Elgtrekk over den norskrussiske

Transkript

1 Bioforsk Rapport Vol. 5 nr Elgtrekk over den norskrussiske grense Resultater av feltregistreringer i Pasvik vinteren Paul Eric Aspholm, Leif Eivind Ollila, Nils Edvin Erlandsen og Tor Arne Bjørn Bioforsk Jord og miljø Svanhovd

2

3

4 Forsidefoto: En elgokse på slutten av vinteren. Foto: Bioforsk/P.E. Aspholm Aspholm et al. Bioforsk rapport vol Side 2

5 Forord Denne rapporten er utarbeidet av Bioforsk Svanhovd med tilskudd fra Finnmark Fylkeskommune, og viser resultatene fra den pågående undersøkelsen av elgtrekket i Sør- Varanger. Den viktigste delen av undersøkelsen er å kartlegge antallet elg samt aldersfordelingen i vandringen fra Russland til Norge i den snødekte perioden av året. Tellingene foregår fra snøen legger seg i oktober-november til trekket sørover gjennom Pasvikdalen er over i februar. Undersøkelsene har vært gjennomført systematisk hvert år siden høsten I ble det imidlertid bare foretatt en begrenset telling. Feltarbeidet i er gjennomført av Nils Erlandsen, Tor-Arne Bjørn og Paul E. Aspholm i nedre Pasvik og Leif Ollila i øvre Pasvik. Materialet er bearbeidet av Paul E. Aspholm. Informasjonene om trekket er viktig bakgrunnsdokumentasjon for å forstå elgens atferd og forståelsen av elgbestandens størrelse i Sør-Varanger. Bioforsk Svanhovd, oktober 2010 Side 3 Aspholm et al. Bioforsk rapport vol

6 Innhold 1. Sammendrag Innledning Metoder Undersøkelsesområdet Geografisk inndeling av undersøkelsesområdet Registreringsmetodikk Resultater og diskusjon Konklusjoner Referanser Aspholm et al. Bioforsk rapport vol Side 4

7 1. Sammendrag Registreringen viser oppgang i antall grensekryssende elg over den norsk russiske grense i trekket i vintersessongen i forhold til foregående vintersesong. Totalt ble det observert 173 elg som krysset elva i registreringsperioden oktober 2009 februar 2010, mot 83 i forrige vintersesong. Nettoinnvandringen til Norge siste vinter var 133 dyr i forhold til 49 året før. Det var få unge dyr (kalv og ungdyr) i registreringene. Kalveandelen var lavere enn foregående år. En andel av dyr kunne ikke bedømmes med sikkerhet til voksne eller ungdyr utifra sporene.

8 2. Innledning På slutten av 1970-tallet ble det klart at det i løpet av senhøsten og vinteren kom en hel del elg trekkende over grensen fra Russland til Norge. Dyrene trakk sørover i Pasvik hvor grensegjerdene mot Finland og Russland dannet en kile. Foryngelsesskogen i hogstfeltene utgjorde den viktigste beitebiotopen, hvor dyrene spiste både bar av furu og etter hvert furubark. Barkskavingen er stadig blitt mer omfattende, og foryngelsesskogen i de viktigste beiteområdene er nå til dels sterkt nedbeitet. Om våren trekker dyrene nordover før de sprer seg utover et stort areal. En del av bestanden trekker over på russisk side der det finnes gode sommerbeiter mellom grensen og sperregjerdet som mange steder går et godt stykke inne på russisk territorium. Tidlig på vinteren starter trekket sørover igjen. Systematiske registreringer av elgtrekket i Pasvik ble første gang utført høsten 1981 og er stort sett gjennomført årlig siden den gang. Et unntak er sesongen da det kun ble gjennomført en begrenset undersøkelse. Denne sesongen ble trekket stipulert på bakgrunn av de data som framkom av den begrensede undersøkelsen. Også vinteren ble det kun gjennomført en begrenset undersøkelse fordi finansieringen stoppet opp, og Svanhovd miljøsenter gjennomførte registrering i Nedre Pasvik i egen regi. Fra Øvre Pasvik ble det innhentet opplysninger fra Håkon Johnsen som på eget initiativ hadde gjennomført enkelte private registreringer. Resultatene for Øvre Pasvik for er derfor usikre. Opprinnelig var registreringene av de grensekryssende elgene et samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmannen i Finnmark, Aust-Finnmark skogforvaltning (senere Statsskog) og Sør-Varanger kommune. Siden 1994 har Sør-Varanger kommune overtatt ansvaret for prosjektet, men registreringene har stort sett vært gjennomført på samme måte som tidligere. Finansieringen for arbeidet har kommet via viltfondsmidler fra Fylkesmannen i Finnmark, egne midler fra Sør- Varanger kommune og egeninnsats fra Bioforsk Svanhovd. Det er utarbeidet årlige rapporter for registreringene. I 2001 ble det laget en utvidet rapport: Elgen i Sør-Varanger Oppsummering av systematiske registreringer (Günther, M., Wikan, S. og Bjørn, T.A. 2001). I tillegg til data om trekkelg, tar denne rapporten også for seg blant annet jaktstatistikk og grense- og reingjerdenes betydning for elgtrekket. Det er av interesse å forsøke å kartlegge hvordan trekket foregår både med hensyn på antall dyr, alsergrupper og vandringsmønster. I tidligere rapporter, bla, Günther, M., Wikan, S. og Bjørn, T.A. 2001, Wikan 2002, beskrives det som kalles sløyfetrekket, hvor elg i nordlige delene av Pasvikdalen vandrer fra Russland inn i Norge og sørover og når de kommer til midtre del av Pasvikdalen, vandrer inn igjen i Russland og tilslutt kommer over til norsk side i sørlig del av Pasvikdalen og vandrer opp mot områdene mot Øvre Pasvik nasjonalpark. Vintertrekket består også av elg som kommer fra nordvestligere områder og som trekker over Neiden- Munkelv. Figur 1. Trekkmønster av elg om senhøsten basert på sporobsevasjoner (Günther, et al. 2001). Aspholm et al. Bioforsk rapport vol Side 6

9 3. Metoder 3.1 Undersøkelsesområdet Geografisk inndeling av undersøkelsesområdet Pasvikdalen er delt inn i seks soner i forbindelse med registreringsarbeidet. I tidligere rapporter er det er ikke gitt noen beskrivelse av eksakte grenser mellom disse sonene. I årets registreringsarbeid er grensene mellom sonene delt slik: Sone I: Fra riksgrensen nord i Pasvikdalen der denne går til land på vestsiden av Pasvikelva ved Boris Gleb og sørover til grensemerke 168 ved Holmfossnakken. Sone II: Fra grm 168 til grm 150 på Utnes, Svanvik. Sone III: Fra grm 150 til Skogfoss kraftstasjon (grm 120). Sone IV: Fra Skogfoss kraftstasjon (grm 120) til grm 80 ved Vaggetemstryket. Sone V: Fra grm 80 til Nyrud (grm 47). Sone VI: Fra Nyrud (grm 47) til grm 9 ved Grensefoss (skjeldent registrert). Betegnelsene Nedre og Øvre Pasvik referere til henholdsvis sone I-III og IV VI. Figur 2. Registreringssonene for undersøkelser av grensekryssende elg langs Pasvikelva. Side 7 Aspholm et al. Bioforsk rapport vol

10 3.2 Registreringsmetodikk Registreringen har i hovedsak foregått fra snøscooter, men i første del av registreringsperioden også med bilpatrulje og til fots, spesielt i sone II, IV og V. Hver sone ble kontrollert 1-3 ganger i uka, spesielt i perioder med mye vind og snøfall ble det hyppigere kontrollert for å sikre at all vandring ble registrert. Under tellinger i sesongen har sonene II, IV og V vært gjenstand for oftest registrering. Det ble gjort 22 registreringsturer til sone I - II og 10 registreringsturer til sonene III V. Registreringsarbeidet startet i oktober 2009 og ble avsluttet ved utgangen av februar Aspholm et al. Bioforsk rapport vol Side 8

11 4. Resultater og diskusjon Totalt ble det observert 173 elg som hadde krysset elva i registreringsperioden, hvorav 153 ble registrert å ha krysset grensen og gått inn i Norge, mens 20 individer ble registrert å ha krysset grensen over til Russland (tabell 1). Tabell 1. Registrering av elgtrekket over Pasvikelva vinteren sesongen Registrering av elgtrekket Sone Lokalitet Til Til GRM = Grensemerke Dato Norge Russland Merknad I GRM ubestemt I I I GRM 189 GRM 181 GRM ubestemte 4 ubestemte 3 voksne 11 0 II GRM voksen med 1 kalv II GRM voksen med 1 kalv II GRM voksne med 1 kalv II GRM voksne med 1 kalv II GRM voksen II GRM voksen II GRM voksne med 1 kalv II GRM voksne II GRM voksne II GRM voksne med 1 kalv II GRM voksen II GRM voksen II GRM voksen II GRM voksen med 1 kalv II GRM voksne med 1 kalv II GRM ubestemte II GRM ubestemte II GRM voksne 2 kalver II GRM voksne 7 kalver II GRM voksne II GRM voksne II GRM voksne II GRM voksne II GRM voksen II GRM voksen med 1 kalv 71 1 III GRM voksne 2 IV GRM voksne IV GRM voksen IV GRM voksen IV GRM voksen IV GRM voksen IV GRM voksen IV GRM voksen IV GRM voksne IV GRM voksen IV GRM voksne IV GRM voksen IV GRM voksne Side 9 Aspholm et al. Bioforsk rapport vol

12 IV GRM voksne 14 7 V GRM voksne V GRM voksne V GRM voksne V GRM voksne V GRM voksen V GRM voksne 3 ubestemte V GRM voksne V GRM voksen V GRM voksne V GRM voksne 1 kalv V GRM voksne V GRM voksne V GRM voksne V GRM voksne V GRM voksne V GRM voksen V GRM voksne V GRM voksne V GRM voksen V GRM voksne V GRM voksen Sum Det første trekket av elg som kom over grensen i Pasvik ble registrert den 21. oktober ved grensemerke 162 (sone II). Siste kryssing til Norge ble observert 24. februar i nedre del (sone IV). I sone II varte trekket til 19. januar mot 22. januar i Det var kun registert en elg som trakk fra Norge til Russland i denne sonen. Bare en gang krysset elg grensen i sone III og den gikk fra Russland til Norge, det var to elg som gikk i følge den 12 januar I sone IV startet elgene å krysse grensen i januar. I sone V var det først bare registrert dyr som vandret over grensen i perioden 21. desember til 24. februar. I alt var det 65 grupper med elg som krysset Pasvikelva gjennom de 32 registreringsturene som ble gjennomført fra 21 oktober 2009 til 24. februar Som i de foregårnde årene ble det observert ble det observert elg som holdt seg på norsk side gjennom mesteparten av telleperioden i sone II, IV og V. Det ble observert en del rein langs elva i sone IV i begynnelsen av registreringsperioden. Tabell 2. Overskudd (nettoinnvandring) av grensekryssende elg til Norge gjennom vintersesongen Ungdyr (1,5 år) er tellet inn i kategori voksne i denne tabellen. Sone Til Norge Til Russland Overskudd til Norge I 3 voksne 8 ubestemte 0 3 voksne 8 ubestemte II 8 ubestemte, 45 voksne 18 kalver 1 voksen 8 ubestemte, 44 voksne 18 kalver III 2 voksne 0 2 voksne IV 14 voksne 7 voksne 7 voksne V 3 ubestemte, 51 voksne 1 kalver 12 voksne 3 ubestemte, 39 voksne 1 kalv Sum 11 ubestemte, 115 voksne 19 kalver 20 voksne 11 ubestemte, 95 voksne 19 kalver Aspholm et al. Bioforsk rapport vol Side 10

13 Figur 3. Variasjon i antall trekkelg (overskudd til Norge) i vinterperiodene fra til I sesongen ble det bare gjennomført registreringer i sone II (nedre Pasvik). Det totale overskuddet til Norge var på totalt 133 dyr i vintertrekk i sesongen , mot 49 dyr i sesongen (figur 3). Hoveddelen av vintertrekket i øvre Pasvik startet i desember 2009 noe tidligere enn i foregående sesongen. De klimatiske forholdene med mild senhøst og forvinter, samt lite snø (gjennomsnittlig snødybde var 25 cm i registreringsperioden) kan ha påvirket trangen til å legge ut på trekket, og forklare at elgene står mer spredt i dalen uten å trekke opp i Øvre Pasvik. Nettoinnvandringen til Norge har vist en svakt avtagende trend de foregående ti år. I 2007/2008 ble det registrert et relativt storttrekk med 80 individer, nesten dobling i forhold til sesongen før og årets. Det er også interessante at det i nedre Pasvik ikke ble observert at noen elg hadde dratt fra Norge til Russland. Og det er også intressant at i Øvre Pasvik var det ingen elg som ble registrert i å krysse grensen inn mot Russland før i februar. Vi legger også merke til at det ikke er registrert noen ku med kalv som har gått fra Norge til Russland. Både i nedre og øvre Pasvik er det registrert en senkning i antall av kalver i forhold til siste år. Av 173 elg ble det bare registrert 19 kalver, dvs omlag 11 %. På slutten av 1990-tallet, og spesielt sesongen var kalvandelen under 15 %, og kalvandelen har vært lav også i flere andre sesonger. Gjennomsnittlig andel kalver gjennom årene har vært litt i overkant av 20 %. 15 av elgene ble bestemt til ungdyr. Det kan alltids knyttes en liten usikkerhet til tallet siden sporene ikke alltid er helt ferske, og dermed noe vanskelig å tyde. Men det er klart at også sesongen viser lave tall. Side 11 Aspholm et al. Bioforsk rapport vol

14 5. Konklusjoner Totalt ble det observert 153 elg som krysset elva i registreringsperioden. I likhet til tidligere var det få dyr som vandret over til russisk side. Det kan virke som at det har stått mange igjen på norsk side i midtre del av Pasvik. Det antas at en del dyr har gått til Russland for så å komme til Norge igjen i øvre Pasvik. Dette er det kjente sløyfetrekket som er beskrevet i tidligere rapporter, se bl.a. Günther, Wikan & Bjørn Men i årets sesongen og fjordårets ser det ut til at dette har vært mindre. Ved å kalkulere med at en del av dyrene krysser Pasvikelva flere ganger på sin vandring mot vinterbeitene, synes overskuddet av elgtrekket til Norge (nettoinnvandringen) å bli 133 dyr. Området ved Trangsundet (nord for Svanvik) er det området som vanligvis har høyest trekkfrekvens i undersøkelsesområdet langs den norsk russiske grensen. I seseongen var største trekket i sone V, og også i år var det registrert 31 elg i denne sonen, men med oppveieng for hvor mange som gikk frem og tilbake så var det bare en netto innvandring til Norge på 17 dyr. I sone II var det bare innvandring til Norge og det ble registrert 21 dyr. Tidligere er det beskrevet også et betydelig trekk av elg fra nord mot øvre Pasvik, bla langs den norsk-finske grense. Antall elg som vandret denne veien sist vinter er antatt å være dyr. Aspholm et al. Bioforsk rapport vol Side 12

15 6. Referanser Günther, M., Wikan, S. og Bjørn, T.A Elgen i Pasvik Oppsummering av systematiske registreringer i perioden Rapport Svanhovd miljøsenter, 30 s. Wikan, S Elg Trekkelgen i Pasvik Resultater av undersøkelse. Rapport Svanhovd miljøsenter, 21 s. Wikan, S Elg Registrering av trekkelg på Pasvikelva Rapport Svanhovd miljøsenter, 8 s. Side 13 Aspholm et al. Bioforsk rapport vol