Det hele fjellet: mot en mer robust verneområdeforvaltning. Olav Strand, Frode Flemsæter og Vegard Gundersen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Det hele fjellet: mot en mer robust verneområdeforvaltning. Olav Strand, Frode Flemsæter og Vegard Gundersen"

Transkript

1 Det hele fjellet: mot en mer robust verneområdeforvaltning Olav Strand, Frode Flemsæter og Vegard Gundersen

2 Skala, kunnskapsproduksjon og bruk av kunnskap

3 Fra bestand til landskap og økosystemer Vi opplever en utvikling der både forskning og forvaltning endrer fokus fra bestander og arter til landskap og økosystemer Dette innebærer drening fra et hierarkisk og instrumentelt syn på natur og samfunn hvor begrepet «allmenningens tragedie» (og som i stor grad støtta et hierarkisk syn og behovet for sterke sentrale forvaltningsinstitusjoner) erstattes av et mer horisontalt system på forvaltning av fellesressurser, hvor betydningen av selvorganisering, demokratisering og deltagelse er viktig; Disse endringene er nå fastsatt i flere internasjonale konvensjoner bl.a.: Den Europeiske Landskapskonvensjonen, og konvensjonen om bevaring av biologisk mangfold Mange nasjoner implementerer nå disse føringene i sitt lov- og regelverk Dette medfører fokus på langt mer komplekse (men også relevante) systemer

4 Forvaltning og forskning er ikke lenger hva det engang var: klauvdyr som eksempel Nærmest et idealisert forhold mellom jegere, viltforvaltning og kunnskapsproduksjon,- som har vært ganske effektivt og som også har nådd mange mål (villrein er et eksempel på det) Men vi ser også konflikter og problemer knyttet til:» overbeiting,» trafikksikkerhet,» beiteskader på skog,» effekter av jaktseleksjon» effekter av skjev avskytning» spredning av sykdommer» tap av beitearealer» tap av viktige økologiske funksjoner hos migrerende og arealkrevende arter (eks villrein) Dette kan blant annet forklares med at en ikke har klart å balansere motstridene interessegrupper (eks valget mellom mange eller få klauvdyr) og at hensyn til naturmiljøet i mange situasjoner har tapt i kampen om arealene Behovet for å skalere opp fokuset fra lokalt nivå, bestander og arter til å gjelde landskap og økosystemer er generelt og på ingen måte begrensa til klauvdyr Hvordan skal vi håndtere denne økte kompleksiteten og hva er effektene av at en har skalert opp fokuset for forvaltningen?

5 Smarte hoder har tenkt komplekse tanker før; eks Holling (som faktisk er en skikkelig smarting!) For å takle usikkerheten som finnes i økologiske system foreslo Holling å effektivisere kunnskapsproduksjon og forvaltning gjennom det han kalte Adaptiv Forvaltning Dette gikk ut på å teste alternative hypoteser aktivt gjennom overvåkning og ved at forvaltningen manipulerer det økologiske systemet (dette er en naturvitenskapelig forståelse av begrepet, det finnes MANGE andre varianter)

6 Men så blir det litt mer vanskelig: (på tross av at Holling fortsatt er en skikkelig smarting) Kunnskap skal være så mye

7 Vegen mot et mer robust system: fokusere på det sosioøkologiske systemet som naturen er

8 Vegen mot et mer robust system: fokusere på det sosioøkologiske systemet som naturen er (Adaptive Governance: Folke et al..)

9 Et lite tilbakeblikk: Erfaringer med Adaptiv Forvaltninghar det virka? AF er ofte misforstått begrepet har levd sitt eget liv og har blitt diskutert, tolket og tillagt ulike meninger og kan derfor bety mye forskjellig avhengig av hvem som bruker det om hva AF etterlyses ofte når en egentlig mener at det er et behov for økt brukermedvirkning og for å redusere sosial usikkerhet (eks større legitimitet, tiltro og aksept for.) Mislykka fordi forskere overvurderer egen evne til å gjennomføre eksperimenter Brukt i alt for vanskelige og komplekse situasjoner (eks AF av regnskog i et perspektiv av klimaendringer) Unnskyldning for å ikke ta vanskelige valg Det finnes få om noen gode eksempler på at AF har blitt implementert, gjennomført og at en har fått det eksperimentelle designet som en faktisk ønska seg (forutsatt at en ønska seg det- i mange tilfeller er ikke engang alternative hypoteser uttrykt)

10 AF forvaltning passer når: vi vet lite men har stålkontroll

11 Behov for kunnskap som; Ser på erfaringer, muligheter og begrensninger med den eksperimentelle tilnærmingen til AM Mer kunnskap om deltagende prosesser: Hvordan skape deltagelse Hvem bruker hvem sin kunnskap Hvem lærer- eks sosial læring Hvordan lage arenaer for bedre kunnskapsutveksling

12 Et eksempel på oppskalering; forvaltningsmål og villrein

13 Villrein: hva er skjedd, hva har vi gjort og lært og fremfor alt, betyr det noe- virka det?

14 Villreinforvaltningen er et eksempel på; Et forvaltningssystem som har utviklet seg gradvis På at forvaltningsmålene har blitt mer komplekse På at en har tatt i bruk ny kunnskap ( På at kriser har medført mobilisering og endring På at kriser har medført økt deltagelse og demokratisering Et system med relativt mye brukermedvirkning der en har blandet lokal og formell kunnskap Årsmøter i de ulike områdene har vært viktige møteplasser for kunnskapsutveksling Kunnskapen har vært brukt i 5 årige driftsplaner Et hierarkisk og ganske instrumentelt forvaltningsopplegg som i stor grad har vært jakt og høstingsorientert At en har et stort behov for å skalere opp fra bestand til landskap og at en har prøvd å gjøre dette både gjennom ViSa og regionale planer for villreinområdene

15 Hva har vi så gjort på villrein; oppskalering fra en jaktorientert forvaltning til bevaring av arealer Forskning og datainnsamling i regi av overvåkningsprogrammet har bidratt til medvirkning og nettverk mellom aktørene i bestandsforvaltningen Vi har bygd videre på dette i de nye GPS-prosjektene som har fokusert på villreinarealene, men nå med større og langt mer diverse brukergrupper

16 Men først: hva er egentlig medvirkning? Også dette er diskutert mye, kan for eksempel deles i 8 kategorier (Arnstein 1969)

17 Grunnlag for medvirkning og tverrfaglighet i prosjektene Styringsgrupper som har hatt (i større eller mindre grad) makt over forskerne gjennom finansiering og medbestemmelse Deltagende prosesser og utvikling av hypotesegrunnlag for forskningen fokusområder Halvårlige møter med gjennomgang av data og analyser Presentasjoner og diskusjoner av rapportutkast Ulike seminarer både ved oppstart og undervegs i prosjektene

18 Grunnlag for deltagelse: innsamling og innsyn i data

19 Prosjektene har hatt egen hjemmeside under villrein.no

20 Et konkret eksempel fra Snøhetta;

21 Vi har utvikla en tverrfaglig forskningstilnærming (Horisont Snøhetta); det hele fjellet Hva er egentlig et fjell og hva representerer det? Olav; Villrein som trenger gode beiteområder og som er redd for folk Vegard; et fjell som brukes og som byr på opplevelser og så bidrar til at fjellet har verdi Frode; et fjell som har ei historie hvor skiftende verdier har preget landskapet. Et landskap som er omgitt av bygder og samfunn som verdsetter, bruker og forvalter fjellet

22 Det hele fjellet: en tverrfaglig tilnærming

23 Oppbygging av Horisont Snøhetta: tre disipliner og sju diskusjonstema

24 Resultater og anbefalinger fra «Horisont Snøhetta»: Det hele fjellet Det er et overordna mål å bevare villreinens leveområder og å bedre reinens vandringsmuligheter mellom de ulike fjell- og funksjonsområdene Samtidig er det må å sikre verdiskaping og en positiv utvikling i bygdene rundt villreinområdene Målene knytta til bevaringen av villreinens leveområder berører derfor mange dimensjoner og gjenspeiler en visjon om større helhet i de ulike landskapene vi finner på Dovrefjell Robusthet og tilpasningsevne vil komme til å bli viktig for bevaringsmålene og institusjonene som skal utøve forvaltning og planlegging

25 Fokusområder: finn konkretiserte utfordringer i landskapet

26 Et forsøk på å skalere effektene og betydningen av påvirkning

27 Hva er viktig?...elefantene - ikke peanøttene! Skalering av fokusområdene A: Nasjonalt /europeisk nivå Denne kategorien gjelder for områder der storskala sesongvise trekkveger er blokkert og som har medført større negative funksjonelle effekter på villreinbestanden B: Regionalt nivå Menneskelig aktivitet som har medført større begrensninger i arealbruk og trekk innenfor villreinområdet C: Lokalt nivå Menneskelig aktivitet som har medført redusert beitetid og arealunnvikelse i deler av villreinområdet i deler av året

28 Diskusjon- målstyrt forvaltning Vi foreslår to skalanivåer for en adaptiv forvaltningsmodell 1. Overordna og strategisk nivå 2. Lokalt nivå hvor forvaltningen retter blikket mot fokusområder Grunnprinsippet for målstyrt forvaltning er at dette er en aktiv arbeidsform som etterprøver virkningen av beslutninger og tiltak Svakhetene ligger i at det raskt etableres nye normer for rett og galt Forutsettes derfor at tiltak er reverserbare og at det er en grunnleggende og kjent aksept for at prosessen må kunne reverseres dersom en ikke når vedtatte mål

29 Det hele fjellet- utvikle strategiske og langsiktige forvaltningsmål Styrke viktige trekk-korridorer mellom funksjonsområder Hindre økt bruk og ferdsel i viktige funksjonsområder i kritiske sesonger Hindre økt bruk av viktige funksjons og refugieområder Hindre økt tilrettelegging og bruk i de mest urørte områdene for å bevare disse kvalitetene for ettertiden. Dette gjelder også i de viktigste innfallsportene til disse områdene Utvikle besøksstrategier for de viktigste innfallsportene og forbindelseslinjer til randområdene Utvikle langsiktige styringsverktøy for å lede trafikken bort fra konfliktområder og til ønskede områder Utvikle innfallsportene til de viktigste lokalitetene i samarbeid med lokalt næringsliv

30 Kunnskapsbasert forvaltning og begreper: en bør reflektere kritisk over begreper og makten som ligger i de Dette er en betydelig utfordring, hva er målet med forvaltningen, er målet definert presist? Hva mener vi egentlig med Levedyktig? Livskraftig? Bærekraftig? Funksjonelt? måldefinisjon vil være særlig krevende ved AF Hvem er det som bestemmer over begrepene og hva som ligger i de? Hva betyr tradisjonelt friluftsliv; er det på beina, med hest, på ski, med ski og kite? Ski og snøhule, ski og hytte, ski og hotell, hvorfor er ikke sykkel tradisjonell? Er turistforeninger og lignende mer tradisjonelt? særbehandlingen i nasjonalparkforskriftene er uheldig. Det kan godt være at..foreninger bør få lov til mye og mer men det bør ikke gjemmes i et begrep Kunnskapsbasert forvaltning etterspør: hvor mange, når og med hvilken effekt!

31 En robust vinn- vinn situasjon To veger til en vinn-vinnsituasjon: Det vi tror kan være et realistisk mål på Dovrefjell er at selv om det vil eksistere ulike og til dels motstridende syn på bruken og forvaltningen av fjellet hva som er rett og hva som er galt kan en likevel ha en felles overordnet forståelse av sammenhenger og de ulike aktørenes roller. M: Målsetninger I: Institusjoner B: Beslutninger Vi bør reflektere kritisk over hvordan man kan oppnå en slik felles nytte, og på hvilken måte man kan gjøre dette samtidig som man sørger for en forutsigbar, langsiktig forvaltning med troverdighet blant brukerne.

32 Et godt handlingsrom: er ikke nødvendigvis stort men det er forutsigbart Dersom man legger til grunn en situasjon der mål, beslutninger og institusjoner trekker mot sentrum i figuren, vil aktørenes handlingsrom være mindre, men det vil være mer forutsigbart og alle aktørene vil i stor grad oppnå positive effekter av forvaltningen, forutsatt at man stiller seg bak en felles målsetning. Beslutninger som hører til langt ute på en av aksene, vil føre til en forventning om at man enten også kan få medhold i samme type argumentasjon ved neste anledning eller forventninger om at for å veie opp dette må man ved neste anledning legge motsatt argumentasjon til grunn for å veie opp. En slik situasjon vil skape forventninger om et potensielt stort, men uforutsigbart handlingsrom.

33 For å oppnå en robust vinn-vinn-situasjon En forvaltning med sterk involvering og konsekvent behandling En forståelse av at økosystemer er dynamiske Felles forståelse av situasjon og tilstand og enighet om handlingsrom Rom for å prøve ut tiltak, korrigere kursen eller endre innhold i forvaltningen En bevissthet rundt at iverksatte tiltak institusjonaliseres og skaper en praksis som er vanskelig å reversere Politiske avgjørelser som bygger på en etterprøvbar prosess som dokumenteres gjennom kunnskap, formalisering og spesifisering En forvaltning som etterspør kunnskap fortløpende på nasjonalt og lokalt nivå Forskning og kunnskapsinnhenting som har basis i et bredt spekter av faglige og metodiske tilnærminger

34 Det hele fjellet- legitimitet i forvaltningen Vi anbefaler at det legges betydelig arbeid i å oppnå større legitimitet i forvaltningen gjennom en bedre samordning og samstemthet mellom lokale, regionale og nasjonale vernemyndigheter For å oppnå en robust vinn-vinn situasjon må målsetninger, institusjoner og beslutninger ha en indre logikk som de aller fleste aktører forstår og aksepterer Vi mener at verneforvaltningens legitimitet er avhengig av at den oppfattes rettferdig i forhold til de målsetninger og premisser som ligger til grunn Stort sprik mellom enkelte beslutninger har vært en betydelig faktor for å undergrave legitimitet

35 En robust vinn-vinn situasjon på Dovrefjell For å oppnå en robust vinn-vinn-situasjon må det for det første etableres felles overordnede målsetninger som alle aktørene i størst mulig grad stiller seg bak. For det andre må det utvikles og etableres institusjoner, både formelle og uformelle, som gjør det mulig både å utforme og å oppnå slike felles målsetninger. For det tredje bør hver enkelt beslutning bidra til å oppfylle målsetningene, være i størst mulig grad forankret i institusjonene og være begrunnet i et ønske om å oppnå en balanse mellom økologiske, økonomiske, lokale og nasjonale interesser.

36 Men - slik helt til slutt: virker det? - har keiseren klær?

37 Hva skjer på Dovre nå: tid for omkamp eller fortsatt samarbeid? Hvem sin kunnskap? Har medvirkning og deltagelse en effekt?- hvem lærer? Og medfører læring endret atferd? Lykkes en med kapasitetsbygging og verdiskaping? Regionale planer for villreinområdene er egentlig et kjempeeksperiment der en må benytte anledningen til å lære om betydningen av og utfordringene med oppskalering til landskapsnivået

Adaptiv forvaltning et gyllent verktøy? Olav Strand, NINA

Adaptiv forvaltning et gyllent verktøy? Olav Strand, NINA Adaptiv forvaltning et gyllent verktøy? Olav Strand, NINA Skala, kunnskapsproduksjon, læring, deltagelse og bruk av kunnskap Fra bestand til landskap og økosystemer Vi opplever en utvikling der både forskning

Detaljer

Utfordringer for villreinens arealbruk på Dovrefjell og i Rondane Dombås Olav Strand NINA

Utfordringer for villreinens arealbruk på Dovrefjell og i Rondane Dombås Olav Strand NINA Utfordringer for villreinens arealbruk på Dovrefjell og i Rondane 7.4.2016 Dombås Olav Strand NINA Utfordringen Utmarksarealene og fjellet representerer STORE verdier for MANGE brukergrupper.

Detaljer

Horisont Snøhetta hva nå?

Horisont Snøhetta hva nå? Horisont Snøhetta hva nå? Oppdal 22.11.13 Vemund Jaren Dette er oss forvaltningsorgan under Klima- og miljøverndepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo

Detaljer

Frode Flemsæter og Katrina Rønningen. Et glimt fra Dovrefjells moralske landskap

Frode Flemsæter og Katrina Rønningen. Et glimt fra Dovrefjells moralske landskap Frode Flemsæter og Katrina Rønningen Et glimt fra Dovrefjells moralske landskap FORSKNINGSGLIMT NR 1/2013 Norsk senter for bygdeforskning (Bygdeforskning) er en forskningsstiftelse som ble etablert i 2001.

Detaljer

Regionale planer oppfølging i kommunale planer

Regionale planer oppfølging i kommunale planer Regionale planer oppfølging i kommunale planer Av Hans Olav Bråtå, Østlandsforskning hob@ostforsk.no Nettverkssamling for regional- og kommunalplanlegging Lillestrøm, 2. desember 2013 Hva vet vi om oppfølging

Detaljer

Pilot for besøksforvaltning. Rondane

Pilot for besøksforvaltning. Rondane Pilot for besøksforvaltning Rondane Raymond Sørensen, nasjonalparkforvalter Bjorli 02.03.2015 Bakgrunn brev fra Miljødirektoratet Et overordnet mål for alle norske verneområder er å ta vare på naturverdiene

Detaljer

Etablering av europeiske villreinregioner. Vemund Jaren, Villreinrådets fagdag

Etablering av europeiske villreinregioner. Vemund Jaren, Villreinrådets fagdag Etablering av europeiske villreinregioner Vemund Jaren, Villreinrådets fagdag 01.06.16 Villrein og Samfunn Prosjekt gjennomført av NINA på oppdrag fra DN i 2004 2005 Samspill mellom forskerne og en bredt

Detaljer

VILLREIN SOM REISELIVSPRODUKT

VILLREIN SOM REISELIVSPRODUKT VILLREIN SOM REISELIVSPRODUKT Torill Olsson, 23 oktober 2012 REISELIVETS FIRE BEN OPPLEVELSE Andre bransjer Aktiviteter Overnatting Servering Transport FORSTUDIE I TILBUD OG MARKED OPPSUMMERING OPPLEVELSESTILBUD

Detaljer

Villrein og fragmentering Utfordringer og muligheter forbundet med vannkraft og infrastruktur

Villrein og fragmentering Utfordringer og muligheter forbundet med vannkraft og infrastruktur Villrein og fragmentering Utfordringer og muligheter forbundet med vannkraft og infrastruktur Olav Strand; NINA Helsfyr 5.4.2014 Villreinens arealbruk Villreinen har en nomadisk livsførsel og bruker store

Detaljer

Villreinen som del av vår kulturarv

Villreinen som del av vår kulturarv Regionale planer for nasjonale villreinområder Vemund Jaren Langesund 03.06.10 Villreinen som del av vår kulturarv Nasjonale utfordringer i villreinforvaltningen Norge har som mål å stanse tapet av biologisk

Detaljer

Strategitips til språkkommuner

Strategitips til språkkommuner Strategitips til språkkommuner Om Strategi for språk, lesing og skriving Språkkommuner, skal med grunnlag i analyse av status og lokale målsettinger lage en strategi for arbeidet med språk, lesing og skriving.

Detaljer

Regional plan for Rondane - Sølnkletten felles høringsinnspill.

Regional plan for Rondane - Sølnkletten felles høringsinnspill. : Norges Jeger- og Fiskerforbund, Orienteringskrets, DNT Gjøvik og Omegn, Naturvernforbundet i, Vestoppland Krets - Norges Speiderforbund, Gudbrandsdal Krets - Norges Speiderforbund og Norsk Ornitologisk

Detaljer

Internasjonale mål for biologisk mangfold

Internasjonale mål for biologisk mangfold Internasjonale mål for biologisk mangfold 2011-2020 FNs konvensjon om biologisk mangfold har tre målsetninger: Aichimålene Bevaring av biologisk mangfold Bærekraftig bruk av biologiske ressurser Rettferdig

Detaljer

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Naturmangfoldloven 15. (forvaltningsprinsipp) Høsting og annet uttak av naturlig viltlevende

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling

La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling Morten Clemetsen Erfaringskonferanse Natur- og kulturarven, Sogndal 31. Oktober 2014 Erfaringskonferansen natur- og kulturarven,

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Samordningen i det norske planleggings- og naturforvaltningssystemet

Samordningen i det norske planleggings- og naturforvaltningssystemet Samordningen i det norske planleggings- og naturforvaltningssystemet Ytre Hvaler nasjonalpark som eksempel Knut Bjørn Stokke og Jan Vidar Haukeland Norwegian University of Life Sciences 1 Problemstillinger

Detaljer

Er det flere på tur nå enn før? Endringer i vår bruk av fjellet, og behov for og ønsker om tilrettelegging

Er det flere på tur nå enn før? Endringer i vår bruk av fjellet, og behov for og ønsker om tilrettelegging Er det flere på tur nå enn før? Endringer i vår bruk av fjellet, og behov for og ønsker om tilrettelegging Vegard Gundersen, NINA Ingrid Nerhoel, Norsk villreinsenter Nord Program 1) Levekårsundersøkelser

Detaljer

Fra ord til handling Når resultatene teller!

Fra ord til handling Når resultatene teller! Fra ord til handling Når resultatene teller! Av Sigurd Lae, Considium Consulting Group AS Utvikling av gode ledelsesprosesser i et foretak har alltid til hensikt å sikre en resultatoppnåelse som er i samsvar

Detaljer

Europeiske villreinregioner

Europeiske villreinregioner Europeiske villreinregioner Presentasjon for nye villreinnemnder i nordre del av Sør-Norge Dovre 4. februar 2016 Av Hans Olav Bråtå Østlandsforskning E-mail: hob@ostforsk.no Europeiske villreinregioner

Detaljer

Hva er en regional plan?

Hva er en regional plan? Hva er en regional plan? Nytt begrep for fylkesdelplan, der Rogaland har lang erfaring i bruk av dette virkemiddelet i gjennomføring av statlig og regional politikk. eks. på fylkesdelplaner er: - langsiktig

Detaljer

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold 2011 2020 Visjon for 2050 I 2050 er det biologiske mangfoldet verdisatt, bevart, restaurert og bærekraftig

Detaljer

Ferdselsundersøkelse på Hardangervidda

Ferdselsundersøkelse på Hardangervidda Ferdselsundersøkelse på Hardangervidda Vegard Gundersen, Olav Strand www.villrein.no www.dyreposisjoner.no www.nina.no NINA ferdselsprosjekter Ferdsel Hardangervidda 2016-2019 Hva er planen? Hvorfor kunnskap

Detaljer

Regionalparker fortid og framtid i Norge

Regionalparker fortid og framtid i Norge Regionalparker fortid og framtid i Norge Morten Clemetsen Parkmøte Solund 11. 12. mai 2015, Erfaringskonferansen natur- og kulturarven, Sogndal 31.10.2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

naturlige trekkveier, noe som medfører en ytterligere innsnevring av reinens naturlige leveområder.

naturlige trekkveier, noe som medfører en ytterligere innsnevring av reinens naturlige leveområder. Velkommen Kjære dere, velkommen hit til Drammen. Jeg kommer hit, omtrent direkte fra Hyderabad i India. Der har det vært forhandlinger under CBD, som står for FNs konvensjon om biologisk mangfold. Tilsvarer

Detaljer

Regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk

Regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk Regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk Mathea Nybakke 17.11.2014 Foto: Hans Erik Elmholdt Disposisjon Innledning innhold og prosess Regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk Hovedmålsetting

Detaljer

Landskapskonvensjonen og vindkraft. Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning

Landskapskonvensjonen og vindkraft. Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning Landskapskonvensjonen og vindkraft Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning Innhold: 1. DNs oppgaver og rolle. 2. Landskapskonvensjonen og landskap som nytt politisk fokusområde. 3.

Detaljer

Gir lokal forvaltningsmodell bedre grunnlag for helhetlig planlegging og næringsutvikling?

Gir lokal forvaltningsmodell bedre grunnlag for helhetlig planlegging og næringsutvikling? Gir lokal forvaltningsmodell bedre grunnlag for helhetlig planlegging og næringsutvikling? Knut Bjørn Stokke, Institutt for landskapsplanlegging Norwegian University of Life Sciences 1 Statlig naturvern

Detaljer

Ledelse og organisering av klyngeprosjekter

Ledelse og organisering av klyngeprosjekter Ledelse og organisering av klyngeprosjekter Regionalt Innovasjonsseminar Vadsø 14.april 2011 Eivind Petershagen, Innovasjon Norge www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hovedtema Hva er det

Detaljer

Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune. Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6. mars 2008.

Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune. Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6. mars 2008. Statsråden Fylkesmannen i Oppland Serviceboks 2626 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 200800996 Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6.

Detaljer

Kommunedelplan for Nore og Uvdal vest innsigelse til landbruks-, natur- og friluftsområder med spredt næringsbebyggelse

Kommunedelplan for Nore og Uvdal vest innsigelse til landbruks-, natur- og friluftsområder med spredt næringsbebyggelse Statsråden Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Deres ref Vår ref Dato 2007/6544 16/1441-9 12.12.2016 Kommunedelplan for Nore og Uvdal vest 2014-2027 - innsigelse til landbruks-, natur- og

Detaljer

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Prosjektleder Ellen Korvald Nore og Uvdal 12. mai 2009: Utgangspunkt for prosjektet Planprogrammets rammer Lokale prosesser Oppdrag fra

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT)

Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) Organisasjonsprosjekt for utvikling av tjenestesenteret Forslag til målbilde for FSAT Målbilde for FSAT Et målbilde kan forstås som beskrivelsen av en

Detaljer

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

PRAKTISK ERFARING MED REGIONALE PLANER FOR VILLREINFJELLA

PRAKTISK ERFARING MED REGIONALE PLANER FOR VILLREINFJELLA PRAKTISK ERFARING MED REGIONALE PLANER FOR VILLREINFJELLA MED FOKUS PÅ HARDANGERVIDDA OG NORDFJELLA Villreinrådet 1. juni 2016 Ellen Korvald, Buskerud fylkeskommune Et oppdrag fra Miljøverndepartementet

Detaljer

Kunnskapsstatus fra arbeidet med undersøkelser av friluftsliv og ferdsel

Kunnskapsstatus fra arbeidet med undersøkelser av friluftsliv og ferdsel Kunnskapsstatus fra arbeidet med undersøkelser av friluftsliv og ferdsel Vegard Gundersen, Lillehammer En liten plan Hvordan måle ferdsel? Litt om metodikk. Del 1. Ta pulsen på fjellfolket (Tellere) Del

Detaljer

Regionale planer og nasjonale mål for villreinforvaltninga

Regionale planer og nasjonale mål for villreinforvaltninga Regionale planer og nasjonale mål for villreinforvaltninga Terje Kaldager Miljødirektoratet 5.mai 2014 Hovedpunkter Hva sier bestillingen Hva er en regional plan Erfaringer fra det regionale planarbeidet

Detaljer

UTFORDRINGER I BUSKERUD -

UTFORDRINGER I BUSKERUD - PLANLEGGING I FJELL OG UTMARK UTFORDRINGER I BUSKERUD - HOVEDFOKUS VILLREINFJELL Ellen Korvald, Buskerud fylkeskommune, 7. desember 2016 Mitt fokus: Kort om Buskerud Regionale planer Villrein Fritidssamfunn

Detaljer

Samhandlingen mellom miljøforvaltningen og politiske styrer

Samhandlingen mellom miljøforvaltningen og politiske styrer Samhandlingen mellom miljøforvaltningen og politiske styrer Trondheim 5. november 2013 Lasse Jalling, avdelingsdirektør for samferdsel, plan og miljø, KS Samhandlingen mellom miljøforvaltningen og politiske

Detaljer

Forvaltningsplan for Ytre Hvaler nasjonalpark

Forvaltningsplan for Ytre Hvaler nasjonalpark Forvaltningsplan for Ytre Hvaler nasjonalpark Forvaltningsplan -noen utfordringer Organisasjon/prosess Målsettinger Bevare natur - tilrettelegging og brukere Tidsrammer Influensområdet Marint -land Sverige

Detaljer

KAMPEN OM FJELLET 3 PARALLELT PÅGÅENDE PLANPROSESSER. revisjon av regionalplan for Hardangervidda

KAMPEN OM FJELLET 3 PARALLELT PÅGÅENDE PLANPROSESSER. revisjon av regionalplan for Hardangervidda 3 PARALLELT PÅGÅENDE PLANPROSESSER revisjon av regionalplan for Hardangervidda KAMPEN OM FJELLET Om kulturelle motsetninger i verne- og forvaltningsprosesser revisjon av forvaltningsplan for Hardangervidda

Detaljer

Prosjektplan Besøksstrategi for Trollheimen og Innerdalen landskapsvernområder, Svartåmoen og Minilldalsmyrene naturreservat

Prosjektplan Besøksstrategi for Trollheimen og Innerdalen landskapsvernområder, Svartåmoen og Minilldalsmyrene naturreservat Prosjektplan Besøksstrategi for Trollheimen og Innerdalen landskapsvernområder, Svartåmoen og Minilldalsmyrene naturreservat Dato Versjon Godkjent av 11.04.2016 1 1. Mål og forventning til arbeidet med

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Overvåkning av Snøhettaområdet : Villrein, ferdsel og forvaltning

Overvåkning av Snøhettaområdet : Villrein, ferdsel og forvaltning Prosjektbeskrivelse overvåkningsprosjekt Snøhetta Trondheim, 17.april 2015 Overvåkning av Snøhettaområdet 2014-2017: Villrein, ferdsel og forvaltning Olav Strand, Vegard Gundersen, Frode Flemsæter og Arne

Detaljer

Motstand. Fordypningsoppgave. Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007

Motstand. Fordypningsoppgave. Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007 Fordypningsoppgave Motstand Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007 Irene Skiri, Helse Nord RHF Kari Gjelstad, Sykehuset Østfold HF Gina Johansen, UNN HF Problemstilling Vår

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Innledning Denne strategien

Detaljer

Hvorfor klimaplaner? Presentasjon

Hvorfor klimaplaner? Presentasjon Hvorfor klimaplaner? Pålegg fra sentrale myndigheter og internasjonale klimaavtaler Kommunen som en stor aktør innen klimatiltak Kommunen som enkeltmenneskets nærmeste overordnede Kommunen som juridisk

Detaljer

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1 Skriftlig semesterprøve i Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1 30 studiepoeng totalt over fire semester, høsten 2010 7,5 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 15.12.2010 Sensur faller innen 08.01.2011 BOKMÅL

Detaljer

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26.

Detaljer

Nye utfordringer i kystsonen

Nye utfordringer i kystsonen Nye utfordringer i kystsonen Bjørn Hersoug NFH, UiT Havbruk 2010 Utgangspunktet: 2500 km kystlinje og bare 4,6 mill Konklusjon: mer enn nok plass! (Alt oppdrettsareal kan plasseres innen to rullebaner

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

«SørHjort» - Et merkeprosjekt for hjort på Sørlandet og i Telemark

«SørHjort» - Et merkeprosjekt for hjort på Sørlandet og i Telemark «SørHjort» - Et merkeprosjekt for hjort på Sørlandet og i Telemark Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark Erling L. Meisingset Bioforsk Bakgrunn Litt om utvikling av hjortebestanden i Norge Krav til kunnskap

Detaljer

Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord

Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord Septr Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord Fagdirektør Fredrik Juell Theisen Svalbard, 28.08.2013 Et overblikk over presentasjonen Litt om føre vàr-prinsippet Rammene for miljøvern

Detaljer

Villrein og arealforvaltning

Villrein og arealforvaltning Villrein og arealforvaltning Norsk Villreinsenter Sør Jan Heggenes, daglig leder Anders Mossing, fagkonsulent Tina Dahl, naturveileder (SNO) Brita Homleid, naturveileder (SNO) Foto: Olav Strand Villrein

Detaljer

Adaptiv overvåking som grunnlag for forskning på økosystemprosesser

Adaptiv overvåking som grunnlag for forskning på økosystemprosesser Seminar: Forskning, overvåking og kartlegging i forbindelse med økosystembasert havforvaltning, Oslo 28-29.01 2015 Adaptiv overvåking som grunnlag for forskning på økosystemprosesser Per Fauchald Hva er

Detaljer

Forvaltningsplan for verneområdet. Utarbeidelse, innhold og bruk

Forvaltningsplan for verneområdet. Utarbeidelse, innhold og bruk Forvaltningsplan for verneområdet Utarbeidelse, innhold og bruk Forvaltning av verneområdet Verneområdestyret: Er forvaltningsmyndigheten for Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid suodjemeahcci gitt

Detaljer

Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for Mål og strategier

Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for Mål og strategier Strategisk plan 2013 2017 Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for 2017 3. Mål og strategier 1 2 4 5 Strategisk plan 2013 17 1 Forord Artsdatabanken har nå vært operativ i 8 år, og er

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 08.10.2014 76/14

Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 08.10.2014 76/14 SAKSPROTOKOLL Arkivsak-dok. 14/26859 Saksbehandler Bård Andreas Lassen Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 08.10.2014 76/14 Uttalelse til forslag om ny forskrift om beverforvaltning

Detaljer

Den følgende presentasjon tar utgangspunkt i rapporten som ble laget etter prosjektet Villrein og Samfunn (ViSa-prosjektet), men med en fokusering

Den følgende presentasjon tar utgangspunkt i rapporten som ble laget etter prosjektet Villrein og Samfunn (ViSa-prosjektet), men med en fokusering Den følgende presentasjon tar utgangspunkt i rapporten som ble laget etter prosjektet Villrein og Samfunn (ViSa-prosjektet), men med en fokusering mot utfordringer i Oppland. De fleste av figurene er hentet

Detaljer

Tigerfødsel Kristiansand. Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging

Tigerfødsel Kristiansand. Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging Tigerfødsel Kristiansand Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging Innslaget oppsummert Det er født 4 tigerunger i Dyreparken i Kristiansand Den sibirske tigeren er utryddingstruet Fødselen er en del av

Detaljer

Snakking og skriving med web 2.0 i naturfag og lærerutdanning

Snakking og skriving med web 2.0 i naturfag og lærerutdanning Snakking og skriving med web 2.0 i naturfag og lærerutdanning Erik Knain Seksjon for læring og lærerutdanning To prosjekter Mål for ElevForsk: Utvikle nye praksiser i tråd med Forskerspiren og Grunnleggende

Detaljer

Inf1510: Oppsummering. Rune Rosseland

Inf1510: Oppsummering. Rune Rosseland Inf1510: Oppsummering Rune Rosseland Plan Gjennomgang av evalueringskriterier Læringsmål Hva gir en god / dårlig karakter? Svare på spørsmål 3 Læringsmål 1. Bruke flere metoder for bruks-orientert design.

Detaljer

«Hjortevilt 2012» 18. april Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning

«Hjortevilt 2012» 18. april Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning «Hjortevilt 2012» 18. april 2012 Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning Nasjonalt resultatmål «Alle bestander som kan høstes av planter og dyr i skog skal være forvaltet økosystembasert og høstet

Detaljer

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV SKOLEN SOM SYSTEM SKOLEN SOM SOSIO-TEKNISK SYSTEM SKOLEN SOM PRODUKSJONSSYSTEM BESTÅENDE AV DELER SOM ER GJENSIDIG AVHENGIGE DELENE UTGJØR EN HELHET SKOLEN

Detaljer

Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark Vedtatt av fylkestinget sak 57/15

Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark Vedtatt av fylkestinget sak 57/15 Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark 2014 2018 Vedtatt av fylkestinget 21.05 2015 sak 57/15 Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark 2014 2018 2 Innhold

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Besøksforvaltning og besøksstrategi som virkemiddel. Therese Ruud

Besøksforvaltning og besøksstrategi som virkemiddel. Therese Ruud Besøksforvaltning og besøksstrategi som virkemiddel Therese Ruud 03.2.2014 Forvaltning av verneområder Utøving av forvaltningsmyndighet Saksbehandling etter verneforskrifter Forvaltings-/skjøtselsplanlegging

Detaljer

Mer vannkraft og bedre miljø?

Mer vannkraft og bedre miljø? Vassdragsdrift og miljøforhold konflikt eller samarbeid? Mer vannkraft og bedre miljø? Øyvind Walsø, seksjonssjef Vannmiljøseksjonen Direktoratet for naturforvaltning Ny Vannmiljøseksjon på DN Vannmiljørelatert

Detaljer

Regional plan Rondane Sølnkletten - Revisjon fylkesdelplan Rondane

Regional plan Rondane Sølnkletten - Revisjon fylkesdelplan Rondane Regional plan Rondane Sølnkletten - Revisjon fylkesdelplan Rondane Tilnærming til planarbeidet, konsekvenser av ulike utviklingsretninger. Arbeid med scenarier. Prosjektleder for Rondane, Olav Talle Utgangspunkt

Detaljer

Lokale og regionale parker i Norge

Lokale og regionale parker i Norge Lokale og regionale parker i Norge Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning Nettverket for lokale og regionale natur og kulturparker Utkast pr. 28.05.2010 Kristian Bjørnstad Nettverkssekretær Aurland

Detaljer

Presentasjon. PROTOUR-prosjektet sentrale problemstillinger og noen metodiske tilnærminger

Presentasjon. PROTOUR-prosjektet sentrale problemstillinger og noen metodiske tilnærminger 1 Presentasjon. PROTOUR-prosjektet sentrale problemstillinger og noen metodiske tilnærminger Jan Vidar Haukeland, UMB Nettverkseminar Naturbasert reiseliv Rica Holmenkollen Park Hotell, 26.-27.3. 2012.

Detaljer

Fjellområdene arealer for vern og verdiskaping

Fjellområdene arealer for vern og verdiskaping Fjellområdene arealer for vern og verdiskaping Statssekretær Heidi Sørensen Fjellkonferansen 2011 Lom, 12. ma1 2011 Foto: Per Jordhøy Natur i særklasse I fellesskap har vi ansvaret for at det mest verdifulle

Detaljer

Hvordan skal det syns i min kommune at jeg er med i etikk ledernettverk?

Hvordan skal det syns i min kommune at jeg er med i etikk ledernettverk? Hvordan skal det syns i min kommune at jeg er med i etikk ledernettverk? Et eksempel Lederskole i Larvik Tove Akre Etikknettverk 22-23 september Ledelse i et systemperspektiv påvirkning og tilpasning en

Detaljer

Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid

Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid Kommunale informasjonsmøter januar og februar 2012 Ellen Korvald prosjektleder Et oppdrag fra Miljøverndepartementet til fylkeskommunene,

Detaljer

Naturmangfoldloven kapittel II i saker etter forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål

Naturmangfoldloven kapittel II i saker etter forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål Naturmangfoldloven kapittel II i saker etter forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål Ernst Inge Dahl Espeland Rica Hell 3. oktober 2012 1 Nml. kap. II og utsetting av utenlandske

Detaljer

Verdier og politikker

Verdier og politikker Verdier og politikker Først og fremst Muligheter for alle! Fremtidsrettet Respekt Engasjement Mangfold www.bodoind.no Våre verdier Bodø Industri AS har en viktig rolle som veiviser i moderne attføringsarbeid.

Detaljer

Bram Van Moorter, Manuela Panzacchi

Bram Van Moorter, Manuela Panzacchi Bram Van Moorter, Manuela Panzacchi 1. Forstår (modellere) villreinens AREALBRUK - hvorfor er noen habitater viktigere enn andre? - hvordan kan infrastruktur / ferdsel påvirke villreinens korridorer og

Detaljer

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29.

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. Mestring i fysisk aktivitet Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. oktober 2014 HVORDAN skape mestring gjennom motiverende lederskap? Motivasjon Team

Detaljer

Møte med faglig rådgivende utvalg

Møte med faglig rådgivende utvalg Møte med faglig rådgivende utvalg 20.12.2016 Plan for møtet: 1. Presentasjon rundt bordet 2. Gjennomgang av juridisk bakgrunn og formålet med møtet 3. Overordnede føringer 4. Styrets aktivitet og gjennomgang

Detaljer

Naturmangfoldloven Hvordan vektlegge denne i praktisk forvaltning?

Naturmangfoldloven Hvordan vektlegge denne i praktisk forvaltning? Naturmangfoldloven Hvordan vektlegge denne i praktisk forvaltning? Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Seminar om «Villrein og fragmentering Utfordringer og muligheter forbundet med vannkraft og infrastruktur»

Detaljer

GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE

GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE STEG 1: SØKNAD GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE 1.1. Vennligst beskriv det sosiale problemet og utfordringene, for barn i ditt samfunn, som du ønsker å løse. Beskriv problemets omfang og bruk statistikk

Detaljer

Frivillighetserklæringen. erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor

Frivillighetserklæringen. erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor Frivillighetserklæringen erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor Forord Formål Frivilligheten er en stor og selvstendig del av vårt samfunn som gir en merverdi til den som bidrar

Detaljer

TIPS OG RÅD I STRATEGIARBEIDET FRA SØKNAD TIL STRATEGI

TIPS OG RÅD I STRATEGIARBEIDET FRA SØKNAD TIL STRATEGI TIPS OG RÅD I STRATEGIARBEIDET FRA SØKNAD TIL STRATEGI OPPSTARTSAMLING FOR SPRÅKKOMMUNER, GARDERMOEN 11.05.16 MARIT C. SYNNEVÅG, MCS:CONSULT FØRINGER UDIRs RAMMEVERK 6 Lokal strategi for språk, lesing

Detaljer

Forskningsformidling til et bredere publikum: noen erfaringer

Forskningsformidling til et bredere publikum: noen erfaringer Forskningsformidling til et bredere publikum: noen erfaringer Claire Glenton Astrid Austvoll-Dahlgren Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten/ Norwegian branch, Nordic Cochrane Centre Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006

Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006 Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer Ekspedisjonssjef Tom Hoel Arealpolitiske prioriteringer Arealpolitikken som del av miljøvernpolitikken St. meld nr 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk

Detaljer

Regional plan Rondane - Sølnkletten

Regional plan Rondane - Sølnkletten Regional plan Rondane - Sølnkletten Fra to til en Utgangspunkt: ulik planstatus (revidering av plan og ny plan) to planprogram (noe likt og noe ulikt) ulik organisering av og innhold i prosessene (tema,

Detaljer

Otta Bengt Fasteraune, leder Rondane-Dovre nasjonalparkstyre

Otta Bengt Fasteraune, leder Rondane-Dovre nasjonalparkstyre Otta 26.05.2015 Bengt Fasteraune, leder Rondane-Dovre nasjonalparkstyre Hvem er Rondane-Dovre nasjonalparkstyre? Nasjonalparkstyret består av 10 kommuner og 2 fylkeskommuner Oppland Dovre kommune Sel kommune

Detaljer

Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO,

Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO, Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO, 24.11.05 Bakgrunn Jordas biologiske mangfold trues, også i Norge Stortinget har vedtatt

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Aktiv forvaltning av marine naturverdier i kystsonen

Aktiv forvaltning av marine naturverdier i kystsonen Aktiv forvaltning av marine naturverdier i kystsonen Innledning Kystsonen: Vakker, Rik, Attraktiv, Sårbar Mange brukere og interesser lett konflikter - Utbygging vs. fiskeressurser - Næring vs. næring

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen?

Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen? Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen? Villaksutvalget 10 år etter, Lillestrøm, 4.-5. mai 2010 Øyvind Walsø, Direktoratet for naturforvaltning Fellestrekk

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR DOVREFJELLOMRÅDET

REGIONAL PLAN FOR DOVREFJELLOMRÅDET REGIONAL PLAN FOR DOVREFJELLOMRÅDET STYRINGSGRUPPA SI TILRÅDING 26.03.15 Handlingsprogrammet Versjon 1.1 Foto: Olav Strand Foto: Ole Einar Butli Haarstad Våren 2015 1 Innhald 1.0 Innleiing... 3 2.... 4

Detaljer

Villrein & Samfunn. ViSa Villrein og Samfunn

Villrein & Samfunn. ViSa Villrein og Samfunn Villrein & Samfunn Villreinfjellet som et landskap Utfordringer & Muligheter Villreinfjellet som et landskap Utfordringer Konkurrerende behov på begrensede arealer Muligheter Fokus på økologiske og kulturelle

Detaljer

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark BAKGRUNN Gutulia nasjonalpark ble etablert i 1968 for å bevare en av de siste urskogene i Norge og et fjell- og myrlandskap som er karakteristisk

Detaljer

SETESDAL AUSTHEI VILLREINOMRÅDE

SETESDAL AUSTHEI VILLREINOMRÅDE SETESDAL AUSTHEI VILLREINOMRÅDE BESTANDSPLAN 2014 2018 Foto: Svein Ekre Godkjent av villreinnemnda 16.04.15 FORORD Dette er den sjette bestandsplanen som utarbeides for Setesdal Austhei villreinområde.

Detaljer