Regionale planer for villreinområdene

Transkript

1 Regionale planer for villreinområdene Landskapsanalyse som kunnskapsgrunnlag i regionalplan for Nordfjella Lillehammer Hanne Lykkja Siri Wølneberg Bøthun

2 Trender i landskapsforvaltningen Fra sektorbasert vern til arena for integrert planlegging, forvaltning og utvikling

3 Hvorfor landskapsanalyse i regionalplanprosess? MD sitt bestillingsbrev til de ansvarlige fylkeskommunene: Fjellområdene skal forvaltes som landskap..

4 Den europeiske landskapskonvensjonen Definisjon landskap: Landskap betyr et område, slik folk oppfatter det, der særpreget et resultat av påvirkning fra og samspill mellom naturlige og/ eller menneskelige faktorer Det gjelder et geografisk område Det må være tydelig i folks bevissthet Det omfatter helheten av natur og kultur Vedtatt av 45 medlemsland i Europarådet i 2000 Trådte i kraft 1. mars 2004 for de land som har ratifisert avtalen

5 Rammer for forvaltning av landskap Den europeiske landskapskonvensjonen Stortingsmelding nr 26, ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand Ny plan og bygningslov ( ) Landskapsstrategi fra DN /RA Bestemmelser om landskap i konsekvensutredninger (2005) KU av planer, bl.a.kommuneplanens arealdel Grunnlagsrapport Utvikle en generell framgangsmåte for vurdering av landskapskarakter og landskapsverdi To veiledere: Veileder for landskap i KU vindkraft (Aurland Naturverkstad AS i samarbeid med SWECO AS) Veileder for landskap i kommuneplanlegging (Bjørbekk og Lindheim AS)

6 Vurdering av utkast til Regional plan for Hardangervidda Frå Samandraget I utgreiingane som ligg til grunn for Regional plan for Hardangervidda, er landskapstemaet handsama relativt kort og summarisk, basert på eksisterande kunnskap. Den regionale planen skal implementerast i kvar kommune gjennom eigne planprosessar. I den samanheng kan det vere tenleg å legge opp til å gjennomføre landskapsanalysar med fokus på natur- og kulturressursar. Sakna landskap som utgreiingstema Landskap som arena for brei verdiskaping Landskapet vil vere både ein arena for samhandling mellom aktørar, og ein felles ressurs for verdiskaping. I fjellområde er difor landskap eit hensiktsmessig omgrep å ha som utgangspunkt for å greie ut om berekraftig, brei verdiskaping (Haukeland et al, 2010). Landskap som utgangspunkt for utgreiing om berekraftig verdiskaping

7 Innholdet i landskapet Reiseliv Samferdsel Villrein Naturgrunnlag Landformer Fritidsbebyggelse Friluftsliv Kulturminner Vassdrag Kultur Utmarksnæringer

8 Landskapsanalyse Hvordan sette ord på et landskap? Enhetlige delområder avgrense på kartet, for å vise andre hva en fokuserer på. enheter velges ut fra skala og formål landformer og kultur altså hvordan landskapet oppfattes er viktige stikkord Landskapskarakter: en beskrivelse av områdets egenskaper som landskapets hovedform visuelle inntrykk opplevelseskvaliteter kultur (tradisjon og kulturmiljø) Annet innhold og egenskaper menneskelig bruk infrastruktur naturfaglige verdier

9 Urørt preg Urørthet beregna statistisk, uten omsyn til topografi, Landskapsområde med urørt preg Romleg avgrensing Sikteliner Kor synleg opplevd påverknad

10

11 Oppdraget Skildring av landskapet som heilskap og dei ulike landskapsområda i høve Landskapskarakter Naturverdiar Kulturlandskap Funksjonar Opplevingskvalitetar Utgreiingstema Landskap Og Friluftsliv, reiseliv og annen fritidsbruk Infrastruktur (dagens) Næringsliv (eksisterande) Motorferdsle i utmark Naturmangfald Sett inn i ramma av landskapsanalysen

12 I hvilke landskapsområder ligger ulik type infrastruktur?

13 Hvilke landskapsområder har viktige brukstradisjoner?

14 SKALA og detaljnivå Rammer (areal, arbeidsomfang og tidsramme) + Mål med analysen (hva skal den brukes til) = Skalanivå og metodevalg Grunnleggende metodikk: Nasjonalt referanse system for landskap Det øverste lanskapsnivået i NiN (Naturtyper i Norge) (under utvikling) Landskap i kommuneplanlegging, skala tilpasset et regionalt nivå

15

16

17 Analysen Gjennomgang av ca. 20 delområder klassifisert etter A) naturgeografiske kjennetegn (betegnelser fra NiN) Ås og fjelltopplandskap Dal og fjordlandskap Slettelandskap B) kulturelle kjennetegn Fjellområder utan busetnad eller hyttefelt Fjellbygder med stølar, hytteområde og reiselivsaktivitet Område med fast busetnad

18 Slettelandskap med ås og fjelltopplandskap i bakgrunnen

19 Dal og fjordlandskap

20 Fjellområder uten bosetting og bebyggelse

21 Fjellbygder med stølar, hytteområde og reiselivsaktivitet

22 Områder med fast busetnad

23

24

25

26

27

28

29

30

31