Revisjonskrav for Ulla-Førre,

Transkript

1 Revisjonskrav for Ulla-Førre, - og litt om Røldal-Suldal FNF seminar, Sand Jarle Lunde, Suldal kommune/ryfylke vassområde

2 Saka Samtykke til utbygging av Ulla-Førre i Konsesjon kan reviderast i Hjelmeland, Bykle og Suldal vil krevje revisjon Formålet er å betre miljøforholda. Kommunane har bedt om innspel frå lag, organisasjonar, grunneigarar osb Behandling i kommunestyra i januarfebruar 2018

3 Kva er ein revisjon? OED retningslinjer (2012): Ein modernisering eller ajourføring av konsesjonsvilkår Nye vilkår for å rette opp skader og ulemper for allmenne interesser Rene private interesser faller utanfor Kva er omfatta? Det er konsesjonsvilkår som kan reviderast, ikkje konsesjonen. Naturleg å stille krav om magasinfylling og tapping vassføring vasstemp. og vasskvalitet vandringshindringar for fisk Naturmiljøet i og langs vassdraget andre forhold som følgje av utbygginga, t.d. vegar, ferdsel, merking, kulturminner osb Krav som allereie følgjer av konsesjonsvilkår kan krevjast oppfylt uavhengig av revisjonen

4 Saksgang 1. Krav om revisjon frå allmenne interesser som påpeker og begrunnar behov for endringar/krav 2. Konsesjonær kommentere innkomne krav. Moglege O/U prosjekt? 3. NVE avgjør om revisjonssak blir opna 4. Konsesjonær utarbeider revisjonsdokument 5. NVE sender revisjonsdokumentet på høyring 6. Konsesjonær kommenterer innkomne uttalar, evt. faglige tilleggsundersøkingar 7. NVE skriv innstilling til OED om endring av konsesjonsvilkår 8. Kongen i Statsråd vedtek revisjon av reguleringskonsesjonen

5 Revisjon i Rogaland 10 vassdrag i Rogaland er vurdert av NVE/Miljødirektoratet

6 Kvifor prioritere Ulla-Førre Ulla-Førre er vurdert blant dei vassdrag med lågare prioritet. Ulla-Førre MÅ prioriterast fordi: STOR utbygging Blir høgt prioritert i Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland Laks er ein ansvarsart og Suldalslågen er eit Nasjonalt laksevassdrag Villrein er ein ansvarsart og sterkt påverka av utbygginga, område er nasjonalt villreinområde NVE har tidlegare vist til kommande revisjon i samband med Blåfjell pumpe.

7 Revisjon og vassforskrifta Fokus i vassdirektivet: Økologisk tilstand i vassførekomstane Vasstilknyta artar Revisjon er viktig virkemiddel for å nå miljømåla Revisjonar har breiare fokus enn vassdirektivet

8 Hovudkrav Bykle-, Hjelmeland- og Suldal kommune krev at det blir opna revisjonssak for fastsetting av nye vilkår i Ulla-Førre. Formålet er å betre miljøforholda. Standard naturforvaltningsvilkår må tas inn i ny konsesjon, og den må tilpassast ny kunnskap om natur og vassmiljø, samt endringar i samfunnsutviklinga. Eventuelle opprusting og utvidingsprosjekt må sjåast i samanheng med revisjonen. Revisjon må opnast i noverande planperiode etter vassforskrifta, slik at nye vilkår kan tre i kraft i 2022.

9 Miljødesign Det er i stor grad foreslått å krevje ei miljøtilpassa vassføring, og biotopforbetrande tiltak, framfor konkrete krav til mistevassføring.

10 Ulla Problem Utan minstevassføring. 18 % restvassføring. Potensial som betre lakseelv. Krav Miljødesign med miljøtilpassa vassføring biotopforbetrande tiltak fjerning av vandringshinder fjerning/utbetring av tersklar kartlegging av sidebekkar Tilrettelegging for ferdsel Kraftproduksjon av minstevassføring?

11 Førre Problem Manglande minstevassføring i anadrom strekning Krav Miljødesign i Førreåna: Vurdering av minstevassføring og habitatforbetrande tiltak for å auka bestandane av laks og sjøaure og gjera dei meir levedyktige.

12 Suldalsvassdraget Problem 1. Temperaturen i Suldalslågen er lågare om sommaren enn det den var i uregulert tilstand. 2. Sedimentering og tilgroing redusere gyteplassar og skjul for yngel. 3. Mosåna er i periodar tørrlagt og ikkje lenger egna som oppvekstområde for laks. 4. Laksens vandring til/i Suldalsvatnet 5. Lite kunnskap om storauren Krav Miljødesign med mål å optimalisere forholda for anadrom fisk. Fokus på 1. Temperaturen i lågen 2. Sedimentering og begroing i lågen 3. Sidebekkar som gyte og oppvekstområde, bl a Mosåna 4. Oppgang i Suldalsvatnet og bruk av vatnet med sidebekkar/elver Auke kunnskap og iverksetting av tiltak for storauren i Suldalsvatnet.

13 Tusso Problem Laksen slit Dårleg miljøtilstand og begroing. Krav Gjennom miljødesign finne tiltak for å sikre sjølvreproduserande laksestamme. Miljøtilpassa vannslepp Biotopjusterande tiltak

14 Villrein Problem Konsekvensane av neddemte trekkvegar, barrierar frå demningar, kraftliner og ferdsel i rest-trekka, har vore dramatiske for villreinen og villreinen sin bruk av leveområda. Samla negativ effekt av fleire konsesjonar i villreinområde Krav Pålegg om å bidra til aktuelle kompenserande tiltak som kjem fram som eit resultat av GPS-merkeprosjekta og vidare forsking på tema. Aktuelt er å flytte turisthytter/løypenett frå austsida av Blåsjø til vestsida av magasinet. Ulla Førre-anlegga må ses i samanheng med konsesjonsvilkåra for dei andre nærliggande vasskraftanlegga, og at ein vurderer konsekvensar og tiltak for heile villreinområde sett under eitt.

15 Villrein - bakgrunn Stamma er nå på om lag 3200 dyr Lite med lav og gode vinterbeiter Forstyrring frå vegar, kraftliner, hytter og folk Kraftig nedising av beite er kritisk Har behov for store areal og opne trekkvegar Svartevassmagasinet og Blåsjø demte ned beiteområder og trekkvegar for villreinen og hytter og løyper for Stavanger turistforening

16 Villrein - bakgrunn STF aust for Blåsjø ei omstridt avgjerd Manglande kunnskap om villrein Manglande kunnskap om kor ille det ville bli på vestsida Villreininteressene sterkt i mot Regjeringa valte austsida av omsyn til friluftslivet

17 Anleggsvegane Problem Ferdsel etter anleggsvegar vil kunne medføre forstyrring av villreinen Dårleg veg over Odden inn til Skreivasskleivane Vegen til Storvassdammen (Blåsjøvegen) er stengt med bom, problem for sauedrifta. Krav Eit faktagrunnlag må på plass om dagens bruk og konsekvensar for opning/stenging av vegane. Anleggsvegane må vedlikehaldas og vere opne for allmenn ferdsel i den grad det er forsvarleg utifrå omsyn til villreinen

18 Friluftsliv/landskap Minstevassføring og fungerande tersklar i Mostølområdet. Det må leggast til rette for ein tryggare ferdselsveg på austsida av Gaukstølåno. Det må etablerast ny sti forbi Skorpevadhølen. Hylsfjorden bør vere betre tilgjengeleg enn i dag. Nytt båtutsett. Tilretteleggje for sikker ferdsel på Blåsjø

19 Friluftsliv/landskap Statkraft sin frivillige magasinrestriksjon for Mosvatnet må formaliserast. Bygging av gapahuk ved skileikeområdet i Breiastølsdalen. «Mosvatnet rundt» vil gjere ferdsel ved det regulerte vatnet langt betre og tryggare. Regulanten må ta ein vesentleg del av kostnaden ved prosjektet. Vurdering om det kan sleppast vatn i Kviåa i ein periode om sommaren.

20 Anna Det må vurderast å innføre minstevassføring frå bekkeinntak i Strandaliane naturreservat, pga biologisk mangfold. Vasskvalitet i Mosvatnet (N) bør undersøkast med påfølgande iverksetting av tiltak dersom kvalitet ikkje er god. Problem rundt sluttføring av tippar, samt søppel i form av bygningsmaterialar i heia, må kartleggast og utbetrast. Må ha jamleg overvaking av vasskvalitet nedstrøms steintippane for å avdekke eventuell forureining. NVE bør vurdere pålegg om å tette lekkasjen i overføringstunellen mellom Oddatjønn og Saurdal kraftstasjon. Registrering og sikring av eventuelle kulturminne i og langs vassdraga Prøvefiske i Blåsjø, Gravetjønn og Krossvatn. Oppfølgande tiltak. Kartlegging av bekkerøye og tiltak for å hindre spreiing av arten.

21 Røldal-Suldal Miljøkrav i ny konsesjon

22 Status Sju kraftstasjonar som strekker seg langs Røldal og Suldalsvassdraget og ned til Suldalsvatnet. Produksjon: GWh pr. år Konsesjon utgår i 2022

23 Nytt selskap Hydro tek sikte på å opprette eit nytt selskap med 2/3 offentleg eigarskap Vil overføra dagens konsesjonsvilkår til tidsuavhengig konsesjon Kommunane ønskjer frivillig avtale med Hydro i staden for vilkårsrevisjon

24 Kva er gjort? Kommunane har bedt om innspel frå allmenne interesser Desse viser at me treng meir kunnskap Kommunane har gitt innspel til utgreiingsprogram

25 Treng meir kunnskap om 1. Vassmiljø dagens tilstand og utgreie tiltak for å kunne nå måla etter regional vassforvaltningsplan og vassforskrifta utgreie korleis ein skal optimalisere fiskeforvaltninga med omsyn til brunaure anadrome strekningar (Miljødesign) storauren i Suldalsvatnet vasskvalitet

26 Treng meir kunnskap om 2. Villrein må gjerast ei områdespesifikk utgreiing om villreinen må gjere ei samanstilling av eksisterande kunnskap, og ein analysere av dei GPS-data som føreligg. Avbøtande tiltak må vurderast ein må og sjå på korleis Røldal-Suldal påverkar Setesdal- Ryfylke villreinområde som heilheit

27 Treng meir kunnskap om 3. Friluftsliv/turisme, landskapsoppleving og ferdsel Friluftsinteresser og landskapsoppleving (turisme) i området må kartleggast og verdisettast i vid forstand. Bl.a. Korleis reguleringsreglement, minstevassføring og biotopjusterande tiltak (t.d. terskler) best mogleg kan vere tilpassa landskapsoppleving/turisme Korleis ein skal sikre permanent tilgang til Valldalen og Hardangervidda Holmavassåno går vinteropen og er vanskeleg å krysse for både folk og dyr Kvanndalsmagasinet er utrygg og vanskeleg og ferdast på vintertid Etablert kløvveg på nordsida av Kvanndalsmagasinet fungere dårleg Rasfarleg/usikker vinterveg i Gardabakken, Kvamsnuten og Konstøldalen Fleire stadar er det problem med erosjon og forringing av landskapsbilde.

28 Treng meir kunnskap om 4. Kulturminne i og langs vassdrag 5. Eventuelle opprusting og utvidingsprosjekt (O/U)

29 Takk for meg