Deres ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2019/ Liv Rigmor Flå, tlf K

Transkript

1 TINN KOMMUNE BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Postboks DRAMMEN Vannregionmyndigheten for vannregion Vest-Viken MELDING OM VEDTAK Deres ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2019/ Liv Rigmor Flå, tlf K Melding om vedtak - Høyring av planprogram og hovudutfordringar for regional vassforvaltningsplan for vassregion Vest-Viken høyringsfråsegn frå Tinn kommune Viser til vedlagt vedtak. Med helsing Liv Rigmor Flå rådgjevar Brevet er signert og godkjent elektronisk og inneholder derfor ingen signatur. Mottakere av dette vedtaket: BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Postadresse: Postboks 14, 3661 Rjukan Besøksadresse: Org.nr: E-post: Postmottak@tinn.kommune.no Sam Eydesgate 92 Telefon: Hjemmeside: Rjukan edialog:

2 TINN KOMMUNE Arkiv: K79 Saksnr.: 2019/ Saksbeh.: Liv Rigmor Flå Dato: SAKSFRAMLEGG Høyring av planprogram og hovudutfordringar for regional vassforvaltningsplan for vassregion Vest-Viken høyringsfråsegn frå Tinn kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Samfunn- og miljøutvalget 32/ Behandling i Samfunn- og miljøutvalget : Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Samfunn- og miljøutvalget Kommentarar og innspel frå Tinn kommune til høyring av planprogram og hovudutfordringar i vassregion Vest-Viken , er sett opp i to svarskjema under «Vurderingar». Rådmannens innstilling: Kommentarar og innspel frå Tinn kommune til høyring av planprogram og hovudutfordringar i vassregion Vest-Viken , er sett opp i to svarskjema under «Vurderingar». Innleiing: EU sitt vassdirektiv er implementert i Noreg gjennom «Forskrift om rammer for vassforvaltning» (vassforskrifta), som vart sett i verk Tinn kommune deltek i arbeidet etter vassforskrifta i Aust-Telemark vassområde saman med Vinje kommune, Notodden kommune, Telemark fylkeskommune og Fylkesmannen i Vestfold og Telemark. Aust-Telemark vassområde dannar saman med 17 andre vassområde Vest-Viken vassregion. Buskerud fylkeskommune er vassregionmyndigheit i vassregionen. I perioden vart det utarbeidd regionale vassforvaltningsplanar for heile Noreg etter vassforskrifta, m.a. «Regional plan for vannforvalting i vannregion Vest-Viken ». Fram mot utgangen av 2021 skal vassforvaltningsplanen med tiltaksprogram rullerast. Gjennom dette arbeidet skal vi få ein oversikt over dagens tilstand i vassførekomstane, og planen skal oppdaterast og justerast i høve til ny kunnskap for at vi skal kunne ivareta vassressursane i framtida. I samsvar med plan- og bygningslova 8-3 og vassforskrifta 28 har dei åtte fylkeskommunane med areal innafor vassregion Vest-Viken vedteke å sende følgjande dokument på høyring, med høyringsfrist : 1. Planprogram for regional vannforvaltningsplan (vedlegg 1) 2. Hovedutfordringer i vannregion Vest-Viken med vedlegg (vedlegg 2)

3 Dei 18 vassområda i vassregionen har utarbeidd lokale «Hovudutfordringar», som dannar grunnlaget for «Hovedutfordringer i vannregion Vest-Viken ». «Hovudutfordringar i vassområde Aust-Telemark» (vedlegg 3) og i dei 17 andre vassområda er vedlegg i høyringa, og er også gjenstand for høyring. Alle dokument i høyringa ligg på vannportalen Dei nasjonale føringane for vassforvaltningsarbeidet (vedlegg 4) kom for seint til at dei kunne innarbeidast i planprogrammet før høyringsperioden, men vil bli teke inn i det endelege planprogrammet. Dei nasjonale føringane for regulerte vassdrag frå skal gjelde inntil vidare (vedlegg 5). Fakta: Vasskraftreguleringar er den største påverknaden på vassmiljøet i Tinn, der mange av dei regulerte elvane og bekkefelta er utan minstevassføring, og magasina ofte har store reguleringshøgder utan restriksjonar på manøvreringa. Dette gjeld m.a. for alle vassførekomstar som er påverka av Mår/Gjøyst-reguleringa. Vassførekomstar som har fysiske inngrep til samfunnsnyttige formål, såkalla sterkt modifiserte vassførekomstar (SMVF), har eigne miljømål. Konkret betyr dette at vi skal prøve å få så god miljøtilstand som råd i ein SMVF, men utan at det går vesentleg ut over samfunnsnytten av inngrepet. Alle andre vassførekomstar har standard miljømål, d.v.s at dei skal oppnå god økologisk og kjemisk tilstand. Nasjonal prioritering av vassdragskonsesjonar Klima- og miljødepartementet (KLD) og Olje- og energidepartementet (OED) gav i 2012 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Direktoratet for naturforvaltning (DN) i oppdrag å foreta ein nasjonal gjennomgang av dei 340 vassdragskonsesjonane som kan koma til revisjon innan Minstevassføring og magasinrestriksjonar er vanlege krav i revisjonssaker, og gjennomføring av ein revisjon vil derfor kunne medføre vesentlege miljøforbetringar, samtidig som det vil føre til ein reduksjon i fornybar energi. I den nasjonale gjennomgangen var det eit mål at potensielle miljøgevinstar skulle vurderast opp mot tapt kraftproduksjon, og at arbeidet skulle munne ut i ei prioritert liste over vassdrag der minstevassføring eller magasinrestriksjonar kan vera aktuelle tiltak. Resultatet av gjennomgangen skulle ikkje vera bindande, verken for seinare konkret sakshandsaming eller planarbeid, men skulle likevel gje tydelege nasjonale føringar i revisjonssaker. Vassregionane vart bedd om innspel til den nasjonale gjennomgangen, og involverte vassområda og kommunane i dette arbeidet. Både Tinn kommune og Aust-Telemark vassområde gav Mår/Gjøyst konsesjonane høgste prioritet, medan dei to vassdraga fekk lågare prioritert i den nasjonale gjennomgangen. Den nasjonale gjennomgangen og prioriteringa av dei 340 vassdraga som kan reviderast innan 2022 er presentert i NVE-rapport 49:2013 på Handsaming av regulerte vassdrag i vassforvaltningsplanen I arbeidet med vassforvaltningsplanane sendte KLD og OED ut nasjonale føringar for regulerte vassdrag. Det vart påpeika at vasslepp og magasinrestriksjonar i utganspunktet berre skal leggast til grunn for miljømål i dei vassdraga som har fått høgste prioritert i NVE-rapport 49:2013. Dersom vassregionmyndigheita likevel meiner at vassdrag med lågare prioritet skal vurderast med tanke på minstevassføring og magasinrestriksjonar, må dette begrunnast i forvaltningsplanen. For å begrunne forslag om minstevassføringar og magasinrestriksjonar i vassregionen gjorde derfor Vest-Viken ein gjennomgang og prioritering av alle regulerte vassdrag som kan reviderast innan 2022, etter same metode som i den nasjonale gjennomgangen. For å finne krafttap vart det ikkje nytta ein fast hydrologiske standardstorleik (Q95) som i den nasjonale gjennomgangen, men

4 derimot vart det gjort ei vurdering av kva som vil vera tilstrekkeleg minstevassføring i det enkelte vassdrag. Både på grunn av fleire naturverdiar og på grunn av mindre krafttap, gav den regionale gjennomgangen fleire vassdrag i høgste prioritet enn den nasjonale gjennomgangen, m.a. fekk Mår/Gjøyst høgste prioritet, noko som samsvara med dei lokale og regionale innspela til gjennomgangen i Da vassforvaltningsplanen kom til fylkespolitisk handsaming, vart alle forslag til tiltak om minstevassføring og magasinrestriksjonar i planen vedteke av alle åtte fylkesting. I den påfølgjande sentrale godkjenninga av planen i Klima og miljødepartementet, vart derimot dei fleste tiltak i regulerte vassdrag avvist og dagens tilstand sett som miljømål. Dette vart også resultatet for Mår/Gjøyst. Endringar i vassregionen Som følgje av regionreforma, der Østfold, Akershus og Buskerud skal gå saman til Viken fylke, og Vestfold og Telemark til Vestfold-Telemark fylke, vil det også bli endringar i vassregionar og vassregionmyndigheiter. Åtte vassområde frå dagens vassregion Vest-Viken skal gå saman med vassregion Glomma, og danne vassregion Øst. Dei resterande ti vassområda i dagens vassregion Vest-Viken vil danne vassregion Vestfold-Telemark. Endringane vil setjast i verk samtidig med regionreforma Dette betyr at planprogram og hovudutfordringar vil bli utarbeidd i regi av dagens vassregion, medan utarbeiding av oppdaterte vassforvaltningsplanar vil bli gjort i dei nye vassregionane. Vassregionkoordinator i vassregion Vest-Viken slutta i jobben Det har ikkje kome signal om at det vil bli tilsett ny koordinator i Vest-Viken før den nye organiseringa trer i kraft , eller informasjon om korleis arbeidet skal følgjast opp på vassregionnivå i resten av Vurdering: Vassregionmyndigheita (VRM) har sendt ut to skjema som kan brukast ved innsending av høyringssvar. Desse innheld spørsmål som VRM særleg ønskjer tilbakemelding på. PLANPROGRAM Forslag til innspel til planprogrammet frå Tinn kommune er ført opp i skjemaet nedanfor: Er det tydelig når og hvordan ulike myndigheter skal delta i planlegginga? TIPS. Tidsplan for arbeidet med vannforvaltingsplanen er vist i Figur 2. Plan for deltakelse og medvirkning er vist i punkt 8.3 og tabell 2. Planprogrammet viser på ein tilstrekkeleg måte når og korleis dei ulike myndigheitene skal delta i planlegginga. Er det tydelig når og hvordan ulike interessenter kan medvirke i arbeidet fram mot revidert og oppdatert forvaltingsplan og tiltaksprogram? TIPS. Plan for deltakelse og medvirkning er vist i punkt 8.3 og tabell 2. Er det behov for å vise tydeligere mulighetene for medvirkning i arbeidet? Har dere ønsker og tips om hvordan vi får til bedre medvirkning? Det bør gå fram på ein meir konkret og praktisk måte korleis ålmenta, brukarinteresser, grunneigarar og næringsinteresser kan bidra i arbeidet med oppdatering av

5 forvaltningsplanen. Vidare bør det opplysast om kva informasjonskanalar som vil bli nytta ved kunngjeringar om møte, befaringar m.m. i den vidare prosessen. Opne møte og synfaringar med fokus på problemstillingar i lokale vassdrag, gjerne med gode eksempel på at tiltaksgjennomføring har ført til eit betre vassmiljø, er ofte ein god måte å skape lokalt engasjement og medverknad. Hvordan bør vi organisere arbeidet i de nye vannregionene (hhv. Vannregion Øst og vannregion Vestfold-Telemark) etter ? TIPS. Forslag til organisering arbeidet i de nye vannregionene er drøftet i kapittel 6. Forslag til organisering er vist i figur 7. Er du enig i forslaget, eller har du forslag til andre løsninger? Tinn kommune meiner at forslag til ny organisering av vassregionen i pkt. 6.1 har fleire hensiktsmessige endringar i høve til dagens organisering. Det er positivt at den politiske styringsgruppa på vassregionnivå ikkje er fjerna i forslaget til ny organisering, noko som var drøfta i prosessen med utarbeidinga av planprogrammet. I høve til dagens organisering, blir Vestfold-Telemark ein liten vassregion med færre fylkeskommunar, og det bør derfor vurderast om det kan vera hensiktsmessig med fleire enn to politikarar frå kvar fylkeskommune i styringsgruppa. Det er foreslått at ein politikarar frå kvar fylkeskommune skal delta i arbeidsgruppa med rolle som observatør. Tinn kommune meiner i utganspunktet at poltikarar ikkje bør delta i arbeidsgruppa, og at frivillige lag og organisasjonar heller bør vera representert på dette nivået. Dette vil også føre til meir medverknad i vassforvaltningsarbeidet. For at vassregionutvalget ikkje skal bli for stort, stiller vi oss bak forslaget om at leiarane av vassområdeutvalga skal delta i vassregionutvalget, i staden for at alle kommunane skal møte med ein representant. Det er positivt for arbeidet i vassområda at det vil bli oppretta eit formelt vassområdeforum mellom vassområdekoordinatorar og vassregionmyndigheit. Er det behov for å justere grensene for vannområdene? TIPS. I kapittel 6.2 åpner vi for innspill til endringer i inndelingen av vannområder. Har du forslag til endringer, i så fall fint om du begrunner forslagene dine. Tinn kommune meiner at lokal forankring og engasjement er viktig i vassforvaltningsarbeidet, og fryktar at noko av engasjementet kan gå tapt dersom vassområda blir for store (t.d. heile Telemarksvassdraget) eller dersom problemstillingane innafor eitt og same vassområde blir for ulike. I velfungerande vassområde, der kommunane har fått positiv erfaring i å samarbeide om vassforvaltningssaker, bør det føreligge tungtvegande grunnar dersom ein skal endre grensene for vassområdet. Er det tema eller utredninger som mangler i planprogrammet? TIPS. Kapittel 9 omtaler tema som vi tenker å jobbe meir med når vi skal oppdatere vannforvaltingsplanene, og for å kunne utrede konsekvensene som planen vil ha på miljø og samfunn. Er du enig i forslagene, eller mangler det noe? I NVE-rapport 49:2013 er det gjort ei prioritering av kva vassdragskonsesjonar som kan reviderast, som i praksis betyr kva vassdrag som kan prioriterast for minstevassføring og

6 magasinrestriksjonar. Grunnlaget for prioriteringa er gjort ut frå naturverdiane i vassdraget, og kva krafttap ein vil få ved innføring av minstevassføring eller magasinrestriksjonar. Tinn kommune meiner at naturverdiane i mange vassdrag vart for lite vektlagt i den nasjonale prioriteringa, og at det vart nytta ein relativt høg standardverdi (Q95) for minstevassføring. Sidan rapporten legg føringar for kva vassdrag som kan få innført minstevassføring og magasinrestriksjonar, meiner vi at det er behov for ein gjennomgang av premissane for prioriteringa og ei oppdatering av rapporten. Er det mangler i det foreslåtte programmet for konsekvensutredninger for miljø og samfunn? TIPS. Kapittel 10 foreslår en metode og program for konsekvensutredning. Er du enig eller mangler det noe? Planprogrammet bør ha eit meir konkret program for konsekvensutgreiing, og Tinn kommune forventar at programmet blir konkretisert når dei nasjonale føringane for ulike samfunnsområde frå blir lagt til grunn i det endelege planprogrammet. Har dere innspill om konkrete tiltak som bør vurderes og utredes, og eventuelle prioriteringer i det vidare planarbeidet? TIPS. Kapittel 11 omtaler prioriteringer for arbeidet fram mot oppdatert vannforvaltingsplan og tiltaksprogram. Har dere forslag til andre eller flere tiltak og prioriteringer for å bedre vannmiljøet som vi bør vurdere/utrede? I Vann-Nett er det avmerka fleire avfallstippar og deponi i vannregion Vest-Viken, deriblant ein del i Tinn kommune. Berre eit fåtal av desse har ein definert tilstand, noko som betyr at påverknaden på nærmiljøet frå desse avfallsdeponia er ukjent. Det bør derfor vera ei prioritert oppgåve i neste planperiode å foreta undersøkingar av gamle deponi og avfallstippar for å fastslå kva tilstand dei har, og å gjennomføre naudsynte tiltak for å heve miljøtilstanden til gamle avfallsdeponi som ikkje tilfredsstiller krav om utlekking av miljøgifter, næringssalt m.m. Er det ønskelig med en regional planbestemmelse knyttet til vannforvaltingsplanen (plan- og bygningsloven 8-5)? TIPS. Det er anledning til å fastsette planbestemmelser i den regionale vannforvaltingsplanen knyttet til retningsliner for arealbruk, for eksempel forbud mot bygging i visse område (etter planog bygningslovens 8-5). Kommunene, fylkeskommunen og andre planorgan må legge regionale planbestemmelser til grunn i sin planlegging og saksbehandling. Er det ønskelig med planbestemmelser i vannforvaltingsplanen og vil det bidra til å sikre en betre vannforvalting? Har dere andre kommentarar og innspill TIPS. Her kan dere gi tilbakemelding på det dere mener er bra med planprogrammet og det som ikke er så bra eller som mangler. Kom gjerne med konkrete forslag til forbedringer. I den oppdaterte vassforskrifa ( ) er det i 10 teke inn at mindre strenge miljømål (gjeldande for dei fleste regulerte vassdrag) skal revurderast ved oppdatering av planen. Det er positivt at dette er påpeika i planprogrammet.

7 Dei nasjonale føringane for vassforvaltningsarbeidet innafor ulike samfunnsområde kom for seint til at dei kunne innarbeidast i utkast til planprogram som er sendt på høyring. Vassregionen opplyser at desse vil bli innarbeidd i planprogrammet etter at høyringa er ferdig. Samtidig med at dei nye føringane kom, vart det meldt at dei nasjonale føringane for regulerte vassdrag frå fortsatt skal gjelde. I tillegg til at dei nasjonale føringane skal innarbeidast i planprogrammet, bør planprogrammet også omtale sterkt modifiserte vassførekomstar (SMVF) på ein meir utfyllande måte, og henvise til rettleiaren for SMVF. I dei nasjonale føringane for regulerte vassdrag står det m.a. at skiljet mellom 1.1 (vassdrag med høgst prioritet) og 1.2 i den nasjonale gjennomgangen av konsesjonar som kan reviderast innan 2022 (NVE-rapport 49:2013), representerer ei overordna nasjonal kost-nytte vurdering, og at dersom vassregionmyndigheita meiner at vassdrag i kategori 1.2 (eks. Mår/ Gjøyst) skal prioriterast, må dette begrunnast. Vest-Viken gjorde ei regional vurdering og prioritering av alle regulerte vassdrag i vassregionen i arbeidet med forvaltningsplanen Vurderinga vart gjort etter den same metoden som den nasjonale gjennomgangen nytta. I den regionale gjennomgangen vart det m.a. lagt til grunn mindre minstevassføringar enn i den nasjonale gjennomgangen, noko som førte til mindre krafttap og høgare prioritering. Likevel vart alle forslag om minstevassføring og magasinrestriksjonar i planen avvist av KLD i den sentrale godkjenninga av forvaltningsplanen Det bør derfor gå tydeleg fram av planprogrammet kva for kriterium og premissar som kan leggast til grunn for vurderingane i ein ny regional gjennomgang av regulerte vassdrag. Vassregionkoordinator i Vest-Viken slutta i jobben og det har ikkje kome signal om at det vil bli tilsett ny koordinator i tida som gjenstår fram til den nye organiseringa av regionane trer i kraft Vassregionkoordinator har ein viktig funksjon, og arbeidet i vassregionen vil sannsynlevis bli nokså mangelfullt utan ein fungerande koordinator. Tinn kommune forventar at oppgåvene til vassregion Vest-Viken vil bli blir løyst på ein tilfredsstillande måte også i resten av HOVUDUTFORDRINGAR Forslag til innspel til hovudutfordringar frå Tinn kommune er ført opp i skjemaet nedanfor: Er miljøtilstanden og påvirkningene riktig beskrevet? Finnes det data hos sektormyndigheter eller lokal/erfaringsbasert kunnskap som kan bidra til bedre situasjonsbeskrivelse?

8 TIPS. Miljøtilstanden er omtalt i kapittel 3. Påvirkninger er omtalt i kapittel 4. Dokumentet omtalar dei ulike påverknadsgruppene i vassregionen og effekten påverknadane har på vassmiljøet på ein informativ måte i kapittel 4.1, men enkelte av figurane og tabellane i dokumentet som framstiller påverknader (fig 8, fig 15 og tabell 6) kan vera vanskeleg å forstå. T.d. blir begrepet «urban utvikling» bruka både som påverknadsgruppe, sektor og drivar. Dette kan vera forvirrande, og bør forklarast nærmare. Dokumentet kunne fokusert meir på at miljøtilstanden til dei fleste vassførekomstane er sett ut frå påverknadsanalyse og ikkje ut frå måledata, og at figurane/tabellane som viser påverknadsgrad og miljøtilstand såleis for ein stor del er basert på påverknadsanalysar. Figurane i dokumentet gjev eit bilde over den samla tilstanden og den totale påverknaden i vassregionen, og gjev ingen opplysningar om den enkelte vassførekomst. Det bør informerast om at alle kan gå inn på Vann-Nett Portal for å skaffe seg opplysningar om den enkelte vassførekomst. Er det tatt hensyn til alle viktige interesser? Er det viktige brukerinteresser som ikke er beskrevet? TIPS. Viktige brukerinteresser er omtalt i punkt 5.3. Andre brukarinteresser i vassregionen som kan nemnast er: - Kraftproduksjon - Hytteutbygging og resipientkapasiteten i regulerte vassdrag - Fiskebestandane i regulerte vassdrag Har dere innspill til prioriteringer i det videre planarbeidet? TIPS. Videre arbeid med regional vannforvaltingsplan og tiltaksprogram er omtalt i kapittel 7. Tinn kommune ser positivt på at det i neste planperiode vil bli lagt meir vekt på viktige samfunns- og brukarinteresser i vassforvaltninga, i tillegg til kravet i vassforskrifta om god økologisk og kjemisk vasskvalitet. Som eit resultat av dette vil det m.a. bli meir fokus på viktige tema som innhaldet av tarmbakteriar i vatnet, plastforureining av vassdrag og kystvatn, effekten som klimaendringane kan få i vassforvaltninga. Har dere andre kommentarer og innspill Konklusjon: Etter Tinn kommune sitt syn er «Planprogram for regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken » eit informativt planprogram som omtalar arbeidet i neste planperiode på ein tilfredsstillande måte. Tinn kommune meiner likevel at det er fleire forbetringspunkt i planprogrammet, og viser til kommentarane i svarskjemaet under «Vurderingar». For Tinn sin del er det særleg viktig at planprogrammet omtalar på ein tydeleg og konkret måte kva premissar som skal leggast til grunn ved revurdering og oppdatering av miljømål for regulerte vassdrag.

9 Vi meiner at «Hovedutfordringer for vannregion Vest-Viken » er eit nokså overordna dokument, og at dokumentet har ein del grafiske framstillingar som kan vera litt vanskeleg å tyde, særleg fordi ikkje alle begrep er godt nok forklart. For å få eit innblikk i lokale problemstillingar i vassforvaltningsarbeidet er det positivt at grunnlagsdokumenta frå alle vassområda i vassregionen er lagt ved i høyringa. Rådmannens innstilling er i tråd med høyringssfråsegna frå Aust-Telemark vassområde. 1 Planprogram for regional plan for vannregion Vest-Viken høyringsutkast Hovedutfordringer i vannregion Vest-Viken høyringsutkast Hovudutfordringar i vassområde Aust-Telemark 4 Nasjonale føringer for vannforvaltningsarbeidet, Nasjonale føringar for regulerte vassdrag