Naturforvaltning og lokalsamfunn
|
|
- Knut Olsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Oppdal, Naturforvaltning og lokalsamfunn - etter Horisont Snøhetta Frode Flemsæter Norsk senter for bygdeforskning 1
2 2
3 Det hele fjellet Prosjektets hovedmål har vært å framskaffe et bedre og tverrfaglig beslutningsgrunnlag for forvaltningen av villreinens leveområder i Dovre Rondane-regionen. Målsetningene om å ha mer sammenhengende leveområder for villrein (Stortingsmelding 26, ), økt fokus på lokal bærekraftig verdiskapning og villrein som kulturbærer for verdiskapning og identitet kan ses som et mål eller en visjon om et helere landskap, eller et helere fjell. Det å knytte vern av natur opp mot bærekraftig bruk gjenspeiler en utvikling i synet på landskap som er i tråd med den europeiske landskapskonvensjonen (ELC), som definerer landskap som et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og/ eller menneskelige faktorer (Council of Europe 2000, vår oversettelse). 3
4 Det hele fjellet Vi har brukt Det hele fjellet som en tverrfaglig betraktningsmåte og fokusramme for prosjektet, der målsetningen i første rekke har vært å besvare prosjektets tverrfaglige problemstillinger, dernest, og med dette som grunnlag, å kunne komme opp med konkrete råd når det gjelder forvaltningen av dette fjellområdet generelt og skytefeltet og problematikken rundt Snøheimvegen spesielt. Prosjektet er tverrfaglig og har bestått av en naturvitenskapelig del som har fokusert på villreinens arealbruk og en kvantitativ samfunnsfaglig del som har fokusert på kartlegging av ferdsel og brukere av dette fjellområdet, mens vi i en kvalitativ samfunnsfaglig del har satt fokus på det opplevde og faktiske handlingsrommet for lokalsamfunn og næringsaktører. 4
5 Robuste bestander og livskraftige bygder Det er et overordna miljømål at bestands- og arealforvaltningen skal være slik at villreinstammene har en stor grad av robusthet i forhold til ytre påvirkningsfaktorer. Bygdenes evne til å motstå eller tilpasse seg endringer kan til en viss grad betraktes på samme måte som de biologiske systemenes evne til å motstå ytre påvirkning og evne til tilpasning. Den økte mobiliteten er en hovedkomponent i endringer av forholdet mellom det urbane og det rurale blant annet gjennom at den legger til rette for at landsbygda blir sett på som et sted for rekreasjon og opplevelser for den økende bybefolkningen. 5
6 Tverrfaglighet Store samfunnsspørsmål krever som oftest løsninger som er understøttet av kunnskap fra mange ulike fagfelt. Å gjennomføre gode tverrfaglige prosjekter der forskere fra ulike fagfelt og forsknings-tradisjoner samarbeider tett og der man drar det beste ut av de ulike forsknings-tilnærmingene er utfordrende. Dette gjelder ikke minst spørsmål som omhandler relasjoner mellom natur og samfunn. For å studere «hele fjellet» har vi hatt tre delprosjekter med tre ulike tilnærminger tematisk og vitenskapelig. Villreinens arealbruk har vært studert med naturvitenskaplige metoder, folks ferdsel i fjellet har vært studert med kvantitative samfunnsfaglige metoder og lokalbefolkningens og forvaltningens opplevde handlingsrom har vært studert med kvalitative samfunnsfaglige metoder. 6
7 Diskusjon Sju ulike tverrfaglige tema blir diskutert og leder fram til anbefalinger og konklusjoner 1. Ressurser, hensikter og verdivurderinger 2. Regimeskiftenes uttrykk i landskapet 3. Næringsutvikling- på fjellet og /eller i bygda 4. Kunnskapsbasert forvaltning, læreprosesser og sosiale nettverk 5. Målstyrt forvaltning 6. Fokusområder som verktøy 7. Scenarier for Snøheimvegen 7
8 En robust vinn-vinn situasjon på Dovrefjell To veger til en vinn-vinnsituasjon: Det vi tror kan være et realistisk mål på Dovrefjell er at selv om det vil eksistere ulike og til dels motstridende syn på bruken og forvaltningen av fjellet hva som er rett og hva som er galt kan en likevel ha en felles overordnet forståelse av sammenhenger og de ulike aktørenes roller. Vi bør reflektere kritisk over hvordan man kan oppnå en slik felles nytte, og på hvilken måte man kan gjøre dette samtidig som man sørger for en forutsigbar, langsiktig forvaltning med troverdighet blant brukerne. M: Målsetninger I: Institusjoner B: Beslutninger 8
9 En robust vinn-vinn situasjon på Dovrefjell Dersom man legger til grunn en situasjon der mål, beslutninger og institusjoner trekker mot sentrum i figuren, vil aktørenes handlingsrom være mindre, men det vil være mer forutsigbart og alle aktørene vil i stor grad oppnå positive effekter av forvaltningen, forutsatt at man stiller seg bak en felles målsetning. Beslutninger som hører til langt ute på en av aksene, vil føre til en forventning om at man enten også kan få medhold i samme type argumentasjon ved neste anledning eller forventninger om at for å veie opp dette må man ved neste anledning legge motsatt argumentasjon til grunn for å veie opp. En slik situasjon vil skape forventninger om et potensielt stort, men uforutsigbart handlingsrom. 9
10 En robust vinn-vinn situasjon på Dovrefjell For å oppnå en robust vinn-vinn-situasjon må det for det første etableres felles overordnede målsetninger som alle aktørene i størst mulig grad stiller seg bak. For det andre må det utvikles og etableres institusjoner, både formelle og uformelle, som gjør det mulig både å utforme og å oppnå slike felles målsetninger. For det tredje bør hver enkelt beslutning bidra til å oppfylle målsetningene, være i størst mulig grad forankret i institusjonene og være begrunnet i et ønske om å oppnå en balanse mellom økologiske, økonomiske, lokale og nasjonale interesser. 10
11 11 Det er ikke nok å tilrettelegge i det materielle landskapet alene, en må også bygge opp under verdier og institusjoner slik at forvaltningen blir robust
12 Diskusjon: kunnskapsbasert forvaltning Hvordan verdivalgene tas, og på hvilket grunnlag, og hvordan de blir fulgt opp videre utgjør selve kjernen i såkalt kunnskapsbasert forvaltning Totalt sett, og i løpet av de siste 10 årene, har det vært en gradvis dreining av naturforvaltningen Fra å være preget av et hierarki til å være mer Dominert av nettverksprosesser Planlegging i tradisjonell forstand har vektlagt Naturvitenskap. Denne kunnskapen er stort sett stedsuavhengig og omhandler generelle Fenomener. Lokalkunnskap eller personlig kunnskap er mer spesifikk og gjerne knyttet til mindre områder Blandingen av vitenskapelig- og lokalkunnskap er særlig viktig når en skal fram til lokale forvaltningsløsninger 12
13 Diskusjon: scenarier for Snøheimvegen Utgangspunktet var tre ulike scenarier for Snøheimvegen 1. Snøheimvegen fjernes og renatureres 2. Snøheimvegen fjernes ikke, men det legges betydelige begrensninger på bruk 3. Snøheimvegen holdes åpen for fri ferdsel Gjenåpningen av Snøheim og den økte ferdselen dette medfører legger foringer for utviklingen av området og er et premiss for de rådene vi har gitt 13
14 Diskusjon: scenarier for Snøheimvegen 1. Bussregime på Snøheimvegen Vi har konkludert, under en del forutsetninger, at et scenario der man beholder Snøheimvegen men kontrollerer ferdselen inn til Snøheim med buss, kan være det beste for framtida Dette forutsetter: At en kan kjøre helt inn til Snøheim At annen bruk og ferdsel på vegen blir så liten som mulig Unntakene bør holdes på et minimum At bussregimet institusjonaliseres slik at det blir et robust regime 14
15 Det hele fjellet Det er et overordna mål å bevare villreinens leveområder og å bedre reinens vandringsmuligheter mellom de ulike fjell- og funksjonsområdene Samtidig er det må å sikre verdiskaping og en positiv utvikling i bygdene rundt villreinområdene Målene knytta til bevaringen av villreinens leveområder berører derfor mange dimensjoner og gjenspeiler en visjon om større helhet i de ulike landskapene vi finner på Dovrefjell Robusthet og tilpasningsevne vil komme til å bli viktig for bevaringsmålene og institusjonene som skal utøve forvaltning og planlegging 15
16 Det hele fjellet: legitimitet i forvaltningen Vi anbefaler at det legges betydelig arbeid i å oppnå større legitimitet i forvaltningen gjennom en bedre samordning og samstemthet mellom lokale, regionale og nasjonale vernemyndigheter For å oppnå en robust vinn-vinn situasjon må målsetninger, institusjoner og beslutninger ha en indre logikk som de aller fleste aktører forstår og aksepterer Vi mener at verneforvaltningens legitimitet er avhengig av at den oppfattes rettferdig i forhold til de målsetninger og premisser som ligger til grunn Stort sprik mellom enkelte beslutninger har vært en betydelig faktor for å undergrave legitimiteten 16
17 17
18 Adaptiv forvaltning Nytt forskningsprosjekt: NINA og Bygdeforskning m.fl. Tilpasset tilpasningsdyktig forvaltning Vanlig forståelse: en isolert syklus med eksperimenter og tilpasning Kritikk: Naturforvaltning skjer alltid innenfor et sosialt system Derfor: «Adaptiviteten» må gjelde både økologien og samfunnet 18
19 Adaptiv forvaltning Vanlig forståelse: en isolert syklus med eksperimenter og tilpasning Kritikk: Naturforvaltning skjer alltid innenfor et sosialt system Derfor: «Adaptiviteten» må adressere både økologien og samfunnet To måter å tenke adaptiv forvaltning: en isolerer ett «problem» og den andre setter problemet inn i sammenheng med omgivelsene: 19
20 Adaptiv forvaltning Vanlig forståelse: en isolert syklus med eksperimenter og tilpasning Kritikk: Naturforvaltning skjer alltid innenfor et sosialt system Derfor: «Adaptiviteten» må adressere både økologien og samfunnet To måter å tenke adaptiv forvaltning: en isolerer ett «problem» og den andre setter problemet inn i sammenheng med omgivelsene 20
21 To måter å tenke forvaltning Fra adaptiv management til adaptiv governance (Dietz et al, Folke et al) A (management hierarkisk styring): styrte prosesser med klare mål og verktøy for måloppnåelse, gjennomført av organisasjoner med bemanning og spesifikt tildelte oppgaver B (governance - nettverksstyring): alle prosesser som på en eller annen måte er med og styrer formelle og uformelle prosesser, markedet, interesseaktører, nettverk, bekjentskaper, normer Uansett om A er idealet, hevder mange at praksis uansett er B Viktigheten av sosial respons og (lokal)samfunnets evne til å håndtere endring (Folke et al) 21
22 Adaptiv governance (nettverkstyring) Fire viktige aspekter for adaptive forvaltning av komplekse sosiale økologiske systemer (Folke): 1. Bygge kunnskap og forståelse for de økologiske systemene i fokus i. Alle kilder til kunnskap, informasjon og forståelse ii. Fra ulike kunnskapssystemer iii. Fra ulike aktører 2. Fore kunnskap inn i forvaltningssystemet i. Åpenhet for endring kontinuerlig læring fremfor optimalisering ut fra definerte standarder ii. Samarbeid mellom kunnskaps- og forvaltningsinstitusjoner iii. Testing, overvåkning, evaluering iv. Godta usikkerhet 3. Støtte fleksible institusjoner og fler-nivå forvaltningssystemer i. Co-management ulike formelle og uformelle institusjoner er ofte involvert og må samhandle ii. Delt ansvar og styring, «polisentrisk» forvaltning iii. Overlappende institusjoner på ulike nivå/skala samspill og sammenheng mellom lokalt-regionalt-nasjonalt nivå 4. Takle eksterne endringer, usikkerhet og endring i. Ikke bare i takt med økosystemet ii. Men i takt med andre økologiske, klimatiske, politiske og øvrige samfunnsmessige endringer iii. Minimere sårbarheten for endring iv. Tillit mellom aktører er avgjørende 22
23 23
24 24 Snøheimvegen: 1. Fri ferdsel 2. Kontrollert ferdsel 3. Fjerning av vegen
25 Fra Horisont Snøhetta: Mål: i stor grad enighet om målene om en vinnvinn-situasjon Institusjoner: i liten, men økende grad, tilpasset målene og en adaptiv prosess Beslutninger: har spriket fra ett ytterpunkt til et annet Viktige spørsmål å stille seg: 1. Har vi nok økologisk kunnskap? Hvor mye trengs? 2. Tilflyter det nok og variert/balansert kunnskap til forvaltningen? 3. Har vi fleksible organisasjoner? Hvordan er samhandling mellom ulike institusjoner? Mellom Nivå? Mellom formelle og uformelle institusjoner? Hvilke arenaer for samhandling finnes? 4. Har forvaltningssystemet robusthet for endring? I økologiske forhold? I samfunnsforhold (eks. politisk, økonomisk) 25
26 Horisont Snøhetta demonstrerer viktigheten av å ta med det sosiale og institusjonelle i den adaptive prosessen «Rykk tilbake til start» er umulig sosiale systemer og praksiser etableres rask og kan ikke nullstilles Men det som vil hjelpe er å tilpasse institusjoner og organisasjoner, den kollektive forståelsen og evnen til samhandling Dette vil gjøre handlingsrommet mindre, men mer forutsigbart og handlinger mer legitime blant alle involverte parter 26
27 Horisont Snøhetta demonstrerer viktigheten av å ta med det sosiale og institusjonelle i den adaptive prosessen «Rykk tilbake til start» er umulig sosiale systemer og praksiser etableres rask og kan ikke nullstilles Men det som vil hjelpe er å tilpasse institusjoner og organisasjoner, den kollektive forståelsen og evnen til samhandling Dette vil gjøre handlingsrommet mindre, men mer forutsigbart og handlinger mer legitime blant alle involverte parter 27
28 Adaptiv forvaltning på Dovrefjell er det mulig? (1) Samspill mellom det nasjonale og det lokale forvaltningsnivået fungerende fler-nivå forvaltningssystem Får vi en situasjon der de store nasjonale gjennomgripende beslutningene ligger langt ut på aksene i figurene, mens det er bare de små lokale som ligger mot midten, vil kostnadene være stor slitasje lokalt, avtakende engasjement, manglende motivasjon blant lokale næringsutviklere, manglende forståelse for vernet og dårlig legitimitet for forvaltning og poliske beslutninger. I framtida vil vi få saker med stor nasjonal interesse og som vil være politisk betent. (kraftutbygginger, traseer for kraftledninger eller høyhastighetstog, mineralutvinning eller flere DNT-hytter.) I de forvaltningsverktøyene som de lokale forvaltningsmyndighetene har å forholde seg til bør det derfor være en beredskap for slike store saker. 28
29 Adaptiv forvaltning på Dovrefjell er det mulig? Mangfoldig mål krever mangfoldig løsning, og mangfoldig kunnskap Økologisk og samfunnsmessig robusthet Legitimitet gjennom samhandling, samstemming av mål, institusjoner og beslutninger, på tvers av interesser og nivåer NEI ikke med en forståelse av Adaptiv forvaltning som en isolert prosess uten å ta med de sosiale og kulturelle prosessene og institusjonene JA dersom man tar et adaptive governance nettverksforvaltning - perspektiv og bygger legitime robuste samhandlende og kunnskapsutvekslende institusjoner, og; Arenaer for samhandling der det utveksles: kunnskap interesser utfordringer Denne samlingen er bl.a. en slik arena 29
Utfordringer for villreinens arealbruk på Dovrefjell og i Rondane Dombås Olav Strand NINA
Utfordringer for villreinens arealbruk på Dovrefjell og i Rondane 7.4.2016 Dombås Olav Strand NINA Utfordringen Utmarksarealene og fjellet representerer STORE verdier for MANGE brukergrupper.
DetaljerDet hele fjellet: mot en mer robust verneområdeforvaltning. Olav Strand, Frode Flemsæter og Vegard Gundersen
Det hele fjellet: mot en mer robust verneområdeforvaltning Olav Strand, Frode Flemsæter og Vegard Gundersen Skala, kunnskapsproduksjon og bruk av kunnskap Fra bestand til landskap og økosystemer Vi opplever
DetaljerInnledning - Det hele fjellet
Sluttseminar Hjerkinn 7.3.2013 Innledning - Det hele fjellet Resultater villrein Biologiske undersøkelser har oftest en varighet på 10 år eller mindre. Det er derfor svært sjelden at vi har muligheter
DetaljerFrode Flemsæter og Katrina Rønningen. Et glimt fra Dovrefjells moralske landskap
Frode Flemsæter og Katrina Rønningen Et glimt fra Dovrefjells moralske landskap FORSKNINGSGLIMT NR 1/2013 Norsk senter for bygdeforskning (Bygdeforskning) er en forskningsstiftelse som ble etablert i 2001.
DetaljerHorisont Snøhetta: Det hele fjellet (et framtidsretta tilbakeblikk) Olav Strand, Frode Flemsæter og Vegard Gundersen
Horisont Snøhetta: Det hele fjellet (et framtidsretta tilbakeblikk) Olav Strand, Frode Flemsæter og Vegard Gundersen Villreinforvaltningen er et eksempel på; Et forvaltningssystem som har utviklet seg
DetaljerAdaptiv forvaltning et gyllent verktøy? Olav Strand, NINA
Adaptiv forvaltning et gyllent verktøy? Olav Strand, NINA Skala, kunnskapsproduksjon, læring, deltagelse og bruk av kunnskap Fra bestand til landskap og økosystemer Vi opplever en utvikling der både forskning
DetaljerVillrein og effekter av forstyrrelser; en oppsummering av de lokale GPS- prosjektene
Villrein og effekter av forstyrrelser; en oppsummering av de lokale GPS- prosjektene Olav Strand, Vegard Gundersen, Roy Andersen, Manuela Panzacchi, Bram van Moorter, Erlend Nielsen, Per Jordhøy, Frode
DetaljerLa de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling
La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling Morten Clemetsen Erfaringskonferanse Natur- og kulturarven, Sogndal 31. Oktober 2014 Erfaringskonferansen natur- og kulturarven,
DetaljerRegional planlegging og villreinforvaltning
Regional planlegging og villreinforvaltning NFR prosjekt Miljø 2015 2011 2014 NINA og UMB Lillehammer 20.09.11 Eva Falleth Fokus Smakebiter fra forsøket med lokal forvaltning og regionalt samarbeid i fire
DetaljerOppfølging av regionale planer. Vemund Jaren Lillehammer
Oppfølging av regionale planer Vemund Jaren Lillehammer 20.09.11 Sluttord Villreinen som paraplyart Viktig med et helhetlig regionalt perspektiv, og at dette også følges opp i kommuneplanene God planbeskrivelse
DetaljerHorisont Snøhetta hva nå?
Horisont Snøhetta hva nå? Oppdal 22.11.13 Vemund Jaren Dette er oss forvaltningsorgan under Klima- og miljøverndepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo
DetaljerEuropeiske villreinregioner
Europeiske villreinregioner - Hva kan de bli? Av Hans Olav Bråtå (ØF) og Olav Strand (NINA) Skinnarbu, 5. september 2013 Om oppdraget fra MD Sett av problemstillinger reflektert i presentasjonen Arbeidsmetode
DetaljerKristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori
Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen
DetaljerFORORD TIL 3. UTGAVE... 9
5 FORORD TIL 3. UTGAVE... 9 Kapittel 1 Organisasjonsteori for offentlig sektor... 11 En organisasjonsteoretisk tilnærming til offentlig sektor... 11 Forskjeller mellom offentlige og private organisasjoner...
DetaljerEtablering av europeiske villreinregioner. Vemund Jaren, Villreinrådets fagdag
Etablering av europeiske villreinregioner Vemund Jaren, Villreinrådets fagdag 01.06.16 Villrein og Samfunn Prosjekt gjennomført av NINA på oppdrag fra DN i 2004 2005 Samspill mellom forskerne og en bredt
DetaljerRegionalparker fortid og framtid i Norge
Regionalparker fortid og framtid i Norge Morten Clemetsen Parkmøte Solund 11. 12. mai 2015, Erfaringskonferansen natur- og kulturarven, Sogndal 31.10.2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
DetaljerVerdiskaping med utgangspunkt i kulturarven
Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven Bidrag til bærekraftig lokal og regional utvikling Per Ingvar Haukeland, Telemarksforsking-Bø Seminar Samfunn i endring kulturarvens betydning Lillehammer, 30.-31.10.07
DetaljerNasjonale villreinområder og europeiske villreinregioner Betydning for villreinens framtid. Vemund Jaren Drammen
Nasjonale villreinområder og europeiske villreinregioner Betydning for villreinens framtid Vemund Jaren Drammen 22.10.12 Det norske landskapet er i endring Avstander til tekniske inngrep kan illustrere
DetaljerInnhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for Mål og strategier
Strategisk plan 2013 2017 Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for 2017 3. Mål og strategier 1 2 4 5 Strategisk plan 2013 17 1 Forord Artsdatabanken har nå vært operativ i 8 år, og er
DetaljerPilot for besøksforvaltning. Rondane
Pilot for besøksforvaltning Rondane Raymond Sørensen, nasjonalparkforvalter Bjorli 02.03.2015 Bakgrunn brev fra Miljødirektoratet Et overordnet mål for alle norske verneområder er å ta vare på naturverdiene
DetaljerØkosystembasert forvaltning. Direktoratet for naturforvaltning Marin seksjon Ingrid Bysveen
Økosystembasert forvaltning Direktoratet for naturforvaltning Marin seksjon Ingrid Bysveen Miljøforvaltningen i Norge Det er bestemt fra øverste hold (flere stortingsmeldinger) at DN skal ha et overordnet
DetaljerVillrein & Samfunn. ViSa Villrein og Samfunn
Villrein & Samfunn Villreinfjellet som et landskap Utfordringer & Muligheter Villreinfjellet som et landskap Utfordringer Konkurrerende behov på begrensede arealer Muligheter Fokus på økologiske og kulturelle
DetaljerVi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune
Vi i Drammen Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune Innhold Bakgrunn... 3 Kunnskapsdeling... 3 Ledelse og Medarbeiderskap... 3 Innovasjon og digitalisering... 5 Heltid, rekruttering
DetaljerVillreinen som del av vår kulturarv
Regionale planer for nasjonale villreinområder Vemund Jaren Langesund 03.06.10 Villreinen som del av vår kulturarv Nasjonale utfordringer i villreinforvaltningen Norge har som mål å stanse tapet av biologisk
DetaljerVillreinfjellet som verdiskaper - et nytt verdiskapingsprogram Vemund Jaren, konferanse Oppdal 19.september 2017
Villreinfjellet som verdiskaper - et nytt verdiskapingsprogram Vemund Jaren, konferanse Oppdal 19.september 2017 Etablering av europeiske villreinregioner Forslag fra «Villrein og Samfunn» 2005: - opprettholde
DetaljerKAMPEN OM FJELLET 3 PARALLELT PÅGÅENDE PLANPROSESSER. revisjon av regionalplan for Hardangervidda
3 PARALLELT PÅGÅENDE PLANPROSESSER revisjon av regionalplan for Hardangervidda KAMPEN OM FJELLET Om kulturelle motsetninger i verne- og forvaltningsprosesser revisjon av forvaltningsplan for Hardangervidda
DetaljerOppfølging av regionale planer for villreinfjella til glede og besvær. Seniorrådgiver Lise Solbakken Planavdelingen
Oppfølging av regionale planer for villreinfjella til glede og besvær Seniorrådgiver Lise Solbakken Planavdelingen 2 Hovedpunkter i innlegget Bakgrunn Hva sier bestillingen fra 2007 Hva er en regional
DetaljerIT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014
IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell
DetaljerSammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet
Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4
DetaljerRural development in Scandinavia
1 Rural development in Scandinavia Innhold Forskningsstrategi og metoder Felles Prosjekt 1: Konstruksjonen av den attraktive bygda på Agder: stedsutvikling og profilering Jørn Cruickshank og Hans Kjetil
DetaljerVillreinfjellet som verdiskaper - et nytt verdiskapingsprogram Vemund Jaren, Hardangerviddarådet og Nordfjellarådet
Villreinfjellet som verdiskaper - et nytt verdiskapingsprogram Vemund Jaren, Hardangerviddarådet og Nordfjellarådet 08.11.2017 Etablering av europeiske villreinregioner Forslag fra «Villrein og Samfunn»
DetaljerSVAR PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON TIL TRANSPORT MED SNØSKUTER I SETESDAL -VESTHEI OG RYFYLKEHEIANE LANDSKAPSVERNOMRÅDE.
Johan Fredrik Hald Risøbank 6 4514 MANDAL Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2016/5123 / GSO 30.03.2017 Delegasjonssak VA 27/17 SVAR PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON TIL TRANSPORT MED SNØSKUTER
DetaljerRealfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)
Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige
DetaljerEndres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler?
Konferanse og innspillsdugnad om forskning på ekstremisme og terrorisme 18.juni 2015 Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler? Dr. Sissel H. Jore Senter for Risikostyring og Samfunnssikkerhet
DetaljerMed hverandre for hverandre
Med hverandre for hverandre Aktive seniornettverk et prosjekt til inspirasjon Gratulerer med et vel gjennomført prosjekt. Prosjektet har løftet fram viktige omsorgspolitiske og praksisnære perspektiver
DetaljerSamfunnsforskning i framtidas NORKLIMA
Samfunnsforskning i framtidas NORKLIMA ved Arild Vatn Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier, UMB Innlegg NFR, 21. august 2008 2 1. Hva er sentrale forskningsspørsmål? Programplana fokuserer
DetaljerLederskap for å skape relevans for framtiden 1
REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble
DetaljerSkolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt
Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og
DetaljerPRAKTISK ERFARING MED REGIONALE PLANER FOR VILLREINFJELLA
PRAKTISK ERFARING MED REGIONALE PLANER FOR VILLREINFJELLA MED FOKUS PÅ HARDANGERVIDDA OG NORDFJELLA Villreinrådet 1. juni 2016 Ellen Korvald, Buskerud fylkeskommune Et oppdrag fra Miljøverndepartementet
DetaljerSamhandlingen mellom miljøforvaltningen og politiske styrer
Samhandlingen mellom miljøforvaltningen og politiske styrer Trondheim 5. november 2013 Lasse Jalling, avdelingsdirektør for samferdsel, plan og miljø, KS Samhandlingen mellom miljøforvaltningen og politiske
DetaljerNy stortingsmelding for naturmangfold
Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding for naturmangfold Ingunn Aanes, 18. januar 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet Norsk handlingsplan
DetaljerFjellheimen villreinområde Biologi og utfordringer , Myrkdalen Siri Wølneberg Bøthun, Sogn Naturforvaltning Med foto av Olav Strand, NINA
Fjellheimen villreinområde Biologi og utfordringer 03.10.2017, Myrkdalen Siri Wølneberg Bøthun, Sogn Naturforvaltning Med foto av Olav Strand, NINA «En villrein er en villrein når den kan leve i flokker
DetaljerHVA ER FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV (FNF)? FNF er et samarbeidsforum mellom natur- og friluftslivsorganisasjonene
HVA ER (FNF)? FNF er et samarbeidsforum mellom natur- og friluftslivsorganisasjonene på fylkesnivå. FNF har som formål å ivareta natur- og friluftslivsinteressene i aktuelle saker i de enkelte fylkene.
DetaljerKortreist kvalitet. Hva betyr omstilling til lavutslippssamfunnet for kommunesektoren?
Kortreist kvalitet Hva betyr omstilling til lavutslippssamfunnet for kommunesektoren? Presentasjon på generalforsamlingen i Vestregionen 15.06.17 Lars Wang, insam as Byutvikling fra a til å. Innovasjon
DetaljerKS Folkevalgtprogram Finnmark Fylkeskommune, 3.dag. Raymond Robertsen Prosessveileder KS
KS Folkevalgtprogram 2015-2019 Finnmark Fylkeskommune, 3.dag Raymond Robertsen Prosessveileder KS Agenda for dagen Gjennomgang av temaer: a) Folkevalgt lederskap b) Samspillet politikk og administrasjon
DetaljerEuropeiske villreinregioner
Europeiske villreinregioner Presentasjon for nye villreinnemnder i nordre del av Sør-Norge Dovre 4. februar 2016 Av Hans Olav Bråtå Østlandsforskning E-mail: hob@ostforsk.no Europeiske villreinregioner
DetaljerErfaringer å hente fra vellykkede restaureringsprosjekter. v/jonathan E. Colman, m.fl.
Erfaringer å hente fra vellykkede restaureringsprosjekter v/jonathan E. Colman, m.fl. Restaureringsprosjekter? NATURRESTAURERING er tiltak som igangsetter eller akselerer tilbakeføringen av et økosystem
DetaljerRegionale planer oppfølging i kommunale planer
Regionale planer oppfølging i kommunale planer Av Hans Olav Bråtå, Østlandsforskning hob@ostforsk.no Nettverkssamling for regional- og kommunalplanlegging Lillestrøm, 2. desember 2013 Hva vet vi om oppfølging
DetaljerHva har forskningen lært oss om villreinen og måten den forvaltes på?
Hva har forskningen lært oss om villreinen og måten den forvaltes på? Biologiske og samfunnsmessige kriterier for en bærekraftig villreinforvaltning 1999-2004 Norges forskningsråd Direktoratet for Naturforvaltning
DetaljerHva er en regional plan?
Hva er en regional plan? Nytt begrep for fylkesdelplan, der Rogaland har lang erfaring i bruk av dette virkemiddelet i gjennomføring av statlig og regional politikk. eks. på fylkesdelplaner er: - langsiktig
DetaljerDelegert vedtak. Utvalgssak Møtedato. Verneområdestyret for SVR - delegert utvalg 69/19
Postadresse Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Besøksadresse Kommunehuset, 4440 Tonstad Kontakt Sentralbord: +47 37 01 75 00 Direkte: +47 38 17 62 03 fmavgso@fylkesmannen.no Delegert vedtak Jens Eftestø Knabenvegen
DetaljerDen viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk møtes for faglig og sosial samhandling.
SAMLENDE Campus bidrar til felleskap Campus samler fagmiljø Campus er konsentrert Campus har synlige og lett tilgjengelige møteplasser Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk
DetaljerKortsiktig - langsiktig Hvordan kombinere rask utvikling av plantedekke med langsiktige restaureringsmål? Erfaringer fra Hjerkinn
ECONADA, seminar/ekskusjon i Flåm, 14.-15. september 2011 Hvordan kombinere rask utvikling av plantedekke med langsiktige restaureringsmål? Erfaringer fra Hjerkinn Dagmar Hagen Kortsiktig - langsiktig
DetaljerFelles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT)
Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) Organisasjonsprosjekt for utvikling av tjenestesenteret Forslag til målbilde for FSAT Målbilde for FSAT Et målbilde kan forstås som beskrivelsen av en
DetaljerLokaldemokratiet og naturvernpolitikken - et utfordrende samspill? Marit Reitan Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU
1 Lokaldemokratiet og naturvernpolitikken - et utfordrende samspill? Marit Reitan Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU 2 DISPOSISJON KORT OM PROSJEKTETS HOVEDMÅL TRILLEMARKA-CASET Case-studiens
DetaljerDigitalisering former samfunnet
Digitalisering former samfunnet Digitaliseringsstrategi for Universitetet i Bergen Vedtatt av universitetsstyret 20.oktober 2016 1 Innledning Denne digitaliseringsstrategien skal støtte opp om og utdype
DetaljerAichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold
Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold 2011 2020 Visjon for 2050 I 2050 er det biologiske mangfoldet verdisatt, bevart, restaurert og bærekraftig
DetaljerNaturmangfoldloven Hvordan vektlegge denne i praktisk forvaltning?
Naturmangfoldloven Hvordan vektlegge denne i praktisk forvaltning? Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Seminar om «Villrein og fragmentering Utfordringer og muligheter forbundet med vannkraft og infrastruktur»
DetaljerPersonalpolitiske retningslinjer
Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt
DetaljerAgenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon
1 Agenda Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon www.ntnu.no April 2011 2 NTNU: 50/50 harde og myke vitenskaper
DetaljerNaturmangfoldloven og regionale planer Hvilke krav naturmangfoldloven stiller til planarbeidet
Naturmangfoldloven og regionale planer Hvilke krav naturmangfoldloven stiller til planarbeidet Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Fellesforum for de regionale planene for villreinfjellene Lillehammer, 19.
DetaljerBegrensninger og framtidige bruks-, opplevelses- og næringsmuligheter i Snøhettaområdet
Vedlegg 4: Begrensninger og framtidige bruks-, opplevelses- og næringsmuligheter i Snøhettaområdet Problemstillinger Katrina Rønningen og Frode Flemsæter, Norsk senter for bygdeforskning Utgangspunktet
DetaljerFra kunnskap og prosess! til regionale og kommunale planer Plangrep i regionale planer
Fra kunnskap og prosess! til regionale og kommunale planer Plangrep i regionale planer Midtveisseminar Kongsberg 08.12.08 Erik Plathe Asplan Viak AS 1 08.12.09 AV/EP Handle lokalt og tenke regionalt om
DetaljerRegional plan for Rondane - Sølnkletten felles høringsinnspill.
: Norges Jeger- og Fiskerforbund, Orienteringskrets, DNT Gjøvik og Omegn, Naturvernforbundet i, Vestoppland Krets - Norges Speiderforbund, Gudbrandsdal Krets - Norges Speiderforbund og Norsk Ornitologisk
DetaljerFylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid
Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Prosjektleder Ellen Korvald Nore og Uvdal 12. mai 2009: Utgangspunkt for prosjektet Planprogrammets rammer Lokale prosesser Oppdrag fra
DetaljerNorsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018
Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.
DetaljerFrivillighetserklæringen. erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor
Frivillighetserklæringen erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor Forord Formål Frivilligheten er en stor og selvstendig del av vårt samfunn som gir en merverdi til den som bidrar
DetaljerVegvesenboka. Ledelse, styring og organisering. <Navn> <Avdeling, sted>
Vegvesenboka Ledelse, styring og organisering Vegvesenboka Nasjonal transportplan: Nasjonale mål for transportpolitikken Tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig
DetaljerKommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne?
Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne? Et forskningsprosjekt utført av SINTEF, NTNU Samfunnsforskning og NTNU, på oppdrag fra KS 2015 Lov og forskrift Utfordringene har ikke å gjøre
DetaljerHvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO
Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Innlegg på Statsviterkonferansen, 24.mai 2014 1. Spørsmål som skal diskuteres Hva
DetaljerPfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll
PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll Profesjonsfaglig digital kompetanse hva er det? Det gjelder oss alle sammen For å være i stand til å utvikle de grunnleggende
DetaljerHVORDAN PLANLEGGE SEG UT AV «WICKED PROBLEMS»? Folkehelsekonferansen, «Helsefremmende lokalsamfunn» 13-14. oktober. Radisson blue Scandinavia
HVORDAN PLANLEGGE SEG UT AV «WICKED PROBLEMS»? Folkehelsekonferansen, «Helsefremmende lokalsamfunn» 13-14. oktober. Radisson blue Scandinavia Hva skal vi snakke om? Hvordan planlegge seg ut av «wicked
DetaljerNår en statisk forvaltningskultur møter en dynamisk teknologiutvikling. Arild Haraldsen Partnerforum
Når en statisk forvaltningskultur møter en dynamisk teknologiutvikling Arild Haraldsen Partnerforum 22.1 2018 Hvordan tilpasser forvaltningen seg endringer i omgivelsene? Teknologisk utvikling? Sosiale
DetaljerRegionale planer og nasjonale mål for villreinforvaltninga
Regionale planer og nasjonale mål for villreinforvaltninga Terje Kaldager Miljødirektoratet 5.mai 2014 Hovedpunkter Hva sier bestillingen Hva er en regional plan Erfaringer fra det regionale planarbeidet
DetaljerDigitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert
Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Revidert 2018-2020 Buskerud fylkeskommune Stab og kvalitetsavdelingen oktober 2017 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...
DetaljerSamordningen i det norske planleggings- og naturforvaltningssystemet
Samordningen i det norske planleggings- og naturforvaltningssystemet Ytre Hvaler nasjonalpark som eksempel Knut Bjørn Stokke og Jan Vidar Haukeland Norwegian University of Life Sciences 1 Problemstillinger
DetaljerInnovative bygdemiljø -ildsjeler og nyskapingsarbeid. Anniken Førde Kjerringøy 18.02.2010
Innovative bygdemiljø -ildsjeler og nyskapingsarbeid Anniken Førde Kjerringøy 18.02.2010 BAKGRUNN UiT: Samfunnsplanlegging og kulturforståing, Master i stedsutvikling. Forsking på stedsutvikling, innovasjon
DetaljerHvorfor planlegger vi? Planlegging for livskraftige regioner
Hvorfor planlegger vi? Planlegging for livskraftige regioner Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Husbanken Region Bodøog Nordland Fylkeskommune: Mitt bærekraftige
DetaljerLederutviklingsprogram 2015
Lederskolen Lederutviklingsprogram 2015 Asker Mulighetenes kommune Hovedmål: Asker er en fremtidsrettet, inkluderende og ansvarsbevisst kommune i en region i vekst, hvor balanse mellom vekst og vern gir
DetaljerRetningslinje for risikostyring for informasjonssikkerhet
Retningslinje for risikostyring for informasjonssikkerhet Type dokument Retningslinje Forvaltes av Avdelingsleder virksomhetsstyring Godkjent av Organisasjonsdirektøren Klassifisering Intern Gjelder fra
DetaljerStrategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014
Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Innledning Denne strategien
DetaljerRisikostyring og intern kontroll i statlige virksomheter
Risikostyring og intern kontroll i statlige virksomheter Marianne Andreassen Direktør HIBO 26. oktober 2009 26.10.2009 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Hvem er SSØ? Virksomhetsidé Som statens ekspertorgan
DetaljerLedelse og styring. Studenter i ledelse, 11. april 2012. Gro Ladegård Førsteamanuensis HH ved UMB
Ledelse og styring Studenter i ledelse, 11. april 2012 Gro Ladegård Førsteamanuensis HH ved UMB 13. aug. 2010 Trenger soldatene mer styring? - i såfall av hva? Trenger soldatene mer ledelse? - isåfall
DetaljerForutsetninger for å ta forskning i bruk
Forutsetninger for å ta forskning i bruk Magnus Gulbrandsen Professor, TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Universitetet i Oslo Presentasjon på NAV-konferansen 19. oktober 2016 Om meg Tverrfaglig
DetaljerStrategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014
Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26.
DetaljerLæreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier
DetaljerFRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV
FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV SKOLEN SOM SYSTEM SKOLEN SOM SOSIO-TEKNISK SYSTEM SKOLEN SOM PRODUKSJONSSYSTEM BESTÅENDE AV DELER SOM ER GJENSIDIG AVHENGIGE DELENE UTGJØR EN HELHET SKOLEN
DetaljerLedelse og organisering av klyngeprosjekter
Ledelse og organisering av klyngeprosjekter Regionalt Innovasjonsseminar Vadsø 14.april 2011 Eivind Petershagen, Innovasjon Norge www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hovedtema Hva er det
DetaljerLivskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping Høringsutkast
Livskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping 2017-2027 Høringsutkast LIVSKRAFTIGE SAMMEN! 2 Medvirkningsplakaten strategien i kortversjon Det gode liv i Øvre Eiker skapes
DetaljerRegional plan Rondane - Sølnkletten
Regional plan Rondane - Sølnkletten Fra to til en Utgangspunkt: ulik planstatus (revidering av plan og ny plan) to planprogram (noe likt og noe ulikt) ulik organisering av og innhold i prosessene (tema,
DetaljerØkende kompleksitet og tempo krever digital transformasjon i forvaltningen. Ellen Strålberg Fagdirektør Avdeling Digital transformasjon
Økende kompleksitet og tempo krever digital transformasjon i forvaltningen Ellen Strålberg Fagdirektør Avdeling Digital transformasjon Falle mellom flere stoler ein ser at kommunen, i likheit med mange
DetaljerFylkesmannen i Møre og Romsdal september 2015 Trygve Sivertsen PwC
Fylkesmannen i Møre og Romsdal 29. - 30. september 2015 trygve.sivertsen@no.pwc.com Verdens største nettverk av revisorer, rådgivere og advokater Globalt vel 190 000 ansatte, lokalisert i 750 byer i 160
DetaljerUtviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling
Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling Nasjonalt topplederprogram Heidi Kjærnes Gaupseth Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Bakgrunn:
DetaljerForum for natur og friluftsliv i Oppland har gjort seg kjent med utsendte høringsdokumenter og ønsker å gi følgende høringsinnspill:
f orum for natur og f riluftsliv Lillehammer, 7. april, 2017 Fylkesmannen i Postboks 987 2626 Lillehammer Verneforslag for tidligere Hjerkinn skytefelt høringsinnspill Uttalelsen omfatter o g så forslag
DetaljerÅ arbeide i et internasjonalt perspektiv. Strategi for Riksantikvarens internasjonale virksomhet
Å arbeide i et internasjonalt perspektiv Strategi for Riksantikvarens internasjonale virksomhet 2014 2020 Forside: Det Internasjonale Trekonserveringskurset (ICWCT) på Norsk Folkemuseum, juni 2010. Foto:
DetaljerStortingsmelding om naturmangfold
Klima- og miljødepartementet Stortingsmelding om naturmangfold Politisk rådgiver Jens Frølich Holte, 29. april 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet
DetaljerHar norske fjellbygder en framtid? Statssekretær Janne Sjelmo Nordås, SP Flåm,
Har norske fjellbygder en framtid? Statssekretær Janne Sjelmo Nordås, SP Flåm, 12.03.08 1 Hovedmål for distrikts- og regionalpolitikken Folk skal ha valgfrihet til å bosette seg der de vil. Et distriktspolitisk
DetaljerKOMMUNIKASJONSSTRATEGI
KOMMUNIKASJONSSTRATEGI 2015-2020 Innledning Hver eneste dag kommuniserer Haugesund kommune med virksomheter, grupper og enkeltpersoner. Kommunen er tilgjengelig både fysisk og i digitale medier, og dagsorden
DetaljerØkende kompleksitet og tempo krever digital transformasjon i forvaltningen
Økende kompleksitet og tempo krever digital transformasjon i forvaltningen Ellen Strålberg Fagdirektør Avdeling Digital transformasjon Falle mellom flere stoler ein ser at kommunen, i likheit med mange
DetaljerHvilke utfordringer representerer flat. organisasjonsstruktur.. ..for lederskap og. arbeidsgiverpolitikk?
Hvilke utfordringer representerer flat organisasjonsstruktur....for lederskap og arbeidsgiverpolitikk? Hvor lønn ikke er noe tema vi betaler det markedet krever Lederskap i kommuner utøves i det skapende
Detaljer