Villrein & Samfunn. En veiledning til bevaring og bruk av Europas siste villreinfjell. - og litt om villreinsentre og kartlegging

Transkript

1 Villrein & Samfunn En veiledning til bevaring og bruk av Europas siste villreinfjell - og litt om villreinsentre og kartlegging Vemund Jaren Direktoratet for naturforvaltning

2 Nasjonale utfordringer i villreinforvaltningen Norge har som mål å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010 (jf FNs toppmøte i Johannesburg 2002 og St.prp.nr.1( ) Villreinen er en viktig del av vår natur- og kulturarv, og Norge har et særskilt internasjonalt ansvar for forvaltningen av Europas eneste gjenværende bestander av opprinnelig vill fjellrein (tundrarein) Våre villreinområder er med få unntak relativt små og oppdelte, og de er utsatt for et sterkt press fra en rekke ulike brukerinteresser

3 Dagens største utfordringer

4 Villrein og Samfunn Prosjekt gjennomført av NINA på oppdrag fra DN i Samspill mellom forskerne og en bredt sammensatt rådgivningsgruppe med alle relevante aktører Tilrådninger fra rådgivningsgruppa i NINA temahefte 27

5 Villrein og Samfunn 5 pilarer som forvaltningen av norske villreinfjell bør stå på i fremtiden: Løfte villreinen fra menighet til samfunn Sterkere fokus på arealforvaltningen Slutt på bit for bit forvaltningen Større sammenhengende leveområder for villrein Tilrettelegge for bærekraftig verdiskapning Hovedutfordringen er at vi lykkes med å forankre samtlige pilarer slik at byggverket står støtt

6 Villrein og Samfunn Helhetsperspektiv for sikring av villreinens leveområder: Det opprettes ni nasjonale villreinområder Synliggjøring og verdiforankring av vårt internasjonale ansvar: Det opprettes to europeiske villreinregioner

7 Villrein og Samfunn

8 Villrein og Samfunn En differensiert arealforvaltning: En ny form for Rikspolitiske retningslinjer, regional planlegging og fastsetting av villreingrenser for de nasjonale villreinområder Helhetlig strategi for håndtering av ferdsel: Kanalisering og styring gjennom frivillige ordninger, kombinert med aktivisering av ferdselsregulerende regelverk

9 Villrein og Samfunn Arealforvaltningen Arealplanlegging eller områdevern? Ja takk, begge deler Områdevern etter særlov Naturvernloven 3 og 5 nasjonalparker og landskapsvernområder Viltloven 7, 2.ledd biotopvernområder Bestemmelsene foreslått samlet i ny Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold (NOU 2004:28)

10 Villrein og Samfunn Arealforvaltningen Vern etter naturvernloven forutsetter en stor grad av urørthet. Områdene som vernes blir i mange tilfeller for små til å dekke villreinens behov for sesongbeiter og ulike funksjonsområder innenfor hele fjellområdet. Økt utbyggingspress særlig i form av hytter, veger og annen infrastruktur/tilrettelegging for reiseliv Fjellteksten i Revidert nasjonalbudsjett for 2003 signaliserer økt bruk av verneområdene og særlig randområdene omkring disse med tanke på næringsutvikling og verdiskaping Rådgivningsgruppa mener derfor at det er et klart behov for å gjøre spesielle grep gjennom arealplanlegging etter planog bygningsloven dersom en skal kunne oppnå målsettingen om å bevare funksjonelle områder med livskraftige villreinstammer i framtida.

11 Villrein og Samfunn Arealforvaltningen Rådgivningsgruppas forslag til hovedstrategier: Helhetsperspektiv for villreinfjellene i Sør-Norge. Statlig ansvar og koordinering en ny form for rikspolitiske retningslinjer og fastsetting av villreingrenser for nærmere angitte fjellområder Lokal mobilisering og oppfølging - regional arealplanlegging gjennom fylkes- og kommuneplanlegging Styrket rolleforståelse og samarbeidsrutiner mellom aktørene Bedre og målrettet kunnskapsgrunnlag i forhold til samfunnsmessig arealforvaltning Større fokus på tilrettelegging av ferdsel i arealplanleggingen

12 Villrein og Samfunn Ferdsel Vurderte påvirkningsfaktorer av betydning Villreinjakt Ferdsel på og ut fra veger i fjellet Ferdsel ut fra hytter og reiselivsbedrifter Nye ferdselsformer i fjellet - skiseiling, hundekjøring, ridning, terrengsykling m.v. Motorferdsel i utmark

13 Villrein og Samfunn Ferdsel Hovedregel: Håndtering av allmenn ferdsel gjennom ordninger som ikke griper inn i den frie ferdselsretten Kanalisering av ferdsel i og omkring viktige områder for villrein gjennom tilpasset sti- og løypelegging Stenging av turisthytter i deler av året Planlegging av hytter, reiselivsbedrifter og turløyper ut fra kunnskap om ferdselsmønsteret og sårbare områder for villrein Informasjon og atferdsrettede tiltak Sertifisering av naturbaserte reiselivsoperatører Stopp- og parkeringsforbud på veistrekninger som er naturlige utgangspunkt for ferdsel inn i sårbare villreinområder Sterkere fokus på tilrettelegging av ferdsel i arealplanleggingen

14 Villrein og Samfunn Ferdsel Håndtering av allmenn ferdsel ved mer spesielle behov gjennom ferdselsregulerende lovverk ferdselsforbud Ferdselsregulering innenfor verneområder Ferdselsregulering med hjemmel i viltloven 8 (særlig innrettet mot nye ferdselsformer som vanskelig lar seg kanalisere, lokale tilpasninger og iverksetting) Rådgivningsgruppa vil understreke at det er svært viktig å begrense omfanget av motorferdsel i villreinområdene. Kommunene må derfor føre en politikk der en praktiserer Lov om motorferdsel i utmark etter intensjonene og fører en restriktiv dispensasjonspraksis.

15 Villrein og Samfunn Bestandsforvaltningen: En modernisert forvaltning og et bedre og mer helhetlig overvåkingssystem Villrein som kvalitetsbudbringer for levende fjellbygder: Kriterier for ivaretakelse av villreinen og kulturen rundt den. Levende fjell levende bygd

16 Villrein og Samfunn En samlet overbygning for forvaltningen av våre villreinfjell: Opprettelse av et sørnorsk fjellråd En mer samlet nasjonal politikk for våre villreinfjell: Nasjonal tiltaksplan og Stortingsmelding

17 Politisk oppfølging Villreinen og villreinfjellene er gitt en sentral plass Nasjonalt resultatmål: Villreinens leveområder skal sikres Innst.S.nr.228( ): Komiteen støtter de arealpolitiske målene slik de er listet opp i meldingen, og vil særlig understreke at villreinens leveområder skal sikres...

18 Kompetansesentre for villrein To ulike initiativer april 2005 med bakgrunn i Villrein og Samfunn; Hardangervidda Nasjonalparksenter i Tinn og gruppe med flere aktører omkring Dovrefjell Merknad i Innst.S.nr.228 juni 2005: støtter sentertanken, vurdere samlokalisering med eksisterende nasjonalparksentre Oppdrag fra MD til DN : Følge opp saken overfor initiativtakerne Merknad i B.innst.nr.9 des.2005: nasjonalparksenteret for Hardangervidda ved Møsvatn i Telemark, samt Dovre, vil være egnede steder for lokalisering.

19 Bevilgninger over statsbudsjettet Første bevilgning RNB 2006 med halvårsvirkning (i alt 6 mill. kr) Estimert årlig kostnad på helårsbasis: - 6 mill. kr til drift av sentrene - 3 mill. kr til de 4 naturveilederne (SNO) Forslag til bevilgning 2008: - 5 mill. kr til drift av sentrene - 3 mill. kr til naturveilederne

20 Formell etablering DN opprettet Stiftelsen Norsk Villreinsenter med fastsatte vedtekter i tråd med råd fra en arbeidsgruppe. To driftsenheter med et felles styre. Styret oppnevnt høsten 2006 og har overtatt ansvaret for budsjett, ansettelser og videre etablering av sentrene

21 Stiftelsens formål Stiftelsens hovedformål er å fremme bevaring og bærekraftig forvaltning av villreinbestandene og villreinfjellene i Norge. Villreinen er en viktig del av vår natur- og kulturarv, og Norge har et særlig internasjonalt ansvar for å sikre framtiden for villreinstammene og deres leveområder. Stiftelsen skal bidra til dette gjennom å: Tilrettelegge og formidle informasjon på høyt faglig nivå til alle aktuelle brukere og til publikum Fremme samarbeid og kompetanseheving i forhold til alle aktører som berører villreinen og dens leveområder Være en arena for kommunikasjon mellom villreinforskere og brukere Fungere som brobygger og møteplass for å fremme tradisjonell og ny næringsutvikling på villreinens premisser På eget initiativ foreslå tiltak overfor ansvarlige myndigheter og berørte parter for å sikre bærekraftig forvaltning av villreinen og det økosystem den er en del av

22 Kompetansesentre for villrein Noen roller og oppgaver rådgivning/veiledning overfor alle aktuelle aktører (både bestand og areal) naturveiledning samlinger/kurs/konferanser spisskompetanse visse tema kartlegging og overvåking - koordinering og dokumentasjon regional base for forskning knutepunktfunksjon - kompetanse på næringsutvikling på villreinens premisser moderne utstilling/ publikumsattraksjon

23 Villreinsenter Nord - Hjerkinn Forstudie gjennomført av Dovrefjellrådet januar 2007 Lokalisering: Forsvarets eiendom, stor bygningsmasse Foreslås samordnet med inasjonalparker og prosjekt villreinfangst/unescos verdensarvliste Stort besøkspotensiale Behov for signalbygg? Villreinsenteret vil leie lokaler MD har i 2007 kjøpt eiendommen av Forsvaret, og vil overdra den vederlagsfritt til lokal eier

24 Norsk Villreinsenter Nord, Hjerkinn Daglig leder: Jo Skorem Fagkonsulent: Raymond Sørensen Naturveiledere SNO: Heidi Ydse og Espen Rusten

25 Villreinsentrene og fylkesdelplaner Forutsettes å kunne bidra med: - villreinfaglig og arealfaglig kompetanse, råd og veiledning - oppdatert kart- og datagrunnlag for villreinens leveområder - arena/møteplassfunksjon for aktørene Styret i Stiftelsen Norsk Villreinsenter har tilbudt lokalisering av prosjektstillinger, sekretariatsfunksjoner og lignende (brev til fylkeskommunene av )

26 Kartlegging av villreinens leveområder Oppdrag fra MD til DN: Framskaffe et oppdatert og kvalitetssikret kartgrunnlag til bruk som beslutningsgrunnlag i regionale planprosesser Midt i kjernen av formålet med Norsk Villreinsenter DN har i oktober gitt tilskudd til Stiftelsen Norsk Villreinsenter for gjennomføring av 3 delprosjekter: NVS Nord ansvarlig for Rondane Sølnkletten, NVS Sør ansvarlig for Hardangervidda og Setesdalsområdene Oppnevnt 3 prosjektgrupper med ansvar for hvert sitt delprosjekt leveringsfrist 1.mai 2008 Kart og datagrunnlag skal inn i Naturbase og Villreinklienten

27 Problemer med eksisterende kartgrunnlag: Ofte ikke sammenheng over fylkes- og kommunegrenser

28 Problemer med eksisterende kartgrunnlag: Inntil tre lag med data ligger lagvis oppå hverandre

29 Formål med nytt kartprosjekt Sammenføyning av ikke sammenhengende datasett mellom kommuner Faglig gjennomgang av særlig viktige funksjonsområder med lokal prosess Bruk av kvantitative data (stedfesta tellinger og individposisjoneringer) til supplering og kvalitetssikring av kvalitative data (viltkartobjekter basert på intervju med lokale ressurspersoner) Framstilling av et samlet temakart som inneholder både viktige funksjonsområder og en biologisk fundert yttergrense for villreinens leveområde

30 Forholdet mellom villreinkart og fylkesdelplan Temakartet for villrein er et viktig beslutningsgrunnlag, men angir ikke automatisk grensa for det nasjonale villreinområdet MDs bestillingsbrev angir tre soner: - Nasjonalt villreinområde - Randområder - Bygdenære områder Grenser og retningslinjer for arealbruken i disse sonene må fastlegges gjennom den regionale planprosessen

31 Tilrettelegging og oppgradering av villreinkart Rondane Sølnkletten Veiledningssamling Skinnarbu november 2007

32 Tilrettelegging og oppgradering av villreinkart Rondane-Sølnkletten Prosjektgruppe Raymond Sørensen (Norsk Villreinsenter Nord) Per Jordhøy (NINA), Olav Strand (NINA) Tom Hjemsæteren (FMVA Hedmark), Geir Vagstein (FMVA Oppland) Finn Bjormyr (SNO) Morten Liebe (Rondane villreinnemnd) Ingar Elgevasslien (Sølnkletten villreinnemnd) Johan Danielsen (DN, observatør) Veiledningssamling Skinnarbu november 2007

33 Tilrettelegging og oppgradering av villreinkart Rondane-Sølnkletten Status Oppstartsmøte 1. november - Datastatus for begge villreinområdene gjennomgått - Områder av spesiell interesse kartlagt Villreinutvalg orientert og invitert til informasjonsutveksling Veiledningssamling Skinnarbu november 2007

34 Tilrettelegging og oppgradering av villreinkart Rondane-Sølnkletten Villreinklienten (Rondane nord / Sølnkletten) Veiledningssamling Skinnarbu november 2007

35 Tilrettelegging og oppgradering av villreinkart Rondane-Sølnkletten Villreinklienten (Rondane Sør) Veiledningssamling Skinnarbu november 2007

36 Villrein og Samfunn Om du ikke bestiger fjellet får du ingen utsikt over dalen

37