Miljøundersøkelser i forbindelse med forhåndsmeldinger og konsesjonssøknader av vindkraftprosjekter

Transkript

1 Miljøundersøkelser i forbindelse med forhåndsmeldinger og konsesjonssøknader av vindkraftprosjekter Av: Håvard Bjordal Miljørådgiver, Lyse Produksjon AS

2 Søknadsprosess Forhåndsmelding: Formål: Å informere myndigheter, organisasjoner og befolkning om at planlegging av et vindkraftverk er igangsatt. Innhold for øvrig: Presentasjon av tiltakshaver. Beskrivelse av planlagt tiltak, lokalisering og arealbruk. Forslag til konsekvensutredningsprogram (KUprogram). Melding oversendes NVE. Sendes ut på høring. Endelig KU-program fastsettes.

3 Søknadsprosess forts. Konsesjonssøknad, konsekvensutredning og forslag til reg. plan. Søknad redegjør bla. for: Vindforhold Energiproduksjon Infrastruktur Turbinplassering Nettilknytning Konsekvensutredning: Gjennomføres på bakgrunn av fastsatt KU-program. Gjelder anlegg over 10 MW. Reguleringsplan: Utarbeides parallelt med søknad (flatereg.plan).

4 Behandling Søker NVE om konsesjon i henhold til Energiloven. Reguleringsplan behandles av kommunen etter PBL. NVE ønsker koordinert behandling med kommunene. Tar søknad opp til behandling (legges ut på høring) når kommunen har førstegangsbehandlet reguleringsplan. Høringsinnspill til reguleringsplan og konsesjonssøknad med KU; NVE ønsker koordinert tilbakemelding til tiltakshaver fra NVE og kommune. NVE fatter konsesjonsvedtak. OED behandler evt påklage på konsesjonsvedtak. MD behandler evt påklage på reguleringsplanvedtak.

5 Miljøundersøkelser Forhåndsmelding: Basert på en gjennomgang av eksisterende informasjon, dvs. ingen inngående feltundersøkelser, men korte befaringer. Konsesjonssøknad m/konsekvensutredning: Omfattende miljøundersøkelser basert på fastsatt KU-program. Undersøkelsene baseres på: Eksisterende informasjon. Feltundersøkelser. Skriftlig/muntlig korrespondanse med offentlig forvaltning, interesseorganisasjoner, privatpersoner, grunneiere mm. Eventuelle tilleggsundersøkelser.

6 Eksempel på undersøkelser/utredningstema: Landskap. Kulturminner og kulturmiljø. Friluftsliv og ferdsel. Biologisk mangfold Naturtyper, flora, vegetasj. Fugl. Annen fauna. Verneinteresser og inngrepsfrie naturområder. Støy. Skyggekast. Forurensning. Reiseliv og turisme. Luftfart. Jordbruk. Skogbruk. Annen arealbruk. Samfunnsmessige virkninger. Avbøtende tiltak/ undersøkelser. Nedleggelse.

7 Fordi: Folk flest spør: Hva vil vi se, og hva vil vi høre?. Generell sterk fokus på biologisk mangfold.

8 Visuelle forhold/landskap Beskrive landskapet og hvordan landskapsverdier påvirkes. Synlighetskart. Influenssone på 10 km. Visualiseringer (fotomontasjer) fra representative steder. Videoanimasjoner. Ikke krav om 3D

9 Visuelle forhold/landskap forts. Visualiseringer/fotomontasjer Turbinen til høyre er ca 300 m unna, turbinen til venstre ca 700 m.

10 Visuelle forhold/landskap forts. Visualiseringer/fotomontasjer Avstand til turbiner er ca 6,5 km.

11 Visuelle forhold/landskap forts. Visualiseringer/fotomontasjer Omstridt tema. Gir ikke godt nok bilde av dimensjonene på et vindkraftverk er en vanlig påstand. Men; etterundersøkelse (Statkraft) viser at visualiseringer er realistiske. Og; Hva er stygt og hva er pent? Meningene er delte Tilvenning?

12 Visuelle forhold/landskap forts. Visualiseringer/fotomontasjer

13 Biologisk mangfold Omfattende krav til undersøkelser. Utredningstema: Naturtyper, flora og vegetasjon. Fugl. Annen fauna. Vektlegges: Viktige naturtyper og sjeldne/sårbare arter.

14 Naturtyper, flora, vegetasjon: Et vindkraftanlegg krever relativt store areal, selv om direkte areal-beslag er beskjedne, ofte kun få % av planområdet. Vindkraftverk i Norge er i all hovedsak lokalisert i kystnær natur. I Rogaland; ofte kystlynghei. Utfordring: Mest mulig hensiktsmessig plassering av veger, turbiner, linjer/kabler mm. i forhold til områder med viktige biologiske kvaliteter.

15 Eksempel på avbøtende/forsterkende tiltak: Skjøtsel av kystnatur truet av gjengroing.

16 Fugl Sentral problemstilling ved mange vindkraftprosjekt: Beskrivelse av fuglefauna. Oversikt over sjeldne, trua og sårbare arter. Trekkveier Vurdere hvordan artene påvirkes av: Forstyrrelse Kollisjoner Forringet leveområde Utfordring: Tilpasse anleggene best mulig evt viktige forekomster.

17 Viktig med mest mulig faktakunnskap: Problemstillinger knyttet til vindkraft og fugl er ofte sammensatte og komplekse. Eks: Høsttrekkende rovfugl i grenseområdet mellom Jæren Dalane i Rogaland. Blir brukt som et argument mot flere aktuelle prosjekt (kollisjonsrisiko). Men: Er det slik at et fugletrekk er uforenelig med vindparker? Er igangsatt et prosjekt som tar sikte på å avdekke hvordan trekket fordeler seg i området (utbredelse/trekkmønster, arter, tid, værforhold, høyde mm). For: Høsttrekk i perioden august-november, med topp i september. Bredt spekter av arter, men vanlig forekommende arter som bla dvergfalk, spurvehauk og tårnfalk dominerer (rundt 80-85%). Dette er små manøvreringsdyktige arter som ikke er rødlistet. Størst konsentrasjon av arter og høyest individantall ved sørøstlige vinder, der en stor andel er ungfugl. Dødelighet blant ungfugl er naturlig høy. Størst trekkaktivitet på dagtid (morgen - formiddag), på dager med høgtrykk. Så: Kan gi mulighet for tilpassning av vindparkene, og vurdering av avbøtende tiltak. Derfor; viktig med mest mulig faktakunnskap slik at en slipper en debatt basert på synsing og antagelser.

18 Viktig med faktakunnskap forts. Etter hvert en god del forskning på fugl og vindkraft internasjonalt, men overføringsverdien til norske forhold varierer og beskrives ofte som lav. Kan forklares ut fra arter, topografi, miljøforhold mm. Prosjekter i Norge: Havørn på Smøla Hubro i Jæren - Dalane området Ideelt sett: Prosjektene bør igangsettes før vindkraftverket bygges ut (referansemateriale). Evt. konflikter mellom vindkraft og fugl bør vurderes på bestandsnivå.

19 Støy Utarbeide støysonekart: Dominerende vindretning. Vind fra alle retninger (worst case). Vurdere hvordan støy kan påvirke eksisterende og fremtidig bebyggelse, samt friluftsliv. Vurdere hvorvidt vindskygge vil kunne påvirke støyutbredelsen. Når vindhastigheten passerer 8 m/s vil lyden fra vinden begynne å maskere støyen fra turbinene

20 Støy forts. Tiltakshaver må forholde seg til gjeldene retningslinjer for støy (T 1442). Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksmål (Lden55 db(a)). Gul sone: Vurderingssone. Grenseverdien er Lden45 db(a). Denne verdien kan heves til Lden50 db(a) for boliger som ligger i vindskygge mindre enn 30 % av et normalår. Noen kjente lydsituasjoner

21 Støysonekart

22 Støy et omstridt tema Særlig aktuell problemstilling der vindkraftanlegg er lokalisert nær bebyggelse, men også i forbindelse med friluftsområder. Debatt om hvorvidt støy fra vindturbiner kan være helseskadelig. I en rapport fra miljøstiftelsen ZERO fremkommer det at erfaringer fra andre land tilsier at svært få plages av støy fra vindturbiner. Hvorvidt en oppgir å være plaget viser seg å ha mer sammenheng med hva slags syn en i utgangspunktet har på vindturbiner og deres innvirkning på landskapet enn det reelle lydnivået. Men; støy må tas på alvor.

23 Miljøundersøkelser fremover Større fokus på sumvirkninger.

24 Takk for meg!