Villreinen, villreinfjellet og vilkårsrevisjonane korleis sikre ein heilskapleg tilnærming?

Transkript

1 Villreinen, villreinfjellet og vilkårsrevisjonane korleis sikre ein heilskapleg tilnærming? Heiplansamlinga 2018, Åseral 6.sept. Jarle Lunde, sekretær

2 Villreinnemda Hjorteviltforskrifta 21 Villrein i alle villreinområder med areal i to eller flere kommuner skal forvaltes av ei villreinnemnd. Villreinnemnda skal arbeide for en langsiktig bærekraftig forvaltning av villreinen og dens leveområder i samsvar med naturmangfoldloven og viltloven. Alle kommunane med areal i villreinområda er representert i villreinnemnda

3 Bakgrunn Over 400 revisjonar kan opnast innan 2022 Hovudformålet er å betre miljøforholda og å modernisere vilkåra Relevant å samtidig vurdere opprusting og utviding (O/U)

4 Påverknad vasskraft Setesdal Ryfylke villreinområde er sterkt påvirka av vasskraftutbygging Etablering av Blåsjø har saman med tidlegare utbyggingar, ført til ein sterk barriereeffekt slik at områda vest for nord-søraksen Blåsjø Svartevatn har blitt lite tilgjengeleg. Mindre utveksling av dyr mellom sørområda og nordområda over aust-vestaksen Botsvatn (Bykle) Blåsjø. Det synast i dag å nærast vera ein delbestand i sør og ein i nord.

5 Forvaltningsmessige tiltak og defragmentering Mål Sikre villreinen sine leveområde Ambisjon om «defragmentering», igjen skapa større samanhengande villreinbestandar Strategi: Skjerme urørte områder Kanalisering av ferdsel/oppleving kor konflikt er liten Viktig tilnærming: Fokusområde Særlige sårbare villreinareal der det er konflikt mellom omsyn til villrein og menneskelig utbygging/aktivitet Dokumentert at villreinen vike unna (barrierar)

6 Fokusområda Vegen til Store Urar Funksjon: Trangt og sårbart vandringsområde Problem: Neddemde trekkvegar og veg hindrar trekk mot aust og sør Passasjen Blåsjø-Svartevatn Funksjon: Trongt og sårbart vandringsområde Problem: Neddemte områder og ferdsel er barriere mot vandring vestover Brokke Suleskard Funksjon: Vinterbeiter og trekkområde som er negativt påvirka av veg og ferdsel Problem: Hindrar vandring sørover og skapar ferdsel i området

7 Kunnskapsgrunnlaget GPS-merkeprosjekt ( og ) har bl a gitt verdifull kunnskap om korleis reinen nyttar heia, inkl. «flaskehalser» Sluttrapport ( ) blir levert haust Det blir oppfølging av merkeprosjekta i RenRein-prosjektet. Sluttføring

8 Revisjonssakene i saksgangen Røldal-Suldal Øvre Otra Ulla-Førre Sira-Kvina og Vinje-Tokke 1. Krav om revisjon 2. Kommentering av innkomne krav 3. Åpne revisjonssak 4. Utarbeiding av revisjonsdokument 5. Revisjonsdokument på høring 6. Kommentering av innkomne høyringsuttalar 7. Innstilling til OED 8. Vedtak, Kongen i Statsråd

9 Frå revisjonskrav Øvre Otra (2018) «Villreinen har også blitt påvirket av de foretatte utbygginger av vassdraget. Det er behov for mer kunnskap om dette, slik at hensynet til villreinen ivaretas gjennom nye tiltak som ikke i vesentlig grad påvirker vannkraftproduksjonen negativt. Det gjøres i dag allerede mye godt arbeid for reinen i Setesdalsheiene, blant annet gjennom Heiplanen og GPS-prosjektet. Det er viktig at dette arbeidet fortsetter, men i tillegg må det også vurderes andre konkrete tiltak som for eksempel mer stabil fyllingsgrad av visse magasiner om vinteren og omlegging av enkelte merkede stier for å skjerme reinen.»

10 Frå revisjonskrav, Ulla-Førre (2018) Kommunane krevje at regulanten gjennom reviderte konsesjonsvilkår blir pålagt ansvar for å bidra til aktuelle kompenserande tiltak som kjem fram som eit resultat av GPSmerkeprosjekta og vidare forsking på tema. Aktuelt tiltak kan blant anna vere å flytte turisthytter/løypenett frå austsida av Blåsjø til vestsida av magasinet. Det er viktig at konsesjonsvilkåra for Ulla Førre-anlegga blir sett i samanheng med konsesjonsvilkåra for dei andre nærliggande vasskraftanlegga, og at ein vurderer konsekvensar og tiltak for heile villreinområde sett under eitt.

11 Heilskap Villreinen er den terrestriske arten som har mest negativ påverknad frå vasskraft For villrein må ein tenke leveområde framfor nedbørsfelt/konsesjonar («samla belastning»). Vesentleg difor at revisjonsprosessane vert sett i samanheng Avbøtande tiltak eitt stad vil kunne ha positiv effekt for korleis villreinen nytter andre område som geografisk ligg eit stykke unna.

12 Kva signal gir NVE? I møte : Sakene er på ulike steg i revisjonsprosessen. Sakene vil bli handsama kvar for seg. NVE sin innstilling for Sira-Kvina og Vinje Tokke er venta i haust Noko av problemet å ansvarleggjere riktig kraftselskap ettersom ein har samverkande effektar Vanskeleg å påleggje kraftselskapa å bidra til omlegging av turisthytter og tilhøyrande stinett. NVE vil ikkje påleggje tiltak dersom ein ikkje veit med stor sikkerheit at tiltaket verke. Når det gjeld anleggsvegar er det store interessemotsetnadar. Det er vanskeleg å stenge veg som har vore open. Kommunen sine synspunkt er særs viktig i slike saker.

13 Kva seier NVE? Innstilling til Hemsilvassdraget (juni 2018): Nei til villreinfond. Må eventuelt vere ein klar samanheng mellom reguleringa og villreinen, og tydeleg kva tiltak som fondet kan nyttast til. Nei til landbru over Gyrinos-Flæsvatn Nei til minstevassføring i Lauvdøla for å erstatte beitegjerde, men - «konsesjonæren oppfordres til å gå i dialog med villreinnemda, grunneiere og kommune for eventuelt å finne en løsning som kan fungere for villreinen, beiterussurser og andre samfunnsinteresser» - Viser til at Miljødirektoratet kan pålegge konsesjonæren å sørge for at forholdene for planteog dyrelivet i området som direkte eller indirekte berøres av reguleringen forringes minst mulig, og om nødvendig utføre kompenserende tiltak.

14 Kva seier kraftselskapa?

15 Minst to vegar vidare 1. Oppfølging av ordinær saksgang, bl a NVE sin innstilling gjennom høyring og synfaring med OED 2. Dialog og forplikting Dei store aktørane i villreinfjellet må rundt same bord og bli einige om at dei har ei felles problemstilling og problemforståing forplikta seg til tiltak i samsvar med anbefalingar i RenRein prosjektet

16 Avsluttande merknadar Anbefalingar frå GPS-prosjektet og RenRein blir særs viktig Miljøkvalitetsnorm vil kunne synliggjere og aktualisere behovet for tiltak Fokusområda og defragmentering tema i kommande handlingsplan for Heiplanen?