Sogn og Fjordane fylkeskommune Askedalen Leikanger Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2019/5367

Transkript

1 Sogn og Fjordane fylkeskommune Askedalen Leikanger Dykkar ref.: [Dykkar ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2019/5367 Sakshandsamar: Sunniva Hartmann / Kjersti Solvoll Miljødirektoratets svar på høyring om planprogram for Sogn og Fjordane og Hordaland vassregionar, og høyring av handlingsprogram og hovudutfordringar for vassmiljøet i Sogn og Fjordane vassregion. Vi viser til varsel om oppstart av planarbeid for revurdering og oppdatering av regionale vassforvaltningsplanar og tiltaksprogram. Dette brevet inneheld generelle kommentarar og avgrensingar i høyringssvaret for alle tre høyringane. Høyringsskjema for både Planprogram og Hovudutfordringar for vassmiljøet i regionen er vedlagt. Miljødirektoratet arbeider for eit reint miljø og rikt miljø. Våre hovudoppgåver er å redusere klimagassutslepp, forvalte norsk natur og hindre forureining. Vi koordinerer arbeidet med ein heilskapleg og økosystembasert forvaltning av vatn, og arbeider for å sikre ein vasskvalitet som opprettheld artar og økosystem i vassdrag og kystvatn. Fleire område der vi er sektormyndigheit er relevant for denne høyringa, mellom anna forureina sediment, industri, grunnforureining, framande organismar, naturforvaltningsvilkår i regulerte vassdrag, fiskeforvaltning og langtransportert forureining. Vi har ikkje gjort ein detaljert gjennomgang av påverknader på vassførekomstnivå, men har brukt høyringa til å førebu vurdering av miljømål og tiltak som startar etter sommaren. Høyringssvaret inneheld difor ikkje detaljerte kommentarar, men vi uttaler oss der vi har kjennskap til påverknadene og der det betyr noko for utfordringane i regionen/vassområdet. Dokumenta oppfyller krava i vassforskrifta gjennom bruk av felles malar Vassregionmyndigheitene har i stor grad fylgt malane som ble utarbeidd for høyringsdokumenta. Dette er ein stor fordel for oss som sektormyndigheit og som koordinerande: Malane er bygd opp rundt krav som blir stilt, erfaringar som er gjort tidlegare, og eit forsøk på å forenkle eit tidvis komplisert arbeid. Ved at malane er fylgt sikrar vi også at vassforskriftas målsettingar blir nådd. Arbeidet med gjeldande regionale vassforvaltningsplanar og tiltaksprogram for har gitt oss erfaringar som vi kan dra nytte av i planlegginga av den neste vassforvaltningsplanen og i det pågåande arbeidet med å utarbeide malar til vassforvaltningsplanar med tilhøyrande tiltaksprogram. Postadresse: Postboks 5672, Torgarden, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo 1

2 Alle fylkesting i dei einskilde vassregionane skal vedta vassforvaltningsplanane i løpet av våren Det er difor svært viktig at alle fylkeskommunar, også dei som ikkje er vassforvaltningsmyndigheit, sørger for god informasjon internt og eksternt i sine fylke. Det skal vere samanheng i plansystemet, og Miljødirektoratet vil be alle vassregionmyndigheiter om å sørge for at planarbeidet som nå startar opp også blir ein del av planarbeidet i alle fylkeskommunar. Ein overordna konsekvensutgreiing skal med Det er fyrste gong det skal gjennomførast ein overordna konsekvensutgreiing (KU) som ein del av planprosessen for vassforvaltningsplanane i Norge. Dette blir dermed ein pilot- og læringsøving, som det kan byggast vidare på ved neste oppdatering (rullering) av vassforvaltningsplanane i Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utarbeidd rettleiingsnotat for arbeidet, som ligg på Vannportalen her. Nasjonale føringar som kom seint skal takast i det vidare arbeidet Klima- og miljødepartementet har i samarbeid med relevante departement utarbeidd nasjonale føringar 1 for arbeidet, datert 19. mars Dette var for seint til at vassregionmyndigheitane kunne ta dette med i utarbeidinga av høyringsdokumenta. Miljødirektoratet forutsett difor at føringane blir tekne inn i det vidare arbeidet med planprogrammet og hovudutfordringane i etterkant av høyringsprosessen, slik at vassforvaltningsplanar og tiltaksprogram (Vannforskriften 25-26) er i tråd med nasjonale føringar. Rulleringen av vassforvaltningsplanane skal ta utgangspunkt i gjeldande planar der det allereie er sett miljømål for alle vassførekomstar. Det skal gjørast ein revurdering og om nødvendig (naudsynt) ein oppdatering av planane, til dømes på bakgrunn av ny kunnskap eller endra føresetnader (forutsetningar). Det er viktig at endringar blir begrunna og at konsekvensar for vassmiljøet og andre samfunnsinteresser kjem tydeleg fram i høyringsdokumenta og i dei vedtatte planane. For vasskraft gjeld dei nasjonale føringane som blei gitt i brev 24. januar 2014 frå Olje- og energidepartementet og Klima- og miljødepartementet, fram til desse blir oppdatert. Vi merker oss at avløp og jordbruksforureining er peikt på som store utfordringar i mange vassregionar og viser til nasjonale føringar på desse områda. Påverknadar frå akvakultur (lakselus og rømt oppdrettsfisk) blei ikkje omfatta av grunnlagsanalysane for dei gjeldande regionale vassforvaltningsplanane og tiltaksprogramma. Kunnskap om desse påverknadene skal takast inn i vurderinga for oppdatering av planane for perioden Vurdering av påverknad frå rømt oppdrettslaks skal følgast opp gjennom to påverknadsfaktorar. I fleire regionar er påverknad frå rømt fisk kommentert. Klima- og miljødepartementet og Næringog fiskeridepartementet er i høyringsperioden blitt samde om at påverknad frå rømt oppdrettsfisk skal fordelast på to påverknadstyper i Vann-Nett: 1 Nasjonale føringar for vassforvaltninga: 2

3 Påverknadstype: "rømt fisk" omfattar påverknad frå rømt oppdrettslaks basert på informasjon om innslag av rømt oppdrettslaks i elvene. Fiskeridirektoratet har vurdert påverknad frå innslag av rømt oppdrettslaks i elvene basert på det nasjonale overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks i vassdrag ( ), og relevant informasjon frå andre kjelder. I vassdrag der innslaget av rømt fisk har vore vesentleg i denne perioden er påverknadsgrad for "rømt fisk" i Vann-Nett vurdert til å vere middels eller stor. Ny påverknadstype: "genetisk effekt" omfattar påverknad som kan målast som genetisk endring i ville bestandar av atlantisk laks forårsaka av rømt oppdrettslaks. I fleire vassdrag er det målt genetisk endring i ville laksebestandar, sjølv om det ikkje er registrert vesentleg innslag av rømt oppdrettslaks gjennom den nasjonale overvåkingen. I desse vassdraga er årsaka til den genetiske endringa mest sannsynleg rømming frå akvakulturanlegg lengre tilbake i tid. Påverknad vil bli vurdert som vesentleg i vassdrag som er nedklassifisert til moderat tilstand etter vassforskrifta som følge av endra genetikk i ville bestandar av atlantisk laks. Gjennom denne løysingen vil kunnskapsgrunnlaget som går fram av Vann-Nett gi eit meir heilskapleg bilde og betre informasjon som grunnlag for revurdering av vassforvaltningsplanar og tiltaksprogram. Datasettet som er knytta til den nye påverknaden vil bli tilgjengeleg i Vann-Nett etter eit samarbeid mellom Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet. Fiskeridirektoratet er ansvarleg for tiltak knytta til rømt fisk. Miljødirektoratet er ansvarleg for tiltak knytta til påverknad på vill laksefisk. FNs berekraftsmål gjeld også forvaltning av vann Hausten 2015 vedtok FNs medlemsland 17 mål med 169 delmål for berekraftig utvikling fram mot Berekraftsmåla ser miljø, økonomi og sosial utvikling i samanheng og berekraftsmåla må leggjast til grunn for norsk politikk og forvaltning, også ein berekraftig norsk vassforvaltning. Dette bør reflekterast i dei oppdaterte vassforvaltningsplanane. Berekraftsmål nr. 6 handlar om ferskvatn: "Sikre berekraftig vassforvaltning og tilgang til vatn og gode sanitærforhold for alle". Berekraftsmål nr. 14 handlar om kystvann: "Bevare og bruke hav og marine ressursar på ein måte som fremmar berekraftig utvikling". Einskilde berekraftsmål og delmål kan trekke i retning av auka belastning på vassmiljøet, også delmålet om å doble produktivitet i landbruket, delmålet om tilgang til fornybar energi, og delmålet om økonomisk vekst. Det er difor avgjerande med ein samordna oppfylling av berekraftsmåla, slik at dei støttar og ikkje motverker kvarandre. For vassforvaltninga skal delmål nr 6.5 om ein samordna vassforvaltning bidra til ein balanse mellom mål, der også andre sektorar bidrar til å ivareta vatnet. Ei eiga side på vannportalen.no omtaler berekraftsmåla og vassforskrifta nærare 2. Høyringssvar Vedlagte høyringsskjema for både planprogram og hovudutfordringar for vassmiljøet i Vestland vassregion inneheld Miljødirektoratet sitt høyringssvar, både som koordinerande myndigheit og som sektormyndigheit /maler/supplerende-info/nasjonale-og-internasjonale-miljomal-til-vannportalen-med-fnsbarekraftsmal.docx 3

4 Miljødirektoratet har følgande kommentar til høyringa av handlingsprogram for perioden : Kommentar til aktivitetane 8 og 9 i handlingsprogrammet: Miljødirektoratet føreslår at aktivitet 8 og 9 i handlingsprogrammet blir slått saman, eller at aktivitet 8 fell bort. Miljødirektoratet jobbar med å bidra til at Vannmiljø kontinuerleg oppdaterast med data frå overvaking av vatn. Data kjem inn på ulike måtar. Nokre får pålegg nasjonalt, andre får pålegg regionalt, t.d. Statens Vegvesen/Nye Veier får pålegg hjå fylkesmannen, Nokre vel å gjere det sjølve, t.d. Avinor. Kva gjeld industri går dette føre seg dette både nasjonalt og regionalt. Akvakultursektoren har standard vilkår før overvaking. Dette er del av Miljødirektoratet si oppfølging av direktoratsgruppa, og me vil ta dette med som tema der. Kommentar til aktivitet 10 i handlingsprogrammet: Miljødirektoratet føreslår å ta aktiviteten ut av handlingsprogrammet. Vi går ut i frå at aktiviteten handlar om korleis endringar frå inneverande, godkjende plan skal komme til uttrykk i ny oppdatert plan for vassforvaltning. Dette vert omhandla i arbeidet med mal for vassforvaltningsplanane som går føre seg no. Ein oppsummering av dei tema vi kommenterer til Planprogram Følgende tema er omtalt i høyringssvaret som finnes i vedlagte høringsskjema: De nasjonale føringane må inn i planprogrammane før de fastsettes høsten Ønske om temamøter for vasskraft/smvf Miljødirektoratets deltakelse regionalt Omtale av internasjonale vassregioner. Påminnelse om vurdering av justering av vassområder. Ein oppsummering av dei tema vil kommenterer til Hovudutfordringar for vassmiljøet i regionen Følgende tema er omtalt i høyringsuttalelsen som finnes i vedlagte høringsskjema: Forureina sjøbotn og omtale av prioritering av opprydding Informasjon om vårt ansvar på forureinings-området. Register over verna områder og viktigheten av å inkludere tiltak knyttet til trua artar og naturtypar Regulerte vassdrag og miljømål Oppfordring til å ha auka fokus på å betre forhalda for sjøørret og sjørøye, spesielt i mindre vassdrag og bekker. Påverknad frå akvakultur (genetisk effekt) Om kunnskapsmangel og presisering av bruken av tiltaksorientert overvåking framfor problemkartlegging Vi ønsker lykke til vidare med sluttføringa av begge dokumenta og ser fram til vidare samarbeid med vassregionmyndigheten framover. Ta kontakt dersom det er spørsmål til våre høyringssvar. 4

5 Helsing Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjend Line Fjellvær seksjonsleder Sunniva Hartmann seniorrådgiver Tenk miljø - vel digital postkasse frå e-boks eller Digipost på Vedlegg 1. Planprogram høringsskjema Sogn og Fjordane og Hordaland 2. Vassregion Vestland Høringsskjema - Hovedutfordringer 5