap om trekkmønster, vandring og arealbruk. Ved å merke hjort med GPS halsband i alle delane av regionen vil ein få betre kunnskap om dei viktigaste trekk korridorane og korleis forskjellige dei landskapselementa påverkar trekkframferda. I tillegg vil ein få kunnskap om kor stor del av bestanden som trekker i dei forskjellege områda. Ved at prosjektet varer i fleire år kan ein også få kunnskap om hjortens trekkframferd påverkast av vinterklima og om dette har praktiske konsekvensar for forvaltninga. Gjennom denne kunnskapen kan det leggjast til rette for ein betre regional hjorteforvaltning med lokal forankring. Kunnskapen vil føre til eit betre grunnlag for samhandling i dei områdar som forvaltar ein felles hjortebestand. Kunnskap om lengda på trekket og omfanget (andel dyr) vil vera avgjerande for kva for områdar som forvaltar ei felles hjortestamme, og slik kunnskap legg betre grunnlag for samarbeid på tvers av administrative grensar.

5 Dette delprosjektet krev at det vert merka eit tilstrekkeleg mengde hjort med GPS halsband i regionen. Arbeidsgruppa legg opp til merking av minst 60 individ årleg i tre merkesesongar, totalt 180 forsøksdyr. Det vert lagt opp til at merkinga fordelast sonevis med minst 15 individ pr år. Alternativt at ein legg opp til merking av inntil 90 sendarar og at disse blir værande på individa heile perioden. Ved å merka dyr med GPS halsband kan vi finne størrelsen på hjortens leveområdar (totalt og til ulike årstider), og hjortens bruk av ulike arealtypar gjennom året. Vi vil og vera i stand til å analysere hjortens habitatkrav og bruk av ulik tilgjengelege arealtypar gjennom året. Vi vil og kunne undersøkje dyra sine bevegelsar om hausten for å kunne sjå på i kva for ein grad jakt påverkar dyras framferd, aktivitets- og bevegelsesmønster. Dette vil kunne vera relevant i forhold til både jaktutøving og forvaltning av hjorten, som for eksempel fastsetting av jakttidar og samjakt med småviltjakta. Kunnskapsgrunnlaget frå prosjektet vil kunne anvendes i forhold til for eksempel utbygging av strømlinjer, vindmøllar og annan meir generell arealforvaltning. Kunnskapen vil og vera relevant i forhold til tiltak for å hindre trafikkpåkøyrsler av hjort. Delmål 3 Samle og anvende relevant bestandsinformasjon Gjennom oppfølging av GPS merka dyr vil vi kunne vera i stand til å finne ut kor stor del av kollene som faktisk rekrutterer kalv. Vi vil også kunne få svar på overleving ved ulike alderstrinn og variasjonar i overleving over tid. Vi har og moglegheit til å finne samanhengen mellom vektutvikling og kalveproduksjon i forhold til eigenskapar i dyras leveområdar. Delmål 4 Styrke grunnlaget for næringsutvikling Metodar Hovudsatsinga blir merking av hjort med GPS halsband i dei ulike kommunane. I tillegg vil dyra bli øyremerket med øyremerker for individuell gjenkjenning. GPS halsbanda fungerar slik at dei samlar posisjonsdata via satellittar etter nærare definert skjema. GPS halsbanda gjer det mogleg å kontinuerleg følgje opp dyra heile året, og sikring av data undervegs i prosjektet. Dette skjer ved at data vert sendt frå halsbanda fleire gonger pr døgn via SMS inn til eit servermottak. Hjort av begge kjønn vil bli utstyrt med GPS halsband. Merkestasjonar vil bli etablert i alle kommunane i regionen, på aktuelle steder der hjorten har vintertilhald. På merkestasjonane vil det være nødvendig med fôring og tilvenning av dyra slik at innfanging kan gjennomførast på best mogleg måte. Dette vil skje i samarbeid med grunneigarar og kommunane i prosjektet. Innfanging og merking av dyr vil skje i vintersesongen. Målet er at prosjektet skal disponere minimum 60 GPS halsband frå vinteren 2008/2009. Det er vanleg at forsøksdyra har halsbandet på ein sesong, og at man utvidar med nye forsøksdyr påfølgande vinter. Potensielt kan vi da få 180 forsøksdyr totalt. Det vil også bli tatt blodprøvar av alle dyr for undersøking av helsetilstand og ulik sjukdommar for hjorten. Det er blant anna stor fokus på hjortens rolle for flåttens utbreiing og utbreiing/førekomst av flåttbårne sjukdommar relevant både for husdyr og menneske. Resultat og nytte i forvaltninga Prosjektet vil kunne bidra med ny kunnskap som vil være viktig for fleire aktørar i norsk hjorteviltforvaltning, både lokalt-, regionalt-, og nasjonalt nivå.

6 Prosjektet vil utarbeide ei eigen nettside kor aktuelt stoff, artiklar, oppfølging, mv kontinuerlig vert oppdatert og vil vera tilgjengeleg for både involverte kommunar, rettshavar og andre interesserte. Det vil bli tilrettelagt ein eige kartmodul som vil vise GPS dyras posisjonsdata. Budsjett og finansiering Totalt budsjettramme for prosjektet er kr 12,7 mill kroner for hele prosjektperioden Direkte bidrag frå kommunane utgjør hovuddelen av totalbudsjettet, 7 mill kr. Fordelinga er sett opp på kommunenivå årleg. Arbeidsgruppa legg til grunn ein differensiert betaling mellom kommunane tilsvarande kr. 190 pr felt dyr pr Alle kommunane vil og bidra med eigeninnsats på til saman ca kr pr år, og i tillegg vil private grunnegarar bidra med eigeninnsats i form av tilrettelegging av merkeplassar, fôring av hjort, medverknad under merking og anna datainnsamling. Denne eigeninnsatsen er på ca kr pr år. Detaljbudsjett (vedlagt i prosjektbeskrivinga) Vurdering: Det er i lengre tid vore diskutert om det er mogleg med eit merkeprosjekt av hjort i fleire kommunar i Hordaland inkludert kommunar i Sogn. Grunnen har vært at ein manglar kunnskap om hjortens vandringsmønster og arealbruk som er avgjerande for ein god lokal forvaltning. Det er viktig for forvaltninga av hjort i Kvam å få ein betre kunnskap om hjortens vandringsmønster og arealbruk. Pr år vil merkeprosjektet koste kr i ein fem års periode. Denne kostnaden er rekna ut frå kr 190 pr felte dyr i Det vart da felt 345 dyr. Ved å bruke kr årleg av viltfondet i fem år, vil dette kunne medføra at andre søknadar om stønad vil kunne verte nedprioritert. Dette er viktig å gjere klart for grunneigarane. Det er likevel viktig å sjå på dette som ein langsiktig investering for å betre forvaltninga i heradet. Ved betre forvaltning vil det kunne redusere kostnader i samband med skade på både innmark og trafikkskadar. Ein vil kunne lettare sjå hjortens trekkrutar og arealbruk, noko som vil kunne hjelpe til i samband med førebyggjande arbeid med skilting langs veg og gjerding. Dette merkeprosjektet vil kunne brukast som dokumentasjon i forvaltninga av hjorten i samband med søknader som går opp mot regionale myndigheitar. Dette kan for eksempel vere søknadar om utvida jakt i heradet. Det er viktig at grunnegarar er positive til eit slik tiltak, Det vert derfor halde eit møte med grunneigarane eller representantar frå grunneigarlag der det vil bli avgjort om me skal bruka viltfondsmidlar til eit slikt merkeprosjekt for hjort. Å gi støtte til prosjektet er i tråd med vedtektene til Kvam viltfond, men beløpet som må brukast av viltfondet er så stort at det er viktig at grunneigarane ser det som fornuftig med eit slikt tiltak for å betre hjorteforvaltninga i heradet.