E39 Ålgård - Hove. Kommunedelplan med konsekvensutredning. Deltemarapport landskapsbilde Oppdragsnr.:

Transkript

1 Kommunedelplan med konsekvensutredning Deltemarapport landskapsbilde Oppdragsnr.:

2 SAMMENDRAG Definisjon og avgrensning Landskap defineres i den Europeiske landskapskonvensjonen som et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkning fra og samspillet mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer. I Statens vegvesens Håndbok 140 brukes begrepet landskap som et overgripende begrep om det helhetlige miljøet og fanger hele spennet mellom tett bylandskap og uberørt naturlandskap. Begrepet landskapsbilde brukes i denne sammenhengen om den visuelle kvaliteten i omgivelsene. Der landskapstemaet overlapper med temaene nærmiljø og friluftsliv, natur- eller kulturmiljø, avgrenses vurderingen til de visuelle forholdene innenfor disse temaene. Usikkerhet ved vurdering av landskapsbilde knyttes særlig til utformingen av tiltaket og hvordan dette virker inn på de visuelle kvalitetene i landskapet. For eksempel kan reiseopplevelse og valg av løsning for hvordan broer, tunneler, skjæringer, fyllinger og murer utformes, være utslagsgivende for hvordan alternativer avveies mot hverandre. Verdisetting NIJOS, Norsk institutt for jord- og skogbruk, har delt Norge inn i 45 såkalte landskapsregioner. Sandnes tilhører region Jæren og Lista (Lågjæren). Resten av planområdet tilhører Heibygdene i Dalane og Jæren (Jæren fjellbygd). Tiltakets influensområde ligger i Sandnes og Gjesdal kommuner og kategoriseres i henhold til Statens vegvesens handbok 140 i tre landskapstyper: i) område der naturen dominerer, ii) område med spredt bebyggelse og iii) område med tett bebyggelse. Influensområdet domineres av landbruksområder, hovedsakelig med spredt bebyggelsesmønster. Det er identifisert 14 avgrensede lokaliteter for tema landskapsbilde. Høydedragene med fjelltopper blir ofte landemerker på grunn av sitt karakteristiske utseende, godt synlige på avstand. De er enten skogkledde eller brukes som beitemarker. Til høydedragene hører lokalitetene 3 Helgaland, 4 Osli, 6 Bråsteinåsen, 8 Krossfjellet/ Håland, 10 Flassavatnet /Kleivapiggen og Åslandsnuten. Alle inneholder ett eller flere landemerker. De andre områdeinndelingene tar utgangspunkt i dalførene. I disse dalførene danner de tre tettstedene Sandnes, Figgjo og Ålgård sentrale punkter der de bygger seg opp langs fjellsidene. De inngår i lokalitetene 1 Hove/Stokkalandsvatnet, 9 Figgjo og 11 Ålgård. Figgjoelva danner det fremste dalføret i lokalitet 5 og 9. E39 går stedvis parallelt med denne. Ved Foss- Eikeland i lokalitet 5, munner Figgjoelva ut i Edlandsvatnet. Dette er en del av lokalitet 13 Skurvenuten. Lokalitetene 1 Hove/Stokkalandsvatnet, 7 Bråsteinvatnet og 12 Limavatnet danner også daler i egne delområder. Tabell. Verdisetting av analyseområdene. Nr Lokalitetsnavn Verdi Relevant for konsekvensvurdering 1 Hove/Stokkalandsvatnet Middels-Stor Ja 2 Håbafjell Bogafjell Liten-Middels Ja 3 Helgaland Middels Ja 4 Osli Middels Ja 5 Figgjoelva Middels-Stor Ja 6 Bråsteinåsen Stor Ja 7 Bråsteinvatnet Stor Ja 8 Krossfjellet og Håland Middels Nei 9 Figgjo Middels Ja 10 Flassavatnet og Kleivapiggen Middels-Stor Nei 11 Ålgård Liten-Middels Ja 12 Limavatnet Stor Ja 13 Skurvenuten Middels-Stor Ja 14 Åslandsnuten Middels-Stor Ja Norconsult AS 7

3 Figur. Verdisetting av de 14 landskapsområdene. Norconsult AS 8

4 Vurdering av omfang og konsekvenser A: Skurve -Ålgård Alternativ A2 A2 gir noe negativ konsekvens for landskapsbildet. Broen nærmest dagens bro er i hovedsak forankret i stedets form og godt tilpasset det verdifulle landskapet. Det må imidlertid tas noen forbehold knyttet til terrengtilpasning. Konsekvens vurderes som liten til middels negativ (-/--) forutsatt minimaliserte fyllinger og skjæringer som tilpasses og avsluttes naturlig mot eksisterende terreng. I tillegg må tunnelportalen tilpasses dagens terrengnivå. Alternativ A3 A3 har en noe dårligere løsning for Limavatnet enn A2 fordi den ca. 20 m høye broen er mer dominerende i landskapet, splitter sundet mellom Edlandsvatnet og Limavatnet samt kulturlandskapet ved Lima gård. Konsekvensen vurderes i utgangspunktet som middels negativ. Men det er usikkert hvordan skjæringen i Vaulåsen kan formgis uten at inngrepet blir for stort. Dette tilsier middels til stor negativ konsekvens (--/---). I delområde A gir utsynspunktet til Edlandsvatnet og Limavatnet bedre reiseopplevelse for alternativ A2 enn A3, der særlig skjæringen i Vaulåsen trekker ned. I forhold til alternativ 0 er det imidlertid ubetydelig forskjell på alternativene og begge vil ha liten negativ konsekvens for reiseopplevelse pga lengre tunnel mens dagens veg går langs Edlandsvatnet. Tabell. Landskapsbilde. Konsekvensvurdering av alternative traséer i delområde A: Skurve- Ålgård Alternativ Konsekvens A2 A3 Liten negativ til middels Middels til stor negativ (-/--) 1 (--/---) 2 A2 rangeres foran A3 da dette alternativet er bedre tilpasset det verdifulle landskapet ved Limavatnet. Delområde B: Kongeparken - Figgjo Alternativ B1 B1-variantene splitter innmarksområdene på Håland. De berører ulike tun og variantene skaper ulike virkninger lengst nord mot Krossfjellet. Det forutsettes at skjæringene ved tunnelportalen formes nær eksisterende terreng. Nærføring til Figgjoelva i varianten B1 I blir vurdert for alternativ C13 i delområde C. B1-variantene får liten negativ konsekvens (-). Alternativ B2 B2-variantene skaper et bredt vegbånd langs eksisterende veg gjennom hele delområdet. Kryss ved Kongeparken gir gode muligheter til å omarbeide næringsareal sør for Kongeparken som har svake visuelle kvaliteter. Nærføring til Figgjoelva, på utfylt areal ved Kongeparken, vurderes som lite negativt, men alternativet gir en markant skjæring like nord for Kongeparken. Kulturlandskapet blir mest berørt ved Håland. Variantene I og II får liten negativ konsekvens (-), mens varianten B2 III får middels negativ konsekvens (--) på grunn av lenger skjæring forbi gårdstunene, lengst nord ved Krossfjellet. Norconsult AS 9

5 Alternativ B4 Alternativet har den korteste dagsonen. Kryss ved Kongeparken gir gode muligheter til å omarbeide næringsareal sør for Kongeparken som har svake visuelle kvaliteter. Næringsarealet ved Kongsgata, nord for Kongeparken, har et mer helhetlig uttrykk. Den arkitektoniske kvaliteten utmerker seg likevel ikke. Området forutsettes revet. Kulturlandskap blir i liten grad berørt. Kryssets nærhet til Figgjoelva trekker ned. Konsekvensen vurderes som liten til middels negativ (-/--). I delområde B vil utvidelse av vegen i et landskapsområde med middels verdi gi en monoton reiseopplevelse. Ulike inngrep i kulturlandskap og skjæringer trekker ned på ulike måter, mens opplevelsen av Figgjoelva og viktige fjelltopper som Åslandsnuten vektlegges positivt i variantene B1 I og B2 I. Lange tunneler reduserer reiseopplevelsen. Alternativ B4 kommer dårligst ut mht reiseopplevelse pga lange tunneler og dårligere orienterbarhet for trafikantene. Tabell. Landskapsbilde. Konsekvensvurdering av alternative traséer i delområde B: Kongeparken - Figgjo Alternativ (med varianter) Konsekvens B1 I og II Liten negativ (-) 1 B2 I og II Liten negativ (-) 1 B2 III Middels negativ (--) 4 B4 Liten til middels negativ (-/--) 3 Fire tema skiller alternativ og varianter i delområde B. Graden av parallellføring med eksisterende veg skaper ulike bredder på vegbåndet gjennom delområdet. Alternativ B1 splitter kulturlandskapet ved Håland, mens B2 utvides fra eksisterende veg. Kryssene plasseres ulikt og beslaglegger ulike areal i ulikt omfang. B2 I og II berører minst kulturlandskap og sparer deler av næringsområdet i Kongsgata nord for Kongeparken. B2 III medfører en lenger skjæring gjennom gårdsmiljøet nord ved Krossfjellet. Det samlede inngrepet i B1 I og II er mindre enn i B2 I og II, men splittingen av kulturlandskapet trekker ned. B4 forutsetter at næringsområdet i Kongsgata nord for Kongeparken, som har et helhetlig uttrykk, må innløses. B1, B2 I og II rangeres som beste alternativ i delområde B. Delområde C: Bråstein Osli Alternativ C6 Alternativet vil endre formen på Bråsteinvatnet. Skjæring i foten av Bråsteinåsen vil virke negativt visuelt mot Bråsteinvatnet. Alternativet virker også negativt på kulturlandskapet. Konsekvensen vurderes som middels negativ (--). Alternativ C8 Alternativet vil splitte kulturlandskapet på Bråstein. Utfylling i Bråsteinvatnet vil endre litt på formen på vannet. Skjæring i foten av Bråsteinåsen vil virke negativt visuelt mot Bråsteinvatnet. Konsekvensen vurderes som liten til middels negativ (-/--). Alternativ C13 Linjeføringen er godt forankret mellom Figgjoelva og Krossfjellet. Dimensjonen på vegen og skjæringen langs Figgjoelva sprenger skalaen i landskapet og kan sees fra Åslandsnuten. Det forutsettes at mur benyttes mellom ny og eksisterende veg. Skjæring i foten av Bråsteinåsen vil også virke negativt visuelt mot Bråsteinvatnet. Alternativet splitter kulturlandskapet på Bråstein. Konsekvensen vurderes som middels negativ (--). Norconsult AS 10

6 I delområde C trekker nærvirkning fra skjæringene ned reiseopplevelsen i alternativ C13, men ny veg på et høyere nivå gir bedre utsyn og opplevelse av omgivelsene. For alternativ C6 og C8 trekker lange tunneler ned reiseopplevelsen. Tabell. Landskapsbilde. Konsekvensvurdering av alternative traséer i delområde C: Bråstein Osli Alternativ (med varianter) Konsekvens C6 (I-III) Middels negativ (--) 2 C8 (I-III) Liten til middels negativ (-/--) 1 C13 Middels negativ (--) 2 I delområde C er det forholdet til Figgjoelva, runding av Bråsteinåsen og utfylling i Bråsteinvatnet samt forholdet til kulturlandskapet som bidrar til å rangere alternativer og varianter. Selv om vannet og dets krokete form tillegges størst verdi, har alternativ C13 langs Figgjoelva størst negativ konsekvens fordi fylling og skjæring sprenger skalaen i landskapet og skjæringene eksponeres mot Åslandsnuten. Videre runder C13 Bråsteinåsen i lengste strekning. En lenger skjæring eller mur kan gi et større negativt visuelt omfang mot Bråsteinvatnet enn de andre alternativene. I C6 og C8 forutsetter kryssene delvis i fylling i Bråsteinvatnet. For C6 vil denne endre formen på det karakteristiske vannet vesentlig, mens C8 endrer formen noe. Alle alternativene kommer i konflikt med kulturlandskapet. C13 følger terrenget, men splitter kulturlandskapet. Omfanget er mer negativ enn de restarealene som skapes mellom tunnelmunningene og eksisterende veg i C6 og C8. Alle tre alternativene i delområde C har negativ konsekvens for landskapet. Virkningen av dimensjon med omfattende skjæringer langs Figgjoelva gjør at C13 kommer dårligst ut, mens fyllingen i Bråsteinvatnet gjør at C6 er dårligere enn C8, som dermed kommer best ut. Delområde D: Osli Hove Alternativ D1 I delområde D planlegges utviding av eksisterende veg til firefelts motorveg. Landskapet tåler dette godt og eksisterende veg er hovedsakelig godt forankret i landskapet. Konsekvensen vurderes som ubetydelig til liten negativ (0/-). I delområde D vektlegges Stokkalandsvatnet positivt forutsatt at vegens utstyr gir et godt utsyn fra vegen her. Ellers kan strekningen oppleves som noe monoton på grunn av hovedsakelig middels verdi for landskapsbildet. Det er ingen vesentlig endring i reiseopplevelsen i forhold til alternativ 0. Tabell. Landskapsbilde. Konsekvensvurdering av trasé i delområde D: Osli Hove Alternativ Konsekvens D1 Liten til ubetydelig (0/-) 1 Norconsult AS 11

7 Anleggsperioden Det er ikke beskrevet tiltak som anleggsveger, riggområder eller deponiområder som har kjente varige konsekvenser ut over byggingen av selve vegen. Konsekvenser i anleggsperioden er derfor ikke vektlagt og må vurderes på et mer detaljert plannivå. Avbøtende tiltak I hovedsak har landskapet en skala som gjør at det kan absorbere veganleggene ved at de legger seg mellom åsene i det småkuperte landskapet. Med standard S9, 100 km/t og fire felt, vil tiltakets stive linjeføring noen steder skape skjæringer og fyllinger som kan skade sidene på enkelte av disse karakteristiske knausene. Dette vil stort sett kunne løses gjennom god detaljprosjektering med mindre det er trangt mellom de berørte skråningene. Sammenstilling av konsekvensen for landskapsbildet Delområde A B C D Alternativ A2 A3 B1 B2 B4 C6 C8 C13 D1 Variant I-II I-II I-II I-II III I-III I-III / / / / / /+ 0 Samlet -/-- --/ / / /- konsekvens Samlet konsekvens varierer med halve trinn mellom liten negativ og middels/stor negativ. Mindre justeringer under avbøtende tiltak eller bedre visualisering av de beste alternativene i detaljplanleggingen, kan tilsi noen andre konklusjoner. Dette er særlig tydelig i delområde B, der middels verdi for landskapsbilde gir mindre utslag for forskjellene mellom alternativene enn i de andre delområdene. Når konsekvensutredningen for landskapsbilde og reiseopplevelse vurderes sammen, ser vi at variantene B1 I-II og B2 I-II medfører minst negativ konsekvens. I område C gir C8 med tunnel gjennom Krossfjellet noe mindre negativ konsekvens for landskapsbildet enn C6 og C13. Beste kombinasjon blir da: A2 + B1 I-II/B2 I- II + C8 + D1. Norconsult AS 12