Landskapskartlegging av kysten i Sogn og Fjordane. Lars A. Uttakleiv. Aurland Naturverkstad AS

Transkript

1 Landskapskartlegging av kysten i Sogn og Fjordane. Lars A. Uttakleiv. Aurland Naturverkstad AS 1

2 Innhold 1. Føremål og avgrensing 2. Landskapet langs kysten av Sogn og Fjordane 3. Metode 4. Resultat og foreløpig landskapstypefordeling 5. Verdisetting og bruk 2

3 Føremål og avgrensning Kartlegging, analyse og verdivurdering av landskapsområde langs kysten av Sogn og Fjordane. Heildekkande landskapskartlegging skal danne grunnlaget for utgreiing av landskapsverdiar i samband med fylkesdelplan for vindkraft. Utgreiingsområdet er avgrensa til dei 12 kommunane som ligg langs kyst og ytre fjordar. Sjølve avgrensinga vert satt etter landskapsregionsgrensar og tilhøyrande underregionsgrenser. (jfr. Nasjonalt referansesystem for landskap) Heile eller delar av dei 12 kommunane er kartlagt: (Gulen, Solund, Hyllestad, Høyanger, Fjaler, Gaular, Askvoll, Naustdal, Flora, Bremanger, Vågsøy og Selje). Samla areal utgjer ca km² 3

4 Landskapet langs kysten av Sogn og Fjordane 4

5 5

6 6

7 7

8 8

9 9

10 10

11 Metode Norsk institutt for skog og landskap sin metode for romleg landskapskartlegging Metoden er utvikla gjennom arbeidet med etablering av det nasjonal referansesystemet for landskap (O. Puschmann. 2005) Nasjonalt referansesystem før landskap har inndelt Noreg i 45 landskapsregionar, fordelt på 444 underregionar. Bygger på romleg inndeling av landskapet. Analyse og klassifisering av landskap vert gjort innanfor ein regional og nasjonal referanseramme. Tilsvarande arbeid med regional landskapskartlegging på metodens mest detaljerte nivå: Landskapskartlegging av Hordaland fylke, 2009 Aurland Naturverkstad AS Datagrunnlag Feltarbeid i alle landskapsområde utført Studiar av kart, foto, flybilete, utreiingar, rapportar og registreringar som er offentleg tilgjengelege. 11

12 Nasjonalt referansesystem for landskap Norsk institutt for skog og landskap Hierarkisk system som er bygd opp av landskapsregionar, underregionar og landskapsområde. Tre nivå: 45 Landskapsregionar 444 Underregionar xxx Landskapsområde 12

13 Kysten av Sogn og Fjordane 3 landskapsregionar fordelt på 12 underregionar Landskapskartlegging og målsetting: Identifisere og definere landskapsområde. Analysere landskapskarakter Klassifisering i landskapstypar. Strukturere analysen i referansesystemet. Komparativ verdivurdering av resultat, vurdert opp mot eit regional datagrunnlag. Feltarbeid for innsamling av data: digital registrering av landskapstema. 13

14 Underregion 20.4 Solund Overordna landskap: Fleire små og store øyar, med eit svært vekslande landskap med open kysthei, markerte kystfjell, små fjordar og tronge sund som skjer seg inn mellom øyane. I dei ytre delar ligg skjergarden i møte med ope hav. Mot nord ligg eit meir storskala landskap med fjordbasseng og store fjordmunningar. 14

15 Underregion 20.4 Solund Overordna landskap: Fleire små og store øyar, med eit svært vekslande landskap med open kysthei, markerte kystfjell, små fjordar og tronge sund som skjer seg inn mellom øyane. I dei ytre delar ligg skjergarden i møte med ope hav. Mot nord ligg eit meir storskala landskap med fjordbasseng og store fjordmunningar. Romlig inndeling av landskapsområda. 15

16 Underregion 20.4 Solund Overordna landskap: Fleire små og store øyar, med eit svært vekslande landskap med open kysthei, markerte kystfjell, små fjordar og tronge sund som skjer seg inn mellom øyane. I dei ytre delar ligg skjergarden i møte med ope hav. Mot nord ligg eit meir storskala landskap med fjordbasseng og store fjordmunningar. Romlig inndeling av landskapsområda. Landskapsområde innland (ikkje fysisk kontakt med kystlinja) 16

17 Underregion 20.4 Solund Overordna landskap: Fleire små og store øyar, med eit svært vekslande landskap med open kysthei, markerte kystfjell, små fjordar og tronge sund som skjer seg inn mellom øyane. I dei ytre delar ligg skjergarden i møte med ope hav. Mot nord ligg eit meir storskala landskap med fjordbasseng og store fjordmunningar. Romlig inndeling av landskapsområde. Landskapsområde innland (ikkje fysisk kontakt med kystlinja) Landskapsområde til kyst og fjord. Analyse av landskapskarakter for kvart landskapsområde Klassifisering til landskapstype 17

18 Underregion 20.4 Solund Overordna landskap: Fleire små og store øyar, med eit svært vekslande landskap med open kysthei, markerte kystfjell, små fjordar og tronge sund som skjer seg inn mellom øyane. I dei ytre delar ligg skjergarden i møte med ope hav. Mot nord ligg eit meir storskala landskap med fjordbasseng og store fjordmunningar. Romlig inndeling av landskapsområde. Landskapsområde innland (ikkje fysisk kontakt med kystlinja) Landskapsområde til kyst og fjord. Analyse av landskapskarakter for kvart landskapsområde Klassifisering til landskapstype 18

19 LR 20 Kystbygdene på Vestlandet Alle UR i fylket er analysert, kartlagt og klassifisert i landskapstypar. Å analysera landskap i ei regional referanseramme gir eit representativt samanlikningsgrunnlag. 19

20 LR 20 Kystbygdane på Vestlandet Alle UR i fylket er analysert, kartlagt og klassifisert i landskapstypar. Å analysera landskap i ei regional referanseramme gir eit representativt samanlikningsgrunnlag. Komparativ verdivurdering av landskapsområda vil skje opp mot eit regionalt datagrunnlag. Identifisere landskapstypar og landskapsområde som kan vere sjeldne innanfor underregionen, landskapsregionen eller på et nasjonalt nivå. Identifisere landskapssamanhengar, landskapselement og relasjonar, både kulturelt og naturgeografisk. Analysane vert gjort ut frå eit detaljert og etterretteleg datagrunnlag. 20

21 Resultat 381 landskapsområdar 23 Landskapstypar Rapport med skildring av alle landskapstypane Digital og geografisk stadfesta registrering av landskapskarakter for alle landskapsområda Saman med landskapskartlegginga utført i Hordaland fylke, er LR 20, Kystbygdene på Vestlandet fyrste landskapsregion i Noreg med full dekning i det nasjonale referansesystemets mest detaljerte nivå. 21

22 Verdisetting og bruk Verdisetting Konsekvensutgreiing Framtidige arealplanlegging 22

23 Prinsipp og kriteria for verdisetting Verdisetting av landskap bygger på landskapskarakter Avgrensing av verditypar mot andre utgreiingstema (unngå dobbelvektig) Verdikriteria som tar utgangspunkt i det representative 23

24 Prinsipp for verdisetting av landskapsområda Kartlegging Datainnsamling (6 tema) Identifisere Landskapsområde Landskapskarakter Landskapstype Verdisetting av Kvart einskild landskapsområde Fordeling og representativitet Innanfor UR, LR og nasjonalt. Verdisetting av UR eller større delområde 24

25 Landskapskarakter 25

26 Opplevelsesverdi (og kulturell identitet) A Landskap med (stor regional eller) nasjonal betydning og identitetsverdi Landskap med kvaliteter som er enestående i regionen og som også har stor verdi ut over sin region. Områder som har elementer eller kvaliteter som gjør at landskapet framstår med usedvanlig stort opplevelsespotensial. Dette kan være uvanlig stor variasjon, uvanlig intense/kontrastrike landskapskomponenter og ubrutt helhet. B C Landskap av stor regional verdi Landskap med opplevelseskvaliteter som ligger over gjennomsnittet i den aktuelle landskapsregionen. Representative/vanlig forekommende landskap Landskap som er vanlig forekommende landskapsregionen med vanlig gode opplevelseskvaliteter. Til denne kategorien føres også landskap med reduserte opplevelseskvaliteter. (Førebels verdikriteria til bruk i metoderettleiar for landskap i KU vindkraft, DN/RA) 26

27 Konsekvensutgreiing og analysar Synlegheitsanalysar og visuell influens Eit etterretteleg datagrunnlag for vurdering av moglege inngrep og tiltak 27

28 Framtidig arealplanlegging Romleg inndeling gjev eit resultat som kan nyttast i framtida. LO avgrensing fylgjer fysiske og romlege grensar i landskapet Overvaking av arealutvikling 28

29 Tusen takk for oppmerksomheten! 29