Melding om vedtak - Regional plan for vassforvaltning i vassregion Vest-Viken høyringsuttale

Transkript

1 Sentralarkivet Postboks Rjukan Buskerud Fylkeskommune Hauges gate Drammen Melding om vedtak - Regional plan for vassforvaltning i vassregion Vest-Viken høyringsuttale På side tre følger et brev eller en faktura fra Tinn kommune. (Du må bla forbi en blank side) Til deg som mottar dette brevet/fakturaen på papir, visste du at dette kunne du mottatt digitalt i din innboks i Altinn i samme øyeblikk som saksbehandler sendte brevet? Dersom du logger deg inn på og registrerer ditt mobilnummer og e-postadresse på "Min profil", "Mine innstillinger meg selv", vil du heretter motta varsel på SMS og e-post når du får ny post fra Tinn kommune i Altinn. For virksomheter er det daglig leder som vil få varsel på SMS og e-post om at det er kommet post fra Tinn kommune til virksomhetens Altinn konto. Dersom daglig leder ønsker å delegerer myndighet til å lese virksomhetens post i Altinn, finnes det en veileder på Tinn kommunes hjemmesider for dette. Se og velg Digital post i venstremenyen. Veien til raskere, enklere og sikrere samhandling med Tinn kommune.

2

3 TINN KOMMUNE Rådmann Buskerud Fylkeskommune Hauges gate Drammen Att.: Hilde Reine MELDING OM VEDTAK Deres ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2014/ Liv Rigmor Flå, tlf.. K Regional plan for vassforvaltning i vassregion Vest-Viken høyringsuttale Vi viser til vedlagt vedtak. Med helsing Liv Rigmor Flå prosjektleiar Brevet er signert og godkjent elektronisk og inneheld difor ingen signatur. Postadresse: Postboks 14, 3661 Rjukan Hjemmeside: Telefon: E-post: postmottak@tinn.kommune.no Org.nr.: Telefaks:

4 TINN KOMMUNE Arkiv: K54 Saksnr.: 2014/ Saksbeh.: Bjørn Bjørnsen Dato: Regional plan for vassforvaltning i vassregion Vest-Viken høyringsuttale SAKSFRAMLEGG Utval Utvalssak Møtedato Samfunns- og miljøutvalget 65/ Tinn kommunestyre 134/ Saksprotokoll i Tinn kommunestyre kl 19:07 Behandling Samfunns- og miljøutvalgets anbefaling ble enstemmig vedtatt. Vedtak Tinn kommune godkjenner/sluttar seg til Regional plan for vassforvalting i vassregion Vest-Viken del 1 og 2, Regionalt tiltaksprogram , Regionalt overvakingsprogram og Handlingsprogram 2016, med fylgjande merknadar : Planen peikar i stor grad på utfordringar i vassforvaltninga som gjeld for Tinn kommune, særleg for vassdrag som er påverka av vasskraftutbygging. Tinn kommune er nøgd med at planen støttar kommunen sitt krav om at Mår-Gjøyst-reguleringane må få høgaste prioritet av vassdragskonsesjonar som kan reviderast innan Planen støttar også forslaget i lokal tiltaksanalyse om at OED i nær framtid må ta ei avgjerd i fornyinga av Møsvasskonsesjonen, og forslaget om innkalling til konsesjon etter vassressurslova 66 for Skarfoss-magasinet og fem bekkar som blir teke inn på tunnelen til Såheim kraftstasjon. Etter kommunen sitt syn vert det vanskeleg å nå fastsette miljømål utan auka statlege løyvingar til vassforvaltingsarbeidet. Det er svært viktig med større ressursar i NVE og OED til sakshandsaming av revisjonar/fornying av vasskraftkonsesjonar. For Tinn er det særleg viktig med større nasjonale overføringar til sanering av avløpsanlegg i eldre industri- og bustadområde, og til overvaking og problemkartlegging. For å oppnå miljømåla for Måna gjennom Rjukan må Tinn kommune over tid investera svært mykje pengar i avløpsanlegg

5 Kostnadane aukar vesentleg som resultat av at heile vassføringa vert nytta til samfunnsnyttig kraftproduksjon, med unnatak av ein svært beskjeden restvassføring/minstevassføring. Kommune føresett at i regulerte vassdrag tek NVE ansvar for konkretisering av innhaldet i miljømåla og utgreiing av tiltak i arbeidet med å gjennomføre tiltaka i forvaltningsplanen. Det er viktig at det vert utarbeidd forskrift for sakshandsaming av revisjon av vassdragskonsesjonar. Det må etablerast gode verktøy/modellar for å gjennomføre kost/nytte analysar, som er naudsynt for å vurdere tiltak og prioriteringar i det vidare arbeidet med å nå miljømåla. Kommunen føresett at for vassførekomstar som er vurdert å stå i risiko på grunn av at ein ikkje kjenner påverknadsgraden/miljøtilstanden, vil kunnskapsgrunnlaget hevast gjennom problemkartlegging. Kommunen legg og til grunn at ansvarleg sektormyndigheit eller dei som påverkar miljøet i vassdraget må koste overvakinga. Utvalde lokalitetar i området som framleis har for høg tilførsel av sur nedbør bør overvakast gjennom den statlege basisovervakinga. Etter kommunen sitt syn er det viktig å forhindre at ørekyt spreier seg til nye lokalitetar. Difor må arbeidet med å hindre spreiing av framande arter prioriterast i planen. Tinn kommune meiner at tilskottsordningane RMP (Regionale miljøprogram i landbruket) og SMIL (Spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap) ikkje skal målrettast til vassforvaltning i nedre delar av Telemark, sidan dette vil kunne gje reduserte tilskott etter desse ordningane til andre miljøtiltak i øvre delar av fylket. Arbeidet med gjennomføring av tiltak frå 2016 vil verta utfordrande for kommunen, og det er viktig med god samhandling og koordinering både lokalt og regionalt mot sektormyndighetane. Det bør koma på plass ei varig organisering av arbeidet med gjennomføring av tiltak og rullering av forvaltningsplanen etter modell frå dagens prosjektorganisering, dvs. ein modell som byggjer på partnarskap mellom kommunar, fylkeskommunar, fylkesmenn og regionale sektormyndighetar. Vår erfaring er at den politiske styringsgruppa er eit viktig bindeledd til resten av det politiske miljøet i kommunane, og har ein viktig funksjon for å oppnå god lokal forankring av vassforvaltningsarbeidet. For dei 6 punkta vassregionmyndigheten (VRM) har bed om synspunkt på vert det vist til gjennomgang under kapittel «Vurdering» i saksframstillinga. Saksprotokoll i Samfunns- og miljøutvalget Behandling Rådgiverne Bjørn Bjørnsen og Rigmor Flå orienterte om arbeidet underveis til innstillingen rådmannen fremmer og om prosessen videre. Rådmannens innstilling ble enstemmig anbefalt

6 Vedtak Tinn kommune godkjenner/sluttar seg til Regional plan for vassforvalting i vassregion Vest-Viken del 1 og 2, Regionalt tiltaksprogram , Regionalt overvakingsprogram og Handlingsprogram 2016, med fylgjande merknadar : Planen peikar i stor grad på utfordringar i vassforvaltninga som gjeld for Tinn kommune, særleg for vassdrag som er påverka av vasskraftutbygging. Tinn kommune er nøgd med at planen støttar kommunen sitt krav om at Mår-Gjøyst-reguleringane må få høgaste prioritet av vassdragskonsesjonar som kan reviderast innan Planen støttar også forslaget i lokal tiltaksanalyse om at OED i nær framtid må ta ei avgjerd i fornyinga av Møsvasskonsesjonen, og forslaget om innkalling til konsesjon etter vassressurslova 66 for Skarfoss-magasinet og fem bekkar som blir teke inn på tunnelen til Såheim kraftstasjon. Etter kommunen sitt syn vert det vanskeleg å nå fastsette miljømål utan auka statlege løyvingar til vassforvaltingsarbeidet. Det er svært viktig med større ressursar i NVE og OED til sakshandsaming av revisjonar/fornying av vasskraftkonsesjonar. For Tinn er det særleg viktig med større nasjonale overføringar til sanering av avløpsanlegg i eldre industri- og bustadområde, og til overvaking og problemkartlegging. For å oppnå miljømåla for Måna gjennom Rjukan må Tinn kommune over tid investera svært mykje pengar i avløpsanlegg. Kostnadane aukar vesentleg som resultat av at heile vassføringa vert nytta til samfunnsnyttig kraftproduksjon, med unnatak av ein svært beskjeden restvassføring/minstevassføring. Kommune føresett at i regulerte vassdrag tek NVE ansvar for konkretisering av innhaldet i miljømåla og utgreiing av tiltak i arbeidet med å gjennomføre tiltaka i forvaltningsplanen. Det er viktig at det vert utarbeidd forskrift for sakshandsaming av revisjon av vassdragskonsesjonar. Det må etablerast gode verktøy/modellar for å gjennomføre kost/nytte analysar, som er naudsynt for å vurdere tiltak og prioriteringar i det vidare arbeidet med å nå miljømåla. Kommunen føresett at for vassførekomstar som er vurdert å stå i risiko på grunn av at ein ikkje kjenner påverknadsgraden/miljøtilstanden, vil kunnskapsgrunnlaget hevast gjennom problemkartlegging. Kommunen legg og til grunn at ansvarleg sektormyndigheit eller dei som påverkar miljøet i vassdraget må koste overvakinga. Utvalde lokalitetar i området som framleis har for høg tilførsel av sur nedbør bør overvakast gjennom den statlege basisovervakinga. Etter kommunen sitt syn er det viktig å forhindre at ørekyt spreier seg til nye lokalitetar. Difor må arbeidet med å hindre spreiing av framande arter prioriterast i planen. Tinn kommune meiner at tilskottsordningane RMP (Regionale miljøprogram i landbruket) og SMIL (Spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap) ikkje skal målrettast til vassforvaltning i nedre delar av Telemark, sidan dette vil kunne gje reduserte tilskott etter desse ordningane til andre miljøtiltak i øvre delar av fylket. Arbeidet med gjennomføring av tiltak frå 2016 vil verta utfordrande for kommunen, og det er viktig med god samhandling og koordinering både lokalt og regionalt mot sektormyndighetane. Det bør koma på plass ei varig organisering av arbeidet med gjennomføring av tiltak og rullering av forvaltningsplanen etter modell frå dagens prosjektorganisering, dvs. ein modell som byggjer på partnarskap mellom kommunar, fylkeskommunar, fylkesmenn og regionale sektormyndighetar. Vår erfaring er at den politiske styringsgruppa er eit viktig bindeledd til resten av det politiske miljøet i kommunane, og har ein viktig funksjon for å oppnå god lokal forankring av vassforvaltningsarbeidet

7 For dei 6 punkta vassregionmyndigheten (VRM) har bed om synspunkt på vert det vist til gjennomgang under kapittel «Vurdering» i saksframstillinga. Rådmannens innstilling: Tinn kommune godkjenner/sluttar seg til Regional plan for vassforvalting i vassregion Vest-Viken del 1 og 2, Regionalt tiltaksprogram , Regionalt overvakingsprogram og Handlingsprogram 2016, med fylgjande merknadar : Planen peikar i stor grad på utfordringar i vassforvaltninga som gjeld for Tinn kommune, særleg for vassdrag som er påverka av vasskraftutbygging. Tinn kommune er nøgd med at planen støttar kommunen sitt krav om at Mår-Gjøyst-reguleringane må få høgaste prioritet av vassdragskonsesjonar som kan reviderast innan Planen støttar også forslaget i lokal tiltaksanalyse om at OED i nær framtid må ta ei avgjerd i fornyinga av Møsvasskonsesjonen, og forslaget om innkalling til konsesjon etter vassressurslova 66 for Skarfoss-magasinet og fem bekkar som blir teke inn på tunnelen til Såheim kraftstasjon. Etter kommunen sitt syn vert det vanskeleg å nå fastsette miljømål utan auka statlege løyvingar til vassforvaltingsarbeidet. Det er svært viktig med større ressursar i NVE og OED til sakshandsaming av revisjonar/fornying av vasskraftkonsesjonar. For Tinn er det særleg viktig med større nasjonale overføringar til sanering av avløpsanlegg i eldre industri- og bustadområde, og til overvaking og problemkartlegging. For å oppnå miljømåla for Måna gjennom Rjukan må Tinn kommune over tid investera svært mykje pengar i avløpsanlegg. Kostnadane aukar vesentleg som resultat av at heile vassføringa vert nytta til samfunnsnyttig kraftproduksjon, med unnatak av ein svært beskjeden restvassføring/minstevassføring. Kommune føresett at i regulerte vassdrag tek NVE ansvar for konkretisering av innhaldet i miljømåla og utgreiing av tiltak i arbeidet med å gjennomføre tiltaka i forvaltningsplanen. Det er viktig at det vert utarbeidd forskrift for sakshandsaming av revisjon av vassdragskonsesjonar. Det må etablerast gode verktøy/modellar for å gjennomføre kost/nytte analysar, som er naudsynt for å vurdere tiltak og prioriteringar i det vidare arbeidet med å nå miljømåla. Kommunen føresett at for vassførekomstar som er vurdert å stå i risiko på grunn av at ein ikkje kjenner påverknadsgraden/miljøtilstanden, vil kunnskapsgrunnlaget hevast gjennom problemkartlegging. Kommunen legg og til grunn at ansvarleg sektormyndigheit eller dei som påverkar miljøet i vassdraget må koste overvakinga. Utvalde lokalitetar i området som framleis har for høg tilførsel av sur nedbør bør overvakast gjennom den statlege basisovervakinga. Etter kommunen sitt syn er det viktig å forhindre at ørekyt spreier seg til nye lokalitetar. Difor må arbeidet med å hindre spreiing av framande arter prioriterast i planen. Tinn kommune meiner at tilskottsordningane RMP (Regionale miljøprogram i landbruket) og SMIL (Spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap) ikkje skal målrettast til vassforvaltning i nedre delar av Telemark, sidan dette vil kunne gje reduserte tilskott etter desse ordningane til andre miljøtiltak i øvre delar av fylket. Arbeidet med gjennomføring av tiltak frå 2016 vil verta utfordrande for kommunen, og det er viktig med god samhandling og koordinering både lokalt og regionalt mot sektormyndighetane. Det bør koma på plass ei varig organisering av arbeidet med - 5 -

8 gjennomføring av tiltak og rullering av forvaltningsplanen etter modell frå dagens prosjektorganisering, dvs. ein modell som byggjer på partnarskap mellom kommunar, fylkeskommunar, fylkesmenn og regionale sektormyndighetar. Vår erfaring er at den politiske styringsgruppa er eit viktig bindeledd til resten av det politiske miljøet i kommunane, og har ein viktig funksjon for å oppnå god lokal forankring av vassforvaltningsarbeidet. For dei 6 punkta vassregionmyndigheten (VRM) har bed om synspunkt på vert det vist til gjennomgang under kapittel «Vurdering» i saksframstillinga. Innleiing: Forslag til regional plan for vassforvalting i Vest-Viken vassregion er no ute til høyring, med frist Alle vassdraga i Tinn inngår i Aust-Telemark vassområde, her vert arbeidet mot den regionale planen leia av ei politisk styringsgruppe. Tinn kommune sin representant, Eivind Ørnes, er leiar for gruppa. Rådmannen sitt forslag til vedtak i saka byggjer i det vesentlege på høyringsuttalen som er vedteken av styringsgruppa for Aust Telemark vassområde (jf. vedlegg). Regionale planar for vassforvalting er avgjerande for å fylgja opp formålet med vassforskrifta. Gjennom vassforskrifta har vi implementert EU sitt vassdirektiv. Noreg er inndelt i 16 vassregionar, som igjen er inndelt i vassområde. Inndelinga er basert på nedbørsfelt. Tinn kommune deltek i vassforvaltningsarbeidet i Aust-Telemark vassområde, som er ein del av Vest- Viken vassregion, som omfattar heile Vestfold, mesteparten av Buskerud og Telemark, delar av Oppland, og mindre delar av Hordaland, Sogn og Fjordane, Aust-Agder og Akershus. Buskerud fylkeskommune er vassregionmyndigheit (VRM) i Vest-Viken vassregion. I Aust-Telemark vassområde samarbeider vi med Vinje og Notodden i tillegg til Telemark fylkeskommune. Vassområda er inndelt i vassførekomstar, der ein førekomst skal ha lik vasstype, ha same påverknadsgrad m.m. Gjennom regionale vassforvaltingsplanar vert det sett miljømål for alle vassførekomstar i heile landet. Regional plan for vassregion Vest-Viken er utarbeidd av Buskerud fylkeskommune som VRM i samarbeid med dei andre fylkeskommunane i vassregionen, på grunnlag av nasjonale og regionale føringar, vesentlege vassforvaltingsspørsmål i regionen og lokale tiltaksanalysar. Hovudgrunnlaget for planforslaget er dei lokale tiltaksanalysane (dokument og tiltakstabell) som er utarbeidd av dei 18 vassområda i Vest-Viken vassregion. Dei lokale tiltaksanalysane ligg på Lokal tiltaksanalyse for Aust-Telemark vassområde er forankra lokalt både gjennom administrativ og politisk deltaking frå kommunane, og gjennom innspel frå brukarinteressene. Tinn kommune handsama lokal tiltaksanalyse i sak 59/13 i Samfunns- og miljøutvalet I samsvar med plan- og bygningslova 8-3 og vassforskrifta 28 har fylkeskommunane i Telemark, Buskerud, Vestfold, Oppland, Aust-Agder, Hordaland, Akershus og Sogn og Fjordane, vedteke å leggje forslag til Regional plan for vassforvalting i vassregion Vest-Viken ut til høyring og offentleg ettersyn. Høyringsperioden er Alle kan delta i høyringa. Høyringsdokumenta ligg på og omfattar: - 6 -

9 1. Forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken , del 1 og del 2 (del 1: Planbeskrivelse og planrapport, del 2: Vannområdene i vannregionen) 2. Forslag til Regionalt tiltaksprogram i vannregion Vest-Viken 2021, med vedlegg 3. Forslag til Regionalt overvåkingsprogram i vannregion Vest-Viken , med vedlegg 4. Forslag til Handlingsprogram for vannregion Vest-Viken 2016 Regional vassforvaltingsplan med regionalt tiltaksprogram og regionalt overvakingsprogram skal vedtakast som regional plan i alle fylkeskommunane som har område i vassregionen (jf. plan og bygningslova 8-4). Etter vedtak i fylkestinga, skal forvaltingsplanen til godkjenning av Kongen i statsråd. (Regionalt tiltaksprogram og overvakingsprogram skal ikkje godkjennast av Kongen, desse dokumenta skal berre vedtakast av fylkestinga). Regional vassforvaltingsplan, vedtaka i fylkestinga og den kongelege resolusjonen utgjer til saman godkjent vassforvaltningsplan. Planen skal gjelde for perioden og er den første av i alt tre planrundar fram til og med Planen skal rullerast kvart 6. år. Planen er ikkje juridisk bindande, men gjev føringar til kommunane, regionale og statlege myndigheiter, som gjennom planen er forplikta til å leggje miljømåla til grunn for all planlegging og verksemd. Planen er sektorovergripande, og skal medverke til å samordne og gje retningsliner for arealbruken på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Dersom retningslinene ikkje blir følgd, gjev dette grunnlag for å fremje motsegn etter plan- og bygningslova. Fakta : I følgje vassforskrifta skal alle naturlege vassførekomstar i utgangspunktet oppnå standard miljømål om god økologisk tilstand innan 2021, der miljømålet blir fastsett ut frå naturtilstanden for gjeldande vasstype, høgde over havet m.m. Om vesentlege kostnader eller andre samfunnsmessige omsyn medfører at det er vanskeleg å nå miljømåla innan 2021, kan forvaltningsplanen utsetje fristen for å nå målet til planperiode 2027 eller Dei fleste av vassførekomstane som har vasskraftutbygging er kandidatar til vurderinga sterkt modifiserte vassførekomstar (SMVF). Ein SMVF vil få mindre strenge miljømål, definert som godt økologisk potensiale (GØP), tilpassa samfunnsnytten av inngrepet. GØP vert såleis fastsett for kvar enkelt SMVF ut frå kva ein meiner er den beste tilstanden ein kan oppnå utan at det går for mykje ut over andre samfunnsinteresser. Vassførekomstar der potensialet for økologisk forbetring er lite i høve til samfunnsnytten av inngrepet, kan få varig unntak som miljømål. Kravet om god kjemisk tilstand (mål for innhaldet av prioriterte miljøgifter) gjeld for alt vatn, både naturlege og strekt modifiserte vassførekomstar. Ved hjelp av regional plan for vassforvalting skal vassregionen etablera miljømål for alt vatn, elvar, bekkar, innsjøar, kystvatn og grunnvatn i samsvar med vassforskrifta, nasjonale føringar og plan og bygningslova. Miljømåla vert retta særleg mot offentleg forvalting, ikkje private rettssubjekt direkte. Offentleg forvalting har ansvar for at miljømåla vert nådd, og miljømåla skal oppfyllast gjennom bruk av rettslege verkemiddel i sektorlovverket. VRM har ansvar for å koordinere arbeidet med gjennomføringa av planen. NVE og Miljødirektoratet hadde i ein nasjonal gjennomgang og prioritering av vassdragskonsesjonar som kan reviderast innan 2022, publisert i NVE-rapport 49:2013. I denne rapporten fekk Mår/Gjøyst - reguleringane prioritet 1.2, der høgste prioritet er 1.1. På bakgrunn - 7 -

10 av rapporten har Klima- og miljødepartementet (KLD) og Olje- og energidepartementet (OED) gjeve føringar for miljømål i regulerte vassdrag, m.a. føringar om at vassdrag som har fått prioritet 1.2 i den nasjonale gjennomgangen i utgangspunktet ikkje skal ha minstevassføring og magasinrestriksjonar som tiltak i regional forvaltningsplan. Tinn kommune har i brev til VRM påpeika at prioriteringa av Mår/Gjøyst-reguleringane er gjort på feil grunnlag (jf. vedlegg). Feilen er resultat av både undervurdering av naturverdiane og at krafttapet vert overvurdert. Vidare vert det påpeika i brevet at villreinstamma på Hardangervidda ikkje er vektlagt i prioriteringa, noko som burde vege tungt sidan Noreg er internasjonalt forplikta i høve til villrein. Aust-Telemark vassområde støttar brevet frå Tinn kommune i lokal tiltaksanalyse. Risikoen for ikkje å nå miljømåla i Tinn kommune sin del av vassområdet, er særleg knytt til fysiske inngrep i vassførekomstane. Vidare er forureina avløpsvatn frå kommunale avløpsanlegg ei miljøutfordring. Elles står mange vassførekomstar i risiko på grunn av at kunnskapsgrunnlaget er for dårleg. Dette gjeld vassførekomstar der ørekyt er innført, og vassførekomstar som har ukjent grad av forureining frå tilsig frå avfallsdeponi eller avløp frå hytter/spreidd busetnad, landbruk og trafikk/infrastruktur. Tinn kommune sitt ansvar for gjennomføring av tiltak vil i særleg grad gjelde tiltak som er foreslått for å oppnå tilstrekkeleg rensing av kommunalt avløpsvatn, dvs. kartlegging av overløp/ lekkasjar og utarbeiding av prioriteringsliste over saneringstiltak på avløpsnett, pumpestasjonar og renseanlegg på Rjukan, samt ferdigstilling av Hovudplanen for vatn og avløp for Tinn kommune. Når det gjeld problemkartlegging i vassførekomstar der kommunen er forurensar/forurensingsmyndighet for den aktuelle påverknaden, må kommunen rekne med å finansiere/delfinansiere overvakinga av desse vassførekomstane. Forslag til regional vassforvaltningsplan, del 1 Regional vassforvaltningsplan gjev ein oversikt over påverknader og miljøtilstand i vassførekomstane i Vest-Viken vassregion. Planen fastsett forslag til miljømål for alt vatn i regionen og legg føringar for når miljømåla skal vera nådd, fortrinnsvis i planperiode eller i seinare planperiodar ( eller ). Forslag til miljømål er fastsett i samsvar med vassforskrifta 4-6, og forslag til unntak i samsvar med Vidare omtalar planen m.a. overordna prioriteringar i vassregionen. Forslag til regional vassforvaltningsplan, del 2 Denne delen av forvaltningsplanen omtalar påverknader, miljøtilstand og miljømål i det einskilde vassområdet i vassregionen, og gjev ein oversikt over vesentlege vassforvaltningsspørsmål, dei viktigaste påverknadene, vassførekomstar i risiko, forslag til sterkt modifiserte vassførekomstar, vassførekomstar med forslag om utsett frist for å oppnå miljømåla og vassførekomstar med mindre strenge miljømål. Aust-Telemark vassområde er omtala på side i dokumentet. Forslag til regionalt tiltaksprogram m/vedlegg I fylgje vassforskrifta 25 skal tiltaksprogrammet vera sektorovergripande og byggje på gjennomførte analysar og vurderingar. Programmet skal vera i samsvar med nasjonale føringar og statlege retningsliner som omtala i plan- og bygningslova 6-2. Regionalt tiltaksprogram gjev ein overordna oversikt over alle føreslåtte tiltak som må gjennomførast i vassdrag, kystvatn og grunnvatn for å nå miljømåla, og programmet skal danne grunnlag for meir detaljert planlegging av tiltak. Vidare sakshandsaming skal gjerast av ansvarlege sektormyndigheiter, som må gjera avklaringar og konkrete vurderingar av fordelar og ulemper av dei enkelte tiltaka før endeleg avgjerd om tiltaksgjennomføring i samsvar med sitt sektorlovverk. Tiltak skal vera igangsett 3 år etter at planen er godkjent

11 Tiltaksprogrammet må sjåast i samanheng med miljømåla for vassførekomstane og prioriteringar gjort i dokumentet Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken Vedlegget til regionalt tiltaksprogram er ein tabell på 1269 sider der alle forslag til tiltak for alle vassførekomstar i vassregionen er lista opp. Side gjeld tiltak i vassførekomstar i Aust- Telemark vassområde. Forslag til Regionalt overvakingsprogram m/ vedlegg Overvakingsprogrammet er heimla i vassforskrifta 18. Basisovervaking skal gjennomførast i eit nettverk av faste representative overvakingsstasjonar. Gjennom denne overvakinga skal vi kunne fastslå naturleg tilstand i vassdraga, følgje dei naturlege langsiktige endringane, og skaffe grunnlagsdata for å vurdere effekten av menneskeleg påverknad. Basisovervakinga skal og skaffa grunnlag for å vidareutvikle klassifiseringssystemet som blir bruka til å fastsetje miljøtilstand. Nasjonale myndighetar har ansvaret for å utarbeide og gjennomføre basisovervakinga. Tiltaksorientert overvaking skal fastslå tilstanden til vassførekomstar som er klassifisert til å vera i risiko for ikkje å nå miljømålet, og skaffe data for å vurdere eventuelle endringar i tilstanden som følgje av tiltak som er sett i verk. Fylkesmennene har ansvar for å utarbeide program for tiltaksorientert overvaking. Problemkartlegging skal avklare miljøtilstanden i vassførekomstar der påverknadsgraden er usikker, samt finne årsak til og omfang av eit miljøproblem. Denne overvakinga er som regel av kortvarig karakter. Fylkesmannen har ansvar for å utarbeide program for problemkartlegginga. Overvakingsprogrammet i det enkelte vassområdet er vist i vedlegg til regionalt overvakingsprogram. Program for Aust-Telemark VO er vist på side Forslag til Regionalt handlingsprogram I samsvar med plan- og bygningslova 8-1 skal det utarbeidast årleg handlingsprogram for alle regionale planer. Handlingsprogrammet skal gje ei vurdering av kva planen krev av oppfylging, vurdere ressursbehov og utpeike ansvarlege organ og samarbeidspartnarar for gjennomføring av planen. Vurderingar: Nedanfor er det gjeve kommentarar til høyringsdokumenta og innspel til særskilte spørsmål som VRM har stilt i høyringa. Forvaltningsplanen, del 1 Planen peikar i stor grad på utfordringar som gjeld for Tinn kommune, dette gjeld i særleg grad utfordringar i vassførekomstar med fysiske inngrep. Planen støttar brevet frå Tinn kommune og den lokale tiltaksanalysen om at Mår/Gjøyst-reguleringane (prioritet 1.2 i den nasjonale gjennomgangen av vassdragskonsesjonar som kan reviderast innan 2022) må prioriterast for revisjon på lik line med vassdrag som har fått høgste prioritet (prioritet 1.1) i den nasjonale gjennomgangen. Planen støttar den lokale tiltaksanalysen i at slutthandsaminga av søknaden om fornying av tilleggskonsesjonen for Møsvassreguleringa må få høg prioritet i OED. NVE har i innstillinga til OED forslag om minstevassføring i Måna frå Dam Mæland til Tinnsjå. I tillegg til minstevassføring er det i lokal tiltaksanalyse/ forvaltningsplanen forslag om biotopjustering for aure/ storaure og avløpstiltak i Måna. Desse tiltaka må vurderast i samanheng med kva minstevassføringar som blir pålagt i elva. Planen støttar også innkalling til konsesjon etter vassressurslova 66 for Skarfoss, Måna på strekninga mellom Skarfoss og Dam Mæland, samt - 9 -

12 fem bekkar som er ført inn på tunnelen og som først blir nytta til kraftproduksjon i Såheim kraftstasjon. Minstevassføring i desse bekkane vil derfor ikkje gje så stort krafttap, men kan bety mykje for restvassføringa i Måna mellom Vemork og Såheim på visse tider av året. Planen har ei generell tilråding til kommunane om å samarbeide med andre kommunar for å finne gode avløpsløysingar, at dei skal prioritere dei anlegga som har størst negativ påverknad på vassførekomstane, prioritere anlegg som ligg i nedbørsfelt til drikkevasskjelder og i område som har forventa størst auke i folketalet i åra framover. Det bør vera eit satsingsområde å hindre spreiing av ørekyt til fleire lokalitetar, særleg til gode aurevatn på Hardangervidda. Det bør vera eit kapittel om spreiing av framande arter under kap. 5.2 Vannregionens prioriteringer. For å redusere vassforurensing frå jordbruket, tilrår planen i kap at regionale miljøprogram i landbruket (RMP) målrettar tiltak inn mot vassforvaltningsarbeidet og tildeler midlane til dei områda som har størst behov. I Øvre Telemark er avrenning frå jordbruksareala relativ liten. RMP er fylkesvise ordningar, og dersom RMP blir meir retta mot vassforvaltning kan dette gje negativ utteljing for Øvre Telemark her tilskott etter RMP m.a. går til seterdrift o.a. kulturlandskapspleie. Planen foreslår også at SMIL- midlar (Spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap) som blir fordelt kommunevis, blir prioritert til vassforvaltningsarbeid i område som er mest jordbrukspåverka, noko som også kan gå ut over andre miljøtiltak i Øvre Telemark. Tiltaksprogram m/ vedlegg Tiltaksprogrammet gjev ein overordna oversikt over alle tiltak som må gjennomførast i regionen/ det enkelte vassområdet for å oppnå god miljøtilstand i vassførekomstane, men at det er vanskeleg å prioritere tiltaka sidan programmet manglar vurdering av kost/ nytte. Under kap. 5 (side 48) bør det føyast til at gode verktøy/modellar for å utføre kost-nytteanalysar for alle relevante tiltak er eit viktig verkemiddel for å nå miljømåla. Under kap. 5.6 Avløp foreslår tiltaksprogrammet nasjonale tilskottsordningar for oppfylging og sanering av avløp i spreidd busetnad. På lik line med dette bør det vera forslag om å innføre nasjonale tilskottsordningar til sanering av avløpsanlegg i eldre industri- og bustadområde. Overvakingsprogrammet m/vedlegg Det bør gjennomførast tilstrekkeleg problemkartlegging for alle vassførekomstar som står i risiko på grunn av at ein ikkje kjenner påverknadsgraden/ har usikker miljøtilstand. Mange av desse vassførekomstane kan truleg takast ut av risikogruppa når kunnskapsgrunnlaget blir heva gjennom overvaking og problemkartlegging. Ansvarleg sektor bør ta kostnadene med problemkartlegging, medan tiltaksretta overvaking bør betalast av den/ dei som påverkar vassdraget. T.d. bør regulanten påleggast relevante tiltaksretta overvaking i regulerte vassførekomstar. Lokalitetar som framleis har høg tilføring av sur nedbør i fylgje tålegrensekart for sur nedbør, bør vera med i den nasjonale basisovervakinga. I Tinn kommune gjeld dette området aust for Tinnsjå, sør for Hovin Bryggje. Handlingsprogrammet Handlingsprogrammet gjev ein oversiktleg og delaljert plan for gjennomføring av oppgåvene til dei ulike aktørane. Programmet burde også skissere korleis samhandlinga mellom aktørane bør leggjast opp. Vassregionmyndigheita (VRM) ber spesielt om innspel og synspunkt på følgjande seks punkt: 1. Eksisterer det kunnskap som ikkje er omhandla/lagt til grunn i forslag til forvaltningsplan?

13 Det er ikkje kjent at det eksisterer kunnskap som ikkje er lagt til grunn i arbeidet med forvaltningsplanen. 2. Er planen realistisk med hensyn til gjennomføring/ når vi miljømåla for vassførekomstane innan fristen med tiltaka som er foreslått? Er det forslag til andre tiltak? Fylgjande føresetnader må vera oppfylt for at det skal vera realistisk å gjennomføre planen og nå miljømåla: : Det må opnast for revisjon av Mår/Gjøyst-reguleringane med innføring av minstevassføring og magasinrestriksjonar, for at vassførekomstar i desse vassdraga skal nå miljømålet GØP i I regulerte vassdrag må NVE ta ansvar for konkretisering av miljømål for sterkt modifiserte vassførekomstar (SMVF) og utgreiing av tiltak. Større statlege overføringar, t.d. til kunnskapsinnhenting/problemkartlegging og til utbetring av kommunale avløpsanlegg. Fornying av konsesjonen for Møsvassreguleringa som ligg til slutthandsaming i OED må avgjerast innan relativt kort tid. Tiltak for biotopjustering for aure/ storaure og avløpstiltak må vurderast i samanheng med kva minstevassføringar som blir pålagt i Måna. Vassførekomstane Vestfjorden, Rollag øvre, nedre Måna (Mæl-Dam Dale), Auståe og Veståe har mange ulike påverknader/forslag til tiltak som bør vurderast i samanheng. Her er det mange sektorar som har ansvar, noko som er ei ekstra utfordring ved tiltaksgjennomføring. Vurdering av tiltak må også her sjåast i samanheng med minstevassføringa i Måna. 3. Er det behov for strengare miljømål i særskilte vassførekomstar og/ eller nedbørfelt? I henhold til anna lovverk/andre planer, t.d. naturmangfoldlova? Det er ikkje kjent at vassførekomstar har behov for strengare miljømål. 4. Er det samsvar mellom foreslåtte prioriteringar og øvrige samfunnsmål? Gjev forslag til plan eit godt grunnlag for dei prioriteringar og avvegingar som kommunane og sektormyndigheiter må ta? Planen gjev eit godt grunnlag for dei prioriteringar og avvegingar som kommunen må ta innafor satsingsområde som turisme og reiseliv, tilflytting og bulyst. Dei nasjonale føringane for vassdrag med kraftproduksjon er gjeve for å sikre balansen mellom miljøforbetringar og produksjon av fornybar energi, og byggjer på den nasjonale gjennomgangen og prioriteringa av vassdragskonsesjonar som kan reviderast innan 2022 (NVE-rapport 49:2013). I denne gjennomgangen har Mår/Gjøyst-reguleringane fått prioritet 1.2, dvs. at dei ikkje er prioritert for innføring av minstevassføring og magasinrestriksjonar. Forvaltningsplanen støttar synet til Tinn kommune om at desse reguleringane må få prioritet 1.1 ved revisjon. 5. Er det behov for nye verkemiddel, eller forbetring av eksisterande verkemiddel? Følgjande verkemiddel bør på plass/ forbetrast: Det må utarbeidast forskrift for sakshandsaming av revisjonar av vassdragskonsesjonar Auka ressursar til sakshandsaming av revisjonar/fornying av vasskraftkonsesjonar/ innkalling til konsesjonar i kommunane, NVE og OED Auka ressursar til problemkartlegging og henting av kunnskap Det må utarbeidast gode modellar/verktøy for kost/nytte analysar for alle relevante tiltak 6. Korleis bør vassregionen vera organisert på regionalt nivå/ vassområdenivå for å oppnå ei heilskapleg vassforvaltning?

14 Arbeidet med gjennomføring av tiltak frå 2016 blir utfordrande for kommunen, og det vil verta viktig med god samhandling og koordinering både lokalt og regionalt mot sektormyndighetane. For kunne ha kraft til gjennomføring av tiltak og rullering av forvaltningsplanen må det koma på plass ei varig organisering som vidarefører dagens modell for prosjektorganisering, dvs. ein modell som byggjer på partnarskap mellom kommunar, fylkeskommunar, fylkesmenn og regionale sektormyndigheiter. Politisk styringsgruppe er eit viktig bindeledd mellom vassforvaltningsarbeidet og resten av det politiske miljøet i kommunane, og har ein viktig funksjon for å oppnå god lokal forankring av vassforvaltningsarbeidet. Konklusjon: Regional plan for vassforvalting vert eit svært viktig verktøy for Tinn kommune. Miljømål og tiltak som ikkje kjem med i den regionale planen vert det vanskeleg å fremja i ettertid. Krav om nye miljøtiltak i utbygde vassdrag må inn i konsesjonane etter vassdragslovgjevinga, normalt ved vilkårsrevisjon i samsvar med reglane i vassdragsreguleringslova. I Tinn er vilkårsrevisjon for Mår/Gjøyst reguleringa særdeles viktig. Dessverre har NVE sett denne i prioritet 1.2 ved den nasjonale gjennomgangen av alle slike reguleringskonsesjonar. Etter vår vurdering på feil grunnlag. Vert dette oppretthalde kan det verta vanskeleg å få opna revisjonssak for Mår/Gjøyst. Dersom miljøtiltak i dette reguleringsområdet vert prioritert i den regionale planen for vassforvalting er det ein tungtvegande føring. I vår kommune er det fleire liknande døme på at planlegginga etter vassforskrifta kan gje grunnlag for dialog med kraftinteressene. Det vert krevjande for Tinn kommune å fylgje opp miljømåla i vassforvaltingsplanen. Dette gjeld særleg tiltak for å rydda opp i kommunale avløpsanlegg på Rjukan. Fordi vassføringa i Måna er svært liten som resultat av kraftutbygginga må avløpsnett og renseanlegg fungera svært godt dersom miljøtilstanden i vassdraget skal verta tilfredstillande. I forslaget til regional plan for vassforvalting er det teke omsyn til at Tinn kommune må gjera store årlege investeringar over lang tid for å kunne klara å fornya desse kommunale anlegga. Journalposter i saka: 1 I Arbeidsutkast til høringsforslag regional plan for vannforvaltning I Høring og offentlig ettersyn - Forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken U Aust-Telemark vassområde - Informasjon til referansegruppa om høyring av forslag til regional forvaltningsplan U Aust-Telemark vassområde - Invitasjon til ope møte om vassforvaltning S Regional plan for vassforvaltning i vassregion Vest-Viken høyringsuttale Buskerud Fylkeskommune Buskerud Fylkeskommune Anne Skaug Nisi m.fl. Anne Skaug Nisi m.fl