KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER

Transkript

1 Haugesund Kommune Teknisk forvaltningsenhet Notat Vår ref. Saksnr 2010/2937 Løpenr /2011 Arkivkode 143 Saksbehandler Ada Scheffler Tlf Vår dato KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER HAUGESUND KOMMUNE PLANPROGRAM Besøksadresse Sentralbord Bankgiro E-postadresse Kirkegaten Postadresse Telefaks Organisasjonsnr Postboks Haugesund

2 VISJON HAUGESUND KOMMUNE SKAL VÆRE ET REGIONSENTER MED SÆRPREG OG IDENTITET, HVOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER BIDRAR TIL VERDISKAPING, HELSE OG TRIVSEL PROSJEKTBESKRIVELSE Tittel KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER Visjon Haugesund kommune skal være et regionsenter med særpreg og identitet, hvor kulturminner og kulturmiljøer bidrar til verdiskaping, helse og trivsel. Arkivsak 2010/2937 Plannummer Formål Plantype og begrensninger Sammendrag av kommunedelplanens oppbygging Kartlegge og synliggjøre kulturminner og kulturmiljøer i Haugesund kommune Bevare kulturhistoriske verdier som et ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning Bidra til grunnlag for verdiskaping både kulturelt, sosialt, økonomisk og miljømessig Kommunedelplanen er en tematisk plan for hele kommunen. For å sikre kulturminner og kulturmiljøer etter plan- og bygningsloven må disse følges opp i reguleringsplansammenheng og/eller tas inn i kommuneplanens arealdel. Kommmunedelplanen kan være tredelt: 1. Historisk riss av Haugesunds kulturhistorie med tematisk vinkling. Temakart. 2. Plandel, formell kommunedelplan med beskrivelser, mål og strategier. Kartdel medfølger. Handlingsprogram som rulleres hvert 4. år. 3. Oppslagsdel Framdriftsplan Utarbeide planprogram innen april 2010 Høring og offentlig ettersyn i 6 uker - juni 2010 Utarbeidelse av planutkast, medvirkning Høring av planforslag høst 2012 Godkjenning av kommunedelplan Administrativ organisering Styringsgruppe for arbeidet er Planutvalget. Arbeidsgruppe består av antikvarisk sakkyndig Trygve Eriksen jr. og Ada Scheffler fra Teknisk forvaltning, plan. I tillegg brukes Rogaland fylkeskommune og Karmsund folkemuseum som ekstern referansegruppe. Leder og ansatte ved Teknisk forvaltning er intern referansegruppe. 2

3 1. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET I kommuneplan for Haugesund har kommunen som langsiktig mål: Prioriterte kulturminner, historiske og arkitektoniske verdier skal sikres gjennom regulering og verneplaner. Videre framgår det at dette målet oppnås ved å utarbeide kulturminneplan som omfatter hele kommunen med klar prioritering av de kulturminner som ønskes bevart. Kulturminneplan bør gis status som kommunedelplan. Arbeidet med en kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer er nå igangsatt. I kommunedelplan Kultur for står det at Det skal lages en kulturminneplan for Haugesund. Den skal sikre at kulturminner er registrert og bidra til at kulturminner sikres. 2. FORMÅL 1. Kartlegge og synliggjøre kulturminner og kulturmiljøer i Haugesund kommune 2. Bevare kulturhistoriske verdier som et ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning 3. Bidra til grunnlag for verdiskaping både kulturelt, sosialt, økonomisk og miljømessig 3. RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET Det er flere nasjonale planer og dokumenter som gir nasjonale målsetninger som knytter seg til temaet kulturminner og kulturmiljøer. NOU 2002: 1 Fortid former framtid Utfordringer i en ny kulturminnepolitikk Stortingsflertallet la til grunn at dagens kulturminnepolitikk ikke var tilstrekkelig for å sikre vår felles kulturarv for kommende generasjoner. Utvalgets flertall har i utredningen både lagt vekt på å vurdere kulturminner og kulturmiljøer som ressurser i seg selv, og å se kulturminnene og kulturminnepolitikken som ledd i en større samfunnsmessig sammenheng. St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand I handlingsplanen legger regjeringen opp til tiltak for at kulturminnene skal være aktive elementer i lokalsamfunnene, både med hensyn til trivsel og verdiskaping, og at det skal være naturlig og enklest mulig å kombinere bruk og sikring. St.meld. nr. 16 ( ) Leve med kulturminner Stortingsmeldingen dokumenterer at uerstattelige kulturminneverdier er i ferd med å gå tapt og at kulturminner og kulturmiljøer ikke blir ansett som en ressurs i samfunnsutviklingen Regjeringens mål for kulturminnepolitikken er blant annet at: mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på som bruksressurser og grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer som dokumenterer geografisk, sosial, etnisk, næringsmessig og tidsmessig bredde, skal gis varig vern gjennom fredning. Det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer som følge av at de fjernes, ødelegges eller forfaller, skal minimaliseres. Innen 2020 skal tapet ikke overstige 0,5 prosent årlig. (Rundt 0,7 prosent av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer forsvinner årlig (2004). Den europeiske landskapskonvensjonen Norge vedtok å iverksette konvensjonen allerede i 2001, og den europeiske landskapskonvensjonen tråde i kraft i Konvensjonen påpeker at det er mange slags landskap som kan oppleves som verdifulle. Også mer hverdagsomgivelser kan være verdifulle og bety mye for de som bruker det. Landskapskonvensjonen definerer landskap som et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkning fra og samspillet mellom naturlig og/eller menneskelige faktorer. Konvensjonen legger vekt på å fremme: Livskvalitet og helse Det lokale selvstyret og mulighetene for lokal medvirkning Bærekraftige lokalsamfunn Attraktive steder som stimulerer folks skaperevne og tiltakslyst 3

4 Målet med konvensjonen er å få til dette gjennom vern, forvaltning og planlegging av landskapet, og utveksling av erfaringer med andre land i Europa. Regionale planer og rapporter FINK - Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern ble vedtatt i Fylkestinget 8. juni 2004, og godkjent av Miljøverndepartementet 13. oktober For kulturminner er målet å øke kunnskapen om kulturminnene for på den måten langsiktig å bidra til at flere blir bevart og får formålstjenlig skjøtsel. Kulturminner skal være en ressurs, ikke et problem. For Haugesund er disse områdene spesielt nevnt: Område Røvær Viksefjorden, Hagland Deler av det sammenhengende området Vormedal/Vardafjell/Storasundfjellene (Byheiene) Kvalsvik Haraldshaugen - Smedasundet Kultur- og naturverdier Kystkultur, bebyggelse, fjæremannstufter Kulturlandskap, verneverdige bygninger, steinfjøs, bolighus Regionalt grøntdrag, vatn, vassdrag, rester av kystlynghei Sammenhengende turløype med kulturminner I Fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet (2004) er det laget temakart som viser områder med konsentrasjon og stort potensiale for kulturminner. Det baserer seg på bygninger registrert i SEFRAK A og B, kjente automatisk fredete kulturminner (før 1537) samt området med stort potensiale for funn av automatisk fredete kulturminner. Kartet viser at det er en del områder i Nordbygdene som må undersøkes nærmere. Kommunale planer og styringsdokumenter Kommunedelplanen for kulturminner og kulturmiljøer vil bygge videre på grunnlag som allerede er gjort i tidligere kommunale planer og styringsdokumenter, hvor blant annet Kommuneplanen, Miljøplanen, Kommunedelplan for Kultur og rapporten Vern av byens bygninger og identitet er høyst aktuelle. 4. PLANTYPE OG BEGRENSNINGER Planen vil ta for seg kulturminner både fra eldre og nyere tid. Med bakgrunn i kulturminnelovens definisjoner, er kulturminner eldre enn år 1537 betegnet som eldre tid, mens kulturminner yngre enn år 1537 er betegnet som nyere tids kulturminner. Kommunedelplanen for kulturminner og kulturmiljøer er en tematisk plan for hele kommunen. Planen vil være førende for all byggesak- og planbehandling i kommunen. For å sikre kulturminner og kulturmiljøer etter plan- og bygningsloven må disse følges opp i reguleringsplansammenheng og/eller tas inn i kommuneplanens arealdel. 5. ORGANISERING Arbeidet er organisert med Planutvalget som styringsgruppe, en arbeidsgruppe som i tillegg har en intern og en ekstern referansegruppe. I tillegg ber vi om innspill fra andres interesserte, frivillige lag og foreninger, som også kan fungere som en referansegruppe. Vi ønsker å bruke Karmsund folkemuseum og Rogaland fylkeskommune som en ekstern referansegruppe og høringspart. 4

5 6. INFORMASJON OG MEDVIRKNING Kommunen er ansvarlig for varsling, offentlig høring og ettersyn av plansaker. I den nye plan- og bygningsloven er det lagt større vekt på medvirkning for å få med flere interessenter i planarbeidet. Vi vil invitere frivillige lag og foreninger til møter for å få innspill og tilbakemeldinger underveis i planarbeidet. Informasjon om planarbeidet vil bli lagt ut på kommunens hjemmesider med mulighet for tilbakemeldinger via e-post eller blogg. Vi vil invitere Haugesund Avis underveis i arbeidet med planen for å få publisitet rundt planarbeidet. 7. FRAMDRIFTSPLAN Faser Medvirkning Politisk behandling Når Utarbeide forslag til Arbeidsgr. april 2010 planprogram innen Planutvalget juni 2010 Offentlig ettersyn 6 uker Fastsetting av planprogram Utarbeidelse av planforslag Høring av planforslag Bearbeide planforslag Egengodkjenning av kommunedelplan Egengodkjenning av kommunedelplan Medvirkningsmøte Offentlig ettersyn 6 uker arbeidsgr Planutvalget Formannskapet Planutvalget Formannskapet vår 2012 Planutvalget 2012 Formannskapet Bystyret PROBLEMSTILLINGER OG BEHOV FOR UTREDNINGER Det er gjort en del utredninger med kulturminnevern som tema i forbindelse med ulike planer. Miljøplan for Haugesund (2001) har et eget kapittel som tar for seg kulturminnevern. I forbindelse med Kommunedelplan for sentrum (1990) er det utarbeidet en rapport: Vern av byens bygninger og identitet (2002). Planen legger opp til å prioritere bevaring av større sammenhengende områder. I sentrumsplanen ble flere områder båndlagt til bevaring for å reguleres til spesialområde bevaring innen 4 år. På grunn av manglende kapasitet ble dette ikke gjennomført. Det naturlige er å gå gjennom hvilke områder/kvartaler som kan reguleres til bevaring og få prioritert dette reguleringsplanarbeidet. For området utenfor sentrumsområdet er det gjort SEFRAK-registreringer på bygg og anlegg som er bygget før Rogaland fylkekommune har evaluert registreringene og kategorisert disse etter A, B og C. Det er behov for å gå gjennom SEFRAK-materialet for å vurdere om man kan prioritere sammenhengende kulturmiljøer. Det må da sees i sammenheng med kulturlandskap, evt. arkeologiske eller andre ikke-registrerte kulturminner. I tillegg er det behov for å gå gjennom og gjøre en analyse på verneverdige kulturmiljøer som er bygget etter 1900 for å sikre et representativt utvalg for ettertiden. Det er gjort kulturlandskapsanalyser i Rogaland fylke uten at disse er tatt videre i planer for Haugesund kommune. Vakre landskap i Rogaland har flere områder fra Haugesund kommune. Det blir nødvendig å gå gjennom denne og vurdere flere helhetlige landskaper. 5

6 Det er i overkant av 120 arkeologiske funnsteder innenfor Haugesund kommune. Mange av disse er gjort i forbindelse med Arkeologisk Museum sine registreringer på begynnelsen av 1980-tallet. Nå gjøres det registreringer og eventuelt utgraving i forbindelse med utbygging av områder jf. 8 i kulturminneloven. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer er en tematisk plan uten utbyggingsformål og det er derfor ikke behov for konsekvensutredning. Selv om planen ikke kommer inn under KUforskriften er det krav til planprogram jf Veiledningsnotat Endringer i forskrift om konsekvensutredninger av 26. juni TEMAER I KOMMUNEDELPLANEN For å skaffe oversikt over de ulike typer kulturminner vi har i Haugesund kommune, vil vi lage et historisk riss ved å gå tematisk til verks. På denne måten får vi sikret at kulturminner og kulturmiljøer fra ulike sektorer og tema blir omtalt i planen. Foreløpig tematisk inndeling er som vist nedenfor, men denne kan endre seg underveis i planarbeidet. 1. Boligutvikling 2. Vår eldste historie 3. Kirker, kirkegårder og kirkesteder 4. Byen blir til 5. Sild og sjøhus 6. Fyr og sjømerker 7. Vassdrag 8. Parker og hager 9. Landbruk/kulturlandskap 10. Forsvar- og krigsminner 11. Næring og industri 12. Samferdsel og kommunikasjon 13. Samfunnsinstitusjoner 14. Ferie og fritid Planen vil ha kartdel til hvert av tema, samtidig som det vil være ett samlet kulturminnekart som viser kulturminner og kulturmiljøer i hele kommunen. For at planen skal være enkel å bruke, vil det være aktuelt å dele opp det samlede kartet i mer detaljerte bydelskart. 6

7 Litteraturliste Den europeiske landskapskonvensjonen, Hverdagslandskapet, Miljøverndepartementet 2009 Den europeiske landskapskonvensjonen, ETS nr 176, Europarådet. Se _og_bygningsloven/landskapskonvensjonen/om-konvensjonen/europeisk-landskapskonvensjonnorsk-teks.html?id= FINK- Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern, 2004 Forskrift om konsekvensutredninger av 26. juni 2009 nr 855. Fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet, 2004 Fylkesplan for kulturminner, Rogaland fylkeskommune, 1989 Miljøplan for Haugesund kommune, 2001 St.meld. nr. 16 ( ) Leve med kulturminner, Miljøverndepartementet St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, Miljøverndepartementet Vakre landskap i Rogaland, 2009, Stavanger Turistforening Veiledningsnotat Endringer i forskrift om konsekvensutredninger av 26. juni Vern av byens bygninger og identitet, rapport, 2002, rev 2003 Fotoliste 1. Sjøhus i Grannesgt 40, Hasseløy 2. Steinfjøs i Stølevegen Krigsminner i Skåredalen 4. Jonas Liesgt Strandgt. 166 og Johannes Østensjø og Co AS, Tønnefabrikken, Hasseløy Foto: Trygve Eriksen jr. 7