Villreinnemnda for Hardangviddaområdet

Transkript

1 Villreinnemnda for Hardangviddaområdet Til Kommunal- og moderniseringsdepartementet Vår ref: Sak 7 Vår dato: Deres ref: 14/3982 Deres dato: Uttalelse angående rapport fra fagruppe: Forenkling av utmarksforvaltningen, desember 2014 Det vises til Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMD) høringsbrev av 15. desember 2014 om den utvalgte faggruppens rapport «Forenkling av utmarksforvaltningen». Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet ønsker å uttale seg angående pkt Villreinforvaltning og pkt Utmarksstyrer, pkt Statsallmenninger. Fakta om Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet: Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet omfatter villreinområdene Hardangervidda, Skaulen-Etnefjell og Oksenhalvøya. Til sammen er disse villreinområdene på over 8600km 2, der Hardangervidda er størst, med villreinområde på drøye 8100km 2. Hardangervidda er Norges største villreinområde, og Nord-Europas største høyfjellsslette. 70% av arealet på vidda er privat eiendom, mens 30% er statsallmenning. Villreinområdet på Hardangervidda er over dobbelt så stort som Hardangervidda Nasjonalpark som er på 3422km 2. Det geografiske området som Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet har ansvar for, berører 5 fylker (Sogn og Fjordane, Rogaland, Hordaland, Telemark og Buskerud) og 15 kommuner (Aurland, Granvin, Sauda, Suldal, Vindafjord, Etne, Odda, Ulvik, Ullensvang, 1

2 Eidfjord, Hol, Nore og Uvdal, Rollag, Tinn, Vinje). Ansvarlig fylkesmann for villreinnemnda er Fylkesmannen i Buskerud. Sekretærens vurdering: Etter å ha lest igjennom rapport fra faggruppa om forenkling av utmarksforvaltningen, reagerer Villreinnemnda på at det fremmes forslag om å legge ned villreinnemdene i Norge, for erstatte dette med strategiske utmarksstyrer. Fagrapporten virker til å være mangelfull i henhold til hvilke ansvarsområder og oppgaver Villreinnemnda har, og hvordan villreinforvaltningen fungerer i Norge i dag. Den eneste rapporten faggruppa har sett på, er Østlandsforskning sin rapport nr.11/2011 om Villreinnemdene en evaluering av deres struktur og funksjon. Faggruppa konkluderer etter denne rapporten at villreinnemdene fungerer godt. Norge har et internasjonalt ansvar etter Bern-konvensjonen om å ta være på den opprinnelige europeiske villreinen, og det har siden 1980-tallet vært arbeidet med en bedre regional forvaltning av villreinområdene. Det finnes flere gode rapporter der villreinforvaltningen i Norge er evaluert. Den viktigste rapporten om moderne villreinforvaltning, er NINAs temahefte nr.27 «Villrein & Samfunn» (2004). Denne rapporten la føringer for dagens villreinforvaltning, og er brukt som forvaltningsgrunnlag av villreinen i St.meld. nr.21 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Rapporten var grunnlaget for blant annet opprettelsen av to villreinregioner, ni nasjonale villreinområder, igangsettelse av regionale planer for villreinområdene. I 2007 tok Miljøverndepartementet initiativ til regionale planer for Norges viktigste villreinområder. Fylkeskommunene fikk i brev datert 12.april 2007 i oppdrag å utarbeide planer «for en helhetlig forvaltning av fjellområder som er spesielt viktige for villreinens framtid i Norge». Planen skulle også «fastsette langsiktig arealforvaltning som balanserer bruk og vern for de aktuelle fjellområdene, med influensområder». Buskerud, Telemark og Hordaland fylkeskommuner initiativ til å utarbeide en slik regional plan på Hardangervidda. Regional plan er utformet på en slik måte at det skal være en god balanse mellom bruk og vern, der hensynet til både levende bygder og til villrein har stått sentralt. At ikke faggruppa har drøftet eller omtalt den nylige omorganiseringen i villreinforvaltningen ser vi på som en stor svakhet i denne rapporten. Vi reagerer også på at ingen kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn, verneområdestyrer, villreinnemder eller villreinutvalg i europeisk villreinregion sør har blitt invitert eller har kommet med innspill til faggruppen i 2

3 forbindelse med denne rapporten. I denne regionen finnes det største, og nest største villreinområdet i Europa, og fastland-norges største nasjonalpark. Disse områdene omfatter mange fylker og kommuner. Her finnes det mye kunnskap og erfaringer om samarbeid på tvers av fylkeskommuner og kommuner og private, og hvordan forvaltningen av store verneområder og villreinområder fungerer i praksis. Villreinforvaltningen i Hardangerviddaområdet er allerede basert på et samspill mellom privat og offentlig sektor. Villreinnemnda står for utøvelse av offentlig myndighet, mens villreinutvalget har ansvar for den daglige driften. Villreinutvalget består av rettighetshaverne på vidda. 4 representanter fra Hardangervidda Grunneigarsamskipnad og 4 representanter fra Fjellstyrene på Hardangervidda. Vidda står i særstilling ved at ca. 70% av området er privat eiendom. Det er derfor viktig å ta hensyn til de private grunneierne, og legge til rette for mest mulig lokal ressursforvaltning. Dette står omtalt i regional plan for Hardangervidda ( ). Villreinnemnda består av en politisk valgt representant fra hver kommune som har villreinareal. Medlemmene er ofte valgt inn på grunn av villreinfaglig lokalkunnskap, og at de fronter kommunens interesser innenfor arealbruk (Østlandsforskning, 11/2011). Villreinnemnda mener at dagens villreinforvaltning på Hardangervidda oppfyller sentrale lover og krav, og er basert på lokal kunnskap og spisskompetanse mot villreinforvaltning. Villreinnemnda er høringsinstans i alle saker som berører til villreinområde eller i randområdene rundt. Vår erfaring er at kommunene rundt Hardangervidda er flinke til å involvere og bruke villreinnemnda, og vi fungerer som et aktivt fagorgan som kan utrede gode høringsuttalelser i sårbare villreinområder. Dette sparer tid og ressurser for kommunen og andre i en saksbehandlingsprosess. Ved å legge ned villreinnemnda og opprette et utmarksstyre, så vil man miste mye av den faglige villreinkompetansen og nettverket som finnes i villreinnemnda. I faggruppas rapport er det mye fokus på at det skal legges mere ansvar på kommunene. I rapporten står det at: «Utmarksstyret bør være bredt sammensatt med et begrenset antall medlemmer. Siden styrene skal ha et begrenset antall medlemmer, vil dette trolig innebære at ikke alle kommuner er representert til enhver tid.» Vi mener at et utmarksstyre med et sammensatt gruppe av grunneiere, næringsinteresser, miljø- og friluftsinteresser, verneområdestyrer og villreinnemder vil svekke en god forvaltning både lokalt og regionalt. Utmarksstyret vil bestå av mange motstridende interesser, og i en saksbehandlingsprosess kan mange av interessene bli tilsidesatt og for lite opplyst. Det er heller ikke fokus på demokrati og god lokal forvaltning ved og ikke involvere alle berørte kommuner i et slikt utmarksstyre. Grunneiere og næringsinteresser bør holdes utenfor et slikt styre, da det strider imot god forvaltningsskikk. 3

4 Hardangervidda Nasjonalpark er 3422km 2. Regional plan for Hardangervidda har et geografisk planområde på ca. 9700km 2. Regional plan dekker et område som er nesten 3 ganger så stort som verneområdet på Hardangervidda. Pr. i dag har ikke Hardangerviddaområdet et verneområdestyre, og dette er noe forvaltningsmyndighetene lokalt bør jobbe med å få til i fremtiden. Forvaltningsmodellen med et interkommunalt verneområdestyre som jobber for en helhetlig og kunnskapsbasert lokalforvaltning av verneområdet ser ut til å ha hatt positive effekt på andre verneområder, og her bør Hardangervidda følge etter. Et verneområdestyre og en villreinnemd vil sammen med en regional plan oppfylle kravene for en god lokal forvaltning av fjellområdene på og rundt Hardangervidda. Å fjerne villreinnemnda er etter vårt syn uaktuelt i et så viktig område som Hardangervidda. Det er et nasjonalt mål at villreinens leveområder skal sikres, også i fremtiden. Det virker dermed ikke som at faggruppens forslag om å fjerne villreinnemdene er i tråd med internasjonale og nasjonale mål for en kunnskapsbasert og målrettet villreinforvaltning. Rapporten har fokus om en forenklet utmarksforvaltning for brukeren. Det er forståelig at dagens organisering av utmarksforvaltningen på noen områder kan være forvirrende, og det er helt sikkert grunnlag for forbedring. Men det er viktig å huske på at utmarksforvaltning ikke bare handler om at brukeren skal være i fokus, men at utmarka skal forvaltes riktig, slik at det biologiske mangfoldet (herunder f.eks. villrein) skal bevares på best mulig måte, og at mennesker skal få oppleve og utnytte utmarkas ressurser og mangfold slik det er i dag, også i fremtiden. Dette forteller Naturmangfoldlovens formålsparagraf noe om: «1. Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur.» Ved å fjerne Villreinnemnda som politisk fagorgan frykter vi at villreinhensynet vil bli betydelig svekket. Høyfjellet og villreinområdene står under et stort press fra storsamfunnet, igjennom store utbygginger av hytteområder i randområdene, større næringsutvikling (eks. vannkraft), organisert og uorganisert ferdsel inn i villreinområdene (f.eks. Skarverennet, Xreid, Amundsen Expedition, kiting, fatbike etc.). Ingen andre nasjonale fagorgan vil kunne erstatte villreinnemnda, eller har riktig kunnskap til å kunne forvalte disse områdene godt nok med henhold til villreinhensyn. Vi står alene både nasjonalt og internasjonalt som et politisk uavhengig fagorgan der vi representerer en kombinasjon av lokal kunnskap og faglig kompetanse innenfor villreinforvaltning. 4

5 Villreinnemnda jobber aktivt som høringsorgan i større politiske saker. Våre viktigste oppgaver er å se til at det blir tatt tilstrekkelig hensyn til villrein i både små og store utbyggingssaker. Av større saker kan man nevne utredning av ny rv.7, utbygging av vannkraftverk på og rundt Hardangervidda, utbygging og vedlikehold av Sønstevassdammen i Nore og Uvdal Kommune, vinterstenging av fv.124 (Imingfjell), kommunedelplaner og reguleringsplaner. Villreinens leveområde er betydelig større enn verneområdet på Hardangervidda. Det gjenspeiler seg også andre steder i Norge der man har både verneområde og villreinområde på samme sted. Noen av de mindre villreinområdene er heller ikke i tilknytning til verneområder, og der finnes det heller ingen verneområdestyre. Hvordan faggruppen har tenkt at disse små villreinområdene skal få en god forvaltning ved å fjerne villreinnemndene sees på som forunderlig. I pkt om statsallmenninger ser vi at faggruppen foreslår å gjøre statsallmenningene mer tilgjengelig for allmennheten, spesielt når det gjelder villreinjakt og småviltjakt med hund. Dette forslaget går imot Fjelloven. Utdrag fra 2 i Fjelloven: Rett til allmenningsbruk ligg til bygd eller grend som frå gamal tid har hatt slik rett. Retten skal kunne nyttast på ein måte som til kvar tid er i samsvar med rasjonell bruk, og som er naturleg etter tida og tilhøva. Innbyggerne i bygdene rundt Hardangervidda har et nært og sterkt forhold til vidda. Å fjerne eller redusere rettighetene til grunneiere og bruksberettigede i bygder og grender i lokalsamfunnene er et direkte angrep mot lokal samfunnsutvikling og bo- og virkelyst i distriktene. De lokale jegerne utgjør vårt viktigste forvaltningsredskap i forbindelse med villreinjakta, og denne kulturen har eksistert i flere tusen år. Denne kulturarven er det særdeles viktig å ta vare på. Bygdene rundt vidda bør fortsatt ha førsterett på bruk av statsallmenningene, samt jakt- og fiskerettighetene her. Dette er en viktig rettighet og en ressurs for å bevare bygdene, og den sterke tilknytningen til Hardangervidda. 5

6 Uttalelse: Det er viktig å jobbe for å ha en mest mulig demokratisk lokalstyrt forvaltning, der alle kommuner og interesser er representert, og har mulighet til å uttale seg i aktuelle saker. Det er også viktig å jobbe for at grunneiere og lokale bruksberettigede beholder sin rett og makt som i dag. Villreinnemnda mener at dagens utmarksforvaltning har potensiale for forbedring, men at villreinnemdene er uerstattelige som et fagorgan. Ingen andre aktører greier pr. i dag å opprettholde en like god faglig og lokal villreinforvaltning, og som er i tråd med nasjonale og internasjonale krav og målsetninger. Villreinnemnda er redde for at et felles utmarksstyre i stor grad vil redusere villreinhensynet i mange viktige saker, og at villreinnemndas oppgaver og mandat vil bli svekket hvis et utmarksstyre skal ha det samme ansvaret som nemnda har i dag. Fragmentering av villreinområder i form av utbygging og økt ferdsel er villreinnemndas viktigste arbeidsområde, og man kan anta dette ikke vil bli belyst og jobbet like grundig med i utmarksstyre, som i en villreinnemd. Dette vil ikke komme villreinen til gode, men tvert imot. Villreinnemnda ønsker å bli videre orientert i saken. Med hilsen Torbjørg Austrud (s) Nestleder Live Sunniva Gladheim Sekretær 6