~Villreinen og menneskelig ferdsel på Snøhettaplatået~

Transkript

1 ~Villreinen og menneskelig ferdsel på Snøhettaplatået~ MØTEREFERAT fra dialogmøtet Sted: Skifer Hotel Oppdal Tid: Kl Møteleder: Erland Løkken (leder Snøhetta villreinutvalg) Referent: Ingrid Nerhoel, Norsk Villreinsenter Nord Antall deltakere: ca Velkommen, innledning v/ Erland Løkken, leder i Snøhetta villreinutvalg Løkken ønsket velkommen til dialogmøtet på Oppdal, der hovedfokuset vil være rundt Hjerkinnplatået. Han la vekt på at vi må finne en felles plattform for å kunne forvalte Snøhettareinen fornuftig, og jakt og avskyting er veldig viktig. Bestandsplanen, som er basert på NINAs beiteressurskartlegging, tilsier at det skal være 2000 dyr i Snøhetta øst og 700 dyr i Snøhetta vest (+- 10%). Siste minimumstelling viste 2192 dyr på øst og 539 dyr på vest. Snøhetta villreinutvalg ønsker å holde villreinstammene på nivå i forhold til beitegrunnlaget, og er derfor helt avhengig av et godt jegerkorps. Reinen har forandret trekkmønster, noe som er betenkelig for felling på lang sikt. Aktivitetene langs aksen Hjerkinn Snøheim forårsaker barrierevirkninger. Løkken kom med følgende spørsmål til salen: Hvordan bruker du området? Hvilke restriksjoner vil du ha eller kan du akseptere? Er det aktuelt med totalforbud i enkelte perioder? 2. Horisont Snøhetta hva nå? v/ Vemund Jaren, Miljødirektoratet Jaren gikk gjennom NINA-rapporten Villrein & Samfunn fra 2005, hvor det ble pekt ut 5 pilarer som forvaltningen av norske villreinfjell må baseres på; 1) løfte villrein fra menighet til samfunn. 2) sterkere fokus på arealforvaltning. 3) slutt på bit-for-bit -forvaltningen. 4) større sammenhengende leveområde for villrein. 5) tilrettelegge for bærekraftig verdiskapning. Villreinens leveområder skal sikres, noe som blant annet skjer gjennom regionale planer for villreinområdene. De regionale planene skulle i utgangspunktet være ferdig i Planen for Dovrefjell er utsatt, men skal senest være ferdig i Planene skal rulleres årlig. Det er gjennomført flere FoU-prosjekter der rein og ferdsel inngår. I NINA-rapport 551 Ferdsel i villreinens leveområder, nevnes fokusområder, å etterprøve måloppnåelse og å finne arenaer for brukermedvirkning som viktige råd til forvaltningen. En målstyrt forvaltningsprosess i Dovrefjell-Sunndalsfjella må ta utgangspunkt i 1: status og kunnskap (rapporten Horisont Snøhetta ++) 2: verdivalg og prioriteringer og 3: forvaltningsgrep ut fra dette. En endelig løsning for Snøheimvegen skal være klar til statsbudsjettet i 2014, og Miljødirektoratet vil ta en beslutning i løpet av kort tid. Verneplanprosessen for skytefeltet ble påbegynt i Planprosessen for regional plan på Dovrefjell vil gå i , og kommunedelplanene i Dovre og Lesja (skytefeltet) skal revideres. Miljødirektoratet har signalisert til Miljøverndepartementet at de godkjenner rådene i Horisont Snøhettarapporten. Dette innebærer at Snøheimvegen skal bli mens øvrige veger fjernes, bussregimet skal videreføres, annen ferdsel langs vegen begrenses til et minimum og det skal ikke tilrettelegges nye stier eller løyper. Norsk Villreinsenter Side 1

2 I Prop. 1 S (forslag til stortingsvedtak for budsjettåret 2014), står det at skyttelbussregimet skal gå fram til 2017, annen ferdsel langs Snøheimvegen skal begrenses og øvrige veger skal fjernes. For å se på utvikling av trafikk og ferdsel i området, må det fortsatt hentes inn kunnskap, og overvåkinga må fortsette. Endelig avgjørelse på hvilket ferdselsregime som skal gjelde langs Snøheimvegen skal tas i Hva nå? spør Jaren. Det er viktig å ta tak i utfrodringene og samordne planprosessene. Hvordan skal den videre overvåkingen finansieres? Er det aktuelt med et spleiselag blant aktørene? En god arena for dialog er nødvendig, og Villreinsenteret er i en sentral rolle. 3. Horisont Snøhetta det hele fjellet v/ Olav Strand, NINA Det handler om så veldig mye mer enn noen kilometer med grusveg innledet Strand. Fakta og verdier må koples sammen. I forskningsprosjektet er det benyttet både eldre og ny kunnskap. Gamle fangstanlegg er kartlagt, og kan sammenlignes med villreinens bruk av området i dag. Rotasjonstrekket rundt Snøhettamassivet er fortsatt oppegående. Villreinen reagerer på økt ferdselsintensitet, og analyser av villreinens arealbruk viser at dersom 30 personer bruker en sti daglig vil antall krysninger reduseres. Dersom minst 200 personer bruker stien per dag forårsaker dette full barriereeffekt, og ingen krysning. Tradisjonell bestandsforvaltning er vellykket med tanke på produksjon og jakt, men bestandsforvaltninga når ikke inn på alle samfunnsområder, som når for eksempel bestandene taper areal. Ved målstyrt forvaltning kan alternative hypoteser testes ut gjennom forvaltning og manipulering og hvis tiltaket ikke fungerer må det endres/justeres. Målstyrt forvaltning må være etterprøvbar. Verdier og hva som er hensiktsmessig endrer seg over tid. Målstyrt forvaltning må skje på to nivåer: 1. Overordna og strategisk nivå. 2. Lokalt nivå hvor forvaltningen retter blikket mot fokusområder Strand understreker at det ikke må settes for mye fokus på små og mindre viktige element (som det er lett å gjøre noe med) i forhold til villrein og forstyrrelser. Fokus må være på de store elementene som betyr mye, noe som krever strategiske og langsiktige forvaltningsmål. Man må være oppmerksom på at hvis folk blir svært tilfreds med å ta buss inn til Snøheim, vil det bli vanskelig å fjerne tilbudet. Det er foreslått å fortsette overvåkingen ved å GPS-merke 10 nye simler samt forsette noen ferdselsregistreringer. Strand er tydelig på at GPS-merking kun er en midlertidig ordning for kunnskapsinnhenting, og at forvaltningen ikke må gjøre seg avhengig av stadig nye villreindata. 4. Horisont Snøhetta Folk i Snøhettaområdet v/ Vegard Gundersen, NINA Ferdselsdataene viser ingen store variasjoner fra 2012 til Det har vært plassert ut 15 tellere i området som totalt viser 3242 flere passeringer i 2013 i forhold til På Kongsvold var det en økning på 1350 passeringer. Sommerens fine vær må tas med i betraktning. Reinen krysser Snøheimvegen i juli, august og september stort sett. Fram til 2011 kunne privatpersoner kjøre bil inn til bommen ved nasjonalparkgrensa før Snøheim. Det var stoppforbud langs store deler av vegen, et forbud som i liten grad ble respektert. I 2012 og 2013 var det busstrafikk inn til Snøheim, og man ser at ferdselen i terrenget ut fra Snøheimvegen er redusert. Ferdselen er i stedet flyttet lengre inn i området. Fra 2011 (bil) til 2012 (buss og åpning av Snøheim) økte trafikken opp til Snøhetta med rundt passeringer. I 2013 var det en ytterligere økning på 1500 passeringer. Ferdselen opp til Viewpoint er nokså lik for 2012 og Norsk Villreinsenter Side 2

3 5. Horisont Snøhetta Veger til vinn-vinn-sitasjon v/ Frode Flemsæter, Bygdeforskning Det har vært ulik bruk av fjellet gjennom tidene, med ulike verdivurderinger. Hva må til for å få en god og forutsigbar forvaltning? I rapporten Dovrefjells moralske landskap som er et resultat av forskningsprosjektet på Dovrefjell, beskriver Flemsæter (m.fl) to veger til en vinn-vinn-situasjon på Dovrefjell og bare én er aktuell. Bruk og vern må gå hånd i hånd. Forvaltningen må være forutsigbar og troverdig, og dermed må hver enkelt sak balanserer mot en vinn-vinn-situasjon. Aktørene må bli enige om et felles handlingsrom, og man må unngå å innvilge seg sjøl et for stort handlingsrom. Man må gi og få hver gang. Rapporten kan lastes ned her: 6. Hjerkinn PRO v/ Odd-Erik Martinsen, Forsvarsbygg Tilbakeføringen av Hjerkinn skytefelt beskrives som norgeshistoriens største naturrestaureringsprosjekt. Som følge av opprydningsarbeidet har det også i sommer vært ferdselsrestriksjoner i deler av skytefeltet i løpet av sommeren. Det har vært ryddet eksplosiver i terrenget i 7 uker. Helikopter har kretset over ryddeområdet flere ganger daglig pga sikkerhet. I august var det to uker med rydding i nærheten av Kolla, dette vil Forsvaret prøve å unngå i jakta til neste høst. De prøver å ta hensyn til villreinen og reinsjakta, men dersom de skal ta ekstra pauser i ryddinga vil det koste mye tid og penger, og sluttføringen vil måtte utsettes. De største anleggsområdene, med unntak av en del veger, er nå fjernet og det blir mindre anleggsvirksomhet fram til I 2019 og 2020 planlegger de å øke anleggsvirksomheten igjen for å sluttføre opprydningsprosjektet. Det er Forsvarsbygg som eier Snøheimvegen. I 2012 ble det løst billetter på Snøheimbussen, i 2013 var det en liten økning til billetter. I 2013 var det tett under 700 jegere som tok bussen, nesten en tredobling i forhold til året før. Forsvarsbygg opplever bussregimet som mye mer ryddig i forhold til privat biltrafikk langs vegen. Det har vært noen uheldige episoder hvor folk har blitt sluppet av bussen undervegs, og for mange private kjøretøy langs vegen. De ønsker å skjerpe inn rutinene til neste sesong, men det blir trolig en annen aktør enn Forsvarsbygg som vil stå for bussdriften neste sommer. 7. DNT og Snøheim v/ Jan Erik Reiten, driftssjef DNT DNT støtter prosessen og konklusjonene som har kommet fram gjennom forskningsprosjektet, og ser det som nødvendig å ha et godt samarbeid og en god dialog. De er interessert i å være med på tilsvarende prosjekter i framtida. I 2013 hadde Snøheim rundt 5400 overnattinger, en liten nedgang i forhold til åpningsåret 2012 som hadde 5782 overnattinger. Nedgangen var forventet, blant annet på grunn av 14 dager kortere åpningstid, inkludert tre færre helger, samt forsinkelser hos NSB som resulterte i flere episoder der folk kom for seint til bussen. Oppfølging av momenter som kom fram i Horisont Snøhetta: - Turforslag for å styre ferdselen, blant annet unngå trafikk rundt Kolla - Aktiv tilrettelegging av dagsturer. Til gamle Reinheim? Lage en runde med natursti? - Informasjon om villrein for å vekke interesse og skape respekt - Støtte opp om bruk av bussen, men syklister kan bli en utfordring framover - Angående Reinvassbu; dersom Miljødirektoratet er interessert i å bli med på et spleiselag, er DNT villige til å flytte hytta for å bedre reinstrekket i området 8. Bevar Dovrefjell mellom istidene (BDMI) v/ Sverre Løvås BDMI er en liten forening med 200 medlemmer, men har sympati fra mange. Dovrefjell og Sunndalsfjella er et inntakt økosystem med fjellrev og villrein, en naturarv vi må ta vare på. Norsk Villreinsenter Side 3

4 Løvås presiserer at BDMI har reist sak mot staten, og ikke DNT. De mener staten har brutt saksbehandlingsregler og ikke fulgt loven. Dialog er viktig. BDMI inviterte DNT til dialog, og dersom DNT var villige til å diskutere Reinheims framtid ville de trekke saken om Snøheim. DNT ønsket ikke å diskutere dette. Løvås mener Snøheim er fredet av offentlige aktører. Også Horisont Snøhetta har tatt det for gitt at Snøheim skal bestå. Det trengs derfor en uavhengig aktør (som BDMI) i tillegg til forvaltninga. 9. Villreinsenteret på Hjerkinn v/ Jo Skorem, Norsk Villreinsenter Nord Stiftelsen Norsk Villreinsenter ble stiftet høsten 2006 på bakgrunn av rapporten Villrein og Samfunn og forprosjekt. Villreinsenteret på Hjerkinn blir bygget opp bit for bit. Viewpoint Snøhetta ble åpnet i 2011, og langs den 1500 meter lange turstien opp til punktet er det lagt ned steinheller med informasjon. I 2013 besøkte i overkant av personer attraksjonen. Villreinsenteret er nå i gang med å bygge en fangstminnepark. Foreløpig er det anlagt to sløyfer med tursti og bygd to dyregraver. Flere elementer vil bli satt opp til sommeren. Education + entertainment = edutainment. Det må bygges en attraksjon for å trekke folk, for så å formidle kunnskap. 10. Jakta i Snøhetta v/ Arne Granlund, oppsynsleder Snøhetta villreinområde I 2012 var det historisk lav fellingsprosent i Snøhetta, som i følge Granlund sammenfalt med åpningen av Snøheim. For å bedre fellingsresultatet i 2013 ble jakttida utvidet med ei uke og det ble tillatt fellesjakt i siste jaktuke. Disse tiltakene førte til en fellingsprosent på 47%, som er akseptabel. Det er flere aktører som opererer i området; moskussafari, reiseliv, hundeprøver og Villreinsenteret med viewpoint. Granlund har observert rein som har stanget mot stien i Stroplsjødalen, og når de først kommer over får de et nytt problem med å krysse Snøheimvegen. Om sommeren har det daglig vært 5 bussavganger hver veg, i tillegg kommer trafikk av arbeidsfolk og varetransport til Snøheim samt trafikk i forbindelse med Forsvarets opprydning. Han har aldri sett så få dyr på Dovre som de to siste åra. På ei nettside for offroad-sykling står det at det ikke er lov til å sykle langs stien til Reinheim men at det er en veldig fin tur. Han frykter økt trafikk av gående og syklende nå når Forsvaret ikke lenger har behov for vaktmannskap ved bommen. Granlund mener at ferdselen trolig var på tålegrensa tidligere, og med åpninga av Snøheim ble summen av påvirkningene for store, og resultatet er færre dyr i området. Reinen får ikke lenger brukt de foretrukne beiteområdene til rett tid, noe som kan være avgjørende. 11. Regional plan Dovrefjell v/ Trond Stensby, prosjektleder Gjennom Regional plan skal det fastsettes grenser for nasjonale villreinområder. Biologisk leveområde for rein skal veies mot andre samfunnshensyn og gi endelig plangrense. Det vil bli byggeforbud innenfor grensen, mens det i randsonene kan gis retningslinjer med tanke på villreinhensyn. Det skal defineres et handlingsrom hvilke tiltak ska tillates? Arbeidet med regional plan er organisert gjennom ei styringsgruppe som består av nasjonalparkstyret og to representanter fra villreinnemnda. Fylkeskommunen er planmyndighet. De har ei egen nettside med fortløpende oppdatering av informasjon. (Se ) 12. Forum for Natur og Friluftsliv v/ Ole Morten Fossli Forum for natur og friluftsliv (FNF) er en paraply og lobbyorganisasjon for friluftsliv- og naturvernorganisasjoner. De er representert i alle fylker og finansieres av Miljøverndepartementet og noen fylkeskommuner. De har ikke involvert seg i Snøheimsaken, men ønsker å engasjere seg i arbeidet med Regional plan på Dovrefjell. Norsk Villreinsenter Side 4

5 13. Debatt og diskusjon. Erland Løkken er ordstyrer Vemund Jaren (Miljødirektoratet): glemte å nevne at nasjonalparkstyret (NP-styret) har vedtatt å rullere forvaltningsplanen for Dovrefjell og Sunndalsfjella nasjonalpark. Hvordan er framdrifta her? Ola Røtvei (ordfører, leder i NP-styret): De starter rulleringsarbeidet neste år. De har fått innspill på at det må komme forskriftsendringer. Forvaltningen MÅ være basert på kunnskap, og rapporten Horisont Snøhetta er et viktig verktøy. Styret har hatt et strengt regime, og de har holdt seg til prinsippet om at det er enklere å åpne opp enn å stenge. Overvåkingsarbeidet fortsetter, og det er også aktuelt å forflytte overvåkingen inn til andre sårbare områder. Lobbyvirksomhet angående regional plan er viktig, men beslutninger må fattes i de respektive kommunene. NP-styret skal utarbeide en skjøtselog tiltaksplan som skal være vedlegg til forvaltningsplanen, og det må være en sammenheng med Regional plan. Tiltak som gjøres vil påvirke turiststrømmen. Friluftslivet endrer seg, og dermed endres behov for tilrettelegging og styring. Per Skotvedt (Sunndal fjellstyre, sekretær i Snøhetta villreinutvalg): Det lages nye grensekart for rettighetshaverne i Snøhetta villreinområde. Det blir kun små forskjeller i forhold til tidligere, og de håper at dette arbeidet blir ferdig til nyttår. Erland Løkken (ordstyrer): Spør forsamlingen: hva synes jegerne om busstilbudet? Wiggo Vasshaug Hansen (bestyrer på Reinheim): det har vært mye snakk om Snøheimvegen, men hvordan er framtida til de andre vegene? Kanskje kan fjellstyrene i Dovre og Lesja svare? Erland Løkken (leder i Dovre fjellstyre): Dovre mener vegene skal beholdes for å opprettholde næring med tanke på sætring, bufe og forvaltning. Jann Erik Dalum (leder i Lesja fjellstyre): støtter Dovre fjellstyre, og mener et visst vegnett er ei forutsetning for tilsyn og sanking slik at de kan ha dyr på beite. Han mener bussregimet har vært vellykket med tanke på å kanalisere ferdselen langs aksen Hjerkinn-Snøheim, men at det har vært mye ekstra kjøring (varetransport m.m.) i sommer. Bussavgangene i seg sjøl er ok, men med all den andre trafikken blir det for mye. For å bevare beiteområdene for rein er det nødvendig å opprettholde trekkruta rundt Snøhettamassivet. Han spør reiselivsaktørene hvordan de vil ta hensyn? Kan det være aktuelt å stanse moskussafari og fuglehundprøver? Lesja fjellstyre kommer til å jobbe for å få beholde et visst vegnett. Erland Løkken (Dovre fjellstyre): Fjellstyret har pålagt seg sjøl streng adgang til Snøheimvegen, og det har kun vært 15 nøkler i omløp. Johan Solli (Dovre fjellstyre) spør: er det mindre trafikk sjøl om det er mindre nøkler? Han presiserer at det er nødvendig å beholde vegene for beitenæringa. Ukjent (fra salen): Spør om det kan være aktuelt å stenge Snøheim en periode? Erland Løkken: Villreinutvalget krevde tidligere en av hyttene fjernet. Trond Berger (Statskog): De leier ut storviltjakt og fuglehundterreng. Det er innført regler for jakthundprøvene, der arrangør skal være i dialog med fjelloppsyn i forbindelse med prøver. Dette fungerer vanligvis bra, men i høst var det rein også i reserveterrengene. Jan Erik Reiten (DNT Oslo & omegn): Det var mye trafikk i juni forut for åpninga, men han kjenner seg ikke igjen i det som er sagt om ferdselen her. De har en del vareleveranser, som de kan forsøke å samkjøre med bussavgangene. I tillegg kommer trafikk av servicefolk. Det kommer til å bli mindre trafikk i åra framover. Odd Erik Martinsen (Forsvarsbygg): bruken av vegene i skytefeltet skal behandles på et møte førstkommende tirsdag (26.12). Det har vært en utfordring med ikke å slippe inn for mange biler. De ønsker å få til bedre samkjøring, og slippe inn folk samtidig som bussen. Arne Granlund (oppsynsleder): i september observerte han 11 biler ved Snøheim. Han spør: Hvorfor må folk få komme inn i området 5 ganger daglig? Tidligere kunne jegere kjøre inn om morgenen og ut igjen om kvelden. Norsk Villreinsenter Side 5

6 Arne Johs. Mortensen (SNO): SNO har blant flere oppgaver tilsynsansvar, og er involvert i ferdselsovervåkingen. Det er samlet inn mange gode data, og nå må man tenke langsiktig, lange tidsserier kan være ønskelig. Det ble anskaffet en ferdselsteller som skulle skille mellom gående, syklister og biler på Snøheimvegen. Telleren hadde imidlertid tekniske problemer i år, men de håper at telleren skal fungere neste år. SNO vil bidra i praktisk gjennomføring av overvåkingen. Jo Skorem (Villreinsenteret): Villreinsenteret er interessert i å være et nav i det videre overvåkingsprosjektet. Odd-Erik Martinsen: Angående storfeprosjektet i skytefeltet; de ønsker å se om det nå er forsvarlig å beite med storfe. Grisungdalen er kjerneområdet. Det har vært gjennomført 2 beitesesonger, og prosjektet videreføres neste år. Det er viktig å finne ut av dette før leieforholdet kan avsluttes. På spørsmål om prosjektet kunne vært gjennomført uten veger i området, svarte Martinsen at oppsynet ville blitt mer tungvint. Ole Morten Fossli (FNF): de vil jobbe for at øvrige veger skal fjernes, jf. dokumentasjon som er lagt fram. Han spør: er det mulig å kompensere økonomisk for økt beitetilsyn med gjetere eller lignende? Erland Løkken: da det ble regnet på dette for 15 år siden kom de fram til en kostnad på kroner per dyr. I dag får man rundt 700 kr for et slakt, og han tror dermed ikke dette er framtida. Olav Strand (NINA) understreker at man ikke må gjøre seg avhengig av GPS-data fra villrein i framtida. Det må være en forutsetning at GPS-merkingen etter hvert skal avsluttes. Angående veger: de har sett på veger som lineære barrierer. Det er ikke tilsynsaktiviteten i forhold til beiting som er problemet, men all annen trafikk som vil presse på. En forutsetning for busstrafikk var å begrense annen ferdsel. Stadig biltrafikk er i mot forutsetningen. Jann Erik Dalum (Lesja fjellstyre): FNF forutsetter at Snøheimvegen er tilrettelagt for turister. For Fjellstyret er de andre vegene viktigere, og ikke Snøheimvegen. Beiteressursene er viktig for næringsgrunnlaget i bygdene. Olav Strand (NINA): bruken av fjellet og synet på verdier endrer seg. Valget med å etablere Snøheim og det, det fører med seg griper inn i hvem sitt fjell? Hvem føler de kan bruke fjellet? Er det DNT sitt fjell? Spør Strand. Fred Gade: mange har presisert at kunnskap er svært viktig, men når det kommer til stykket er det beiting og næringsliv som blir prioritert på bekostning av villreinhensyn. Torgrim Størset (BDMI): takker Erland Løkken for å ta rev i segla. De setter også pris på hvordan Villreinsenteret har tatt i bruk randsonene. Avslutning ved Vemund Jaren, Miljødirektoratet Siden Forsvarsbygg nå stort sett er ferdig med massetransport, vil det åpne opp for gående og syklende langs Snøheimvegen. Hva ønsker dere? spør Jaren. Det er tvilsomt at det kan innføres totalt ferdselsforbud utenfor verneområder. Det blir dermed viktig med informasjon, og man må være oppmerksom på hva som blir formidlet. Flere av standpunktene som ble fremmet er langt i ytterkantene i forhold til handlingsrommet Frode Flemsæter skisserte i en vinn-vinn-situasjon. Kanskje innvilger man seg sjøl et (for) stort handlingsrom? Jaren syns det kom mye nyttig ut av møtet, og ønsker at vi kan samles slik igjen. Oppdal, Ingrid Nerhoel Norsk Villreinsenter Side 6