Villrein og effekter av forstyrrelser; en oppsummering av de lokale GPS- prosjektene

Transkript

1 Villrein og effekter av forstyrrelser; en oppsummering av de lokale GPS- prosjektene Olav Strand, Vegard Gundersen, Roy Andersen, Manuela Panzacchi, Bram van Moorter, Erlend Nielsen, Per Jordhøy, Frode Flemsæter, Marianne Singsås, Ingrid Nerhol, Raymond Sørensen, Lena Romtveit, Siri Wølneberg Bøthun; NINA, Senter for Bygdeforskning, Norsk Villreinsenter, Bøthun Naturforvaltning

2 Villreinens arealbruk Villreinen har en nomadisk livsførsel og bruker store områder for å finne nok og riktig næring gjennom hele året Norge har relativt store miljøgradienter over korte geografiske avstander, eks kyst innland eller skog høgfjell Villreinen utnytter disse gradientene og optimaliserer sitt beitesøk med å forflytte seg langs miljøgradientene, noe som bidrar til å skape et nomadisk og dels migrerende levesett Eksempelvis med å ha årlige vandringer fra vinter til kavingsområder Villreinens arealbruk og betydningen av antropogen påvirkning kan best forstås fra et evolusjonært og atferdsøkologisk perspektiv

3 De forskjellige prosjektene Hardangervidda og Nordfjella; Oppstart 2001/ 2007 Setesdalsområdene; Oppstart 2006, avsluttet i 2010 videreført i 2013 Snøhetta; Oppstart avsluttet i 2012 Rondane; Oppstart i , avsluttes i 2014 Knutshø; Oppstart i 2009, avsluttes i 2014 Generelt forskningsprosjekt finansiert av DN, avsluttet i 2012 En rekke prosjekter i tilknytning til regionale planer (MD, KMD, DN og Miljødirektoratet) To prosjekt hos NFR

4 Verdens beste figur! Kunnskap skal være så mye

5 Vegen mot et mer robust system: fokusere på det sosioøkologiske systemet som naturen er (Adaptive Governance: Folke et al..)

6 Men først: hva er egentlig medvirkning? Også dette er diskutert mye, kan for eksempel deles i 8 kategorier (Arnstein 1969)

7 Grunnlag for medvirkning i kunnskapsprodukajon og tverrfaglighet i prosjektene Styringsgrupper som har hatt (i større eller mindre grad) makt over forskerne gjennom finansiering og medbestemmelse Deltagende prosesser og utvikling av hypotesegrunnlag for forskningen fokusområder Halvårlige møter med gjennomgang av data og analyser Presentasjoner og diskusjoner av rapportutkast Ulike seminarer både ved oppstart og undervegs i prosjektene

8 Respons / atferdsendring/ avvik fra narturtilstand Respons / atferdsendring/ avvik fra narturtilstand Respons / atferdsendring/ avvik fra narturtilstand Begrepet tålegrenser (forventa effekt = a+ b* x eller noe i den dur) Påvirkning Nullmodell / ingen effekt/ vi tester om resultatene avviker fra denne P < 95% Påvirkning Proposjonal effekt / Dvs tålegrensen ca 0, de fleste studier har dokumentert en eller annen form for lineært (gjerne proposjonalt) forløp Påvirkning Skjematisk terskeleffekt/ Kan identifisere: nivå for begynnende effekt L50

9 Publikasjoner fra prosjektene: pt ca publikasjoner fra tidligere prosjekter hvor vi og andre har studert effekter av antropogen påvirkning Type publikasjon Langfjella Dovre - Rondane Begge regioner /generelt arbeid Sum Fagfellevurderte artikler *Nr 1 2 3,4,5,6.7.8 Fagfellevurderte artikler i 8 8 revisjon *Nr 9,10,11,12,13,14,15,16 Rapporter *Nr 21,26,27,29 20,25,28,30,31,3 19,22,23,24,32 3 Vitenskapelige foredrag *Nr 43 36,37,40,42,43,4 6,50,51 34,35,38,39,41,44,45,47,49 PhD / mastergrader *Nr 59,60 54,55,56,57,58 52,53 Mastergrader under arbeid *Nr 64 61,62,63 Populærvitenskapelige artikler *Nr Sum 73,77 69,72,75,76 65,66,67,68,70,71,74,

10 MÅL Målet er å forstå hvordan utviklingen av ulike typer infrastruktur påvirker reinsdyr sitt arealbruk 3 ULIKE TILNÆRMINGER 1. STUDIE AV NÅVÆRENDE HABITAT PREFERANSER Mål i hvilken grad dagens antropogene forstyrrelser påvirker dagens habitat preferanser 2. STOR SKALA PRE-POST DEVELOPMENT STUDY Sammenlign fortid (før utbygging) vs. dagens (etter utbygging) arealbruk 3. CASE STUDIES

11

12

13

14 Kartlegging av barriærer (Panzacchi et al, subm J. Anim. Ecol.)

15 Hva kan vi gjenkjenne av effekter? Veger (ja, stort sett en negativ effekt, i enkelte tilfeller en total barriere) Annen utbygging, eks hytter (ja, men variabel) Forstyrrelser (ja, dersom de er forutsigbare, avhengig av mengde og andre antropogene element i landskapet) Neddemte areal (ja, også en viss effekt av at dyrene bruker islagte magasin mindre om vinteren) Kraftledninger (ja, men variabel og ofte sekundær i forhold til eks veger) Vi ser også betydningen av topografi som kan bidra til å forsteke effektene av for eksempel neddemming (Nordfjella- og Sønstevann på HV) To viktige poeng! Sekundær utbygging som følge av økt tilgjengelighet Større press på gjenværende habitater og trekk korridorer

16 Tålegrenser: Vi er stort sett henvist til å dokumentere retning på effekter dvs positive eller negative respons Så langt er dokumenterte effecter stort sett proposjonale forhold Store lokale forskjeller: topografi, samvirkende effekter, forstyrrelsesnivå, beiter og beitekvalitet osv osv Derfor viktig og nødvendig å koble generell og lokal kunnskap når en skal vurdere avbøtende tiltak / sårbarhet for nye inngrep Reelt handlingsrom?

17 Et forsøk på å skalere effektene og betydningen av påvirkning

18 Fokusområder: finn konkretiserte utfordringer i landskapet

19 Hva er viktig?...elefantene - ikke peanøttene! Skalering av fokusområdene A: Nasjonalt /europeisk nivå Denne kategorien gjelder for områder der storskala sesongvise trekkveger er blokkert og som har medført større negative funksjonelle effekter på villreinbestanden B: Regionalt nivå Menneskelig aktivitet som har medført større begrensninger i arealbruk og trekk innenfor villreinområdet C: Lokalt nivå Menneskelig aktivitet som har medført redusert beitetid og arealunnvikelse i deler av villreinområdet i deler av året