Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø i Snåsa «Kulturminneplan»

Transkript

1 Høringsutkast Planstrategi og planprogram: Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø i Snåsa «Kulturminneplan» KULTURMINNEPLAN FOR SNÅSA

2 Forord Sammendrag/Index Del 1. innledning og bakgrunn Hva er et kulturminne? Kulturminnevern roller og ansvarsfordeling Kulturminnevern virkemidler for bevaring og utvikling Sentrale begrep Del 2. Kulturminneplan for Snåsa Mål med planen og kulturvernarbeidet i Snåsa Utfordringer ved bevaring av kulturminnene i Snåsa Strategi og avgrensning Sammenheng med kommuneplanen Metode og utvalgskriterier Kompetanseheving som del av prosjektet Planprosessen Del 3. Snåsas historie, spor og avtrykk De eldste tiden Sanking, jakt, fangst og fiske Bondebosetting og landbruk Samiske boplasser og reindrift Sambruk mellom bumann og same Jernbanehistorie Snåsavatnet, Viosen og Vonheim Sentrum Vinje, Krogsgården og Vinje 17.mai-steinen Fredede og verneverdige bygninger og miljø Utvandrerhistoria Krigen Samferdsel og offentlig virksomhet Frivillighet, lag og foreningsliv Vonheim og Bygdemuseet Fritid, rekreasjon, turisme m.m Del 4. Planforslaget: Verdifulle kulturminner vernestrategi De mest verdifulle kulturlandskap, kulturmiljø og kulturminner Forslag til bestemmelser til arealplan Konsekvenser av planforslaget Handlingsprogram Vedlegg Kart med verna kulturminner og kulturmiljøer Oversikt over utvalgte bygninger m bygningsnummer Definisjoner Oversikt over kulturminneregistreringer i Snåsa Tilskuddsordninger til skjøtsel, vedlikehold og istandsetting Gode råd for bevaring av eldre bygg Litteratur og kildeliste KULTURMINNEPLAN FOR SNÅSA

3 FORORD: Kulturminnevern spiller en stadig viktigere rolle i lokal stedsutvikling. Steders attraktivitet og profil knyttes i stadig sterkere grad opp mot lokale kulturminner. Samtidig er ansvaret for forvaltningen av kulturminnevernet i hovedsak plassert lokalt. Snåsa kommune har aldri hatt en kulturminneplan før, så dette er nybrottsarbeid. Kulturminner skal gjenspeiles i kommuneplanens samfunnsdel. I kommuneplanens arealdel vurderes viktige kulturmiljøer og objekter ved bruk av hensynssoner. Snåsa kommune har svært mange kulturminner, samiske og norske fra mange epoker. Kommunens viktigste kulturmiljøer er området rundt Vinje prestegård med Vinje skole, 17.mai-steinen, kirka og Krogsgården. Viosen med Seem og Vonheim. Megard gamle kirkested. Gressåmoen Fjellgård og området rundt. Husmannsplassene Sandmoen og Breidesmoen. Roaldsteinen bygdeborg, Nagelhusmarka, og Snåsa sentrum, stasjonsbyen. Kulturminneplanen skal inneholde en tiltaksdel, noe som er viktig for å kunne prioritere innsatsen riktig, og for å kunne ha kontroll med måloppnåelse i det kommunale kulturminnevernet. Sikring av god oppfølging og gjennomføring av planen er derfor også et viktig grunnlag for revisjon av planen. Prioriterte tiltak som har økonomiske konsekvenser må inngå i en samlet vurdering i forbindelse med kommunens handlingsprogram. Snåsa kommune har regulert viktige kulturminner og kulturmiljøer til spesialområde bevaring. Denne reguleringsformen ble fjernet gjennom den nye plan- og bygningsloven. Nå skal kulturminneverdier som skal få formelt vern sikres med hensynssoner for bevaring. Denne kulturminneplanen vil ta denne endringen opp i seg, og tilpasse seg den nye loven. Del 1. innledning Kommunedelplan for kulturminner Etter lang tids pause fortsetter nå Snåsa kommune arbeidet med Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø Vedtak om oppstart ble gjort i kommunestyrevedtak KOM 20/ Arbeidet ble innledet av en arbeidsgruppe som har hatt to møter i forkant av høringsutkastet, og som også har arrangert et folkemøte hvor det kom inn mange innspill til arbeidet som vil bli tatt med i det videre arbeidet, som nå ledes av kommunens kulturavdeling i samarbeid med landbruk, næring og teknisk. Formålet med planen er å få en oversikt over kommunens kulturminner og øke kunnskap og bevissthet om kulturminneverdiene i Snåsa. Planen skal også verdsette viktige kulturminner, kulturmiljøer og landskap. Planen blir således et styringsverktøy som sier hva som er viktig å ta vare på. Riksantikvaren og Nord- Trøndelag fylkeskommune har bevilget penger til registreringsarbeidet. Planen skal etter igangsettingsvedtak utarbeides i henhold til plan- og bygningslovens Kap. 11. KULTURMINNEPLAN FOR SNÅSA

4 Hva er kulturminner? I kulturminneloven av 1978 er alle spor etter menneskelig aktivitet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg tro eller tradisjon til, definert som kulturminner. Definisjonen tar ikke hensyn til alder, vernestatus, utstrekning eller forfatning. Et kulturminne trenger derfor verken være spesielt gammelt eller spesielt vakkert. Eksempler på kulturminner i Snåsa kommune er Prestegården, Krogsgården, bygdeborgen og fangstgropene på Roaldsteinen, gammer på Heia, trehusbebyggelsen i Viosen, Malenaburet på Gressåmoen, gamle ferdselsveier, gravminner og mye, mye mer. Medvirkning og engasjement For å lage en god plan for kulturminner trenger vi hjelp av lokale ildsjeler og frivillige lag og foreninger. Kulturminner skal fotograferes, kartfrestes og registreres. Fordi kulturminner defineres som alle spor etter menneskelig aktivitet, både gammelt og nytt, kan de fleste involveres i arbeidet. Det har vært arrangert informasjonsmøte om registreringene, og kommunen håper at mange har lyst til å være med på dette viktige arbeidet! Hva er et kulturminne? Kulturminneloven sier at kulturminner er alle spor etter mennesker før oss. Det betyr at mye av våre omgivelser er kulturminner! Gjennom denne planen plukker vi ut kulturminner som er viktige lokalt i Snåsa. Dette er kommunens kulturminner som kommunen og dens innbyggere må forvalte og ta vare på. Kulturminnevern roller og ansvarsfordeling Det er mange aktører innenfor kulturminnevernet i Norge. Kulturminner regnes som miljøverdier og ansvaret for disse ligger til alle ledd i forvaltningen og på samfunnet og borgerne for øvrig. For enkelhets skyld kan vi si at de viktigste aktørene i kulturminnevernet er Riksantikvaren, fylkeskommunene og Sametinget, kommunene, frivillige organisasjoner og eiere av kulturminner. Riksantikvaren Som direktorat under Klima- og miljødepartementet har Riksantikvaren ansvar for at den statlige kulturminnepolitikken blir gjennomført. Det innebærer blant annet et overordnet faglig ansvar overfor kommunene, fylkeskommunene, Sametinget, og forvaltningsmuseene på kulturminnefeltet. Riksantikvaren kan frede bygninger og områder. Riksantikvaren er også dispensasjonsmyndighet for automatisk freda kulturminner. Kulturminneloven 2 Kulturminner og kulturmiljøer - definisjoner. Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Reglene om kulturminner og kulturmiljøer gjelder så langt de passer også for botaniske, zoologiske eller geologiske forekomster som det knytter seg kulturhistoriske verdier til. Etter denne lov er det kulturhistorisk eller arkitektonisk verdifulle kulturminner og kulturmiljøer som kan vernes. Ved vurdering av verneverdier kan det i tillegg legges vekt på viktige naturverdier knyttet til kulturminnene. KULTURMINNEPLAN FOR SNÅSA

5 Fylkeskommunen Fylkeskommunen har et overordna ansvar for kulturminnevern i fylket. Kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen skal sørge for at det tas hensyn til kulturminner og kulturmiljøer i planleggingen, også på kommunalt nivå. Sametinget Sametinget har et overordna ansvar for samiske kulturminner. Sametingets kulturminneforvaltning skal sørge for at det tas hensyn til kulturminner og kulturmiljøer i planleggingen, også på kommunalt nivå. Sametinget har rett til å fremme innsigelser i plansaker når regionale eller nasjonale kulturminneverdier er truet. Kommunene Kommunene har en nøkkelrolle når det gjelder å ta vare på kulturminner i egen kommune. Kommunen er plan- og byggesaksmyndighet og kan sikre kulturminner og kulturmiljøer ved hjelp av plan- og bygningsloven. Andre aktører Det offentlige skaper et rammeverk for kulturminnevernet. Selve det praktiske kulturminnevernet - restaurering, skjøtsel og vedlikehold - utøves for det meste av private eiere, brukere, håndverkere og frivillige lag og organisasjoner. Eierne av kulturminnene framheves ofte som de viktigste kulturminnevernene. Kulturminnevern virkemidler for bevaring og utvikling Vi har flere virkemidler som kan brukes i forvaltningen av kulturminner. Lovverk, stortingsmeldinger og planer legger rammer og gir retning for arbeidet, men også tilskuddsordninger og rådgivning er viktig for å sørge for bevaring og bre kunnskap om hvordan man skal bevare. Lovverk, stortingsmeldinger og regionale planer Kulturminneloven og plan- og bygningsloven, med tilhørende forskrifter, er de viktigste lovene for bevaring av kulturminner. Meldinger og planer skal sikre helhetlig tenking og langsiktighet i arbeidet med kulturminner på alle nivå av forvaltningen. De statlige føringene som er gjeldende nå er beskrevet i Stortingsmelding nr. 16 ( ) Leve med kulturminner, Stortingsmelding nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, Stortingsmelding nr. 35 ( ) Fremtid med fotfeste og Stortingsmelding nr. 4 ( ) Sametingets virksomhet Videre finner man føringer i hvert års statsbudsjett. I Nord-Trøndelag fylkeskommune ble det i 2009 vedtatt et handlingsprogram for kulturminnepolitikk. Etter at Nord - og Sør-Trøndelag slås sammen i 2018 vil det bli aktuelt å utarbeide en regional plan for kulturminner som omfatter hele trøndelagsregionen. KULTURMINNEPLAN FOR SNÅSA

6 Økonomiske støtteordninger Fredet, vernet eller verneverdige kulturminner Del 2 Kulturminneplan i Snåsa Mål med planen og kulturvernarbeidet i Snåsa Kommunestyret i Snåsa vedtok i KOM sak 20/13 av en prosjektplan for arbeidet med kulturminneplan. Målene for utarbeidelsen av planen er nedfelt i denne. Effektmålene i prosjektplanen er målene for kulturminneplanen: Øke bevisstheten om kulturminnene som kunnskaps, opplevelses og bruksverdier Skape bolyst, stedsidentitet, tilhørighet og stolthet Skape utgangspunkt for verdiskaping basert på kommunens ressurser og særpreg Gi et godt grunnlag for kunnskapsbasert forvaltning, helhetlig kommuneplanlegging og mer effektiv og forutsigbar saksbehandling. Strategi og avgrensing Sammenheng med kommuneplanen Metode og utvalgskriterier Del 3. Snåsas historie, spor og avtrykk Registrerings- og kartleggingsfasen: Vi har skaffet oversikt over tidligere kulturminneregistreringer i kommunen, en liste over disse vil bli vedlagt planen. Kulturmiljø og kulturminner er registrert i alle deler av kommunen, men dette er et kontinuerlig arbeid. Blant nyregistreringene er hele Viosen registrert av student, Lisabeth Gåsmo, som jobbet et månedsverk i prosjektet. Disse registreringene er lagt ut på kulturminnesøk Roger Lyngstad har også arbeidet med kartlegging. Del 4. Planforslaget: Verdifulle kulturminner vernestrategi De mest verdifulle kulturlandskap, kulturmiljø og kulturminner Forslag til bestemmelser til arealplan Konsekvenser av planforslaget Handlingsprogram Kompetanseheving som del av prosjektet Som en del av prosjektet Kulturminner i kommunene i arrangerte fylkeskommunene fire todagers samlinger med temaene: Hva er et verneverdig kulturminne? (arrangert på Snåsa) Tilskuddsordninger, vedlikehold og istandsetting av verneverdige kulturminner (arrangert på Leka) Kulturminner og plan- og bygningsloven (arrangert i Skorovatn) Kulturarv og verdiskaping (arrangert i Røyrvik) KULTURMINNEPLAN FOR SNÅSA

7 Snåsa kommune deltok med en eller flere deltagere på hvert av seminarene. I denne perioden var kommunene i Indre Namdal, med unntak av Lierne, og i tillegg Leka deltagere i prosjektet. Seminarene besto av foredrag, diskusjoner og gruppearbeid. Nå i 2016 har fylkeskommunen igangsatt et nytt kommuneprosjekt, også dette for å veilede kommunene i arbeidet med kulturminneplaner. Denne gangen er det 10 kommuner som deltar. De kommunene som var med i første runde, og som ikke har ferdig kulturminneplan, er invitert med på opplegget også i denne runden. Så langt har kulturleder deltatt på ett av de to seminarene som er avholdt. Planprosessen Prosessen bak utarbeidelse av denne planen er nedfelt i prosjektplanen for kulturminnesatsing i Snåsa kommune som ble vedtatt i sak av i kommunestyre KOM20/13 og arbeidet er videre nedfelt i kommunens planstrategi. Under forutsetning av godkjenning i Formannskapsmøte , legges Høringsutkast til Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø i Snåsa ut til offentlig ettsyn i perioden til med videre saksgang : Datoer til Medio januar 2018 Medio februar 2018 Medio april 2018 Medio mai 2018 Mai 2018 Juni 2018 Handling Planprogram på høring Vedtak om oppstart og melding om oppstart av planarbeid, brev og annonse i lokalavisa. Frist for å komme med innspill plan og planprogram Planutkast vedtak i formannskapet og Planutkast klart til utsending Planarbeid og Planutkast på høring Saksbehandling Planutkast klart til utsending, 2.gangs behandling i formannskapet. Vedtak i kommunestyret KULTURMINNEPLAN FOR SNÅSA