Styrket kommunal kulturminnekompetanse - tilskudd og videreføring

Transkript

1 Saknr. 15/ Saksbehandler: Ada Louise Grimsgaard Kristian Reinfjord Styrket kommunal kulturminnekompetanse - tilskudd og videreføring Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet finner det positivt at flere kommuner ønsker å starte opp arbeidet med kommunale kulturminneplaner. 2. I samsvar med Økonomiplan /Årsbudsjett 2015 fordeler fylkesrådet kr til en videre satsing på arbeidet med kulturminneplaner i kommunene. På bakgrunn av innkomne søknader gis tilsagn om kr til hver av følgende fire kommuner: Nord-Odal, Tolga, Åmot og Rendalen. 3. Fylkesrådet bevilger et beløp på kr til videre koordinering, møter og seminarer. Beløpet på til sammen kr belastes fylkesdirektørens budsjettområde Fylkesdelplan for kulturminner som dermed er redusert til kr Vedlegg: Styrket kommunal kulturminnekompetanse. Riksantikvarens invitasjonsbrev Styrket kommunal kulturminnekompetanse. Invitasjon samarbeid Hedmark fylkeskommune Styrket kommunal kulturminnekompetanse. Utarbeiding av kulturminneplan kulturminner i kommunen. Tolga kommune Prosjektbeskrivelse for utarbeidelse av kulturminneplan. Tolga kommune Kartlegging og registrering av kulturminner kommunedelplan for kulturminner. Nord-Odal kommune Søknad om deltakelse i prosjekt om Kulturminner i kommunen Åmot kommune Tilskudd for oppstart av kommunedelplan for kulturminner. Rendalen kommune Hamar, Per-Gunnar Sveen 1

2 fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent. 2

3 Saksutredning Styrket kommunal kulturminnekompetanse - tilskudd og videreføring Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Miljø- og klimadepartementet og Riksantikvaren har en pågående satsning for styrking av kommunal kulturminnekompetanse, og har invitert fylkeskommunene til å delta. Siden 2013 har Hedmark fylkeskommune, som regional myndighet for kulturminnevern, tatt ansvar for koordinering av den nasjonale satsningen på kunnskapsløftet for kulturminneforvaltningen som blant annet skal munne ut i kommunedelplaner for kulturminner- og kulturmiljøer. Målet er at flest mulig kommuner skal ha egne kommunedelplaner for kulturminner med tilhørende bestemmelser og retningslinjer innen Satsningen på styrket kommunal kulturminnekompetanse har sin bakgrunn i at oversikt over kulturminner og kunnskap om lokalhistorie er viktig for god forvaltning av kulturminnene. Kulturminnene er en ressurs i samfunnsutviklingen og skal ligge til grunn for verdiskapning i kommunene. Kulturminneplaner kan både være gode styringsverktøy for kommunene, og gi grunnlag for stedsutvikling, næringsutvikling og styrking av lokal identitet. Saksopplysninger fakta Fylkeskommunen mottok brev fra Riksantikvaren den med invitasjon til videre deltakelse i arbeidet med kommunale kulturminneplaner i Det kan søkes Riksantikvaren om inntil kr til hver kommune. Fylkesrådet har vedtatt å gi et tilsvarende beløp, slik at hver kommune mottar kr til registrerings- og planarbeidet i tillegg til egne ressurser. Hedmark fylkeskommune har gjennom Økonomiplan /Årsbudsjett 2015 prioritert å sette av totalt kr fordelt på fire kommuner. Fylkeskommunen har invitert de kommunene som ikke har startet opp arbeidet til å søke om deltagelse fra 2015, og har mottatt 4 søknader som tilfredsstiller søknadskravene. Følgende kommuner har søkt: Nord-Odal, Tolga, Åmot og Rendalen. Fristen for å søke tilskudd hos Riksantikvaren var 15. Februar, og fylkeskommunen har søkt om kr til kommunene for Riksantikvaren har bidratt med totalt kr til koordinering i fylkeskommunen fordelt på de 2 foregående årene. Tilskuddet er begrenset til 2 år, så fra 2015 mottar ikke fylkeskommunen lenger dette tilskuddet. Pr er åtte kommuner i Hedmark i gang med kommunedelplaner for kulturminner: Alvdal, Tynset, Våler, Ringsaker, Eidskog, Elverum, Engerdal og Grue. Utarbeiding av kulturminneplan må være forankret i kommunen gjennom kommunal planstrategi eller eget politisk vedtak. Kommunene er selv ansvarlig for å planlegge, organisere og gjennomføre arbeidet med kulturminneplan, men Hedmark fylkeskommune bidrar med råd, veiledning og faglige innspill i prosessen. Kommunene oppfordres til å engasjere lokalmiljøet gjennom grende- og historielag, museer og ressurspersoner. Hedmark fylkeskommune vil følge opp kommunenes arbeid gjennom individuelle møter og felles nettverkssamlinger. Flere kommuner har vist interesse for deltagelse og er aktuelle for oppstart i

4 For 2015 er følgende aktuelle: 1. Tolga ønsker å gjennomføre systematiske registreringer og kartlegging av kulturminneverdier. Verdivurdering står sentralt i arbeidet med en kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Arbeidet skal omhandle hele kommunen, men ha spesiell oppmerksomhet rundt statusen som verdensarv, og koblingen til regional plan for Røros bergstad og Circumferensen. Internt organiseres prosjektet i avdelingene for samfunnsutvikling, teknisk og plan. Kommunen tar høyde for bred medvirkning som involverer verdensarvrådet, lag, foreninger med flere. 2. Nord-Odal ønsker å styrke sin kompetanse på kulturminnefeltet og samle et tidligere fragmentert arbeid på feltet. Kommunen har tidligere gjennomført registreringsarbeid i samarbeid med Anno museum og Hedmark fylkeskommune. Kartlegging av automatisk freda kulturminner ble gjennomført i 2005 og et prosjekt vedrørende setervanger i Odalen ble avsluttet i Nord-Odal tenker seg flere samarbeidspartnere lokalt, blant annet Odalen kulturminnelag og Anno museum. Internt i kommunen skal kulturetaten lede arbeidet i nært samarbeid med landbr2ukskontoret og plan- og byggesaksavdelingen. 3. Åmot kommune vil utarbeide en kommunedelplan for kulturminner parallelt med kommuneplanarbeidet. Planprogrammet fastsettes våren Her settes det fokus på temaet kulturminner, spesielt i forhold til LNF-områder og ivaretagelse av kulturlandskap. Åmot har en eldre kulturvernplan fra 1995 og en kulturhistorisk stedsanalyse for Rena som kan benyttes som utgangspunkt. Lokale lag og foreninger skal involveres aktivt i plan- og registreringsarbeidet. Tema som kommunen vurderer som viktige lokalt er seterområder, fløtningsminner og krigshistorie. Kulturminnene skal kartfestes digitalt. 4. Rendalen kommunestyre har tidligere bevilget midler til utarbeidelse av kulturminneplan. Det er gjort en del registreringsarbeid som gir et godt grunnlag for en videre satsing. Arbeidet med planen har blitt utsatt, og kommunen ønsker nå å gå i gang med en kommunedelplan for kulturminner og delta i kunnskapsløftet. I sammenheng med kommunens øvrige planer vil en kulturminneplan bli et viktig verktøy i plan og byggesaksbehandling. Arbeidet med koordinering, kursopplæring, møter og seminarer samt rapportering er tidkrevende og det er nødvendig å avsette ressurser til dette. Fram til nå har Riksantikvaren og fylkeskommunen gitt årlige tilskudd til dette arbeidet, og fylkeskommunen har hatt en egen stilling i 50 %. Fra 2015 vil arbeidet bli utført av egne saksbehandlere og noe innleid hjelp. Vurderinger Kommunen er som forvalter av Plan- og bygningsloven den viktigste aktøren i norsk kulturminnevern. Innkomne søknader for deltagelse i satsingen viser at kommunene selv engasjerer seg i dette arbeidet og anser det som viktig. Det er et stort behov for bedre oversikter over kulturminnebestanden i Hedmark. Det er derfor viktig at det stimuleres til utarbeiding av kulturminneplaner som kan bidra til mer kunnskap og til forutsigbarhet i planarbeid og byggesaksbehandling. Arbeidet vil også bidra til en bevisstgjøring omkring lokale kulturminner og hvordan slike kan inngå i verdiskaping lokalt. Satsningen er egnet for å skape bredt engasjement og stimulerer til samhandling mellom ulike aktører i kulturminnevernet. Slike kan være lokale lag og foreninger, enkeltpersoner og museer. Dette 4

5 er i tråd med visjonen og målsetninger i fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer i Hedmark. Det er positivt at så mange kommuner ønsker å ta fatt på arbeidet med kulturminneplaner. Basert på en vurdering av innkomne søknader og dialog prioriteres kommunene: Tolga, Nord-Odal, Åmot og Rendalen i forhold til ressurser fra fylkeskommunen og Riksantikvaren. Det er en forutsetning at nødvendige politiske vedtak er gjort i løpet av våren i de kommuner der dette ikke er i orden, og at organiseringen er på plass. De fire kommunene som prioriteres med hensyn til både sentrale og regionale midler tar alle sikte på oppstart i første halvår av Fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer gir et viktig grunnlag for satsingen. Resultatet av de kommunale planene vil gi viktige innspill til en rullering av fylkesdelplanen og utarbeidelsen av de årlige handlingsprogrammene. Fylkeskommunens har erfaring med fylkesdelplaner/regionale planer som viktige redskap både i forhold til arealplanarbeid, bruk og vern, næringsutvikling og verdiskaping. Det er derfor positivt at kommunene inviterer til et bredt samarbeid både internt i kommunen og eksternt. Spesielt frivillig sektor som lag, foreninger og enkeltpersoner er viktige ressurser som kan bidra til økt kompetanse om lokal kulturarv. Det er viktig at det avsettes tid og ressurser til dette arbeidet i fylkeskommunen. Det foreslås å sette av kr til gjennomføring ut over saksbehandleres egen arbeidsinnsats. Den kunnskap og erfaring som kommunene får i arbeidet med kartlegging og registrering og prioritering av kulturminner vil ha stor verdi for videre arbeid med en felles satsing på fylkets rike kulturarv. Konklusjon Fylkesrådet ønsker å videreføre satsningen på kommunal kulturminnekompetanse. Det åpnes for at fire nye kommuner kommer med i prosjektet i 2015 delfinansiert med offentlige midler. Basert på en vurdering av innkomne søknader fra kommunene prioriterer fylkesrådet å bevilge kr til hver av følgende kommuner: Tolga, Nord-Odal, Åmot og Rendalen. Det forutsettes at tilskuddet fra fylkeskommunen utløser et tilsvarende beløp til de samme kommunene fra Riksantikvaren. I tillegg er det nødvendig å sette av ressurser til koordinering av prosjektet. Det foreslås å bruke inntil kr av ressurser avsatt til fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer til dette. Både nye kommuner i prosjektet og kommuner som allerede er i gang med registreringer og planarbeid vil bli invitert til nettverkssamlinger, kurs og seminarer. Prosjektet åpner samtidig for tettere samarbeid mellom fylkeskommune og kommuner på kulturminnefeltet. 5