INNSTILLING: En kulturminneplan for verneverdig bebyggelse i Oppegård kommune løses gjennom

Transkript

1 Side 1 av 5 OPPEGÅRD KOMMUNE SÆRUTSKRIFT Utvalg Møtedato Saksnr. Utvalg for miljø og plan /15 Formannskapet /15 Saksbehandler: Henning Weyergang-Nielsen 15/51 Arkiv: C52 KULTURMINNEPLAN - VALG AV PLANTYPE Formannskapets behandling : Møteprotokollen fra UMPs behandling av saken ble lagt fram i møtet Innstillingen enstemmig vedtatt Etter dette lyder Formannskapets vedtak slik: Utvalg for miljø og plans behandling : Innstilling enstemmig vedtatt. Etter dette lyder Utvalg for miljø og plans vedtak slik: Under henvisning til nedenstående fremmer rådmannen slik INNSTILLING:

2 Side 2 av 5 SAKSUTREDNING: Sammendrag I henhold til Oppegård kommunes planoversikt , jf. kommunestyrets vedtak av , skal kommunen utarbeide en reguleringsplan for verneverdig bebyggelse, med antatt sluttbehandling i kommunestyret i Det finnes ulike tilnærminger til hvordan en slik plan kan løses, og hvilken plantype som benyttes. Rådmannen anbefaler at en kommunal kulturminneplan for Oppegård ikke utarbeides som en reguleringsplan, men at kommunen i stedet innlemmer kulturminneplanen som en del av kommuneplanen ved neste rullering. Bakgrunn for saken Oppegård kommune har flere nyere tids kulturminner og kulturmiljøer av høy lokal/regional verdi, samt enkelte nyere tids kulturminner av høy nasjonal verdi. Ingierstrand bad er fredet etter kulturminneloven og det pågår en prosess for å frede Roald Amundsens hjem (Uranienborg). Noen få kulturminner har et juridisk bindende vern etter plan- og bygningsloven gjennom hensynssoner i reguleringsplan, men per i dag mangler flertallet av kommunens kulturminner et forutsigbart og tilfredsstillende vern. Det finnes en kulturminneplan, med verdivurderinger for flertallet av de viktigste enkeltminnene, for hele kommunen. Denne er fra 1998, er ikke juridisk bindende og har derfor begrenset verdi som virkemiddel i bevaringsspørsmål. I nåværende kommuneplan ( ) er det listet opp ca 70 prioriterte, bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer. Disse omfattes av vernebestemmelser som er retningsgivende for forvaltning og saksbehandling, men heller ikke disse er juridisk bindende. I tillegg mangler utvalget i kommuneplanen kartlegging av kulturminner fra 1940 og frem til dags dato. I sum medfører dette at vernet av nyere tids kulturminner i Oppegård kommune er for usikkert og uforutsigbart, noe som også har resultert i et relativt stort tap av kulturminner gjennom de senere år. Som en kommune med sterkt utbyggingspress og rask utvikling har Oppegård en spesiell utfordring i å redusere det årlige tapet av kulturminner og å bevare et bevisst utvalg for fremtidige generasjoner. Kommunestyret i Oppegård har derfor bestemt (vedtak av , sak nr 78/2013) at det skal utarbeides en «reguleringsplan for verneverdig bebyggelse» med antatt sluttbehandling i Alternativer for valg av plantype Gjennom en bindende kommunal kulturminneplan vil man kunne sikre et vern av kommunens fysiske historie, og gjøre denne lesbar for kommende generasjoner. Dette bidrar til økt stedstilhørighet og stolthet for menneskene i kommunen. Et bindende planverk vil også bidra til større forutsigbarhet for hver enkelt grunneier, og til en mer effektiv kommunal saksbehandling. Det finnes ulike alternative løsninger for hvilken plantype en kulturminneplan kan ha. Temaplan Oppegård kommune har tidligere utarbeidet en temaplan for kulturminner: "Plan for forvaltning og vern av kulturminner og kulturmiljøer i Oppegård". Planen ble utarbeidet i 1998, med vedtak i kommunestyret vinteren 1999, og benyttes fortsatt som grunnlagsdokument i behandling av plan- og byggesaker som berører kulturminner. Den eksisterende temaplanen har gode og grundige vurderinger av store deler av kommunens

3 Side 3 av 5 bevaringsverdige bebyggelse, men den har også vesentlige mangler. Manglene er primært knyttet til etterkrigstidens kulturminner, samt kulturminner som ikke er bygninger. En ny temaplan vil gi en kartlegging av kulturminner, samt verdivurderinger og anbefalinger. Den vil fungere som grunnlagsmateriell i saksbehandlingen, og ikke være juridisk bindende. Reguleringsplan Kommunestyrets bestilling, slik det fremkommer av planoversikten for , er en reguleringsplan for verneverdig bebyggelse. En reguleringsplan vil være et solid og forutsigbart verktøy for den videre forvaltning av kommunens kulturminner. Veien frem mot en slik vedtatt plan er imidlertid omfattende og komplisert. Det må meldes planoppstart for hele kommunen. En reguleringsplan for et så stort areal og med så mange berørte parter er svært komplisert å håndtere. Dette vil også medføre at undersøkelsesplikten etter Kulturminnelovens 9 vil slå inn for hele kommunen, hvilket kan bety store utgifter for kommunen dersom det fremsettes krav om at hele kommunen må kartlegges/registreres. Et moment som kanskje i enda sterkere grad vil komplisere planen og prosessen, er at i en reguleringsplan er det alltid siste vedtatte reguleringsbestemmelser som setter begrensninger for hva som tillates for alle ulike forhold i planen. Det betyr i praksis at dersom en ønsker å regulere med hensynssone for et kulturmiljø, må en foreta en omregulering for hele området. Kommunedelplan En kommunedelplan er en plan for bestemte arealer, temaer eller virksomhetsområder. I sin veiledning til kommunene anbefaler både Riksantikvaren og fylkeskommunen at kommunene utarbeider en kommunedelplan for kulturminner. I planprosessen for en kommunedelplan for kulturminner vil man kartlegge kommunens kulturminner, få kategorisert og verdivurdert disse, og utarbeide retningslinjer for vern. En kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer er en tematisk plan og kan inneholde retningslinjer for saksbehandling. Den vil ikke være juridisk bindene med hensyn til arealbruk. Etter at en kommunedelplan er vedtatt vil det være avgjørende å sikre kulturminnene et juridisk bindende vern. Dette kan gjøres ved at utvalget implementeres i kommuneplanens arealdel og/eller reguleringsplaner. Kommunedelplaner skal også ha en egen handlingsdel med tiltak for gjennomføring av planens målsetninger. Handlingsdelen skal rulleres/revideres årlig, i forbindelse med rulleringen av kommunens handlingsprogram og økonomiplan. Kulturminneplan implementert i kommuneplan Oppegård kommune har i gjeldende kommuneplan ( ) valgt ut omkring 70 kulturminner/kulturmiljøer som omfattes av hensynssone H570_1 for bevaring av kulturmiljøer. Utvalget bygger i stor grad på verdivurderingene i temaplanen fra I tillegg søkes historiske veifar bevart gjennom hensynssone H570_2. I hensynssonene for kulturmiljø i nåværende kommuneplan er bestemmelsene kun retningsgivende for saksbehandlingen, ikke juridisk bindende.

4 Side 4 av 5 Det er mulig å gi hensynssoner til bevaring av kulturmiljø et juridisk bindende vern på kommuneplannivå. Man må i så fall utforme generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel som henviser til hensynssonene. Disse bestemmelsene vil være juridisk bindende. I utgangspunktet kan alle de forhold som behandles i en kommunedelplan også innlemmes i kommuneplanen. Det er mulig å benytte kommuneplanen til en mer tydelig verdivurdering og kategorisering av kommunens kulturminner, samt å gi føringer for hvordan kulturminnevernet skal innlemmes i hele kommunens virksomhet. Rådmannens vurdering Behovet for en kommunal kulturminneplan kan løses på ulike måter, og det er kommunenes egne behov og forutsetninger som avgjør valg av plantype. Uavhengig av plantype må enkelte nye kulturminne-/kulturmiljøregistreringer foretas, og tidligere registreringer må gjennomgås og kvalitetsikres. For kommuner som ikke har kulturminnevern etablert i eget planverk vil det være naturlig å utarbeide en kommunedelplan for kulturminner. I planprosessen vil man da kartlegge kommunens kulturminner, få kategorisert og verdivurdert disse, og utarbeide retningslinjer for vern. Denne oppgaven har Oppegård kommune delvis utført, gjennom temaplanen for kulturminner og hensynssonene i kommuneplanen. En kommunedelplan for kulturminner vil trolig ikke gi en grad av forbedret sikkerhet og forutsigbarhet i vernespørsmål som står i forhold til de ressursene som må benyttes for å utarbeide planen. I spørsmålet om hvilken plantype som da kan være aktuell for Oppegård kommune vil rådmannen ikke anbefale en temaplan. Kommunen har allerede en slik og gevinsten vil derfor være svært begrenset. Rådmannen vil heller ikke anbefale en reguleringsplan, da planoppgaven og planprosessen vil være særdeles krevende og binde opp store ressurser. Som en naturlig videreføring av arbeidet i den eksisterende temaplanen og gjeldende kommuneplan anbefaler rådmannen å innlemme en kommunal kulturminneplan som en del av kommuneplanen ved neste kommuneplanrullering. Dette kan gjøres gjennom å gjøre en mer grundig gjennomgang og verdivurdering av kommunens kulturminner, trolig utvide utvalget, kartfeste disse i eget temakart i kommuneplanen, legge på hensynssoner for bevaring av kulturmiljø, gi retningslinjer til hensynssonene, og knytte juridisk bindene bestemmelser til disse gjennom de generelle bestemmelsene til kommuneplanens arealdel. Føringer for hvordan kulturminnevern generelt, og forvaltning av kulturminner med hensynssone spesielt, skal innlemmes i hele kommunens virksomhet kan legges inn i kommuneplanens samfunnsdel. Når et tema er utredet og belyst gjennom en temaplan, slik hensynet til kulturminner og kulturmiljøet tidligere har blitt, er det videre en viktig strategi å innarbeide temaet i kommuneplan, handlings- og virksomhetsplaner. Det er kommuneplanen som på best mulig vis tar for seg alle de viktigste aspektene ved kommunens virksomhet. Ved å implementere en kommunal kulturminneplan som en del av kommuneplanen vil kommunen agere i tråd med denne strategien. Arbeidet med rullering av kommuneplanen vil starte opp høsten Rådmannens anbefaling Rådmannen anbefaler at en kulturminneplan for verneverdig bebyggelse i Oppegård kommune løses gjennom at kommuneplanen, ved neste rullering, utvides og styrkes når det gjelder

5 Side 5 av 5 temaet Anne Skau Rådmann Espen Dag Rydland Kommunalsjef (konst.) Rett utskrift: Oversendes saksbehandler for videre oppfølging