REGIONAL PLAN FOR RONDANE - SØLNKLETTEN - SLUTTBEHANDLING

Transkript

1 Saknr. 08/ Ark.nr. 123 K12 Saksbehandler: Hanne Thingstadberget REGIONAL PLAN FOR RONDANE - SØLNKLETTEN - SLUTTBEHANDLING Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: -Fylkestinget gir sin tilslutning til det foreliggende planforslaget for Rondane Sølnkletten med tilhørende handlingsprogram. Fylkestinget mener at planen på en god måte avveier hensynet til bruk og vern i tråd med bestillingen fra Miljøverndepartementet, og at planarbeidet er gjennomført i samsvar med forutsetningene i plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven. -Fylkestinget tar til etterretning at planforslaget, med henvisning til plan- og bygningslovens 8-4, må oversendes til Miljøverndepartementet for endelig avklaring på bakgrunn av merknadene i felles høringsuttalelse fra fylkesmennene i Hedmark og Oppland, samt høringsuttalelse fra Direktoratet for naturforvaltning i forbindelse med offentlig ettersyn av planen. Merknadene er grundig vurdert, og fylkestinget mener at det å etterkomme dem, vil innebære en dreining av planen vekk fra prinsippet om en helhetlig naturfaglig og samfunnsmessig avveining av bruk og vern. Dette mener fylkestinget vil være i strid med bestillingen fra MD, og i strid med planprogrammet som MD har godkjent og som har ligget til grunn for planarbeidet. I tillegg vil det svekke betydningen av det omfattende planarbeidet som er gjennomført nettopp på bakgrunn av bestillingen fra MD, noe som vil være uheldig både i forhold til demokratiske spilleregler og i forhold til plan- og bygningslovens formelle krav til prosess og medvirkning. På bakgrunn av dette opprettholdes planforslaget slik det nå foreligger, og saken oversendes til MD for sluttbehandling. ::: Sett inn innstillingen over denne linja

2 ... Sett inn saksutredningen under denne linja Trykte vedlegg: -Revidert plandokument pr Felles plankart Rondane Sølnkletten -Felles illustrasjonskart -Detaljert plankart Sølnkletten -Vurdering av merknader Rondane pr Vurdering av felles grunnlagsdokument kap. 8 fra FM m/fl. -Brev fra MD av ( Bestillingsbrev ) -Brev fra MD av (Ang. ivaretakelse av villreininteressene i planarbeidet) -Brev fra MD av 15. og (Tilslutning til planprogrammene for Rondane og Sølnkletten) Utrykte vedlegg se nettsted -Delrapport Rondane, ØF-rapport 06/2010 -Delrapport Sølnkletten -Temakart ferdsel sommer Sølnkletten -Temakart ferdsel vinter Sølnkletten -Temakart kulturminner Sølnkletten -Behandling av høringsinnspill ( ) -Vurdering av høringsinnspill for Sølnkletten, 1. gangs høring (Del 1) Hamar, Svein Borkhus fylkesrådsleder

3 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: REGIONAL PLAN FOR RONDANE - SØLNKLETTEN - SLUTTBEHANDLING Foreliggende forslag til regional plan for Rondane Sølnkletten (trykt vedlegg) er resultat av en svært omfattende prosess som har involvert mange parter og interessenter, og hvor det er brukt relativt store ressurser. I forbindelse med planarbeidet er det foretatt en grundig avveining mellom naturfaglige hensyn og andre samfunnsinteresser som grunnlag for å kartfeste en klar grense for det nasjonale villreinområdet Rondane Sølnkletten. Denne grensen forutsettes å være den langsiktige grensen mot utbygging i den regionale planen. I tillegg er det gjort avgrensninger i randområdene, der utbygging, ferdsel og annen aktivitet vil kunne påvirke leveområdet, og i bygdenære områder, der slik direkte påvirkning er mindre framtredende. Fylkesrådet anser, på linje med de enstemmige styringsgruppene for planarbeidet, dette å være i tråd med bestillingen fra Miljøverndepartementet (jf. Miljøverndepartementets brev av /trykt vedlegg). Avveiningen som er gjort innebærer å se hensynet til bevaring av villreinens livsgrunnlag i samspill med hensynet til bevaring av levende bygder, med stabilt folketall og arbeidsplasser. Fylkesrådet konstaterer at villreinemnda, som sentral part i planarbeidet og i villreinforvaltningen (jf. Miljøverndepartementets brev av /trykt vedlegg), ved 2. gangs høring støtter denne vurderingen og gir sin tilslutning til det foreliggende plandokumentet med tilhørende handlingsprogram. Dette mener fylkesrådet underbygger oppfatningen av at planen svarer på bestillingen fra MD på en hensiktsmessig måte, og at de vurderinger og avveininger som er gjort tilfredsstiller kravene i lovverket (plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven). Fylkesrådet gir på denne bakgrunn sin tilslutning til det foreliggende planforslaget med tilhørende handlingsprogram. Fylkesrådets vurdering står imidlertid i motsetning til uttalelsene fra fylkesmennene i Hedmark og Oppland, samt Direktoratet for naturforvaltning, som i hovedsak opprettholder sine merknader til planen fra 1. gangs høring. Fylkesmennene ber om at planen oversendes MD for endelig avklaring i hht. plan- og bygningslovens 8-4, dersom merknadene ikke tas til følge. Merknadene er grundig vurdert av styringsgruppene og av fylkesrådet. Flere av merknadene er av en slik art at det å etterkomme dem, vil innebære en dreining av planen vekk fra prinsippet om en helhetlig naturfaglig og samfunnsmessig avveining av bruk og vern. Dette mener fylkesrådet vil være i strid med bestillingen fra MD, i strid med planprogrammet som MD har godkjent og som har ligget til grunn for planarbeidet (jf. Miljøverndepartementets brev av 15. og /trykt vedlegg), og i tillegg vil det svekke betydningen av det omfattende planarbeidet som er gjennomført nettopp på bakgrunn av bestillingen fra MD. Dette oppfattes som svært uheldig både i forhold til demokratiske spilleregler og i forhold til lovens formelle krav til prosess og medvirkning. På bakgrunn av dette oversendes planforslaget til MD slik det nå foreligger for endelig avklaring i hht. plan- og bygningslovens 8-4.

4 S A K S U T R E D N I N G: REGIONAL PLAN FOR RONDANE - SØLNKLETTEN - SLUTTBEHANDLING Innledning Flere av landets fylkeskommuner, deriblant fylkeskommunene i Oppland og Hedmark mottok i april 2007 et bestillingsbrev fra Miljøverndepartementet angående regionale planer for villreinfjellene. I brevet ba departementet fylkeskommunene om å utarbeide regionale planer (tidligere fylkesdelplaner i hht. daværende plan- og bygningslov) for en helhetlig forvaltning av de fjellområdene som er spesielt viktige for villreinens framtid i Norge. Departementet forutsatte at planene skulle fastsette en langsiktig arealforvaltning som balanserer bruk og vern for de aktuelle fjellområdene med tilhørende influensområder. I hht. plan- og bygningslovens bestemmelser vil planene være retningsgivende for kommunal planlegging og gi føringer for statlig og fylkeskommunal sektorplanlegging. De regionale planene er å betrakte som ledd i oppfølgingen av regjeringens samlede politikk for fjellområdene. På bakgrunn av dette har fylkeskommunene i Oppland og Hedmark i fellesskap utarbeidet foreliggende forslag til regional plan for Rondane Sølnkletten. Planarbeidet har vært tuftet på planprogrammene, som for Rondaneområdet sa at vurdering av framtidige utviklingsstrategier skulle skje ved hjelp av scenariearbeid i grupper i den enkelte kommune, mens planprogrammet for Sølnkletten la opp til en mer tradisjonell planprosess med åpne møter og tettere kontakt med de berørte lokalt. Planprogrammene ble godkjent av MD ved brev av og vedtatt av fylkestinget den Planarbeidet er derfor gjennomført som to parallelle prosesser, som munner ut i en felles plan. Planen var ute på 1. gangs høring i perioden På bakgrunn av innspill i forbindelse med denne høringsrunden, ble et revidert planforslag lagt ut til 2. gangs høring/offentlig ettersyn i perioden Foreliggende planforslag er justert på bakgrunn av 2. gangs høring i hht. tilrådingene fra møtet i felles styringsgruppe den Utredning Om planområdet og planarbeidet Planområdet Rondane - Sølnkletten er i vest og øst avgrenset av henholdsvis E6 i Gudbrandsdalen og RV 3 i Østerdalen. I nord følger plangrensa FV 29 mellom Hjerkinn og Alvdal, mens den i sør følger RV 25. Faglig ansvarlig for planprosessen er fylkesdirektør i Hedmark og fylkesrådmann i Oppland. For Rondane-området har planarbeidet vært en revisjon av eksisterende fylkesdelplan. For Sølnkletten er det utarbeidet en ny plan. Fordi de to delområdene er så ulike mht. størrelse, problemstilling og planstatus har det vært gjennomført to separate, men parallelle planprosesser i Rondane og Sølnkletten, hvor resultatet til slutt er sammenstilt i en felles regional plan for hele planområdet. De to delprosessene har vært organisert med hver sine styringsgrupper, prosjektgrupper og prosjektledere. Flere av representantene i styringsgrupper og prosjektgrupper har vært representert i begge planprosesser for å sikre samordning av planarbeidet undervegs. Dette gjelder også representanter fra fylkesmann og villreinnemnd. Styringsgruppene for Rondane og Sølnkletten har også hatt felles møter for samordning av planprosessene, diskusjon om felles mål og retningslinjer, og ikke minst i forbindelse med sammenstilling av endelig plandokument.

5 Prosjektlederne har hatt kontinuerlig kontakt i hele prosessen, og i Hedmark og Oppland fylkeskommuner har det vært ressurspersoner som har fungert som en felles intern faggruppe for begge planprosessene. Organiseringen er nærmere vist og beskrevet i vedleggene 1 og 2 i selve plandokumentet. Om plandokumentene Regional plan for Rondane Sølnkletten består av en planbeskrivelse med tilhørende handlingsprogram, og plankart med tilhørende retningslinjer. Av planbeskrivelsen framgår bakgrunn, mål, hovedtema og vurderinger. I tillegg er det utarbeidet flere dokumenter som ledd i arbeidet med kunnskapsgrunnlaget eller i forbindelse med vurderingene som ligger til grunn for de valg som er gjort i planen. Samtlige dokumenter er å finne på planens nettsider ( Hovedutfordringer Gjennom hele prosessen har det å knytte sammen aktører, kunnskap og styringsverktøy stått sentralt, som grunnlag for de avveininger og vurderinger som ligger til grunn for det endelige planforslaget og som skal ligge til grunn for forvaltning av planen. Dette er spesielt viktig, siden store deler av planområdet er vernet eller fredet etter lov om naturmangfold (tidligere naturvernloven). I disse områdene gjelder egne verneforskrifter og forvaltningsplaner. Den regionale planen kan ikke gå ut over disse rammene, men kan gi råd om forvaltning innenfor forskriftenes rammer. Det er i planarbeidet fokusert på følgende hovedutfordringer: å finne en balanse mellom bruk og vern som bidrar til både ivaretagelse av villrein og utvikling av bærekraftige og levende lokalsamfunn (hovedessensen i bestillingen fra MD) å gi eiertilhørighet til og forståelse for planen lokalt å bidra til økt samarbeid og gjensidig tillit mellom lokalsamfunnene og de ulike forvaltningsnivåene som skal følge opp planen i praksis å gi nødvendige retningslinjer og rammer for videre forvaltning på et overordna nivå, dvs. ikke være for detaljorientert å gi kommunene et visst handlingsrom innenfor de overordnede rammene og tillit til at det blir foretatt lokale vurderinger som ivaretar hensyn til både miljø og samfunn. Valg av løsninger Soneinndelingen i planen baserer seg på bestillingen fra Miljøverndepartementet, der man skisserer en tredeling mellom nasjonalt villreinområde, randsone og bygdenære områder. Planen følger konkret opp denne bestillingen ved å skissere følgende tre hovedsoner (hensynssoner) der det skal tas hensyn til villrein i videre forvaltning av området: Nasjonalt villreinområde (sone 1) Buffersoner (sone 2) Utviklingssoner (sone 3 og 4) Utviklingssonene er hensynssoner i randsona til nasjonalt villreinområde. I disse områdene skal det tas hensyn til villrein, men utvikling i lokalsamfunnet skal også tillegges vekt. Det skilles mellom utviklingssone rundt Rondane (sone 3) og utviklingssone rundt Sølnkletten (sone 4) med bakgrunn i områdetype. Sone 3 i Rondane er i hovedsak ei randsone med hytter og reiselivsbedrifter, mens sone 4 rundt Sølnkletten er selve bygda med bosetting og hovedvegnett. Det er ikke gitt særskilte retningslinjer for områdene utenfor disse 3 hovedsonene.

6 Følgende er vektlagt i planen: Det settes en langsiktig grense mot ny utbygging gjennom kartfesting av grense for nasjonalt villreinområde (sone 1). Store areal inngår i sone 2 (buffersoner) der det ikke tillates nye hyttefelt, utvidelse eller fortetting av eksisterende hyttefelt ut over det som er godkjent i plan. Det gis rom for å vurdere tilbygg, uthus og anneks på eksisterende godkjente bebygde fritidseiendommer i sone 1 og 2. Hensyn til villrein, natur, landskap og kulturmiljø skal vektlegges, og fortrinnsvis avklares gjennom kommunale planer. Det skal være en klar styring av ny fritidsbebyggelse og andre tiltak også i sone 3 og 4, med krav om avbøtende tiltak. Det skal sikres et mulighetsrom for lokal bærekraftig næringsutvikling. Dette innebærer at det også i sone 1 og 2 gis muligheter til en viss utvikling av eksisterende turistbedrifter, utvikling av småskala turistvirksomhet knyttet til setre og utvikling av utmarksnæring. Dokumenterbar utmarksnæring, også utmarksnæringer som faller utenfor landbruksbegrepet, skal gis nødvendig handlingsrom for videre utvikling innenfor planområdet. Så langt som mulig avklare og kanalisere ferdsel (friluftsliv og motorisert ferdsel sommer og vinter) for å redusere konflikt med villreinens behov. Prioritere tilrettelegging for aktiviteter og ferdsel i randsona og utarbeide sti- og løypeplaner (inkl. veger) som sikrer en helhetlig forvaltning av området. Fylkesrådets drøfting Både fylkesmennene og DN har avgitt omfattende høringsuttalelser både ved 1. og 2. gangs høring. Uttalelsene er sammenfallende på flere vesentlige punkter. Noen av merknadene er tatt til følge i foreliggende planforslag, men flere av merknadene er av en slik art at det å etterkomme dem, vil innebære en dreining av planen vekk fra prinsippet om en helhetlig naturfaglig og samfunnsmessig avveining av bruk og vern. Dette mener fylkesrådet vil være i strid med bestillingen fra MD, i strid med planprogrammet som MD har godkjent og som har ligget til grunn for planarbeidet, og i tillegg vil det svekke betydningen av det omfattende planarbeidet som er gjennomført nettopp på bakgrunn av bestillingen fra MD. Dette oppfattes som svært uheldig både i forhold til demokratiske spilleregler og i forhold til lovens formelle krav til prosess og medvirkning. Fylkesrådet gir derfor sin tilslutning planforslaget med tilhørende handlingsprogram slik det nå foreligger, hvilket innebærer at saken må oversendes MD endelig avklaring i hht. plan- og bygningslovens 8-4. Nedenfor følger en oppsummering av de bakenforliggende vurderingene som er gjort i forhold til uttalelsene fra fylkesmennene og DN. For nærmere detaljer vises det til de trykte vedleggene Behandling av høringsinnspill (pr ) og Vurdering av felles grunnlagsdokument kap.8 fra FM m/fl. Er kunnskapsgrunnlaget godt nok/godt nok benyttet? Krav til kunnskapsgrunnlaget fremgår av plan- og bygningslovens 4-2 og naturmangfoldlovens 8. I de lokale arbeidsgruppene i scenariearbeidet var det mange med god lokalkunnskap om villreinen, og flere satte spørsmålstegn ved noe av informasjonen som framkom i NINA-rapport 339, som var det primære villreinfaglige utgangspunktet for planarbeidet. Dette gjaldt spesielt begrunnelsen for avgrensningen av villreinområdet i Rondane sør, der det er dokumentert et spinklere kunnskapsgrunnlag enn i nord. Det går også fram av NINA-rapporten at denne ikke er en fasit for hvor grensene skal gå, men at den skal vurderes opp mot annen informasjon. Fylkesrådet mener derfor at den foreslåtte avgrensningen er akseptabel, kunnskapen sett under ett.

7 Er hensynet til naturmangfoldloven godt nok ivaretatt? I henhold til naturmangfoldlovens 7 skal prinsippene i lovens 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal fremgå hvordan disse prinsippene er tatt hensyn til og vektlagt i vurderingen av saken. Naturmangfoldloven sier også at offentlige beslutninger skal bygge på vitenskapelig kunnskap så langt det er rimelig. I det regionale planarbeidet er det lagt stor vekt på både framskaffelse av ny kunnskap og sammenstilling og bruk av eksisterende kunnskap. Det viktigste kunnskapsgrunnlaget for planen fremgår av kap. 2. Kunnskap om både miljø og samfunnsforhold ligger til grunn for vurderingene i planen. Naturmangfoldloven sier videre at mangel på kunnskap ikke skal brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak da trer føre-var-prinsippet inn og skal brukes. I foreliggende planforslag har det alt vesentlige av sentrale funksjonsområder for villrein kommet inn under en hensynssone som sikrer villreinens interesser, også det meste av de ytre generelle leveområdene. Og jevnlig rullering vil sikre at det til enhver tid gjøres oppdaterte vurderinger i forhold til den tilgjengelige kunnskapen. På bakgrunn av naturmangfoldlovens bestemmelser er også den samlede belastningen vurdert i planarbeidet. For sone 1 og 2 gir planen klare begrensninger for videre utbygging. Planen vil for disse områdene styrke villreinens interesser og naturmiljøet generelt, sett i forhold til dagens situasjon for området som helhet. I sone 3 og 4 gir planen rammer for kommunenes videre planlegging, men tar ikke stilling til konkrete områder for videre utbygging. Avklaring av hvor og på hvilken måte utbygging kan skje, må foretas gjennom kommunale planer, med tilhørende konsekvensvurdering. Den regionale planen gir samlet sett ikke økt belastning i disse områdene ut over dagens situasjon. Områdene utenfor disse hensynssonene anses som avklart i forhold til villreinens interesser. Fylkesrådet mener at foreliggende forslag til regional plan for Rondane Sølnkletten utgjør et sett med planmessige virkemidler som sett under ett bedrer situasjonen for villrein i området. Er nivået på konsekvensvurderinger, planavklaringer og utbyggingsnivå riktig? Bestillingen fra MD kunne tolkes dithen at konkretisering, omfang og lokalisering av framtidig utbygging forutsatte en planlegging med detaljeringsnivå som i en kommune(del)plan. Det ble derfor bedt om et møte med MD for bl.a. å drøfte detaljeringsgrad. På møtet ble det avklart at de regionale planene ikke skal fastsette et konkret utbyggingsnivå. MD uttrykte klart at en slik detaljeringsgrad først er aktuell ved utarbeidelse av kommunale planer. Konsekvensvurderinger av konkrete utbyggingsalternativer er derfor ikke en del av den regionale planprosessen. Dette er lagt til grunn for planarbeidet og plandokumentene. Fylkesrådet mener plandokumentene forholder seg til MD sin presisering på en hensiktsmessig måte. Er avgrensning av soner, deriblant nasjonalt villreinområde hensiktsmessig? Hensynssonene nasjonalt villreinområde, buffersoner og utviklingssoner (randsoner), samt verneområder i randsona omfatter til sammen det vesentligste av det biologiske leveområdet for villrein i Rondane og Sølnkletten, slik det er lagt frem i NINA-rapport 339; Villreinen i Rondane Sølnkletten; kunnskapsstatus og leveområde. I disse hensynssonene skal det tas hensyn til villreinens behov, og nye tiltak skal konsekvensvurderes i forhold til miljø og samfunn.

8 For Rondane innebærer soneinndelingen en noe annen differensiering av forvaltningen i randsona i forhold til gjeldende fylkesdelplan, i og med at soneinndelingen og selve bestillingen er en annen. Sammenlignet med gjeldende fylkesdelplan Rondane mener fylkesrådet at foreliggende forslag til Regional plan for Rondane Sølnkletten fører til positive konsekvenser for villrein ut fra de store arealene som gis felles retningslinjer og felles forvaltning, der villreinhensyn skal ivaretas. Planen gir også et mulighetsrom for lokalsamfunnene som kan bidra til større forståelse, eiertilhørighet og aksept for planens innhold og oppfølging lokalt. Ivaretas viktige trekk- og utvekslingsområder godt nok? Trekk- og utvekslingsområde mellom Rondane og Sølnkletten er ivaretatt gjennom at de nasjonale villreinområdene møtes i nordre del av Atndalen, og det er gitt særskilte retningslinjer for trekk- og utvekslingsområde innenfor sone 4 i Atndalen. I tillegg er deler av dalføret med beite-, trekk- og utvekslingsområder for rein ivaretatt gjennom områder som er fredet som naturreservat (Atnsjømyrene naturreservat og Frekmyr naturreservat). Trekk- og utvekslingsområdene på Dovrefjell anses ivaretatt gjennom tidligere opprettelse av Fokstugu landskapsvernområde (samt Fokstumyra naturreservat utenfor planområdet) og Vesle Hjerkinn landskapsvernområde, siden verneforskriftene gjelder uavhengig av regional plan. Dette er spesielt nevnt i den regionale planens generelle retningslinjer. Arealene mellom disse verneområdene er lagt inn i sone 3 i den regionale planen, noe som betyr at det skal tas hensyn til villrein ved videre utvikling innenfor sonen. Retningslinjene legger vekt på å gi mulighet for tiltak med stor samfunnsmessig betydning, samtidig som det legges vekt på avbøtende tiltak og kanalisering av ferdsel. Fylkesrådet mener beite-, trekk og utvekslingsområder mellom de nasjonale villreinområdene godt ivaretas gjennom planens retningslinjer for videre bruk og forvaltning. Planen gir viktige hovedlinjer og prinsipper for videre forvaltning, der vurdering av konkrete tiltak og arealbruk skal skje gjennom kommunenes arealplanlegging. Er utviklingsrommet for eksisterende fritidsbebyggelse akseptabelt? Det er i planforslaget gitt retningslinjer om ei øvre ramme for utvikling av bebyggelse på eksisterende fritidseiendommer for planområdet som helhet, spesifisert med 100 m 2 BRA for sone 1 og 140 m 2 BRA for sone 2. Hensikten med disse retningslinjene er ikke å åpne for en generell utbygging på eksisterende fritidseiendommer innenfor disse rammene, men å gi et mulighetsrom innenfor et øvre tak for å foreta en konkret vurdering av ulike områder og tiltak lokalt, sett i forhold til de ulike interessene som skal ivaretas. Politisk er det et sterkt ønske om å gi kommunene handlingsrom og tillit til at de kan gjøre vurderinger som ivaretar hensyn til villrein, natur, landskap og kulturmiljø, og en mener også at kommunene er i stand til å utrede og vurdere konsekvensene av tiltak i en større helhet. Fylkesrådet mener at man ved å gi kommunene denne tilliten vil skape et større eierforhold til planen lokalt, samt forpliktelser lokalt i forhold til oppfølging av planen som helhet. Det betinger imidlertid at kommunene er seg sitt ansvar bevisst i forhold til intensjonen med retningslinjene dvs. at handlingsrommet ikke blir utnyttet på en slik måte at det gir negative konsekvenser for villrein. Er handlingsrommet for næringsutvikling/utmarksnæring hensiktsmessig? For området som helhet har det vært viktig å ta vare på mulighetsrommet knyttet til utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet.

9 I nasjonalt villreinområde og i buffersonene er det lagt særlig vekt på å trygge og sikre utviklingsvilkår for eksisterende virksomheter og gi mulighet for utvikling av utmarksnæring basert på stedegne ressurser, samt utvikling av ulike former for seterturisme. Dette også som en del av strategien for å ta vare på mange verdifulle bygninger knyttet til setring og utmarksbruk. All virksomhet i nasjonalt villreinområde skal derfor ta utgangspunkt i eksisterende bebyggelse. Fylkesrådet mener planen gir en god balanse i forhold til å gi muligheter for bærekraftig næringsutvikling i alle hensynssoner, samtidig som tyngre utbygginger styres til områder som allerede er tatt i bruk og som ikke er i konflikt med villrein. Varsom utnytting av lokale ressurser er ikke i konflikt med villrein og vil styrke mulighetene til formidling av natur- og kulturverdier og ivaretagelse av bygninger og kulturlandskap. Er kanaliseringstiltakene gode nok? Gjennom planarbeidet har det vært stor oppmerksomhet knyttet til utvikling av ulike former for ferdsel i villreinens leveområde og hvordan vi kan være med på å styre, begrense og tilrettelegge for dette i ulike deler av planområdet. Bruk og utvikling av vegnettet er også en del av dette. Planens retningslinjer legger opp til økt fokus på tilrettelegging av aktiviteter og opplevelser i randsona til nasjonalt villreinområde, for å begrense ferdsel inn i mer sentrale leveområder. Samtidig må ulik bruk ses i lys av villreinens områdebruk til ulike tider av året, og endret områdebruk over tid. Informasjon og kunnskapsheving knyttet til villreinens behov er også en sentral del av dette. Oppfølging av handlingsprogram med avsetting av økonomiske ressurser både lokalt og sentralt til informasjon, kunnskapsheving, planlegging, samarbeid og tilretteleggingstiltak er derfor særlig viktig. Fylkesrådet mener at dersom man greier å følge opp planens intensjoner på dette området vil det være positivt både for villrein, natur, friluftsliv, kulturvern, næring og lokalsamfunn. Er det realisme i handlingsprogrammet? Det har i innspurten av planarbeidet vært arbeidet for å forbedre handlingsprogrammet, også ved å tydeliggjøre hvem som har ansvar for gjennomføring og hvem som er samarbeidsparter i forhold til hvert tiltak. Styringsgruppa har prioritert tiltak som er konkretisert i planprosessen, og som har betydning både for villrein og samfunn. Det er lagt vekt på å ikke prioritere flere tiltak enn det som er realistisk å få gjennomført i løpet av en 4 års periode. Oppfølging av handlingsprogrammet med avsetting av økonomiske ressurser både lokalt og sentralt til informasjon, kunnskapsheving, planlegging, samarbeid og tilretteleggingstiltak blir særlig viktig. I hht. Plan- og bygningslovens 8-1 skal også handlingsprogrammet rulleres årlig, nettopp for å til en hver tid ha et hensiktsmessig og realistisk verktøy for å gjennomføre tiltak. Bør gjeldende fylkesdelplan videreføres framfor foreliggende planforslag? Fylkesmennene anbefaler at gjeldende plan videreføres i stedet for å godkjenne forslag til regional plan, som de mener medfører en vesentlig svekkelse av villreininteressene. Gjeldende fylkesdelplan har som mål å ta vare på villreininteressene. Oppdraget nå er både å ta vare på villreinen og samtidig ta hensyn til samfunnsutvikling. Fylkesmennene sier med dette at hensynet til samfunnsutvikling ikke er en del av mandatet. I styringsgruppas forslag til regional plan er det lagt stor vekt på både å ta vare på villreininteressene og samfunnsutviklingen, i tråd med bestillingen fra MD. Fylkesrådet mener det nye planforslaget på en mer helhetlig måte vil ivareta alle hensyn både innenfor og utenfor det nasjonale villreinområdet, at den er et bedre og mer hensiktsmessig styringsverktøy, og at den derfor bør avløse gjeldende fylkesdelplan.

10 ... Sett inn saksutredningen over denne linja