Namdalseid kommune. Saksframlegg. Rullering av Handlingsprogram for kulturminnepolitikk

Transkript

1 Namdalseid kommune Saksmappe: 2009/ Saksbehandler: Brit Randi Sæther Saksframlegg Rullering av Handlingsprogram for kulturminnepolitikk Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre Rådmannens forslag til uttalelse Handlingsprogrammet er et godt utgangspunkt for videre arbeid med faste kulturminner både på fylkesplan og i kommunene. Ambisjonene i planen er høye, med kostnadskrevende tiltak, og det kreves store ressurser for å få dette gjennomført. Tilgang på ressurser og kompetanse kan være begrensninger lokalt i kommunene, for å få gjennomført ønskede tiltak. Kulturminneåret 2009 og rullering av handlingsprogram for kulturminnepolitikk er en fin anledning til å løfte frem kulturminnevernet også ute i kommunene. Kulturminneåret Dagliglivets kulturminner vil bli markert i Namdalseid med månedlige utstillinger på utvalgte tema. I tillegg vil vi søke eksterne midler til prosjekt med tema innen formidling til barn og unge, kulturminneløype og videreutvikling av nettsatsingen I Namdalseid er det registrert eldre kulturminner fra før 1537, men det er gjort få registreringer av nyere kulturminner. Vi har SEFRAK - registreringen, der eldre bygninger fra før år 1900 er registrert. Ut over dette er vi ikke kjent med andre registreringer. For å få til en helhetlig og god forvaltning innen kulturminnevernet er det nødvendig med et tverretatlig samarbeid, hvor kultur, teknisk og landbruk samarbeider. Kommuneplanen til Namdalseid skal revideres, og temakart for kulturminner blir oppdatert samtidig, som grunnlag for kommuneplanens arealdel. Namdalseid kommune støtter tiltakene i handlingsprogrammet, men foreslår at følgende tema også vurderes prioritert: biologiske kulturminner (for eksempel slåttemyrer, hager og hagekultur), samisk kultur og historie, kvinnehistorie samt ferdselsveier. Fotefar mot nord var en storsatsing i Namdalskommunene på 90-tallet. Vi mener at det er naturlig at dette videreføres og revitaliseres, og blir et av satsingsområdene i handlingsprogrammet. Fylkeskommunens overordna politiske plattform har en tydelig ungdomsfokus, og det er ønskelig at ungdomssatsinga synliggjøres bedre på tiltakssida i Handlingsprogrammet for kulturminnepolitikk.

2 Det er svært positivt at det settes fokus på kompetanseheving og registrering av kulturminner i handlingsprogrammet. Kurs- og kompetanseheving bør inkludere både kulturminnevern, kulturlandskap og byggeskikk. Kommunen er enig i at det er uheldig at 9 kommuner (de fleste i sentrale deler av Namdalen, deriblant Namdalseid) ikke har kulturminner som er gitt et varig vern. Dagens utvalg av vernede kulturminner er dermed ikke representativt for fylket i sin helhet. Fylkeskommunen bør ta ansvar for å få gjennomført en komplett registrering av kulturminner og kulturlandskap i kommunene, og få vernet det viktigste. Frivillige enkeltpersoner, kulturminnelag, historielag og andre som har viktig og god lokalkunnskap, kan være viktige støttespillere og kunnskapsleverandører i fht. registrering og kartlegging. Finansieringen av en slik registrering ut over frivillige ressurser i kommunene må dekkes av fylkeskommunen. Dette er påkrevet for å få registreringene komplett i fylket. En slik totalregistrering vil legge et nødvendig grunnlag for en god forvaltning, og vil sikre fremtidig vern av spesielle kulturminner. Økt fokus på registrering av kulturminner vil øke den lokale kompetansen og forståelsen for kulturminnenes verdi. Når kulturminnene er registrert må informasjonen tilgjengeliggjøres slik at flest mulig kan ha nytte og glede av den. Å etablere et Kommuneatlas hvor innbyggerne selv melder inn kulturminner de mener det er viktig å registrere, er en enkel og bra start.

3 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Nord-Trøndelag fylkeskommune - Rullering av Handlingsprogram for kulturminnepolitikk Nord-Trøndelag fylkeskommune Vedlegg Nr. Tittel Saksopplysninger Nord-Trøndelag fylkeskommune arbeider med en rullering av Handlingsprogram for kulturminnepolitikken. Fylkeskommunen ser denne rulleringa som en del av deres aktivitet i kulturminneåret Handlingsprogrammet som er utsendt på høring, bygger videre på Kulturminnepolitikk i Nord-Trøndelag Handlingsprogram, vedtatt i fylkestinget i Kulturminner er en arv vi får fra tidligere generasjoner, og fungerer som en kollektiv hukommelse. Samtidig skaper vi morgendagens kulturminner. Det er viktig for lokalsamfunnet og regioner å ha en tydelig identitet, og kulturarven og kulturminnene er byggesteiner i fortellingen om oss selv. Slik er det en nær sammenheng mellom kulturminner og identitet. Det er ikke mulig å ta vare på alle kulturminnene. De kulturminnene og miljøene som bevares, må derfor gjenspeile verdier som flere i vårt samfunn mener det er viktig å ta vare på. Dette er de verneverdige kulturminnene. Noen av disse kan gis et varig vern gjennom fredning. Kommunene har plikt til å ta hensyn til kulturminner i kommune- og reguleringsplaner og i enkeltsaksbehandling, jfr. Plan- og bygningsloven , 25.6 og 92. Målsettingene for kulturminnepolitikken i Nord-Trøndelag er Å velge ut og ta vare på og trekke kunnskap og opplevelse ut av et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer i fylket. Kulturminnene skal gjennom samarbeid med eierne, offentlig forvaltning, organisasjoner og andre sikres ei framtid, for oss og for kommende slekter. I utvelgelsen av varig vernede kulturminner skal det legges vekt på å vise regionens historiske, sosiale, kulturelle og geografiske mangfold i tidsperspektiv. Handlingsprogrammet for kulturminnepolitikk omfatter den delen av kulturminnevernet som fylkeskommunen har spesielt ansvar for. Dette gjelder fornminner, faste kulturminner fra nyere tid (f.eks bygg og anlegg) og kulturmiljø. Løse kulturminner eller andre oppgaver som i hovedsak ivaretas av museene, faller utenfor. Dokumentet omfatter først og fremst fylkeskommunal ressursbruk. Konkrete tiltak, ressurser, ansvar og partnere, hvor også kommunene kommer inn, er angitt så langt som råd. Det foreslås fire satsingsområder i handlingsprogrammet: Lovpålagte oppgaver, Kommunesatsning, Næringsaktører, Allmennheten. For kommunesatsinga legges det særlig vekt på kompetanseheving, og å på tiltak som skaper en mer forutsigbarhet i kulturminneforvaltningen for eiere, kommunene og fylkeskommunen Handlingsprogrammet består av tiltak der flere ulike aktører er sentrale, deriblant kommunene. Tiltak som foreslås i handlingsprogrammet med betydning for kommunene er:

4 Utvikle kommuneplanens arealdel til arena for også kulturminnepolitikk (Kortsiktig: iverksetting, langsiktig: ferdigstillelse) Registrere og kartfeste automatisk freda kulturminner i kommuner som ikke har dette (Kortsiktig: iverksetting, langsiktig: ferdigstillelse) Utvikle kompetanse og virkemidler for området kulturminner og næring (Langsiktig) Tilrettelegge kulturminner som attraksjon og opplevelser (Langsiktig) Etablering av Fram i lyset 2 (Kortsiktig) Kulturminneåret 2009 (Både kortsiktig og langsiktig) Etablere adopsjon av kulturminner. Utvikle aktiviteter for barn, eldre og folk med psykiske helseproblem (Langsiktig) Vurdering Forslag til uttalelse: Handlingsprogrammet er et godt utgangspunkt for videre arbeid med faste kulturminner både på fylkesplan og i kommunene. Ambisjonene i planen er høye, med kostnadskrevende tiltak, og det kreves store ressurser for å få dette gjennomført. Tilgang på ressurser og kompetanse kan være begrensninger lokalt i kommunene, for å få gjennomført ønskede tiltak. Kulturminneåret 2009 og rullering av handlingsprogram for kulturminnepolitikk er en fin anledning til å løfte frem kulturminnevernet også ute i kommunene. Kulturminneåret Dagliglivets kulturminner vil bli markert i Namdalseid med månedlige utstillinger på utvalgte tema. I tillegg vil vi søke eksterne midler til prosjekt med tema innen formidling til barn og unge, kulturminneløype og videreutvikling av nettsatsingen I Namdalseid er det registrert eldre kulturminner fra før 1537, men det er gjort få registreringer av nyere kulturminner. Vi har SEFRAK - registreringen, der eldre bygninger fra før år 1900 er registrert. Ut over dette er vi ikke kjent med andre registreringer. For å få til en helhetlig og god forvaltning innen kulturminnevernet er det nødvendig med et tverretatlig samarbeid, hvor kultur, teknisk og landbruk samarbeider. Kommuneplanen til Namdalseid skal revideres, og temakart for kulturminner blir oppdatert samtidig, som grunnlag for kommuneplanens arealdel. Namdalseid kommune støtter tiltakene i handlingsprogrammet, men foreslår at følgende tema også vurderes prioritert: biologiske kulturminner (for eksempel slåttemyrer, hager og hagekultur), samisk kultur og historie, kvinnehistorie samt ferdselsveier. Fotefar mot nord var en storsatsing i Namdalskommunene på 90-tallet. Vi mener at det er naturlig at dette videreføres og revitaliseres, og blir et av satsingsområdene i handlingsprogrammet. Fylkeskommunens overordna politiske plattform har en tydelig ungdomsfokus, og det er ønskelig at ungdomssatsinga synliggjøres bedre på tiltakssida i Handlingsprogrammet for kulturminnepolitikk. Det er svært positivt at det settes fokus på kompetanseheving og registrering av kulturminner i handlingsprogrammet. Kurs- og kompetanseheving bør inkludere både kulturminnevern, kulturlandskap og byggeskikk. Kommunen er enig i at det er uheldig at 9 kommuner (de fleste i sentrale deler av Namdalen, deriblant Namdalseid) ikke har kulturminner som er gitt et varig vern. Dagens utvalg av vernede kulturminner er dermed ikke representativt for fylket i sin helhet. Fylkeskommunen bør ta ansvar for å få gjennomført en komplett registrering av kulturminner og kulturlandskap i

5 kommunene, og få vernet det viktigste. Frivillige enkeltpersoner, kulturminnelag, historielag og andre som har viktig og god lokalkunnskap, kan være viktige støttespillere og kunnskapsleverandører i fht. registrering og kartlegging. Finansieringen av en slik registrering ut over frivillige ressurser i kommunene må dekkes av fylkeskommunen. Dette er påkrevet for å få registreringene komplett i fylket. En slik totalregistrering vil legge et nødvendig grunnlag for en god forvaltning, og vil sikre fremtidig vern av spesielle kulturminner. Økt fokus på registrering av kulturminner vil øke den lokale kompetansen og forståelsen for kulturminnenes verdi. Når kulturminnene er registrert må informasjonen tilgjengeliggjøres slik at flest mulig kan ha nytte og glede av den. Å etablere et Kommuneatlas hvor innbyggerne selv melder inn kulturminner de mener det er viktig å registrere, er en enkel og bra start.