Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 2/ Igangsetting av arbeid med Temaplan for kulturminne

Transkript

1 Halsa kommune Arkiv: C50 Arkivsaksnr: 2016/361-3 Saksbehandler: Ragnhild Godal Tunheim Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 2/ Igangsetting av arbeid med Temaplan for kulturminne Viser til k-vedtak 32/16 den «Planstrategi for Halsa kommune », der det ble vedtatt at Kulturminneplan for Halsa kommune skal utarbeides. Bakgrunn Halsa kommune har mottatt invitasjoner og oppfordringer fra kulturvernavd. i fylkeskommunen om å komme i gang med en plan for kulturminner. I siste søknadsrunde for å motta tilskudd til dette arbeidet, ble kommunen sterkt oppfordret til å søke. I 2016 søkte vi og fikk tilsagn på kr til arbeidet med kulturminneplan fra Riksantikvaren. Disse skal brukes til innleie av ekspertise i registreringsarbeidet blant annet. Fra utlysningen av tilskudd fra fylkeskommunen: «Klima- og miljødepartementet og Riksantikvaren arbeider med mål om kunnskapsløft for kulturminneforvaltninga og har ei satsing på dette som skal gå fram til Eit viktig tiltak her er å legge til rette for at kommunane utarbeider kulturminneplanar. Ein oversikt over dei verneverdige kulturminna vil vere nyttig i samband med plan- og byggjesakshandsaming, prioritering av søknader om ulike tilskotsmidlar, kjelde til informasjon til innbyggjarane i kommunen med skule, lag og foreiningar, og i samband med koordinering opp mot friluftsliv, reiseliv og næring. Mange kommunar har allereie i kommunal planstrategi vedtatt å utarbeide kulturminneplan. For å styrke kommunane i arbeid med å lage eigne kulturminneplanar vil Riksantikvaren gjennom Kunnskapsløftet gi inntil kr ,- i tilskot til kvar enkelt kommune som ynskjer å sette i gang med å lage ein eigen kulturminneplan. Så langt er det 16 kommunar i Møre og Romsdal som har fått løyve om tilskot på kr ,- kvar: Aukra, Aure, Eide, Giske, Hareid, Herøy, Nesset, Norddal, Rauma, Sande, Skodje, Sula, Sunndal, Surnadal, Vanylven og Ørsta.»

2 Det er et mål for Riksantikvaren at alle norske kommuner har utviklet en kulturminneplan innen Det er viktig å merke seg at dersom Halsa ønsker å søke kulturminnefond eller andre offentlige midler til restaurering og annen tilrettelegging for ivaretaking og formidling av kulturminner, vil det stilles krav til at tiltaket eller objektet det søkes om, står oppført som prioritert tiltak i kulturminneplanen. Lover/regelverk Plan- og bygningsloven Kulturminneloven. Faktiske opplysninger Som grunnlag for arbeid med kulturminneplan kan vi starte med å vise til kulturminneloven: 1.Lovens formål. Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet. Når det etter annen lov treffes vedtak som påvirker kulturminneressursene, skal det legges vekt på denne lovs formål. 2.Kulturminner og kulturmiljøer - definisjoner. Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Reglene om kulturminner og kulturmiljøer gjelder så langt de passer også for botaniske, zoologiske eller geologiske forekomster som det knytter seg kulturhistoriske verdier til. Etter denne lov er det kulturhistorisk eller arkitektonisk verdifulle kulturminner og kulturmiljøer som kan vernes. Ved vurdering av verneverdier kan det i tillegg legges vekt på viktige naturverdier knyttet til kulturminnene. Begrepsavklaringer: For best mulig å kunne gi en forståelse av begreper og rammeverk for temaområdet, gis her noen innledende avklaringer vedr. lovgrunnlag og begrepsbruk: Plan- og bygningsloven (lov om planlegging og byggesaksbehandling, vedtatt 2008) gir kommunen ansvar for bruk og vern av kommunens ressurser, og sier spesifikt at kommunen skal sikre «vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer» samt gjennom reguleringsplaner «sikre verneverdier i bygninger, andre kulturminner og kulturmiljøer.» Loven fastsetter også behandlingsregler mm. for planer og byggesaker.

3 Kulturminneloven (lov om kulturminner, opprinnelig vedtatt i 1978, sist endret med virkning fra 2010) gir bl.a. automatisk fredning av alle kulturminner fra før 1537 samt mål og regler for vedtaksfredning av enkeltkulturminner eller kulturmiljøer. Stående byggverk fra perioden kan erklæres automatisk fredet etter denne loven, og kulturminner eldre enn 100 år under vann er også automatisk fredet. Kulturminner fra etter 1649 kan fredes gjennom enkeltvedtak med hjemmel i loven. Loven pålegger også kommunene og grunneiere ansvar for å ta hensyn til slike registrerte kulturminner og miljøer, og til å undersøke om slike finnes i områder for utbygging. I hht lovens 25 skal fylkeskommunen få tilsendt saker som omfatter vesentlig endring av fasader på bygning oppført før 1850, for uttalelse. Fredet kulturminne/kulturmiljø Kulturminne/miljø fredet ved lov og kulturminner fredet ved særvedtak av Riksantikvaren. Midlertidig fredning kan foretas av fylkeskommunens kulturvernmyndighet. Både kommuner og enkeltpersoner kan foreslå kulturminner for fredning. Vernet kulturminne eller kulturmiljø er en betegnelse som eventuelt kan brukes om et kulturminne eller miljø som er sikret i juridisk bindende plan, enten med henvisning til plan- og bygningsloven eller kulturminneloven. Verneverdig/bevaringsverdig kulturminne eller kulturmiljø er kulturminner/kulturmiljø med beskrevet verneverdi i henhold til et sett vernekriterier. Et kulturminne eller kulturmiljø kan være verneverdig uten at det er vernet eller fredet. Registreringen gir da rådgivende dokumentasjon som brukes ved vurdering og behandling av søknader om rivning, utbygging eller restaurering/vedlikehold. Kommunen kan sikre hensyntaken til verneverdige kulturmiljøer og kulturminner bedre og med juridisk binding ved utarbeidelse av kommuneplan og reguleringsplaner. Automatisk fredede kulturminner er kulturminner fra før reformasjonen, dvs. eldre enn fra Nyere tids kulturminner er begrepet som brukes om kulturminner fra etter Disse kan være fredet, vernet, verneverdige eller uten spesiell verneverdi ut fra samfunnets vernekriterier. Sammendrag/vurdering Arbeid med kulturminneplan for Halsa kommune er vedtatt og forankret i planstrategien. Arbeid med kulturminneplan er først og fremst viktig for kulturhistoriske verdier som ikke er freda, men som likevel er en svært viktig del av kulturarven vår. Å videreføre kulturarven er en investering for framtida og kan brukes som grunnlag for næringsutvikling, kunnskap og opplevelse i lokalsamfunnet og igjen bidra til økt attraktivitet. Vern av kulturminner og -miljø kan bidra til spennende vekst og utviklingsmuligheter lokalt. Alle kulturminner forvaltes lokalt og tas vare på av eiere og brukere gjennom vedlikehold og skjøtsel. God forvaltning krever kunnskap både om kulturminnene og lokalhistorien og om hva som skal til for å ta vare på disse verdiene. En plan for kulturminne vil være et godt redskap for

4 å sikre egen politikk for kulturminner og kulturmiljøer. Det vil være viktig å få en oversikt over hvilke kulturminner som finnes, hvilke som bør prioriteres og hvilke virkemidler som evt. bør settes inn. Det anbefales at Halsa kommune foretar en registrering og lager en enkel, praktisk og nyttig plan for vern av kulturminner og kulturmiljøer. Vi ser det som hensiktsmessig å prioritere de mest sentrale kulturminnene nå i første omgang, de som vi anser som viktigst for Halsa, de som ser ut til å skulle gjennomgå restaurering og de som skal gjøres mer tilgjengelige for allmenheten. Det er anbefalt fra rådgivere i fylkeskommunen å kjøre denne prosessen relativt enkelt, og heller utvikle planen videre gjennom rulleringer. De anbefaler videre at vi lager temaplan og ikke delplan. Dette har med omfang å gjøre. Begge plantyper er vanlig for kulturminneplaner, det varierer fra kommune til kommune hva som blir valgt. Delplan: Dersom det velges å lage delplan for kulturminner i Halsa, omfattes den av plan- og bygningsloven og vi må ha eget planprogram for arbeidet. Prosessen blir mer omfattende og tar mer tid. Gjennom planprogrammet skal det avklares hvordan en delplan for kulturminner skal innrettes, samt avklare omfang og innhold i planen. Planprogrammet legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker før en kan gå i gang med selve planarbeidet. Å utarbeide planprogram er en større prosess og som bør involvere sentrale aktører i lokalsamfunnet. I delplanen bør det inngå kart der de viktigste kulturminnene er markert. Temaplan: Den enkleste varianten er å velge temaplan da denne ikke omfattes av Plan- og bygningsloven og ikke har krav om eget planprogram blant annet. Temaplanen integreres i kommuneplanens arealdel, når kulturminnevern er knytta til areal. Arbeidet med temaplan kan ses på som en prosess parallelt med kommuneplanens areadel, der kulturminneobjekter og - miljø av fysisk art legges til i arealdelen. Når temaplanen er vedtatt er den like juridisk bindende som enhver annen plan. Det er en forpliktende plan for tiltak og arbeid som skal iverksettes i kommunen. En temaplan er en lettere prosess, men bør legge like stor vekt på medvirkning, innsyn og offentlighet som en delplan. En del av føringene for delplan vil også følges i arbeidet med temaplan, så som integrering av nasjonale og fylkeskommunale mål for kulturminner og - miljøer. Fordelen med temaplan er først og fremst at en kan korte ned tid og omfang i prosessen, noe som passer godt for å bidra til å holde tidsplanen til arealdelen av kommuneplanen. PLANPROSESSEN Tidsplanen for arbeidet med Temaplan for kulturminne må følge prosessplanen til arealdelen av kommuneplanen. Kulturminneplanen må være ferdig når arealdelen av kommuneplanen i løpet av siste høringsperiode. Denne ser ut til å komme tidlig i høst. En planprosess må være åpen og med stor grad av offentlighet, informasjon, diskusjon, medbestemmelse. Berørte og interesserte aktører skal gis mulighet til å delta aktivt i prosessen. Hensynet til barn, unge og universell utforming skal vektlegges også i denne typen planprosess jfr Plan- og bygningslovens generelle krav om rett til medvirkning i planprosesser. Foreløpig tidsplan:

5 - Januar/ februar: Annonsere igangsetting, etablere overordna arbeidsgruppe - Mars/april: Åpent møte, medvirkning og arbeid i temagrupper/lokalsamfunn - Mai/juni: Registreringsarbeid, orientering i formannskap - Sept/ okt: Skriving av plan, åpent møte, - Okt/nov: Høring i 6 uker - Nov/des: Redigering og vedtak av plan Tidsskjemaet er stramt og det er en fare for at dette kan gå ut over noe av medvirkningsarbeidet. Medvirkning tar tid. Det vil lages en egen medvirknings- og informasjonsplan for å sikre en gjennomtenkt prosess med reell påvirkningsmulighet. Det er arealdelen av kommuneplanen som legger føringer for en stram prosess. Vi har mulighet til å leie inn konsulent i arbeidet for å lette belastningen på egen stab, viser til tilskudd fra Riksantikvaren. Overordna arbeidsgruppe: Det er naturlig at Halsa historielag og Heimbygdlaget inviteres med i arbeidet. Så også Geitbåtmuseet/ Husasnotra. Andre interesserte bør inviteres med gjennom annonsering og åpent møte. Det er også bra med politisk deltagelse i prosessen og formannskapet kan gjerne komme med forslag til aktuell politiker og evt andre aktuelle kandidater til arbeidsgruppa. Det er hensiktsmessig at overordna arbeidsgruppe ikke blir for stor, 5-7 deltagere kan være bra. Den bør være stor nok til å sikre bredde og interesser, og liten nok til å kunne være effektiv. Oppdragsgiver -kommunestyret Referansegruppe eksterne fagfolk, fylkeskommunen Overordna arbeidsgruppe, kommunens ansatte (plan og kultur), frivillige, museet Evt. innleid konsulent til deler av arbeidet Vedtaksmyndighet - kommunestyret Rådmannens innstilling Formannskapet tar orientering om igangsetting av arbeid med Temaplan for kulturminne til orientering, og foreslår at blir med som politisk representant i arbeidet. Av enkeltpersoner og representanter for andre organisasjoner/foreninger/ bedrifter foreslår formannskapet disse:

6 Behandling i Halsa formannskap Vedtak Formannskapet vedtar igangsetting av arbeid med Temaplan for kulturminne og Ellbjørg Reiten blir med som medlem i overordna arbeidsgruppe. Lokalutvalgene i kommunen benyttes aktivt i arbeidet og bes om innspill og forslag på ressurspersoner.