REGIONAL VINDKRAFTPLANLEGGING I ROGALAND

Transkript

1 REGIONAL VINDKRAFTPLANLEGGING I ROGALAND Kristin Uleberg, rådgiver, Rogaland fylkeskommune

2 Bakgrunn: Fylkesplan for Rogaland : Lokalisere vind- og bølgekraftanlegg basert på regionale helhetsvurderinger og fylkesdelplaner Regjeringen har i 2006 fastsatt et samlet nasjonalt mål på 30 TWh som økt fornybar energiproduksjon og energieffektivisering i 2016 (i forhold til 2001). Økt utbygging g av miljøvennlig vindkraft utgjør en viktig del av satsingen

3

4

5 Styringsgruppe: Regional- og kulturkomiteen i fylkeskommunen Prosjektgruppe: Fylkeskommunen, leder og en fra kulturseksjonen Fylkesmannen - miljøvernavdelingen li og landbruksavdelingen 4 kommuner, en fra hver region (Karmøy, Rennesøy, Hå, Bjerkreim) Norges Vassdrags- og energidirektorat NHO Rogaland Sekretariat: Regionalplanseksjonen

6 Referansegruppe: Alle kommunene i Rogaland som ønsker å være med (unntatt de 4 kommunene som er representert prosjektgruppa) Alle energiselskap som har meldinger/søknader om vindkraft i Rogaland Statens vegvesen Forsvaret Norkring Avinor Rogaland bondelag Rogaland bonde- og småbrukerlag Naturvernforbundet i Rogaland Rogaland Jeger- og fiskerforbund Stavanger og Haugesund Turistforeninger Fortidsminneforeningen

7 2/3 av fylket Utgangspunkt Vurdering av hele planområdet, ikke bare der det var søknader Samlokalisering av områder for vindkraft

8 Metode 218 analyseområder

9 Vurdering enkeltområder

10 bolig hytter

11 friluftsliv kulturminner

12 landskap naturvern/biologisk mangfold

13 INON (inngrepsfri natur) verna vassdrag

14 regional visuell virkning landbruk

15 reiseliv totalvurdering

16 Vindressurser Middelvind for 2005

17 Ja-områder Kanskje-områder Nei-områder

18 Plankart Planen gir rom for full utnyttelse av linjekapasiteten Kan gi ca 3 TWh i ja-sonene

19

20 Hva mener Miljøverndepartementet om Fylkesdelplan for vindkraft i Rogaland? Departementet mener at det er positivt at Rogaland fylkeskommune har vedtatt en plan for vindkraft som i hovedtrekk er i tråd med retningslinjene for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg. Departementet støtter i hovedsak planens vurderinger, men stiller spørsmål ved vurdering av konfliktnivå for enkelte analyseområder. Der dette er tilfelle framgår det av merknadene under. Det forutsettes at departementets merknader følges opp i forhold til enkeltsaker og ved revisjon av planen.

21 Departementets merknader om metode Departementet påpeker at det bør foretas en konkret vurdering av topografi, verdi og sårbarhet ved fastsettelse av buffersoner. Dersom det blir søkt om konsesjon for vindkraftprosjekter som er i strid med planen fordi de ligger helt eller delvis utenfor analyseområdene i planen, vil en slik konkret vurdering bli gjort i konsesjonsbehandlingen

22 Departementets merknader om metode Det bør utarbeides statlig definerte buffersoner for ulike tema!

23 Departementets merknader om metode Departementet savner en vurdering av datagrunnlagets kvalitet i det enkelte analyseområdet. Temaene regionale visuelle virkninger, nærmiljøvirkninger for boliger og hytter, landskap, reiseliv, kulturminner og kulturmiljø, inneholder alle kriterier knyttet til visuelle virkninger. Problemstillinger knyttet til visuelle virkninger bør tas opp ved revisjon av planen. Landskap, reiseliv, kulturminner og kulturmiljø er tema som skal vurderes etter MDs retningslinjer for vindkraftplanlegging

24 Departementets merknader om analyseområder I forhold til biologisk mangfold mener departementet at det er det svært høyt konfliktpotensial i analyseområdene Kvesfjellet (Bje11) og sørlige deler av Stora Jolifjellet (Gje03) (deler av omsøkte Ulvarudla vindpark ). konfliktpotensialet er i forhold til biologisk mangfold (spesielt klokkesøte og hubro). Det bør derfor stilles strenge krav til utredning i tilknytning til eventuelle planer om utbygging i disse områdene.

25 Departementets merknader om rovfugltrekket Rovfuglrapporten (utarbeidet på vegne av vindkraftaktørene) viser at rovfugltrekket går på bred front gjennom det meste av undersøkelsesområdet, men også at det er liten tetthet av fugl i det meste av området. Konsesjonsmyndigheten skal gjøre konkrete vurderinger av om kunnskapsgrunnlaget for rovfugltrekket er tilstrekkelig. Hvorfor skal ikke staten kartlegge verdier og konsekvenser av biologiske forhold av nasjonal interesse, men overlate det til konsesjonsmyndigheten (i praksis utbyggerne)?

26 Departementets merknader om kulturmiljø Departementet vil peke på at kulturmiljøene Utstein kloster, Sogndalstrand og Avaldsnes har nasjonal interesse og at konfliktpotensialet i forhold til blant annet visuelle virkninger vil kunne være høyere enn angitt i planen.

27 Departementets merknader om radar og drikkevann Før plasseringen av radaren er endelig bestemt, bør derfor ikke konfliktpotensialet knyttet til denne vektlegges vesentlig av regionale myndigheter. Det vil være mulig å vurdere utbygging av vindkraftanlegg i områdene med nedbørsfelt for drikkevann på linje med øvrige kanskjeområder.

28 Departementets merknader om vindressursene Utbyggere av vindkraftanlegg har stilt spørsmål ved om noen av de aktuelle områdene har tilstrekkelige vindressurser og om områdenes topografi gir grunnlag for økonomisk drift av vindkraftanlegg. Ja-områdene (hvor det ikke foreligger søknader) har mer en 7 m/s Retningslinjene til MD sier at det er aktuelt med vindkraft der det er mer en 6 m/s

29 Departementets merknader om sumvirkningene Hensynet til sumvirkninger for eksempel for naturtyper, inngrepsfri natur, friluftsliv, rødlistearter eller landskap og kulturmiljø, samt jordvern og landbruksressurser, bør vurderes ved framtidig revisjon av planen.

30 Departementet om virkningen av planen søknader som er lokalisert i områder som i planen, ut fra foreliggende kunnskap og regionale prioriteringer, er vurdert å være spesielt konfliktfylte, lt bør normalt ikke imøtekommes. Søknader lokalisert til områder som vurderes å ha akseptabelt konfliktpotensial har et godt utgangspunkt for å bli i møtekommet. Endelige avklaringer skjer gjennom konsesjonsbehandlingen etter energiloven. prosjekter som ligger innenfor et område som i den regionale planen er vurdert til å ha akseptabelt konfliktpotensial kan bli avslått, og at det kan bli gitt konsesjon til prosjekter som ligger i områder som i planen er kategorisert som konfliktfylte.