Horisont Snøhetta hva nå?

Transkript

1 Horisont Snøhetta hva nå? Oppdal Vemund Jaren

2 Dette er oss forvaltningsorgan under Klima- og miljøverndepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo Foto: John Petter Reinertsen og Karen Waagø

3 Villrein og Samfunn Prosjekt gjennomført av NINA på oppdrag fra DN i Samspill mellom forskerne og en bredt sammensatt rådgivningsgruppe med alle relevante aktører Tilrådninger fra rådgivningsgruppa i NINA temahefte 27

4 Hva er en villrein? En villrein er en villrein når den kan leve i flokker som streifer over store områder, bruker varierte beiteområder og er en del av menneskers opplevelse og høsting (Villrein og Samfunn, 2005) Foto: Rangifer tarandus / NINA

5 Villrein og Samfunn 5 pilarer som forvaltningen av norske villreinfjell bør stå på i fremtiden: Løfte villreinen fra menighet til samfunn Sterkere fokus på arealforvaltningen Slutt på bit for bit forvaltningen Større sammenhengende leveområder for villrein Tilrettelegge for bærekraftig verdiskapning Hovedutfordringen er at vi lykkes med å forankre samtlige pilarer slik at byggverket står støtt

6 Politisk oppfølging Villreinen og villreinfjellene er gitt en sentral plass Nasjonalt resultatmål: Villreinens leveområder skal sikres Innst.S.nr.228( ): Komiteen støtter de arealpolitiske målene slik de er listet opp i meldingen, og vil særlig understreke at villreinens leveområder skal sikres...

7 St.meld.nr.26 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand Sikring av villreinens leveområder Regjeringen vil: Sikre villreinens sentrale plass i norsk fjellfauna, gjennom regionale planer og etablering av europeiske og nasjonale villreinområder.

8 Regionale planer for de nasjonale villreinområdene Startet : Hardangervidda, Setesdalsheiene, Rondane Sølnkletten Startet : Forollhogna, Nordfjella, Ottadalen, Snøhetta Knutshø (Dovrefjell) Utfordringer: Skape gode planprosesser som balanserer vern og bruk på en god måte, og som sikrer et lokalt eierskap til planene Kritiske faktorer: God dokumentasjon og kartgrunnlag Alle planene skal være ferdige seinest i

9 Oppfølging av planene Planene skal ha et handlingsprogram som rulleres årlig, viktig med deltakelse i prosesser og gjennomføring av tiltak i tråd med disse Prinsipper og retningslinjer i de regionale planene må innarbeides i kommuneplaner m.v. for å bli juridisk bindende svært viktig å medvirke aktivt i slike planarbeid Fylkesmannen, statlige sektormyndigheter og berørte kommuner kan fremme innsigelse i slike saker, men forutsetter at de har medvirket i planarbeidet på forhånd

10 NINA Rapport Råd til forvaltningen Prioritere mellom viktig og mindre viktig påvirkning av villreinens leveområder, identifisere fokusområder og sette mål for utviklingen av fokusområdene Etablere rutiner som gjør det mulig å etterprøve måloppnåelsen, og dokumentere i hvilken grad utviklingen i villreinens leveområder er i samsvar med miljømålene som er satt for et gitt område Videreutvikle strategier og arenaer for brukermedvirkning

11 Modell for kalibrering av ulike tiltak

12 FoU-prosjekter skaffer nyttig kunnskap for planleggingen NINA hovedansvarlig for flere prosjekter som studerer villrein, inngrep og ferdsel - Langfjella - Dovre Rondane Stor brukermedvirkning i prosjektene, sekretariat og koordinering ved de to villreinsentrene Finansiert av MD/Miljødirektoratet og en rekke ulike sektorinteresser og brukere Bruk av moderne teknologi GPS på både villrein og folk, ferdselstellere, satelittdata m.v. Spesielle kunnskapsprosjekter knyttet til de regionale planene

13 Fragmenteringen på Dovrefjell Kilde: NINA Rapport 800

14

15 Diskusjon- målstyrt forvaltning Vi definerer en målstyrt forvaltningsprosess i Dovre-Sunndalsfjella som en dynamisk styringsprosess som integrerer de to aspektene mellom bruk og vern, og som involverer spektret av interessenter i forvaltningsarbeidet For å utvikle en målstyrt forvaltningsmodell for Dovrefjell-Sunndalsfjella-området foreslår vi en integrert prosess med tre hovedfaser 1) Status og kunnskapsgrunnlag (resultatene fra forskningsprosjektet) 2) Verdivalg og prioriteringer 3) Gjennomføring og etterprøving av kunnskap og måloppnåelse

16 Det hele fjellet- utvikle strategiske og langsiktige forvaltningsmål Styrke viktige trekk-korridorer mellom funksjonsområder Hindre økt bruk og ferdsel i viktige funksjonsområder i kritiske sesonger Hindre økt bruk av viktige funksjons- og refugieområder Hindre økt tilrettelegging og bruk i de mest urørte områdene for å bevare disse kvalitetene for ettertiden. Dette gjelder også i de viktigste innfallsportene til disse områdene Utvikle besøksstrategier for de viktigste innfallsportene og forbindelseslinjer til randområdene Utvikle langsiktige styringsverktøy for å lede trafikken bort fra konfliktområder og til ønskede områder Utvikle innfallsportene til de viktigste lokalitetene i samarbeid med lokalt næringsliv

17 Det hele fjelleteksempler fra de ulike fokusområdene Hjerkinnplatået På tross av barrierene over E6 og jernbane har reinsdyra i Snøhetta fortsatt en års-syklus og stedvis årstidsavhengig preferanse for beiteområdene Hjerkinnplatået har viktige høst- og vinterbeiter I løpet av sommeren og høsten krysser dyra Stroplsjødalen og Snøheimvegen for å nå beiteområdene her Viktig at alle planprosesser for dette området samkjøres Viktige trekkområder ved Kjellsunddalen og Mjogsjødalen for rotasjonstrekket rundt Snøhetta Viktig at en ikke etablerer bruk eller lineære inngrep som gir barrierer eller vesentlig negativ innvirkning på reinen her Eventuell bruk og utvikling må ses i lys av at en allerede har valgt å reetablere Snøheim og valgene som blir gjort mht Snøheimvegen

18 Oppdrag fra MD til DN Departementet ber om Direktoratet for naturforvaltnings anbefaling om løsning for Snøheimvegen, på bakgrunn av resultatene fra prosjektet. Om direktoratet finner det hensiktsmessig kan det ha kontakt med de mest berørte partene i forkant av anbefalingen. Departementet tar sikte på å legge fram forslag til hva som skal skje med Snøheimvegen for Stortinget gjennom statsbudsjettet for Av hensyn til fremdriften i saken ber vi om direktoratets anbefaling innen 26. april

19 Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark (2002) (Dovrefjell- Sunndalsfjella NP) Hjerkinn skytefelt Drivdalen/Kongsvoll/ Hjerkinn landskapsvernområde (1974) Flåman naturreservat (2002) Hjerkinnholen NR (1993) Vesle Hjerkinn landskapsvernområde (2003) Jora LVO (2002) Fokstugu landskapsvernområde (2002) Fokstumyra naturreservat (2002) (Fokstugu LVO) Haukskardmyrin NR (1985) Veslehjerkinntjørnin NR (1990) Dovre nasjonalpark (2003) Grimsdalen LVO (2003)

20 Oppstart av verneplanprosess for skytefeltet 2013 I regi av Fylkesmannen i Oppland, i.h.t oppdrag fra MD til DN Åpen prosess med stor grad av dialog og medvirkning Oppstartmelding sommer 2013 Kunngjøring av verneplanarbeid, bakgrunn og formål Kart som viser plan-/utredningsgrense Omtale av aktuelle verneformer Organisering av arbeidet og framdriftsplan Utredningsprogram Åpne orienteringsmøter, frist for innspill høsten 2013 Overordnet mål: Verneplan ferdig utredet i god tid før restaureringsarbeidene ferdigstilles i

21 Planlegging etter PBL Regional plan for Dovrefjell - Planprogram endelig fastsatt av MD oktober Svært godt kunnskapsgrunnlag gjennom rapportene fra FoU-prosjektet - Planprosess i Vedtak av regional plan i 1. halvår 2015 (?) Revisjon av kommunedelplaner for Dovre og Lesja Viktig at disse planprosessene er godt samordnet med verneplanprosessen

22 DNs vurderinger til MD Det er svært viktig å Bevare og helst forbedre områdets funksjonalitet for villrein i et langsiktig perspektiv Følge opp premissene fra Stortingsvedtaket i 1999 om utvidet vern på Dovrefjell Realisere målsettingene for det mest omfattende naturrestaureringsprosjektet i Norge noen gang Det er også viktig å legge til rette for lokal verdiskaping og bruk av området, under forutsetninger nevnt ovenfor

23 DNs vurderinger til MD DN vil anbefale at FoU-prosjektets konklusjoner og anbefalinger når det gjelder Snøheimvegen og Hjerkinn-platået blir fulgt. Dette innebærer at Snøheimvegen blir liggende Bussregimet som ble prøvd ut i 2012 videreføres, og bussen går helt inn til Snøheim Det legges sterke begrensninger på all annen bruk og ferdsel langs vegen Det ikke etableres lineære barrierer som hindrer villreinens trekk og bruk av viktige sesongbeiter på Hjerkinnplatået, dvs at det øvrige vegnettet fjernes og revegeteres i tråd med tilbakeføringsplanen. Det bør også legges strenge begrensninger på bruken av vegnettet i tilbakeføringsperioden. Det ikke etableres nye stier/løyper med barrierevirkning, og at ferdselen på eksisterende løypenett overvåkes med sikte på tiltak dersom tålegrenser overskrides

24 Prop. 1 S Miljøverndepartementet Miljøverndepartementet og Forsvarsdepartementet vil oppretthalde ordninga med stenging av vegen for privatbilar og vidareføre bruk av skyttelbuss inn til Snøheim i perioden , med samtidig overvaking av og innhenting av kunnskap om trafikk og ferdselsutvikling i området. Endeleg avgjerd om Snøheimvegen blir teke på bakgrunn av dette i Avgrense anna bruk og ferdsel på strekninga Dei andre vegane i området skal sanerast som føresett, i tråd med prosjektplanen for naturrestaureringsarbeidet

25 Hva nå? Positivt med initiativet til dagens dialogmøte Viktig å ta tak i utfordringene som påpekes i resultatene og anbefalingene fra FoU-prosjektet, også i områder utenfor skytefeltet/snøheimvegen Viktig å få til en god samordning av planprosessene Det må finnes en god løsning på finansiering og organisering av nødvendig overvåking av utviklingen Det bør etableres en god arena for dialog og brukermedvirkning i forhold til planprosesser, gjennomføring av tiltak og overvåking Kan villreinsenteret gis en sentral rolle i gjennomføringen?

26 Foto: Vemund Jaren