HØYRINGSUTTALE TIL FORSLAG TIL "REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION VEST-VIKEN "

Transkript

1 Arkivsak-dok. 12/ Saksbehandler Ingvild Sundgot Saksgang Formannskapet Kommunestyret HØYRINGSUTTALE TIL FORSLAG TIL "REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION VEST-VIKEN " Saka vert avgjort av: Kommunestyret Vedlegg: Forslag Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken høring og offentlig ettersyn. Planen består av 4 delar: 1. Regional plan 2. Regionalt tiltaksprogram 3. Regionalt overvåkningsprogram 4. Handlingsprogram Dokument i saka: Jf. dokumentliste Saksopplysningar: Planen er utløyst av forplikting etter EØS-avtala og Norge si innlemming av EU sitt vassdirektiv gjennom vassforskrifta. Vassforskrifta er heimla i forureiningslova, plan- og bygningslova, og vassressurslova. «Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest- Viken» blir vedteken etter plan- og bygningslova 8-4. Vassdirektivet har eit mål om å sikre god kjemisk og økologisk tilstand i alle vassdrag. Den regionale planen fastset miljømål for elver, bekkar, innsjøar, grunnvatn og kystvatn i vassregionen. Den legg og føringar for når miljømåla skal nåast, eller om dei kan utsettast til seinare planperiodar. Der det er naudsynt er det i planen foreslege tiltak for førebygging, forbetring og/eller oppretting av tilstanden. Tiltaka skal vere i gang innan 2018 og blir i verksatt av ansvarleg sektormynde (NVE, Kystverket og liknande). Aktuelle miljømål: God økologisk tilstand (GØT): tilstand mest mogleg lik naturtilstanden til vassdraget. 1

2 God økologisk potensial (GØP): brukt der vassdraget er påverka av for eksempel vasskraft (SMVF=Sterkt Modifisert VannForekomst) og ikkje kan nå GØT Moderat økologisk potensial (MØP): vassførekomst er sterkt påverka, ofte av vasskraft, og har lite potensial for å nå GØT. Kommunen er forplikta til å legge miljømåla til grunn for all planlegging og virke. Dersom retningslinjene ikkje blir gjennomført, er det grunnlag for å fremme motsegn etter plan- og bygningslova. Planprosessen i vår region blir gjennomført av vassregionmynden (=Buskerud fylkeskommune) og fylkeskommunane i Telemark, Vestfold, Buskerud og Oppland, i samarbeid med vassregionutvalet (VRU). Planen består av 4 delar: 1. Regional plan «Del 1: Planbeskrivelse og planrapport» Fortel om planarbeidet og forhold til lovverk, organisering av arbeidet, kva som er dei største utfordringane for å oppnå god tilstand i vassdraga, kva slag utfordringar vi vil møte ved klimaendringar, kunnskapsgrunnlag for forureining innanfor landbruk, vatn og avlaup (VA) og regulerte vassdrag, kva som er miljømåla og kva om ein ikkje når miljømål innan fristen. «Del 2: Vannområdene i vannregionen» Kap omhandlar problemstillingar for kvart enkelt vassdrag. 2. Regionalt tiltaksprogram Tek for seg grunnlaget for prioriteringar av tiltaka, kva for tiltak som må til, kost-nytte problemstillingar og behov for verkemiddel. 3. Regionalt overvåkningsprogram Forklarar kva for overvakingsprogram dei foreslår og oversikt over forslag til overvaking i dei ulike vassdraga. 4. Handlingsprogram Gjer ein pekepinn på kva slag aktivitetar som skal kome, kven som har ansvar, når det skal skje og ressursbehovet. Forhold til overordna plan: Planen er ein overordna plan som er utløyst av EU sitt vassdirektiv og Norge sitt medlemskap i EØS. Den vil få konsekvensar for Ål kommune sine planar framover. Miljøkonsekvenser: Høyringsuttalen gjev ingen direkte miljøkonsekvensar, men vil legge premissar for vassdragsøkologien framover. Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Høyringsuttalen gjev ingen direkte konsekvensar 2

3 Økonomiske konsekvensar: Høyringsuttalen gjev ingen direkte økonomiske bindingar. Planen skildrar at det vil koma utgifter, men kva det vil koste er svært usikkert. Det er óg usikkert kven som skal dekkje utgiftene. Vurdering: Rådmannen har forståing for at planen skal forankrast lokalt, sidan påverknaden av vatnet skjer lokalt. Planen er veldig generell, og det er vanskeleg å forstå kva verknadar denne vil få for den enkelte kommune og kven den rettar seg mot. Som oppslagsverk er planen lite tenleg. Unntaket er tiltaksprogrammet som går meir konkret til verks, men her er det og rom for forbetring. Forslag til forbetring av planen: 1. Bruk av faguttrykk bør avgrensast og naudsynt bruk av slike uttrykk må forklarast. 2. Forkortingar kan godt bli gjentekne for kvar tabell. Til dømes forkortingar som GØT, GØP og SMVF som ofte gjentek seg og gjer planen mindre tilgjengeleg for lesarane. 3. Overskriftene i tabellane kan gjerne gjentakast på kvar side, dersom tabellen er over fleire sider. 4. I tabellar med vassførekomstar er det ein fordel om kommunenamnet og er tatt med. Planen tek for seg heile Vest-Viken og seier noko om den generelle påverknaden av vatnet for heile vassregionen. Dette er kanskje naudsynt for å kunne prioritere, men det synest som nedre delar av vassregionen er prioritert framfor utfordringane me har her i øvre del av vassregionen. Økonomi Det må gjerast ein gjennomgang av taluttrykk knytt til kostnadar. Er kostnaden oppgitt i kroner eller i millionar kroner? ( , millioner kroner). Landbruk Det er foreslege at mange tiltak innanfor landbruk skal finansierast gjennom Spesielle MILjøtilskudd i jordbruket (SMIL) og Regionalt MiljøProgram (RMP). Det må påpeikast at ikkje alle pengane innan SMIL og RMP skal låsast 1) til vasskvalitetsarbeid generelt, 2) til dei kjende problemelvane i nedre del av fylket. Sjølv om me stort sett har grei vasskvalitet i øvre del av regionen syner det seg at me har lokale variasjonar som krev målretta innsats nord i regionen óg. Det må bli lagt til grunn at tilskotsordningane SMIL og RMP får ei auke av midlar, dersom ein skal finansiere tiltak i vassdrag. Det er viktig at dei tradisjonelle tiltaka (SMIL og RMP støttar, fortsatt får støtte. Som eit av forslaga i kap. 5 «behov for nye virkemiddel» (s.54 i tiltaksprogrammet) er det føreslege at det skal lagast miljøavtaler. Rådmannen meiner dei økonomiske ressursane i størst mogleg grad må gå til praktiske tiltak og mindre til auka administrasjon. Avløp Positivt at det blir føreslege tilskotsordningar for oppfylging og sanering av avløp der det er spreidd busetnad. 3

4 Vasskraft I forarbeidet til planen har det kome fram at ein har for liten kunnskap om økologiske tilstanden i vassdraga. Ein har betre kjennskap til den kjemiske tilstanden i vassdraga gjennom tidlegare arbeid. Kartlegginga er difor usikker når det gjeld den økologiske tilstanden i elvane. Det bør derfor settast av midlar frå sentralt hald (stat, fylke) til å få undersøkt betre korleis den økologiske tilstanden er i elvane. I «vedlegg til regionalt tiltaksprogram» etterlyser rådmannen krav om magasinrestriksjon på Rødungen Nord. Det er søkt om ny konsesjon for Hol 1 Stolsvatn, og gjennom dette er det også i praksis opna for ny gjennomgang av konsesjonsvilkåra. Ål kommune har kravd at ein skal oppnå ei magasinfylling opp til kote 1012 innan 15. juni og nytte tilsiget til fylling i fyllingssesongen, til ein er 2 meter under høgaste regulerte vasstand. Dette er eit krav som må inn i «vedlegg til regionalt tiltaksprogram». Andre kommentarar I tabell 14 under kapittel 3.6 «tiltak mot biologisk påvirkning», i tiltaksprogrammet, ser det ut som om Hallingdal ikkje har framande artar. Det er feil. Ein kjenner til at det er til dømes ørekyt i Hallingdalsvassdraga. Ål kommune stiller spørsmålteikn ved miljømåla for Votna og Vatsfjorden. Slik det er sett opp i planen er det ikkje logisk og kan ikkje vera bindande for Ål kommune. Tabellar med namn på elv/innsjø kunne gjerne hatt namn på kommune i tillegg. Dessutan forklaring av forkortingar over kvar tabell, slik at ein slepp å leite etter forklaring andre stadar. Rådmannen si innstilling: Ål kommune har følgjande innspel til regional plan for vannforvaltning Vest-Viken: Planen er veldig generell, og det er vanskeleg å forstå kva verknadar denne vil få for den enkelte kommune og kven den rettar seg mot. Som oppslagsverk er planen lite tenleg. Unntaket er tiltaksprogrammet som går meir konkret til verks, men her er det og rom for forbetring. Forslag til forbetring av planen: 1. Bruk av faguttrykk bør avgrensast og naudsynt bruk av slike uttrykk må forklarast. 2. Forkortingar kan godt bli gjentekne for kvar tabell. Til dømes forkortingar som GØT, GØP og SMVF som ofte gjentek seg og gjer planen mindre tilgjengeleg for lesarane. 3. Overskriftene i tabellane kan gjerne gjentakast på kvar side, dersom tabellen er over fleire sider. 4. I tabellar med vassførekomstar er det ein fordel om kommunenamnet og er tatt med. Planen tek for seg heile Vest-Viken og seier noko om den generelle påverknaden av vatnet for heile vassregionen. Dette er kanskje naudsynt for å kunne prioritere, men det synest som nedre delar av vassregionen er prioritert framfor utfordringane me har her i øvre del av vassregionen. 4

5 Økonomi Det må gjerast ein gjennomgang av taluttrykk knytt til kostnadar. Er kostnaden oppgitt i kroner eller i millionar kroner? ( , millioner kroner). Landbruk Det er foreslege at mange tiltak innanfor landbruk skal finansierast gjennom Spesielle MILjøtilskudd i jordbruket (SMIL) og Regionalt MiljøProgram (RMP). Det må påpeikast at ikkje alle pengane innan SMIL og RMP skal låsast 1) til vasskvalitetsarbeid generelt, 2) til dei kjende problemelvane i nedre del av fylket. Sjølv om me stort sett har grei vasskvalitet i øvre del av regionen syner det seg at me har lokale variasjonar som krev målretta innsats nord i regionen óg. Det må bli lagt til grunn at tilskotsordningane SMIL og RMP får ei auke av midlar, dersom ein skal finansiere tiltak i vassdrag. Det er viktig at dei tradisjonelle tiltaka (SMIL og RMP støttar, fortsatt får støtte. Som eit av forslaga i kap. 5 «behov for nye virkemiddel» (s.54 i tiltaksprogrammet) er det føreslege at det skal lagast miljøavtaler. Rådmannen meiner dei økonomiske ressursane i størst mogleg grad må gå til praktiske tiltak og mindre til auka administrasjon. Avløp Positivt at det blir føreslege tilskotsordningar for oppfylging og sanering av avløp der det er spreidd busetnad. Vasskraft I forarbeidet til planen har det kome fram at ein har for liten kunnskap om økologiske tilstanden i vassdraga. Ein har betre kjennskap til den kjemiske tilstanden i vassdraga gjennom tidlegare arbeid. Kartlegginga er difor usikker når det gjeld den økologiske tilstanden i elvane. Det bør derfor settast av midlar frå sentralt hald (stat, fylke) til å få undersøkt betre korleis den økologiske tilstanden er i elvane. I «vedlegg til regionalt tiltaksprogram» etterlyser rådmannen krav om magasinrestriksjon på Rødungen Nord. Det er søkt om ny konsesjon for Hol 1 Stolsvatn, og gjennom dette er det også i praksis opna for ny gjennomgang av konsesjonsvilkåra. Ål kommune har kravd at ein skal oppnå ei magasinfylling opp til kote 1012 innan 15. juni og nytte tilsiget til fylling i fyllingssesongen, til ein er 2 meter under høgaste regulerte vasstand. Dette er eit krav som må inn i «vedlegg til regionalt tiltaksprogram». Andre kommentarar I tabell 14 under kapittel 3.6 «tiltak mot biologisk påvirkning», i tiltaksprogrammet, ser det ut som om Hallingdal ikkje har framande artar. Det er feil. Ein kjenner til at det er til dømes ørekyt i Hallingdalsvassdraga. Ål kommune stiller spørsmålteikn ved miljømåla for Votna og Vatsfjorden. Slik det er sett opp i planen er det ikkje logisk og kan ikkje vera bindande for Ål kommune. Tabellar med namn på elv/innsjø kunne gjerne hatt namn på kommune i tillegg. Dessutan forklaring av forkortingar over kvar tabell, slik at ein slepp å leite etter forklaring andre stadar. 5

6 Tone Tveito Eidnes rådmann Reidun Aaker drift/utviklingssjef 6

7 Arkivsak-dok. 12/00185 Saksbehandler Ingvild Sundgot Behandlet av Møtedato Saknr 1 Formannskapet /14 2 Kommunestyret /14 SAKSPROTOKOLL Høyringsuttale til forslag til "Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken " Kommunestyret har behandlet saken i møte sak 64/14 Behandling i kommunestyret Det kom ingen nye framlegg. Votering Formannskapet si innstilling vart samrøystes vedteken. Vedtak Ål kommune har følgjande innspel til regional plan for vannforvaltning Vest-Viken: Planen er veldig generell, og det er vanskeleg å forstå kva verknadar denne vil få for den enkelte kommune og kven den rettar seg mot. Som oppslagsverk er planen lite tenleg. Unntaket er tiltaksprogrammet som går meir konkret til verks, men her er det og rom for forbetring. Forslag til forbetring av planen: 1. Bruk av faguttrykk bør avgrensast og naudsynt bruk av slike uttrykk må forklarast. 2. Forkortingar kan godt bli gjentekne for kvar tabell. Til dømes forkortingar som GØT, GØP og SMVF som ofte gjentek seg og gjer planen mindre tilgjengeleg for lesarane. 3. Overskriftene i tabellane kan gjerne gjentakast på kvar side, dersom tabellen er over fleire sider. 4. I tabellar med vassførekomstar er det ein fordel om kommunenamnet og er tatt med. Planen tek for seg heile Vest-Viken og seier noko om den generelle påverknaden av vatnet for heile vassregionen. Dette er kanskje naudsynt for å kunne prioritere, men det synest som nedre delar av vassregionen er prioritert framfor utfordringane me har her i øvre del av vassregionen. Økonomi Det må gjerast ein gjennomgang av taluttrykk knytt til kostnadar. Er kostnaden oppgitt i kroner eller i millionar kroner? ( , millioner kroner).

8 Landbruk Det er foreslege at mange tiltak innanfor landbruk skal finansierast gjennom Spesielle MILjøtilskudd i jordbruket (SMIL) og Regionalt MiljøProgram (RMP). Det må påpeikast at ikkje alle pengane innan SMIL og RMP skal låsast 1) til vasskvalitetsarbeid generelt, 2) til dei kjende problemelvane i nedre del av fylket. Sjølv om me stort sett har grei vasskvalitet i øvre del av regionen syner det seg at me har lokale variasjonar som krev målretta innsats nord i regionen óg. Det må bli lagt til grunn at tilskotsordningane SMIL og RMP får ei auke av midlar, dersom ein skal finansiere tiltak i vassdrag. Det er viktig at dei tradisjonelle tiltaka (SMIL og RMP støttar, fortsatt får støtte. Som eit av forslaga i kap. 5 «behov for nye virkemiddel» (s.54 i tiltaksprogrammet) er det føreslege at det skal lagast miljøavtaler. Rådmannen meiner dei økonomiske ressursane i størst mogleg grad må gå til praktiske tiltak og mindre til auka administrasjon. Avløp Positivt at det blir føreslege tilskotsordningar for oppfylging og sanering av avløp der det er spreidd busetnad. Vasskraft I forarbeidet til planen har det kome fram at ein har for liten kunnskap om økologiske tilstanden i vassdraga. Ein har betre kjennskap til den kjemiske tilstanden i vassdraga gjennom tidlegare arbeid. Kartlegginga er difor usikker når det gjeld den økologiske tilstanden i elvane. Det bør derfor settast av midlar frå sentralt hald (stat, fylke) til å få undersøkt betre korleis den økologiske tilstanden er i elvane. I regulerte vassdrag må kostnaden med overvaking / prøvetaking dekkjast av regulanten. I «vedlegg til regionalt tiltaksprogram» etterlyser rådmannen krav om magasinrestriksjon på Rødungen Nord. Det er søkt om ny konsesjon for Hol 1 Stolsvatn, og gjennom dette er det også i praksis opna for ny gjennomgang av konsesjonsvilkåra. Ål kommune har kravd at ein skal oppnå ei magasinfylling opp til kote 1012 innan 15. juni og nytte tilsiget til fylling i fyllingssesongen, til ein er 2 meter under høgaste regulerte vasstand. Dette er eit krav som må inn i «vedlegg til regionalt tiltaksprogram». Andre kommentarar I tabell 14 under kapittel 3.6 «tiltak mot biologisk påvirkning», i tiltaksprogrammet, ser det ut som om Hallingdal ikkje har framande artar. Det er feil. Ein kjenner til at det er til dømes ørekyt i Hallingdalsvassdraga. Ål kommune stiller spørsmålteikn ved miljømåla for Votna og Vatsfjorden. Slik det er sett opp i planen er det ikkje logisk og kan ikkje vera bindande for Ål kommune. Tabellar med namn på elv/innsjø kunne gjerne hatt namn på kommune i tillegg. Dessutan forklaring av forkortingar over kvar tabell, slik at ein slepp å leite etter forklaring andre stadar. 2

9 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/470441_fix.html Side 1 av Fra: Ingvild Sundgot[Ingvild.Sundgot@aal.kommune.no] Dato: :51:42 Til: BFK Postmottak Sentraladministrasjonen Kopi: Are Fosse Tittel: Høyringsuttale Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken Me syner til høyringsbrev og tilhøyrande høyringsdokument frå Vannregion Vest-Viken dagsett Vedlagt fylgjer Ål kommune sitt saksframlegg og vedtak til framlegget. Saka vart handsama i formannskapet , og i kommunestyret Vedtaket lyder: Vedtak Ål kommune har følgjande innspel til regional plan for vannforvaltning Vest-Viken: Planen er veldig generell, og det er vanskeleg å forstå kva verknadar denne vil få for den enkelte kommune og kven den rettar seg mot. Som oppslagsverk er planen lite tenleg. Unntaket er tiltaksprogrammet som går meir konkret til verks, men her er det og rom for forbetring. Forslag til forbetring av planen: 1. Bruk av faguttrykk bør avgrensast og naudsynt bruk av slike uttrykk må forklarast. 2. Forkortingar kan godt bli gjentekne for kvar tabell. Til dømes forkortingar som GØT, GØP og SMVF som ofte gjentek seg og gjer planen mindre tilgjengeleg for lesarane. 3. Overskriftene i tabellane kan gjerne gjentakast på kvar side, dersom tabellen er over fleire sider. 4. I tabellar med vassførekomstar er det ein fordel om kommunenamnet og er tatt med. Planen tek for seg heile Vest-Viken og seier noko om den generelle påverknaden av vatnet for heile vassregionen. Dette er kanskje naudsynt for å kunne prioritere, men det synest som nedre delar av vassregionen er prioritert framfor utfordringane me har her i øvre del av vassregionen. Økonomi Det må gjerast ein gjennomgang av taluttrykk knytt til kostnadar. Er kostnaden oppgitt i kroner eller i millionar kroner? ( , millioner kroner).

10 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/470441_fix.html Side 2 av Landbruk Det er foreslege at mange tiltak innanfor landbruk skal finansierast gjennom Spesielle MILjøtilskudd i jordbruket (SMIL) og Regionalt MiljøProgram (RMP). Det må påpeikast at ikkje alle pengane innan SMIL og RMP skal låsast 1) til vasskvalitetsarbeid generelt, 2) til dei kjende problemelvane i nedre del av fylket. Sjølv om me stort sett har grei vasskvalitet i øvre del av regionen syner det seg at me har lokale variasjonar som krev målretta innsats nord i regionen óg. Det må bli lagt til grunn at tilskotsordningane SMIL og RMP får ei auke av midlar, dersom ein skal finansiere tiltak i vassdrag. Det er viktig at dei tradisjonelle tiltaka (SMIL og RMP støttar, fortsatt får støtte. Som eit av forslaga i kap. 5 «behov for nye virkemiddel» (s.54 i tiltaksprogrammet) er det føreslege at det skal lagast miljøavtaler. Rådmannen meiner dei økonomiske ressursane i størst mogleg grad må gå til praktiske tiltak og mindre til auka administrasjon. Avløp Positivt at det blir føreslege tilskotsordningar for oppfylging og sanering av avløp der det er spreidd busetnad. Vasskraft I forarbeidet til planen har det kome fram at ein har for liten kunnskap om økologiske tilstanden i vassdraga. Ein har betre kjennskap til den kjemiske tilstanden i vassdraga gjennom tidlegare arbeid. Kartlegginga er difor usikker når det gjeld den økologiske tilstanden i elvane. Det bør derfor settast av midlar frå sentralt hald (stat, fylke) til å få undersøkt betre korleis den økologiske tilstanden er i elvane. I regulerte vassdrag må kostnaden med overvaking / prøvetaking dekkjast av regulanten. I «vedlegg til regionalt tiltaksprogram» etterlyser rådmannen krav om magasinrestriksjon på Rødungen Nord. Det er søkt om ny konsesjon for Hol 1 Stolsvatn, og gjennom dette er det også i praksis opna for ny gjennomgang av konsesjonsvilkåra. Ål kommune har kravd at ein skal oppnå ei magasinfylling opp til kote 1012 innan 15. juni og nytte tilsiget til fylling i fyllingssesongen, til ein er 2 meter under høgaste regulerte vasstand. Dette er eit krav som må inn i «vedlegg til regionalt tiltaksprogram». Andre kommentarar I tabell 14 under kapittel 3.6 «tiltak mot biologisk påvirkning», i tiltaksprogrammet, ser det ut som om Hallingdal ikkje har framande artar. Det er feil. Ein kjenner til at det er til dømes ørekyt i Hallingdalsvassdraga. Ål kommune stiller spørsmålsteikn ved miljømåla for Votna og Vatsfjorden. Slik det er sett opp i planen er det ikkje logisk og kan ikkje vera bindande for Ål kommune. Tabellar med namn på elv/innsjø kunne gjerne hatt namn på kommune i tillegg. Dessutan forklaring av forkortingar over kvar tabell, slik at ein slepp å leite etter forklaring andre stadar. Vedtaket vart samrøystes vedteke i formannskapet og i kommunestyret. Med beste helsing Ingvild Sundgot Reguleringsplanleggjar/biolog tlf-dir: tlf-servicetorget Ål kommune, Torget 1, 3570 Ål