SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: S82 Arkivsaksnr.: 12/193

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: S82 Arkivsaksnr.: 12/193 VINDMØLLEUTBYGGING Rådmannens innstilling: Vedlegg: Søknad datert med kartvedlegg (ekskl. vedlegg om tekniske data om vindmølle) Saksopplysninger: Alf Lystad vil selv presentere sine planer for kommunestyret før møtet. Lystad planlegger oppføring av 6-9 vindmøller mellom Slottet og Breivika. Møllene har en navhøyde på 40 meter og en rotordiameter på 42 meter. Foreløpig planlagt plassering er vist slik: Parken vil beslaglegge et areal på ca 0,3 0,4 km 2, og hovedsakelig berøre en grunneier (søkeren). Det blir behov for bygging av ca 0,5 km adkomstveg via avkjørsel Fv 277 og i

2 tillegg interne veger videre fram til hver enkelt vindmølle. Nettilknytning til TrønderEnergis nett er vurdert. Planlagt spenningsnivå er V (AC) i anlegget. Det planlegges 3,6 5,4 MW samlet ytelse, dvs at hver turbin har 0,6 MW effekt. Årlig produksjon oppgis til 6-9 MWh, men dette må bero på en regnefeil, sannsynligvis de riktige tallene 6-9 GWh, dvs. 6 9 millioner kwh. Det er åpnet for konsesjonsfrie landbruksvindmøller. Konsesjonsfrie møller er i praksis turbiner som leverer mindre energimengder og som er i nærheten av eget forbruk. I tillegg må spenningen i slike anlegg ligge under 1000 V. Etter kommunens skjønn vil den planlagte vindparken her produsere langt mer strøm enn til eget forbruk, og slik sett medføre at tiltaket blir konsesjonspliktig. Søker er gitt tilbakemelding om dette. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er gitt ansvaret for å gi konsesjon til vindkraftverk og andre energianlegg Milepæler i konsesjonssaksgangen NVE mottar en rekke meldinger og konsesjonssøknader og har en stor saksmengde til behandling. De har derfor prioritert og samordnet sin saksbehandling av vindkraftprosjekter. På nasjonal basis prioriteres regionen etter nettkapasitet og nettutvikling. I regionene er prioriteringslisten følgende: Vindressurser/produksjonsforhold Nærhet til nett med ledig kapasitet Mulighet for rask realisering Forsyningssikkerhet Miljøvirkninger Fylkesdelsplaner Virkninger for andre næringer Lokal forankring Den formelle delen av konsesjonsprosessen innledes altså når en utbygger sender Melding med forslag til utredningsprogram til NVE. Meldingen omfatter et utkast til konsekvensut-

3 redningsprogram. Dette beskriver alle relevante forhold som utbyggeren er kjent med, og foreslår hvilke utredninger som bør gjennomføres for å gi et godt beslutningsgrunnlag for å behandle en konsesjonssøknad. Tema som normalt tas med i konsekvensutredninger er: Landskap, kulturminner, friluftsliv, reiseliv, biologisk mangfold, verneinteresser, inngrepsfrie naturområder, støy, refleksblink og skyggekast, forurensning, vannforsyning og avfall, landbruk og samfunnsmessig virkning av tiltaket. Kommunen får god anledning til å uttale seg til prosjektet under høringsprosessen etter energiloven. Bransjen tilrår likevel at når egnede områder for vindkraftutbygging er identifisert, bør utbyggeren tidlig innlede en dialog med lokale myndigheter og andre som vil bli direkte berørt. Det omfatter kommunen, fylkesmannen, fylkeskommunen, berørte nettselskaper, grunneiere og rettighetshavere. Alf Lystad ønsker nå signal fra kommunestyret til om han skal gå videre med sine planer eller ikke. Tilbakemeldingen er avgjørende for om han starter et tids- og ressurskrevende utrednings-, planleggings- og søknadsarbeid. En positiv uttalelse vil i slik sammenheng gi forventninger hos tiltakshaver om at kommunestyret også vil være grunnleggende positive gjennom hele konsesjonsprosessen. Sør-Trøndelag fylkeskommune har utarbeidet en fylkesdelplan for vindkraft ( ) som ble vedtatt i desember I fylkesdelplanen vektlegges det å samle vindparkene geografisk i få, større anlegg med enklest mulig tilknytning til sentralnettet. Områdene Åfjord / Roan og indre Snillfjord fremheves som mulige fokusområder for vindkraft. Totalt skisserer fylkesdelplanen et mål om en utbygging av mellom 2-3 TWh innen 2020 i Sør Trøndelag. I fylkesplanen nevnes det at Agdenes ikke ønsker vindkraftutbygging, og at dette bør gi konsekvenser for planlegging av vindkraft i grenseområdene bl.a. mot Snillfjord. Vurdering: Vindkraft vurderes som et kontroversielt politisk tema i Agdenes. Det første prosjektet som ble vurdert var Statkraft SFs forslag om 70 vindturbiner på Nordheian / Hestgrovheia. Sannsynligvis for å utnytte vindressursen best mulig ble turbinene planlagt vindutsatt i ytterkantene av høydedraget og følgelig svært synlig og dominerende i landskapet. Etter sterk lokal motstand la Statnett disse planene bort. Zephyr AS søker om utbygging av 35 vindturbiner på Remmafjellet i Snillfjord. Prosjektet berører også Agdenes kommune mht. synlighet og inngrep i turområder og turmål. Under konsesjonsbehandlingen uttalte Agdenes kommunestyre seg negativt til hele prosjektet, subsidiært at de 9 vindturbinene som ble mest synlig fra Agdenes ble tatt ut av hensyn til synlighet, landskap og områdets betydning som rekreasjons- og friluftslivsområde. NVE har foreløpig ikke fattet vedtak i saken. Statnett SF er i en søknadsprosess om bygging av en ny 420 kv-ledning mellom Storheia og Orkdal/Trollheim. Denne ledningen berører langt på vei de samme områdene i utmarka, men omfatter også en 8 km lang sjøkabel over Trondheimsfjorden med ilandføring på Selvneset. Poenget med ledningen er dels å ta unna energiproduksjonen fra vindkraftparker langs kysten, og dels bedre forsyningskapasiteten til Midt-Norge.

4 Kommunestyret tilrådde konsesjon for denne ledningen, men med prioritering av trasevalg sør for Kallurdalsbrottet (1.0d). Statnett har i sin konsesjonssøknad prioritert trasealternativet nord for Kallurdalsbrottet, men alternativet mot sør ble utredet hovedsakelig med tanke på å unngå innsyn til ledningen fra bebyggelsen i Ytre Agdenes der ledningen følger ryggen fra landtaket ved Selvneset. NVE har foreløpig ikke fattet vedtak i saken. TrønderEnergi Kraft AS forespør også kommunestyret om holdningen til bygging av en park med 23 vindturbiner på Kallurdalsbrottet. Statnetts konsesjonssøknad for 420 kv-ledningen har medført at det er gjort undersøkelser i sonen langs ledningen mht en rekke tema. Området har ingen registrerte forekomster av sårbare rødlistearter. Inngrepsfrie naturområder INON2008 (1-3 km fra inngrep) blir ikke redusert hvis vindparken blir etablert. Området er ikke registrert som viktig for friluftslivet, hverken som turmål eller mht. øvrig bruk av arealet. Utbyggingsområdet har en viss verdi i landbruket da myrområdene i tilknytning til parken er vist som areal egnet for nydyrking. Det er ikke registrert noen kjente kulturminner her ( Området er ikke registrert med spesielle landskapsverdier. Forholdet til evt. kampflybase på Ørlandet eller luftfarten for øvrig gir ikke undersøkelsene svar på. Selvlia boligfelt ligger like sørøst for den planlagte vindparken. Avstanden er rundt 300 meter i luftlinje til den nærmeste vindmølla, men topografien er slik at eventuelle støyproblemer er mindre påregnelige. I forhold til synbarhet vil de 3 vindmøllene på Høgfjellet sannsynligvis peke seg mest ut. På nettsida blir fordeler og ulemper med vindkraft beskrevet slik: Fordeler: Elektrisk energi er en fornybar energikilde og produksjonen av energi er utslippsfri. Landbasert vindkraft er i dag, etter vannkraft, den mest modne og billigste løsningen for å produsere ny fornybare elektrisitet. Norge har meget gode vindressurser i forhold til resten av Europa. Vindkraft kan i større grad enn vannkraft flyttes til ledig nett og forbruk Vannkraft og vindkraft utfyller hverandre på en meget god måte. Dette fører til at en kan spare eller lagre vindenergi i norske magasiner i form av vannet som blir spart når man produserer kraften med vindkraft istedenfor vannkraft. Vindressursene er bedre vintertid, når forbruket er høyt og tilsiget i vannmagasinene lavt. Gir grunneiere stabile inntekter i form av utleie av grunn. Vindkraft produserer når det blåser og kan ikke reguleres på samme måte som vannkraft. Mer vindkraftproduksjon fører derfor til mindre markedsmakt i kraftmarkedet Utbygging av vindkraft er i stor grad reversible naturinngrep Gir kommunen arbeidsplasser og nye skatteinntekter (hvis eiendomsskatt innføres) Mer kraftproduksjon (høyere tilbud) av kraftproduksjon med lav marginalkostnad, slik som vindkraft, fører til lavere kraftpriser for konsumentene Ulemper:

5 Et vindkraftverk vil alltid synes i terrenget, men meningene er varierte og det er øyet som ser og som avgjør hvor skjemmende et vindkraftverk er. De negative konsekvensene for fugl og fauna er til stede, men skaden varier i kjent dokumentasjon. Vinden varier og fører til en ujevn og delvis ukjent produksjon. Dette gjør at man må ha kraftverk i reserve som kan produsere når det blåser lite. Dette har Norge med sin meget høye andel vannkraft. Støy for bebyggelse nærmere enn 1 km, men er avhengig av planområdet. Skyggekast skapes når solen står lavt og slår gjennom rotorene og skaper en pulserende skygger. Er generelt et lite problem, men kan i enkelte tilfeller være svært sjenerende for enkelte hus. Lokalt antas landskapsinngrepene som mest negative og skjemmende i forbindelse med vindkrafta. Rådmannen antar likevel at det fins områder i kommunen som kan tas i bruk til vindkraft uten at slik synlighet er påtrengende, og at vindmøllene oppleves som alt for nærgående. Rådmannen er i utgangspunktet positiv til nye utbyggings- eller utviklingstiltak som foreslås, med mindre det er vesentlig hensyn som taler imot gjennomføring av prosjektene. Ofte ligger de beste løsningene der hvor prosjektene kan avveies mot de lokale interessene. Saken fremmes uten innstilling.