LANDSKAPSTEMAET - en utfordring! Innledning Bodø

Transkript

1 LANDSKAPSTEMAET - en utfordring! Innledning Bodø

2 LANDSKAPSTEMAET - en utfordring! Landskapet utgjør våre sansbare omgivelser som vi samtidig er en del av. Landskapet er i en kontinuerlig endring, ofte menneskeskapt. Hvis vi skal begripe landskapets innhold og betydning, må vi gjøre landskapet til tema og utvikle landskapet som begrep. Vi må med andre ord snakke om det. Et begrep blir meningsløst hvis det ikke er en rimelig grad av enighet om hva begrepet rommer.

3 LANDSKAPSTEMAET - en utfordring! Landskap er et begrep som brukes både i dagligtale og i forskjellige faglige sammenhenger. Betydningen av begrepet er ofte forklart av den situasjonen begrepet brukes innenfor, og hvem som inngår i situasjonen. To fjellvandrere i Lomsdalen, en gruppe yrkesfiskere e på Sjunkfjorden, kollokviedeltakere på landskapsarkitekturstudiet, to franske antropologer på Papa Ny Guinea osv. Hvis vi konsentrerer oss om den faglige sammenhengen, så har mange profesjoner følt behov for å gi landskapsbegrepet sin egen fagspesifikke definisjon for å kunne være tilstrekkeligfaglig presis og konsekvent i bruken av det. Både geomorfologer, landskapsøkologer, geografer, antropologer, landskapsarkitekter og flere bruker begrepet landskap innenfor sin profesjon og kommuniserer innholdet av dette begrepet ganske greit seg i mellom.

4 LANDSKAPSTEMAET - en utfordring! At de forskjellige profesjonene beskriver landskapet ved hjelp av ulike karakterer er ikke bare nødvendig, men også helt greit så lenge disse landskapsbeskrivelsene kommuniseres internt innenfor profesjonen. Værre er det når landskapet som felleseie skal verdisettes, og ikke i minst når denne verdisettingen har som formål å understøtte politiske avgjørelser. Hvem sin fagspesifikke versjon av landskapsbegrepet ligger under og styrer det landskapstemaet som verdisettes? Hvem har definisjonsmakten og hvilken definisjon er hegemonisk i norsk offentlig miljøforvaltning i dag?

5 LANDSKAPSTEMAET - en utfordring! For kanskje å finne et svar på dette spørsmålet kikker vi nærmere på tre kjente eksempler på verdisetting av landskap og dessuten en vanlig brukt metode fra offentlig norsk miljøforvaltning:

6 LANDSKAPSTEMAET - en utfordring! I 1980-årene fikk vi prosjektet Samlet Plan for vassdrag. Landskap ble innarbeidet som deltema under Naturvern hvor det var: av særlig interesse å finne fram til typiske (representative), lite berørte (referanse-) ) og sjeldne landskap Og dessuten innarbeidet som deltema under Friluftsliv hvor det ble påpekt at landskaps- opplevelsen er en viktig kvalitet i friluftslivet. Kriterier som ble brukt var: variasjon, kontraster og opplevelsesverdier.

7 LANDSKAPSTEMAET - en utfordring! I begynnelsen av 1990-årene fikk vi prosjektet Verdifulle kulturlandskap i Norge, også under ledelse av Miljøverndepartementet. Kriteriene for utvelgelse av verdifulle kulturlandskap bestod av i alt 7 hovedkriterier og 6 støttekriterier. Skjønnhet/estetisk verdi og Symbol- og identitetsverdi var de to siste støttekriteriene fra denne lista.

8 LANDSKAPSTEMAET - en utfordring! Som en videreføring av dette prosjektet utarbeidet Rogaland fylkeskommune en oversikt,- Vakre landskap i Rogaland, hvor kriteriene intensitet, helhet, variasjon og mangfold ble lagt til grunn for utvelgelsen av de vakre landskapene. Konklusjonene fra denne rapporten ble forøvrig brukt under landskapstemaet i Fylkesdelplan for vindkraft i Rogaland (høring 2007).

9 EN MYE BRUKT KARTLEGGINGSMETODE

10 LANDSKAPSTEMAET - en utfordring! Metoden benevnes Romlig landskapskartlegging,, er inspirert av et amerikansk arbeide, men videreutviklet og tilpasset norske forhold. Metoden er særlig utarbeidet for å påvise verneverdier og kvaliteter i landskapet. Metoden er benyttet under landskapsregistrering i et stort antall verneplaner (landskapsvernområder og nasjonalparker) de siste årene. Metoden er nært assosiert med Norsk institutt for skog og landskap ap som har som oppgave å framskaffe nasjonale landskapsdata.

11 LANDSKAPSTEMAET - en utfordring! Metoden gir retningslinjer for: en innledende beskrivelse av landskapet, og en etterfølgende verdisetting av landskapet. Utgangspunkt: Et arealavgrenset utredningsområde.

12 LANDSKAPSTEMAET - en utfordring! Metoden gir retningslinjer for: en innledende beskrivelse av landskapet, og en etterfølgende verdisetting av landskapet. Utgangspunkt: Et arealavgrenset utredningsområde. Sluttresultat: Samme utredningsområde inndelt i mindre delområder med tilhørende verdi.

13 LANDSKAPSTEMAET - en utfordring! Metoden definerer landskapet som sammensatt av tilsammen 6 ulike komponenter. Hver av de 6 landskapskomponentene beskrives og det vurderes hvorvidt landskapet representerer: stor eller liten formrikdom (variasjon( variasjon) stor eller liten dramatikk eller kontrast (inntrykksstyrke( inntrykksstyrke) stor eller liten grad av harmoni og sammenheng (helhet( helhet)

14 LANDSKAPSTEMAET - en utfordring! Deretter evalueres de enkelte landskapskomponentene som plasseres innenfor én av 5 kvalitetsklasser ved bruk av følgende kriterier: Klasse A Inneholder det typiske landskapet og har kvaliteter eller komponenter som gjør landskapet enestående med et særlig stort opplevelsespotensiale. Klasse A1 blir skildret som det ypperste og mest enestående. Klasse A2 har høy inntrykksstyrke og variasjon. Klasse B Representerer det typiske landskapet. Landskapet har gjengs gode kvaliteter, men er ikke enestående. Klasse B1 omfatter det typiske og representative landskapet. Klasse B2 har noe mindre mangfold og/eller enkelte uheldige inngrep Klasse C Inneholder inntrykkssvake landskap med liten variasjon og/eller landskap dominert av uheldige landskapsinngrep. Klassen er ikke delt.

15 KONKLUSJON?

16 KONKLUSJON? Beskrivelseskarakterer og verdikriterier flyter litt om hverandre. e. Det er av og til vanskelig å forstå forskjellen på en landskapsbeskrivelse lse og en verdivurdering Det er sjelden konkret støtte i kriteriene for de verdivurderingene ene som gjøres. Verdi anslås i stor grad skjønnsmessig. Det har skjedd en overgang fra å vektlegge de objektiviserende kriteriene som typisk, sjelden, urørt som beskriver landskapet apet uavhengig av en betrakter til bruk av mer relasjonelle kriterier som også beskriver landskapskvaliteter som potensiale for opplevelse. Fremdeles er det imidlertid det fysiske landskapet som beskrives og verdivurderes.

17 KONKLUSJON? Vi er på vei mot en implementering av den europeiske landskapskonvensjonen som stiller krav om å etablere prosedyrer som gir mulighet for medvirkning fra publikum, lokale og regionale myndigheter og andre med interesse for utforming og gjennomføring g av landskapspolitikk omhandlet under bokstav b ovenfor Det er en positivistisk slagside innenfor offentlig norsk miljøforvaltning som i praksis innehar definisjonsmakten til begrepet landskap. Etter mitt syn må vi i større grad forsøke å fange opp de verdiene som landskapet utvikler i mennesket gjennom opplevelsen. Ved å avgrense landskap som objektivisert omgivelse til en subjektiv betrakter, så mister miljøforvaltningen disse verdiene. Planleggere og myndigheter må i enda større grad snakke om verdier i landskapet med de som er en del av det, de som har tilknytning til t landskapet og de som har landskapet som et fundament for egen identitet. Dette er også i tråd med landskapskonvensjonen.

18 LANDSKAPSTEMAET I VINDKRAFTPROSJEKTER

19 LANDSKAPSTEMAET I VINDKRAFTPROSJEKTER Landskapet er vanligvis gitt en enkel karakteristikk, spesielle lokaliteter er påpekt og interne kvalitetsforskjeller er i noen tilfeller antydet ved kriteriene; variasjon/mangfold, helhet/kontinuitet, inntrykksstyrke/intensitet. Utredere har påpekt at de ser det som sin viktigste oppgave å skaffe underlag for andres vurdering av landskapskvaliteter og sannsynlige visuelle konsekvenser av de planlagte vindparkene, ikke å verdisette landskap.

20

21

22

23 LANDSKAPSTEMAET I VINDKRAFTPROSJEKTER Konklusjon - vindkraftprosjekter Landskapstemaet blir i stor grad gjort til et rent effekttema i konsekvensutredningene til vindkraftprosjekter. Det vil si at landskapsutredningen sier lite om landskapets verdi, men gir heller ler inn tekniske rådata til nytte for de temaene som i praksis verdisetter landskapet (friluftsliv, nærmiljø, reiseliv m.v.)